Løvåsvegen 228

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 162 m²
BRA-i: 162 m²
BRA-e: 0 m²
TBA: 90 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Parkering i stor carport og på egen gårdsplass.

Eiendom

Tomteareal er 884 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 884 m². Eiendommen er etablert den 28.10.1986 ved tinglyst målebrev. Eiendommen er foretatt ny oppmålingsforretning den 29.09.2025. Tomten ligger solrikt til i et sørvendt hellende terreng med noe flate partier. Hovedsakelig opparbeidet tomt med noe plen og noe beplanting, med prydbusker og bærbusker ved hus og langs tomtegrense. Overbygget inntrukket terrasse mot vest, med trapp som er tilknyttet den overbygde carporten. Forstøtningsmurer av betong ved utvendig carport. Mur uten rekkverk.

Byggeår

1988

Innhold

Enebolig over tre plan består av følgende rom: Underetasje: vindfang, toalettrom, to soverom og fire boder. 1. etasje: stue/kjøkken og to bad. 2. etasje: bod. Overbygget terrasse på 15 m² mot vest, tilgjengelig fra første etasje. I tillegg er det tilbygget en carport på boligen.   De oppgitte rom ovenfor er definert av bygningssakkyndige iht. vedlagt rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av bygningsmyndighetene. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at en kunstig intelligens-tjeneste er benyttet til å lage utkast til enkelte tekster og/eller til oppsummerende innhold av større rapporter. Innholdet er kontroll- og kvalitetssjekket og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Velkommen til Åttekanten i Løvåsvegen 228! En innholdsrik enebolig fra 1988 med en spennende planløsning og et særpreget tårn. Tomten er sydvendt og opparbeidet med litt plen og beplantinger. Boligen går over tre plan, og har en vestvendt, overbygget terrasse på 15 m². I tillegg er det en romslig carport på 75 m² tilknyttet boligen. Oppvarmingen består av vedfyring, en nyere luft-til-luft varmepumpe fra 2025 og elektrisitet. Boligen har sentralstøvsuger. Vindfang: Eiendommen har inngang både i underetasjen mot nordvest og via terrassen, inn i stuen. Et praktisk vindfang med en romslig hall innenfor i underetasjen. Hall med trapp i underetasje: Fra hallen er det direkte adkomst til to soverom og et hobbyrom samt videre tilgang til øvrige rom i denne etasjen. Det er vedovn i hallen, og en karakteristisk spiraltrapp i treverk binder elegant sammen underetasjen med hovedetasjen, og bidrar til en effektiv arealutnyttelse. Stue og kjøkken: Trappen kommer opp midt i boligens primære oppholdsareal, med dels åpen løsning for stue og kjøkken, som utgjør tårndelen i huset. En spennende og særegen stil med mulighet for flere sittegrupper. Stua har vegger med høy brystningspanel og tapet helt øverst, og sofahjørnet byr på en god atmosfære med utsikt til fjellet. Tårnet har vindu mot vest og mot øst, på hver sin side av trapperommet, som gir dagslys inn til rommet. En luft-til-luft varmepumpe, installert i 2025, bidrar til effektiv oppvarming i tillegg til vedovnen som gir den ekstra hyggen. Spiseplassen har sin naturlige plassering nærmest kjøkkenhjørnet. En åpning i kjøkkenveggen gir sosial kontakt også med sofahjørnet. Kjøkkeninnredningen er fra byggeåret og har laminerte fronter. Benkeplater i laminat med helt benkebeslag med oppvaskkum og utslagsvask i metall. Vegg over benk er belagt med fliser. Åpen plass for hvitevarer, og tilrettelagt for oppvaskmaskin. Oppvaskmaskinen er en benkemodell, og medfølger i salget. Det er ventilator over komfyrplassen. Del av stuen ligger utenfor "åttekanten", og er et tilbygg fra 1995, som består av stue og bad, med to store vinduer ut mot terrassen. Denne delen har potensiale for en spennende møblering, og er innredet med flere doble garderobeskap. Deler er tidligere benyttet til sovealkove. Det er også utvendig adkomst til etasjen via carport og en utvendig trapp opp til den innebygde terrassen. Terrasse: Fra stuen er det utgang til en overbygget terrasse på 15 m² mot vest. Terrassen er plassert over underliggende boareal og har gulv av impregnerte terrassebord, noe som gir et skjermet og anvendelig uterom. Bad 1: Hovedbad fra byggeåret 1995 ligger i samme etasje som stue og kjøkken, utstyrt for komfort og velvære. Det inneholder servant i enkel innredning, speilskap, bidé, og et boble-/massasjebadekar med batteri og dusjhode. Gulvet har vinylbelegg med oppbrett mot vegg, og veggene er flislagte. Rommet har elektrisk gulvvarme og mekanisk avtrekk. Tilstandsrapporten bemerker at våtrommet har overskredet forventet levetid, men at det ikke er observert skader. Det har vært lite i bruk, og det anbefales observasjon ved økt bruk. Bad 2/Vaskerom: Det andre baderommet ligger mellom stua og kjøkkenet, og fungerer også som vaskerom, med opplegg for vaskemaskin. Rommet er fra byggeåret 1988 og har vinylbelegg på gulv og våtromsplater på veggene. Utstyrt med veggmontert servant, gulvmontert toalett, overskap, skyllekum og en dusjnisje. Vaskemaskinen medfølger i salget. Oppvarming skjer via panelovn, og rommet har mekanisk ventilasjon. Tilstandsrapporten påpeker at våtrommet har overskredet forventet levetid og har flere avvik, inkludert fuktskader på veggplater og mangelfullt fall til sluk. Reparasjoner fremstår som ufagmessig utført, og en full rehabilitering av rommet må påregnes for å møte dagens krav. Loftsareal: Trapperommet i "tårnet" går helt opp til loftetasjen, der du finner en bod med et gulvareal på 24 m². Arealet er definert som ikke-måleverdig bruksareal grunnet lav takhøyde, men tilbyr likevel betydelig lagringsplass. To soverom: I underetasjen finner du boligens to soverom, godt adskilt fra boligens sosiale soner i etasjen over. Dette gir en rolig og privat sone for hvile. Det største soverommet har en skyvedør fra hallen samt direkte adkomst inn til toalettrommet. I det ene soverommet er rør til sentralstøvsugeren montert. Toalettrom og teknisk rom: Et kombinert toalett- og teknisk rom utstyrt med gulvmontert toalett og vegghengt servant. Her er også boligens tekniske installasjoner for vannforsyning samlet, inkludert stoppekran, trykktank og en 200-liters varmtvannsbereder fra 1988. Rommet har gulvsluk og oppvarmes med panelovn. Ventilasjon er basert på naturlig avtrekk. Overflater: Gulv: Gulvene har en kombinasjon av laminat, vinylbelegg og betong. Vegger: Veggflatene består av malte plater, pusset Lecablokk, trepanel, brystningspanel og tapet. Våtrom har fliser og våtromsplater. Himling: Himlingene er utført med panel og himlingsplater. Lagring: Eiendommen tilbyr rikelig med lagringsplass. I underetasjen er det fire boder av varierende størrelse, derav den ene er ombygd fra en tidligere garasje med betonggulv. I tillegg finnes en bod i andre etasje (loft/hems) med et gulvareal på 24 m², som er teppebelagt. Eksternt er det en romslig carport på 75 m², oppført i 1994, som gir god plass til parkering og oppbevaring. Carportens konstruksjon ble forsterket med nye limtredragere i 2025. Det er påregnelig med kostnader til forbedring av inngangen til carporten. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven.

