Solørvegen 130

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Parkering

Det er parkering for en bil i carport. I tillegg er det gode parkeringsmuligheter å egen gårdsplass.

Eiendom

Tomteareal er 1 888 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på ca. 1 888,4 m². Eiendommen har en relativt flat tomt med beliggenhet inntil Solørvegen (RV 2). Tomten er opparbeidet med plen og enkel beplantning. Innkjøring er gruset og delvis gressbelagt. tomten har behov for litt omsorg. Adkomst til eiendommen fra privat gruset veg. Det må påregnes noe støy fra nærliggende veg, Solørvegen. Eiendommen er ikke oppmålt, kun skylddelt. Arealet kan avvike fra det oppgitte/anslåtte areal. Kjøper forplikter seg til å gjøre seg kjent med skylddelingsforretning og tomtegrenser. På eiendomskartet megler har mottatt fra kommunene er det opplyst at tomtegrensene er lite nøyaktige/mindre nøyaktige. Eventuelt arealavvik aksepteres av kjøper.

Byggeår

1950

Innhold

Boligen består av følgende rom:  Kjeller: Råkjeller som inneholder bod/teknisk   1. etasje: Stue, kjøkken, bad/vaskerom, 2 soverom, entré/gang, gang, trapperom/gang. Det er også en   2. etasje: 3 soverom og soveromsgang.    I tillegg er det på eiendommen oppført et uthus/carport samt en vedbod. Boligen har vinterhage, og denne er oppført uten at dette er søkt om og uten at eventuell nødvendig godkjennelse er gitt av kommunen. I en del tilfeller er slike tiltak unntatt søknadsplikt, men det er ikke avklart om dette gjelder dette tiltaket.   Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse".

Standard

Velkommen til Solørvegen 130! Dette er en enebolig med en tradisjonell planløsning og et behov for oppgradering. Den har et godt potensial for deg som ønsker å skape et hjem tilpasset dine behov. Boligen strekker seg over halvannen etasje i tillegg til en råkjeller, og ble utvidet med et tilbygg i 2017 som rommer deler av begge etasjer. Med totalt fem soverom fordelt på de to planene, gir eiendommen en fleksibel base for modernisering og personlig tilpasning. Entré/gang: Fra inngangspartiet kommer du inn i en entré som fungerer som et knutepunkt i boligens første etasje. Det er god plass til garderobeløsning for klær og sko. Herfra er det adkomst til bad, kjøkken og videre inn i boligens øvrige rom. Kjøkken: Kjøkkenet er et stort og åpent rom hvor det er god mulighet til en hyggelig spiseplass. Innredning med lakkerte fronter og laminerte benkeplater. Enkelte glassdøre i overskapene gir et ekstra pent utrykk. En ventilator med avkast via yttervegg er installert. Utgang fra kjøkkenet til terrassen. Stue: Stuen er romslig og det er god plass til både sofagruppe og stort spisebord. Vindusflater i flere retninger gir godt med dagslys inn i rommet. Overflater på vegger og himling har betydelige avsotninger. Årsaken fremstår å være vedfyring kombinert med dårlig trekk i pipa, noe som har medført omfattende røyk- og sotavleiringer, særlig på vegger og himling i hele 1. etasje, inkludert baderom. Bad/vaskerom: Badet i første etasje er opplyst å være modernisert rundt 2016. Rommet har flislagt gulv med flissokkel og baderomsplater på veggene. Rommet er innredet med vegghengt toalett, servant i innredning og badekar. Det er også opplegg for vaskemaskin og mekanisk avtrekksventilasjon. Vær oppmerksom på følgende: Badekar med ukjent funksjon og tilstand. Badekaret har demonterte fronter, og elektriske komponenter er eksponert. Dette kan medføre fare for støt og kortslutning. To soverom i første etasje: Første etasje inneholder to soverom, praktisk plassert med adkomst fra henholdsvis entréen og stuen. Trapperom og terrasse: Fra trapperommet i første etasje er det utgang til en innebygd terrasse på 15 m². Denne leder videre ut til en åpen terrasse på 20 m², orientert mot sydvest. Dette området gir gode muligheter for å utvikle et funksjonelt og utvidet uterom. Andre etasje: En trapp leder opp til andre etasje, som inneholder tre soverom og en soveromsgang. Ett av soverommene fungerer som et gjennomgangsrom til gangen som gir adkomst til de to øvrige soverommene. Etasjen har skråhimlinger, som gir karakter til rommene. Trappen mellom etasjen er uten rekkverk. Råkjeller: Boligen har en råkjeller med adkomst via en gulvluke fra gangen i første etasje. Kjelleren fungerer som bod og teknisk rom. Innvendiger overflater: Gulv: Laminat, vinylbelegg, fliser, malte tregulv, teppe og parkett. Vegger: ne har malte plater, MDF og panel. Himling: Panel og himlingsplater. Overflatene er av blandet alder, og det er stedvis påvist synlige skader og betydelige avsotninger som følge av tidligere fyring. Lagring: Eiendommen har gode lagringsmuligheter. I tillegg til råkjelleren er det et uthus på 31 m² med boder og en tilhørende carport. Et separat vedskjul på 6 m² gir ytterligere plass for oppbevaring. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarene medfølger i utgangspunktet ikke i salget. Frittstående hvitevarer og brunevarer medfølger ikke i salget med mindre det tydelig fremgår av salgsoppgaven.

