Årdal i Ryfylke

Landbrukseiendom - jord som ligger på Nedre Mæle i Årdal.

Eiendommen ligger i et uregulert område avsatt til LNFR-område iht. kommuneplan. Dette kan bety begrensninger for utvikling/påbygging, gjenoppbygging etc. For mer informasjon om kommuneplanen og dens bestemmelser kontakt megler eller se kommunens nettsider. Interessenter oppfordres spesielt til å gjøre egne tilleggsundersøkelser avhengig av egne planer med eiendommen og ev. selv kontakte kommunen. Eiendommen ligger innenfor område for båndlegging og ny trasè og fremtidig råstoffutvinning. Ihht. kommuneplanen er område i nærheten avsatt til ulik formål: - fremtidig råstoffutvinning - fremtidig næringsbebyggelse - nåværende næringsbebyggelse - forretning - boligbebyggelse - faresone flom og ras mm Kommunedelplan - RV 13 rassikring Melkerånå - Årdal. Formål: Planen skal avklare trasè for rassikring av rv 13 mellom Melkeråna (Strand kommune) og Øykjaneset (Hjelmeland kommune) og videre trasè til Årdal, inkludert kryss, tunnel, bru og fastsette et båndlagt areal for å unngå at det etablerest tiltak i nærheten av traseen som kan være til hinder for videre planlegging og gjennomføring. Innenfor båndleggingsona kan det ikke blir gjort tiltak som kan gjør planleggingen vanskeligere og fordyre videre planlegging og utbygging av rv 13 på strekningen Melkeråna - Årdal. Søknad som tiltak innenfor båndleggingsonen skal foreligges Statens vegvesen for uttale før vedtak kan fattes. Bestemmelser og retningslinjer som er vedlagt i prospektet. Det foreligger reguleringsplan for nærliggende område som er vedlegg i prospektet. Gjelder ikke denne eiendom. Kommeplanen er iflg. Hjelmeland kommune under revidering.

Tomteareal er 124 700 m² på eiet tomt.

Eiendommen har et areal på totalt 124,7 daa hvorav: 29,1 daa fulldyrket og overflatedyrket jord 20,3 daa innmarksbeite 46,3 daa skog 29,0 daa annet areal. Dyrket og overflatedyrket mark: Arealet ligger samlet ved tunet og brukes av naboer til grovproduksjon og beite. Sameiet i Viglesdalen på totalt 33.992,5 daa. Eierandel i sameiet er 1/16 på hver av de to bnr. som jordsameiet er betegnet som. Innmarksbeite: beite ligger inntil skogen, et stykke fra den dyrkede marken. Skog: strekker seg opp mot nordhellet. Det er opparbeidet skogsveier i området som gir lett tilkomst til skogen og beitearealene nedenfor. Eiendommen har en andel på 1/8 av laksefiske i Storåna. Retten er utleid i sammen med naboer og gir denne eiendommen en inntekt på ca. kr. 9.000,- pr. år iflg. eier. Det er/kan komme restriksjoner/fredsningsdag fra myndighetene på fiske. Eier opplyser at det er jaktrettigheter på småvilt. Det er ingen selvstendig produksjon på eiendommen i dag. Arealene leies ut - for kr. 16.000,-. Avtalt leietid til 2033. Ingen skriftlig avtale foreligger - kun avtalt via sms og mail. Avtalen gjelder for gnr. 4, 12 og 14. Be ytterliggere informasjon. Eiendommen har flere gnr/bnr. - viser til gårdskart og at noen av bnr. er betegnelse på samme teiger. Eiendommen er ikke oppmålt, kun skylddelt. Arealet kan avvike fra det oppgitte/anslåtte areal. Kjøper forplikter seg til å gjøre seg kjent med skylddelingsforretning og tomtegrenser. Eventuelt arealavvik aksepteres av kjøper.

Det er oppført lager/garasje på eiendommen. Dette er ikke oppmålt eller vurdert.

Det er ikke vann og avløp på eiendommen. Ukjent om en kan knytte seg på og evt. om det er tilknytningsavgift på dette. Iflg. eier skal vann og avløp ligge til eiendommen og kan påvise hvor dette ligger.

I henhold til Hvitvaskingsloven har meglerforetaket plikt til å gjennomføre kundetiltak (ID kontroll, kontroll av reelle rettighetshavere, mv). Kundetiltak skjer løpende og vil blant annet gjennomføres når handel inngås og ved gjennomføring av oppgjøret, samt dersom det foreligger mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter Hvitvaskingsloven. Meglerforetaket er forpliktet til å rapportere mistenkelige transaksjoner til Økokrim.

Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Dersom selger ikke er forbruker (firma/profesjonell aktør), gjelder ikke bestemmelsen om at megler ikke kan formidle bud med kortere akseptfrist enn kl 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil. Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger. Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver – også en med lavere bud – anbefales overfor selger. For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode. Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtakelsesdato i vedlagte budskjema.

