Furukollen 63

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Parkering

Eier opplyser at boligen disponerer en fast parkeringsplass like utenfor, i tillegg til rikelig med ekstra disponible p-plasser og gjesteparkering på området.

Eiendom

Tomteareal er 238 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 238 m². Tomten er opparbeidet med plenareal, busker og et lite stakittgjerde. Deler av tomten består av naturtomt med synlig fjell og trær. Eiendommen ligger i et etablert og barnevennlig boligområde på Fetsund.

Byggeår

1984

Innhold

Enebolig over to plan som består av følgende rom: 1. etasje: Entré, kjøkken, stue og bad. 2. etasje: Tre soverom og bad. Eiendommen har en terrasse på 113 m², en balkong på 8 m² og en utebod på 12,7 m².

Standard

Dette er en enebolig over to plan med en familievennlig planløsning. Boligen er oppført i 1984 og har blitt betydelig oppgradert de senere årene, med blant annet nytt kjøkken i 2017 og et totalrenovert bad i andre etasje fra 2018. En svært stor terrasse på over 100 m² rammer inn første etasje og gir rikelig med uteplass. Entré: Fra et overbygget inngangsparti kommer man inn i en praktisk entré. Her er det plass til å henge fra seg yttertøy og sette fra seg sko. Sikringsskapet med automatsikringer er plassert her og ble oppgradert i 2017. Fra entréen er det tilgang til bad og videre inn til kjøkken og stue. Kjøkken: Kjøkkenet fra 2017 har en L-formet innredning med glatte, hvite fronter og laminatbenkeplate som gir gode arbeidsflater. Alle hvitevarer er integrert: stekeovn, mikrobølgeovn, induksjonstopp og oppvaskmaskin. Kjøleskapet står fritt. En kjøkkenventilator med avtrekk ut sørger for god utlufting. Rommet har plass til en spiseplass ved vinduet. Stue: Stuen har en åpen løsning med plass til en romslig sofagruppe. En peisovn gir varme og atmosfære, supplert av en luft-til-luft-varmepumpe fra 2017. Fra stuen er det utgang til den store terrassen via en dør fra 2010. Terrasse: En sammenhengende terrasse på rundt 113 m² strekker seg rundt nesten hele første etasje. Her er det god plass til flere sittegrupper, solsenger og grill. En del av terrassen ved stuen er takoverbygget, noe som forlenger sesongen. Alle terrassebordene ble byttet i 2021/2022. Bad 1. etasje: Badet i første etasje er innredet med servantmøbel, speilskap, dusjhjørne med glassvegger og toalett. Gulvet har varmekabler. Badet har et oppgraderingsbehov. Trapperom og gang: En lakkert tretrapp med teppe i trinnene leder opp til andre etasje. Her kommer man til en gang som fordeler tilgang til tre soverom og et bad, noe som skaper et klart skille mellom sosiale og private soner i huset. Soverom: Boligen har tre soverom i andre etasje. Hovedsoverommet har plass til dobbeltseng og garderobeskap under et lunt skråtak. Det andre soverommet har utgang til en egen balkong. Det tredje soverommet egner seg godt som barnerom, gjesterom eller kontor. Balkong: Fra det ene soverommet er det utgang til en balkong på rundt 8 m². Balkongen har et vedlikeholdsbehov. Bad 2. etasje: Badet i andre etasje ble totalrenovert i 2018. Rommet har store, moderne fliser med elektriske varmekabler i gulvet og downlights i taket. Innredningen består av en servantseksjon med slette fronter, et tilhørende høyskap, speilskap og et innkasset, veggmontert toalett. Dusjsonen har glassvegg og slukrenne. Det er også opplegg for vaskemaskin. Dusjen er plassert under et skråtak, med en takhøyde som varierer fra 1,47 m til 2,0 m. Overflater: Gulv: Laminat, fliser på bad og furugulv i bod i 1. etasje. Vegger: Malt tapet/strie, malte plater og fliser på bad. Himling: Malte plater og malt trepanel. Lagring: Boligen har en bod i første etasje og en bod i andre etasje. I boden i andre etasje er varmtvannsberederen plassert. I tillegg er det en frittstående, uisolert utebod på terrassen på ca. 13 m². For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 13.05.