Adkomst

For veibeskrivelse henvises det til vedlagte kart i salgsoppgaven. Det vil bli skiltet med EiendomsMegler 1-skilt ved fellesvisning. Adkomst via felles privat veg ut til offentlig veg. Det må påregnes kostnader for brøyting, strøing og vedlikehold av denne private vegen. Adkomstretten er ikke tinglyst.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 13.11.2025. Bygning: Enebolig bygget i 1950 med et tilbygg fra 2017. Dels synlig Leca-såleblokk ved krypkjeller mot sydvest. Grunnmurer ved opprinnelige del fremstår som utført i sparesteinsbetong. Grunnmur ved tilbygg fremstår som oppført med Leca. Over grunnmuren har boligen yttervegger er i bindingsverk fra byggeåret med utvendig liggende kledning. Det er ingen opplysninger om isolering, og fasadene er uten etablert lufting bak kledningsbordene. Etasjeskillere mot kjeller/krypkjeller og 2. etasje er trebjelkelag, ukjent med hensyn til isolering. Råkjelleren har betonggulv og pussede murvegger. Tak: Saltakskonstruksjon med kaldtloft, uklassifisert skurlast. Sperrer lagt over vegger. 2.etasje med innvendige skrå-/flathimlinger. Adkomst til loft ved himlingsluke i soverom ved 2.etasje, og luken har ikke stige. Taket er tekket med taksteinsprofilerte stålplater. Tekkingen på den opprinnelige takflaten er av ukjent alder, mens tekkingen på tilbygget er fra ca. 2016-2017. Undertaket på den opprinnelige delen er et stikketak fra byggeåret, uten sekundærtekking. Det er ukjent hva slags undertak og sekundærtekking som er på tilbygget. Pipe/Ildsted: Innvendig ett-løps teglpipe fra byggeåret. Pipeløpet er helbeslått over tak. Synlige pipevanger og brannmurer i kjeller, 1. og 2. etasje er pusset og malt. Deler av pipevanger og murkrager er innkledd eller tildekket. Det er en sotluke i kjeller. En vedovn er tilknyttet i stuen i 1. etasje, med en metallplate som brannsikring mot gulvet. Røykgassrøret er bakmontert og uten feieluke. Det er betydelige sotskader på innvendige overflater. Vinduer: Vinduer med isolerglass av ukjent og varierende alder. Det er et varevindu på baderommet som fremstår fra byggeåret. To PVC-vinduer ved soverom i 2. etasje er fra 2015. Vinduene har dels luftespalter i overkarm og dels utvendige løse sprosser. Vannbrettene har metallbeslag. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass, og karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket Dører: Laminert ytterdør med glassfelt av ukjent alder, en PVC-terrassedør med glassfelt fra 2015 ved inngangspartiet mot nordøst, og to terrassedører med glassfelt av ukjent eldre alder. Innerdører er hovedsakelig med formpressede dørblad av ukjent alder, inkludert en skyvedør mellom gang og kjøkken. Det er også enkelte innerdører med finerte dørblad og malte heltredører som fremstår å være fra byggeåret. Trapper/adkomst: Ved inngangspartiet er det en strekkmetalltrapp av ukjent alder, understøttet på betongheller. Det er en utvendig tretrapp til terrasseplattingen. Innvendig er det en tretrapp mellom etasjene med malte overflater og åpne opptrinn. Adkomst til råkjeller skjer via en gulvluke fra gangen. Balkong/terrasse: Overbygget terrasse på ca. 15m² i tilknytning til en åpen terrasse på ca. 20m² mot sydvest i 1. etasje. Utførelsesår er ukjent. Terrassen er understøttet på pilarer av Lecablokk, med ukjent fundamentering og frostsikring. Gulvet har impregnerte terrassebord. Den overbygde delen har vegger med bindingsverk, liggende kledningsbord og vinduer med isolerglass av ukjent alder. Taket over den overbygde delen er et sperretak med transparente plater. VVS-installasjoner: Vanninntak med PE-plast og stoppekran i kjeller. Vannrør er hovedsakelig av kobber med plastkappe. Røropplegg til badet er fra ca. 2016, mens øvrige rør er av ukjent alder. Synlige avløpsrør er av PP- eller PVC-plast, hovedsakelig fra 2016. Bunnledninger er av PVC. Det er en stakeluke i kjelleren. Varmtvannsberederen er fra 1995, har et volum på 199 liter og er tilkoblet med fleksible rør. Det er en slukpotte av plast på badet. Eiendommen har privat avløpsanlegg med kummer og spredegrøfter, og utvendige vann- og avløpsledninger er av ukjent alder. Ventilasjon: Boligen har hovedsakelig naturlig ventilasjon med veggventiler og spalter i vinduskarmer. Badet i 1. etasje har mekanisk ventilasjon med ventil på yttervegg og tilluft via spalte under dørbladet. Kjøkkenet har ventilator med avkast via yttervegg. ......................... Uthus/carport: Enkelt uthus bygget i 1950 med lagerboder og tilbygget carport mot sørvest fra 1999. Én bod fremstår å være del av tidligere fjøs. Fundamenteringen består dels av betongpilarer og dels av støpt betonggulv. Carporten er plassert ned mot terreng på tresviller. Gulv er utført med støpt betong, jordgulv og sponplategulv. Yttervegger er oppført i bindingsverk med utvendig liggende kledning. Den tidligere fjøsdelen har støpte båser. Bygningen har labankdører og to vinduer. Taket er utført som saltak/sperretak tekket med bølgeblikksplater. Carporten har takrenne, mens øvrige deler mangler renner og nedløp. Bygningen viser skjevheter, skader og generelt preg av elde og slitasje. Bygning med betydelig rehabiliterings- og vedlikeholdsbehov. Bygget er ikke tilstandsvurdert ihht Forskrift til avhendingslova og NS3600. Dette er kun en enkel beskrivelse Vedskjul: Enkelt uthus/vedskjul fra 1950. Bygningen er plassert ned mot terreng og har jordgulv. Yttervegger er i bindingsverk med utvendig liggende kledning og labankdører. Taket er et saltak tekket med taksteinsprofilerte metallplater, uten renner/nedløp. Bygning med skjevheter, skader og preg av elde/slitasje. Bygning med betydelig rehabiliterings- og vedlikeholdsbehov. Bygget er ikke tilstandsvurdert ihht Forskrift til avhendingslova og NS3600. Dette er kun en enkel beskrivelse. .............................. Elektrisk anlegg: Inntak med luftstrekk. 3-fase 230V anlegg med ukjent kapasitet på hovedsikringer. Inntakssikring plassert på kaldtloft. Sikringsskap med jordfeilautomater, overspenningsvern og digital måler, plassert i soverom ved 2.etasje. Merkede kurser og kursfortegnelse. Hovedsakelig åpent ledningsnett. Jordede og ujordede kontakter. Funksjon og tilstand må vurderes av fagmann. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1970 Anlegg som helhet vurdert fra 1970 eller nyere. Anlegget fremstår som oppgradert etter byggeåret, men det foreligger ingen informasjon om tidspunkt for oppgraderinger. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent Ingen opplysninger. Samsvarserklæringer må fremlegges. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Nei Samsvarserklæringer for alle elektriske arbeider etter 1.januar 1999 må fremlegges. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Ukjent Ingen opplysninger. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Ukjent Ingen opplysninger om sikringer som løser ut. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Ukjent Ingen opplysninger om brann/branntilløp eller varmgang/skader ved elektrisk anlegg. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Ukjent Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Ja Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Det er observert en åpen elektrisk kobling med synlige ledere i kjelleren. Sammenkoblingen er utført med tape og fremstår uforsvarlig. Avviket innebærer risiko for elektrisk støt og brannfare. Det anbefales elsjekk av autorisert installatør. Det anbefales elsjekk hvert 5.år. Samsvarserklæringer må fremlegges. Se også kommentarer under varmtvannstank. ...................... Følgende forhold er gitt tilstandsgrad 2(TG2) og/eller tilstandsgrad 3 (TG3) i vedlagte tilstandsrapport: TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Utvendig - Nedløp og beslag | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, noe som var krav på byggemeldingstidspunktet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Nedløp uten påmontert utkast til terreng. Renner/nedløp med ujevnheter, deformasjoner, bulker/frostspreng og malingssøl. Dels montert snøfangere ved takflate mot sydvest. Denne utførelsen kan medføre snø-/isras samt skjevbelastninger. Takflater hovedsakelig uten snøfangere (krav til snøfangere ved tilbygg, ikke krav ved den oppprinnelige bygningsmassen). Usikkerhet vedrørende tetthet og utførelse av metallbeslag i overgangen av takflater mellom tilbygget og opprinnelige bygning. Beslag, renner og nedløp anses å ha overskredet alder for middels levetid. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for renner og nedløp ca 30 år. For beslag er middels levetid ca 25 år. Det bør lages system for bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det må monteres snøfangere for å oppfylle byggeårets krav. Det er ikke krav om utbedring av snøfangere opp til dagens krav. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må beslag/renner/nedløp skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Det bør monteres utkast på alle nedløpsrør for å sikre tilfredsstillende bortledning av takvann fra grunnmur, for å redusere risiko for fuktskader i grunnmur og kjeller. Renner og nedløp med ujevnheter, deformasjoner, bulker, frostskader og malingssøl bør utbedres eller skiftes ut for å sikre god funksjon og hindre lekkasjer. Snøfangere bør monteres på alle takflater for å unngå snø- og isras samt skjevbelastninger på takkonstruksjonen. Tetthet og utførelse av metallbeslag i overgangen mellom takflater bør kontrolleres av fagmann og eventuelt utbedres for å forhindre vanninntrenging. Beslag, renner og nedløp har overskredet forventet levetid og bør vurderes for utskifting for å unngå funksjonssvikt og påfølgende skader på bygningen. Jevnlig kontroll av renner/nedløp anbefales, ut fra alder påregnelig med utskiftning av renner og nedløp samt beslag i nær fremtid. Kostnadsestimat for montering av snøfangere, utskiftning av enkelte nedløp og montering av manglende utkast til terreng. - Utvendig - Takkonstruksjon/Loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Det er påvist fukt-/råteskader i takkonstruksjonen. Det er registrert symptom på aktivitet fra skadedyr. Konstruksjonene har skjevheter. Besiktigelse av kaldtloft ble kun utført fra gardintrapp under luke, begrenset tilkomst. Kaldtloft ved tilbygg lot seg ikke besiktige på grunn av manglende tilkomst. Det er registrert betydelige råteskader i undertak/stikketak, samt påviste fuktskjolder ved taksperrer. Kaldtloft uten etablert lufting, ventilering via generelle utettheter i konstruksjoner. Sagflisisolering med lav isolasjonsevne. Ujevn sagflistykkelse. Konstruksjonsløsning utsatt for varmluftslekkasjer fra underliggende rom, samt isdannelser ved takfot. Ingen dokumentasjon vedr utførelse ved skråhimlinger og kaldtloft ved tilbygget. Museekskrementer observert ved loftsluke. Enkelte vepsebol. Påviste skader må utbedres. Konstruksjonene må sikres mot råte, sopp og skadedyr. Råteskadede konstruksjoner må skiftes ut. Det bør foretas fullstendig besiktigelse av kaldtloft, inkludert tilbygg, for å avdekke eventuelle skjulte skader og vurdere omfanget av råte- og fuktskader. Råteskader i undertak/stikketak og fuktskjolder ved taksperrer må utbedres for å hindre videre forringelse av konstruksjonen og redusere risiko for sopp, råte og skadedyr. Ytterligere ventilering bør vurderes av fagmann grunnet konflikt med varmluftslekkasjer og fare for kondensproblematikk. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utførelse ved skråhimlinger og kaldtloftet ved tilbygget, da manglende dokumentasjon gir usikkerhet om konstruksjonens tilstand og utførelse. Tiltak mot skadedyr, som mus og vepsebol, bør iverksettes for å hindre ytterligere skade og uønsket aktivitet i konstruksjonen. Kostnadsestimat kun for kontroll av fagmann. Ytterligere kostnader knyttet til råteskadet undertak, samt øvrige avvik som kontrollen avdekker, må påregnes etter nærmere undersøkelser. Kostnader for eventuelle utskiftninger eller utbedringer er ikke medtatt, da dette avhenger av resultatet av videre utredning.r. - Utvendig - Vinduer | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke. Det er påvist et betydelig antall vinduer med punkterte eller sprukne glassruter. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Tettelister ved åpningsbare vinduer har mistet noe tettefunksjon. Vinduer med noe justeringsbehov. Enkelte vinduer med følgeskader etter kondens. Flere vinduer er påvist med punkteringer. For øvrige vinduer som ikke viser slike tegn, er det likevel risiko for punktering på grunn av vinduenes alder. Enkelte vinduer med glippe/vridning mellom trekarm og glass, samt at enkelte vinduer har påbegynnende råteskader. Avblendet vindusfelt ved fasade mot nordøst. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på vinduer. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for vinduer normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Det bør gjøres tiltak for å bedre ventilering av rommet. Kondensering på enkelte glass har medført fuktskader i treverk som kan medføre utskiftningsbehov av enkelte vinduer. Vinduer må justeres. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Vinduer med punkterte/sprukne glass må påregnes skiftes ut, enten hele vinduet eller kun selve glassene. Tettelister bør skiftes ut for å gjenopprette tettefunksjonen og redusere varmetap og trekk. Vinduer med justeringsbehov bør justeres for å sikre funksjonalitet og forhindre ytterligere slitasje. Tiltak mot kondensering vinduer anbefales med bedre ventilering eller lufterutiner. På grunn av vinduenes alder og oppbrukt brukstid må det påregnes økt vedlikeholdsbehov og risiko for ytterligere skader og punkteringer fremover. Utskiftninger av vinduer eller isolerglass ved vinduer må påregnes grunnet elde. Kostnader for utskiftninger er ikke medtatt, men kan påregnes. Kostnadsestimat for vedlikehold. - Utvendig - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Det er ikke montert rekkverk. Rekkverket er for lavt i forhold til dagens krav til rekkverkshøyder. Tekkingen på balkong/terrasse har utettheter. Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Konstruksjonene har skjevheter. Terrassen er noe utsatt for telehiv på grunn av mangelfull frostisolering av fundamentene, men det er ikke observert synlige tegn på skader. Trevirke ligger stedvis mot eller nært terrengnivå og er utsatt for fuktskader. Manglende rekkverk ved terrassetrapp. Rekkverket ved terrassen er målt til 0,9 m (krav ved byggeår 0,9 m, dagens krav 1,0 m). Overflatebehandlinger har mose- og algevekster, slitasje og avflassing. Liggende kledningsbord er ubehandlet. Fuktskjolder på terrassebord i den overbygde delen indikerer lekkasjer ved de transparente takplatene. Det er også omfang av fuktskjolder ved bunnsviller og nedkant av kledningsbord, noe som delvis kan skyldes at terrassegulv/konstruksjon på utsiden av den overbygde delen fremstår å ha feil fallretning inn mot husveggen. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav. Terrassen fremstår å kunne være noe i bevegelse sommer/vinter grunnet telehiv, justeringer kan påregnes. Trevirke som ligger mot eller nært terrengnivå bør beskyttes eller heves for å unngå fuktskader og råteutvikling. Rekkverk/håndløper bør monteres ved terrassetrapp. Rekkverkshøyden bør vurderes økt til dagens krav for å ivareta sikkerheten. Overflatebehandling bør fornyes, og mose- og algevekster fjernes for å beskytte treverket mot videre nedbrytning. Fuktskjolder på terrassebord og ved bunnsviller tyder på lekkasjer fra takplatene og/eller feil fallretning på terrassegulvet; utbedring bør utføres for å hindre ytterligere fuktinntrengning og skader på konstruksjonen. Jevnlig kontroll av terrasser anbefales. Kostnader vedr evt utbedringer kan påregnes. Kostnadsestimat for montering av rekkverk/håndløper ved tretrapp, samt kontroll av tetthet ved takplater utført av fagmann. Ytterligere kostnader kan bli påkrevet etter utredning. Kostnader for evt utskiftninger eller utbedringer er ikke medtatt da dette avhenger av ytterligere undersøkelser. - Innvendig - Overflater | Det er stedvis påvist synlige skader på overflater. Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Overflater med bruksslitasje. Fliser i entre/gang med omfang av løse fliser. Overflater på gulv, vegger og himling har betydelige avsotninger. Årsaken fremstår å være vedfyring kombinert med dårlig trekk i pipa, noe som har medført omfattende røyk- og sotavleiringer særlig på vegger og himling, avviket er også nevnt under pipe og ildsted. Overflater må utbedres eller skiftes. Overflater med bruksslitasje og skader bør utbedres eller skiftes for å sikre tilfredsstillende funksjon og estetikk. Løse fliser i entre/gang bør omlegges/skiftes. Betydelige avsotninger på gulv, vegger og himling bør fjernes, og overflatene bør rengjøres og eventuelt behandles på nytt. Det bør også vurderes tiltak for å forbedre trekk i pipa for å hindre videre røyk- og sotavleiringer. Konsekvensen av å ikke utbedre forholdene er økt risiko for helseskader, dårlig inneklima, samt ytterligere forringelse av bygningsdelene. Kostnadsestimat for rengjøring og overflatebehandling av vegger og himlinger med røyk- og sotavleiringer. - Innvendig - Etasjeskille/gulv mot grunn | Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på over 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på over 30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Det er påvist andre avvik: Det er påvist at enkelte åpne felt i trebjelkelaget sett fra undersiden i kjeller, felt som er uisolert. I tillegg er det manglende stubbeloftsplater i synlige deler av krypkjeller mot sydvest, avviket er også kommentert under punktet for krypkjeller. Høydeavviksmålinger er foretatt i alle rom i 1. og 2. etasje. Det er registrert avvik over normale toleranser, med målt avvik opp mot 40 mm i trapperom/gang og 20 mm innenfor 2 meters målelengde i ett soverom, samt over 30 mm i soverom og gang i 1. etasje. I 2. etasje er det målt 35 mm i ett soverom, 15–20 mm innenfor 2 meters målelengde i begge soverom, og mellom 25 og 30 mm i soveromsgang. Høydeforskjeller fremstår i hovedsak fra byggeåret samt påvirket av noe langtidsnedbøyninger, setninger eller telehiv. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Ytterligere undersøkelser må foretas for å få kartlagt omfanget for utbedring. Manglende isolasjon og stubbeloftsplater må utbedres for å redusere varmetap, inntrenging av skadedyr og risiko for fuktskader. Konsekvensen av å ikke utbedre avvikene er økt risiko for skjevheter, redusert bo-komfort, varmetap og mulige følgeskader på konstruksjonen over tid. Grunnet påvist skjevheter anses større deler av bjelkelagene å måtte åpnes i sin helhet for kartlegging av skadeomfang. Permanente deformasjoner kan ha blitt påført. Kostnader med utbedringer av bjelkelaget må påregnes. Kostnadsestimat kun for kontroll av fagmann. Ytterligere kostnader kan bli påkrevet etter utredning. Det må vurderes om utbedringer er regningssvarende. - Innvendig - Pipe og ildsted | Avstanden mellom ildstedet og brennbart materiale er for liten. Det er påvist sprekker og/eller riss i pipe. Pipevanger er ikke synlige. Det er påvist andre avvik: Overflater pipevanger/brannmurer med avskallinger og avflassinger, samt riss/sprekker. Vedovn montert for nært pipevange (< 10 cm). Laminatgulvet er tilpasset og skjært rundt metallplaten under ovnen, utførelsen fremstår å være ufagmessig og grovt utført. Sotluke med rustdannelser og sotvann under luke. Overflater på gulv, vegger og himling har betydelige avsotninger. Årsaken fremstår å være vedfyring kombinert med dårlig trekk i pipa, noe som har medført omfattende røyk- og sotavleiringer særlig på vegger og himling. Utførelse ved himlinger/gulvoverflater hvor treverk tildekker murkrager ved teglpiper er ikke i henhold til brannforskrift. (NB ikke krav mot luftekanal). Utførelse med påforinger, tildekkinger eller vinyltapet/strie foran pipevanger er ikke i henhold til regler for teglpiper hvor det kreves at alle 4 pipevanger skal være tilgjengelig for inspeksjon (NB 3 sider hvor det er luftekanal). Større avstand til brennbart materiale må lages. Pipevanger må gjøres tilgjengelig. Det må foretas lokal utbedring. Pipe kan ikke brukes før den er utbedret forskriftsmessig. Utbedring av avvik som beskrevet ovenfor. Dårlig trekk i pipa bør undersøkes og utbedres av fagperson for å sikre korrekt funksjon og forhindre videre røyk- og sotavleiringer. Kostnadsestimat for utbedringer samt kontroll av ildsteders og skorsteinens tilstand samt brannsikkerhet tilknyttet ildsteder og skorsteinen, ytterligere kostnader er ikke vurdert da det avhenger av konklusjon etter kontroll og evt løsningsvalg. Funksjon og tilstand piper og ildsteder må vurderes av fagmann. Ingen fremlagte opplysninger om påbud etter feiertilsyn. - Innvendig - Innvendige trapper | Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Det er ikke montert rekkverk. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Noe slitasje på trinn og overflater. Dels manglende håndløper på vegg. Noe store åpninger mellom trinn (krav maks 10 cm). Noe stor avstand mellom rekkverksspiler (krav maks 10 cm). Trapp uten rekkverk. Lav rekkverkssikring ved 2.etasje. Håndløper bør monteres, men det var ikke krav på byggetidspunktet. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyder opp til dagens krav. Rekkverket er såpass lavt at det på grunn av sikkerhetsmessige forhold anbefales økning av høyde. Rekkverk må monteres for å lukke avviket. Det er ikke krav om utbedring av åpninger opp til dagens krav. Åpninger er såpass store at det ut ifra sikkerhetsmessige forhold anbefales å lage mindre åpninger. Det bør monteres rekkverk og håndløper for å ivareta sikkerheten og oppfylle gjeldende forskriftskrav. Åpninger mellom trinn og mellom rekkverksspiler bør reduseres til maks 10 cm for å hindre fallulykker, spesielt for barn. Slitte trinn og overflater bør utbedres for å redusere risiko for snubling og skader. Lav rekkverkssikring ved 2. etasje bør heves for å forebygge fall. Kostnadsestimat for montering av manglende rekkverk i trapp. - Tekniske installasjoner - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år. Bereder tilkoblet veggstikk. Eldre bereder, ingen opplysninger om feil/mangler. Beredere anbefales utskiftet etter 20 år. Deksel for elektrisk tilkoblingspunkt og EL-kolbe på varmtvannsbereder mangler. Elektriske komponenter er dermed eksponert, noe som medfører risiko for elektrisk støt, kortslutning og brannfare. Noe usikkerhet om kjerneboret hull i gulv ivaretar lekkasjesikring for berederen. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. Det anbefales bereder med fast montering og sikkerhetsbryter i henhold til gjeldende forskrift, og manglende deksel for elektrisk tilkoblingspunkt og EL-kolbe må monteres for å hindre eksponering av elektriske komponenter. Eldre bereder bør vurderes for utskifting, da det er økt risiko for plutselige skader, lekkasje, elektrisk støt, kortslutning og brannfare ved videre bruk. Kostnadsestimat for ny varmtvannsbereder med fast tilkobling og sikkerhetsbryter. Lekkasjevakt i tilknytning bereder evt flytting av bereder til rom med sluk anbefales. - Tekniske installasjoner - Elektrisk anlegg | Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? Nei. Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. 1970 Anlegg som helhet vurdert fra 1970 eller nyere. Anlegget fremstår som oppgradert etter byggeåret, men det foreligger ingen informasjon om tidspunkt for oppgraderinger. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? Ukjent Ingen opplysninger. Samsvarserklæringer må fremlegges. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? Ja. Eksisterer det samsvarserklæring? Nei. Samsvarserklæringer for alle elektriske arbeider etter 1.januar 1999 må fremlegges. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? Ukjent Ingen opplysninger. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? Ukjent Ingen opplysninger om sikringer som løser ut. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? Ukjent Ingen opplysninger om brann/branntilløp eller varmgang/skader ved elektrisk anlegg. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank Ukjent. Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? Ja. Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? Nei. Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? Ja. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? Ja Det er observert en åpen elektrisk kobling med synlige ledere i kjelleren. Sammenkoblingen er utført med tape og fremstår uforsvarlig. Avviket innebærer risiko for elektrisk støt og brannfare. Det anbefales elsjekk av autorisert installatør. Det anbefales elsjekk hvert 5.