Trysilfjell hytteområde 310

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Parkering

Parkering på egen gruset innkjøring med plass til flere biler.

Eiendom

Tomteareal er 1 159 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 1 158,80 m². Opprinnelig en festetomt der festenummer er gitt bruksnummer gbnr. 37/1358 (reg. 27.10.2008), som utgjør 967,80 m². I tillegg består eiendommen av gbnr. 59/52 (reg. 23.10.2008) på 191 m² , der anneks oppført i 1992 står med ca. halve bygget på hver del av den samlede eiendommen. Tomten er en sydvestvendt naturtomt med slakt hellende terreng og stedbunden vegetasjon. Innkjøring og gårdsplass er gruset. Øst for dette etablerte hytteområdet er det tilrettelagt med et nytt hyttefelt, der flere tomter fortsatt står ubebygd.

Byggeår

1986

Innhold

Fritidsboligen er over ett plan og består av følgende rom: Entré, stue, kjøkken, to bad, fire soverom og to innvendige boder. Terrasse på 170 m². To utvendige boder på totalt 6 m². De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   I tillegg er det oppført et frittstående anneks på 6 m², innredet som soverom, på eiendommen. Arealet er medtatt som BRA-e i arealoppsettet.    Opprinnelig badstue er innredet og omgjort til bod/vaskerom uten at dette er søkt om og uten at en ev. nødvendig godkjennelse er gitt av kommunen.   Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Dette er en romslig og tradisjonell laftehytte fra 1986, med et tilbygg fra 1991 og et separat anneks fra 1992. Eiendommen byr på en klassisk hytteatmosfære med god plass til familie og venner, fordelt på fire soverom i hovedhytta og ett i annekset. En stor, sydvestvendt terrasse på 170 m² rammer inn hytta og gir rikelig med uteplass. Entré: Fra vindfanget kommer du inn i en gang som fungerer som et praktisk bindeledd i hytta. Her er det god plass til å henge fra seg yttertøy og sette fra seg sko etter en dag ute i naturen. Stue: Stuen er et lunt og samlende rom, preget av laftede tømmervegger. Rommet har en oppmurt peis med peisinnsats og en eldre vedovn, som begge bidrar til varme og hygge. Fra stuen er det en åpen løsning mot kjøkkenet og spisestuen, noe som skaper en sosial og sammenhengende sone. Det er utgang til den store terrassen fra stuedelen. Kjøkken: Kjøkkenet ligger med åpen løsning mot den opprinnelige stuen. Her er det god plass til både et generøst spisebord og en TV-krok med flere sitteplasser. En egen åpen peis i rommet gir den rette stemningen rundt måltidene. Innredningen er fra byggeåret, med malte heltre fronter, heltre skrog og benkeplater i heltre. En laftevegg over benken forsterker det rustikke preget. Kjøkkenet har ventilator over komfyrplass og opplegg for oppvaskmaskin. Terrasse: Fra stuen er det utgang til en svært romslig, delvis overbygget terrasse på 170 m². Terrassen vender mot sydvest og er et naturlig samlingspunkt på dager med godt vær. Soverom: Hytta har totalt fire soverom, som alle viderefører den gjennomgående hyttestilen. Rommene gir fleksible soveplasser for en stor familie eller vennegjeng. Ett av soverommene ligger i den tilbygde delen, og har direkte adkomst til bad 2. Bad: I den opprinnelige delen av hytta ligger et bad utstyrt med servant i innredning, gulvmontert toalett og dusjkabinett. Rommet varmes opp med en elektrisk panelovn. Kun naturlig ventilasjon. Bad 2: I tilbygget fra 1991 er det etablert et bad i en tidligere bod. Dette badet har elektrisk gulvvarme og er utstyrt med servant i innredning, gulvmontert toalett og et dusjkabinett med en steamfunksjon(defekt) som ikke er i drift. Mekanisk ventilasjon med avtrekk via yttervegg. Grunnet usikkerhet om lekkasjesikring og vegger uten fuktbestandige overflater anses baderommene med utettheter som kan medføre fuktskader i bakenforliggende konstruksjoner selv om slike skader ikke kunne påvises under befaring av bygningssakkyndig. Rommene anses ikke å oppfylle krav til våtrom med tetthet og ivaretagelse av lekkasjevann som tilfredsstiller dagens krav til våtrom. Anneks: Eiendommen inkluderer et frittstående anneks oppført i 1992. Annekset er bygget i tradisjonell lafteutførelse og inneholder ett soverom, perfekt for gjester som ønsker litt privatliv. Overflater: Gulv: Tregulv, gulvbelegg og fliser. Vegger: Laft og trepanel. Himling: Trepanel. Lagring: Hytta har gode lagringsmuligheter med flere boder. En tidligere badstue i den opprinnelige hytta er i dag tatt i bruk som bod. I tillegg er det en utvendig sportsbod ved inngangspartiet og en redskapsbod tilknyttet terrassen. Sikringsskap og to varmtvannsberedere er plassert i boder. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 10.03.2026. Bygning: Fritidsbolig oppført i 1986 med tilbygg fra 1991. Bygget er jevnlig vedlikeholdt. Yttervegger består av kantet håndlaftet laftetømmer og stavlaft, ca. 6" laftetømmer. Stavlaftsdelen har laftede gavlspisser, og det er noe uisolert stavlaft ved utvendige boder med utvendig stående kledning. Fasadene er uten etablert lufting bak kledningsbord. Etasjeskille/stubbeloft mot krypkjeller er utført med trebjelkelag, med ukjent isoleringsstatus. Det er påstøp ved ett av baderommene. Bygget er fundamentert på pilarer av løst stablet Lecablokk, med ukjent informasjon om såler og frostisolasjon. Det er krypkjeller under hele boligen med varierende og dels lav krypehøyde, tilgjengelig fra veggliv. Pilarpunkter av løst stablet Lecastein fungerer som midtbæring. Byggegrunnen består av jordmasser med høy sand-/siltsortering og innslag av blokk. Tak: Saltakskonstruksjonen er utført med sperretak og tømmeråser. Taktekkingen er tretak fra 2019, som