Julusdalsvegen 35

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Forsikringspolise

87860116

Parkering

Eiendommen disponerer flere garasjer og har gode parkeringsmuligheter på egen tomt.

Eiendom

Tomteareal er 480 600 m² på eiet tomt.

Eiendommens totale areal inkludert alle gnr og bnr utgjør 480,6 daa. Disse opplysninger er i henhold til NIBIO gårdskart. Kart er lagt inn i salgsoppgaven. Arealene fordeler seg slik: - fulldyrket jord 301,5 daa - innmarksbeite 6 daa, - produktiv skog 129,3 daa - annet markslag 27,9 daa - bebygget/vei/vann/bre 15,9 daa Arealet er beregnet, og avvik kan forekomme ved en eventuell fremtidig oppmåling. Deler av eiendommens grenser er markert med hjelpelinjer, blant annet langs vannkant, og har lavere nøyaktighet enn resten av grensene. Kjøper må påregne at det reelle arealet kan avvike fra det oppgitte.

Byggeår

1939

Innhold

Eiendommen er en landbrukseiendom med et våningshus over tre plan som består av følgende rom: Kjeller: Lagerrom. 1. etasje: Entré, to soverom, bad, kjøkken, spisestue, bad 2, kontor, walk-in closet og arbeidsrom. 2. etasje: Stue og to soverom. I tillegg har våningshuset en terrasse på 79m². Eiendommen har en rekke øvrige bygninger, inkludert driftsbygning, stabbur, uthus/garasje, kiosk/toaletter, slakteri, lysthus, administrasjonsbygg med verksted, grillbu og brakker. Administrasjonsbygget inneholder også en leilighet og en hybel.

