Hans Mustads gate 23A

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Etasje

3

Parkering

Eiendommen har en frittstående garasje med garasjeportåpner, innlagt strøm, vann og avløp. I tillegg er det parkering på gruset gårdsplass.

Eiendom

Tomteareal er 905 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 904,5 m². Tomten er skrånende og pent opparbeidet med plen og beplantning. Gårdsplassen er gruset, og det er flere støttemurer av naturstein på eiendommen. Tomtens areal er beregnet, og avvik fra oppgitt areal i målebrev kan forekomme. Grensene er basert på oppmåling fra 2021, men eldre målebrev og beregnede punkter kan medføre avvik.

Byggeår

1921

Innhold

Eneboligen med separat kjellerleilighet går over tre plan og består av følgende rom: 1. etasje: entré, kjøkken, stue, tv-stue, spisestue, vinterstue, vaskerom og bod Loftetasje: tre soverom og bad Kjeller: stue, kjøkken, tre soverom og bad Terrasse på 24 m². Terrasse på 5 m². Eiendommen har en frittstående garasje på 42 m² med bod på 29 m². Garasjen er medtatt som BRA-e i areal oppsettet. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   Det foreligger ikke midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest for opprinnelig bygning i kommunens arkiv. Boligen er oppført ca. 1921, noe som er før bygningsloven trådte i kraft for hele landet i 1965. Det er ikke uvanlig at det i mange kommuner er mangelfulle arkiv for tiden før 1965. Det foreligger i tillegg følgende dokumentasjon i saken: - Ferdigattest for oppføring av garasje og forstøtningsmur datert 02.08.2019 (byggeår 2018). - Ferdigattest for bruksendring fra bolig til næring datert 03.12.2021. - Ferdigattest for bruksendring fra næring til bolig i kjeller datert 03.01.2025. Det foreligger ikke tegninger fra byggeår for 1. etasje og loftetasjen i kommunens arkiv. Det foreligger godkjente byggetegninger for kjelleren og fasadene datert 14.05.2020, samt for garasjen datert 18.12.2018. Dagens planløsning samsvarer med disse tegningene. Det er registrert innlagt vann og avløp i garasjen. Slike installasjoner kan være søknadspliktige. Det foreligger ikke dokumentasjon på at installasjonene er byggemeldt eller godkjent av kommunen. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Eneboligen fra 1921 er fordelt over 1½ etasje med kjeller og byr på romslige og karakterfulle arealer i hoveddelen, kombinert med en selvstendig kjellerleilighet med egen adresse (23B). Heltregulv, taklister og brystningspaneler binder etasjene i hoveddelen sammen med husets opprinnelige karakter, mens kjøkken, bad og tekniske installasjoner er oppgradert i løpet av 2000- og 2010-tallet. Drenering rundt hele boligen ble gjennomført i 2016, og en frittstående garasje ble oppført i 2018. To luft-til-luft varmepumper fra 2018 supplerer panelovner og peisovn. Eiendommen har en skrånende tomt med natursteinsmurer og opparbeidet plen. Entré: Fra inngangsdøren i treverk med 2-lags isolerglass kommer du inn i entréen med flislagt gulv. Et stort garderobeskap med skyvedører i tre gir god plass til yttertøy. Herfra leder en innvendig tretrapp med mørk håndlist og røde trinntepper opp til loftetasjen, mens dørene til høyre åpner mot stuene i 1. etasje. Stue: Stuen har heltregulv, brystningspaneler langs veggene og taklister i taket. En peisovn i hvitt er plassert mellom stuen og spisestuen. Luft-til-luft varmepumpen fra 2018 sitter på veggen. Store vindusflater slipper inn dagslys, og rommet har plass til en stor sofagruppe. Åpningen mot spisestuen gjør at de to rommene fungerer i sammenheng, men beholder hvert sitt preg. Det er registrert avvik ved ildstedet som kjøper bør undersøke nærmere. Spisestue: Spisestuen er det største av de sosiale rommene i 1. etasje og har heltregulv, brystningspaneler og taklister. Vindusflater mot to retninger gir godt dagslys, og rommet har plass til et langbord med åtte stoler. Herfra er det direkte adgang til kjøkkenet og videre til vinterstuen. TV-stue: TV-stuen er et mindre rom med panelplater på veggene og eget vindu mot hagen. Rommet fungerer godt som et separat oppholdsrom adskilt fra de øvrige stuene. Vinterstue: Vinterstuen er glasset inn på tre sider og vender mot terrassen i øst. Store vindusflater gir godt dagslys og utsyn, og rommet har direkte utgang til terrassen. Det er plass til en liten sofagruppe og bord. Kjøkken: Kjøkkeninnredningen fra 2003 har laminerte skrog med profilerte fronter og stein/komposittplate med kjøkkenkum. En kjøkkenøy gir ekstra arbeidsflate og sitteplass. Integrert komfyr, microbølgeovn, kjøleskap og oppvaskmaskin er montert i innredningen. Kjøkkenventilator er montert over komfyr. Innredningen bærer stedvis preg av slitasje. Vaskerom: Vaskerommet i 1. etasje ble oppgradert i 2007 og har fliser på gulv og vegger og malte glatte flater i himling. Her er servant med underskap, utslagsvask og vegghengt toalett. Det er opplegg for vaskemaskin og varme i gulv. Mekanisk avtrekk. Rommet har et oppgraderingsbehov. Terrasse mot øst: Terrassen på 24 m² nås fra vinterstuen og vender mot øst. Herfra er det vid utsikt over byen og vannet. Konstruksjoner og overflater er i treverk, med rekkverk i treverk og glass. Terrassen har vedlikeholdsbehov, og rekkverket tilfredsstiller ikke gjeldende høydekrav. Loftetasje: Trappen fra entréen leder opp til en gang i loftetasjen med skråhimling og heltregulv. En luft-til-luft varmepumpe fra 2018 er plassert her. Gangen fordeler seg til tre soverom og badet. Fra trapperommet er det utgang til terrassen mot vest. Soverom i loftetasjen: De tre soverommene i loftetasjen har heltregulv og skråhimling som varierer i høyde. Det største soverommet har plass til dobbeltseng med nattbord og en sittekrok. Et av soverommene har en planløsning med en del under skråtaket som gir ekstra oppbevaringsplass. Soverommene er samlet rundt gangen i loftetasjen. Bad i loftetasjen: Badet ble oppgradert i 2003 og har fliser på gulv og vegger og malte glatte flater i himling med downlights. Her er servant, dusjkabinett og vegghengt wc. Varme i gulv og mekanisk avtrekk. Badet har et oppgraderingsbehov. Terrasse mot vest: Fra trapperommet i loftetasjen er det utgang til en liten terrasse mot vest. Terrassen er fundamentert med tresøyler på betongfundament og har rekkverk og håndlist i treverk. Terrassen har vedlikeholdsbehov, og rekkverket tilfredsstiller ikke gjeldende høydekrav. Leilighet i kjeller: Kjellerleiligheten fikk ferdigattest for bruksendring i 2025 og har egen adresse (23B). Den inneholder stue, kjøkken, bad, gang og tre soverom. Elektrisk gulvvarme er installert i hele leiligheten, og balansert ventilasjon med vifter for både tilførsel og avtrekk er montert. Det er dokumentert at vinduene i kjellerleiligheten ikke kan benyttes som forskriftsmessige rømningsveier på grunn av ventilasjonskanaler som hindrer åpning. Dette er et forhold kjøper må undersøke nærmere. Stue i kjeller: Stuen i kjellerleiligheten har panelplater på veggene, malte glatte flater i himling med downlights og laminatgulv med elektrisk gulvvarme. Rommet har vindu mot hagen og plass til en sofagruppe. Kjøkken i kjeller: Kjøkkeninnredningen fra 2017 har laminerte skrog, glatte fronter og laminert benkeplate med kjøkkenkum. Det er plass til frittstående komfyr, kjøleskap og oppvaskmaskin. Komfyrvakt og Aqualarm er installert. Kjøkkenventilator med kullfilter (omluft) er montert. Kjøkkenet har ikke