Espedalsskogene

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Eiendom

Tomteareal er 8 610 000 m² på eiet tomt.

Skog og utmarkseiendom beliggende i både Nord- og Sør-Fron kommuner. Eiendommen som helhet omtales som "Espedalsskogene" av eier, og vil i fortsettelsen bli omtalt som dette som en fellesbetegnelse for hele eiendommen. Eiendommen selges primært som en enhet, men selger er også villig til å motta bud på deler av eiendommen. Ved deling vil det være naturlig å ta utgangspunkt i inntil tre eiendomsstrukturer, og som er merket med 1, 2 og 3 i kartutsnitt inntatt i salgsoppgaven. Et delt salg betinger for det ene at det foreligger hensiktsmessige kjøpere for alle eiendommens deler, og at det i påfølgelsen gis samtykke til slik deling fra landbruksmyndigheten. I det følgende beskrives de tre eiendomstrukturene hver for seg, og som 1. - Verksteigen i Espedalen, 2. Vinsterli- og Hovsteigene i Hersjømyrin naturreservat, 3. Elbjørsteigen ved Olstappen. 1. Verksteigen i Espedalen i Sør-Fron Verksteigen er en sammenhengende skogteig sammensatt av 4 matrikkelnummer på Østsiden av Breisjøen og Espedalen Høyfjellshotell. Samlet areal er ifølge Nibio gardskart 3 852 dekar, hvorav 1 523 dekar produktiv skog. (Skogbruksplanen legger til grunn et produktivt skogareal på 2 135,5 dekar). Eiendommen er bebygd med en fritidsbolig og et uthus. Nærmere beskrivelser av bebyggelse i denne salgsoppgaven knytter seg i all hovedsak til denne bebyggelsen. Skog Det er i salgsoppgaven inntatt separat hovedtallsrapport fra skogbruksplan (takstår 2011, fremskrevet til 2025) for denne delen av eiendommen, og i tillegg egen verdivurdering av skogbruksverdien for hele eiendommen. Verdivurderingen er utarbeidet av Glommen Mjøsen Skog SA, og som også er selger. Her beskrives derfor kun et kort utdrag fra dokumentene nevnt ovenfor. Produktivt skogareal: 2 135,5 daa Nøkkelbiotoper: 178,5 daa Samlet estimert volum på drivbare arealer: 28 612 m³ Beregnet årlig tilvekst: 750 m³ Beregnet produksjonsevne: 573 m³ Bonitetsfordeling i prosent av produktivt areal Middels (11 og 14) 72% Lav (8 og lavere) 28% Hogstklassefordeling fordelt på areal 1 - Skog under foryngelse 66.3 daa 2 - Foryngelse og ungskog 203.5 daa 3 - Yngre produksjonsskog 605.7 daa 4 - Eldre produksjonsskog 41.2 2 daa 5 - Gammel skog 1079.4 daa Estimert volum fordelt på hogstklasser (på drivbare arealer) 1 - Skog under foryngelse 0 m³ 2 - Foryngelse og ungskog 150 m³ 3 - Yngre produksjonsskog 10 500 m³ 4 - Eldre produksjonsskog 669 m³ 5 - Gammel skog 17 217 m³ Treslagsfordeling basert på stående volum: Gran: 34% Furu: 56% Løv: 10% Om lag halvparten av det produktive skogarealet befinner seg over vernskoggrensen. Hogst i vernskog er meldepliktig, og reguleres av egen forskrift om vernskog opp mot fjellet for Innlandet fylkeskommune. Som det følger av forskriftens § 1, er formålet med forskrift om vernskog opp mot fjellet er å bidra til å sikre god forvaltning og ivaretakelse av sårbare og klimatisk utsatte skogområder, der feil skogbehandling kan medføre negative konsekvenser for skogproduksjon eller økologiske forhold. Av øvrige miljøhensyn følger det av verdivurdering inntatt i salgsoppgaven at: Det er registrert 179 dekar med nøkkelbiotoper på eiendommen. Disse skal stå urørt. I tillegg kan det finnes reirlokaliteter for sensitive arter som også kan binde opp arealer det ikke skal drives