Standard

Våningshuset på eiendommen er oppført i 1939 og har blitt betydelig modernisert og påbygget gjennom årene. Boligen fordeler seg over to etasjer i tillegg til kjeller, og har en praktisk planløsning med sosiale soner og soverom på begge plan. Entré: Hovedinngangen gir adkomst til første etasje. Fra gangen er det tilgang til flere av husets rom, inkludert et praktisk arbeidsrom. Arbeidsrommet er i dag innredet med vaskemaskin og tørketrommel, men har et oppgraderingsbehov knyttet til vanntetting for bruk som vaskerom. Kjøkken: Kjøkkenet har en innredning med profilerte fronter og en benkeplate i laminat. En frittstående kjøkkenøy gir ekstra arbeids- og oppbevaringsplass. Alle hvitevarer er integrerte. Stue og spisestue: Stuedelen i første etasje har store vindusflater og godt med gulvareal for møblering av både sofagruppe og spisestue. En markant skyvedør, utformet som en låvedør på veggmontert skinne, fungerer som romdeler og gir stuen karakter. I stuen ble det montert en vedovn i 2019 som gir varme på kjølige dager, supplert av en luft-til-luft-varmepumpe som ble installert i 2022 for jevn temperatur året rundt. Terrasse: Den store terrassen på 79 kvadratmeter ble bygget i 2015 og strekker seg langs deler av husets fasade. Soverom i 1. etasje: Første etasje har to soverom. Hovedsoverommet har god plass, og har et eget walk-in closet. Det andre soverommet egner seg godt som barnerom, gjesterom eller kontor. Hovedbad: Hovedbadet i boligen ble etablert i perioden 2010–2017. Rommet er overflatebehandlet med vinylbelegg på gulvkappen, baderomsplater på vegger og folierte plater i himling. Baderomsinnredningen inkluderer en nedfelt servant med underskap og skuffer som ble byttet i 2026. Det er videre utstyrt med et vegghengt toalett med innebygd sisterne og et dusjkabinett. Utlufting håndteres av en veggmontert avtrekksvifte med tilluft under døren. Vinduet på badet var nytt i 2025. Bad 2: Boligens andre bad er av eldre dato og er funksjonelt med toalett, dusjkabinett og servant. Rommet begynner å få et oppgraderingsbehov. Arbeidsrom: I første etasje er det også et praktisk arbeidsrom med opplegg for vaskemaskin og tørketrommel. Andre etasje: Den øverste etasjen inneholder boligens andre oppholdssone med egen stue og gang. Her er det også plassert to romslige soverom, som utgjør et tilbaketrukket sovemiljø. Administrasjonsbygg med innredede enheter: I et separat administrasjonsbygg på tunet er det innredet en leilighet og en hybel. Bruksendringen for disse enhetene er ikke omsøkt hos kommunen, og de er ikke godkjente for varig opphold. Leiligheten har bad med standard innredning. Hybelen har bad med servant, vegghengt toalett og dusjkabinett. Overflater: Gulv: Hovedsakelig laminat fra 2023 i våningshuset. Vinylbelegg på bad. Laminat i arbeidsrom, hybel og leilighet. Vegger: Kombinasjon av trepanel og MDF/platekledning i våningshuset. Baderomsplater og malte plater på bad. Malt trepanel og malte plater i hybel og leilighet. Himling: Hovedsakelig trepanel. Folierte plater og malt trepanel på bad. Lagring: Eiendommen har rikelig med lagringsplass. Våningshuset har et lagerrom i kjelleren og en bod i andre etasje. I tillegg er det lagringsmuligheter i stabbur, uthus/garasje, brakker og i lager- og verksteddelen av administrasjonsbygget. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 07.05.2026. Bygning: Våningshus bygget i 1939. Boligen er utført i bindingsverk med saltak. Bygningen har bindingsverksvegger med utvendig stående bordkledning (malt panel). Etasjeskillene er av trebjelkelag med mineralull til isolasjon, bygget etter byggeårets krav til isolasjon og dimensjonering. Bygningens grunnmur og fundament består hovedsakelig av betong-/murvegger i kjeller, og tilbygg er fundamentert på pilarer av plasstøpt betong. Rom under terreng har vegger av betong/mur og betonggulv. Det er krypkjeller under trebjelkelag/stubbegulv, som er inspisert via tilgjengelig adkomst. Bygget er oppført på lokale morenemasser. Tak: Boligen har saltak med takkonstruksjon av tradisjonell tre. Taktekkingen består av taksteinsprofilerte lakkerte stålplater med undertak av bord. Takrenner og nedløp er i sortlakkert metall, med forkantbeslag i takrennen. Pipebeslag er i sortlakkert metall. Det er takstige. Pipe/Ildsted: Pipen er en pusset og malt murpipe/teglpipe med feieluke/sotluke. Utvendig elementpipe er frakoplet og tettet. Vinduer: Vinduene har to-lags isolerglass med utvendige, løse sprosser. De fleste er skiftet i 2016. Noen eldre vinduer har trekarmer. Vindu på bad ble skiftet i 2025. Dører: Ytterdører og verandadører med glassfelt. En tofløyet verandadør er fra 2023. Innvendige dører er malte tredører. I stuen er det en skyvedør på veggmontert skinne (låvedør). Trapper/adkomst: Innvendig trapp i tre mellom etasjene, med trinnbeskyttere/antiskli. Trapp til kjeller er av tre med enklere utførelse. Balkong/terrasse: Balkong/terrassekonstruksjon bygget i 2015 med et areal på 79 m². Takoverbygg over verandadør er fra 2025. VVS-installasjoner: Vannledningsanlegget er en kombinasjon av eldre og nyere installasjoner, med stedvis synlige kobberrør (åpent anlegg) og rør-i-rør/PEX-opplegg. Avløpsanlegget består hovedsakelig av plastavløp. Varmtvannsberederen er fra 1998. Det er også en trykktank/membrantrykktank (hydrofor/ekspansjonskar) tilknyttet pumpesystemet. Stoppekranen er lett tilgjengelig. Ventilasjon: Boligen har i hovedsak naturlig ventilasjon via åpning av vinduer og eventuelle luftespalter/ventiler i enkelte vinduer. Det er ikke påvist balansert eller mekanisk ventilasjonsanlegg. Bad 1 har veggmontert avtrekksvifte med tilluft via luftspalte/åpning under dør. Bad 2 har veggmontert avtrekksvifte (mekanisk avtrekk). Kjøkkenet har kjøkkenventilator med avtrekk til det fri og tilluft via luftespalter i vinduer. Tekniske detaljer: Det er montert luft/luft-varmepumpe, installert i 2022. Informasjon er hentet fra landbrukstakst datert 10.03.2026 Driftsbygning: Driftsbygningen er bygget i flere omganger, med eldste del fra 1939. Den inneholder tallefjøs på 586 m², og total støpt gulvflate er på ca. 750 m². Bygningen ble sist utvidet i 2022 med utvendig gjødselkum, elektrisk gjødseltrekk, ringmur og et tilbygg mot øst med forbrett for 55 storfe. Den har frostsikkert drikkevann med sirkulasjonspumpe og stålgrinder fra 2022. Bygningen inkluderer to garasjer fra 2022, hvorav en er isolert. Et husdyrrom/sjukebinger ble etterisolert i 2024. En eldre del fra 1970-tallet har isolert husdyrrom for storfe med spaltegulv og gjødselkjeller. Andre etasje har dueslag og kraftforrom. Stabburet: Uthus bygget ca. 1985 i tidstypiske løsninger. Bygningen er fundamentert på grunnmur med innvendig betongsåle, har