Hvitevarer

Følgende hvitevarer medfølger : Oppvaskmaskin (på benk) og vaskemaskin. Leveres uten noen form for garantier, ut over eventuell gjenværende leverandørgaranti. Komfyr og kjøleskap på kjøkken er delvis defekte, og vil bli fjernet før overtakelse. Frittstående hvitevarer og brunevarer medfølger ikke i salget med mindre det tydelig fremgår av salgsoppgaven.

Adkomst

For veibeskrivelse henvises det til vedlagte kart i salgsoppgaven. Det vil bli skiltet med EiendomsMegler 1 ved fellesvisning.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 10.10.2025. Bygning: Enebolig fra 1988. Byggegrunnen består av jordmasser med høy sand-/siltsortering og innslag av blokk. Fundamenter er på ukjent frostsikring og med ukjente såler under grunnmurene. Grunnmurer er oppført med Lecablokk med utvendig pussbehandling over terreng, og U-blokkskifte mot murkrone. Kjellergulv er støpt, med ukjent isolering og fuktsperre mot grunnen. Byggegropen har etablert dreneringssystem og synlige utvendige fuktsikringer. Yttervegger er av tre med utvendig liggende kledning, og noe stående kledning ved carport. Det er ingen opplysninger om isolering, og fasadene er uten etablert lufting bak kledningen. Museband er montert. Etasjeskillere mellom kjeller, 1. og 2. etasje er av trebjelkelag med ukjent isolering. Etasjeskillet over kjelleren har en provisorisk avstiving med konstruksjonsvirke. En midtstolpe i rundtømmer går fra kjeller til loft som bæring for takkonstruksjonen. Tak: Bygningen har en saltakskonstruksjon med taksperrer og en egenprodusert limtrebjelke, med et kaldtloft over 1. etasje. Takoverbygget over tårnet er en 8-kantet sperretakskonstruksjon. Undertaket er et bordtak fra byggeåret, med ukjent sekundærtekking. Taktekkingen er shingel, dels fra byggeåret og dels fra 2014. Deler av 2. etasje har innvendige skråhimlinger med ukjent ventilasjonsløsning. Renner og nedløp er av metall og er fra byggeåret. Det er montert takstige og feieplatting til pipen. Vindskiene er malte, og isbordene har dels metallbeslag. Pipe/Ildsted: Eiendommen har en innvendig ett-løps teglpipe fra byggeåret, med pusset løp over tak. Pipevangene og brannmurene i 1. og 2. etasje er pusset og malt, men deler er innkledd. Det er sotluke i kjelleren. Det er tilknyttet to vedovner i stue/kjøkken i 1. etasje, begge med brannsikring mot gulv med metallplate. Én ovn har toppmontert røykgassrør med feieluke, og den andre har bakmontert røykgassrør uten feieluke. Vinduer: Bygningen har hovedsakelig isolerglassvinduer, med varevinduer i carporten. Vinduene er fra perioden 1988 til 1992, og noen fremstår som gjenbrukte. Vannbrettene er utført med metallbeslag. Dører: Ytterdørene er fra byggeåret og inkluderer en laminert dør med glassfelt til kjelleren, samt en laminert heltre ytterdør og en terrassedør uten glass i 1. etasje. Innvendige dører er også fra byggeåret og har heltre dørblad. Trapper/adkomst: Utvendig er det tretrapper til inngangspartiet og til en terrasseplatting. En trapp er tilknyttet den overbygde carporten. Innvendig er det en spiraltrapp i treverk mellom etasjene, med spilevegg og håndløper. Trappen har åpne opptrinn uten avstandslekt og lakkerte trappetrinn. Balkong/terrasse: Eiendommen har en overbygget, vestvendt terrasse på ca. 15 m² i 1. etasje, plassert over underliggende boarealer. Gulvet er av impregnerte terrassebord, og rekkverket er beiset. Membranløsningen mot rommene under er ukjent. I 1993 ble deler av terrassen bygget inn og tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne. VVS-installasjoner: Vannforsyningen er privat fra egen brønn med pumpe. Inntaket er en PE-slange/PE-plast, med stoppekran og trykktank montert på toalettrommet i kjelleren. De vannførende rørene er hovedsakelig Cu-rør med åpne koblinger, fra byggeåret. Avløpssystemet er privat med kummer og spredegrøfter. De synlige avløpsrørene er av PP- eller PVC-plast, og bunnledningene fremstår også som PP eller PVC. Avløpet er luftet over tak, og det er et stakepunkt fra toalettrommet. Deler av avløpsrøret til septiktanken ble utbedret med nye rør i 2020. Varmtvannsberederen er fra 1988, på ca. 200 liter, og er plassert i toalettrommet i kjelleren, som har gulvsluk. Badene har slukpotter av plast. Berederen er tilkoblet via veggstikk. Ventilasjon: Boligen har en kombinasjon av mekanisk og naturlig ventilasjon, beskrevet som periodisk avtrekk. Det er mekanisk avtrekk på kjøkken og begge badene. Kjøkkenet har ventilator med avkast via yttervegg. Bad 1 har mekanisk avtrekk på yttervegg med tilluft via åpen dør. Bad 2 har mekanisk ventilasjon med ventil på yttervegg og tilluft via spalte under døren. Toalettrommet i kjelleren har naturlig ventilasjon via himling og tilluft via åpen dør. For øvrig er det naturlig ventilasjon i boligen, med enkelte veggventiler og spalteventiler i vinduer. Tekniske detaljer: Oppvarmingen består av elektrisitet, vedfyring og en luft-til-luft varmepumpe. En ny varmepumpe ble montert i stuen i 1. etasje i 2025. Det er elektrisk gulvvarme på ett baderom. I tillegg benyttes panelovner til oppvarming i bad 2 og toalettrommet i kjelleren. Carport: Carporten på ca. 75 m² ble tilbygget i 1994. Takkonstruksjonen er utført med egenproduserte limtredragere og taksperrer. I 2025 ble det montert nye limtredragere som en forsterkning av den eksisterende konstruksjonen. Det er forstøtningsmurer av betong ved carporten, og den har varevinduer. _________________ Elektrisk anlegg: Inntak med jordkabel. Opplyst 63A inntakssikring. 3-fase 230V anlegg med 32A hovedsikringer. Sikringsskap med automater plassert i bod. Kurser er merket. Måler plassert i innvendig skap. Elektrisk gulvvarme på et baderom. Funksjon og tilstand må vurderes av fagmann. Det foreligger samsvarserklæring fra autorisert installatør, datert 14.08.2025, som dokumenterer gjennomgang av boligens elektriske anlegg. 1. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei 2. Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1988 Anlegget fremstår som delvis oppgradert etter byggeåret, men det foreligger ingen informasjon om tidspunkt for oppgraderinger. 3. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent Det foreligger samsvarserklæring fra autorisert installatør, datert 14.08.2025, som dokumenterer gjennomgang av boligens elektriske anlegg. Ingen opplysninger for øvrig. 4. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Nei Samsvarserklæring fra autorisert installatør datert 12.06.2013 for ny inntakskabel. Samsvarserklæringer for alle elektriske arbeider etter 1.januar 1999 må fremlegges. 5. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei Ingen opplysninger. 6. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei Ingen opplysninger om sikringer som løser ut. 7. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Ingen opplysninger om brann/branntilløp eller varmgang/skader ved elektrisk anlegg. 8. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei 9. Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei 10. Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei 11. Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja 12. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Nei _____________________ TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Innvendig - Rom Under Terreng | Det er i hulltaking påvist fukt-/råteskader. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Påregnelig med fuktskader ved konstruksjoner mot muroverflater i påforede vegger. Kjeller har risikokonstruksjoner ved at vegger er utforet og at gulv dels er utført med diffusjonsbegrensende overflater. Utførelsen vurderes som risikokonstruksjoner forbundet med rom under terreng utsatt for fuktskader. Slike skader kan oppstå før fukten kan oppdages på innsiden av vegger og gulvkonstruksjoner. Drenering på utsiden av grunnmuren har begrenset levetid, slik at konsekvenser ved feil på drenasjen blir råte- og muggskader på organiske materialer i skjulte konstruksjoner. Ukjent vedr evt pussbehandling bak påforede kjellervegger. Ved hulltaking påvist skadelig fukt i organiske materialer og høyt fuktinnhold ved laminatgulv. Hulltaking foretatt ved kjellerstue ved hjørne mot sydøst. Påvist skadelig fuktinnhold ved innenforliggende konstruksjoner. Det ble målt fuktkvote med 28 vektprosent fukt ved laminatgulv. Det ble registrert verdier over 20 % ved måling mot forhudningspapp på lecamur og oppforet tilfarergulv. Slike målinger gir kun indikasjon og anses som usikre. Det kan ikke utelukkes at det forekommer forhøyet fukt i vegg- og gulvkonstruksjon. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Lokal utbedring må utføres. Ytterligere undersøkelser må foretas for å få kartlagt årsak og omfanget på eventuelle skader. Ny drenering kan vurderes ut fra arealbehov og eget krav til nytteverdi av kjelleren. Fuktsikring bør generelt etableres mellom treverk og murverk. Temperaturen ved kjelleren kan med fordel økes noe. Ventilering kan med fordel forbedres ved etablering av flere veggventiler. Det bør kontrolleres konstruksjoner ved påforede vegger, vegger bør åpnes for besiktigelse. Kostnadsestimat for ytterligere kontroll av fagmann. Kostnader for evt riving av organisk materiale er ikke medtatt. - 1.Etasje Bad 2 - Overflater vegger og himling | Det er tegn på fuktskader nederst på våtromsplater. Det er påvist avvik i fuger. Det er registrert fuktskader nederst på veggplatene. Noen glipper mellom veggplater. Badet/våtsonen står foran en full oppgradering. Det må foretas utbedring av skadede plater. Dersom det ikke gjøres tiltak vil fuktopptaket i platene føre til oppsvelling og utett tettesjikt med fare for videre fuktskade i tilstøtende konstruksjoner. Dersom avvik ikke utbedres er det fare for videre skadeutvikling. Skadede baderomsplater må utbedres for å hindre videre fuktskader og redusere risikoen for følgeskader på underliggende konstruksjoner. Glipper mellom veggplater bør tettes for å forhindre vanninntrengning, som kan føre til ytterligere fuktskader og skade på konstruksjonen. - 1.Etasje Bad 2 - Overflater Gulv | Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Det er påvist at gulvoverflaten har sprekker. Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Dørterskelen er flat og lav, uten fuging mot baderomssiden, og lekkasjesikringen fremstår usikker. Det er sprekk i belegg ved dørterskel. I dusjnisjen er belegget forsøkt reparert med pålimt belegg ved sarg. Det er også synlig spikring av belegg mot sarg, noe som fremstår som egeninnsats. Utbedringer fremstår usikre og med ufagmessighet. Overflater må utbedres eller skiftes. Sprekker i et vinylbelegg kan føre til at vann trekker ned i gulvkonstruksjonen med pålfølgende fukt/råteskader. Det bør etableres avrenning inn til sluk for hele våtrommet. Det må foretas utbedring av fallforhold. Det bør gjennomføres fullstendig rehabilitering av gulvet for å etablere forskriftsmessig fall til sluk og sikre tilfredsstillende tetthet i belegg og lekkasjesikring ved terskel. Konsekvensen av manglende utbedring er økt risiko for vannlekkasjer, fuktskader og følgeskader i tilstøtende konstruksjoner, samt at utbedringer som er utført fremstår som ufagmessige og usikre. - 1.Etasje Bad 2 - Sluk, membran og tettesjikt | Det er påvist tegn på utettheter på våtrommet. Det er rundt sluk påvist en ikke-fagmessig utførelse av membran/tettesjikt/klemring. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Forventet levetid for våtrom er overskredet. Ifølge Byggforsk byggdetaljblad kan man på overflater ikke forvente lengre levetid enn ca. 20 år, avhengig av bruken. Det er sprekk i gulvbelegget ved dørterskelen. Utførte reparasjoner fremstår ikke som fagmessig utført. Det må foretas lokale tiltak for å utbedre utettheter på våtrommet. Våtrommets tettesjikt/membran står foran utbedring/utskiftning. Utettheter i tettesjiktet på våtrommet kan føre til fuktskader i bakenforliggende konstruksjoner dersom det ikke blir foretatt tiltak på våtrommets tettesjikt. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må slukløsningen skiftes ut og sannsynligvis må også membransjiktet skiftes/utbedres. Det er imidlertid vanskelig å si noe om tidspunktet for når dette er nødvendig. Eldre sluk av plast er ofte utsatt for lekkasjer og særlig i overganger. Eventuelle lekkasjer kan medføre fuktskader på tilliggende konstruksjoner. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Usikker løsning rundt klemring gir økt risiko for at vann kan trenge ned mellom membranen og sluket. Dette kan føre til lekkasje og fuktskader i underliggende konstruksjoner over tid. Overskredet forventet levetid for våtrom. I følge Byggforsk byggdetaljblad kan man på overflater ikke forvente lengre levetid enn ca 20 år. Dette er helt avhengig av bruken. Gulvbelegget og veggplatene bør utbedres eller skiftes ut for å hindre fuktinntrengning og påfølgende skader i underliggende konstruksjoner. Mangelfullt eller skadet belegg medfører økt risiko for fuktskader, råte og følgeskader på bygget. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - 1.Etasje Bad - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Installasjoner med beliggenhet mot yttervegg i bindigsverk og innervegg med innredning. Hulltaking er ikke fysisk mulig. Ingen tegn til fuktproblematikk ved våtrommet eller tilstøtende bygningsmasse som kan settes i sammenheng med rommets funksjoner. Kapasitansmålinger ved gulv og vegger uten indikasjoner av forhøyede fuktverdier. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Utvendig - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Det er avvik: Takoverflater med mose- og algevekst. Manglende taklepper på takshingel og manglende møneplater på carport. Oppbrett av takshingel mot carport og bolig er utført uten beslag, oppbrett av takshingel utført uten lekkasjesikring. Vindskier med vedlikeholdsbehov. Råteskader på undertak mot nord ved carport. Tidspunkt for utskiftning av undertak nærmer seg. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tekkingen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Tidspunkt for utskiftning av taktekking nærmer seg. Mose- og algevekst bør fjernes for å unngå fuktansamling og forlenget levetid på taktekkingen. Tilstanden på tekkingen bør kontrolleres etter fjerning for å avdekke eventuelle skader. Manglende taklepper på takshingel og manglende møneplater på carport bør ettermonteres for å sikre tett og funksjonell takløsning. Overgangen mellom åttekant og saltak bør vurderes nærmere, selv om det ikke er registrert følgeskader, for å sikre at løsningen er varig og fagmessig utført. Det bør monteres beslag mellom carport og bolig der dette mangler. Råteskade på undertak mot nord i carport bør utbedres for å forhindre videre skadeutvikling og svekkelse av konstruksjonen. Vindskier bør vedlikeholdes for å hindre ytterligere forringelse og råteskader. - Utvendig - Nedløp og beslag | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Det er avvik: Takflatene mangler snøfangere. Det mangler stigetrinn på deler av taket for feier. Feieplattformen er av tre, og det må påregnes pålegg om utbedring. Oppbrett av takshingel mot carport og bolig er utført uten beslag, oppbrett av takshingel utført uten lekkasjesikring. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må beslag/renner/nedløp skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Det er ikke krav om utbedring av snøfangere opp til dagens krav. Stigetrinn og plattform for feier må monteres. Det bør monteres snøfangere for å redusere risikoen for snøras og ivareta personsikkerhet ved gangsoner. Stigetrinn for feier bør monteres på alle nødvendige takflater for å sikre trygg og forskriftsmessig adkomst til pipe. Feieplattformen bør byttes ut med en godkjent løsning i henhold til gjeldende krav, for å unngå pålegg fra myndighetene og sikre sikkerhet ved feiing. Det bør etableres lekkasjesikre beslag ved oppbrett av takshingel mot carport og bolig, for å hindre vanninntrenging og påfølgende skader på underliggende konstruksjoner. - Utvendig - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er avvik: Overflatebehandling med avflassinger og oppsprekkinger. Tett utførelse hindrer ventilering bak kledningsbord, ingen påviste følgeskader. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Husvask av kledningen samt ny overflatebehandling anbefales. Tett utførelse uten påviste følgeskader, forholdet bør sjekkes jevnlig. Lusinger eller musebånd bør sjekkes ut for hele boligen grunnet fare for inntrengning av skadedyr. Supplering med musebørste hvor lusinger/musebånd mangler anbefales. Ifølge Byggforsk byggdetaljblad bør trekledninger malebehandles i intervaller på fra 6 til 12 år. For dekkbeis i intervaller på fra 4 til 8 år og for beis i intervaller på fra 2 til 6 år. Normal levetid ved jevnlig vedlikehold er ca 50 år. - Utvendig - Takkonstruksjon/Loft | Hele takkonstruksjonen er gjenbygget. Det er ingen mulighet til vurdering utover alder og observasjoner fra underliggende etg. Det er avvik: Besiktigelsen av kaldloftet over 1.etasje utført fra gardintrapp under luke, begrenset tilgang og innsyn. Takkonstruksjon over tårn med skråhimlinger som er gjenbygget, det foreligger ingen dokumentasjon vedrørende utførelsen. Usikkerhet knyttet til tilstand og utførelse over skråhimlinger. Det er registrert enkelte skjevheter i takkonstruksjonen. Stolper i carporten fremstår med begrenset bæreflate mot fundamentet. Innhent dokumentasjon, om mulig. Det bør etableres gangbane for inspeksjon av kaldloft for å lette fremtidig tilsyn. Begrenset besiktigelse fra luke, kaldtloftet bør besiktiges i sin helhet. Påviste skjevheter bør kontrolleres. Skjevheter kan over tid medføre ujevn