skogbruk på. Arealandelen med nøkkelbiotoper tilfredsstiller kravet om 5 % BVO i gjeldende Norsk PEFC Skogstandard. Norsk PEFC Skogstandard setter rammene for et bærekraftig norsk skogbruk og består i dag av 30 konkrete kravpunkter som omfatter økonomiske, sosiale og miljømessige hensyn. Den nyeste revisjonen av standarden ble iverksatt 1. mars 2023 etter et omfattende samarbeid mellom 15 ulike organisasjoner innen skognæring, miljø og friluftsliv. Ytterligere informasjon om PEFC skogstandard og de ulike kravspunktene er tilgjengelig på pefc.no. Om driftsforholdene på eiendommen er det lagt til grunn at det er mulig med ordinær avvirkning med hogstmaskin på størsteparten av arealet. Det må påberegnes noe graving for å komme til over alt. En god del av arealet har relativ lang terrengtransport frem til veg. Bebyggelse Eiendommen er bebygd med en fritidsbolig og et uthus som omtales nærmere under salgsoppgavens del om bebyggelse. Jakt- og utmarksrettigheter For denne delen av eiendommen er hele arealet innmeldt i Espedal utmarkslag (SA, org.nr. 970 550 119), og som disponerer alle eiendommens jaktrettigheter. Utmarkslaget samarbeider også med Espedal fiskesameie om å utvikle og omsette fiskemulighetene i området. Medlemskapet er frivillig, og følger eiendommen - og ikke eier. Ved eventuell utmelding bes nye eier først å kontakte utmarkslagets styre for nærmere informasjon, og for opplysning i hvilken jakt på eiendommen er bundet opp i avtaler. Medlemskapet gir ikke grunneier rett til å utøve jakt selv. Lagets formål er registrert som følger: "Medlemmene i laget skal i fellesskap forvalte utmarksressursene på en rasjonell og langsiktig måte som en del av landbruksnæringa. Laget skal først og fremst ivareta grunneiernes interesser. Laget skal i sitt arbeid sørge for å: Legge til rette for en langsiktig og bærekraftig ressursforvaltning. Tilgodese medlemmenes interesser i utmarka. Hevde grunneiernes rettigheter til jakt, fiske og turistmessig utnytting. Laget skal på samvirkemessig basis utnytte jakt som næring og sørge for et sunt og rasjonelt stell av viltbestanden samt hindre ulovlig jakt. Laget har full disposisjonsrett over medlemmenes jaktrett på det areal som er innmeldt i laget. Sørge for at grunneierne får en god avkastning på sine utmarksressurser. I nært samarbeid med Espedal fiskesameie, utvikle og omsette fiskemulighetene i området. Utmarkslaget skal ikke befatte seg med spørsmål som angår tradisjonell jord- og skogsbruksdrift innenfor lagets område, som for eksempel ny dyrking, vegbygging og skogsdrift." Megler besitter utmarkslagets vedtekter, og som kan oversendes ved forespørsel. Arealleien grunneier mottar for å leie ut jaktrettene til utmarkslaget kan variere fra år til år, og bestemmes av årsmøtet hvert år. Sist år utgjorde vederlaget kr. 12 100 eks. mva., og utmarkslaget antar at vederlaget vil ligge på samme nivå i årene fremover. Reguleringer, friluftsliv og forsøksfelt Deler av eiendommen mot vest, og ned mot riksveien er omfattet av en eldre reguleringsplan - "Reguleringsplan Verksodden, Espedalen". Planen ble vedtatt i 1991, og er videreført i kommunens nye arealdelplan vedtatt i år. I § 9 i kommunens arealdelsbestemmelser følger det at: "Reguleringsplaner gjelder så langt de er i samsvar med bestemmelser og intensjoner i arealdelen. Ved motstrid mellom arealformål, bestemmelser og retningslinjer i reguleringsplaner og arealdel, går nyeste planvedtak foran, etter pbl. § 1-5 andre ledd." Plankart og planbestemmelser er inntatt i salgsoppgaven. I planen fremkommer tre arealformål som kan påvirke utnyttelse av eiendommen. 