erstattet tidligere torvtak. Undertaket er bordtak fra byggeåret, og det er ukjent om det finnes sekundærtekking. Innvendig er det skrå himlinger, og deler av hytta har både skrå- og flathimling med uisolert luftrom over uten inspeksjonsmulighet. Himlingene er isolert med mineralull, men det er ukjent om det er brukt dampsperre eller om det er luftespalte over isolasjonen. Det er spalter med insektsnetting ved raft. Takrenner og nedløp i metall er fra 2019, med utkast til terreng. Pipe/Ildsted: Det er en innvendig ett-løps teglpipe fra byggeåret, helbeslått over tak, tilknyttet en åpen peis på kjøkkenet. I tillegg er det en innvendig ett-løps elementpipe, helbeslått over tak, som er tilknyttet en oppmurt peis med peisinnsats i stuen og en eldre, gulvmontert vedovn. Vinduer: Vinduene er hovedsakelig varevinduer fra 1986 og 1991, med enkelte vinduer med enkle glass. Ett vindu har isolerglass fra 2017. Vannbrettene er utført med metallbeslag. Dører: Ytterdører inkluderer en terrassedør med glassfelt, en laminert ytterdør med glassfelt og laminerte ytterdører til boder, alle fra forskjellige byggeår. De innvendige dørene har heltre dørblad og er fra byggeåret. Balkong/terrasse: Åpen terrasse på ca. 170 m², hvorav deler er overbygget av tak. Byggeår er ukjent. Terrassen er fundamentert på Lecasteiner eller pilarblokker. Gulvet består av impregnerte terrassebord, og rekkverket er beiset. VVS-installasjoner: Inntak med PE-ledning. Vannførende rør er i hovedsak Cu-rør med åpne koblinger. Stoppekraner er montert på begge bad. Inntaket ved bad 2 har varmekabel. Synlig avløpsrør er i PP- eller PVC-plast, og bunnledninger fremstår også som PP eller PVC. Durgo avløpsventil er montert på badene. Varmtvann produseres av to beredere fra byggeåret, plassert i boder uten sluk. Ventilasjon: Ventilasjonen er hovedsakelig naturlig med spalter i vinduskarmer. Kjøkkenet har ventilator med avkast via yttervegg. Ett bad har naturlig avtrekk via ventil i vindu, mens det andre badet har mekanisk avtrekk på yttervegg. Tekniske detaljer: Oppvarming skjer med elektrisk panelovn på ett bad og elektrisk gulvvarme på det andre. Anneks: Anneks oppført i 1992 i tradisjonell lafteutførelse. Bygget er fundamentert på ringmur av Leca, utstyrt med lufteventiler for ventilasjon av kryperommet. Etasjeskiller/bjelkelag over kryperom er utført med stubbloftkonstruksjon og tregulv. Yttervegger er i laftet tømmer. Bygget har én ytterdør og ett vindu. Takkonstruksjonen er utført som saltak med tømmeråser og tekket med tretak (takbord/takspon). Taket har et nedtrukket takoverbygg som bæres av søyler. Det er montert takrenner og nedløp for bortledning av takvann. Elektrisk anlegg: Inntak med jordkabel. Sikringsskap med jordfeilautomater plassert i bod. Kurser er merket. 230V anlegg med 63 A hovedsikringer. Måler plassert i utvendig skap. Åpent ledningsnett. Elektrisk gulvvarme på et baderom. Funksjon og tilstand må vurderes av fagkyndig. 1. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei 2. Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1986 Anlegget fremstår som delvis oppgradert etter byggeåret. Opplyst om oppgraderinger fra 2010 og 2017, for øvrig ingen opplysninger. 3. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent Opplyst av eier benyttet autorisert installatør forbundet med oppgraderinger 2010 og 2017. Fremlagt samsvarserklæringer fra autorisert installatør. 4. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Ja Samsvarserklæringer er fremlagt. 5. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Ukjent Ingen opplysninger. 6. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Ukjent Ingen opplysninger om sikringer som løser ut. 7. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Ukjent Ingen opplysninger om brann/branntilløp eller varmgang/skader ved elektrisk anlegg. 8. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei 9. Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei 10. Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei 11. Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja 12. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Det anbefales elsjekk av autorisert installatør. Det anbefales elsjekk hvert 5.år. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Pipe og ildsted | Ildfast plate mangler på gulvet under/foran ildstedet. Det mangler brannsikring mot gulv foran ildstedet, noe som utgjør en økt brannrisiko. Det anbefales å etablere godkjent ildfast plate eller annen egnet brannsikring i henhold til gjeldende forskrifter. Det må monteres ildfast plate under/foran ildsted. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Brannsikring mot gulv foran ildsted må monteres for å redusere risikoen for brann ved glør eller aske som faller ut av ildstedet. Manglende brannsikring kan føre til antennelse av gulv og alvorlige brannskader på bygningen. Setningsskade ved fundament under pipe/peis må kontrolleres av fagmann. Kostnadsestimat for utbedringer samt kontroll av ildsteders og skorsteinens tilstand samt brannsikkerhet tilknyttet ildsteder og skorsteinen, ytterligere kostnader er ikke vurdert da det avhenger av konklusjon etter kontroll og evt løsningsvalg. - Bad: Sluk, membran og tettesjikt | Det er påvist mangelfull/feil utførelse rundt rørgjennomføringer e.l. som gir fare for fukt i konstruksjonen i våtsone. Det er påvist tegn på utettheter på våtrommet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Sluk har begrenset mulighet for inspeksjon og rengjøring. Overskredet forventet levetid for våtrom (40 år). Ifølge Byggforsk byggdetaljblad kan man på slike overflater ikke forvente lengre levetid enn ca. 20 år, avhengig av bruk. Sluk er ikke tilgjengelig for kontroll grunnet hindret adkomst. Vegger i dusjsonen tilfredsstiller ikke krav til tettesjikt for våtrom. Våtromsfunksjonen er ivaretatt med dusjkabinett. Når sluket har begrenset tilgang, er det vanskelig å rengjøre sluket og å inspisere den for å oppdage skader i membranen/fuger rundt sluket, som er avgjørende for å forhindre lekkasjer. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Sluket må sjekkes og rengjøres jevnlig. Eldre sluk av plast er ofte utsatt for lekkasjer og særlig i overganger. Eventuelle lekkasjer kan medføre fuktskader på tilliggende konstruksjoner. Overvåk konstruksjonen jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må løsningen utbedres, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Løsningen/utførelsen rundt rørgjennomføringer gir fare for fukt inn i konstruksjoner. Konsekvensen er at det kan oppstå fuktskader i konstruksjonen bak overflatematerialet. Vann kan trenge inn gjennom utette rørgjennomføringer og forårsake fuktskader ved fukttilførsel gjennom enten bruksvann eller lekkasjevann. Våtrommets tettesjikt/membran står foran utbedring/utskiftning. Begrenset levetid på overflatene og manglende kontroll av sluk medfører usikkerhet om badets tekniske tilstand. Det anbefales å opprettholde tett dusjkabinett, sikre tilgang til sluk for kontroll, og påregne oppgradering av badet ved behov for å unngå fuktskader og redusere risikoen for skjulte skader i konstruksjonen. - Bad: Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking er ikke foretatt da det allerede er påvist andre avvik i våtsonen. Den valgte konstruksjonsutforming gir økt fare for skader. Baderommet fremstår å ikke ha vært i regelmessig bruk den senere tid. Rommet anses ikke å oppfylle krav til våtrom med tetthet og ivaretagelse av lekkasjevann som tilfredsstiller dagens krav til våtrom. Påregnelig med fuktrelaterte følgeskader i tilstøtende konstruksjoner hvis baderommet tas i ordinær bruk uten anbefalte tiltak. Andre tiltak: Konstruksjonene må sikres mot råte, sopp og skadedyr. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Behov for kontroll av skjulte konstruksjoner ved en rehabilitering av baderommet. Tiltak for lekkasjesikring i overgang gulv/vegg samt ved terskel anses nødvendig. Uten tiltak anses ikke levetidsbetraktninger som våtrom å komme til anvendelse. Kostnader medtatt under estimat for renovering av våtrommet. Dusjkabinett som våtromsløsning må videreføres. Kostnadsestimat kun for kontroll av konstruksjoner ved rehabilitering, ytterligere kostnader kan bli påkrevet etter utredning. - Bad 2: Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking er ikke foretatt da det allerede er påvist andre avvik i våtsonen. Den valgte konstruksjonsutforming gir økt fare for skader. Baderommet fremstår å ikke ha vært i regelmessig bruk den senere tid. Rommet anses ikke å oppfylle krav til våtrom med tetthet og ivaretagelse av lekkasjevann som tilfredsstiller dagens krav til våtrom. Påregnelig med fuktrelaterte følgeskader i tilstøtende konstruksjoner hvis baderommet tas i ordinær bruk uten anbefalte tiltak. Andre tiltak: Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Konstruksjonene må sikres mot råte, sopp og skadedyr. Behov for kontroll av skjulte konstruksjoner ved en rehabilitering av baderommet. Tiltak for lekkasjesikring i overgang gulv/vegg samt ved terskel anses nødvendig. Uten tiltak anses ikke levetidsbetraktninger som våtrom å komme til anvendelse. Kostnader medtatt under estimat for renovering av våtrommet. Dusjkabinett som våtromsløsning må videreføres. Kostnadsestimat kun for kontroll av konstruksjoner ved rehabilitering, ytterligere kostnader kan bli påkrevet etter utredning. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Nedløp og beslag | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Nedløpene har utkast til terreng, og det er observert noe frostspreng på nedløpene. Takflater uten snøfangere. Manglende takstige og feieplatting. Takflaten var snøtildekket ved befaringen. Andre tiltak: Det er ikke krav om utbedring av snøfangere opp til dagens krav. Stigetrinn for feier må monteres. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Det bør lages system for bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Fleksible rør anbefales montert for vekkleding av takvann fra grunnmurer. Frostskader på nedløp kan medføre lekkasjer, redusert funksjon og økt fuktbelastning på fasade og grunnmur. Det anbefales å kontrollere nedløpene nærmere og utbedre eller skifte skadde deler for å sikre tilfredsstillende avledning av takvann. Snøfangere bør vurderes montert på alle taksider, spesielt der det er gangtrafikk eller fare for skade på personer og eiendom. Konsekvensen av manglende snøfangere er økt risiko for snø- og isras, noe som kan medføre fare for skade på personer og eiendom. Pålegg om montering av takstige til pipe må påregnes. Se også kommentarer under HMS-forhold vedr avvik. - Veggkonstruksjon | Det er registrert fuktmerker og svertesopp på innvendige overflater i kald bod mot vest. Begrenset besiktigelse grunnet snøtildekkede veggflater og snøtildekket terreng. Ifølge Byggforsk byggdetaljblad bør trekledninger malebehandles i intervaller på fra 6 til 12 år. For dekkbeis i intervaller på fra 4 til 8 år og for beis i intervaller på fra 2 til 6 år. Normal levetid ved jevnlig vedlikehold er ca 50 år. Tiltak: Fuktmerker og svertesopp bør utbedres, og det anbefales å bedre ventilasjonen i boden for å redusere fukt og forhindre videre skade på konstruksjonen. Dersom