Kirkeåsveien 15

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Etasje

3

Parkering

Godt med oppstillingsplass foran huset. Gateparkering etter gjeldende bestemmelser.

Eiendom

Tomteareal er 1 245 m² på eiet tomt.

Eiertomt på 1246 m². Tomten er pent opparbeidet med plen, diverse beplantning og store trær, og har etablert lekeplass. Oppgitt tomteareal er hentet fra eiendomsregisteret i Oslo og kan avvike fra nøyaktig areal.

Byggeår

1921

Innhold

Eneboligen over tre plan består av følgende rom: 1. etasje: entré, kjøkken, stue og spisestue. 2. etasje: bad, garderobe og tre soverom. Utgang til veranda. Kjeller: bad, toalettrom, vaskerom og tre boder. Eneboligen har en platting på 27 m² og en veranda på 12 m². Eiendommen disponerer en frittstående bod på 12 m².

Standard

Kirkeåsveien 15 er en klassisk enebolig fra 1921, som representerer et utgangspunkt med betydelig potensial for den som ønsker å skape et hjem etter egen smak. Boligen, som går over tre plan, har en tradisjonell planløsning med en takhøyde på ca. 2,61 meter i første etasje. Eiendommen har en stor hage og sjøutsikt, og ligger i et etablert og attraktivt villastrøk. Dette er en eiendom som krever oppgraderinger og gir en unik mulighet til å realisere sitt egen boligdrøm. 1. etasje Entré og gang: Fra inngangspartiet kommer man inn i boligens entré. Gangen fungerer som et bindeledd mellom rommene i etasjen, og en klassisk svingtrapp i tre fører opp til andre etasje. Kjøkken: Kjøkkenet er et lyst og romslig rom med plass til spisebord. Innredningen har en solid benkeplate i heltre og er utstyrt med integrerte hvitevarer som kjøl/fryseskap, oppvaskmaskin, platetopp, micro og stekeovn. En kjøkkenventilator sørger for avtrekk ut. Stue og spisestue: Første etasje har en stor stue og spisestue i åpen løsning, noe som gir en luftig atmosfære forsterket av den gode takhøyden. De mange vinduene gir rikelig med naturlig lys og skaper en god romfølelse. Rommene gir et fleksibelt utgangspunkt for ulike møbleringsløsninger. Terrasse: Ved inngangspartiet er det en platting på ca. 27 m². 2. etasje Gang: I andre etasje leder gangen til etasjens soverom, bad og en veranda. Veranda: Fra gangen er det utgang til en veranda på ca. 12 m², som gir en fin uteplass med utsikt over nærområdet og sjøen.. Tre soverom og garderobe: Etasjen inneholder tre soverom av god størrelse, samt et separat garderobe med gode oppbevaringsmuligheter. Rommene har en praktisk utforming som gir et godt grunnlag for personlig tilpasning. Bad: Badet i andre etasje er flislagt og utstyrt med elektriske varmekabler i gulvet. Rommet inneholder en baderomsinnredning med glatte fronter, servant med speil, veggmontert toalett og et dusjhjørne. Det er også opplegg for vaskemaskin. Ventilasjon skjer via en elektrisk styrt vifte og spalteventil i vinduet. Kjelleretasje Kjelleren inneholder gang, bad, vaskerom, toalettrom og tre boder. Kjelleren har et betydelig moderniserings- og utbedringsbehov, noe som gir en mulighet til å utvikle arealet etter egne behov og ønsker. Overflater: Gulvoverflater: Parkett, betong, fliser og belegg. Vegger: Tapet, trepanel, malte plater og betong. Himling: Malte plater, trepanel og himlingsplater. Innvendige dører er profilerte, enkelte med glassfelt. Himlingshøyden er målt til ca. 2,61 meter i stuen i 1. etasje. Oppbevaring: Boligen har gode lagringsmuligheter med tre boder i kjelleren og et dedikert garderobe i andre etasje. I tillegg er det en frittstående bod ute på ca. 12 m² på eiendommen. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at kun integrerte hvitevarer på kjøkken medfølger ved overdragelsen. Leveres uten noen form for garantier, ut over eventuell gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Inngang fra Granstubben. For veibeskrivelse henvises det til vedlagte kart i salgsoppgaven. Det vil bli skiltet med EiendomsMegler 1-skilt ved fellesvisning.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 17.12.2025. Bygning: Enebolig fra byggeår 1921. Yttervegger er i bindingsverk av trekonstruksjon, kledd utvendig med malt trepanel. Boligen er oppført i en tidsperiode hvor yttervegger ofte ble bygget uten isolasjon og uten luftet kledning. Etasjeskillere er av trebjelkelag. Gulv mot grunn er en støpt plate, og kjellergulvet er et støpt underlag fra byggeåret. Ved tidspunkt for oppføring av boligen ble det normalt ikke lagt vanntett sjikt mot grunn. Kjelleren (rom under terreng) har gulv med belegg, teppe, flis og betong, mens veggene har panel, flis og betong/mur. Det er registrert svartpapp mot grunnmur ved hulltaking. Fundamentet er ukjent, da det er skjult under terrenget. Grunnmuren er i betong, med pilarblokker under spisestuen. Boligen ble oppført i en tidsperiode da materialer og byggeteknisk praksis ikke oppfylte dagens krav til utvendig fuktsikring, og det er sannsynlig at dette mangler. Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Tak: Taktekkingen er av betongtakstein med ukjent alder, men eier opplyser at det ble byttet før hun overtok. Yttertaket fremstår som skiftet i senere tid, mens underliggende konstruksjoner er eldre. Skorstein over tak er beslått. Takkonstruksjonen er et halvvalmtak i tre fra byggeåret, med kaldtloft tilgjengelig via loftsluke og med gangbart gulv. Takrenner, nedløp og beslag er i metall av ukjent alder, med utkast på tomten. Pipe/Ildsted: Boligen har mursteinspipe. Ifølge eier ble det lagt ny innsats i pipen i 2022 av Gnisten peis og murservice. Vinduer: Vinduer med isolerglass, eldre vinduer med koblet utførelse og 1-lags glass. Alderen varierer; enkelte er fra byggeår, noen har ukjent alder, og noen har produksjonsdato fra 2008. Dører: Ytterdør i tre og terrassedører med isolerglass av ukjent alder. Innvendig har boligen profilerte dører, noen med glassfelt. Trapper/adkomst: Utvendig trapp i betong belagt med skiferstein. Innvendig trapp i trekonstruksjon. Balkong/terrasse: Veranda på 12 m² med adkomst fra gang i 2. etasje. Terrasse ved inngangspartiet på 27 m². Konstruksjonen er i terrassebord og bjelkelag av tre. VVS-installasjoner: Innvendige vannrør er en blanding av eldre kobberrør og nyere plastrør (rør-i-rør). Fordelerskapet er plassert utenfor badet i 2. etasje, med synlig drensrør mot badet. Hovedstoppekranen er på vaskerommet i kjelleren. Synlige avløpsrør er i plast og støpejern, mens anlegget for øvrig er skjult. Det er eldre soilsluk. Varmtvannsberederen på ca. 192 liter har ukjent produksjonsår og er fast tilkoblet strøm. Den er montert på betonggulv i vaskerommet i kjelleren, som har sluk. Eiendommen er tilknyttet offentlig vann- og avløpsnett via private stikkledninger. Ventilasjon: Boligen har mekanisk avtrekk fra kjøkken og bad, med spalteventiler i vinduer for lufttilførsel. Bad i kjeller har mekanisk avtrekk og luftespalte under døren. Vaskerom i kjeller har ingen ventilering. Bad i 2. etasje har elektrisk styrt vifte og spalteventil i vindu. Kjøkkenet har ventilator med avtrekk ut. Tekniske detaljer: Oppvarming med elektrisitet og en luft-til-luft varmepumpe installert i 2023 av AC-senteret. Bod: Støpte søylefundamenter. Yttervegger er oppført i bindingsverk utvendig kledd med panel. Halvvalmtak tekket med papp. Plassbygget tredører med hengelås. Det er ukjent alder på boden. Elektrisk anlegg: Sikringsskap med jordfeilautomater. Anlegget er i hovedsak skjult i konstruksjonen, med noe synlig ledningsnett. Kontrollen er forenklet og kan ikke sammenlignes med en fullstendig kontroll utført av en registrert elektrovirksomhet. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1921 Ukjent. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Nei Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Ukjent Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Ukjent Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Ja Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Ja Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Nei Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja På grunn av anleggets alder, bør en el-takstmann kontaktes for en utvidet el-kontroll av det elektriske anlegget slik at eventuelle avvik og tiltak kan kartlegges. På grunn av alderen bør påkostninger knyttet til fornying påregnes. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Utvendig - Taktekking | Det er påvist skader eller avvik på selve taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Det ble registrert fuktmerker i undertaket fra loft. Det er registrert mose og begroing på taket. Det er enkelte detaljer i utførelsen som kan føre til lekkasjer. Taktekkingen har nådd en alder der slitasje øker risikoen for lekkasjer. Det er registrert at kun yttertak (takstein) fremstår som skiftet i senere tid, mens underliggende konstruksjoner og løsninger fremstår eldre. Ved inspeksjon fra loft er det observert åpninger i undertak/takkonstruksjon opp mot taksteinen. Åpningen fremstår som tidligere benyttet for lufting over tak for avløp. Det er ikke registrert tett gjennomføring, mansjett eller beslag rundt åpningen. Tidspunkt for utskiftning av undertak nærmer seg. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Taktekkingen må skiftes eller utbedres. Tidspunkt for utskiftning av taktekking nærmer seg. Fuktmåling med piggelektrode på tilhørende treverk viste ingen skadelige verdier under befaringen, og det vurderes derfor til at merkene sannsynligvis stammer fra eldre fuktpåvirkning. Forholdet anbefales likevel fulgt opp med jevnlig tilsyn, da det ikke kan utelukkes at nye lekkasjer kan oppstå over tid. Mose holder på fuktighet, noe som over tid kan skade tekkingen og øke risikoen for skader som kan føre til lekkasjer. Vannet kan også ledes mot undertaket på en måte som gir økt belastning. Det anbefales å fjerne begroingen som en del av normalt vedlikehold. Dårlig tilpassede eller mangelfulle detaljer – som ved skjøter, avslutninger eller gjennomføringer – kan føre til vanninntrengning over tid. Over tid svekkes materialene på grunn av vær og klima. Dette kan føre til utettheter som slipper inn vann. Manglende tetthet kan medføre fuktbelastning på undertak og bærende konstruksjoner, økt risiko for råte og mugg. Utbedring bør gjøres. - Utvendig - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er påvist betydelige råteskader i bordkledningen. Det er påvist fuktskader i veggkonstruksjonen. Det er påvist råteskader i veggkonstruksjonen. Det er påvist spredte råteskader i bordkledningen. Det er registrert betydelige råteskader i bordkledningen. Kledningen har værslitasje inkludert sprekkdannelser. Utvendig belistning rundt vindu er flere steder avslutta nedtil vannbrett, dette fører til oppsug av vann og kan medføre råteskade over tid. Det er registrert råteskader i veggkonstruksjonen. Det er råteskader i bunnsvill. Det er ingen synlig lufting bak kledningen. Det bør foretas tiltak for å bedre lufting av kledningen. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Konstruksjonene må sikres mot råte, sopp og skadedyr. Fuktskadede konstruksjoner må skiftes ut, og årsak til skadene utbedres. Råte svekker treverket og kan føre til følgeskader i tilstøtende bygningsdeler. For å hindre videre skade og spredning bør skadet materiale skiftes ut. Det anbefales grundigere undersøkelser for å kartlegge omfanget av skadene og behovet for tiltak. Sprekker i treverket kan med tiden gi økt fuktbelastning som kan føre til skade, og det er derfor viktig å følge med på tilstanden. På sikt må det påregnes vedlikehold eller utskiftning av deler av kledningen for å opprettholde god beskyttelse mot vær og fukt. Boligen er oppført i en tidsperiode hvor yttervegger ofte ble bygget uten isolasjon og uten luftet kledning. Dersom veggene senere er etterisolert, kan manglende lufting gi fuktproblemer i veggkonstruksjonen. Det er usikkerhet knyttet til om veggene faktisk er isolert, og eventuelt hvor. Ytterligere undersøkelser anbefales for å vurdere veggens oppbygning og eventuelle behov for tiltak. - Utvendig - Takkonstruksjon/Loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Det er ingen lufting i konstruksjonen. Det er påvist avvik rundt gjennomføringer i takflaten. Det er påvist fukt-/råteskader i takkonstruksjonen. Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen. Det er registrert råteskader i vindskiene. Det er registrert soppdannelelser på undertaket. Det er registrert fuktmerker i undertaket enkelte steder. Dette er blant annet registrert ved gjennomføringer. Det er synlige sprike gjennom undertak. Spikre gjennom undertak øker faren for kondens som igjen kan skape fuktskader/fuktmerker. Det er registrert utettheter ved tidligere rørgjennomføringer i taket. Dette kan gi vanninntrengning og bør utbedres for å redusere risikoen for fuktrelaterte skader. Det er registrert at loftet mangler ventilering. Det er registrert råteskade i takstoler. Konstruksjonene må sikres mot råte, sopp og skadedyr. Råteskadede konstruksjoner må skiftes ut. Lufting/ventilering må etableres. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Råte svekker treverket og kan føre til videre skadeutvikling. Skadet materiale bør derfor skiftes ut. Det anbefales grundigere undersøkelser for å kartlegge omfanget av skadene og behovet for tiltak. På byggetidspunktet var det vanlig at slike takkonstruksjoner ikke hadde ventilasjon. Etasjeskiller er i dette tilfellet etterisolert etter byggeåret, noe som bidrar til å senke temperaturen på loftet. I tillegg mangler eldre konstruksjoner ofte tilfredsstillende dampsperre i etasjeskiller, noe som kan føre til økt fukttransport til loftet. Disse forholdene øker muligheten for fuktproblematikk på loftet. God ventilasjon er særlig viktig for denne typen takkonstruksjon og taktekking. For å sikre effektiv luftutskifting og unngå fuktrelaterte skader, bør bedre ventilering etableres. Soppdannelser kan skyldes begrenset lufting og/eller begrenset damptetthet mot loftet. Det bør etableres tilstrekkelig ventilasjon for å redusere fuktbelastningen, og soppdannelsene bør forsøkes fjernes, for eksempel ved vask. Forholdet med fuktmerker kan tyde på tidligere fuktgjennomtregning. Fuktmåling ble utført på fuktmerker enkelte steder, og disse stedene avslørte ingen unormale fuktverdier. Det anbefales å overvåke fuktmerker etter nye symptomer. - Utvendig - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Det er påvist fukt-/råteskader i konstruksjonen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på tettesjikt/membran. Rekkverket er for lavt i forhold til dagens krav til rekkverkshøyder. Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Det er påvist råteskadet trevirke i rekkverk. Rekkverket er lavere enn dagens krav, men det er ikke krav om tilpasning til dagens regler. Punktet må sees i sammenheng med personsikkerhet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på tettesjikt/membran. Over tid kan membranen få sprekker og utettheter. Fornying må påregnes på sikt, men nøyaktig tidspunkt er usikkert. Tidspunkt for utskiftning av tettesjikt/membran nærmer seg ut ifra alder på dagens tekking. Råteskadet trekledning må skiftes ut. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav. Lokal utbedring/utskiftning bør utføres. TG 3 er gitt da det er påvist råteskade på rekkverk og et par av bordene må byttes. - Innvendig - Rom Under Terreng | Det er gjennom hulltaking påvist høyt fuktnivå inne i trekonstruksjonen i hulltakingen, men ikke påvist fuktskader i dette området. Høy luftfuktighet kan over tid føre til muggvekst eller sverting av materialer. Samtidig kan materialer og konstruksjoner bli ødelagt. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det er registrert typisk "kjellerlukt". Kjeller har ingen ventilering/luftgjennomstrømning. Mur/maling flasser og skaler av på flere steder. Dette er et synlig tegn på fukt. Det er ingen fuktsperre mot grunn. Rom som er utforet og kledd med organisk materiale som for eksempel treverk eller gips og ligende, må anses som risikoutsatt for fuktproblematikk. Det er registrert riss og sprekker i overflater. Det er saltutslag på grunnmuren i rommet. Det er registrert soppdannelser på overflater. Funnet indikerer høy luftfuktighet som bør reduseres. Det er målt fuktnivåer som tyder på fuktbelastning i konstruksjonen. Nivåene gir økt mulighet for skjulte soppdannelser. Grundigere undersøkelser anbefales for å fastslå behov for konkrete tiltak. Ventileringen i rommene er ikke tilfredsstillende. Det er registrert svartpapp mot grunnmur ved hulltaking. Organiske materialer i konstruksjonen er sårbare for fuktpåkjenninger, som for eksempel kan oppstå gjennom kapillært oppsug fra grunnmuren, kondens fra innendørs luft, og/eller på grunn av dårlig utvendig drenering. Vær oppmerksom på denne risikoen, samt at skader oppstår ofte skjult og fremstår ikke alltid visuelt eller ved hulltaking. Riss og sprekker i overflater kan tyde på fuktpåkjenning eller bevegelse i konstruksjonen. Fuktoverflateindikator er benyttet på området med saltutslag, og det er påvist indikasjoner på fukt utover normale verdier. Dette kan tyde på at konstruksjoner og rommet for øvrig er utsatt for fukt fra utsiden, eksempelvis grunnet kapillært oppsuging og/eller manglende