1. Friluftsliv - FL3, og som i størrelse utgjør sen største delen av regulert areal følger det at: "FL1,FL2,FL3,FL4 og FL5 er friluftsområder. Her kan det ikkje setjast iverk tiltak som hindrar almen ferdsel eller bruk av områda som friluftsområder. Skogbruk skal drivast i samsvar med lov om skogbruk og skogvern. Etter skogsdrifter skal stigar og råk ryddast. Innafor FL3, FL4 og FL5 skal jordlovens §55 om frådeling gjelde." 2. Boligbebyggelse - et mindre areal - "B4" er avsatt til boligbebyggelse, og etter nærmere spesifiserte bestemmelser. Plankartet tilsier at det er avsatt areal til oppføring av inntil 7 bolighus. For dagens eier har det vært lite aktuelt å utvikle denne delen av eiendom til boligbebyggelse, og reguleringen bør ikke være til hinder for utnyttelse av skog- og utmarksressurser så lenge planen ikke realiseres. 3. Bevaring av område fra gammel gruvedrift - S3. Et mindre areal sør for fritidsboligen er avsatt til bevaring av aktuelle kulturminne, og det følger av planen at: "s1, s2 og s3 dekkjer områder med slagghauger, bygningsfundament, ovn og tufter frå den gamle gruvedrifta. eventuelle tiltak som har relasjon til gruvedrifta kan berre gjerast etter samråd med fylkeskonservatoren." Området er også beskrevet i kommunens nylig vedtatte arealplansbestemmelser (§ 7.2.9): "Viktig kulturmiljø med teknisk industrielle kulturminner i forbindelse med gruvedrift. Områdets preg skal ivaretas. Eventuelle tiltak i området kan kun iverksettes i samråd med regional kulturminnemyndighet." Gjennom eiendommen går det flere turstier og preparerte skiløyper, og med kort avstand fra fritidsboligen. Inntatt i salgsoppgaven er det inntatt tokartutsnitt fra sporet.no, og som viser henholdsvis eksisterende skiløypenett og turstier på barmark. Eiendommen har tidligere vært gjenstand for ulike demonstrasjonsfelt (skogbruk) i regi av Mjøsen, og NIBIO har også noen forsøksflater på eiendommen. Sist gang disse ble målt, var i 1987. NIBIO har gitt signaler om at de er interessert i å gjøre nye målinger på disse flatene. 2. Vinsterli- og Hovsteigene i Hersjømyrin naturreservat i Nord-Fron kommune Denne delen av eiendommen utgjøres av et sammenhengende fjellområde vest for Vinsterlona, og består av tre ulike matrikkelnummer. Arealet utgjør 4 632,9 dekar. Eiendommen er ikke bebygd, og er i sin helhet omfattet av Hersjømyrin naturreservat. Eiendommen grenser til Espedalen bygdealmenning. Det er ikke veitilkomst til eiendommen. Verneformålet til naturreservatet er som det følger av verneforskriftens § 1 å ta vare på et spesielt myr- og våtmarksområde og et svært viktig leveområde for sjeldne og sårbare plante- og fuglearter. Omfattet av vernet er blant annet vegetasjon, dyreliv, tiltak som kan endre naturmiljøet mm. Unntatt fra vernebestemmelsene er blant annet jakt, fiske og sanking. Jakt- og fiskerettighetene til alle arealer i Nord-Fron administreres og forvaltes av Kvikne-Skåbu grunneierlag, og der denne delen av eiendommen er innmeldt. Nærmere informasjon om grunneiersamarbeidet og administreringen av jakt- og fiskerettighetene fremkommer på grunneierlagets nettside www.ksgrunn.no. Per i dag inngår fjellarealene i