tiltak ikke iverksettes, er det økt risiko for råte, soppvekst og forringelse av materialene. Ytterligere kontroll må utføres ved snøfritt terreng, det må tas høyde for at avvik kan fremkomme. - Takkonstruksjon/Loft | Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen. Hele takkonstruksjonen er gjenbygget. Det er ingen mulighet til vurdering utover alder og observasjoner fra underliggende etg. Det er observert synlige fuktmerker ved teglpipe samt i hjørnet mellom kjøkken og stue. Det ble ikke registrert forhøyede fuktverdier ved måling med fuktindikator på befaringstidspunktet. Eier opplyser at merkene stammer fra før taktekking ble skiftet. Ved teglsteinspipen er det synlig isolasjon, og det er usikkert hvordan diffusjonssperren er utført rundt pipen. Ingen dokumentasjon vedr utførelse ved skråhimlinger. Innhent dokumentasjon, om mulig. Andre tiltak: Fuktmerkene indikerer tidligere fuktpåvirkning, sannsynligvis fra før taktekking ble skiftet. Det anbefales å følge med på området og foreta nærmere undersøkelser dersom det oppstår nye tegn til fukt. Mangelfull eller feil utført diffusjonssperre rundt pipen kan medføre luftlekkasjer, kondens og fuktskader i konstruksjonen. Utførelsen bør kontrolleres nærmere, og korrekt tetting og dampsperreløsning bør etableres rundt gjennomføringen ved behov, for å redusere risiko for fremtidige fuktskader. Dokumentasjon for utførelsen bør fremlegges. - Vinduer | Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Mer enn halvparten av forventet brukstid for vinduene er oppbrukt, i hovedsak er vinduer 35 - 40 år gamle. Ifølge Byggforsk byggdetaljblad er normal levetid for vinduer ca. 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5–10 år. Det er vinduer uten tettelister ved åpningsbare vinduer. Enkelte vinduer med følgeskader etter kondens. Det bør gjøres tiltak for å bedre ventilering av rommet. Tiltak: Det bør vurderes utskifting av eldre vinduer, spesielt der det er påvist kondensering og manglende tettelister, for å unngå videre fuktskader og varmetap. Tiltak mot kondensering vinduer anbefales med bedre ventilering eller lufterutiner. Manglende tettelister bør utbedres for å sikre tilstrekkelig tetthet og redusere risiko for trekk og fuktinntrengning. Konsekvensen av å ikke utbedre forholdene er økt risiko for fuktskader, redusert inneklima og økte oppvarmingskostnader. - Dører | Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Det er påvist utetthet/åpning mellom dørblad og dørkarm. Dvs. at kald trekk kan oppstå. Døren har behov for justering. Åpningsmekanismen har noe slark. Tettelister har delvis mistet sin tettefunksjon. Dørene viser tegn til elde og slitasje og mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt, dører er 35 - 40 år gamle. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Dører må justeres. Andre tiltak: Det bør gjøres tiltak for å lukke avviket. Dørene bør justeres, og tettelister bør byttes for å gjenopprette tettefunksjonen. Utbedringer bør gjennomføres for å forhindre varmetap, trekk og økt slitasje på dørkonstruksjonen. Dersom tiltak ikke utføres, kan det oppstå økte energiutgifter og redusert komfort. - Overflater | Gulvoverflater i gangsoner har synlig bruksslitasje. Det er knirk i tregulv på enkelte områder. Tiltak: Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Evt utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Høydeavviksmålinger på kjøkken i 1.etasje viser avvik over normale toleranser, med registrerte avvik opp mot 20 mm over hele lengden. Høydeforskjeller fremstår i hovedsak fra byggeåret samt påvirket av noe langtidsnedbøyninger, setninger eller telehiv. Det er observert setningsskader ved fundamentet for pipe/peis og tilstøtende etasjeskille. Andre tiltak: For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Evt utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. Tiltak bør uansett avventes inntil fundamenteringen anses stabilisert. - Pipe og ildsted | Fuktmerker er observert på pipeløpet. Det ble ikke registrert forhøyede fuktverdier ved måling med fuktindikator på befaringstidspunktet. Eier opplyser at merkene stammer fra før taktekking ble skiftet. Det er observert setningsskader ved fundamentet for pipe/peis. Tiltak: Fuktmerkene tyder på tidligere fuktpåvirkning, fremstår fra før taktekking ble skiftet. Det ble ikke målt forhøyede fuktverdier ved befaringen, og forholdet fremstår ikke som aktivt. Det anbefales likevel å følge med på området og undersøke nærmere dersom det oppstår nye tegn til fukt, for å unngå risiko for fremtidige fuktskader og forringelse av pipens konstruksjon. Funksjon og tilstand piper og ildsteder må vurderes av fagkyndig. Ingen fremlagte opplysninger om påbud etter feiertilsyn. Setningsskade ved fundament under pipe/peis må kontrolleres av fagmann. Kostnadsestimat for utbedringer samt kontroll av ildsteders og skorsteinens tilstand samt brannsikkerhet tilknyttet ildsteder og skorsteinen, ytterligere kostnader er ikke vurdert da det avhenger av konklusjon etter kontroll og evt løsningsvalg. - Krypkjeller | Det er ikke adkomst til deler av krypkjelleren. Krypkjeller er kun vurdert i tilgjengelige deler. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Flere stubbeloftsplater har nedbøyninger og eksponert isolasjon, fare for inntrengning av skadedyr samt at manglende vindsperre fører til anblåsning av isolasjon og redusert isolasjonsevne. Det er begrenset tilgang til å vurdere rommet mellom det nederste bjelkelaget og bakken (krypkjeller) da høyden på taket er svært lavt og kun tilgjengelig fra veggliv. I tillegg begrenset inspeksjonsmulighet grunnet snøforhold. Fuktigheten kan være høy i slike rom/kjellere på grunn av fuktighet fra grunnen, innsig av vann og/eller kondensering. Temperatur og fuktforhold kan gi skader i konstruksjoner slik som bjelkelag, og ofte utvikle seg over tid. Tiltak: Vær oppmerksom på denne risikoen, overvåk tilstanden og undersøk dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. For stubbeloftshimling med eksponert isolasjon bør det etableres ny himling for å hindre varmetap og redusere risikoen for inntrengning av skadedyr. Manglende tiltak kan føre til redusert isolasjonsevne og økt fare for skader fra skadedyr. En tilstandsrapport som denne baseres på en visuell befaring uten inngrep i konstruksjonen. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader utenfor krypkjelleren under befaringen, slik som misfarging av treverk, spesielle insekter eller råteskader i konstruksjoner, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Det anbefales derfor at en er oppmerksom på denne risikoen og undersøker dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Enkelte dører har behov for justering. Mer enn halvparten av forventet brukstid for dørene er oppbrukt. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Enkelte dører må justeres. Det bør foretas tiltak på enkelte dører. Enkelte dører må justeres for å sikre god funksjon og forhindre ytterligere slitasje på dørblad og karm. Dører med redusert funksjon kan føre til økt slitasje, dårligere brukervennlighet og behov for utskifting på sikt. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Kobbervannrør har en forventet levetid på 25 til 50 år. Stoppekraner er ikke merket. Lekkasjevakt mangler på rom med vanninstallasjoner. Tidspunkt for utskiftning av vannledninger nærmer seg. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Anlegget må sjekkes av fagperson, som må utføre eventuelle tiltak på anlegget. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Utskiftninger kan påregnes grunnet elde, da levetiden på deler av røropplegget anses overskredet. Utskiftninger bør vurderes og må påregnes for å unngå plutselige lekkasjer og følgeskader. Anlegget bør kontrolleres av fagkyndig for å avdekke eventuelle svakheter og sikre forsvarlig drift. Stoppekran bør merkes for å sikre rask avstengning ved lekkasje. Lekkasjevakt bør monteres på rom med vanninstallasjoner for å redusere risikoen for vannskader. Anlegget bør kontrolleres av fagkyndig. Rørføringer og isolasjon ved rørføringer i krypkjeller må kontrolleres. - Avløpsrør | Det er ikke påvist tilfredsstillende stakemulighet på avløpsanlegg. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Plastavløpsrør har en forventet levetid på ca. 50 år. Stakemulighet for avløpsanlegget kunne ikke påvises, eventuelt kan staking utføres fra sluk. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Tidspunkt for utskiftning av avløpsrør nærmer seg. Det er opplyst av eier om at det ikke er stakeluke på avløpsanlegget. Dette bør etableres. Det må undersøkes om det finnes stakemulighet for avløpsanlegget, eventuelt om staking kan utføres fra sluk. Anlegget bør kontrolleres av fagkyndig for å avdekke eventuelle skader eller tilstoppinger. Rørføringer og isolasjon ved rørføringer i krypkjeller må kontrolleres. Tilstand ved bunnledninger bør kontrolleres. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Ventilasjon for oppholdsrom kun med spalteventiler vinduer fremstår som begrenset. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. Ventilasjonsløsningen må utbedres. Veggventiler bør monteres. - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende avrenning eller annen kompenserende løsning fra varmtvannstank. Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år. Bereder plassert i boder uten sluk. Bereder tilkoblet veggstikk. Eldre bereder, ingen opplysninger om feil/mangler. Beredere anbefales utskiftet etter 20 år. Det bør etableres tilfredsstillende avrenning eller lekkasjesikring ved varmtvannstank. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre tanker. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. Det anbefales å installere bereder med fast tilkobling og sikkerhetsbryter, samt etablere lekkasjevakt eller flytte bereder til rom med sluk for å redusere risiko for vannskader ved eventuell lekkasje. Utskiftning av bereder bør vurderes grunnet alder, da eldre beredere har økt risiko for plutselig svikt og lekkasje. Funksjon og tilstand på berederne bør vurderes av fagkyndig for å avdekke eventuelle skjulte feil eller mangler. - Fuktsikring og drenering | Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Nedløp med utkast direkte til terreng. I følge Byggforsk byggdetaljblad er intervaller for utskifting av drenering fra 20 til 60 år. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Det ble ikke registrert feil eller mangler som tilsier sviktende drenering. Konstruksjon med åpent kryperom gir normalt lav risiko for skader påvirket av drensforhold. Ingen påviste feil eller mangler av betydning ved synlige flater/arealer. Tilstanden ved krypkjelleren bør følges opp. Fleksible rør for å lede vann vekk fra bygget kan vurderes. - Grunnmur og fundamenter | Det er registrert noe skjevheter ved enkelte pilarpunkter, samt helningsavvik på gulvflater. Skjevheter ved gulvoverflater med indikasjoner av noe setninger eller jordtrykks-/teleproblematikk. Det er observert setningsskader ved fundamentet for pipe/peis og tilstøtende etasjeskille. Tiltak: Det bør gjennomføres nærmere undersøkelser og eventuelle justeringer av pilarene for å utbedre skjevheter og helningsavvik på