saltak med profilerte takplater av stål, og er utvendig kledd med stående trepanel. Innvendig er den uisolert. Uthus/garasje: Uthus bygget ca. 1985 i tidstypiske løsninger. Bygningen er fundamentert på betongvegger med innvendig betongsåle, har saltak med profilerte takplater av stål, og er utvendig kledd med stående trepanel. Innvendig er den uisolert. Kiosk/toaletter: Bygning fra 2016 utført i bindingsverk med liggende panel utvendig. Den har saltak med taksteinsprofilerte takplater. Innvendig er det betonggulv, MDF-plater på vegger og folierte himlingsplater. Bygningen inneholder kiosk med enkelt kjøkken og salgsluke, samt to toalettrom. Slakteri: Bygning fra ca. 1986, fundamentert på grunnmur av betong med innvendig betongsåle. Den har saltak med profilerte stålplater og er utvendig kledd med stående trepanel. Innvendig er den isolert og kledd med malte plater, betonggulv og folierte takplater. Bygningen er innredet for foredling av kjøtt og fisk med to kjølerom og har et åpent elektrisk fordelingsanlegg. Slakteriet er kun godkjent til eget bruk. Soppen: Enkelt lysthus med ukjent byggeår, oppført i bindingsverk med jordgulv. Administrasjonsbygg/ verksted: Bygning fra 1987 som inneholder verksted, hybel og en ommøblert leilighet. Verkstedet har betonggulv og stålport. Hybelen har laminatgulv og bad med vinyl og våtromsplater. Leiligheten har laminatgulv og bad med vinyl og våtromsplater. Grillbu: Sekskantet grillbu fra 2018 med benker og grillgrue. Veggene er av bindingsverk og taket er tekket med papp. Brakker: Enkelt bygg fra 1994, satt sammen av to brakker. Tidligere brukt som toaletter. Elektrisk anlegg: Sikringsskap med hovedsikring plassert i andre etasje. Automatisk måleravlesning. Tre-faset 230 V anlegg. Lukket fordelingsanlegg med 19 kurser. Automatsikringer. 63 A hovedsikring. Standard belysning. Utvendig strøminntak. Dette er en forenklet kontroll begrenset til de spørsmål og undersøkelser som forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel) § 2-18 inneholder. Dette kan ikke sammenlignes med en kontroll utført av offentlig myndighet (Det lokale eltilsyn) eller registrert elektrovirksomhet, og en bygningssakkyndig har verken kompetanse eller lov til å foreta en slik kontroll. Tilstandsgraden er vurdert ut fra den forenklede og begrensede kontrollen som forskriften inneholder. El-anlegget kan ha feil og mangler som en slik forenklet undersøkelse ikke vil avdekke. Vær derfor oppmerksom på denne risikoen, og søk videre veiledning eller få en fullstendig kontroll utført av registrert elektrovirksomhet. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Ja Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Ja Samsvarserklæring foreligger på automatisk måleravlesning. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Anlegget er i stor grad fra byggeår, men noe fornyet i senere tid. Det foreligger el-tilsynsrapport nyere enn 5 år. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Grunnmur og fundamenter | Det er registrert setningsskader/store riss/sprekker. Det er registrert setninger på pilarer generelt. Under kjøkkenet er det påvist en pilar med store skader. Påviste skader må utbedres. Pilarer generelt bør høydejusteres, og ødelagt pilar må utbedres. Ytterligere undersøkelser anbefales for å avdekke omfanget av setningsskadene, da omfanget kan variere gjennom året. Dersom tiltak ikke gjennomføres, er det risiko for ytterligere setninger og skader på konstruksjonen, noe som kan svekke byggets stabilitet. - Bad 2 - Sluk, membran og tettesjikt | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Membran-/tettesjiktløsningen og sluket fremstår som eldre utførelse, og det vurderes at forventet brukstid i stor grad er oppbrukt. Økt risiko for svikt i tetthet rundt sluk og overganger. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Det anbefales å overvåke tilstanden jevnlig og vurdere utskiftning av membran og sluk ved rehabilitering av våtrommet. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for lekkasjer og fuktskader i tilstøtende konstruksjoner, da både membran og sluk har begrenset gjenværende brukstid. Ved mistanke om lekkasje bør det utføres nærmere undersøkelser av fagperson. Rommet står foran oppussing. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt for taktekkingen, noe som medfører økt risiko for slitasje, utette omlegg og utvikling av lekkasjer over tid. Vurderingen er noe usikker da deler av taket var dekket av snø ved befaring, noe som begrenset inspeksjonen av enkelte områder. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Det anbefales kontroll av taktekkingen når taket er snøfritt, med særlig fokus på omlegg, avslutninger, gjennomføringer, beslag og overganger. Taket bør holdes under oppsikt, og nødvendige tiltak/utbedringer må utføres dersom det avdekkes utettheter. Ved fremtidig rehabilitering må utskifting av taktekking påregnes. Konsekvensen av at mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt, er økt risiko for slitasje, utette omlegg og utvikling av lekkasjer over tid, noe som kan føre til skader på underliggende konstruksjoner. Begrenset inspeksjon på grunn av snø gir økt usikkerhet rundt tilstanden. - Nedløp og beslag | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Det er gitt TG2 basert på alder/forventet brukstid for renner/nedløp/beslag. Eldre beslag/renner har økt risiko for slitasje, utettheter og funksjonssvikt. Det er påvist bulker og mindre skader på takrenner/nedløp. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må beslag/renner/nedløp skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Renner, nedløp og beslag bør kontrolleres og vedlikeholdes jevnlig, inkludert rens og kontroll av skjøter, fester og innfesting. Utskifting bør påregnes ved påvist slitasje, lekkasje, rust eller skader, for å unngå funksjonssvikt og risiko for vannskader på bygningen. - Veggkonstruksjon | Det er påvist spredte råteskader i bordkledningen. Bordkledning går stedvis nesten helt ned i terreng. Det er avvik: Det er ingen musesperre i nedre kant av konstruksjon. Bordkledningen går stedvis nesten helt ned i terreng, og det er ikke etablert musesperre i nedre kant av konstruksjonen. Dette gir økt risiko for fuktoppsug i kledning/nedre del av vegg samt økt risiko for skadedyrinntrengning. Forholdet vurderes som avvik utover normal slitasjegrad. Musesperre må etableres. Tiltak: Lokal utbedring bør foretas for å øke avstanden mellom terreng og bordkledning. Råteskadet trekledning må skiftes ut. Det anbefales å etablere musesperre i nedre kant og utføre lokal utbedring slik at det oppnås bedre avstand mellom terreng og bordkledning (for eksempel justering av terreng og/eller utskifting/tilpasning av nederste kledningsbord). Tiltakene reduserer risiko for fukt-/råteskader og skadedyr, og bør prioriteres på utsatte veggpartier. - Takkonstruksjon/Loft | Det er påvist avvik rundt gjennomføringer i takflaten. Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen. Det er avvik: Det er registrert tydelige fukt-/misfargingsspor på mur/pipemassasje på loft, forenlig med tidligere eller pågående fuktinntrengning (ofte relatert til beslag/overgang ved tak/pipe). Isolasjonen på loftsgulv er ujevnt fordelt/stedvis mangelfull dekning, som kan gi varmetap og risiko for kondens/kaldtrekk. Det er synlige lysglipper/åpninger i takkonstruksjonen, som kan indikere utettheter og mulig snø-/vanninntrengning ved værbelastning. Tiltak: Det må gjøres nærmere undersøkelser. Det anbefales å kontrollere tak/pipebeslag og undertak nærmere, og utbedre årsak til fuktspor ved pipe. Isolasjon bør etterfylles/omfordeles for jevn dekning, og eventuelle utettheter/åpninger tettes eller sikres slik at snø/fukt ikke kan blåse inn. - Eldre vindu | Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Isolerglassruter fra 1970 – 1990 kan inneholde klorparafiner i lim og tetningslisterog skal leveres godkjent mottak for farlig avfall. Fukt i utvendig omramming. Det må foretas lokal utbedring. Vinduer fungerer, men forventet levetid nærmer seg slutten, spesielt for lim og tetningslister. Konsekvensen av slitasje og aldring er økt varmetap, risiko for fuktskader og mulig inntrenging av vann i konstruksjonen. Isolerglassruter fra 1970–1990 kan inneholde klorparafiner og må leveres til godkjent mottak for farlig avfall ved utskifting. - Dører | Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Det er registrert værslitasje utvendig på dørkarmer, med sprekker i treverket. Dette medfører økt risiko for fuktopptak i treverket og redusert tetthet/varmetap over tid. Nyere verandadør er i god tilstand. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte dører må skiftes ut. Det anbefales vedlikehold/utbedring av karm/treverk (skrape/evt. reparere, grunne og male) og kontroll av tetningslister samt justering av dør. Ved omfattende slitasje/skader kan utskifting av enkelte dører påregnes. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Det er ikke montert beslag mellom yttervegg og balkong/terrasse. Konstruksjonene har skjevheter. Det er registrert skjevheter og ut av lodd i konstruksjonen. Årsaken kan være setninger, slitasje eller svikt i bærende deler eller innfestinger. Det mangler beslag i overgangen mellom vegg og verandagulv. Det er ikke behov for utbedringstiltak. Beslag må skiftes ut/monteres. Det anbefales nærmere kontroll av konstruksjon og innfestinger, samt utbedring eller retting av fagkyndig ved behov. Manglende beslag i overgangen mellom vegg og verandagulv bør utbedres for å hindre fuktinntrengning og påfølgende skader på konstruksjonen. Videre deformasjon kan gi redusert sikkerhet og funksjon, og det er derfor viktig å følge opp konstruksjonen for å unngå økt risiko for svikt. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. 1. etasje: Målt i stue og soverom, maks. avvik ca. 11 mm pr. 2 m. 2. etasje: Målt i stue og soverom, maks. avvik ca. 16 mm pr. 2 m (stue). Målt avvik ligger innenfor intervallet 10–20 mm på 2 m. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Skjevheter kan påvirke bruk/komfort og kan gi utfordringer ved fremtidig renovering (f.eks. gulvlegging/innredning). Utbedring vurderes normalt i forbindelse med rehabilitering/ombygging. Videre oppfølging anbefales dersom skjevhetene øker eller det oppstår nye sprekker/tegn til setninger. - Pipe og ildsted | Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe. Pipa har rennemerker etter sotvann. Det er rennemerker etter sotvann på loftet. Den eldste pipen er fra byggeåret. Topphatt mangler på den eldste pipen. Utvendig pipe er frakoblet og tettet. Tilstanden er derfor ikke vurdert. Andre tiltak: Det anbefales å montere ildfast plate under luker på pipe. Utvendig pipe bør holdes under oppsikt, da tilstanden ikke er vurdert. Rennemerker etter sotvann på loftet indikerer mulig lekkasje eller kondensproblemer i pipen. Det anbefales ytterligere undersøkelser for å avdekke årsaken og forhindre fuktskader eller forringelse av pipens konstruksjon. Topphatt bør monteres på den eldste pipen for å hindre inntrenging av nedbør og redusere risikoen for vannskader og forringelse av pipens levetid. - Rom Under Terreng | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det er registrert fuktindikasjoner i rom under terreng. Det er målt forhøyede verdier med fuktindikator på murvegg og betonggulv (rød indikasjon), og det er synlige fuktmerker/misfarging nederst på mur. Forholdet må ses i sammenheng med drenering, terrengfall og bortledning av overflatevann. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Vedvarende fukt i rom under terreng kan medføre økt risiko for mugg-/soppvekst, lukt og nedbrytning av materialer, samt fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. Det anbefales å vurdere tiltak knyttet til drenering/utvendig fuktsikring, terrengfall og bortledning av vann. Videre oppfølging anbefales ved bruksendring/innredning av kjellerrom. - Krypkjeller | Det er ikke adkomst til deler av krypkjelleren. Krypkjeller er kun vurdert i tilgjengelige deler. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Det er ikke tilfredsstillende ventilering av krypkjeller. Det er stedvis påvist fuktnivå som tilsier at konstruksjonen kan ha fuktskader. Det er begrenset ventilering/luftgjennomstrømning i krypkjeller. Det er manglende fuktsperre på bakken. Det er registrert begrenset ventilering/luftgjennomstrømming i krypkjeller. Fuktsperre på grunnen mangler eller er ikke heldekkende. Det er stedvis registrert forhøyede fuktindikasjoner i grunnen/underlaget. Stikkprøvekontroll av treverk/bjelkelag ga ikke indikasjon på forhøyet fukt, og det ble ikke observert synlige råte- eller soppskader ved befaringstidspunktet. Stikkprøvekontrollen ble utført på tilgjengelige deler av treverk og bjelkelag i krypkjelleren. Fuktsperre på bakken bør etableres. Bedre ventilering må etableres. Mangelfull ventilering og manglende fuktsperre øker fuktbelastningen i krypkjeller og kan over tid gi risiko for lukt, mugg-/soppvekst og fuktrelaterte skader i konstruksjonen. Det anbefales å etablere heldekkende fuktsperre på grunnen og bedre ventilering/lufting i krypkjeller. Konstruksjonen bør følges opp med jevnlig kontroll. - Innvendige trapper | Det er påvist andre avvik: Det er ikke etablert håndløper på trappeløpet. Rekkverk/avskjerming ved trappeåpning/avsats er ikke ført helt opp, slik at det blir en åpen kant/åpning. Forholdet vurderes som et sikkerhetsavvik og kan medføre økt fallfare. Andre tiltak: Manglende håndløper og ufullstendig rekkverk reduserer sikkerheten ved bruk og øker risiko for fall. Det anbefales å etablere håndløper og komplettere rekkverk/avskjerming ved trappeåpning/avsats. - Andre innvendige forhold | Det er avvik: Rommet mangler sluk og vanntett sjikt. Installasjon av vaskemaskin medfører økt risiko for vannlekkasje. Tiltak: Det bør etableres vanntett sjikt og sluk i rommet, eller alternativt monteres vannstoppventil for å redusere risikoen for vannlekkasje og påfølgende fuktskader i konstruksjonen. Manglende tiltak kan føre til omfattende vannskader ved lekkasje fra vaskemaskin. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Det er registrert at deler av innvendige vannledninger fremstår å være av eldre dato, og at mer enn halvparten av forventet brukstid vurderes å være passert. Vannledningsanlegget fremstår som en kombinasjon av eldre kobberrør og nyere rør-/PEX-opplegg. Vurderingen er basert på visuell kontroll av tilgjengelige rørføringer, og det foreligger ikke dokumentasjon på alder/utskiftninger. Tidspunkt for utskiftning av vannledninger nærmer seg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Eldre vannledninger har økt risiko for lekkasjer over tid. Det er ikke registrert lekkasjer ved befaringstidspunktet, men det anbefales å planlegge utskiftning eller oppgradering av eldre deler av anlegget ved fremtidig rehabilitering, spesielt i forbindelse med oppgradering av våtrom og kjøkken. Synlige rør og koblinger bør følges opp med jevnlig tilsyn for å oppdage eventuelle lekkasjer tidlig, da skader på eldre rør kan oppstå plutselig og medføre vannskader på bygningskonstruksjonen. - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Det er registrert eldre avløpsanlegg med synlige rørstrekk i kjeller. Det ble ikke observert synlige lekkasjer ved befaringstidspunktet, men anlegget vurderes å være i en alder/utførelse der risiko for lekkasje og driftsproblemer øker over tid. Stakeluke/spylerør og full lufting av avløpsanlegget ble ikke verifisert. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Eldre avløpsanlegg har økt risiko for lekkasjer, tilstopping og luktproblemer. Det anbefales tilstandsvurdering av fagperson, og at utskifting eller oppgradering vurderes i forbindelse med oppussing eller rehabilitering av våtrom. Videre bør løsning for lufting avklares for å redusere risiko for driftsproblemer og lukt. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Naturlig ventilasjon er i hovedsak ivaretatt via vinduslufting. Det er imidlertid rom hvor det ikke er etablert tilluft via luftespalte/ventil, noe som kan gi redusert luftutskiftning ved normal bruk. Begrenset luftutskiftning kan gi økt risiko for lukt, kondens og fuktrelaterte forhold. Det anbefales å etablere/forbedre tilluft (f.eks. vegg/vindusventiler) i rom som mangler dette, og vurdere helhetlig ventilasjonsløsning. burde etablere ventiler på rom som ikke har dem samt mekanisk avtrekk på bad1 - Varmtvannstank | Det er avvik: Varmtvannsbereder er oppgitt produsert/montert i 1998. Basert på alder vurderes berederen å nærme seg/passert forventet levetid. Dette innebærer økt risiko for svikt/lekkasje, og utskifting må påregnes. Det anbefales å planlegge utskifting av varmtvannsbereder. Inntil utskifting bør det etableres rutiner for jevnlig kontroll for tegn til lekkasje/korrosjon. - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Det er avvik: Det er sannsynlig at det ikke er etablert tilfredsstillende utvendig fuktsikring og drenering etter dagens standard ved grunnmur. Manglende/eldre løsning kan medføre fukttransport inn i kjeller/underetasje og økt risiko for fuktskader over tid. Tiltak: Det anbefales nærmere undersøkelser for å avklare omfang/tilstand på eventuell drenering og fuktsikring (f.eks. kontroll av masser, drenspunkt, fallforhold og fuktforhold). Ved behov må drenering og utvendig fuktsikring etableres/fornyes, inkl. klemlist/overgang ved topp grunnmur, for å redusere fuktbelastning og risiko for videre skader. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Det er registrert sprekker/deformasjon som gir grunn til å overvåke konstruksjonen. Det er registrert sprekkdannelser i grunnmur/kjellervegger. Sprekkene vurderes å kunne skyldes setninger/aldersrelaterte bevegelser. Forholdet gir grunnlag for oppfølging/overvåking for å avdekke eventuell utvikling. Påviste skader må utbedres. Lokal utbedring må utføres. Sprekkene bør kontrolleres nærmere, og det anbefales å gjennomføre målinger eller overvåking over tid, for eksempel ved bruk av sprekkmålere eller bildedokumentasjon. Ved tegn til økende sprekkvidde, fuktinntrengning eller økt deformasjon bør fagkyndig foreta en vurdering og anbefale lokal utbedring som tetting eller rehabilitering etter behov. Konsekvensen av manglende oppfølging kan være økt risiko for ytterligere setninger, fuktinntrengning og svekkelse av konstruksjonens stabilitet. - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Det er stedvis registrert flatt/ugunstig fall inn mot grunnmur. Dette kan medføre vannansamlinger og økt fuktbelastning mot grunnmur, spesielt ved snøsmelting og kraftig nedbør. Snø på befaringstidspunktet kan ha begrenset full vurdering av fallforhold enkelte steder. Terrenget bør justeres slik at overflatevann ledes bort fra grunnmur (positivt fall fra bygning). Ved behov bør det etableres eller forbedres drenerende masser og avskjærende tiltak, som for eksempel renne eller avskjæring, for å redusere vannsig mot kjeller eller underetasje. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for vannansamlinger og fuktskader på grunnmur og underliggende konstruksjoner, spesielt ved snøsmelting og kraftig nedbør. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Det foreligger ingen dokumentasjon på vannkvaliteten på brønnvannet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Det er ikke registrert synlig svikt, og det er heller ikke meldt om pålegg, funksjonsfeil eller mangler på anlegget. Dokumentasjon på brønnvannets kvalitet mangler. Vannrør som ligger nedgravd i grunnen kan være utsatt for terrengtrykk, telehiv og bevegelser. Ved ustabile masser kan skadefrekvensen øke. Vann- og avløpsrør svekkes, slites og eldes i forhold til antall driftsår og bruksintensitet. Vannkvaliteten er også en påvirkningsfaktor. Installasjonen er fra byggeår. Stoppekranen er lett tilgjengelig. Sanitærutstyr og armaturer har normal alders- og bruksslitasje. Vanntrykket er tilfredsstillende. Tilstandsgrad er satt ut fra alder og visuell observasjon. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Vannkvalitet må dokumenteres Det bør innhentes dokumentasjon på brønnvannets kvalitet for å sikre at vannet er trygt å bruke. På grunn av anleggets alder og manglende dokumentasjon på vannkvalitet, er det økt risiko for at skjulte feil eller forringelse kan oppstå, noe som kan medføre helsemessige konsekvenser eller behov for kostbare utbedringer. Regelmessig kontroll og vedlikehold anbefales for å redusere risiko for lekkasjer eller funksjonssvikt i utvendige vann- og avløpsledninger. - Bad - Overflater Gulv | Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Det er registrert redusert fall mot sluk og lav høydeforskjell ved dørterskel. Gulvet har stedvis flate partier, noe som kan medføre at vann ikke ledes effektivt til sluk, særlig ved stor vannbelastning. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. For å redusere risikoen for vannansamling og vann på avveie bør fallforholdene utbedres slik at vann ledes sikkert mot sluk. Aktuelle tiltak kan være oppbygging eller omlegging av gulv og overflate. Inntil utbedring bør det utvises aktsomhet ved bruk, og eventuelle tegn til fukt eller lekkasje må følges opp. Konsekvensen av manglende utbedring er økt risiko for vannskader i tilstøtende konstruksjoner og rom. - Bad - Sluk, membran og tettesjikt | Det er rundt sluk påvist en ikke-fagmessig utførelse av membran/tettesjikt/klemring. Rommet er et våtrom hvor det ved etablering var krav om "uavhengig kontroll", men det foreligger ingen dokumentasjon på at det er utført "uavhengig kontroll". Tettesjiktet rundt sluket (klemring) er ikke utført fagmessig. Det er observert løs/utett klemring og usikker utførelse av tettesjikt/membran ved sluket. Utførelsen vurderes ikke fagmessig, og det er derfor usikker tetthet i overgangen mellom sluk og tettesjikt. Det bør vurderes om lokal utbedring er mulig. Dersom det ikke foreligger dokumentasjon i forhold til våtrommets utførelse kan det ikke med sikkerhet sies om våtrommet er bygget i henhold til gjeldende forskrifter og standarder på byggetidspunktet. Konsekvensene av ikke-fagmessig utførelse rundt sluk og klemring på våtrom kan medføre lekkasjer og fuktskader. Forholdet gir økt risiko for lekkasje ved vannbelastning, og kan over tid medføre fuktskader i underliggende konstruksjon. Det anbefales at sluktilslutning og tettesjikt kontrolleres av fagperson, og at lokal utbedring utføres dersom mulig. Dersom sikker og varig lokal utbedring ikke kan dokumenteres eller utføres, bør tiltak vurderes som del av en oppgradering av våtromsgulvet. Usikker løsning rundt klemring gir økt risiko for at vann kan trenge ned mellom membranen og sluket. Dette kan føre til lekkasje og fuktskader i underliggende konstruksjoner over tid. - Bad - Sanitærutstyr og innredning | Det mangler drenering fra innebygget sisterne. Det er ikke påvist/tilgjengelig løsning for lekkasjevarsling eller drenering fra innebygget sisterne. Eventuell lekkasje kan derfor bli skjult og pågå over tid før den oppdages. Dersom avviket ikke utbedres kan det ved lekkasje i innebygget sisterne ikke oppdages. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utførelsen (for eksempel monteringsanvisning), og det anbefales å etablere en hensiktsmessig løsning for lekkasjevarsling og/eller drenering fra innebygget sisterne. Ved usikkerhet bør forholdet vurderes eller utbedres av fagperson. Manglende drenering kan føre til at en eventuell lekkasje ikke oppdages i tide, noe som øker risikoen for skjulte fuktskader i konstruksjonen. - Bad 2 - Overflater vegger og himling | Det er avvik: Det er påvist avvik i fuger. Det er stedvis registrert mangelfulle/åpne fuger og overganger i våtsone, spesielt i hjørner samt i overgang vegg–tak og vegg–gulv. Det er også synlige overganger mot dør/terskel som fremstår lite tette. Dette vurderes som avvik da åpne/utette fuger kan gi redusert fuktsikkerhet. Tiltak: Badet/våtsonen står foran en full oppgradering. Fuger og overganger i våtsone bør kontrolleres og utbedres/fornyes for å sikre tett løsning. Dersom det er usikkerhet rundt oppbygning/tetthet bak platene, anbefales nærmere kontroll av fagperson. Våtrommet kan fungere i daglig bruk, men mangelfulle fuger/overganger øker risiko for fuktinntrengning og følgeskader over tid, og bør holdes under oppsikt til utbedring er utført. - Bad 2 - Overflater Gulv | Det er avvik: Våtromsgulvet fremstår som en eldre løsning, og det foreligger ikke dokumentasjon på utførelse/oppbygging og tettesjikt. Basert på alder og usikkerhet rundt membranens tilstand vurderes økt risiko for slitasje og lekkasje over tid. Tiltak: Gulvet bør holdes under oppsikt og vedlikeholdes. Ved oppgradering eller rehabilitering av badet anbefales det å skifte ut våtromsgulv og tettesjikt, samt å få kontrollert sluk og tilslutninger av fagperson. Manglende dokumentasjon og høy alder medfører økt risiko for slitasje og lekkasje, noe som kan føre til fuktskader i underliggende konstruksjoner. - Bad 2 - Sanitærutstyr og innredning | Det er avvik: Sanitærutstyr og innredning vurderes å være av eldre dato og har normal slitasje. Det kan ikke utelukkes at komponenter/tilkoblinger kan ha redusert levetid, og det bør påregnes vedlikehold og eventuell utskifting på sikt. Tiltak: Holdes under jevnlig oppsikt. Utfør nødvendig vedlikehold (kontroll av koblinger, pakninger og tetninger), og påregn utskifting/oppgradering ved funksjonssvikt eller i forbindelse med fremtidig oppussing. - Bad 2 - Ventilasjon | Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Våtrommet har veggmontert avtrekksvifte, men det er ikke påvist tilfredsstillende tilluft/overstrømning til rommet (mangler spalte/ventil ved dør). Dette kan redusere luftutskiftingen og funksjonen til avtrekket. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrom f.eks. luftespalte ved dør e.l. Over tid kan manglende tilluftsventilering resultere i mugg- og soppdannelse, spesielt på steder som ikke får god nok luftgjennomstrømning. Etabler tilluft til våtrommet, for eksempel ved å lage en spalte under døren, montere overstrømningsventil i eller over dør, eller installere egen tilluftsventil. Kontroller samtidig at avtrekksviften fungerer som den skal og har tilstrekkelig kapasitet. Manglende tilluft kan føre til økt fuktbelastning, kondens og lukt, noe som gir økt risiko for fuktskader over tid. Helse, miljø og sikkerhet Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det er ikke montert rekkverk på innvendig trapp. Det mangler håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet. Håndløper på innvendig trapp bør monteres, men det var ikke krav på byggetidspunktet. Rekkverk på innvendig trapp må monteres for å lukke avviket. Det bør gjennomføres radonmålinger. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Gårdsbruk