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1984 over to etasjer. Boligen er fundamentert på pilarer/søyler/stål drager fundament med etasjeskiller av trebjelkelag mot kryperom. Yttervegger er oppført som bindingsverk, kledd utvendig med liggende og stående trepanel. Etasjeskiller er av tre mellom etasjene. Bygningen har krypkjeller under trebjelkelag og stubbloftsgulv. Det er ukjent byggegrunn, men med noe synlig fjell under boligen. Tak: Taktekkingen er av betongtakstein fra byggeår. Saltakskonstruksjon i tre. Beslag, snøfangere og stigetrinn til pipe er av metall. Pipe/Ildsted: Boligen har elementpipe. Det er en peisovn i stuen. Vinduer: Vinduer i tre med isolerglass fra ulike år: 1983, 2007, 2009, 2010 og 2015. Dører: Bygningen har malt hovedytterdør med glassfelt fra 2010, malt balkongdør i tre med glassfelt fra 2012 og malt terassedør i tre med glassfelt fra 2010. Innvendig har boligen malte glatte og profilerte dører, enkelte med glassfelt. Trapper/adkomst: Boligen har en lakkert tretrapp med teppe i trinnene innvendig. Utvendig er det en bred tretrapp fra terreng/fjell opp til terrassen. Balkong/terrasse: Balkong i 2. etasje er en trekonstruksjon på ca. 8 m² med gulv av løse trelemmer på tettesjikt/duk og rekkverk i trevirke. I 1. etasje er det en sammenhengende terrasse på ca. 113 m² som strekker seg rundt nesten hele etasjen. En del av terrassen ved stuen (ca. 8 m²) er takoverbygget. Mot øst er det montert trerekkverk med stående spiler. Alle plattinger ble byttet ut i 2021/2022. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av kobber og plast (rør i rør) til bad i 2. etasje. Vannfordelerskap er plassert i vegg på bad i 2. etasje. Hovedstoppekran og vannmåler er inspisert via inspeksjonsluke i entré. Synlige avløpsrør er av plast. En Oso bereder, S 200 på 194 liter fra 2016, er plassert i bod i 2. etasje i et oppsamlingskar. Utvendige avløpsrør er av plast fra byggeår, og det er offentlig avløp via private stikkledninger. Utvendige vannledninger er av plast (PEL) fra byggeår, og det er offentlig vannforsyning via private stikkledninger. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon med stedvis klaffeventiler i yttervegg og i topp av vinduer. Det er mekanisk avtrekksvifter fra badene og kjøkken. Tekniske detaljer: Oppvarming består av en luft-til-luft-varmepumpe i stue fra 2017, peis i stue, varmekabel i gulv på badene og elektriske panelovner. Utebod: Utebod på ca. 12,7 m², oppført på terrasse. Bygget i tre med saltak tekket med pappshingel. Bodens konstruksjon er enkel og uisolert, egnet for lagring av hageutstyr og annet utendørs materiell. Elektrisk anlegg: Sikringsskap med automatiske sikringer og innholdsfortegnelse er plassert i entre i 1.etasje. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - Anlegget er ikke totalrehabilitert. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent Hjemmelshaver opplyser at det ikke har utført noen elektriske arbeider på el-anlegget i hennes eiertid uten å tilkalle registrert elektroinstallatør. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Ja Bytte hovedsikringer og nytt elektrisk opplegg på bad i 2.etasje (2019) Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Ukjent Det er ikke fremvist dokumentasjon på el-tilsyn på det elektriske anlegget. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei Hjemmelshaver opplyser at sikringer ikke pleier å løse ut ved normal bruk. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Hjemmelshaver opplyser at det ikke har vært noen form for brann, branntilløp eller varmegang i el-anlegget som eier har kjennskap til. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Det anbefales på generelt grunnlag at en registrert elektroinstallatør foretar en kontroll av boliginstallasjon ved eierskifte da en kombinasjon av alder og slitasje gjør at anlegget må anses med oppgraderingsbehov og det mangler/er ikke fremvist samsvarserklæringer på alle/deler av utførte arbeider. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Nedløp og beslag | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, noe som var krav på byggemeldingstidspunktet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Det foreligger avvik i snø sikringen. Eksisterende snøfangere mot vest og syd dekker ikke hele takflaten, noe som medfører risiko for snøras ved takkantene og de ubeskyttede partiene. Krav til å sikre at nedfall av snø og is fra tak ikke skader mennesker eller ting, har vært et krav siden den første byggeforskriften i 1969. Så hus som er bygget etter det, eller har lagt om taket etter det har krav til snøfangere. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Det bør lages system for bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må beslag/renner/nedløp skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Det må monteres snøfangere for å oppfylle byggeårets krav. Ytterligere undersøkelser/utbedringer må utføres. Anbefaler å sjekke/utbedre utkast fra taknedløp som leder vannet ut fra byggegrop/fundamenter. Som huseier er du ansvarlig for å sikre at snø ikke raser fra taket og skader noen. Manglende snøfanger medføre fare for liv/ helse ved store snømengder, ved avrenning på tak og må derfor etableres. Lekkasje i takrenner/nedløp/beslag kan medføre kostbare konsekvenser. Det er viktig å vedlikeholde takrenner for å unngå at de er utette Om de først blir utette, kan vann renne over og påføre huset stor skade. Det gjøres oppmerksom på at estimatet kun er et sjablongmessig anslag. For korrekt pris bør det innhentes tilbud fra håndverkere. - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er påvist betydelige råteskader i bordkledningen. Det er påvist spredte råteskader i bordkledningen. Utførelsen rundt terrasser som ligger tett på kledning kan medføre at vann driver inn. Dette øker faren for skjulte skader i konstruksjonene. Råteskadet trekledning må skiftes ut. Råteskader i bordkledningen kan fortsette å utvikle seg både i tilliggende bordkledning og til bakenforliggende veggkonstruksjon, dersom en ikke foretar tiltak. Lokal utbedring må utføres. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Anbefalt avstand mellom ytterpanel og terreng er minimum 30 cm. Bærebjelker for terrasse er montert rett på ytterkledning. Løsningen gir dårlige dreneringsmuligheter for vann og fukt mellom terrasse og vegg, noe som erfaringsmessig medfører fuktskader over tid. Ytterligere undersøkelser/utbedringer må utføres. Det gjøres oppmerksom på at estimatet kun er et sjablongmessig anslag. For korrekt pris bør det innhentes tilbud fra håndverkere. - Balkong 2. etasje | Det er påvist fukt-/råteskader i konstruksjonen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på tettesjikt/membran. Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Tidspunkt for utskiftning av tettesjikt/membran nærmer seg ut ifra alder på dagens tekking. Råteskadet trekledning må skiftes ut. Gjennomføre ytterligere undersøkelser og foreta utbedring av skade. Råteskadede konstruksjoner må skiftes ut. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Konsekvens - Sikkerhet: Den lave rekkverkshøyden utgjør en økt risiko for fallulykker. Fuktskader - Påbegynnende råte vil svekke konstruksjonen over tid. Manglende kontrollmulighet av tettesjiktet betyr at eventuelle lekkasjer ned i underliggende konstruksjon kan forbli uoppdaget frem til det oppstår større skader. Slitasje på duk: Lemmer som ligger direkte på duk kan medføre mekanisk slitasje eller punktering av tettesjiktet over tid hvis det samler seg rusk og småstein under lemmene. Tiltak: Utbedring: Råteskadet treverk må skiftes ut, og rekkverket bør forhøyes til 100 cm for å ivareta sikkerheten. Undersøkelse: Det anbefales å løfte på enkelte lemmer for å foreta stikkprøver av tettesjiktet og sikre at det ikke er ansamlinger av fukt eller rusk som skader duken. Ytterligere undersøkelser/utbedringer må utføres. Det gjøres oppmerksom på at estimatet kun er et sjablongmessig anslag. For korrekt pris bør det innhentes tilbud fra håndverkere. - Bad 1. etasje - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Det registreres antydning til bom/hulrom under enkelte fliser, avskalling, fargeforskjeller og sprekker i fugemasse, samt sprekk i flis ved dørterskel. Utførelsen av slukmansjett og membran er uoversiktlig, og det kan derfor ikke bekreftes at løsningen er fullgod eller vannsikker mot lekkasjer. Det er påvist rørgjennomføringer i gulv i våtsone i dusj og under servant uten synlig mansjett/tetting. En enkel test av overflatene viste manglende tilfredsstillende fall mot sluk; målt ca. 12 mm fra topp flis ved dør til topp slukrist, og oppkant under dørterskel ca. 30 mm, med ukjent tettesjikt bak. I tillegg er det observert ulyd i avtrekksvifte og ved vindu i våtsone, sprukket silikonfuge, sprekker i enkelte fuger og mugg på enkelte fuger. Våtrommet har behov for omfattende oppgraderinger. For å sikre en løsning som oppfyller gjeldende krav, bør tettesjikt, sluk og røropplegg oppgraderes og dokumenteres. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Tidspunkt for utskiftning av taktekking nærmer seg. Tidspunkt for utskiftning av undertak nærmer seg. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tekkingen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Med bakgrunn i alder og påviste slitasje/skader må taktekkingen skiftes i sin helhet innen rimelig tid. Siden taket (takkonstruksjon, taktekking og skorstein) kun er observert fra bakkenivå, er vurderingen begrenset av dette. Det er ikke sikkerhetsmessig forsvarlig å bevege seg ut på taket. Selv om det ikke er avdekket skader under befaringen, betyr ikke dette at det ikke foreligger skader som en besiktigelse på taket kan avdekke. Vær oppmerksom på denne risikoen. En undersøkelse på taket kan utføres av en fagperson under tilstrekkelige sikkerhetsforhold. Slitasje, elde og manglende vedlikehold kan føre til lekkasjer. Generelt om yttertak : Som en hovedregel bør taket inspiseres minst to ganger i året - vår og høst. Hver vår bør man undersøke om is eller snørydding har påført taket skader. Kontroller spesielt om alle beslag er i orden og om inntekkingene rundt piper, ventiler, rør og overlys er tette. Det bør gjennomføres nærmere undersøkelser. Beløpet er et anslag for ytterligere kontroll og eventuell enkel utbedring. Dersom undersøkelsene avdekker skjulte eller mer omfattende skader, må det påregnes tilleggskostnader for videre utbedringstiltak. Det må gjennomføres nærmere undersøkelser. Beløpet er et anslag for ytterligere kontroll og eventuell enkel utbedring. Dersom undersøkelsene avdekker skjulte eller mer omfattende skader, må det påregnes tilleggskostnader for videre utbedringstiltak. - Takkonstruksjon/Loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Det bemerkes at ventilasjonen i gesims/skråtaksdel ikke er ideell. Begrenset ventilasjon mellom undertak og isolasjon. Anbefalt 5 cm. luftespalte i hvert fakk. Det registreres stedvis fuktmerker som sannsynligvis har årsakssammenheng med kondensproblematikk. Det registreres at det er plassert ut musefelle på loft som kan tyde på museaktivitet. Lokal utbedring bør utføres. Lufting/ventilering bør forbedres. Ytterligere undersøkelser anbefales. Tiltak er også å observere og overvåke over tid av fagfolk. Dersom det observeres en negativ utvikling iverksettes tiltak. Konsekvens: Fare for råte og mugg: Når luften står stille, dannes det kondens (fukt). Dette kan føre til at taket begynner å råtne eller at det dannes helseskadelig muggsopp. Dårligere isolasjon: Hvis isolasjonen blir fuktig, holder den dårligere på varmen, og strømregningen kan bli høyere. Skader fra mus: Mus kan ødelegge isolasjonen, gnage på elektriske ledninger (brannfare) og lage vond lukt på loftet. - Vinduer | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke. Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Beslagløsninger rundt enkelte vinduer bør også ettergås. Det er påvist at vindu i trapp er vanskelig å åpne/lukke. Det bør gjøres tiltak for å lukke avviket. Vinduer må justeres. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Det er påregnelig at vinduer med lang brukstid og høy slitasjegrad på sikt må byttes. Dette vil redusere varmetapet i boligen og samtidig sikre god funksjonalitet i årene fremmeover. - Dører | Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Det registreres at enkelte dører er skjevstillt og har justeringsbehov. Det bør gjøres tiltak for å lukke avviket. Det må påregnes noe vedlikehold og justeringsbehov. Skjeve dører fører til at de over tid vil subbe i karmen/terskel, er vanskelige å lukke eller ikke går i lås. Over tid vil dette føre til unødig slitasje på både dør, hengsler og karm, og kan resultere i trekk eller dårligere lydisolering mellom rommene. - Balkonger, terrasser 1.etasje | Oppbyggingen av terrasse/balkong øker faren for skjulte skader i konstruksjonene. Det registreres at terrassekonstruksjonen stedvis er festet direkte på boligens ytterkledning. Dette er en uheldig løsning da det skaper en fuktfelle mellom materialene. Manglende lufting hindrer opptørking, noe som over tid gir høy risiko for råteskader i både kledning og veggkonstruksjon. Det er registrert manglende rekkverk i trappen opp til terrassen. Videre mangler det fastmontert rekkverk på selve terrassen i partiet mot trappen. Her er det i stedet plassert blomsterkasser på hjul langs kanten som en midlertidig løsning. Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. Konsekvens: Løsningen skaper en fuktfelle mellom terrasse og vegg. Dette gir stor risiko for råte i både kledning og boligens veggkonstruksjon, da fuktigheten ikke tørker ut. Tiltak: Tilstanden må overvåkes jevnlig for fuktmerker og råte. Ved utbedring bør det monteres avstands stykker og beslag for å sikre lufting og vannavrenning. Konsekvens: Alvorlig fallfare: Blomsterkasser på hjul er ingen godkjent fallsikring da de er ustabile og kan rulle unna. Manglende støtte: Ingen håndløper i trappen øker risikoen for fall, spesielt ved glatt underlag.Tiltak: Fastmontert, godkjent rekkverk må installeres på både terrassekant (min. 100 cm) og i trappeløp (min. 90 cm) for å tilfredsstille sikkerhetskravene. - Pipe og ildsted | Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe. Det anbefales å montere ildfast plate under luker på pipe. Økt brannfare: Ved skorsteinsbrann eller uttak av sot kan glør, aske eller gnister falle ned på brennbart gulv og starte en brann. - Krypkjeller | Det er for dårlig terrengfall vekk fra konstruksjonen. Krypkjelleren har lav høyde flere steder, og adkomst er begrenset på grunn av lagring av materialer og lignende. Pilarer og bjelkelag fremstår med rustbeslag og enkelte mindre skjevheter. Krypkjellerens terrengforhold gjør at vann kan samle seg ved fundament og bjelke Erfaringsmessig ansees krypkjeller som en risikokonstruksjon grunnet høy skadefrekvens. På generelt grunnlag anbefales det jevnlig kontroll og overvåking av krypkjeller. Det kan følgelig ikke garanteres mot skader skjult i konstruksjonen, særlig nevnes bunnsviller som er spesielt utsatt for skade. Disse områdene er vanskelig å kontrollere tilfredsstillende. Terrengfall i tilknytning til konstruksjonen må utbedres. Ytterligere undersøkelser og utbedringer må utføres. Konsekvens: Skader kan oppstå på konstruksjon eller treverk. Kostnadsestimat er en estimert sum for en ytterligere kontroll utført av fagmann og eventuell enkel utbedring, om kontroll avdekker ytterligere skader/feil/mangler så må det påberegnes ytterligere kostnader til utbedring. - Innvendige trapper | Det registreres knirk i trapp og manglende håndløper mot yttervegg. Åpninger i rekkverk og mellom trinn er større en dagens krav, maks 10 cm. Tiltak anbefales. Trappen har knirk i trinn, manglende håndløper mot yttervegg og åpninger i rekkverk og mellom trinn som overstiger dagens krav. Dette gir økt risiko for fall og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt funksjonsevne, samt redusert komfort og kvalitet. Tiltak bør vurderes for å sikre trappen i henhold til gjeldende forskrifter. - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Enkelte innerdører bærer preg av slitasje og har behov for justeringer. Dører som ikke går korrekt, ofte på grunn av skjevheter eller slitasje. Enkelte dører må justeres. Det bør foretas tiltak på enkelte dører. Konsekvens: Kan skade dørkarm og hengsler, samt redusere funksjonalitet og levetid på døren. Tiltak: Justere, reparere eller bytte dører for å sikre korrekt funksjon og beskytte karmen. - Grunnmur og fundamenter | Enkelte pilarer/søylene fremstår med noe synlige skjevheter. - Feil i støping/montering, setninger i grunnen, ytre belastning. Utbygg/bod ved inngangspartiet er fundamentert tett på terreng. - Bygging for nært terreng. Det registreres en del rust på stål dragere. - Manglende beskyttelse, fuktighet, mekanisk skade. Tiltak er å observere over tid for og se etter negativ utvikling. Enkelte pilarer/søylene fremstår med noe synlige skjevheter. Tiltak: Kontroll av fundament, retting/forsterkning, overvåking av skjevhet. Konsekvens: Økt risiko for strukturell svikt, sprekker i konstruksjon, estetisk og sikkerhetsmessig problem. Utbygg/bod ved inngangspartiet er fundamentert tett på