et jaktfelt for både småvilt og storvilt kalt «Vinsterlia», og teigen ved Olstappen i et småviltfelt kalt «Skåbu bakside». Jaktfeltene legges ut for anbud eller kortsalg på ulike vilkår, og grunneier har i utgangspunktet ikke fortrinn til utøvelse av jakt. Kart over jaktfelt og ordninger for salg av jakt fremkommer på lagets nettside. Grunneierlagets leder opplyser at årlig overskuddsdeling med grunneierne kan variere, men tradisjonelt ligger i størrelsesorden mellom kr. 3,5 – 4 per daa. Medlemskap er frivillig, og lagets vedtekter ligger på hjemmesiden. Laget har 160-170 medlemmer. 3. Elbjørsteigen ved Olstappen i Nord-Fron Elgjørstegen er en frittliggende mindre skogteig grensende til innsjøen Olstappen med gbnr 201/111. I følge Nibio gardskart har teigen et totalareal på 114,7 dekar, hvorav 109, 5 dekar produktiv skog. Teigen er tilgjengelig fra to ulike veier, hhv. Eldbjørgsvegen som krysser eiendommen lengst øst, og Espedalsvegen (også omtalt som Olstappvegen) som ligger nærmere Olstappen. Veistandard og organisering For den østligste vegen - Eldbjørgsvegen - er det utarbeidet en veibruksplan fra 1987, og hvor denne eiendommens bruksnytte/andel er bestemt til 8,4 %. Veien er i dag beskrevet med nokså lav standard, og vil antagelig kreve utbedring for å kunne nyttes til uttransport av virke med tømmerbil. Også den vestligste vegen langs Olstappen er organisert i et veglag, og hvor denne eiendommens andel er oppgitt til 5,99 %. Veien er i dag i dårlig stand, og det ble i 2024 vedtatt en større opprustning, og der denne eiendommens andel er beregnet til kr. 60 200,- etter tilskudd. Utbedringen er så vidt selger er kjent med ennå ikke igangsatt. Bebyggelse Eiendommen er bebygd med ei tømmerkoie som ligger pent til nede ved vannet, og like ved veien. Uten at dette har latt seg bekrefte, har selger fått opplyst at eierskapet til bua - og muligens tilhørende tomt rundt bua egentlig er fraskilt eiendommen, og følgelig tilhører en annen eier. Alternativt er det mulig at annen bruker eksklusiv bruksrett til bua. I begge tilfeller legger selger til grunn at selger ikke har eierskap/bruksrett til bua, og at denne følgelig ikke følger eiendommen. Dersom noen som leser salgsoppgaven har nærmere kunnskap om eierskap/bruksrett, vil megler og selger sette pris på å bli orientert om dette. Skog Også for denne teigen er det i salgsoppgaven inntatt en separat hovedtallsrapport fra skogbruksplan. Bruksverdien av skog og utmark er også vurdert i verdivurdering for hele eiendommen. Her gjengis derfor kun noen hovedopplysninger fra aktuelle skogdata. Her beskrives derfor kun et kort utdrag fra dokumentene nevnt ovenfor. Produktivt skogareal: 110 daa Nøkkelbiotoper: 0 daa Samlet estimert volum på drivbare arealer: 712 m³ Beregnet årlig tilvekst: 29 m³ Beregnet produksjonsevne: 30,9 m³ Bonitetsfordeling i prosent av produktivt areal Middels (11 og 14) 93% Lav (8 og lavere) 7% Hogstklassefordeling fordelt på areal 1 - Skog under foryngelse 0 daa 2 - Foryngelse og ungskog 41,7 daa 3 - Yngre produksjonsskog 38,4 daa 4 - Eldre produksjonsskog 0 daa 5 - Gammel skog 29,8 daa Estimert volum fordelt på hogstklasser (på drivbare arealer) 1 - Skog under foryngelse 0 m³ 2 - Foryngelse og ungskog 4 m³ 3 - Yngre produksjonsskog 217 m³ 4 - Eldre produksjonsskog 0 m³ 5 - Gammel skog 467 m³ Treslagsfordeling basert på stående volum: Gran og løv: 2% Furu: 98%