tilfredsstillende dagslys. Soverom i kjeller: Kjellerleiligheten har tre soverom med laminatgulv og elektrisk gulvvarme. Sikringsskap for kjellerleiligheten er plassert i ett av soverommene. Innvendig hovedstoppekran er plassert i en kasse i ett av soverommene. Bad i kjeller: Badet ble etablert i 2017 og har fliser på gulv og vegger og malte glatte flater i himling. Her er servant med underskap, dusj med glassvegg og forheng, og vegghengt wc. Det er opplegg for vaskemaskin, varme i gulv og mekanisk avtrekk. Varmtvannsberederen på 300 liter fra 2017 er plassert på badet. Overflater: Gulv: Heltregulv i stue, spisestue, TV-stue og soverom i hoveddelen. Laminat i kjellerleiligheten. Parkett forekommer i deler av boligen. Fliser på bad i loftetasjen, vaskerom i 1. etasje og bad i kjeller. Vegger: Panel og panelplater i hoveddelen og kjellerleiligheten. Fliser på bad og vaskerom. Himling: Malte glatte flater. Panel i deler av loftetasjen. Lagring: Eiendommen har en bod i 1. etasje i hoveddelen. Frittstående garasje fra 2018 med to biloppstillingsplasser og lagerareal. Garasjen har gulv støpt på grunn, grunnmur i betong, yttervegg i isolert bindingsverk med liggende utvendig trekledning, halvvalmtak i trekonstruksjon med betongtakstein, trevinduer med 2-lags isolerglass, ytterdører i tre med 2-lags isolerglass og leddport av metall med garasjeportåpner. Innlagt strøm og vann. Kabel for hurtiglading er lagt, men ikke ferdigstilt. I garasjens loftetasje er det en bod. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 12.05.2026. Bygning: Enebolig fra 1921. Yttervegger er i trekonstruksjon med liggende utvendig trekledning som ble malt i 2018. Etasjeskillere er i trekonstruksjoner. Grunnmuren er av murte gråsteiner, og inngangspartiet er fundamentert på en ringmur med et blindrom under. Gulvet mot grunn er en støpt plate på mark i kjelleren. Kjelleren, som opprinnelig var en jordkjeller, ble gravd ut og innredet i 2017 og har innvendige utforede vegger på grunnmuren med observert grunnmursplast. Ny drenering og fuktsikring ble utført rundt hele boligen i 2016, men utførelsen og materialet under terreng er ikke kjent. Takvann ledes ned i grunnen og ut på terrenget. Byggegrunnen er ikke kjent da grunnundersøkelser ikke er foretatt. Det er flere støttemurer av naturstein på tomten. Tak: Taket har en halvvalmet trekonstruksjon med plassbygde taksperrer og undertaksbord, og er en kombinasjon av kaldt loft og skråhimling. Taktekkingen er av betongtakstein, lagt ny i 2005, men det er ukjent om undertaket ble skiftet samtidig. Utvendige beslag, takrenner og nedløp er av metall, mens vindskier er i treverk. Disse ble fornyet i 2005. Pipe/Ildsted: Pipe i teglstein med peisovn. Vinduer: Boligen har trevinduer med 2-lags isolerglass og trevinduer med 1+1 lags glass. Alderen på isolerglassene er i hovedsak fra 1979 og 2017. Dører: Ytterdører i treverk med 2-lags isolerglass fra 2005 og 2016. Balkongdør i treverk med 2-lags isolerglass fra 1978 og en balkongdør i treverk med 3-lags isolerglass fra 1970-tallet. Innvendige dører er profilerte og formpressede, med glassfelt i en dør. Trapper/adkomst: Innvendig trapp av treverk mellom etasjene. Utvendig trapp i treverk. Balkong/terrasse: Terrasse mot vest på 5 m² med adkomst fra trapperom. Den er fundamentert med tresøyler på betongfundament/pillar, med konstruksjoner, overflater, rekkverk og håndlist i treverk. Terrasse mot øst på 24 m² med adkomst fra vinterstue. Fundamenteringen er ikke synlig. Konstruksjoner og overflater er i treverk, med rekkverk i treverk og glass. VVS-installasjoner: Boligens vann- og avløpssystem er tilkoblet det kommunale anlegget. Ifølge selger ble alle vann- og avløpsrør skiftet i 2020. Synlige innvendige vannrør er i plast (rør-i-rør) og kobber/metall av varierende alder. Synlige innvendige avløpsrør er i plast av varierende alder. Hovedstoppekranen er plassert i en kasse i et soverom i kjelleren. Varmtvannsberederen er på ca. 300 liter fra 2017 og er plassert på badet i kjelleren. Ventilasjon: Ventilasjonen i 1. etasje og loftetasjen består av mekanisk og naturlig avtrekk, med tilluft via ventiler i yttervegg, vindusventiler eller aktiv lufting. I kjelleren er det balansert ventilasjon med vifter for både tilførsel og avtrekk. Tekniske detaljer: Oppvarming består av strøm og vedfyring, hovedsakelig ved hjelp av panelovner, varme i gulv, varmepumper og ildsted. Det er varme i gulv på våtrommene og i hele leiligheten i kjeller, samt varmekabler i hageterrasse og under brostein (lagt 2018). To luft-til-luft varmepumper ble installert i 2018, en i stuen i 1. etasje og en i trapperommet i loftetasjen. Boligen har røykvarslere og håndslukker. Garasje: Byggeår 2018. Gulv støpt på grunn. Grunnmur i betong. Yttervegg i isolert bindingsverk. Liggende utvendig trekledning. Halvvalmtak i trekonstruksjon. Taktekking i betongtakstein. Takrenner og utvendige beslag i metall. Vindski i tre. Trevinduer med 2-lags isolerglass. Ytterdører i tre med 2-lags isolerglass. Leddport av metall med garasjeportåpner. Innlagt strøm. Innlagt vann og avløp. Elektrisk anlegg: El-anlegg med automatsikringer. Åpent og skjult ledningsnett. Sikringsskapene er plassert i gang i loftetasjen og soverom i kjeller. Sikringsskap plassert i soverom i kjelleren. Det er manglende kursfortegnelse i sikringsskapet. Sikringsskap plassert i gang i loftetasjen. Sikringene er ikke nummererte. Kursfortegnelse ligger nederst i skapet. Manglende deksel på kobling. Løs ledning ved gangvei. 1. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei 2. Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. Diverse rehabilitering/vedlikeholdsarbeid på deler av el-anlegg som naturlig har meldt seg i forbindelse med oppussing av enkelte rom er foretatt, det betyr ikke at hele el-anlegget er rehabilitert. - 3. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ja 4. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Ja Det er fremvist en samsvarserklæring. Se oversikt over fremviste dokumenter for hva denne gjelder for. Samsvarserklæring for øvrige deler av el- anlegg er ikke fremvist. Kjøper oppfordres til å kontrollere øvrige el-installasjoner. 5. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei Det lokale el-tilsyn utfører tilsyn med elektriske anlegg etter instruks fra Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB). Intervallene på disse tilsynene vil i fremtiden være avhengig av lokale risikovurderinger. Historisk sett har boliger normalt blitt kontrollert omtrent hvert 20. år. Kontrollene er stikkprøvebasert og medfører ingen godkjenning. Uavhengig av opplysningene ovenfor kan vi derfor ikke gi noe garanti for at anlegget er uten feil/mangler, eller tilpasset dagens bruksmønster. Vi anbefaler at det utføres privat el-kontroll ved eiendomsoverdragelser. 6. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei 7. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei 8. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei 9. Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Ja 10. Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei 11. Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Nei 12. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja • Jeg er ikke el. fagmann og jeg har ikke foretatt kontroll av det elektriske anlegget. Kontroll utført av sertifisert EL-kontrollør/takstmann anbefales. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | NS 3600:2025 angir at avvik angående sikkerhet ikke skal gis tilstandsgrad. I dette tilfellet er det imidlertid registrert avvik som innebærer brudd på krav i dagens gjeldende teknisk forskrift for denne bygningsdelen. Tilstandsgrad er derfor satt på bakgrunn av manglende oppfyllelse av krav i teknisk forskrift, og ikke som en vurdering av HMS forhold i seg selv. Dagens krav til høyde på rekkverk er 100 cm der høyde til terreng er mer enn 0,5 meter. Rekkverket er lavere. Konstruksjoner som er værutsatt og uten tak, vil alltid ha ekstra vedlikeholdsbehov. Konstruksjoner/overflater er værslitte. Det er registrert råteskader i rekkverk. Rekkverk med lav høyde gir redusert sikkerhet. Dette øker risikoen for fallulykker og personskader, særlig for barn og eldre. Det anbefales å forhøye eller skifte ut rekkverket slik at det tilfredsstiller gjeldende krav til høyde og sikkerhet. Vedlikeholdsarbeider må påregnes. Overflatebehandlingen er treverkets beskyttelse mot vann, tilsmussing og misfarging fra svertesopp eller alger. Om treverket blir stående uten beskyttelse vil dette øke risikoen for at treverket trekker til seg fukt som igjen kan føre til fuktskader. Råteskader kan ha flere alvorlige konsekvenser. Først og fremst svekker råten treverket, noe som gjør rekkverket/konstruksjonen ustabilt og svakt. Et svekket rekkverk/konstruksjon kan knekke eller gi etter, noe som kan føre til fall og skader. For å unngå disse problemene er det viktig å inspisere rekkverk/konstruksjon jevnlig og reparere eventuelle skader så snart de oppdages. - Utvendige trapper | NS 3600:2025 angir at synlige HMS relaterte forhold normalt ikke skal tilstandsgraderes. I dette tilfellet er det imidlertid registrert avvik som innebærer brudd på krav i dagens gjeldende teknisk forskrift for denne bygningsdelen. Tilstandsgrad er derfor satt på bakgrunn av manglende oppfyllelse av krav i teknisk forskrift, og ikke som en vurdering av HMS forhold i seg selv. Det er ikke montert rekkverk på trappen. Det er krav om rekkverk på trapper for å oppfylle teknisk forskrift. Uten rekkverk er det fare for å falle ned, noe som kan føre til alvorlige skader. Manglende rekkverk betyr som regel at konstruksjonen ikke er i samsvar med byggeforskrift. - Pipe og ildsted | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på pipe. Pipe er besiktiget fra bakkenivå da det ikke var godkjent sikringsutstyr for arbeid på tak på befaringen. Det anbefales på generell basis alltid en kontroll av piper og ildsteder ved omsetning av boliger. Det gjøres oppmerksom på at det er det lokale brann- og feiervesen som fører tilsyn med piper og ildsteder i hver enkelt kommune. Ovner og oppvarmingskilder er ikke funksjonstestet av takstmann. Ildfast plate mangler / er ikke stor nok på gulvet under ildstedet. Det bør foretas nærmere undersøkelser av pipeløp. Manglende beskyttelse kan øke risikoen for brann ved gnist- og varmepåvirkning av gulvet. Det må etableres “ikke brennbart materiale” ihht. Forskriftskrav foran ildsted. - Ventilasjon | Ventilasjonskanaler i kjelleren ligger åpent. Kanalene gjør så rømningsvinduer ikke kan brukes. Åpne ventilasjonskanaler som ligger foran rømningsvindu medfører at vinduet ikke kan benyttes som forskriftsmessig rømningsvei. Dette gir redusert personsikkerhet ved brann eller annen hendelse som krever rask evakuering. Ventilasjonskanalene må flyttes, omlegges eller bygges inn på en måte som ikke hindrer rømningsvinduets funksjon. Rømningsvinduet skal kunne åpnes fullt ut uten hindringer. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Taktekking er delvis mosegrodd. Gjennomføringer i denne taktekkingen er svake punkt og risikoen for skader er høy. Ukjent om undertak ble skiftet samtidig med taktekking. Mose på overflater forkorter levetiden til tekkingen. Mosegrodd taktekking kan holde på fukt og medføre økt nedbrytning av tekkematerialet. Det anbefales å fjerne mose og utføre rengjøring av takflaten. Det anbefales å føre jevnlig tilsyn med taktekkingen, spesielt ved større nedbørsmengder og/eller snøsmelting. Det oppfordres til ytterligere undersøkelser vedrørende om undertak er skiftet sammen med taktekkingen. Gjør oppmerksom på at for å skifte undertak må taktekking, sløyfer og lekter fjernes. - Nedløp og beslag | Takrenner og beslag har oppnådd mer enn halvparten av forventet funksjonstid. Stedvis så ledes ikke takvann vekk fra bygningen. Når takrenner og beslag har passert halvparten av forventet funksjonstid, øker risikoen for slitasje, lekkasjer, deformasjoner og redusert avrenningsevne. Eldre materialer vil over tid gi større risiko for fuktpåvirkning på fasade og konstruksjon. Det anbefales jevnlig kontroll og rengjøring av takrenner, nedløp og beslag for å sikre god funksjon. Takvann som ikke ledes vekk fra bygning påfører konstruksjonene (ringmur, grunnmur, drenering og fuktsikring) unødvendig høy fuktbelastning og skader kan oppstå over tid. Anbefaler at man kobler et 3-4m langt overvannsrør til nedløpet. Røret legges oppå terrenget eller graves ned for å lede vannet vekk fra grunnmuren/bygningen. Visuell kontroll av beslag og takrenner, samt rens av takrenner og nedløp anbefales utført årlig. - Veggkonstruksjon | Deler av veggkonstruksjonen er skjult og har en alder som øker sannsynligheten for skjulte feil. Kledning bærer stedvis preg av elde og slitasje. Lufting av kledningen er ikke iht. dagens anbefalte løsning. Ingen eller liten avstand fra kledning og ned på vannbrett/beslag. Områder med værslitt panel/panel med sprekker vil ha større behov for vedlikehold. Deler av veggkonstruksjon er kledd inn og der kan være risiko for skjulte skader i veggen som ikke er mulig å avdekke uten fysiske inngrep. Vedlikeholdsarbeider må påregnes. Overflatebehandlingen er treverkets beskyttelse mot vann, tilsmussing og misfarging fra svertesopp eller alger. Om treverket blir stående uten beskyttelse vil dette øke risikoen for at treverket trekker til seg fukt som igjen kan føre til fuktskader. Lite lufting bak kledning. Utbedring av lufting vil ikke være lønnsomt som enkeltstående tiltak, men ved skifte av utvendig kledning bør det lages tilstrekkelig lufting. Manglende lufting gir økt risiko for fuktskader i konstruksjonen. Uten tilfredsstillende avstand til vannbrett/beslag vil vann trekkes opp av kledningen og veggen bak. Dette kan føre til fuktproblemer, som igjen kan forårsake fuktskader. Linoljeblemmer er utfordrende å fjerne og blemmer/avflassing vil variere med årstiden og temperatur. Overvåk tilstanden jevnlig, for å få tilstandsgrad 0 eller 1 må kledning skiftes. - Takkonstruksjon/Loft | Deler av bygningsdelene er skjult og har en alder som øker sannsynligheten for skjulte feil. Bygningsdelene har oppnådd mye av sin forventede funksjonstid. Bygningen er oppført etter eldre standarder og er konstruert for å tåle lavere snølaster og belastning enn nyere bygg. Skrå, isolerte takflater er ikke mulig å inspisere uten bygningsmessig inngrep. Downlights montert i tak. Monteringen har ukjent utførelse. Skader i gesimsbord over markise. Da konstruksjon ikke er inspisert av meg, anbefaler jeg ytterligere undersøkelser av takkonstruksjon og om det er skader. Da deler av konstruksjon er skjult anbefaler jeg ytterligere undersøkelser av takkonstruksjon, og om det er skader. Det må da gjøres bygningsmessige inngrep eller benytte termografi for å kunne avdekke manglende