gulvflater. Dersom tiltak ikke utføres, kan dette medføre økt belastning på konstruksjonen og risiko for ytterligere setningsskader eller redusert stabilitet over tid. Videre tilsyn anbefales for å fange opp eventuell negativ utvikling. Det anses påkrevet med kontroll og utredning av skadebildet av fagmann. Kostnadsestimat kun for utbedringer av skjevheter samt kontroll og utredning av skadebildet. Ytterligere kostnader kan bli påkrevet etter utredning. - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Tomten er snødekt og derfor ikke nærmere vurdert. Tilnærmet flatt ved synlige grunnmurer. Terrenget skal ha fall minst 2 cm pr. meter og minst 3,0 meter ut i fra grunnmur. Grunnet snøforhold var det vanskelig å registrere de faktiske forhold. Det bør foretas nærmere undersøkelser av tomta når den er snøfri. Behov for noe terrengjusteringer. Fallet fra grunnmuren skal helst være 1:20 og minst 1:50 i 3 meters bredde fra grunnmuren. Terrenget skal da ligge helst 15 cm eller minst 6 cm lavere 3 meter fra muren enn inne ved grunnmuren. Kontroll bør utføres ved snøfritt terreng. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Manglende dokumentasjon for vann- og avløpsanlegg. Anlegget er 40 år gammelt. Ingen opplysninger om lekkasjer, frostproblematikk eller problemer med avløp. I følge Byggforsk byggdetaljblad ligger generell levetid plastrør på opptil 50 år, plast avløpsrør har levetid på 50 år. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Dokumentasjon for vann- og avløpsanlegget må/bør fremskaffes, herunder offentlige betingelser vedr vann/avløp for eiendommen. Opplyst om fungerende anlegg, men ut fra alder kan skader plutselig oppstå. Funksjon og tilstand vedr vann- og avløpsanlegg må vurderes av fagkyndig. - Bad: Overflater vegger og himling | Det er uegnede materialer i våtsoner. Veggene er ikke utført med tetthet eller funksjon som tilfredsstiller krav til våtrom. Våtrommets funksjon er ivaretatt ved bruk av dusjkabinett. Manglende fuktsikring i overgang gulv/vegg med hensyn til lekkasjesikring, utenpåliggende beleggsoppbrett hvor lekkasjevann kan trenge inn bak belegg og inn i vegger. Tiltak: Uegnede materialer må fuktbeskyttes/utskiftes. Overflatene tilfredsstiller ikke krav til tetthet for våtrom, og det bør derfor fortsatt benyttes dusjkabinett for å unngå vannskader i konstruksjonen. Konsekvensen av å ikke følge dette er økt risiko for fuktskader og råte i vegger og himling. - Bad: Overflater Gulv | Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Det er påvist at gulvoverflaten har sprekker. Gulv tilnærmet flatt eller med noe varierende/feil fallforhold. Skjøten i gulvbelegget ved vanninntaket har ingen synlig sveising, skjøten fremstå utett. Oppbrettet rundt gjennomføringen er lavt, noe som kan medføre økt risiko for vanninntrengning. Overflater må utbedres eller skiftes. Sprekker i et vinylbelegg kan føre til at vann trekker ned i gulvkonstruksjonen med pålfølgende fukt/råteskader. Det bør etableres avrenning inn til sluk for hele våtrommet. Det anbefales å utbedre gulvbelegget, inkludert skjøten ved vanninntaket og oppbrett rundt gjennomføringen, for å redusere risikoen for vanninntrengning i konstruksjonen. Manglende sveising og lavt oppbrett kan føre til at vann trenger ned i gulvkonstruksjonen, noe som kan gi fukt- og råteskader over tid. For å etablere tilfredsstillende fall til sluk i henhold til dagens forskrifter må gulvet rehabiliteres. - Bad: Ventilasjon | Rommet har kun naturlig ventilasjon. Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Rommet har kun naturlig ventilasjon, og tilluft skjer via åpen dør. Det mangler tilluftsventilering, for eksempel spalte eller ventil ved dør. Elektrisk avtrekksvifte bør monteres for å lukke avviket. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrom f.eks. luftespalte ved dør e.l. Over tid kan manglende tilluftsventilering resultere i mugg- og soppdannelse, spesielt på steder som ikke får god nok luftgjennomstrømning. Elektrisk avtrekksvifte bør monteres for å lukke avviket. Tilluftsspalte under dørblad anbefales. Ventilasjonen vurderes som mangelfull etter dagens krav og anbefalinger, noe som kan medføre dårlig luftkvalitet og økt risiko for fuktskader i våtrommet. - Bad 2: Overflater vegger og himling | Eier opplyser om tidligere vannlekkasje fra dusjkabinett med integrert steamfunksjon. Dette har medført fuktmerker på gulvlist, hvor det også er registrert svertesopp. Veggene er ikke utført med tetthet eller funksjon som tilfredsstiller krav til våtrom. Våtrommets funksjon er ivaretatt ved bruk av dusjkabinett. Usikkerhet vedr fuktsikring i overgang gulv/vegg med hensyn til lekkasjesikring, lekkasjevann kan trenge inn bak fotlister og inn i vegger. Tiltak: Ifølge eier er lekkasjen utbedret, og steamfunksjonen er ute av drift. Det ble ikke målt forhøyede fuktverdier ved befaringen. Gulvlisten fremstår fuktskadet og bør erstattes for å hindre videre utvikling av sopp og råte. Det anbefales jevnlig kontroll av dusjkabinettets tetthet for å forebygge nye lekkasjer, da gjentatte fuktproblemer kan føre til skader på bygningskonstruksjonen og dårligere inneklima. Overflatene tilfredsstiller ikke krav til tetthet for våtrom, og det bør derfor fortsatt benyttes dusjkabinett for å unngå vannskader i konstruksjonen. Konsekvensen av å ikke følge dette er økt risiko for fuktskader og råte i vegger og himling. - Bad 2: Overflater Gulv | Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Det er påvist at noen fliser har bom (hulrom under). Gulv tilnærmet flatt eller med noe varierende/feil fallforhold. Enkelte fliser med