drenering. Alle rom i slike kjellere bør ha friskluftsventil. Dette er for å kunne ventilere vekk fuktig luft, å begrense muligheten for skader av fuktig luft. Bør utbedres. Svartpapp mot grunnmur i rom under terreng kan føre til innestengt fukt og økt risiko for mugg og råteskader i tilstøtende konstruksjoner. Det anbefales grundigere undersøkelser for å kartlegge omfanget av skadene og behovet for tiltak. - Tekniske installasjoner - Elektrisk anlegg | På grunn av anleggets alder, bør en el-takstmann kontaktes for en utvidet el-kontroll av det elektriske anlegget slik at eventuelle avvik og tiltak kan kartlegges. På grunn av alderen bør påkostninger knyttet til fornying påregnes. Kostnadsestimatet reflekterer kun estimat for en utvidet el-kontroll av anlegget. Faktiske kostnader for eventuelle utbedringer kan først kartlegges av en fagkyndig etter at resultatene fra kontrollen er fremlagt. - Tomteforhold - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Fuktsøk med overflateindikator viser forhøyede verdier i grunnmur og betonggulv. Dette tyder på at en eventuell utvendig fuktsikring av grunnmuren ikke er tilfredsstillende, og gulvplaten er trolig støpt uten fuktsperre – noe som var vanlig på byggetidspunktet. Uten sperre kan fukt lettere trekke inn i gulv, grunnmur og vegger og gi rå luft i rom under terreng, med økt mulighet for fuktrelaterte skader. Leietaker informerer om at vann renner inn i kjeller når det er mye nedbør/snøsmelt. Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. Fuktsikring må etableres. - Våtrom - Kjeller Bad - Sluk, membran og tettesjikt | Det er ikke membran/tettesjikt i våtsonen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Konstruksjonen er oppført før det kom krav om vanntett sjikt i alle våtsoner. Bad fra denne tidsperioden har generelt større mulighet for fuktrelaterte skader. Det er rustdannelser i sluket og ingen synlig membran på badet. Eldre sluk av støpejern er ofte utsatt for rust som kan medføre lekkasjer. Eventuelle lekkasjer kan medføre fuktskader på tilliggende konstruksjoner. Det må etableres tilfredsstillende membran/tettesjikt i våtrommets våtsone. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Manglende membran/tettesjikt medfører risiko for lekkasjer og fukt i konstruksjonen. - Våtrom - Kjeller Bad - Sanitærutstyr og innredning | Det er påvist riss/sprekker i utstyr på våtrommet. Deler av utstyr på våtrommet er ødelagt. Det er svært treg vannavrenning ved avløp ved en enkel funksjonstest. En glassvegg på dusjdør er sprukket. Skadet utstyr må skiftes. Treg vannavrenningen ved avløp kan påvirke daglig bruk, og en rørlegger bør kontaktes for å undersøke forholdet nærmere. - Våtrom - Kjeller Bad - Ventilasjon | Det etablerte avtrekkssystemet fungerer ikke tilfredsstillende. Avtrekk fungerer ikke fra våtrom. Dårlig ventilasjon på et våtrom kan føre til alvorlige konsekvenser som fuktskader og muggvekst. Anlegget bør etterses av fagperson. - Våtrom - Kjeller Vaskerom - Sluk, membran og tettesjikt | Det er ikke membran/tettesjikt i våtsonen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Rustskader i sluk. Det må etableres tilfredsstillende membran/tettesjikt i våtrommets våtsone. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Manglende membran/tettesjikt medfører risiko for lekkasjer og fukt i konstruksjonen. Både sluket og membranen må skiftes. - Våtrom - Kjeller Vaskerom - Ventilasjon | Rommet har ingen ventilasjon. Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Ingen ventilering utover åpning av vindu. Rommet mangler ventilasjon. Fukt blir hengende i luften og kan trenge inn i vegger og himling. Slike fuktskader utvikler seg ofte skjult, kan gi muggvekst og svekke materialene over tid, og løsningen tilfredsstiller ikke krav til våtromsavtrekk. Bedre ventilering må etableres. Dårlig ventilasjon på et våtrom kan føre til alvorlige konsekvenser som fuktskader og muggvekst. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Utvendig - Nedløp og beslag | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det er påvist avvik i beslagløsninger. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Nedløp har utkast på tomten uten tilfredsstillende bortledning. Det er registrert noen deformasjoner/skader i elementer. Det er ikke registrert stigetrinn eller eventuell plattform for sikker adkomst til pipen. Det er ikke montert snøfangere på hele taket, men dette var ikke et krav da boligen ble oppført. Beslag, takrenner og nedløp har oppnådd en alder der slitasje kan øke muligheten for reparasjoner/utskiftning. Over tid kan metallene brytes ned og føre til utettheter. På sikt må utskifting påregnes, men det er vanskelig å si nøyaktig når dette vil bli nødvendig. Det anbefales å følge med på tilstanden jevnlig. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må beslag/renner/nedløp skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Stigetrinn og plattform for feier må monteres. Det bør lages system for bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det er brann- og redningsetaten som vurderer om adkomsten er tilfredsstillende etter gjeldende krav. Det er normalt opp til dem å avklare om det er behov for tiltak for å sikre lovpålagt adkomst for feiing og tilsyn. Snø og is kan rase ned der snøfangere ikke er montert, noe som kan medføre fare for personer og gjenstander under. Nedløp med utkast mot tomten uten tilfredsstillende bortledning medfører økte fuktbelastninger mot grunnmuren, spesielt ved langvarig eller kraftig nedbør. Forholdet må sees i sammenheng med terrengforhold og drenering, som omtales nærmere i rapportens senere deler. - Utvendig - Vinduer | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke. Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Det er påvist noen glassruter som er punktert eller sprukne. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Det er registrert sprukket glass. Det er registrert at den ytre tettingen består av puss direkte mot vinduet. Utvendig listverk ligger tett mot vannbord. Det er registrert værslitt treverk med sprekker. Det ble ved stikkprøver registrert vinduer som treffer karmen ved åpning/lukking. Dette kan føre til økt slitasje og gjøre vinduet hard å åpne/lukke. Enkelte vinduer har passert mer enn halvparten av forventet levetid og har bruksslitasje. Vinduer må justeres. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Sprukket glass skyldes vanligvis mekanisk påvirkning og kan gi redusert sikkerhet og funksjon. Utskifting må påregnes. Innpussing uten fleksibel fuge kan føre til at fukt står mot karmene over tid, og øker muligheten for utettheter og skader som følge av frost eller fuktopphopning. Utvendig listverk tett mot vannbord øker muligheten for at listverket suger til seg vann, noe som kan føre til sprekker og fuktrelaterte skader over tid. Sprekker i treverket kan skyldes tørke, solpåvirkning eller fuktpåvirkning, og kan over tid gi økt mulighet for økt slitasje og skader. Vedlikehold anbefales. Vinduer som treffer karmen ved åpning/lukking kan føre til økt slitasje og gjøre vinduet hard å åpne/lukke. Eldre vinduer har vanligvis høyere varmetap og større behov for vedlikehold sammenlignet med nyere vinduer. Utskifting må påregnes på sikt, men det er vanskelig å si nøyaktig når dette vil bli nødvendig. - Utvendig - Dører | Det er påvist dører som er vanskelig å åpne eller lukke. Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Det er registrert værslitt treverk med sprekker. Det ble registrert dør som tar i karmen. Dører har passert mer enn halvparten av forventet levetid og har bruksslitasje. Dører må justeres. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte dører må skiftes ut. Sprekker i treverket kan skyldes tørke, solpåvirkning eller fuktpåvirkning, og kan over tid gi økt mulighet for skader. Vedlikehold anbefales. Dører som tar i karmen kan gi økt slitasje over tid og gjøre døren hard å åpne eller lukke. Justeringer anbefales. Eldre dører har vanligvis høyere varmetap og større behov for vedlikehold. Utskifting må påregnes på sikt, men det er vanskelig å si nøyaktig når dette vil bli nødvendig. - Utvendig - Utvendige trapper | Betongtrapp har mindre sprekker/skader. Det er ikke behov for utbedringstiltak. - Innvendig - Innvendige trapper | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Det er betydelig knirk i trapp. Rekkverkshøyden er målt til under dagens krav på 0,9 meter. Avviket må sees i sammenheng med personsikkerhet. Det er registrert åpninger større enn 0,1 meter. Slike åpninger kan gjøre det mulig for små barn å komme seg gjennom eller sette seg fast. Det er ikke håndløper på begge sider i trappen, som er et forskriftskrav under befaringen. Åpninger er såpass store at det ut ifra sikkerhetsmessige forhold anbefales å lage mindre åpninger. Håndløper bør monteres, men det var ikke krav på byggetidspunktet. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Forholdet må ses i sammenheng med personsikkerhet, i henhold til gjeldende krav skal rekkverkshøyde være minimum 0,90 meter, rekkverk skal ikke ha åpninger på mer enn 10 cm og det er krav til håndløper på beggesider. Det er imidlertid ikke krav utbedringer i henhold til gjeldende krav, men av sikkerhetsmessige årsaker anbefales tiltak. - Innvendig - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Det er registrert at enkelte dører tar i karmen. Dette gjør dørene tyngre å åpne og lukke, og gir økt slitasje. Justering anbefales. Enkelte dører må justeres. - Tekniske installasjoner - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Det er registrert korrosjon på vannrørene. Det er registrert noe korrosjon på vannrørene i fordelerskapet. Korrosjon svekker metallet over tid og øker risikoen for utettheter. Graden av korrosjon er imidlertid vurdert som mindre, og tiltak er derfor ikke ansett som nødvendig slik forholdet er nå, men dersom korrosjonen utvikler seg eller det oppstår tegn til lekkasjer (drypping), er tiltak nødvendig. Det er registrert manglende kondensisolasjon på vannrør i kjelleren. Forholdet bør utbedres, slik at skader som korrosjon kan unngåes. Rørene er ikke tilfredsstillende klemt/festet. Enkelte av vannledningene har passert halvparten av forventet levetid. Tidspunkt for utskiftning av vannledninger nærmer seg. Anlegget må sjekkes av fagperson, som må utføre eventuelle tiltak på anlegget. Korrosjon svekker metallet over tid og øker risikoen for utettheter. Rør som ikke er tilfredsstillende festet gjør at rørene kan bevege seg, noe som kan føre til slaglyd, i tillegg til at rørene er mer utsatt for skader. Eldre rør har økt risiko for lekkasjer, men hvor lenge de holder videre avhenger av kvalitet, vanntrykk og bruk. Utskiftning må derfor påregnes på sikt, uten at det kan angis en presis dato. - Tekniske installasjoner - Avløpsrør | Det er ikke påvist tilfredsstillende lufting av avløpsanlegget. Det er påvist unormale luktforhold rundt avløpsanlegg. Enkelte avløpsrør er ikke tilstrekkelig festet og er ufagmessig montert. Avløpet er registrert tregt. Det er lukt fra avløpsrørene. Enkelte av rørene har passert halvparten av forventet levetid. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Manglende lufting kan gi undertrykk, tømme vannlåser og skape lukt samtidig som avløpskapasiteten reduseres. Når avløpsrørene ikke er tilstrekkelig festet kan dette gjøre rørene mer utsatt for skader som kan føre til lekkasjer. Treghet kan skyldes delvis tette eller små rør. Årsaken er foreløpig ukjent. Lukt tyder på at vannlåsene ikke fungerer som de skal. Eldre rør har økt risiko for lekkasjer, men det er vanskelig å si nøyaktig når utskifting blir nødvendig. Det er satt på en vaakumventil på lufting på loftet, dette er en sekundær løsning i avløpssystemet som slipper inn luft ved undertrykk for å hindre at vannlåser suges tomme, men den erstatter ikke den nødvendige primærluftingen over tak, som også skal håndtere overtrykk og lukt. Det anbefales å kontakte en rørlegger for en grundigere undersøkelse. - Tekniske installasjoner - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Det er ikke tilfredsstillende ventilering av badet og vaskerom. Boligens samlede luftutveksling er ikke tilfredsstillende. Anlegget må sjekkes av fagperson. Ventilasjonsløsningen må utbedres. Begrenset ventilasjon kan gi høyere fuktighet og lavere luftkvalitet. I tilstøtende konstruksjoner mot bad og vaskerom kan det oppstå fuktproblematikk ved høy luftfuktighet. Det anbefales derfor å bedre ventilasjonen. Alle rom i kjelleren bør ha friskluftsventil. Dette er for å kunne ventilere vekk fuktig luft, å begrense muligheten for skader av fuktig luft. - Tekniske installasjoner - Varmesentral | Det mangler dokumentasjon på faglig utførelse. Ingen dokumentasjon på service eller inspeksjon de siste to årene. Innhent dokumentasjon om mulig. Regelmessig service er viktig for driftssikkerhet. Oppfølging anbefales. - Tekniske installasjoner - Varmtvannstank | Berederen har passert forventet levetid. Eldre beredere har økt mulighet for lekkasje, redusert kapasitet og høyere energibruk. Utskiftning må påregnes innen nær fremtid. - Tomteforhold - Grunnmur og fundamenter | Det er registrert horisontalriss som er symptom på jordtrykk. Det er registrert skråriss som er symptom på setninger. Grunnmuren har sprekkdannelser. Det er synlige riss i grunnmuren. Det er skjevheter i pilarblokker under spisestue. Det er registrert horisontale sprekker grunnmuren. Skrå sprekker er observert i grunnmuren. Riss skyldes ofte bevegelse eller uttørking og bør overvåkes for utvikling. Skjevhet i pilarblokkene kan peke på utilstrekkelig grunnarbeid eller dimensjonering. Forholdet bør undersøkes for å vurdere behov for tiltak. Horisontale sprekker tyder ofte på høyt jordtrykk eller underdimensjonert mur og bør kartlegges nærmere. Skrå sprekker kan tyde på ujevn setning i grunn. Sprekkene bør følges opp for utvikling. Dersom disse utvikler seg bør det gjøres nye grundigere undersøkelser. - Tomteforhold - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Terrenget har ikke tilfredsstillende fall fra grunnmuren (mindre enn ca. 1:50 over 3 m). Dette øker sannsynligheten for at vann kan samle seg mot muren og gi høyere fuktbelastning på grunnmur og rom under terreng. Terrengjusteringer anbefales. Håndteringen av takvann er ikke tilfredsstillende, og må sees i sammenheng med punktet nedløp og beslag. Det bør foretas terrengjusteringer. - Våtrom - Kjeller Bad - Overflater vegger og himling | Det er påvist at noen fliser har bom (hulrom under). Det er påvist sprekker i fliser. Det er registrert sprekker i enkelte fliser. Det er registrert bom i fliser (hulrom mellom flis og fliselim). Dette kan skyldes flere årsaker, for eksempel manglende vedheft til underlaget, bevegelser i underlaget, temperaturendringer eller fuktbelastninger. Hulrom bak flisene gir økt mulighet for sprekker og løse fliser. Det er registrert svertesopp på fuger. Konstruksjonen har passert halvparten av forventet levetid og har bruksslitasje. Det er registrert avflassing av maling i taket. Skadet flis er i et område hvor den kun utgjør et estetisk avvik. Selv om bom eller hullyd ikke alltid er et umiddelbart problem, bør det overvåkes nøye før eventuell utvikling i sprekker i flisfuger e.l. oppstår. Dette må en foreta tiltak for, for å begrense utviklingen. Sprekker er normalt kosmetiske, men kan indikere bevegelser i underlaget. Om årsaken skyldes fukt eller bygningsbevegelser, er usikker. Overvåk overflaten for nye sprekker eller endringer. Alder og bruksslitasje kan øke behov for vedlikehold og tiltak. Avflassing av maling i taket på badet kan skyldes høy luftfuktighet og dårlig ventilasjon, ventilasjonsløsning må utbedres. Soppen bør fjernes ved grundig vask eller utskifting av fugemasse avhengig av hvor dypt den sitter. - Våtrom - Kjeller Bad - Overflater Gulv | Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Det er påvist at noen fliser har bom (hulrom under). Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Det er påvist symptom på fukt/råteskader. Det er registrert bom i fliser (hulrom mellom flis og fliselim). Dette kan skyldes flere årsaker, for eksempel manglende vedheft til underlaget, bevegelser i underlaget, temperaturendringer eller fuktbelastninger. Hulrom bak flisene gir økt mulighet for sprekker og løse fliser. Det er registrert svertesopp på fuger. Høydeforskjell mellom topp slukrist og overkant gulv ved døren er lavere enn 25 mm. Dette gjør at nærliggende konstruksjoner er mer utsatt for vannskade, hvis en lekkasje skulle oppstått. Fallet mot sluket er ikke tilfredsstillende. Når gulvet utsettes for vann, kan dreneringen begrenses, noe som fører til vannansamlinger. Dette reduserer sklisikkerheten og øker fuktbelastningen på konstruksjoner – både direkte og via fuktig luft. Konstruksjonen har passert halvparten av forventet levetid og har bruksslitasje. Selv om bom eller hullyd ikke alltid er et umiddelbart problem, bør det overvåkes nøye før eventuell utvikling i sprekker i flisfuger e.l. oppstår. Dette må en foreta tiltak for, for å begrense utviklingen. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. Alder og bruksslitasje kan øke behov for vedlikehold og tiltak. Soppen bør fjernes ved grundig vask eller utskifting av fugemasse avhengig av hvor dypt den sitter. - Våtrom - Kjeller Bad - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking er foretatt og det er påvist avvik i konstruksjonen. Gjennomføre ytterligere undersøkelser og foreta utbedring av skade. - Våtrom - Kjeller Vaskerom - Overflater vegger og himling | Det er påvist tegn til fuktskader i overflater. Det er uegnede materialer i våtsoner. Overflater må utbedres eller skiftes. - Våtrom - Kjeller Vaskerom - Overflater Gulv | Det er påvist symptom på fukt/råteskader. Det er uegnede materialer i våtsoner. Overflater må utbedres eller skiftes. - Våtrom - Kjeller Vaskerom - Sanitærutstyr og innredning | Det er påvist riss/sprekker i utstyr på våtrommet. Armaturer har passert halvparten av forventet levetid. Betongvask er av eldre dato med endel slitasje og uten avløp til sluk. Eldre utstyr får gradvis mer slitasje og kan over tid få feil som krever utskifting eller reparasjoner. - Våtrom - Kjeller Vaskerom - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking er ikke foretatt da det allerede er påvist andre avvik i våtsonen. Dersom tiltaket ikke utføres er det fare for ytterligere skadeutvikling. - Kjøkken 1. etasje - Overflater og innredning | Det er påvist skader på overflater/kjøkkeninnredning utover normal slitasjegrad. Det er ved bruk av fuktindikator rundt utsatte hvitevarer påvist indikasjoner på fuktighet. Fuktmåling viser verdier over normalen i innredningen ved kjøleskap. Dette tyder på at området har vært fuktpåvirket. Det må påregnes lokal utbedring/utskiftning. Det er viktig å merke seg at fuktindikatormålinger kan være beheftet med noe usikkerhet. Derfor anbefales det å gjennomføre grundigere undersøkelser for å bekrefte omfanget av fuktindikatorutslagene og identifisere kilden. Dette kan innebære bruk av mer avanserte fuktmålere, inspeksjon bak overflatematerialer etc. - Bad 2. etasje - Overflater vegger og himling | Det er påvist at noen fliser har bom (hulrom under). Det er registrert bom i fliser (hulrom mellom flis og fliselim). Dette kan skyldes flere årsaker, for eksempel manglende vedheft til underlaget, bevegelser i underlaget, temperaturendringer eller fuktbelastninger. Hulrom bak flisene gir økt mulighet for sprekker og løse fliser. Selv om bom eller hullyd ikke alltid er et umiddelbart problem, bør det overvåkes nøye før eventuell utvikling i sprekker i flisfuger e.l. oppstår. Dette må en foreta tiltak for, for å begrense utviklingen. - Bad 2. etasje - Overflater Gulv | Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Det er påvist sprekker i fliser. Det er registrert sprekker i enkelte fliser. Høydeforskjell mellom topp slukrist og overkant gulv ved døren er lavere enn 25 mm. Dette gjør at nærliggende konstruksjoner er mer utsatt for vannskade, hvis en lekkasje skulle oppstått. Fallet mot sluket er ikke tilfredsstillende. Når gulvet utsettes for vann, kan dreneringen begrenses, noe som fører til vannansamlinger. Dette reduserer sklisikkerheten og øker fuktbelastningen på konstruksjoner – både direkte og via fuktig luft. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. Slike riss/sprekker kan indikere bakenforliggende fuktskader, og konstruksjonen bør observeres jevnlig for å vurdere utvikling. Sprekker er primært kosmetiske, men kan indikere bevegelser i underlaget. Om årsaken skyldes fukt eller bygningsbevegelser, er usikker. Overvåk overflaten for nye sprekker eller endringer. - Bad 2. etasje - Sluk, membran og tettesjikt | Membran kan ikke konstateres (ikke synlig og det foreligger heller ikke dokumentasjon). Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Det er ikke fremlagt dokumentasjon på utførelse av membran eller uavhengig kontroll, det er derfor usikkerhet rundt utførelsen. Membranen har passert halvparten av forventet levetid. Når membranen eldes, svekkes den gradvis og kan utvikle mindre utettheter som slipper fukt ned i konstruksjonen. Hvor raskt dette skjer avhenger av kvalitet, utførelse og bruk, og regelmessig tilsyn er viktig. En full oppgradering med nytt tettesjikt må påregnes på sikt, selv om det er vanskelig å si nøyaktig når. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. - Bad 2. etasje - Sanitærutstyr og innredning | Det foreligger ikke dokumentasjon på den innebygde sisternen. Armaturer har passert halvparten av forventet levetid. Det er noe slitasje på baderomsmøbler/benkeplate. Uten dokumentasjon er det usikkert om lekkasjesikringen er tilfredsstillende. Eldre utstyr får gradvis mer slitasje og kan over tid få feil som krever utskifting eller reparasjoner. - Bad 2. etasje - Ventilasjon | Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Spalteventil i vindu er tettet igjen med papir. Over tid kan manglende tilluftsventilering resultere i mugg- og soppdannelse, spesielt på steder som ikke får god nok luftgjennomstrømning. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Spesialrom - Kjeller Toalettrom - Overflater og konstruksjon | Det er et toalettrom i kjeller i følge leietaker. Leietaker fikk ikke opp døren ved befaring. Toalettrommmet har ikke vært i bruk i følge leietaker, og oppgraderinger må påregnes. Ytterligere undersøkelser må utføres. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Boligens primære oppvarming er elektrisk, med en luft-til-luft varmepumpe installert i 2023. Det er elektriske varmekabler i gulvet på badet i 2. etasje, samt varmeovner i boligen. I tillegg er det en mursteinspipe med ny innsats fra 2022. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen.
Vannavgift: kr 15 782
Vannmåler: Betales hvert kvartal via kommunale avgifter