lufting, dårlig isolering eller skjulte fuktskader. Denne skrå, isolerte takflaten er å betrakte som en risikokonstruksjon som har høy skadefrekvens. Det er fare for fukt i konstruksjonen, samt ising over tak. Problemet kan være forårsaket av for eksempel feil oppbygning av konstruksjon og manglende lufting m.m. Downlights montert i takkonstruksjonen defineres som risikokonstruksjon på grunn av erfaringsmessig høy skadefrekvens. Oppbygning av konstruksjone er skjult og kan ikke kontrolleres uten bygningsmessige inngrep. Grunnen til at dette vurderes som risikokonstruksjoner er faren for luftlekkasjer som kan forårsake fukt og kondensering i taket. Fuktproblematikk kan forårsakes av for eksempel feil oppbygning av konstruksjoner, manglende plast dampsperre, lekkasjer i dampsperre og dårlig lufting. Gesimsbord med skader må utbedres. Det kan se ut som markise delvis har løsnet. - Vinduer | Vinduer i varierende alder og utførelse. Vinduer med isolerglass fra 2000-tallet får tilstandsgrad. Mer enn halvparten av forventet funksjonstid på de fleste vinduer er oppnådd, eller nært forestående. Flere vinduer har høyt varmetap i forhold til dagens krav. Værslitte vinduer. Vinduskitt er slitt og har løsnet enkelte steder. Lav høyde mellom terreng og kjellervinduer. Omramming rundt vinduer er ført ned på beslag, risiko for fuktopptrekk i treverket. Oppgraderinger/utskiftninger bør påregnes. Konsekvens av avviket/eldre vinduer/dårlige vinduer, gir en fremtidig kostnad på fornyelse/vedlikehold. Eldre isolerglass medfører økt forbruk av energi til oppvarming. Varmetap fra vinduer kan forårsake at varm luft stiger inn på kaldtloft og er med på å skape kondens og ising på taktro i den kalde årstiden. Vedlikehold/ utskiftinger må påregnes. Værslitte vinduer vil kreve ytterligere vedlikehold samtidig som de vil ha dårligere funksjon mot kulde og fukt enn nyere vinduer. Overflatebehandlingen er treverkets beskyttelse mot vann, tilsmussing og misfarging fra svertesopp eller alger. Om treverket blir stående uten beskyttelse vil dette øke risikoen for at treverket trekker til seg fukt som igjen kan føre til fuktskader. Vedlikehold/ utskiftinger må påregnes for vinduer der vinduskitt er slitt og har løsnet. Manglende vinduskitt kan føre til økt fuktpåkjenning og redusert isolasjonsevne. Det er viktig å følge med på vinduer som ligger helt ned mot terrenget, risiko for vanninntrenging ved snøsmelting og mye nedbør. Dette kan forårsake fuktskader i nærliggende konstruksjoner. Tiltak anbefales for omramming rundt vinduer. Forhold krever skjerpet grad av tilsyn og vedlikehold med dagens utførelse. - Dører | Mer enn halvparten av forventet funksjonstid på balkongdører er oppnådd, eller nært forestående. Det ble ikke observert eller opplyst om punkterte isolerglass. Pga. temperatur og lysforhold kan dette være vanskelig å oppdage. Alder på dører tilsier at punktering kan forekomme selv om det ikke ble avdekket ved befaringen. Dører er værslitte utvendig og det er sprekker i overflate. Dørene har høyt varmetap i forhold til dagens krav. Slitasje på vrider og låsemekanisme. Ut ifra alder kan skader eller punkteringer oppstå på eldre balkongdører. Dører med høyt varmetap medfører økt forbruk av energi til oppvarming. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dør skiftes. Værslitte dører vil kreve ytterligere vedlikehold samtidig som de vil ha dårligere funksjon mot kulde og fukt enn nyere dører. Overflatebehandlingen er treverkets beskyttelse mot vann, tilsmussing og misfarging fra svertesopp eller alger. Om treverket blir stående uten beskyttelse vil dette øke risikoen for at treverket trekker til seg fukt som igjen kan føre til fuktskader. Slitasje på vrider og låsemekanisme kan medføre redusert funksjon, vanskelig bruk, og økt risiko for at dør ikke lar seg låse eller åpne som tiltenkt. Dette kan gi svekket sikkerhet og brukskvalitet. Vrider og låsemekanisme bør kontrolleres, og ved behov repareres eller skiftes ut for å sikre normal funksjon og tilfredsstillende sikkerhet. - Overflater | Panelplater over komfyr i kjeller har skader. Løse lister. Bruksmerker, riper, hull etter bildeinnfesting, tv og møbler er påregnelig på alle overflater. Enkelte lister fremstår med manglende håndverksmessig utførelse. Skader på laminatgulv. Avhengig av bruksmønster og krav til estetikk av kjøper kan det være påregnelig med utskiftning/utbedringer. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Erfaringsmessig kan eldre etasjeskiller ha skjulte skader, spesielt over grunnmur, det ble ikke registrert tegn på dette, men det gjøres oppmerksom på risikoen. Eksakt tilstand kan ikke kontrolleres uten bygningsmessige inngrep. Jeg anbefaler ytterligere undersøkelser. Etasjeskiller vil alltid ha enkelte skjevheter. Skjevheter i etasjeskiller, dette er normalt byggeåret tatt i betraktning. Knirk er registrert. Bjelkelag over krypkjeller/blindkjeller er en typisk risikokonstruksjon, det vil si en konstruksjon som erfaringsmessig har høy skadefrekvens fordi det ofte er fuktige forhold i krypkjeller/blindkjeller. Lav høyde mellom bjelkelag og terreng, dette kan gi økt risiko for skade. Støpte plater vil alltid ha enkelte skjevheter. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Det er ikke registrert synlige avvik som tilsier at man må påregne umiddelbare tilltak, men da deler av konstruksjon er kledd inn anbefaler jeg ytterligere undersøkelser. Det anbefales å gjennomføre nærmere undersøkelser for å avdekke eventuelle fukt- eller råteskader i deler av etasjeskiller som er skjult. Dersom slike skader påvises, kan det medføre behov for omfattende utbedringer og kostnader, samt redusert bæreevne og risiko for ytterligere skadeutvikling. - Rom Under Terreng | Kjellervegger er innvendig utforet mot grunnmur. Dette er en kjent risikokonstruksjon med høy skadefrekvens, da løsningen kan hindre naturlig uttørking og fange fukt mellom mur og innvendige materialer. Treverk og isolasjon bak kledningen var ikke synlig eller tilgjengelig, og det var derfor ikke mulig å utføre fuktmålinger i treverk eller andre skjulte materialer. Konstruksjonens faktiske tilstand kan dermed ikke vurderes uten bygningsmessige inngrep. I inspeksjonshull ble det observert grunnmursplast mot grunnmuren, noe som kan bidra til oppsamling av fukt dersom løsningen ikke er korrekt utført. Kjelleren var opprinnelig jordkjeller og ble innredet i 2017, noe som generelt gir økt fuktrisiko. Manglende tilgang til skjulte materialer innebærer at skjulte fuktskader ikke kan utelukkes, selv om det ikke ble registrert avvik på synlige overflater. Eventuelle skader som mugg, råte eller fuktansamling kan utvikle seg bak utforingen uten synlige tegn, og kan bli omfattende før de oppdages. Risikoen er høyere i tidligere jordkjellere, som ofte har naturlig høy fuktbelastning. Punktvise målinger på overflater gir ingen sikker indikasjon på forholdene bak kledningen. Det anbefales jevnlig kontroll av kjellerens fuktforhold og ventilasjon. Dersom det oppstår lukt, misfarging eller andre tegn på fukt, bør det gjennomføres destruktive undersøkelser for å avklare tilstanden bak utforingen. - Innvendige trapper | NS 3600:2025 angir at synlige HMS relaterte forhold normalt ikke skal tilstandsgraderes. I dette tilfellet er det imidlertid registrert avvik som innebærer brudd på krav i dagens gjeldende teknisk forskrift for denne bygningsdelen. Tilstandsgrad er derfor satt på bakgrunn av manglende oppfyllelse av krav i teknisk forskrift, og ikke som en vurdering av HMS forhold i seg selv. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dagens krav til høyde på rekkverk er 90 cm, rekkverk er lavere. Det er knirk i trapp. Manglende håndløper reduserer sikkerheten ved bruk av trappen og øker risikoen for fall, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt mobilitet. Det anbefales å montere håndløper på begge sider av trappen i høyde 0,8–0,9 m over trinnforkant. Håndløper bør være kontinuerlig, lett å gripe og føres forbi øverste og nederste trinn med avrundet avslutning. Rekkverk med lav høyde gir redusert sikkerhet. Dette øker risikoen for fallulykker og personskader, særlig for barn og eldre. Det anbefales å forhøye eller skifte ut rekkverket slik at det tilfredsstiller gjeldende krav til høyde og sikkerhet. Avhengig av bruksmønster og krav til estetikk av kjøper kan det være påregnelig med utskiftning/utbedringer. - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Enkelte dører må justeres. Justering av enkelte dører må påregnes når innerdører "går tregt mot karm". Dette er et typisk avvik som ofte oppstår på grunn av skjevheter, slitasje eller feil montering. Konsekvens er merker eller skader på karm og dørblad, samt at døren kan være vanskelig å lukke. Dørene må justeres eller skiftes. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. I kjøkkenskap er det ikke tett tilslutning mellom varerør og vannrør på rør i rør opplegget. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Anlegget må sjekkes av fagperson, som må utføre eventuelle tiltak på anlegget. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Det bør monteres tettehylse mellom vannrør og ytterrør for rør-i-rør system. Dersom det oppstår vannlekkasje på vannrøret føres ikke lekkasjevann til fordelerskap, noe som kan føre til vannskade. Når vannrørene har oppnådd mer enn halvparten av funksjonstid blir det økt risiko for lekkasjer og vannskader/fuktskader. Funksjonstid avhenger av bruk og type rør. Tidspunkt for utskifting er vanskelig å angi eksakt. Oppgradering/vedlikehold må påregnes. - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Når avløpsrør har oppnådd mer enn halvparten av funksjonstid er det økt risiko for fremtidige lekkasjer. Funksjonstid avhenger av bruk og type rør. Tidspunkt for utskifting er vanskelig å angi eksakt. Oppgradering/vedlikehold må påregnes. - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Det er innført krav i normen "NEK 400: Elektriske lavspenningsanlegg" om at nye varmtvannsberedere med effekt over 1500 watt ikke skal være tilkoblet med vanlig stikkontakt, men være såkalt fast tilkoblet. Kravet ble opprinnelig innført i 2010 og gjaldt da varmtvannsberedere med effekt over 2000 watt, men ble endret til 1500 watt i 2014. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. Kontroller forholdet/ avviket med elektriker. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter dagens gjeldende krav. Tilkobling via støpsel og stikkontakt kan lede til varmgang/brannfare. - Andre installasjoner | Halvparten av forventet brukstid eller mer er oppnådd på termostat/gulvvarme på våtrommene i 1. etasje og loftetasjen. Når termostat eller gulvvarmesystem har oppnådd halvparten av forventet brukstid eller mer, øker risikoen for funksjonssvikt, redusert reguleringsevne og behov for reparasjon eller utskifting. Eldre komponenter kan også gi mindre energieffektiv drift. Det anbefales å følge med på funksjon og driftssikkerhet, samt vurdere utskifting ved tegn til feil eller ustabil temperaturregulering. Videre kontroll og eventuelle tiltak bør utføres av kvalifisert fagperson. - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Regnvann og smeltevann må ikke renne inn mot bygningen, vann fra taknedløp må ledes bort. Fuktsikring er normalt ikke dimensjonert for å ta unna takvann. Stedvis fall på terreng mot bygning, dette er avvik fra dagens krav. Anbefalt fall på terreng er 1:50, 3 m fra fundamentene. (Det vil si jevnt fall på minimum 60 mm, 3 m fra fundamentene). Viktig å lede vann bort fra fundamentene. Terrengforholdet fører til at overflatevann kan ledes til boligen. Dette kan føre til fuktskader. Det anbefales å etablere fall vekk fra boligen eller en ledegrøft for overvann. - Bad, loftetasje - Overflater vegger og himling | Løse downlights i himling. Løse downlights på våtrom innebærer økt risiko for varmeutvikling, fuktinntrenging og skade på elektriske komponenter. På våtrom er armaturer spesielt utsatt for fukt og kondens, og manglende innfesting kan føre til at fukt trekker inn i himlingen eller inn i selve armaturen. Downlightene bør festes og kontrolleres av autorisert elektroinstallatør. Elektriker bør samtidig verifisere at armaturene har korrekt kapslingsgrad for våtromssone, og at tilkoblinger, varmeisolering og fuktsikring rundt armaturen er utført forskriftsmessig. - Bad, loftetasje - Overflater gulv | Gulvet har ikke tilstrekkelig fall mot sluk. Det er ikke tilstrekkelig sikring av lekkasjevann ved dørterskel. Fallforhold på gulvet rundt sluket er ikke inspisert pga. manglende adkomst. Vær oppmerksom ved bruk. Det vil sjelden være økonomisk rasjonelt å utbedre fall til sluk som et enkeltstående tiltak. Det kan forekomme vannansamlinger på gulv. Om kjøper har andre brukskrav, kreves det utbedring eller utskifting. Ved en eventuell renovering, påse at våtrommet bygges med riktig fall til sluk. Bruker av våtrommet oppfordres til å vurdere konsekvens av sin bruk. Ved eventuell lekkasje er det fare for at vann ikke føres til sluk. Fuktskader på konstruksjon kan oppstå. Gulvet skal avgrenses av en oppkant med vanntett sjikt på minst 25 mm på alle sider, unntatt mot døråpning der oppkanten må være minst 15 mm over ferdig gulv. Oppkant ved døråpning er under 15mm over ferdig gulv. Det oppfordres til ytterligere undersøkelser av fallforhold rundt sluket. - Bad, loftetasje - Sluk, membran og tettesjikt | Sluk har begrenset mulighet for inspeksjon og rengjøring. Ved bruk av fuktindikator ble det ikke registrert unormale fuktverdier på tilgjengelige overflater. Søkene gjelder kun overflaten og kan ikke avdekke membranfeil eller skader i underliggende konstruksjoner. Skjulte skader kan derfor ikke utelukkes. Det kan generelt ikke gis garanti for flislagte flater, da membran ikke kan kontrolleres. Dusjing direkte på gulv/vegger gir økt belastning på konstruksjonene. Det er ikke fremvist dokumentasjon på utførelse og materialer for våtrommets tettesjikt. Våtrommets tettesjikt er innebygd og er derfor ikke mulig å vurdere uten dokumentasjon. Ut fra alder på våtrommet er mer enn halvparten av forventet brukstid oppnådd på membran/tettesjikt. Membraner har en aldringsprosess og forventet brukstid. Dette kan variere ut fra hvilken type membran som er benyttet og hvilke egenskaper denne har i kombinasjon med selve utførelsen. Bruksintensitet vil også være avgjørende. Risiko for lekkasjer øker med alder. Sluk har redusert mulighet for inspeksjon/rengjøring. Tilgang til sluk må bedres både for inspeksjon og rengjøring. Når sluket har begrenset tilgang, er det vanskelig å rengjøre sluket og å inspisere den for å oppdage skader i membranen/fuger rundt sluket, som er avgjørende for å forhindre lekkasjer. Det er ikke påvist synlig skade på våtrommet som kan kobles til membran/tettesjikt og