belastning og økt risiko for følgeskader i konstruksjonen, herunder redusert levetid og mulige deformasjoner Jevnlig kontroll av takkonstruksjonen anbefales for å oppdage eventuelle problemer på et tidlig tidspunkt. Manglende dokumentasjon og lukket takkonstruksjon over tårnet medfører usikkerhet om tilstand og utførelse, noe som kan innebære økt risiko for skjulte skader eller feil utførelse. Usentrisk plasserte stolper bør sikres tilstrekkelig understøttelse. Kostnadsestimat kun for kontroll av fagmann. Ytterligere kostnader kan bli påkrevet etter utredning. Kostnader for ev. utskiftninger eller utbedringer er ikke medtatt da dette avhenger av ytterligere undersøkelser. - Utvendig - Vinduer | Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Det er avvik: Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på vinduer. Ikke påvist punkteringer, men kan forekomme grunnet vinduenes alder. Enkelte vinduer med følgeskader etter kondens. Det bør gjøres tiltak for å bedre ventilering av rommet. Kondensering på enkelte glass har medført fuktskader i treverk som kan medføre utskiftningsbehov av enkelte vinduer. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Det bør utføres utvendig vedlikehold av vinduene for å forhindre ytterligere forringelse av treverket og redusere risikoen for fuktskader. Tettelister på åpningsbare vinduer bør byttes ut, da de har mistet noe av sin tettefunksjon, for å unngå trekk og varmetap. Vinduene nærmer seg forventet levetid, og det må påregnes utskifting av enkelte vinduer på sikt. Følgeskader etter kondens kan medføre behov for reparasjon eller utskifting for å hindre ytterligere skade på omkringliggende konstruksjoner. - Utvendig - Dører | Det er påvist utetthet/åpning mellom dørblad og dørkarm. Dvs. at kald trekk kan oppstå. Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. Dører med preg av elde/slitasje. Overflater med vedlikeholdsbehov. Tettelister har mistet noe tettefunksjon. Dører må justeres. Det må foretas lokal utbedring. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte dører må skiftes ut. Dører bør justeres for å hindre trekk og unødig slitasje. Tettelister bør byttes for å gjenopprette tettefunksjonen og redusere varmetap. Det er behov for utvendig vedlikehold av overflater for å forhindre videre forringelse av treverket. Utskiftning av isolerglass eller dører må påregnes grunnet alder og slitasje. Konsekvensen av manglende tiltak er økt varmetap, risiko for fuktskader og redusert komfort. - Utvendig - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Åpninger i rekkverk er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på tettesjikt/membran. Det er avvik: Overskredet forventet levetid for membrantekking. Overflatebehandlinger med slitasje og avflassinger. Terrasse med risikokonstruksjon mot underliggende boarealer avhengig av membransjikt under terrassebord. Tettesjikt under terrassegulvet kunne ikke kontrolleres. Oppsprekkinger i murvegg under terrasse, usikkert om armering ved murverket over dørpartiet. Andre tiltak: Ny tekking må legges. Tidspunkt for utskiftning av tettesjikt/membran nærmer seg ut ifra alder på dagens tekking. Overflatene bør vedlikeholdes og ny overflatebehandling må påregnes for å hindre ytterligere slitasje. Membranløsningen viser slitasjeskader i overgangen mellom terrasse og yttervegg, og utbedring bør gjennomføres for å redusere risiko for vanninntrenging og fuktskader i underliggende konstruksjoner. Det bør etableres takrenne med nedløp fra terrassen for å lede bort vann og unngå fuktskader på fasade og underliggende rom. Murverk med oppsprekkinger bør kontrolleres av fagmann. Kostnadsestimat kun for kontroll av fagmann. Ytterligere kostnader kan bli påkrevet etter utredning. Kostnader for ev. utskiftninger eller utbedringer er ikke medtatt da dette avhenger av ytterligere undersøkelser. - Utvendig - Utvendige trapper | Åpninger i rekkverk er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. Uten håndløper på vegg. Rekkverk uten spiler med fare for fallulykker. Åpne opptrinn > 10 cm er ikke ihht. dagens forskrift. Andre tiltak: Åpninger i rekkverk må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. Avstandslekter bør monteres under trinn. Rekkverksspiler må monteres. Håndløper bør monteres på vegg. - Innvendig - Overflater | Det er avvik: Overflater med noe bruksslitasje. Registrert enkelte svelleskader ved våtromsplater. Enkelte områder med knirk i laminatgulv. Oppgraderinger ved gulv- og veggflater overflater må påregnes. Våtromsplater med synlig fuktskade kommentert under bad. - Innvendig - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Det er avvik: Høydeavviksmålinger i stue/ kjøkken i 1.etasje med avviksregistreringer over normale toleranser, registrerte avvik opp mot 15 mm i stue/ kjøkken over 2 m målelengde. Høydeforskjeller fremstår i hovedsak fra byggeåret samt påvirket av noe langtidsnedbøyninger, setninger eller telehiv. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Ev. utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. Det anbefales å vurdere etablering av mer stabile understøttelser eksempelvis med direkte fundamentering til fast dekke eller grunn for å sikre tilstrekkelig lastoverføring. Løsninger bør vurderes av fagmann. - Innvendig - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Radonmålinger er ikke foretatt, heller ikke andre tiltak mot radon, eiendommen ligger i et område som i NGU Radon aktsomhetskart er definert med "moderat til lav" aktsomhetsgrad Ukjent om det er foretatt radonmålinger ved bygget eller i området. Det bør gjennomføres radonmålinger. Det anbefales gjennomført radonmålinger. Ev. tiltak må vurderes etter gjennomførte målinger. - Innvendig - Pipe og ildsted | Det er påvist sprekker og/eller riss i pipe. Sotvann under sotluke. Overflater pipevanger/brannmurer med enkelte riss. Det må foretas lokal utbedring. Andre