Adkomst

Eiendommen er spredt på flere lokaliteter i to ulike kommuner, og det er gitt nærmere opplysninger om atkomst under eiendomsbeskrivelsene for de ulike delene av eiendommen.

Eiendomstype

Skog

Vei, vann og avløp

Eiendommen har ikke innlagt vann og avløp, men utedo. Det er etablert en enkel vannforsyning til eiendommen med ledning fra bekk eller annen vannkilde som leder til utekran utenfor hytta. Det er videre etablert en enkel pumpedusjløsning fra samme vannkilde, men selger har ingen opplysninger om vannkvalitet eller kapasitet. Denne vannforsyningen er ikke frostsikret, og kan ikke forventes å levere vann på den kalde årstiden. Utslipp av gråvann fra kjøkkenkum og vask på bad/sanitærrom. Utedo i eget bygg. Det fører en privat og enkel vei frem til denne eiendommen med avkjøring fra Rv. 255. Dert er ingen andre kjente brukere av veien, og eier må dekke utgifter til vedlikehold, snømåking osv.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og overtakelse skal sendes skriftlig til megler. Megler kan ikke formidle muntlige bud verken til selger, budgivere eller interessenter. Budgiver må legitimere seg med kopi av legitimasjon og underskrift. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser til budgiver, selger og interessenter. Aksept av bud skal sendes skriftlig til budgiver og selger. Budgiver kan benytte budskjema, elektronisk budgiving, skannet budskjema sendt på mail eller annen godkjent skriftlig kommunikasjonsform, f.eks. App’er i forbindelse med budgivningen. Konferer med megler.   Megler tar ikke noe ansvar for forsinkelser som skyldes teknisk feil. Under budrunden kan akseptfristene kortes inn ved mottakelse av nye bud. Akseptfristen er absolutt, det vil si at selger må akseptere og kjøper meddeles aksept innen utløpet av akseptfristen. Dersom du utsetter inngivelse av bud til tett opp mot akseptfristen er det en reell fare for at eiendommen kan bli solgt før ditt bud fremkommer til megler.   Husk alltid å ringe megler etter at du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt og kan formidles av megler. For å sikre seg at alle aktuelle kjøpsinteressenter gis tilstrekkelig tid til nødvendige undersøkelser av eiendommen etter at salgsannonse er publisert, forbeholder selger seg til å i salgsannonse oppgi et tidspunkt man tidligst vil vurdere innkomne bud. Budgivere bes derfor å fremme bus med vedståelsesfrist/budfrist som hensyntar slik frist.

Overtakelse

Overtagelse skjer etter nærmere avtale mellom partene, men normalt ikke før første konsesjonsbehandling. Hvis kjøper ikke får konsesjon med bakgrunn i de forhold han har konsesjonsrisiko for, skal overtagelse og oppgjør likevel gjennomføres senest 4 uker etter at opprinnelig avslagsvedtak er truffet, eller på det tidspunkt partene er blitt enige om. Bygninger og utearealer overtas i utgangspunktet uten ytterligere rydding og rengjøring. Eiendeler som ikke er fjernet innen overtakelse, eller som det ikke er skriftlig avtalt at selger skal beholde, overtas vederlagsfritt av kjøper.

Avgiftsbeskrivelse

De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon, feiing, vann- og avløpsavgifter. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. De kommunale avgiftene for denne eiendommen knytter seg til fritidsbolig med adresse Espedalsvegen 1951.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Sentrale lover

Med bakgrunn i eiendommens karakter som ren og produktiv skog- og utmarkseiendom, og uten boligelementer, regnes dette som en næringseiendom, og som ikke reguleres av lovverk i forbrukerforhold. Selger består her i et foretak, og som har mindre kunnskap om eiendommen enn det som er vanlig med personlig eierskap. Kjøpsinteressenter oppfordres derfor til grundige egenundersøkelser. Eiendommen selges derfor «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er derfor begrenset til det som er beskrevet i avhendingsloven § 3-9 1. ledd, og lyder slik: «Endå om eigedomen er selt «som han er» eller med liknande allment atterhald, har eigedomen ein mangel der dette følgjer av §§ 3-7 eller 3-8. Eigedomen har også ein mangel dersom han er i vesentleg ringare stand enn kjøparen hadde grunn til å rekne med ut frå kjøpesummen og tilhøva elles.» Avehendingslovens § 3-7 og 3-8: § 3-7.Manglande opplysning om eigedomen Eigedomen har ein mangel dersom kjøparen ikkje har fått opplysning om omstende ved eigedomen som seljaren kjente eller måtte kjenne til, og som kjøparen hadde grunn til å rekne med å få. Dette gjeld likevel berre dersom ein kan gå ut i frå at det har verka inn på avtala at opplysning ikkje vart gitt. § 3-8.Uriktig opplysning om eigedomen Eigedomen har ein mangel dersom omstende ved eigedomen ikkje svarer til opplysning som seljaren har gitt kjøparen. Det same gjeld dersom eigedomen ikkje svarer til opplysning som er gitt i annonse, i salsprospekt eller ved anna marknadsføring på vegner av seljaren. Fyrste ledd gjeld likevel berre dersom ein kan gå ut i frå at opplysningane har verka inn på avtala, og opplysningane ikkje i tide er retta på ein tydeleg måte