lekkasjesikring, men det kan ikke verifiseres om våtrommet har fungerende tettesjikt. Ikke fungerende tettesjikt på våtrom kan føre til skjult skade på tilstøtende/innebygde bygningsdeler som kan være vanskelig å avdekke på et tidlig tidspunkt. Dersom det skal kunne verifiseres utførelse av tettesjikt på våtrommet må dokumentasjon i form av bilder/sjekklister/kontrollerklæring for utførelse og samsvar for benyttede materialer framlegges. Dersom dette ikke kan fremskaffes anbefales det å følge med på tilstand til våtrommet og tilstøtende bygningsdeler/rom. Eldre membran innebærer økt sannsynlighet for aldringsrelaterte svekkelser i tetthet og funksjon. Risikoen for fuktinntrengning, lekkasjer og påfølgende skader øker gradvis etter hvert som membranen nærmer seg slutten av sin tekniske levetid. Eldre membraner kan også være mer sårbare for mekanisk påvirkning og punktvise svakheter. Det anbefales å følge med på eventuelle fuktmerker, misfarging, lukt eller andre tegn på redusert tetthet. Regelmessig kontroll av tilstøtende konstruksjoner og overflater bør gjennomføres. Eier bør påregne utskifting eller rehabilitering av membranløsningen innen en normal tidshorisont, og vurdere tidligere tiltak dersom det oppstår indikasjoner på svekket funksjon. - Bad, loftetasje - Ventilasjon | Våtrommet har avtrekksvifte, men ikke funksjon for tilluft. Det anbefales å gjøre tiltak for å etablere løsning for tilfredsstillende tilluft til våtrommet, f.eks. luftespalte ved dør eller lignende. Over tid kan manglende tilluftsventilering resultere i mugg- og soppdannelse, spesielt på steder som ikke får god nok luftgjennomstrømning. - Vaskerom, 1. etasje - Overflater gulv | Gulvet har ikke tilstrekkelig fall mot sluk. Det er ikke tilstrekkelig sikring av lekkasjevann ved dørterskel. Vær oppmerksom ved bruk. Det vil sjelden være økonomisk rasjonelt å utbedre fall til sluk som et enkeltstående tiltak. Det kan forekomme vannansamlinger på gulv. Om kjøper har andre brukskrav, kreves det utbedring eller utskifting. Ved en eventuell renovering, påse at våtrommet bygges med riktig fall til sluk. Bruker av våtrommet oppfordres til å vurdere konsekvens av sin bruk. Ved eventuell lekkasje er det fare for at vann ikke føres til sluk. Fuktskader på konstruksjon kan oppstå. Gulvet skal avgrenses av en oppkant med vanntett sjikt på minst 25 mm på alle sider, unntatt mot døråpning der oppkanten må være minst 15 mm over ferdig gulv. Oppkant ved døråpning er under 15mm over ferdig gulv. - Vaskerom, 1. etasje - Sluk, membran og tettesjikt | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Ved bruk av fuktindikator ble det ikke registrert unormale fuktverdier på tilgjengelige overflater. Søkene gjelder kun overflaten og kan ikke avdekke membranfeil eller skader i underliggende konstruksjoner. Skjulte skader kan derfor ikke utelukkes. Det kan generelt ikke gis garanti for flislagte flater, da membran ikke kan kontrolleres. Dusjing direkte på gulv/vegger gir økt belastning på konstruksjonene. Det er ikke fremvist dokumentasjon på utførelse og materialer for våtrommets tettesjikt. Våtrommets tettesjikt er innebygd og er derfor ikke mulig å vurdere uten dokumentasjon. Ut fra alder på våtrommet er mer enn halvparten av forventet brukstid oppnådd på membran/tettesjikt. Membraner har en aldringsprosess og forventet brukstid. Dette kan variere ut fra hvilken type membran som er benyttet og hvilke egenskaper denne har i kombinasjon med selve utførelsen. Bruksintensitet vil også være avgjørende. Risiko for lekkasjer øker med alder. Eldre sluk av støpejern er ofte utsatt for rust som kan medføre lekkasjer. Eventuelle lekkasjer kan medføre fuktskader på tilliggende konstruksjoner. Sluket må sjekkes og rengjøres jevnlig. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Det er ikke påvist synlig skade på våtrommet som kan kobles til membran/tettesjikt og lekkasjesikring, men det kan ikke verifiseres om våtrommet har fungerende tettesjikt. Ikke fungerende tettesjikt på våtrom kan føre til skjult skade på tilstøtende/innebygde bygningsdeler som kan være vanskelig å avdekke på et tidlig tidspunkt. Dersom det skal kunne verifiseres utførelse av tettesjikt på våtrommet må dokumentasjon i form av bilder/sjekklister/kontrollerklæring for utførelse og samsvar for benyttede materialer framlegges. Dersom dette ikke kan fremskaffes anbefales det å følge med på tilstand til våtrommet og tilstøtende bygningsdeler/rom. Eldre membran innebærer økt sannsynlighet for aldringsrelaterte svekkelser i tetthet og funksjon. Risikoen for fuktinntrengning, lekkasjer og påfølgende skader øker gradvis etter hvert som membranen nærmer seg slutten av sin tekniske levetid. Eldre membraner kan også være mer sårbare for mekanisk påvirkning og punktvise svakheter. Det anbefales å følge med på eventuelle fuktmerker, misfarging, lukt eller andre tegn på redusert tetthet. Regelmessig kontroll av tilstøtende konstruksjoner og overflater bør gjennomføres. Eier bør påregne utskifting eller rehabilitering av membranløsningen innen en normal tidshorisont, og vurdere tidligere tiltak dersom det oppstår indikasjoner på svekket funksjon. - Vaskerom, 1. etasje - Sanitærutstyr og innredning | Det er skade på innredning. Lekkasjevann fra innebygget sisterne synliggjøres ikke. Det er ikke behov for strakstiltak til utbedring av innredning. Om kjøper har andre brukskrav eller krav til estetikk er det påregnelig med utskifting. Innebygde sisterner og lignende må monteres i en prefabrikkert kassett med vanntette overflater eller i et hulrom. Der det er relevant må hulrommets vegger og gulv ha vanntett sjikt som er kontinuerlig med resten av sjiktet for rommets vegg og gulv. Eventuelt lekkasjevann må dreneres ut i rommet slik at lekkasjen raskt blir synlig. Lekkasje som ikke synliggjøres kan forårsake fuktskader. - Vaskerom, 1. etasje - Ventilasjon | Våtrommet har avtrekksvifte, men ikke funksjon for tilluft. Vifte er ikke festet. Det anbefales å gjøre tiltak for å etablere løsning for tilfredsstillende tilluft til våtrommet, f.eks. luftespalte ved dør eller lignende. Over tid kan manglende tilluftsventilering resultere i mugg- og soppdannelse, spesielt på steder som ikke får god nok luftgjennomstrømning. Løs vifte på våtrom kan medføre redusert ventilasjonseffekt og dårlig fukttransport ut av rommet. Dette øker risikoen for kondens, fuktopphopning og påfølgende skader som muggvekst, misfarging og redusert levetid på overflater og konstruksjoner. En løs vifte kan også gi vibrasjoner, støy og i verste fall skade på elektriske tilkoblinger dersom den beveger seg eller faller ut av posisjon. Viften bør festes og kontrolleres av kvalifisert fagperson. Det anbefales samtidig å verifisere at ventilasjonen fungerer som forutsatt, og at vifte, kanaler og tilkoblinger er korrekt montert og tilfredsstiller krav til våtrom. - Bad, kjeller - Overflater gulv | Det er ikke tilstrekkelig sikring av lekkasjevann ved dørterskel. Skader på fliser. Ved eventuell lekkasje er det fare for at vann ikke føres til sluk. Fuktskader på konstruksjon kan oppstå. Gulvet skal avgrenses av en oppkant med vanntett sjikt på minst 25 mm på alle sider, unntatt mot døråpning der oppkanten må være minst 15 mm over ferdig gulv. Oppkant ved døråpning er under 15mm over ferdig gulv. Avhengig av bruksmønster og krav til estetikk av kjøper kan det være påregnelig med utskiftning/utbedringer. - Bad, kjeller - Sluk, membran og tettesjikt | Ved bruk av fuktindikator ble det ikke registrert unormale fuktverdier på tilgjengelige overflater. Søkene gjelder kun overflaten og kan ikke avdekke membranfeil eller skader i underliggende konstruksjoner. Skjulte skader kan derfor ikke utelukkes. Det kan generelt ikke gis garanti for flislagte flater, da membran ikke kan kontrolleres. Dusjing direkte på gulv/vegger gir økt belastning på konstruksjonene. Membraner har en aldringsprosess og forventet brukstid. Dette kan også variere ut fra hvilken type membran som er benyttet, hvilke egenskaper denne har i kombinasjon med selve utførelsen, og ut fra bruksintensitet. Risiko for lekkasjer øker med alder. Det er ikke fremvist dokumentasjon på utførelse og materialer for våtrommets tettesjikt. Våtrommets tettesjikt er innebygd og er derfor ikke mulig å vurdere uten dokumentasjon. Det er ikke påvist synlig skade på våtrommet som kan kobles til membran/tettesjikt og lekkasjesikring, men det kan ikke verifiseres om våtrommet har fungerende tettesjikt. Ikke fungerende tettesjikt på våtrom kan føre til skjult skade på tilstøtende/innebygde bygningsdeler som kan være vanskelig å avdekke på et tidlig tidspunkt. Dersom det skal kunne verifiseres utførelse av tettesjikt på våtrommet må dokumentasjon i form av bilder/sjekklister/kontrollerklæring for utførelse og samsvar for benyttede materialer framlegges. Dersom dette ikke kan fremskaffes anbefales det å følge med på tilstand til våtrommet og tilstøtende bygningsdeler/rom. - Bad, kjeller - Sanitærutstyr og innredning | Lekkasjevann fra innebygget sisterne synliggjøres ikke. Innebygde sisterner og lignende må monteres i en prefabrikkert kassett med vanntette overflater eller i et hulrom. Der det er relevant må hulrommets vegger og gulv ha vanntett sjikt som er kontinuerlig med resten av sjiktet for rommets vegg og gulv. Eventuelt lekkasjevann må dreneres ut i rommet slik at lekkasjen raskt blir synlig. Lekkasje som ikke synliggjøres kan forårsake fuktskader. - Bad, kjeller - Ventilasjon | Våtrommet har avtrekksvifte, men ikke funksjon for tilluft. Det anbefales å gjøre tiltak for å etablere løsning for tilfredsstillende tilluft til våtrommet, f.eks. luftespalte ved dør eller lignende. Over tid kan manglende tilluftsventilering resultere i mugg- og soppdannelse, spesielt på steder som ikke får god nok luftgjennomstrømning. - Kjøkken, 1. etasje - Overflater og innredning | Innredning bærer stedvis preg av slitasje. Det er ikke behov for strakstiltak da innredning fungerer for dagens eier, men om kjøper har andre brukskrav eller krav til innredningen så kreves det utbedring eller utskifting. Avhengig av bruksmønster og krav til estetikk av kjøper kan det være påregnelig med utskiftning/utbedringer av kjøkkeninnredningen. - Kjøkken, 1. etasje - Avtrekk | Halvparten av forventet brukstid eller mer er oppnådd på ventilator/ vifte. Sannsynlighet for feil/funksjonssvikt øker med alder. Effektivitet svekkes også med alder. Det anbefales å følge med på funksjon og lydnivå, samt gjennomføre regelmessig rengjøring og vedlikehold for å forlenge gjenværende brukstid. Eier bør påregne utskifting av ventilatoren/viften innen rimelig tid, og vurdere fornyelse dersom kapasitet eller driftssikkerhet svekkes ytterligere. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Krypkjeller | Det er ikke adkomst til krypkjelleren og den er ikke undersøkt innvendig. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Vær oppmerksom på denne risikoen, overvåk tilstanden og undersøk dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. Manglende adkomst gjør det umulig å vurdere krypkjelleren / blindrommet innvendig. Risikoen for fuktinnsig og kondensproblematikk innebærer at tilstanden kan være vesentlig dårligere enn antatt. Det anbefales å etablere forsvarlig adkomst og gjennomføre en grundig undersøkelse av krypkjelleren / blindrommet. Videre bør tilstanden overvåkes jevnlig. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmur er innkledd på begge sider, begrenset inspeksjonsmulighet. Tilstandsgrad er ikke vurdert da minimalt av grunnmuren kan inspiseres. - Vaskerom, 1. etasje - Tilliggende konstruksjoner | Hulltaking for fuktmåling i tilstøtende konstruksjon er ikke gjennomført da det ikke er fysisk mulig pga. tilliggende konstruksjoner. Våtrommet ligger mot yttervegger på og mot kjøkkeinnredning. Når hulltaking for fuktmåling ikke er gjennomført innebærer dette en begrensning i undersøkelsen. Det kan ikke utelukkes at skjulte fuktforhold eller skader i konstruksjonen. Tilstandsgrad ikke undersøkt (TGIU) er derfor valgt for dette kontrollpunktet. Helse, miljø og sikkerhet - Helse, miljø og sikkerhet | Eier opplyser at radonmåling er gjennomført og at det var under grenseverdier den gang det ble målt. Dokumentasjon er ikke fremvist. Grenseverdi for tiltak mot radon har blitt strengere senere år. Konferer med eier for nærmere informasjon angående radonmåling. Er det radonnivåer over 100 Bq/m³, bør det gjøres tiltak for å redusere nivået. Radonnivået bør være så lavt som praktisk mulig og alltid under 200 Bq/m³. Ved å gjøre radontiltak vil nivået kunne reduseres vesentlig. Mer info angående radon kan hentes hos kommunen og Statens strålevern, www.nrpa.no/radon. Radon er en usynlig og luktfri radioaktiv gass, som gjør den vanskelig å oppdage, med mindre man foretar en radonmåling. Radon dannes kontinuerlig i jordskorpa, hvor det er uranrike bergarter og/eller løsmasser. Utendørs er konsentrasjonen av radon vanligvis lav, men radon i luften innendørs øker risikoen for lungekreft. Radon kan være farlig når nivået overskrider grenseverdiene som er satt av DSA. Hvis du har målinger på over 100 Becquerel per kubikkmeter (Bq/m3) bør du gjøre tiltak for å redusere nivået. Du bør uansett ikke overskride 200 Bq/m3. Det er eier av et hvert objekt som er ansvarlig for at boligen tilfredsstiller krav til branntekniske forhold. Det skal være røykvarslere i hver etasje, plassert slik at alarm høres tydelig i oppholdsrom og soverom. I nye boliger skal røykvarslere være seriekoblet (krav i TEK17). Boligen skal ha godkjent håndslokker eller fast slokkeanlegg. Pga. lukket konstruksjon er ikke brann/lyd tilstrekkelig vurdert. Kontroll av brannskille krever fysisk inngrep i konstruksjonen eller kontroll av dokumentasjon. Konsekvens av utilstrekkelig brannskille kan være brannsmitte mellom brannceller. Ikke fremvist dokumentasjon. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Boligen varmes opp med elektrisitet og vedfyring. Oppvarming skjer i hovedsak ved hjelp av panelovner, gulvvarme og varmepumper. Det er installert elektrisk gulvvarme på begge våtrommene og i hele kjellerleiligheten. To luft-luft varmepumper fra 2018 er plassert i stuen i 1. etasje og i trapperommet i loftetasjen. Eiendommen har teglsteinspipe med tilknyttet peisovn. Det er en anmerkning om at sotluke i underetasjen er teipet. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Det ble gjennomført tilsyn av fyringsanlegget 08.12.2025, og det ble ikke avdekket noen avvik. Det ble gitt enkelte anmerkninger: sotluke i underetasjen var teipet igjen og årsak bør undersøkes, ett skorsteinsløp ble ikke kontrollert da det ikke er tilknyttet ildsted, slokkeutstyr er av eldre dato, samt anbefaling om flere røykvarslere som dekker stue og kjøkken i 1. etasje. Siste dato for feiing var .