limslipp fra underlag. Det anbefales å undersøke tettingen ved terskel og membranens oppbrett nærmere, og utbedre forholdene ved behov for å sikre tilstrekkelig fuktsikring. Tiltak: Det bør etableres avrenning inn til sluk for hele våtrommet. Eventuelt lekkasjevann fra utstyr utenfor dusjsone vil ikke ha en naturlig vei til sluket. Dette kan føre til at vann samler seg på gulvet og potensielt renner ut av rommet eller trenger inn i konstruksjonen. Dersom tiltaket ikke utføres, kan dette over tid føre til at flisene løsner eller sprekker, spesielt ved belastning eller bevegelser i konstruksjonen. Selv om bom eller hullyd ikke alltid er et umiddelbart problem, bør det overvåkes nøye før eventuell utvikling i sprekker i flisfuger e.l. oppstår. Dette må en foreta tiltak for, for å begrense utviklingen. For å etablere tilfredsstillende fall til sluk i henhold til dagens forskrifter må gulvet rehabiliteres. Usikker tetting ved terskel og manglende dokumentasjon på membran kan medføre risiko for vanninntrengning og skjulte fuktskader i konstruksjonen. Det anbefales å undersøke utførelsen nærmere og utbedre tetting og membran ved behov for å sikre tilfredsstillende fuktsikring. - Bad 2: Sluk, membran og tettesjikt | Membran kan ikke konstateres (ikke synlig og det foreligger heller ikke dokumentasjon). Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Sluk har begrenset mulighet for inspeksjon og rengjøring. Overskredet forventet levetid for våtrom (40 år). Ifølge Byggforsk byggdetaljblad kan man på slike overflater ikke forvente lengre levetid enn ca. 20 år, avhengig av bruk. Sluk er ikke tilgjengelig for kontroll grunnet hindret adkomst. Vegger i dusjsonen tilfredsstiller ikke krav til tettesjikt for våtrom. Våtromsfunksjonen er ivaretatt med dusjkabinett. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Tilgang til sluk må bedres både for inspeksjon og rengjøring. Når sluket har begrenset tilgang, er det vanskelig å rengjøre sluket og å inspisere den for å oppdage skader i membranen/fuger rundt sluket, som er avgjørende for å forhindre lekkasjer. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Manglende membran/tettesjikt medfører risiko for lekkasjer og fukt i konstruksjonen. Tiltak: Sluket må sjekkes og rengjøres jevnlig. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må slukløsningen skiftes ut og sannsynligvis må også membransjiktet skiftes/utbedres. Det er imidlertid vanskelig å si noe om tidspunktet for når dette er nødvendig. Eldre sluk av plast er ofte utsatt for lekkasjer og særlig i overganger. Eventuelle lekkasjer kan medføre fuktskader på tilliggende konstruksjoner. Membranløsningen bør undersøkes nærmere av fagkyndig for å avklare utførelsens kvalitet og om det foreligger tilstrekkelig fuktsikring. Mangelfull eller ufagmessig utførelse av membran medfører økt risiko for vannlekkasjer og fuktskader i omkringliggende konstruksjoner. Vegger uten tilfredsstillende tettesjikt gir økt risiko for fuktinntrengning og skjulte skader dersom dusjkabinettet fjernes eller lekker. Begrenset levetid på overflatene og manglende kontroll av sluk medfører usikkerhet om badets tekniske tilstand. Det anbefales å opprettholde tett dusjkabinett, sikre tilgang til sluk for kontroll, og påregne oppgradering av badet ved behov for å unngå fuktskader og redusere risikoen for skjulte skader i konstruksjonen. - Bad 2: Sanitærutstyr og innredning | Eier opplyser at steamfunksjonen i dusjkabinettet ikke fungerer. Tiltak: Steamfunksjonen bør utbedres dersom denne ønskes i bruk. Manglende funksjon kan redusere komforten og bruksverdien av dusjkabinettet, men medfører ingen umiddelbar risiko for skade på våtrommet. Eventuelle utbedringer kan vurderes ved fremtidig rehabilitering. - Bad 2: Ventilasjon | Rommet har kun naturlig ventilasjon. Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Våtrommet har kun tilluft via åpen dør, og mangler egen tilluftsventilering, for eksempel spalte eller ventil ved dør. Dette kan gi redusert luftutskifting og økt risiko for fuktproblemer. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrom f.eks. luftespalte ved dør e.l. Over tid kan manglende tilluftsventilering resultere i mugg- og soppdannelse, spesielt på steder som ikke får god nok luftgjennomstrømning. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrommet, for eksempel ved å montere en tilluftsspalte under dørbladet. Manglende tilluftsventilering kan føre til redusert luftutskifting og økt risiko for fukt- og muggproblemer. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Balkonger/terrasse er snødekt og derfor ikke nærmere vurdert. Terrassen var snøtildekket ved befaringen, og det var derfor ikke mulig å gjennomføre en nærmere vurdering av konstruksjonen. Overflatebehandlingene har synlig slitasje og avflassing. Eier opplyser at det er registrert setninger i terrassen, spesielt i området der boblebadet er plassert. Rekkverkshøyden er målt til ca. 0,85 m (stikkprøve). Det stilles normalt ikke krav til rekkverk dersom høyden fra platting til terreng er mindre enn 0,5 m, men på grunn av snødekt terreng var det ikke mulig å kontrollere høydeforholdet ved befaringen. Inspeksjon ble ikke utført grunnet snødekke. Andre tiltak: Det bør foretas nærmere undersøkelser av balkong/terrasser når den er snøfri. Ytterligere kontroll bør utføres når terrassen er snøfri for å vurdere tilstand på overflater og konstruksjon. Justeringsbehov ved pilarer bør vurderes, spesielt der det er registrert setninger, for å unngå ytterligere skjevheter eller konstruksjonsskader. Videre tilsyn og fremtidige justeringer kan