terreng. Tiltak: Ytterligere undersøkelser. Konsekvens: Fukt- og råteskader, korrosjon, kortere levetid på konstruksjon Det registreres en del rust på stål dragere. Tiltak: Rengjøring og avrusting, påføring av korrosjonsbeskyttelse, utskifting ved behov, unngå direkte fukt kontakt. konsekvens: Redusert bæringsevne, strukturell svikt, økte vedlikeholdskostnader, sikkerhetsrisiko. Det anbefales at det foretas nærmere undersøkelser/utbedringer. Kostnadsestimat er en estimert sum for en ytterligere kontroll utført av fagmann og eventuell enkel utbedring, om kontroll avdekker ytterligere skader/feil/mangler så må det påberegnes ytterligere kostnader til utbedring. - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Det bør foretas terrengjusteringer. Ytterligere undersøkelser anbefales. Ytterligere undersøkelse må utføres. Terreng justering anbefales slik at vann ledes bort fra pilarer/bygningsmassen. Vann kan samle seg rundt fundamentet, økt risiko for fuktgjennomtrenging og setninger i grunnen. Kan føre til skader på søyler/pilarer over tid. Det anbefales at det foretas nærmere undersøkelser/utbedringer. Kostnadsestimat er en estimert sum for en ytterligere kontroll utført av fagmann og eventuell enkel utbedring, om kontroll avdekker ytterligere skader/feil/mangler så må det påberegnes ytterligere kostnader til utbedring. - Kjøkken - Overflater og innredning | Det er ikke påvist tegn på at det er montert lekkasjedeteksjon ved oppvaskmaskin/oppvaskkum, dette er et krav på kjøkkenet ut ifra alder. Det er ikke montert vannstoppersystem selv om dette er et krav etter TEK 10. Det bør monteres lekkasjedeteksjon ved oppvaskmaskin/oppvaskkum. Å ha en lekkasjestopper installert gir deg ekstra sikkerhet og trygghet. Den smarte enheten sørger for at kjøkkenet er sikkert, om det skulle oppstå en lekkasje. - Bad 2. etasje - Overflater Gulv | Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Det er påvist sprekker i fliser. Det er målt et fall på kun 14 mm over 1,5 meter i dusjnisje (ca. 1:107), som er et avvik fra TEK10-kravet om 1:50, samt et tilnærmet flatt hovedgulv uten påkrevd sikkerhets fall på 1:100. Her er de spesifikke kravene fra TEK10 § 13-20 (Våtrom): De konkrete målene (Preaksepterte ytelser)For at kravet over skal være oppfylt, definerer veiledningen disse målene: I dusjsonen: Minimum 1:50 fall til sluk. Dette skal gjelde i en radius på minst 0,8 meter fra sluket. Utenfor dusjsonen (hovedgulv): Minimum 1:100 fall til sluk på resten av gulvet. Alternativ for flate gulv: Gulvet kan være flatt (uten fall) dersom det er en 25 mm senkning (nedsenket dusjsone) eller en 25 mm høy oppkant (terskel/kant) som hindrer vannet i å renne ut av rommet ved lekkasje. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. Manglende/lite fall mot sluk kan medføre vannansamlinger på gulv, redusert sklisikkerhet og økt slitasje over tid. - Bad 2. etasje - Sluk, membran og tettesjikt | Det er påvist mangelfull/feil utførelse rundt rørgjennomføringer e.l. som gir fare for fukt i konstruksjonen i våtsone. Ikke påvist forsvarlig og tilfredsstillende oppkant/ tettedetaljer i rørgjennomføring til servantavløpet i gulv, og dermed kan lekkasje/skade ikke utelukkes. Overvåk konstruksjonen jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må løsningen utbedres, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Løsningen/utførelsen rundt rørgjennomføringer gir fare for fukt inn i konstruksjoner. Konsekvensen er at det kan oppstå fuktskader i konstruksjonen bak overflatematerialet. Vann kan trenge inn gjennom utette rørgjennomføringer og forårsake fuktskader ved fukttilførsel gjennom enten bruksvann eller lekkasjevann. Ytterligere undersøkelser anbefales. Tetting med mansjett / membran rundt rør bør avsluttet minst 25 mm over ferdig gulv for god vannsikkerhet. TG2 - Avvik som ikke krever umiddelbare tiltak: - Overflater | Det registreres enkelte luftlommer i tapet/strie overflater på vegger og enkelte svellskader og sprekker i laminat gulvene grunnet alder/slitasje. Det er ikke behov for umiddelbare tiltak, dog må avvik utbedres om avviket skal lukkes. Det må alltid påregnes noe overflate oppussing ved kjøp av en brukt bolig. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Etasjeskiller av tre. Planhet på gulv ble målt i rom på tilfeldige tilgjengelige overflater med laser: Største totalt målte avvik i rom var 20 mm. (I stue i 1.etasje.) Ellers noen mindre lokale skjevheter, normalt for alder og byggemetode. Avviket tilsvarer TG2 for etasjeskiller iht NS 3600. Det er ikke uvanlig å oppleve skjevheter i gulvet i eldre boliger, og dette skyldes ofte at materialene er underdimensjonert i forhold til dagens byggemåte. I praksis vil alle trebjelkelag ha en viss permanent nedbøying. Det merkes særlig ved at skap o.l. luter ut fra veggene som følge av golvhelningen. Slik nedbøying kan skyldes at bjelkelaget er underdimensjonert, men årsaken er ofte varig last, krypning i trematerialene i kombinasjon med fuktpåvirkninger eller manglende oppretting i byggeperioden. Det vil alltid oppstå rystelser i etasjeskilleren når man går på golvet. Rystelsene oppfattes først og fremst som sjenerende når det klirrer i skap eller gjenstander beveger seg. Hvorvidt bjelkelaget oppfattes som utilfredsstillende, er subjektivt og avhenger blant annet av tidligere boligvaner og -erfaringer. Vanligvis har man høyere forventninger til stivhet i bjelkelag i nye bygninger enn i eldre hus. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Noen målbare skjevheter, men tiltak anses ikke som nødvendig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Bygningsdelen fungerer til tenkt funksjon. Ingen tiltak er nødvendig utført. Ved evt. utskiftning av gulv bør undergulv kontrolleres opp mot høyst tillate plan avvik for det spesifikke gulv en måtte velge (det er forskjell på toleransekrav til et hvert produkt). - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Det er irr på rør. Det registreres noe irr på kobberrør sett fra inspeksjonsluke i entre. Det er ikke behov for utbedringstiltak utifra at anlegget fungerer i dag, men utifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Anlegget må sjekkes av fagperson, som må utføre eventuelle tiltak på anlegget. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Det anbefales at det foretas nærmere undersøkelser/utbedringer. Kostnadsestimat er en estimert sum for en ytterligere kontroll utført av fagmann og eventuell enkel utbedring, om kontroll avdekker ytterligere skader/feil/mangler så må det påberegnes ytterligere kostnader til utbedring. - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Avløpsrør er ikke kamera-inspisert. Dette betyr at det er ikke brakt klarhet i hvilken tilstand avløpsrør har. Tilstand på anlegg er ikke kontrollert utover at det er operativt. TG2 vurderes da røropplegg er av eldre dato og har passert mer en 50% av forventet levetid. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Tidspunkt for utskiftning av avløpsrør nærmer seg. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må røropplegg skiftes ut i sin helhet. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må stikkledninger skiftes i sin helhet. Det anbefales nøyere undersøkelser/utbedringer, tiltak må påregnes med tanke på alder og materialets levetid. Kostnadsestimat er en estimert sum for en ytterligere kontroll og eventuell enkel utbedring, om kontroll avdekker ytterligere skader/feil/mangler så må det påberegnes ytterligere/vesentlig høyere kostnader til utbedring. - Bad 2. etasje - Overflater vegger og himling | Dusjen er plassert under skråtak, med høyde fra ca. 1,47 m til ca. 2,0 m. Det finnes ikke et eksplisitt krav til takhøyde i dusj, men rommet skal være tilstrekkelig for normal bruk og ventilasjon. I praksis anbefales minst 2,2 m over gulv i dusjsone for å sikre tilstrekkelig plass for brukere og dusjarmatur, og for å redusere risiko for fuktproblemer i lavere områder. Lav takhøyde (1,47–2,0 m) kan begrense brukskomfort og plass for dusjarmatur, og øker risiko for fuktproblemer i områder med lav høyde. Tiltak: Dusj kan ikke flyttes uten større arbeider. Sørg for god ventilasjon, observer himling jevnlig for fuktskjolder, og vedlikehold taket med fuktbestandig maling. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Varmesentral | Eier opplyser følgende: Luft-til-luft-varmepumpe i stue. Peis i stue. Varmekabel i gulv på badene. Elektriske panelovner. Varmesentraler er ikke funksjonstestet av takstmannen. Ikke vurdert på tilstand. Eier opplyser at varmekilder fungerer som de skal. - Fuktsikring og drenering | Boligen har ikke kjeller eller øvrige bygningsdeler dypt i grunnen og terreng mot bygget er normalt tilpasset i henhold til byggemåte og tomtens utforming. Normalt infiltreres overflatevann i grunnen med egnede drenerende masser. - Bad 2. etasje - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking er ikke foretatt da det ikke er fysisk mulig pga tilliggende konstruksjoner. Alle vanninstallasjoner er mot yttervegg. Det ble søkt etter fukt i himling i entre i 1.etasje som ligger direkte under bad og på tilgjengelige tilstøtende overflater under befaringen, uten at det ble avdekket unormale indikasjoner. Helse, miljø og sikkerhet - Helse, miljø og sikkerhet | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Åpninger i rekkverk på balkong eller terrasse er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. Åpninger i rekkverk på utvendige trapper er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det er ikke montert rekkverk på balkong eller terrasse. Det er ikke montert rekkverk på utvendige trapper. Det er tegn på avvik i branncelleinndeling ut ifra dagens byggtekniske forskrift. Det mangler håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Ingen synlig brannskille mot nabo mot vest (nr.62) på loft. Ingen radonmåling foreligger. Ifølge NGU kartverk er det moderat til lav forekomst i området. På generelt grunnlag anbefales radonmåling i bolig. Det er ikke krav om utbedring av åpninger i innvendige trapper opp til dagens krav. Åpninger i innvendige trapper er såpass store at det ut ifra sikkerhetsmessige forhold anbefales å lage mindre åpninger. Rekkverkshøyde på balkong eller terrasse må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. Det er ikke krav om utbedring av åpninger i rekkverk til dagens forskriftskrav. Rekkverk for utvendige trapper må monteres for å lukke avviket. For å avklare omfanget av avvik ved branncelleinndeling må det gjøres nærmere undersøkelser av en kvalifisert fagkyndig person. Brannen kan spre seg raskere ved avvik i brancelleinndelingen. Håndløper på innvendig trapp bør monteres, men det var ikke krav på byggetidspunktet. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Luft-til-luft-varmepumpe i stue, vedfyring med peisovn i stue, elektrisk oppvarming med panelovner, og elektriske varmekabler i gulv på bad i 1. og 2. etasje. Det er registrert at ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår. Det antas et årlig forbruk på ca. 20 000 - 30 000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen. Privat vei som vedlikeholdes av brukerne.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av ansvarlig megler. Selger har lest og godkjent innholdet i salgsoppgaven.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtakelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann, avløp, renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Vann: kr 1 574,68 - Avløp: kr 2 007,24 - Renovasjon: kr 5 799,00 - Feiing: kr 555,96 - Eiendomsskatt: kr 0,00 Totalt: kr 9 936,88 Årsprognose for 2026 er kr 12 439,-. Eiendommen har vannmåler. Siste avlesning 24.11.2025 viste forbruk på 32 m³. Ifølge SSB er estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk pr. person 65 m³.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2021: - Byttet gulv på plattinger. 2019: - Byttet hovedsikringer og nytt elektrisk opplegg på bad i 2. etasje. Samsvarserklæring foreligger. 2018: - Oppgradert bad i 2. etasje. Samsvarserklæring fra Elmann AS foreligger. - Nytt toalett og servantinnredning på bad i 1. etasje. 2017: - Ny kjøkkeninnredning. - Byttet til automatsikringer i sikringsskap. Samsvarserklæring fra Elmann AS foreligger. - Ny luft-til-luft varmepumpe i stue. 2016: - Ny varmtvannsbereder (Oso S 200, 194 liter) installert i bod i 2. etasje. 2015: - Utskifting av vinduer. 2010: - Utskifting av vinduer, ny hovedytterdør og terrassedør. 2009: - Utskifting av vinduer. 2007: - Utskifting av vinduer.

Adgang til utleie

Bolig med én boenhet som fritt kan leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for varig opphold og at den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 9 936,88