Strømforbruk

Boligen er ikke tilknyttet strømavtalen Norgespris. Det antas et årlig forbruk på ca. 20 000 - 30 000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen. Kommunal drensledning ligger langs ved eiendomsgrense. VA-ledninger kan være til hinder for eventuell ny bebyggelse. Det kreves minst 4,0 meter avstand mellom konstruksjoner og VAledninger. Vedlagt er kartutsnitt som viser ledningstrase Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, via privat adkomst fra tomtegrense.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Eiendommen er utleid per dd.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann, avløp, renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Vann og avløp: kr 19 140,- - Renovasjon: kr 18 634,- - Tillegg restavfallsdunk: kr 13 680,- - Feiegebyr: kr 885,- - Eiendomsskatt: kr 7 200,- - Eiendomsskatt næring: kr 2 345,- Totalt: kr 61 884,- Eiendommen har vannmåler. Siste avlesning var 31.12.2025. Ifølge SSB er estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk pr. person 65 m³.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2024: - Skifte av termostat på bad og spiserom i kjellerleilighet. Samsvarserklæring foreligger. 2020: - Alle vann- og avløpsrør skiftet. 2018: - Installert 2 stk. varmepumper. - Lagt varmekabler under brostein. - Ny isolert garasje med innlagt vann. 2017: - Omgjort eldre jordkjeller til leilighet. - Bad i kjeller etablert. - Kjøkkeninnredning i kjeller installert. - Ny varmtvannsbereder på ca. 300 liter installert. 2016: - Ny drenering og fuktsikring rundt hele boligen. 2007: - Vaskerom i 1. etasje oppgradert. 2005: - Ny taktekking. - Nye takrenner, nedløp og beslag. 2003: - Bad i loftetasjen oppgradert. Ifølge selgers egenerklæring er følgende arbeid utført: 2020: - Nytt elektrisk skap med sikringer og nytt el-inntak.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Adgang til utleie

Bolig med to boenheter som fritt kan leies ut. Kjellerleiligheten er innredet som utleiedel og har ferdigattest for bruksendring til bolig. Det er imidlertid avdekket at vinduene i kjelleren ikke kan benyttes som forskriftsmessig rømningsvei, og det er ikke tilfredsstillende dagslys inn til kjøkkenet. Dette er avvik fra gjeldende krav for varig opphold. Kjøper overtar alt ansvar og risiko for dette.

Radon

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevern.no og www.ngu.no. Eier opplyser at radonmåling er gjennomført og at det var under grenseverdier den gang det ble målt. Dokumentasjon er ikke fremvist. Grenseverdi for tiltak mot radon har blitt strengere senere år. Konferer med eier for nærmere informasjon angående radonmåling. For mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 52 339
• Eiendomsskatt: kr 7 200
• Informasjon om eiendomsskatt: Eiendomsskattetakst : 1802700,- Eiendomsskattetakst næring : 469000,- Skattetaksten danner grunnlaget for beregningen av den kommunale eiendomsskatten.