påregnes for å sikre stabilitet. Frostisolasjon kan vurderes for å redusere risiko for setningsskader, men effekten er usikker. Se også kommentarer under HMS-forhold vedr avvik. Helse, miljø og sikkerhet Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det er påvist avvik innen helse miljø eller sikkerhet. Ved kartsider fra NGU angitt at eiendommen ligger i område med radonaktivitet. Ukjent om det er foretatt radonmålinger. Boligen er ikke fullstendig kontrollert med hensyn til dagslyskrav (minimum 10 % av gulvarealet) og volumkrav (minimum 15 m³) for oppholdsrom (stue, kjøkken, soverom og kontor). Full kontroll er ikke gjennomført på grunn av begrenset tilgang til enkelte rom og/eller tidsbegrensninger under befaringen. Takstige må monteres for å oppfylle gjeldende krav til sikker adkomst for feiing og tilsyn. Det foreligger pålegg fra brann- og feiervesenet om montering av takstige. Rekkverkshøyden ved terrasser er målt til ca. 0,85 m (stikkprøve). Det stilles normalt ikke krav til rekkverk dersom høyden fra platting til terreng er mindre enn 0,5 m, men på grunn av snødekt terreng var det ikke mulig å kontrollere høydeforholdet ved befaringen. Det anbefales elsjekk av autorisert installatør. Det anbefales elsjekk hvert 5.år. Det bør gjennomføres radonmålinger. Det anbefales å gjennomføre radonmåling for å avklare eventuelle forhøyede radonverdier, da manglende radonsperre kan medføre helserisiko. Manglende fullstendig kontroll av dagslys- og volumkrav gir usikkerhet om oppholdsrommene tilfredsstiller gjeldende forskriftskrav, noe som kan påvirke både bokomfort og lovlighet. Videre kontroll bør gjennomføres for å avklare dette. Manglende takstige gir ikke forskriftsmessig sikker adkomst for feiing og tilsyn. Det anbefales å etablere godkjent takstige i samsvar med gjeldende krav, for å unngå risiko for personskade og for å sikre at nødvendige tilsyn og vedlikehold kan utføres på en trygg måte. Ytterligere kontroll av rekkverkshøyder bør utføres når terrassen og terrenget er snøfrie for å vurdere om krav er tilfredsstilt (krav 0,9 m). Det bør gjennomføres en kontroll av det elektriske anlegget av kvalifisert elektrofaglig personell for å avdekke eventuelle feil eller mangler, og for å redusere risikoen for brann eller personskade. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Fritidseiendom

Oppvarming

Elektrisk oppvarming med panelovner. Elektrisk gulvvarme på bad. I tillegg finnes åpen peis på kjøkken i 1. etasje, oppmurt peis med peisinnsats i stue i 1. etasje, og en eldre gulvmontert vedovn i stue i 1. etasje. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Det foreligger ingen kjente pålegg eller krav etter tilsyn fra brann- og feiervesen. Dette er likevel ingen garanti for at det ikke vil kunne komme pålegg eller krav ved nye kontroller. Opplysninger mottatt fra Midt-Hedmark brann- og redningsvesen den 02.03.2026: - Det foreligger ingen opplysninger om røykvarslere, slukkerutstyr, ildsteder, eller siste utførte tiltak med tilsyn og feiing. - Det er ikke registrert avvik eller anmerkninger på bruksenheten. - Merknader: Varslet om tilsyn/feiing i 2007, 2011, 2017 og 2022, ikke utført.

Strømforbruk

Det antas et årlig forbruk på ca 9.000 - 15.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Adkomst til eiendommen skjer via privat vei felles for hytteområdet. Eiendommen er tilknyttet offentlig avløp. Eiendommen er ikke tilknyttet offentlig vann, men har vann fra privat felles vannverk for hytteområdet. Eier er selv ansvarlig for vedlikehold og drift av private stikkledninger frem til tilkoblingspunktet på det private ledningsnettet. Veiavgift, snørydding og vannavgift er inkludert i årlig serviceavgift til Trysilfjell Utmarkslag.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale. Det gjøres oppmerksom på at det i vedtektene kreves styregodkjennelse av kjøper og at styret kan bruke inntil 60 dager på å behandle søknaden som er mottatt. Eiendommen kan ikke overtas før styregodkjenning foreligger.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer avløp. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Avløp: kr 15 030,01,- - Eiendomsskatt: kr 7 032,00,- Totalt: kr 22 062,01,- Årsprognose for 2026 er kr 25 299,35,-. Dette inkluderer avløpsgebyr på totalt kr 16 662,35,- og eiendomsskatt på kr 8 637,00,-. Renovasjonsgebyr faktureres gjennom Trysilfjellet Utmarkslag og er ikke inkludert i ovennevnte beløp. Ingen feie-/tilsynsgebyr er registrert på eiendommen i 2025.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2020: - Terrasse fikk delvis tak. - Nytt tak på anneks. - Ny pipehatt (utført av Norgeshus). 2019: - Nytt tretak på hytte samt metall takrenner og nedløp. 2017: - Delvis oppgradering av elektrisk anlegg. Samsvarserklæringer foreligger. - Ett vindu skiftet med isolerglass. 2010: - Delvis oppgradering av elektrisk anlegg. Samsvarserklæringer foreligger. 1991: - Fritidsbolig ble tilbygget.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Fritidsbolig med én enhet som fritt kan leies ut i sin helhet. Forretningsmessig utleie skal skje gjennom Trysilfjell Utmarkslag.

Radon

Eiendommen ligger i et område med moderat til lav radonaktivitet ifølge NGU. Bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det anbefales å gjennomføre radonmålinger for å avklare eventuelle forhøyede radonverdier. Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 15 030,01
• Eiendomsskatt: kr 7 032
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatten utgjør 2,83 promille av eiendomsskattegrunnlaget på kr 3 057 500 i 2026. Se kommunens nettsider for mer informasjon.