Vedtekter/sameieavtale for Viglesdal Heialag vedtatt 3. april 2025. Sameieavtale for sameiet i eiendommen gnr. 121 bnr. 1 og 2 i Hjelmeland. Bruk av eiendommen: Eiendommen kan brukes til det den er egnet til eller vanlig brukt til. Sameiet kan for sameiernes felles regning leie ut deler av eiendommen, herunder fire hytter, jakt -, fiske- og beiterettigheter. Utleie på eiendommen skal beregnes til et slik nivå at sameiet ikke blir å anse som et ansvarlig selskap. Vedlikehold av eiendommen besørges og bekostes av sameiet. Dette omfatter også stell og renhold mv. Renhold og opprydding mv etter egen bruk besørges av den enkelte sameier for egen regning. Rettslig rådighet: Den enkelte sameier råder over og kan overdra og pantsette sin ideelle sameieandel. Ved overdragelse skal hele sameieandelen overdras til en person. Overdrager skal sørge for at ny eier blir kjent med vedtektene. Fordeling av felleskostnader og fellesinntekter: Kostnader med eiendommen som ikke knytter seg til den enkelte sameiers bruk, skal fordeles mellom sameierne etter sameiebrøken med mindre særlige grunner taler for å fordele kostnadene etter nytten for den enkelte bruksenhet eller etter forbruk. Inntektene av eiendommen skal fordeles mellom sameierne etter sameiebrøk. Sameierens ansvar utad: For felles ansvar og forpliktelser hefter den enkelte sameier i forhold til sin sameiebrøk. Vedtektene regulerer også: -Sameiemøte -Styret -Inhabilitet -Mindretallsvern -Regnskap, forretningsfører og revisor -Mislighold- utløsning -Oppløsning - Sameieloven Forkjøpsrett: Når sameieandel skifter eier, har medeierne forkjøpsrett etter sameielovens regler. Klausul som vil bli tinglyst vedrørende fremtidig uttak av sand mm: Ved et uttak av sand eller stein på eiendommen eller utbygging forbeholder selger seg til at gevinsten ved dette skal dele med 40% til nåværende eier Ola Ur. Dette blir bli tinglyst i kontrakten og skal gjelde i 10 år fra overtagelse til prosjektet/uttaket er gitt konsesjon. Selger opplyser at han får et mindre beløp/liten erstatning fra Lyse hvert år ang. gjerder. Det er ikke kjent for eier om han har båtplass i båthavna i Årdal.

Selger har ikke tegnet boligselgerforsikring.

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt til meglers klientkonto senest 2 virkedager før overtakelsesdato. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker hjemmelsoverføring av eiendommen til seg må det tas forbehold om dette i bud.

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette. Kjøper overtar eiendommen slik og er selv ansvarlig for å utføre eventuelle tiltak. For mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no.

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud. Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.§ 3-9 1. ledd 2. pktm. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker. Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker – avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Ikke-forbruker (næringsdrivende) – definisjon Hvis kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker – avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen. I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

I henhold til personopplysningsloven gjør vi oppmerksom på at interessenter som henvender seg til megler vil bli registrert for videre oppfølging. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen, raskt. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtagelsesdato o.l.) gjennom Altinn.

Odelsrett: En odelseiendom er en eiendom som er stor nok til å odles, og hvor slekten har eid eiendommen i 20 år. Arealkravene: Eiendommer som kan odles må ha mer enn 35 dekar fulldyrka og/eller overflatedyrka jord eller mer enn 500 dekar produktiv skog. Dette er rene arealgrenser. Har eiendommen for lite jord eller skog, så kan den aldri bli odelseiendom. Denne eiendommen oppfyller ikke kravene til odelseiendom.
Konsesjon: Hjelmeland kommune har foretatt en vurdering i forhold til konsesjon: Etter kommunen sin vurdering er eiendommen bebygd og dermed er det ikke priskontroll ved salg av eiendommen. Hjelmeland kommune har i brev datert 12.03.26 gitt en uttalelse ang. konsesjon på salg av denne eiendommen. Kommunen må i det tilfelle gjør en konkret vurdering om de mener at det er en hensiktsmessig løsning at eiendommen blir solgt som en selvstendig enhet eller om den bør selges som tilleggsjord til et nærliggende bruk i drift. Kommunedirektøren sin vurdering i svar datert 12.03.26 er at det er mest tjenelig løsning for denne eiendommen at den blir solgt som tilleggsjord. Det er presisert fra kommunen at det vil være avhengig av hva planar en evt. kjøper har for eiendommen, og en konsesjonssøknad vil bli lagt fram for areal- og forvaltningsutvalget for avgjørelse. Priskontroll: Etter kommunen sin vurdering er eiendommen bebygd og ut fra det er det ikke priskontroll på overdragelsen. Driveplikt: Det er driveplikt på jordbruksarealet ihht ihht. jordloven §8. Boplikt: Kommunen kan sette vilkår om boplikt dersom det blir solgt som et selvstendig bruk. Kommunen vil gjør en konkret vurdering om eiendommen blir solgt som selvstendig enhet eller om den bør selges om tilleggsjord til et nærliggende bruk i drift. Budgivere oppfordres til å foreta en vurdering av sitt bruk og tilpasse evt. forbehold i et bud.