Oppvarming

Våningshus: Oppvarming med luft/luft-varmepumpe med innedel i oppholdsrom. I 1. etasje, stue er det en vedovn tilknyttet murt pipe. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er ikke tilknyttet strømavtalen Norgespris. Det antas et årlig forbruk på boligdelen av eiendommen på ca. 20 000 - 30 000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode. Selger opplyser at totale kwh på hele eiendommen lå på ca. 77 000 kwh i 2025.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei. Vannforsyningen er privat innlagt vann fra eget vannverk. Vannkvalitet og eventuell vannpumpe er ikke kontrollert og det kan være begrenset kapasitet pga. lav grunnvannstand f.eks. som følge av snøfrie vintre og tørke, pumpens alder, manglende vedlikehold, lite brukt vannkilde, tilstopping mm. Bebyggelse på naboeiendommer kan også begrense kapasiteten. Avløpet er privat med slamavskiller og infiltrasjon. Slamavskiller tømmes hvert 2 år, og ble sist tømt i følge kommunen 26.09.2024. Selger opplyser at denne ble tømt 27.05.2026

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Overtagelse skjer etter nærmere avtale mellom partene, men normalt ikke før første konsesjonsbehandling. Hvis kjøper ikke får konsesjon med bakgrunn i de forhold han har konsesjonsrisiko for, skal overtagelse og oppgjør likevel gjennomføres senest 4 uker etter at opprinnelig avslagsvedtak er truffet, eller på det tidspunkt partene er blitt enige om. Boligen(e) leveres av selger i ryddet og rengjort stand. Øvrige bygninger og utearealer overtas i utgangspunktet uten ytterligere rydding og rengjøring. Eiendeler som ikke er fjernet innen overtakelse, eller som det ikke er skriftlig avtalt at selger skal beholde, overtas vederlagsfritt av kjøper.

Andre relevante opplysninger

Eiendommen kan selges med dyr og redskap. Oversikt over maskiner og redskap oversendes ved forespørsel til megler. Det blir utført takst av livdyr i løpet av sommeren 2026 som vil være grunnlag for verdien av disse. Dagens eiere benytter driftsbygningen til å ha 1-2 innsett med slaktegris i sommerhalvåret. Har husdyrkonsesjon. Interessenter oppfordres til å ta kontakt med Nortura for mer informasjon om overføring av leveringsavtale. Med eiendommen følger også en ørretkonsesjon på inntil 2000 kg. Eiendommen har skogfondskonto, og i følge kommunen er saldo på denne kr. 6771,-

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Forsikringsselskap

Eiendommen er fullverdiforsikret i Gjensidige.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer renovasjon, slamtømming og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Renovasjon: kr 6 080,- - Slamtømming: kr 3 444,80 - Feiing: kr 584,- - Eiendomsskatt: kr 3 313,- Totalt: kr 13 421,80 Årsprognose for 2026 er kr 14648,01,-. Dette inkluderer eiendomsskatt på kr. 3931,-

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2024: - Etterisolering av tak og vegger i avdeling med husdyrrom/sykebinger i driftsbygningen. 2023: - Lagt nytt laminatgulv i våningshuset. - Ny tofløyet verandadør installert. 2022: - Tilbygg av veranda og tak over inngangspartiet på våningshuset. - Luft/luft-varmepumpe installert. - Tilbygg på driftsbygning: Tallefjøs for kjøttfe. Utvendig gjødselkum, elektrisk gjødseltrekk og ringmur bygget. Stålgrinder og 2 garasjer med betonggulv. Veggplater og dører montert. 2021: - Avløpsrør i kjeller skiftet fra betong til plastrør (forsikringssak). 2019: - Ny varmtvannstank i hybel i administrasjonsbygg/verksted. 2016: - De fleste vinduer og dører i våningshuset ble skiftet. 2015: - Balkong/terrassekonstruksjon bygget. Ukjent årstall: - Administrasjonsdelen av administrasjonsbygg/verksted er ominnredet til leilighet. Ifølge selgers egenerklæring er følgende arbeid utført: 2019: - Ny vedovn installert. 2017: - Bad oppgradert, rørarbeid utført av Rørsveis Kjetil Skjærbekk, renovering av bad utført av Aljaks AS. 2016: - Oppføring av kiosk / servicebygg, utført av Per Anton Triumf. Vann og avløp utført av Rørsveis Kjetil Skjærbekk. - Nye kabler og kurser i det elektriske anlegget, utført av Installasjonsservice AS.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Adgang til utleie