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Lov om hvitvasking innehar også strenge regler om kontroll av legitimasjon fra alle parter i handelen, herunder, selger, kjøper og fullmektiger for disse.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil. Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger. Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver – også en med lavere bud – anbefales overfor selger. For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode. Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud. Tilpasningsbehov: 1. Der foretaket praktiserer fast frist: [Megler er forpliktet til å legge til rette for en forsvarlig avvikling av budrunden, og for at budene skal kunne bli behandlet og videreformidlet skriftlig til alle involverte parter, må ethvert bud ha en tilstrekkelig lang akseptfrist. Bud og eventuelle budforhøyelser skal derfor ha akseptfrist på minimum 30 minutter fra budet inngis.] 2. Dersom selger ikke er forbruker: [Selger er ikke forbruker, bestemmelsen om at megler ikke kan formidle bud med kortere akseptfrist enn kl 12 første virkedag etter siste annonserte visning, gjelder derfor ikke.] Fra 01.07.2025 kan ikke megler formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud/hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter.»

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Boligen har vært utleid og eier har ikke bebodd eiendommen i den senere tid. Ferdigattest fra byggeåret er søkt etter men ikke tilgjengelig.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr. 17 900.-.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709,- i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer renovasjon, vann- og avløpsavgifter og feiing. Årsprognose for 2025 er kr 32 177,- pt.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud.   Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no.Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker – avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) – definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker – avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 26 280
• Eiendomsskatt: kr 5 897
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatten utgjør 2.35 promille av eiendomsskattegrunnlaget minus bunnfradraget. Bunnfradraget for 2025 er på inntil 4.7 millioner kroner. Se kommunens nettsider for mer informasjon.