år. Samsvarserklæringer må fremlegges. Se også kommentarer under varmtvannstank. Dette er en forenklet kontroll begrenset til de spørsmål og undersøkelser som forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel) § 2-18 inneholder. Dette kan ikke sammenlignes med en kontroll utført av offentlig myndighet (Det lokale eltilsyn) eller registrert elektrovirksomhet, og en bygningssakkyndig har verken kompetanse eller lov til å foreta en slik kontroll. Tilstandsgraden er vurdert ut fra den forenklede og begrensede kontrollen som forskriften inneholder. El- anlegget kan ha feil og mangler som en slik forenklet undersøkelse ikke vil avdekke. Vær derfor oppmerksom på denne risikoen, og søk videre veiledning eller få en fullstendig kontroll utført av registrert elektrovirksomhet. Funksjon og tilstand må vurderes av fagmann. - Tekniske installasjoner - Utstyr for varsling og slukking av brann | Er det mangler for brannslukningsutstyr i boligen iht. forskriftskrav på søknadstidspunktet, men minst Byggeforskrift 1985? Ja Brannslukningsapparat må utplasseres ved alle plan. Er det skader på brannslokkingsutstyr eller er apparatet eldre enn 10 år? Ja Ingen brannslukningsapparat utplassert. Er det mangler på røykvarsler i boligen iht. forskriftskrav på søknadstidspunktet, men minst Byggeforskrift 1985? Ja Ingen monterte røykvarslere. Er det skader på røykvarslere? Ja Ingen monterte røykvarslere. - Bad/vaskerom - Ventilasjon | Avtrekksvifte er defekt. Funksjonstest avdekket at den mekaniske avtrekksviften er defekt. Avtrekksviften bør utbedres eller skiftes ut for å sikre tilstrekkelig ventilasjon. Manglende ventilasjon kan føre til økt fuktbelastning, dårlig inneklima og risiko for fuktskader. Kostnadsestimat for utbedring, eventuell utskiftning av mekanisk avtrekksvifte. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Utvendig - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Det er påvist andre avvik: Forventet brukstid er oppbrukt på undertak. Tekkingens alder er ikke kjent, men anses å ha oversteget mer enn halvparten av forventet levetid. Takflater med mose-/algevekst. Vindskier og isbord med vedlikeholdsbehov. Undertak/stikketak ved opprinnelige del med omfang av råteskader, avviket er særskilt kommentert under takkonstruksjon/loft. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for tekking med stålplater ca 35 år. Tidspunkt for utskiftning av taktekking nærmer seg. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tekkingen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Tidspunkt for utskiftning av undertak nærmer seg. Det bør gjennomføres en grundigere undersøkelse av taket av fagperson under sikre forhold for å avdekke eventuelle skjulte skader. Undertaket har oppbrukt forventet brukstid, og taktekkingen vurderes å ha oversteget halvparten av sin levetid. Dette medfører økt risiko for lekkasjer og følgeskader på underliggende konstruksjoner. Mose/algevekst bør fjernes. Tilstanden ved tekkingen bør sjekkes etter fjerning av mose/alger. Vindskier og isbord bør vedlikeholdes for å hindre ytterligere forringelse og sikre tilstrekkelig beskyttelse mot værpåkjenninger. Isbordbeslag anbefales montert. Jevnlig kontroll av tekkingen anbefales. - Utvendig - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er ingen musesperre i nedre kant av konstruksjon. Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Tett utførelse hindrer ventilering bak kledningsbord. Det er stedvis påvist bruk av byggeskum og mineralull mellom kledningsbord og utlekting på fasader. Utførelsen medfører risiko for fuktopptrekk og følgeskader på trekonstruksjoner, samt økt risiko for inntrengning av skadedyr. Det er også risiko for redusert lufting bak kledning og oppsamling av fukt i overgangene. Avblendet vindusfelt ved fasade mot nordøst. Overflatebehandling med avflassinger, omfang av svertesopp og oppsprekkinger. Ifølge Byggforsk byggdetaljblad bør trekledninger malebehandles i intervaller på fra 6 til 12 år. For dekkbeis i intervaller på fra 4 til 8 år og for beis i intervaller på fra 2 til 6 år. Normal levetid ved jevnlig vedlikehold er ca 50 år. Det bør foretas tiltak for å bedre lufting av kledningen. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Musesperre må etableres. Tett utførelse uten påviste følgeskader, forholdet bør sjekkes jevnlig. Byggeskum og mineralull mellom kledning og utlekting bør fjernes, og utførelsen bør utbedres for å sikre korrekt oppbygging og lufting. Husvask av kledningen samt ny overflatebehandling anbefales. Lusinger eller musebånd bør sjekkes ut for hele boligen grunnet fare for inntrengning av skadedyr. Supplering med musebørste hvor lusinger/musebånd mangler anbefales. - Utvendig - Dører | Det er påvist dører som er vanskelig å åpne eller lukke. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte glass. Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Det er påvist andre avvik: Tettelister har mistet noe tettefunksjon. Dører med preg av elde/slitasje. Dører med noe justeringsbehov. Åpningsmekanisme med noe slark. Terrassedør med vond åpningsmekanisme, lot seg ikke åpne ved befaring. Overflater med vedlikeholdsbehov. Ikke påvist punkteringer, men kan forekomme grunnet dørens alder. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Dører må justeres. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte dører må skiftes ut. Kondensering på enkelte glass har medført fuktskader i treverk som kan medføre utskiftningsbehov av enkelte dører. Det bør gjøres tiltak for å bedre ventilering av rommet. Tettelister bør skiftes ut for å sikre tilstrekkelig tetthet og redusere varmetap. Dører med preg av elde og slitasje bør vurderes for utskifting eller utbedring, da dette kan medføre redusert funksjon, økt varmetap og risiko for ytterligere skader. Dører med justeringsbehov og slark i åpningsmekanisme bør justeres eller repareres for å sikre normal bruk og forhindre ytterligere slitasje. Terrassedør som ikke lot seg åpne ved befaring bør utbedres eller skiftes for å sikre rømningsvei og funksjonalitet. Overflater med vedlikeholdsbehov bør behandles for å hindre videre forringelse og økt vedlikeholdskostnad. Da mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på dører, må utskifting påregnes på sikt. Isolerglass bør følges opp med tanke på punktering, da garantitiden normalt er utløpt, noe som kan medføre dugg og redusert isolasjonsevne. Kostnader for utskiftninger er ikke medtatt, men kan påregnes. - Utvendig - Utvendige trapper | Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Det er avvik: For lavt rekkverk, målt til 0,82 m (krav byggeår 0,9 m). Avstand mellom rekkverkspiler > 10 cm er ikke iht dagens forskrift. Trapp og rekkverk med vedlikeholdsbehov. Rekkverkshøyde må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. Trapperekkverk må heves, krav 90 cm ved byggetidspunkt. Overflater med vedlikeholdsbehov, ny malebehandling må påregnes. - Innvendig - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Radonmålinger er ikke foretatt, heller ikke andre tiltak mot radon, eiendommen ligger i et område som i NGU Radon aktsomhetskart er definert med "moderat til lav" aktsomhetsgrad. Ukjent om det er foretatt radonmålinger ved bygget eller i området. Det bør gjennomføres radonmålinger. Det anbefales gjennomført radonmålinger. Evt tiltak må vurderes etter gjennomførte målinger. - Innvendig - Rom Under Terreng | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Kjeller har begrenset ventilering/luftgjennomstrømning. Kjelleren fremsto ved befaringen med normal fuktbelastning konstruksjon og alder tatt i betraktning. Ingen tegn til sviktende drenering eller fuktskader. Murvegger og betonggulv med tradisjonelle tegn til fuktpåvirkning over tid med fuktskjolder, kalk- og saltutslag, løsnet puss og avskallinger. Ved befaringen ingen typisk fuktig kjellerlukt. Tretrapp plassert under tidligere åpning under nåværende baderom . Trapp plassert ned mot betonggulvet, trapp bærer preg av skader etter fuktopptrekk (trapp ikke i bruk). Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Fuktsikring bør generelt etableres mellom treverk og murverk. Temperaturen ved kjelleren kan med fordel økes noe. Ventilering kan med fordel forbedres ved etablering av flere veggventiler. Fuktskjolder, kalk- og saltutslag samt avskallinger på mur og gulv bør utbedres for å hindre videre skadeutvikling. Tretrapp i kjeller må flyttes til nåværende åpning/tilkomst til kjeller. Viktig med jevnlig tilsyn av kjeller for å følge med på utviklingen. - Innvendig - Krypkjeller | Det er ikke adkomst til krypkjelleren og den er ikke undersøkt innvendig. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Det er ikke tilfredsstillende ventilering av krypkjeller. Det er manglende fuktsperre på bakken. Krypkjeller har en uavklart situasjon, konstruksjon med skadepotensiale. Kryperom uten tilkomst for å vurdere rommet mellom det nederste bjelkelaget og bakken (krypkjeller). Fuktigheten kan være høy i slike rom/kjellere på grunn av fuktighet fra grunnen, innsig av vann og/eller kondensering. Temperatur og fuktforhold kan gi skader i konstruksjoner slik som bjelkelag, og ofte utvikle seg over tid. Kryperom generelt med mangelfull ventilering. Gulv med jord/grusmasser uten plast mot grunnen. Påvist noe organisk materiale ved krypkjeller. Isolasjonen er synlig som følge av at enkelte stubbloftsplater har løsnet og mangler, fare for inntrengning av skadedyr samt at manglende vindsperre/plater fører til anblåsning av isolasjon og redusert isolasjonsevne. Bedre ventilering må etableres. Vær oppmerksom på denne risikoen, overvåk tilstanden og undersøk dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. Fuktsperre på bakken bør etableres. En tilstandsrapport som denne baseres på en visuell befaring uten inngrep i konstruksjonen. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader utenfor krypkjelleren under befaringen, slik som misfarging av treverk, spesielle insekter eller råteskader i konstruksjoner, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Det anbefales derfor at en er oppmerksom på denne risikoen og undersøker dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. Det må forutsettes fuktmiljø ved krypkjellere tilsvarende det som er påvist ved kjeller, skader kan dermed ikke utelukkes. Plast mot grunnen kan vurderes som supplement til forbedret ventilering av kryperommet, utlegging av plast kan redusere avdamping fra grunnen og fuktbelastningen i kryperommet. Flere ventiler i grunnmur anbefales, anbefalt 1-2 luker pr 20 m2 krypkjeller. Organisk materiale i krypkjeller bør fjernes. Jevnlig kontroll av krypkjellere anbefales. Kostnadsestimat for etablering av tilkomst til de delene av krypkjelleren som per i dag mangler tilkomst samt ytterligere undersøkelser, fortrinnsvis med bistand fra fagmann. - Innvendig - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Dører med preg av elde/slitasje. Enkelte dører med justeringsbehov. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Det bør foretas tiltak på enkelte dører. Utbedring av avvik iht beskrivelse ovenfor. Utskiftninger av eldre dører kan påregnes grunnet elde. - Innvendig - Andre innvendige forhold | Museekskrementer er påvist flere steder inne i huset, noe som indikerer aktivitet fra mus. Aktivitet etter mus påvist ved befaringen. Stubbeloftshimling og lusinger må kontrolleres, utbedringer må påregnes. Tiltak for bekjempelse av skadedyr. Kostnadsestimat kun for kontroll av fagmann. Ytterligere kostnader kan bli påkrevet etter utredning, usikkerhet om omfang. - Tekniske installasjoner - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Vurdering er basert på alder. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at mer enn halvparten av forventet brukstid for skjulte røranlegg er passert. Det er nå ingen symptomer på funksjonssvekkelse, men vær oppmerksom på at dette er en risikokonstruksjon. Enkelte Cu-installasjoner med noe irring. Stoppekran ikke merket, kran fremstår med betydelig korrosjon. Lekkasjevakt mangler på rom med vanninstallasjoner. Rørføringer i krypkjeller uten frostsikring. Kobbervannrør har levetid på fra 25 til 50 år. Vannrør tilknyttet bad fremstår å være fra ca. 2016. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til om skjulte vannrør kan være av eldre dato. Dette må tas i betraktning, da det ikke foreligger dokumentasjon på utførelse fra rørlegger. Tidspunkt for utskiftning av vannledninger nærmer seg. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må røranlegget skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Ved renovering, påse at røranlegget dokumenteres av fagperson. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Det bør gjennomføres kontroll og eventuell utbedring av Cu- installasjoner med irring for å forhindre lekkasjer og vannskader. Stoppekran bør merkes tydelig for å sikre rask avstengning ved behov. Lekkasjevakt bør monteres i alle rom med vanninstallasjoner for å redusere risikoen for uoppdagede vannlekkasjer. Rørføringer i krypkjeller må frostsikres for å unngå frostskader og påfølgende vannskader. Kobbervannrør bør følges opp med tanke på alder, da levetiden er 25–50 år, og eldre rør har økt risiko for plutselige skader. Utskiftninger kan påregnes grunnet elde. Levetid på deler av røropplegget anses overskredet, utskiftninger bør vurderes og må påregnes. Anlegget bør kontrolleres av fagmann. Kostnadsestimat for kontroll utført av fagmann. - Tekniske installasjoner - Avløpsrør | Det er ikke påvist tilfredsstillende lufting av avløpsanlegget. Vurdering er basert på alder. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at mer enn halvparten av forventet brukstid for skjulte røranlegg er passert. Det er nå ingen symptomer på funksjonssvekkelse, men vær oppmerksom på at dette er en risikokonstruksjon. Ikke påvist kloakklufting. Plast avløpsrør har levetid på 50 år. Avløpsrør fremstår å være fra ca. 2016, basert på informasjon angitt på rørene. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til om skjulte avløpsrør kan være av eldre dato. Dette må tas i betraktning, da det ikke foreligger dokumentasjon på utførelse fra rørlegger. Skal avviket lukkes må løsning på lufting av kloakk dokumenteres/fremvises. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må røranlegget skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Ved renovering, påse at røranlegget dokumenteres av fagperson. Lufting av avløpsanlegget bør lokaliseres for å sikre korrekt funksjon og unngå luktproblemer eller tilbakeslag. Ved anlegg som tas i bruk etter lengre tids opphold, kan det oppstå tiltetting av avløpsrør. Avløpsrør anbefales spylt opp før dette tas i bruk. Tilstand ved bunnledninger bør kontrolleres. Det er usikkerhet knyttet til alder og utførelse av skjulte avløpsrør, da det ikke foreligger dokumentasjon fra rørlegger. Manglende dokumentasjon medfører økt risiko for skjulte feil og reduserer muligheten for å vurdere restlevetid og behov for fremtidige tiltak. Rørføringer og isolasjon ved rørføringer i krypkjeller må kontrolleres. Anlegget bør kontrolleres av fagmann. Kostnadsestimat for kontroll utført av fagmann. - Tekniske installasjoner - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Begrenset ventilasjon med enkelte veggventiler og spalteventiler vinduer. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. Flere veggventiler bør monteres. - Tomteforhold - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Det er ukjent type/alder/løsning på drenering og tettesjikt på grunnmur. Byggegrop fremstår som utført uten etablert dreneringssystem Ingen synlige utvendige fuktsikringer ved grunnmurer. Kjeller som helhet med normal fuktbelastning konstruksjon og årstid tatt i betraktning. Kjeller med tradisjonelle tegn til fuktpåvirkning over tid med fuktskjolder, kalk- og saltutslag, muggvekst, løsnet puss og avskallinger. Fuktproblemene i kjeller som kan settes i sammenheng med sviktende drenering. Ingen tegn til innsig av fritt vann ved befaringen. Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. Tiltak for redrenering rundt boligen kan ikke utelukkes. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende. Ny drenering kan vurderes ut fra arealbehov og eget krav til nytteverdi av kjelleren. Vann fra alle nedløp anbefales ført vekk fra bygningskroppen. Tilstanden ved kjelleren bør følges opp. Se for øvrig kommentarer ved rom under terreng. - Tomteforhold - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Grunnmurer med noe omfang av mose/algevekster, avskallinger, riss og sprekker, dels gjennomgående sprekker. Kjellergulv med noe omfang av oppsprekkinger. Tildekkede eller dels utilgjengelige grunnmurer kunne ikke besiktiges. Lokal utbedring må utføres. Lokale tiltak med reparasjoner av sprekker/riss. Oppsprekkinger kjellergulv fremstår av eldre dato, bør holdes under oppsikt. Grunnmurer som var tildekket eller utilgjengelige ved befaringen bør kontrolleres. Jevnlig kontroll av grunnmurer anbefales. - Tomteforhold - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Eiendommen ligger i rasfarlig/skredutsatt område. Tilnærmet flatt ved synlige grunnmurer. Terrenget skal ha fall minst 2 cm pr. meter og minst 3,0 meter ut i fra grunnmur. Opplyst ved NVE sine kartsider at eiendommen ligger i aktsomhetssone for kvikkleireskred (NVE Atlas). Det bør foretas terrengjusteringer. Fallet fra grunnmuren skal helst være 1:20 og minst 1:50 i 3 meters bredde fra grunnmuren. Terrenget skal da ligge helst 15 cm eller minst 6 cm lavere 3 meter fra muren enn inne ved grunnmuren. Behov for noe terrengjusteringer. Ingen informasjon om tidligere jordras. - Tomteforhold - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Det er avvik: Manglende dokumentasjon for vann- og avløpsanlegg. Anlegget er av ukjent alder. Ingen opplysninger om lekkasjer, frostproblematikk eller problemer med avløp. Spredegrøfter eller infiltrasjonsanlegg har en normal levetid på 25-30 år. Normal forventet levetid på galvaniserte rør, støpejernsrør og sementrør er ca 40 år. I følge Byggforsk byggdetaljblad ligger generell levetid plastrør på opptil 50 år, plast avløpsrør har levetid på 50 år. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Avløpsanlegget må sjekkes. Dokumentasjon for vann- og avløpsanlegget må/bør fremskaffes, herunder offentlige betingelser vedr vann/avløp for eiendommen. Ut fra alder kan skader plutselig oppstå. Vannprøve anbefales. Infiltrasjonsløsningen ved avløpsanlegget fremstår som eldre enn 25 år. Normal levetid for infiltrasjonsanlegg er 20–30 år, og renseevnen vurderes dermed som usikker. Ingen opplysninger om at det er registrert problemer med anlegget, og at det ikke er gitt pålegg fra kommunen. I henhold til forurensningsloven er eier ansvarlig dersom anlegget medfører forurensning. Det gjøres oppmerksom på at kommuner holder på med fortløpende tilsynsarbeid av private avløpsanlegg. Dette kan medføre framtidige krav om utbedring av eiendommens avløpsanlegg. Funksjon og tilstand vedr vann- og avløpsanlegg må vurderes av fagmann. Kostnadsestimat kun for kontroll av fagmann. Ytterligere kostnader kan bli påkrevet etter utredning. - Tomteforhold - Andre tomteforhold | Eiendommen ligger innenfor definert gult og rødt støysoneområde i forhold til fylkesvei. Det fremstår som at ingen bygningsmessige tiltak for støyreduksjon er foretatt. Det bør vurderes å gjennomføre bygningsmessige tiltak for støyreduksjon, som for eksempel utskifting av vinduer eller etterisolering, for å redusere innendørs støybelastning. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for redusert bo-komfort og mulig helsemessig påvirkning grunnet støy. - Kjøkken - Overflater og innredning | Det er ikke påvist tegn på at det er montert lekkasjedeteksjon ved oppvaskmaskin/oppvaskkum, dette er et krav på kjøkkenet ut ifra alder. Kjøkkeninnredningen har noe bruksslitasje over normalnivå alder tatt i betraktning. Manglende/demontert skapdør under oppvaskkum. Skuffe -/skapdører med justeringsbehov. Mikrobølgeovn mangler eller er fjernet i integrert felt. Oppsvellinger i bunnplate/skrog. Kjøkkeninnredninger med smuss/skitt og museekskrementer. Det er ikke montert lekkasjevakt, til tross for at dette var et krav ved byggetidspunktet for tilbygget hvor kjøkkenet er plassert og montert. Det bør monteres lekkasjedeteksjon ved oppvaskmaskin/oppvaskkum. Kjøkkeninnredningen bør rengjøres grundig og eventuelle museekskrementer fjernes for å redusere risiko for helseskader og luktproblemer. Demontert skapdør bør remonteres samt at ujusterte skuffe-/skapdører bør justeres for å sikre funksjonalitet og estetikk. Oppsvulmede bunnplater/skrog bør vurderes skiftet ut for å hindre videre skade og redusere risiko for mugg- og råteskader. Mikrobølgeovn kan monteres i det integrerte feltet dersom dette er ønskelig for å gjenopprette komplett kjøkkenfunksjon. Det bør monteres lekkasjevakt ved oppvaskmaskin/oppvaskkum for å oppfylle gjeldende krav og redusere risikoen for vannskader i konstruksjonen. - Kjøkken - Avtrekk | Manglende ventildeksel/hette på yttervegg. Det bør monteres ventildeksel/hette på yttervegg for å hindre inntrengning av regn, snø og smådyr, samt for å sikre korrekt funksjon på avtrekket. Manglende deksel kan føre til fuktskader og redusert luftkvalitet. - Bad/vaskerom - Overflater vegger og himling | Det foreligger ingen dokumentasjon for utførelsen. Utetthet ved rørgjennomføring. Overflater på vegger og himling har betydelige avsotninger. Årsaken fremstår å være vedfyring kombinert med dårlig trekk i pipa, noe som har medført omfattende røyk- og sotavleiringer, særlig på vegger og himling i hele 1. etasje, inkludert baderom. Dokumentasjon for utførelse må fremlegges. Utetthet ved rørgjennomføring bør forsegles med egnet materiale. Overflater med betydelige avsotninger bør rengjøres og eventuelt overflatebehandles. - Bad/vaskerom - Overflater Gulv | Det er påvist symptom på fukt/råteskader. Det er påvist andre avvik: Det foreligger ingen dokumentasjon for utførelsen. Usikkerhet vedr lekkasjesikring ved terskel. Evt membranløsning som lekkasjesikring mot terskel kunne ikke påvises. Det ble påvist betydelig omfang av museekskrementer på flisgulvet ved befaring. Varierende eller feil fallforhold vil kunne medføre ansamlinger av vann på gulvet ved både brukssituasjon og ved lekkasjer. Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser og foretas utbedring av eventuell skade. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. For å etablere fall til sluk iht til forskrift må gulvet rehabiliteres. Dokumentasjon for utførelse må fremlegges. Lekkasjesikringen ved terskelen bør kontrolleres, eventuelt utbedres av fagmann. Museekskrementer på flisgulvet bør fjernes, og tiltak mot skadedyr bør foretas for å hindre helserisiko og ytterligere forringelse av inneklimaet. - Bad/vaskerom - Sluk, membran og tettesjikt | Membran kan ikke konstateres (ikke synlig og det foreligger heller ikke dokumentasjon). Det er avvik: Manglende dokumentasjon for tettesjikt og utførelse. Slukmansjett eller membran kunne ikke påvises. Usikkerhet vedr lekkasjesikring ved terskel. Evt membranløsning som lekkasjesikring mot terskel kunne ikke påvises. I følge Byggforsk byggdetaljblad kan man på overflater ikke forvente lengre levetid enn ca 20 år. Dette er helt avhengig av bruken. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Manglende membran/tettesjikt medfører risiko for lekkasjer og fukt i konstruksjonen. Det må innhentes dokumentasjon. Manglende membran/tettesjikt medfører risiko for lekkasjer og fukt i konstruksjonen. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utført tettesjikt og membranløsning. Konsekvensen av manglende dokumentasjon og usikkerhet rundt utførelsen er økt risiko for fuktskader i konstruksjonen, da det ikke kan verifiseres at våtrommet er tilstrekkelig sikret mot lekkasjer. Dersom dokumentasjon ikke kan fremskaffes, bør det vurderes nærmere undersøkelser eller åpning av konstruksjonen for å avklare utførelsen. Lekkasjesikringen ved terskelen bør kontrolleres, eventuelt utbedres av fagmann. Grunnet stor usikkerhet om baderommets tetthet må rommet kontrolleres av fagmann. Kostnadsestimat for kontroll av fagmann. - Bad/vaskerom - Sanitærutstyr og innredning | Badekaret har demonterte fronter, og elektriske komponenter er eksponert. Dette kan medføre fare for støt og kortslutning. Badekar med ukjent funksjon og tilstand. Badekaret bør ikke benyttes før fronter er montert og elektriske komponenter er tildekket eller sikret. Funksjon og tilstand på badekaret bør undersøkes nærmere. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Eneboligen blir oppvarmet med strøm og ved. Det er panelovner på enkelte rom. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet. Boligen har Innvendig ett-løps teglpipe fra byggeåret med helbeslått pipeløp over tak. Synlige pipevanger og brannmurer i kjeller, 1. og 2.etasje pusset og malt. I stuen er det en eldre vedovn. ................... Det foreligger ingen kjente pålegg eller krav etter tilsyn fra brann- og feiervesen. Dette er likevel ingen garanti for at det ikke vil kunne komme pålegg eller krav ved nye kontroller. Det gjøres oppmerksom på at det er lenge siden det ble utført tilsyn på denne eiendommen, og det oppfordres ny eier til å foret en ny kontroll og da skal feiervesenet kontaktes. Siste feiing utført 22.10.2012 Siste tilsyn utført 14.11.2008