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Annen informasjon

Konsesjon: Konsesjonslovens §§ 9, § 9a og 15a lyder slik (etter lovendringen som trådte i kraft 01.07.25): § 9. (særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på:   1. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området,   2. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning,   3. om erververen anses skikket til å drive eiendommen,   4. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet.   Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes.   Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar og stiftelser. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket, og på om eierformen fører til fordeler for landbruksdriften sammenlignet med personlig eierskap.   Første ledd nr. 3 og § 9 a gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter § 5 andre ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 1, 2 og 4 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment.   § 9 a. (priskontroll ved erverv av landbrukseiendom) Ved avgjørelse av en søknad om konsesjon på erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål, skal det, i tillegg til momentene som er nevnt i § 9, legges særlig vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. For bebygd eiendom gjelder første punktum bare dersom eiendommen har mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord, eller dersom den består av mer enn 500 dekar produktiv skog. § 15 a.(konsesjonsrisiko)Er en søknad om konsesjon avslått, og avslaget helt eller delvis er begrunnet i at den avtalte prisen er for høy, kan avtalen om overdragelse ikke gjøres gjeldende mellom partene eller overfor offentlige myndigheter. Det samme gjelder når erververen er et selvstendig rettssubjekt som nevnt i § 9 tredje ledd første punktum, og avslaget helt eller delvis er begrunnet i eierformen. Eieren av en eiendom som er omfattet av priskontroll etter første ledd, kan kreve en bindende forhåndsuttalelse fra konsesjonsmyndigheten om hvor høy pris som kan godtas. Departementet kan gi forskrift om at prisvurderingen etter første ledd skal unnlates ved erverv av bebygd eiendom med et brukbart bolighus, dersom den avtalte prisen ikke overstiger en fastsatt beløpsgrense. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Kjøperen bærer alle kostnader knyttet til konsesjonssøknaden. Overtakelse og oppgjør kan ikke finne sted før konsesjon er innvilget. Eiendommen er konsesjonspliktig og følgende gjelder ved dette salg: Selger har risikoen for at konsesjon avslås med begrunnelse som oppgitt i konsesjonslovens § 15a, jf. §§ 9 og 9a. Det vil si at avslaget er begrunnet i at prisen er for høy, eller at erverver er et selskap med begrenset ansvar eller stiftelse. Hvis konsesjon ikke blir gitt med bakgrunn i dette, kan avtalen ikke gjøres gjeldende mellom partene eller offentlige myndigheter. Partene kan ikke fremme krav mot hverandre som følge av slik oppsigelse av avtalen.  Kjøper har risikoen for at konsesjon nektes med grunnlag i konsesjonslovens øvrige bestemmelser, herunder at ervervsformålet er i samsvar med de hensyn konsesjonsloven ivaretar, jf. lovens §§ 1 og 9. Ved et videresalg må kjøper i et slik tilfelle bære en risiko for at man ikke oppnår samme pris som man har kjøpt for. Kjøper risikerer følgelig ved et slik utfall å lide et økonomisk tap. Følgende gjelder i alle tilfeller for konsesjonsnekt hvor kjøper har en eller annen form for konsesjonsrisiko: Dersom kjøper ikke gis konsesjon, skal oppgjøres likevel gjennomføres, jf. eiendomsmeglingsforskriften § 6-5(1), jf. eiendomsmeglingsloven § 6-9(3), men da senest 4 uker etter at opprinnelig avslagsvedtak er truffet. I stedet for vilkåret om at kjøpers skjøte på eiendommen er tinglyst, er det i disse tilfellene et vilkår for frigivelse av kjøpesummen at kjøper har fått nødvendig sikkerhet for kjøpesummen gjennom tredjemannspant i eiendommen eller at det blir enighet mellom partene om annen sikkerhet.