tiltak: Ingen fremlagte opplysninger om påbud tilknyttet ildsted/skorstein etter feiertilsyn. Regnskjerm over pipeløpet anbefales. Funksjon og tilstand piper og ildsteder må vurderes av fagmann. - Innvendig - Innvendige trapper | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Det er påvist andre avvik: Store åpninger mellom trinnene og mellom spiler i spilevegg, overstiger dagens krav om maks 10 cm. Rekkverkssikring mangler ved 2.etasje. Åpninger er såpass store at det ut ifra sikkerhetsmessige forhold anbefales å lage mindre åpninger. Andre tiltak: Avstandslekter under trinnene bør monteres for å redusere åpningene mellom trinnene til maks 10 cm, slik at risikoen for fall- og klemulykker, spesielt for barn, reduseres. Manglende rekkverkssikring ved 2.etasje (bod), ingen spesielle krav ved intern trapp kun for drift av bygget. Av sikkerhetsmessige hensyn bør rekkverk monteres. - Innvendig - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Enkelte dører med justeringsbehov. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. Enkelte dører må justeres. Det bør foretas tiltak på enkelte dører. Enkelte dører må justeres. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca. 40 år. - 1.Etasje Bad - Sluk, membran og tettesjikt | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Overskredet forventet levetid for våtrom. I følge Byggforsk byggdetaljblad kan man på overflater ikke forvente lengre levetid enn ca. 20 år. Dette er helt avhengig av bruken. Slukmansjett eller membran kunne ikke påvises. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tettesjiktet skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Sluket må sjekkes og rengjøres jevnlig. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må slukløsningen skiftes ut og sannsynligvis må også membransjiktet skiftes/utbedres. Det er imidlertid vanskelig å si noe om tidspunktet for når dette er nødvendig. Eldre sluk av plast er ofte utsatt for lekkasjer og særlig i overganger. Eventuelle lekkasjer kan medføre fuktskader på tilliggende konstruksjoner. Ingen tegn til skader etter 37 år, men rommet er lite i bruk. Lang tid siden siste bruk. Rommet bør observeres ved jevnlig og hyppigere bruk, ev. utbedringer kan avventes. Grunnet usikkerhet om baderommets tetthet må rommet kontrolleres av fagmann. Kostnadsestimat for kontroll av fagmann. - 1.Etasje Bad - Ventilasjon | Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Tilluft via åpen dør. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrom f.eks. luftespalte ved dør e.l. Tilluftsspalte under dørblad anbefales. - 1.Etasje Stue/kjøkken - Overflater og innredning | Det er påvist skader på overflater/kjøkkeninnredning utover normal slitasjegrad. Det er avvik: Ødelagt plastprofil på kjøkkenfronter. Fuktmerker i kjøkkenbenk under oppvaskkum. Slitasje på overflater på benkeplate. Påviste skader må utbedres. Det må påregnes lokal utbedring/utskiftning. Skadet plastprofil på kjøkkenfronter, fuktmerker i benkeplate under oppvaskkum og slitasje på benkeplate bør utbedres for å hindre videre skadeutvikling, redusert levetid og potensiell fuktinntrengning i konstruksjonen. Det anbefales å montere lekkasjevakt og komfyrvakt for å redusere risikoen for vannskader og brann. - Kjeller Toalettrom - Overflater og konstruksjon | Toalettrom har kun naturlig avtrekk fra rommet, NS 3600 krever mekanisk avtrekk for å kunne gi TG 0/1. Toalettrom mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Rommet mangler mekanisk avtrekksventilasjon. Gulvbelegget er løst, og det er registrert noe kondens på vannrørene. Mekanisk avtrekk bør etableres på toalettrom. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til toalettrom, f.eks. luftespalte ved dør e.l. Tilluftsspalte under dørblad og mekanisk avtrekk anbefales. Utbedringsbehov med nytt gulvbelegg. Grunnet kondensproblematikk bør temperaturen økes samt at kondensstyrt vifte bør monteres. - Tekniske installasjoner - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Kobbervannrør har levetid på fra 25 til 50 år. Enkelte Cu-installasjoner med noe irring. Tidspunkt for utskiftning av vannledninger nærmer seg. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Anlegget må sjekkes av fagperson, som må utføre eventuelle tiltak på anlegget. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Levetid på deler av røropplegget anses overskredet, utskiftninger bør vurderes og må påregnes. Anlegget bør kontrolleres av fagmann. Kostnadsestimat for kontroll utført av fagmann. - Tekniske installasjoner - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Plast avløpsrør har levetid på 50 år. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Tidspunkt for utskiftning av avløpsrør nærmer seg. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Utskiftninger kan påregnes grunnet elde. Levetid på deler av røropplegget anses overskredet, utskiftninger bør vurderes og må påregnes. Anlegget bør kontrolleres av fagmann. Tilstand ved bunnledninger bør kontrolleres. Ved anlegg som tas i bruk etter lengre tids opphold, kan medføre tiltetting av avløpsrør. Avløpsrør anbefales spylt opp før dette tas i bruk. Kostnadsestimat for kontroll utført av fagmann. - Tekniske installasjoner - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Begrenset ventilasjon med enkelte veggventiler og spalteventiler vinduer. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. Flere veggventiler bør monteres. - Tekniske installasjoner - Varmtvannstank | Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år. Eldre bereder, ingen opplysninger om feil/mangler. Bereder tilkoblet veggstikk. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre tanker. Utskiftning av bereder bør vurderes grunnet alder, da eldre varmtvannstanker har økt risiko for plutselig svikt og lekkasje, noe som kan medføre vannskader. Det anbefales bereder med fast montering og sikkerhetsbryter. Funksjon og tilstand ved berederen bør vurderes av fagmann. - Tekniske installasjoner - Elektrisk anlegg | Dette er en forenklet kontroll begrenset til de spørsmål og undersøkelser som forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel) § 2-18 inneholder. Dette kan ikke sammenlignes med en kontroll utført av offentlig myndighet (Det lokale eltilsyn) eller registrert elektrovirksomhet, og en bygningssakkyndig har verken kompetanse eller lov til å foreta en slik kontroll. Tilstandsgraden er vurdert ut fra den forenklede og begrensede kontrollen som forskriften inneholder. El- anlegget kan ha feil og mangler som en slik forenklet undersøkelse ikke vil avdekke. Vær derfor oppmerksom på denne risikoen, og søk videre veiledning eller få en fullstendig kontroll utført av registrert elektrovirksomhet. Samsvarserklæringer for alle elektriske arbeider etter 1.januar 1999 må fremlegges. - Tomteforhold - Fuktsikring og drenering | Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Det er avvik: Kjeller som helhet med normal fuktbelastning konstruksjon og årstid tatt i betraktning. Kjeller med tradisjonelle tegn til fuktpåvirkning over tid med fuktskjolder, kalk- og saltutslag, muggvekst, løsnet puss og avskallinger. Fuktproblemene i kjeller som kan settes i sammenheng med sviktende drenering. Ingen tegn til innsig av fritt vann ved befaringen. Tiltak for redrenering rundt boligen kan ikke utelukkes. Det er ikke tilfredsstillende fall på terrenget fra grunnmurene. Deler av terrenget mot nord vil kunne gi økt vanntrykk mot kjellerveggen. Terrenget er lavere og faller mot muren. Terrenget ska ha fall minst 2 cm pr. meter og minst 3,0 meter ut i fra grunnmur. Underkant av ventiler og vinduer ligger for nært terreng og det bør anlegges lyskasser her. Ny drenering kan vurderes ut fra arealbehov og eget krav til nytteverdi av kjelleren. Tilstanden ved kjelleren bør følges opp. - Tomteforhold - Grunnmur og fundamenter | Det er registrert horisontalriss som er symptom på jordtrykk. Grunnmurer med noe omfang av avskallinger, riss og sprekker. Tildekkede eller dels utilgjengelige grunnmurer kunne ikke besiktiges. Andre tiltak: Pussbehandling av kjellervegger bør vurderes ved rehabiliteringer. Jevnlig kontroll av grunnmurer anbefales. Lokale tiltak med reparasjoner av sprekker/riss. Grunnmurer som var tildekket eller utilgjengelige ved befaringen bør kontrolleres. - Tomteforhold - Forstøtningsmurer | Det er påvist mindre sprekker og/eller skjevheter i muren. Lav forstøtningsmur med noe oppsprekking. Mur uten rekkverk. Påviste skader må utbedres. Lokal utbedring må utføres. Utbedringer anses å kunne avventes. Rekkverk kan vurderes. - Tomteforhold - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Tilnærmet flatt ved synlige grunnmurer. Terrenget skal ha fall minst 2 cm pr. meter og minst 3,0 meter ut i fra grunnmur. Det bør foretas terrengjusteringer. Behov for noe terrengjusteringer. Ingen påviste følgeskader som kan settes i sammenheng med terrengfall på eiendommen. Evt tilsig av over overflatevann må vurderes, evt tiltak med dypere avskjæringsgrøfter. - Tomteforhold - Utvendige vann- og avløpsledninger | Det foreligger ingen dokumentasjon på vannkvaliteten på brønnvannet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Manglende dokumentasjon for vann- og avløpsanlegg. Anlegget er 37 år gammelt. Ingen opplysninger om lekkasjer, frostproblematikk eller problemer med avløp. I følge Byggforsk byggdetaljblad ligger generell levetid plastrør på opptil 50 år, plast avløpsrør har levetid på 50 år. Spredegrøfter eller infiltrasjonsanlegg har en normal levetid på 25-30 år. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Avløpsanlegget må sjekkes. Foreta kontroll av brønnvann. Innhent dokumentasjon, om mulig. Vannkvalitet må dokumenteres. Dokumentasjon for vann- og avløpsanlegget må/bør fremskaffes, herunder offentlige betingelser vedr vann/avløp for eiendommen. Opplyst om fungerende anlegg, men ut fra alder kan skader plutselig oppstå. Funksjon og tilstand vedr vann- og avløpsanlegg må vurderes av fagmann. Vannprøve anbefales. Kostnadsestimat kun for kontroll av fagmann. Ytterligere kostnader kan bli påkrevet etter utredning. Infiltrasjonsløsningen ved avløpsanlegget fremstår som eldre enn 25 år. Normal levetid for infiltrasjonsanlegg er 20–30 år, og renseevnen vurderes dermed som usikker. Eier opplyser at det ikke er registrert problemer med anlegget, og at det ikke er gitt pålegg fra kommunen. I henhold til forurensningsloven er eier ansvarlig dersom anlegget medfører forurensning. Det gjøres oppmerksom på at kommuner holder på med fortløpende tilsynsarbeid av private avløpsanlegg. Dette kan medføre framtidige krav om utbedring av eiendommens avløpsanlegg. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til el-anlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden el-anlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer el-bil lader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Boligen varmes opp med elektrisitet, vedfyring og luft-til-luft varmepumpe. Det er installert en luft-til-luft varmepumpe i stuen i 1. etasje (2025), samt en vedovn i stue/kjøkken. Videre er det elektrisk gulvvarme på badet i 1. etasje, og panelovner på bad 2 og i toalettrommet i kjelleren. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Det foreligger ingen kjente pålegg eller krav etter tilsyn fra brann- og feiervesen. Dette er likevel ingen garanti for at det ikke vil kunne komme pålegg eller krav ved nye kontroller. Opplysninger mottatt fra Midt-Hedmark brann- og redningsvesen den 15.08.2025: - 4 stk. enkle røykvarslere og 1 stk. pulverapparat. - Ildsted med vedovn i stue, 1. etasje, og med vedovn Jøtul 602 i kjeller. Feiing er sist utført den 12.05.2020. - Tilsyn er sist utført den 22.03.2023. - Avvik og anmerkning - Andre forhold: Bruksenhet - Pulverapparat er over 10 år.