Eiendommen kan leies ut, men vær oppmerksom på eventuelle krav som måtte stilles ved utleie av både bygninger og jordbruksarealer. Leiligheten og hybelen som er innredet i administrasjonsbygget er ikke godkjent til varig opphold eller som separate boenheter av kommunen, da bruksendringen ikke er omsøkt. Konsekvensen ved søknad kan være at rommene ikke godkjennes for varig opphold. Kjøper overtar alt ansvar og risiko for dette.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Eiendommen ligger i et område med høy aktsomhetsgrad for radon. Dette er en statistisk beregning som anslår at minst 20 % av boligene i området kan ha radonkonsentrasjoner over grenseverdien på 200 Bq/m³. Bygget er ikke utført med radonsperre. Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevern.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Annen informasjon

Odelsrett: Det hviler ikke odel på eiendommen da kravet til hevdstid i odelslovens §7 ikke er oppfylt.
Konsesjon: Konsesjonslovens §§ 9, § 9a og 15a lyder slik (etter lovendringen som trådte i kraft 01.07.25): § 9. (særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på:   1. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området,   2. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning,   3. om erververen anses skikket til å drive eiendommen,   4. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet.   Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes.   Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar og stiftelser. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket, og på om eierformen fører til fordeler for landbruksdriften sammenlignet med personlig eierskap.   Første ledd nr. 3 og § 9 a gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter § 5 andre ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 1, 2 og 4 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment.   § 9 a. (priskontroll ved erverv av landbrukseiendom) Ved avgjørelse av en søknad om konsesjon på erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål, skal det, i tillegg til momentene som er nevnt i § 9, legges særlig vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. For bebygd eiendom gjelder første punktum bare dersom eiendommen har mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord, eller dersom den består av mer enn 500 dekar produktiv skog. § 15 a.(konsesjonsrisiko)Er en søknad om konsesjon avslått, og avslaget helt eller delvis er begrunnet i at den avtalte prisen er for høy, kan avtalen om overdragelse ikke gjøres gjeldende mellom partene eller overfor offentlige myndigheter. Det samme gjelder når erververen er et selvstendig rettssubjekt som nevnt i § 9 tredje ledd første punktum, og avslaget helt eller delvis er begrunnet i eierformen. Eieren av en eiendom som er omfattet av priskontroll etter første ledd, kan kreve en bindende forhåndsuttalelse fra konsesjonsmyndigheten om hvor høy pris som kan godtas. Departementet kan gi forskrift om at prisvurderingen etter første ledd skal unnlates ved erverv av bebygd eiendom med et brukbart bolighus, dersom den avtalte prisen ikke overstiger en fastsatt beløpsgrense. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Kjøperen bærer alle kostnader knyttet til konsesjonssøknaden. Overtakelse og oppgjør kan ikke finne sted før konsesjon er innvilget. Eiendommen er konsesjonspliktig og følgende gjelder ved dette salg: Selger har risikoen for at konsesjon avslås med begrunnelse som oppgitt i konsesjonslovens § 15a, jf. §§ 9 og 9a. Det vil si at avslaget er begrunnet i at prisen er for høy, eller at erverver er et selskap med begrenset ansvar eller stiftelse. Hvis konsesjon ikke blir gitt med bakgrunn i dette, kan avtalen ikke gjøres gjeldende mellom partene eller offentlige myndigheter. Partene kan ikke fremme krav mot hverandre som følge av slik oppsigelse av avtalen.  Kjøper har risikoen for at konsesjon nektes med grunnlag i konsesjonslovens øvrige bestemmelser, herunder at ervervsformålet er i samsvar med de hensyn konsesjonsloven ivaretar, jf. lovens §§ 1 og 9. Ved et videresalg må kjøper i et slik tilfelle bære en risiko for at man ikke oppnår samme pris som man har kjøpt for. Kjøper risikerer følgelig ved et slik utfall å lide et økonomisk tap. Følgende gjelder i alle tilfeller for konsesjonsnekt hvor kjøper har en eller annen form for konsesjonsrisiko: Dersom kjøper ikke gis konsesjon, skal oppgjøres likevel gjennomføres, jf. eiendomsmeglingsforskriften § 6-5(1), jf. eiendomsmeglingsloven § 6-9(3), men da senest 4 uker etter at opprinnelig avslagsvedtak er truffet. I stedet for vilkåret om at kjøpers skjøte på eiendommen er tinglyst, er det i disse tilfellene et vilkår for frigivelse av kjøpesummen at kjøper har fått nødvendig sikkerhet for kjøpesummen gjennom tredjemannspant i eiendommen eller at det blir enighet mellom partene om annen sikkerhet. Ved leie eller overtakelse av eiendom med innvilget konsesjon for svine- eller fjørfeproduksjon, må den som skal overta eller leie eiendommen søke om husdyrkonsesjon. Søknad/melding om overførsel av ørretkonsesjon, sendes til fiskeridirektoratet.
Boplikt: Eiendommen er underlagt bo- og driveplikt i henhold til konsesjonslovens § 5, 2. ledd, og § 6 (boplikt), og jordlovens § 8 (driveplikt). Ny eier må påregne at boplikt vil bli ilagt som vilkår for konsesjon jf. konsesjonslovens § 11 annet ledd.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 10 108,80
• Eiendomsskatt: kr 3 313