Strømforbruk

Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er ikke tilknyttet offentlig vann og avløp. Vann: Det er opplyst at eiendommen er tilknyttet Haslemoen vannverk, og detaljer rundt dette er ikke opplyst, og det er manglende dokumentasjon for vanntilførselen. Det må påregnes noen årlige kostnader vedr. forbruk og tilknytning til dette "private" vannverket. Avløp: Privat avløpsanlegg med kummer og spredegrøfter. Avløpsrør fremstår utført med PVC-plast, soil eller sement. Utvendige vann- og avløpsledninger av ukjent alder. Funksjon og tilstand vedr vann- og avløpsanlegg må vurderes av fagmann. Det er viktig å merke seg at avløpsanlegget antagelig er såpass gammelt at det etterhvert vil være behov for utbedring. Kommunen holder på med fortløpende tilsynsarbeid av private avløpsanlegg. Dette kan medføre framtidige krav om utbedring av eiendommens avløpsanlegg. Det gjøres oppmerksom på at det kan oppstå driftsproblemer på gamle avløpsanlegg, særlig hvis belastningen på anlegget blir større enn det den har vært tidligere.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

I henhold til hvitvaskingsloven har meglerforetaket plikt til å gjennomføre kundetiltak. Kundetiltak vil i praksis gjøres ved å bekrefte kunders og reelle rettighetshaveres identitet, samt å innhente informasjon knyttet til handelens formål og tilsiktede art. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer fra norske banker.

Budgivning

Megler avholder først en ordinær budrunde med de aktuelle budgiverne. Første bud må avgis skriftlig på eget budskjema for tvangssalg. Når den ordinære budrunden er avsluttet vil normalt det høyeste bud med dokumentert finansiering bli oversendt saksøker. Det budet som presenteres overfor saksøker og/eller tingretten kan ikke inneholde kortere akseptfrist enn minimum 6 uker fra oversendelsesdato. Megler anmoder så saksøker begjære budet stadfestet. Bud som ikke begjæres stadfestet av saksøkeren frigjør budgiveren. Stadfestelse må skje innen den nevnte minimumsfristen på 6 uker.

Overtakelse

Ved tvangssalg er det spesielle regler for når oppgjør og overtagelse skal finne sted. Loven bestemmer at oppgjørsdagen/overtakelsesdagen (den dag kjøper plikter å betale) inntrer tre måneder etter at medhjelperen har bedt om at budet skal aksepteres. Er eiendommen fraflyttet, kan medhjelperen, dersom kjøper ønsker det, tillate at overtagelse skjer før oppgjørsdato. Skal eiendommen overtas tidligere må hele kjøpesummen betales før innflytting kan skje. Dog anbefales ikke overtagelse før ankefristen er utløpt.

Andre relevante opplysninger

- Det gjøres oppmerksom på at eiendommen/boligen ikke vil bli ryddet eller rengjort ytterligere, utover slik den fremstår på visning, før overtakelse. - Det var ingen brannslukningsapparater eller røykvarslere montert ved befaring. - Museekskrementer er påvist flere steder inne i huset, noe som indikerer aktivitet fra mus. - Overflater på vegger og himling har betydelige avsotninger. Årsaken fremstår å være vedfyring kombinert med dårlig trekk i pipa, noe som har medført omfattende røyk- og sotavleiringer, særlig på vegger og himling i hele 1. etasje, inkludert baderom - Det er viktig å merke seg at avløpsanlegget antagelig er såpass gammelt at det etterhvert vil være behov for utbedring. Kommunen holder på med fortløpende tilsynsarbeid av private avløpsanlegg. Dette kan medføre framtidige krav om utbedring av eiendommens avløpsanlegg. - Vi gjør oppmerksom på at en kunstig intelligens-tjeneste er benyttet til å lage utkast til enkelte tekster og/eller til oppsummerende innhold av større rapporter. Innholdet er kontroll- og kvalitetssjekket og bearbeidet av ansvarlig megler.

Boligselgerforsikring

Det kan ikke tegnes boligselgerforsikring ved tvangssalg.

Boligkjøperforsikring

Det kan ikke tegnes boligkjøperforsikring ved tvangssalg.

Forsikringsselskap

Eiendommen antas å stå uforsikret.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer renovasjon, slamtømming og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Oppgitte beløp er opplyst av kommunen, og baserer seg på fjorårets fakturerte beløp. ................... Vi har også mottatt prognose på kommunale gebyrer for inneværende år, 2025: Renovasjon: kr 5 592,50 Administrasjonsgebyr: kr 97,50 Tilsyn spredt avløp: kr 302,- Septik 1/1 avgift: 1 288,- Eiendomsskatt: kr 3 308,- Prognose fro 2025 inklusiv eiendomsskatt: kr 10 588,- .................... Eiendommen er ikke tilknyttet offentlig vann og avløp, og det må påregnes noen årlige kostnader for drift og vedlikehold av disse private anleggene.

Moderniseringer og påkostninger

- Tilbygg mot øst i 1/2 etasje oppført i 2016/2017 - Vinterhage - ukjent byggeår

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet som fritt kan leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for varig opphold og at den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og er heller ikke krav til dette. Kjøper overtar eiendommen slik og er selv ansvarlig for å utføre eventuelle tiltak. For mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 7 450
• Eiendomsskatt: kr 3 308
• Informasjon om eiendomsskatt: Skattetaksten er kr 826 900,- og danner grunnlaget for beregningen av den kommunale eiendomsskatten.