Strømforbruk

Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei. Direkte avkjørsel fra kommunal vei - Løvåsvegen. Eiendommen har tilgang på privat vann fra egen borebrønn med dykkpumpe, plassert i det nordlige tomtehjørnet. Trykktank på toalettrom i kjeller. Det foreligger ingen dokumentasjon på vannkvaliteten på brønnvannet. Vannkvalitet og vannpumpe er ikke kontrollert og det kan være begrenset kapasitet. Eiendommen er tilknyttet privat avløpsanlegg opplyst med egen septiktank, kummer og spredegrøfter. Eier opplyser at det foreligger kommunal tømmeavtale. Tanken tømmes XX ganger årlig, ifølge opplysninger fra kommunen/eier. Siste tømming var våren 2024 og huset har siden vært ubebodd.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

I henhold til hvitvaskingsloven har meglerforetaket plikt til å gjennomføre kundetiltak. Kundetiltak vil i praksis gjøres ved å bekrefte kunders og reelle rettighetshaveres identitet, samt å innhente informasjon knyttet til handelens formål og tilsiktede art. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer fra norske banker.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven.    Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler.   Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.    Fra 01.07.25 kan ikke megler formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter.   Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.    Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver – også en med lavere bud – anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.    Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID.   Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis du oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.-.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   SSöderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709,- i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Forsikringsselskap

Eiendommen er fullverdiforsikret. Premiebeløpet vil kunne variere med andre eieres forsikringsvilkår.

Avgiftsbeskrivelse

Oppgitte beløp er opplyst av kommunen, og baserer seg på fjorårets fakturerte beløp. Dette inkluderer renovasjon, slamavgifter og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk.

Moderniseringer og påkostninger

. 2025 - Gjennomgang og kontroll av det elektriske anlegget samt byttet 2 stk. kontakter. Samsvarserklæring datert 14.08.2025. 2025 - Ny varmepumpe. 2025 - Nye limtredragere i carport. 2020 - Gravd opp og lagt nye avløpsrør på deler, grunnet klemskade på rør ut til septiktank. 2014 - Nytt singeltak på deler av bygget. 1994 - Tilbygg av carport. 1993 - Tidligere terrasse ble bygget inn i huset til boareal, og tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne, og toalettet ble flyttet frem og handicaptilpasset.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt til meglers klientkonto før overtakelse, fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker hjemmelsoverføring av eiendommen til seg må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer

Fasiliteter

Adgang til utleie

Det er ingen utleieforhold knyttet til eiendommen per i dag. Eiendommen kan fritt leies ut etter eiers eget ønske. Kjøper oppfordres til selv å undersøke hvorvidt eventuell utleie av eiendommen utløser skatteplikt.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og er heller ikke krav til dette. Kjøper overtar eiendommen slik og er selv ansvarlig for å utføre eventuelle tiltak. For mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Ved kartsider fra NGU angitt at eiendommen ligger i område med middels til lav aktsomhetsgrad for radonaktivitet. Der hvor et område er klassifisert som «middels til lav aktsomhet» er det beregnet at minst 20% av boligene har radonkonsentrasjoner over 200 Bq/m3, med 70% statistisk sikkerhet. Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud. Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker. Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker – avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Ikke-forbruker (næringsdrivende) – definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker – avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen. I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

I henhold til personopplysningsloven gjør vi oppmerksom på at interessenter som henvender seg til megler vil bli registrert for videre oppfølging. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen, raskt. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 4 756
• Eiendomsskatt: kr 527
• Informasjon om eiendomsskatt: Skattetaksten er kr 229 500,- og danner grunnlaget for beregningen av den kommunale eiendomsskatten for 2025.