Nell Gravlies veg 25

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 184 m²
BRA-i: 161 m²
BRA-e: 23 m²
TBA: 20 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Eiendommen har et integrert garasjerom med elektrisk styrt leddport. I tillegg er det parkering på gruset gårdsplass.

Eiendom

Tomteareal er 1 479 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 1479,4 m². Tomten ligger på en mindre høyde og er opparbeidet med plen, diverse prydbusker, hekker og partier med naturtomt. Eiendommen har gruset gårdsplass og adkomstvei. Arealet er beregnet og avvik kan forekomme ved en eventuell fremtidig oppmåling. Grensene er dels nøyaktig oppmålt og dels av mindre nøyaktig karakter, hvor en grense følger veikanten. Kjøper må påregne at arealet er 1479,4 m², og at grenser er som vist på vedlagt kart.

Byggeår

1970

Innhold

Enebolig over to plan som består av følgende rom: 1. etasje: Vindfang, fire soverom, to stuer, kjøkken og bad. Underetasje: Vaskekjeller. I tillegg har eiendommen en overbygget veranda på 11 m², en treplatting på 9 m² og en frittstående terrasse på 19 m². Eiendommen har garasje på 23 m² i underetasjen og en lekestue på tomten. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   Det foreligger godkjente byggetegninger som ikke stemmer med dagens bruk. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Dette er en enebolig fra 1970, tilbygget i 1981, med alle hovedfunksjoner praktisk samlet på ett plan. Første etasje rommer fire soverom, to stuer, kjøkken og bad, mens underetasjen inneholder vaskekjeller og en integrert garasje. Boligen har en kombinasjon av nyere oppgraderinger, som kjøkkeninnredning fra 2017 og moderniserte baderomsoverflater fra 2018, og et tydelig behov for vedlikehold og modernisering. Dette er en eiendom med potensial for den som ønsker å sette sitt eget preg. Entré: Fra inngangspartiet kommer du inn i en vindfang og videre inn i en gang som binder rommene i første etasje sammen. Gangen gir tilgang til soverom, bad og stuer. Det er fuktskader i gulvet i gangen, og overflatene her har et oppgraderingsbehov. Kjøkken: Kjøkkenet fikk ny, takhøy innredning i 2017, med profilerte fronter og rikelig med skap- og benkeplass. Benkeplaten er i laminat. Av utstyr er det integrert kjøl/fryseskap, oppvaskmaskin, platetopp, mikrobølgeovn og stekeovn i god arbeidshøyde. Kjøkkenventilator har avtrekk ut. Fra vinduene over arbeidsbenken er det utsikt over nærområdet. Det er registrert noe slitasje på benkeplaten og en fuktskade på en skapside. Stuer: Boligen har to stuer. Den ene stuen er i den opprinnelige delen og har en peisovn som gir god varme. Et stort vindu fra 1971 slipper inn dagslys, men glasset er punktert og har behov for utskifting. Den andre stuen er en del av tilbygget fra 1981 og er utstyrt med en luft-til-luft-varmepumpe fra 2018. Dette gir en fleksibel planløsning med flere soner for møblering. Soverom: De fire soverommene ligger alle i første etasje. Ett av rommene har utgang til en overbygget veranda. To av soverommene har, i likhet med gangen, fuktskader i gulvet som krever utbedring. Soverommet i tilbygget har en sotluke for en av pipene. Bad: Badet ble oppgradert i 2018 med nye overflater i form av baderomsplater på veggene og vinylbelegg på gulvet. Rommet er innredet med en servantinnredning, toalett og et dusjkabinett. Oppvarming skjer med panelovn, og det er en elektrisk styrt vifte for ventilasjon. Det er registrert at våtromsplatene ikke er montert fagmessig, og rommet mangler tilfredsstillende tilluft. Veranda: Fra det ene soverommet er det utgang til en overbygget, vestvendt veranda. Gulvet på verandaen består av uimpregnerte plater og har et omfattende vedlikeholdsbehov på grunn av fuktskader. Underetasje: En malt tretrapp leder ned til underetasjen. Her er et trapperom hvor sikringsskapet med automatsikringer er plassert. Gulvet i dette rommet har betydelige skjevheter. Vaskekjelleren er enkelt innredet med opplegg for vaskemaskin, utslagsvask og varmtvannsbereder. Rommet er av eldre standard og har et omfattende oppgraderingsbehov. Fra underetasjen er det også tilgang til en integrert garasje. Overflater: Gulv: Laminat i 1. etasje. Malt betong i underetasjen. Vinylbelegg på bad. Vegger: Trepaneler og MDF-plater i 1. etasje. Baderomsplater på bad. Malt murverk i underetasjen. Himling: Malte himlingsplater i 1. etasje. Ubehandlede forskalingsbord i underetasjen. Lagring: Boligen har to krypkjellerrom i underetasjen for lagring. I tillegg er det en integrert garasje på 23 m² i bygningens underetasje. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 10.04.2026. Bygning: Enebolig over to plan (sokkeletasje og 1. etasje) oppført i 1970. Boligen ble tilbygget med stue og et soverom i 1981. Byggegrunnen vurderes å bestå av fjell og oppfylte sprengsteinsmasser. Boligen har grunnmur/betongvegger i underetasjen med faststøpt y-tong/siporex på innsiden. Veggene i sokkeletasjen er oppført i murverk med pusset fasade. 1. etasje har bindingsverkskonstruksjon fra byggeåret, hvor utvendig kledning består av stående tømmermanspanel. Etasjeskiller er utført med trebjelkelag mellom etasjene. Det er betongdekke mot grunn i underetasje og tilbygg. Tilbygget har støpt betongdekke på mark. Underetasjen har overflater fra byggeåret med gulvflater i malt betong, vegger i malt murverk og himlinger med ubehandlede, gamle forskalingsbord. Underetasjen har direkte adkomst til to krypkjellerrom med synlig, ikke utsprengt berg i dagen. Overliggende konstruksjon består av trebjelkelag kledd med forskalingsbord/panel. Drenssystemet er sannsynligvis fra byggeåret. Tak: Taktekkingen er av stål/aluminiumsplater med undertak av rupanel, fornyet i 2006. Takkonstruksjonen består av plassbygde W-takstoler fra 1970 på opprinnelig del og 1982 på tilbygg. Takrenner, nedløp og beslag er i lakkert metall, fornyet i 2006. Pipe/Ildsted: Boligen har to elementpiper, hvor kun den ene har tilkoblet en peisovn i stue 1. Sotluker er plassert i vaskekjeller og på soverom i tilbygget. Vinduer: Boligen har vinduer i ulike typer og aldre fra 1971 til 2018. Vinduer i underetasje og et soverom er av typen koblet eller dobbeltvinduer fra 1970/71. Stue 1 har et stort 2-lags isolerglassvindu fra 1971, og tilbygget (stue 2 og soverom) har 3-lags vinduer fra 1982. Kjøkken, lite soverom, gavlvegg mot sør og bad har isolerglassvinduer i malt tre fra 2017/2018. Et soverom har et PVC-vindu med 2-lags glass. Dører: Ytterdører til vindfang og i sokkeletasje er fra byggeåret. Ytterdør i tilbygd del er en nyere, isolert dør med tre glassfelt. Verandadøren har isolerglass av nyere dato. I 1. etasje er det formpressede innvendige dører i trekarmer av nyere dato, mens underetasjen har finerte dører/luker fra byggeåret. Trapper/adkomst: Innvendig er det en malt plassbygd tretrapp til underetasjen. Utvendig er det en strekkmetalltrapp fra byggeåret til inngangsdør. Balkong/terrasse: Overbygget vestvendt veranda på 11 m² med gulv av bjelkelag og overflate med uimpregnerte sponplater. Det er en ca. 9 m² impregnert treplatting med plassbygget rampe i front av inngangsdør til tilbygg. VVS-installasjoner: Eiendommen er tilknyttet Juptjenn vannverk (privat) via private stikkledninger og er tilknyttet offentlig avløpsnett via private stikkledninger. Utvendige avløpsrør er av plast og vannledninger av kobber. Innvendige vannledninger er av kobber fra byggeåret, med noe fornyelse fra vaskekjeller og opp til kjøkken. Avløpsrørene er av plast. Varmtvannstanken er på 190 liter og fra byggeåret. Stoppekran og vannmåler er plassert i vaskekjeller. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon via veggventiler eller luftespalter i vinduer. Badet har elektrisk styrt vifte og kjøkkenet har kjøkkenventilator med avtrekk ut. Tekniske detaljer: Boligen har en luft/luft-varmepumpe i tilbygget stue, installert i 2018. Badet har panelovn som varmekilde. Garasjerom: Integrert garasjerom med betongdekke på gulv, vegger i murverk og himling kledd med gips. Den har en elektrisk styrt leddport i front. Lekestue: Gammel og kondemnabel lekestue som står oppført rett på terrenget samt noen løse lecablokker. Bygget har gjennomgående lav standard. Elektrisk anlegg: Boligen har åpent el-anlegg og sikringskap i trapperom med nyere automatsikringer. Det elektriske anlegget er ikke funksjonsprøvd utover visuell observasjon av sikringsskap og synlige installasjoner. Tilstand og kapasitet er ikke vurdert. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1970 Dødsbo, ingen tilgjengelig opplysninger Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent Dødsbo, ingen tilgjengelig opplysninger Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ukjent Dødsbo, ingen tilgjengelig opplysninger Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Ukjent Dødsbo, ingen tilgjengelig opplysninger Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Ukjent Dødsbo, ingen tilgjengelig opplysninger Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Ukjent Dødsbo, ingen tilgjengelig opplysninger Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Ja Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Det er påvist flere avvik ved det elektriske anlegget, herunder mangelfull klamring av ledninger, løs stikkontakt i gang, uisolerte ledninger ved utvendig stikk, bruk av jordede og ujordede stikk i samme rom samt downlights i gang uten tilstrekkelig kapsling på loft. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Nedløp og beslag | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, noe som var krav på byggemeldingstidspunktet. Det er store deformasjoner i renner og nedløp. Det er store deformasjoner på takrennenedløp ved garasjeporten. Bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur i hjørnet mot nordøst er ikke tilfredsstillende, da bortledningsrøret er lite og stukket opp i takrennenedløpet, noe som gir utett skjøt. Snøfangere er montert på hele østsiden av boligen, men kun på deler av vestsiden. Nedløp med store deformasjoner bør utbedres eller skiftes ut for å sikre god vannavledning og hindre følgeskader på fasade og grunnmur. Bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur må forbedres, da utette skjøter kan føre til fuktskader på grunnmur og omkringliggende konstruksjoner. Snøfangere bør monteres på hele takflaten i henhold til krav fra byggemeldingstidspunktet, for å redusere risiko for snøras og skader på personer eller eiendom. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Det er registrert fuktskadede gulvplater på verandaen. Gulvet består av uimpregnerte sponplater, som ikke er egnet for bruk i eksponerte eller fuktutsatte konstruksjoner. Det er observert oppsvelling, nedbrytning og overflateskader i platene, noe som indikerer fuktpåvirkning over tid. Fuktmålinger viser forhøyede verdier i området, hvilket underbygger at konstruksjonen er påvirket av fukt. Overbygget veranda gir noe beskyttelse, men konstruksjonen vurderes likevel å være utsatt for fuktbelastning. Rekkverk er målt til 91 cm mot dagens krav som er 100 cm. Det bør foretas utskifting av de fuktskadede gulvplatene til materialer som er egnet for utendørs bruk og fuktutsatte konstruksjoner. Tiltak bør iverksettes for å hindre videre fuktpåvirkning, da dagens løsning med uimpregnerte sponplater gir økt risiko for ytterligere nedbrytning, redusert bæreevne og potensiell skade på underliggende konstruksjoner. Rekkverkets høyde bør vurderes oppgradert for å tilfredsstille dagens krav, da lavere høyde kan medføre økt risiko for fallulykker. - Overflater | Det er stedvis påvist synlige skader på overflater. Det er påvist fuktskader i laminatgulv i gang, soverom med trehvit panel samt i det minste soverommet. Skadene fremstår som oppsvulmede skjøter, og det er målt forhøyede fuktverdier i områdene med synlige skader. Årsak til fuktpåvirkningen er ikke avklart. Boligen er et dødsbo, og det foreligger ikke opplysninger fra eier som kan belyse skadeårsak eller omfang. I trapperom i underetasjen er det registrert murte overflater med avflassing og saltutslag, noe som indikerer fuktgjennomtrengning i konstruksjonen. Himling i gang har tidligere hatt loftluke, som i ettertid er enkelt forblendet med plate. Utførelsen fremstår som en enkel og lite fagmessig løsning, med synlige skjøter og mangelfull tilpasning. Fuktskader i laminatgulv bør utbedres/skiftes, og årsaken til fuktpåvirkningen må kartlegges og utbedres for å hindre videre skadeutvikling. Overflater med avflassing og saltutslag i trapperommet bør undersøkes nærmere og utbedres, da dette kan indikere vedvarende fuktproblemer i konstruksjonen. Konsekvensen av manglende utbedring er økt risiko for ytterligere fuktskader, sopp- og muggdannelse, samt forringelse av inneklima og bygningsdeler. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Målt høydeforskjell på over 30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Høydeforskjell og skjevhet utover standardens krav til godkjente måleavvik er registrert i trapperommet i underetasjen. Det er stedvis påvist noe knirk i gulvet. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Skjevheter kan medføre ujevn belastning på konstruksjonen, redusert bokomfort og utfordringer ved legging av nytt gulvbelegg. - Pipe og ildsted | Det er påvist brennbart materiale nærmere enn 300 mm fra sotluke/feieluke. Det er påvist sprekker i ildfast stein inne i ovnen. Det er påvist brennbart materiale nærmere enn 300 mm fra sotluke på pipen i tilbygg. Ildfast stein med sprekk i peisovn må skiftes ut for å sikre trygg bruk av ildstedet og redusere risiko for brann eller skade på ovnen. Brennbar materiale nærmere enn 300 mm fra sotluke må fjernes eller beskyttes med ubrennbart materiale for å hindre økt brannfare. Selv om det i dag ikke er installert ildsted i pipen på tilbygg, bør tiltak gjennomføres for å redusere risiko ved eventuell fremtidig bruk av pipen Når det gjelder ildsteder/piper så er det det lokale brann/feiertilsyn som er godkjenningsmyndighet. På generelt grunnlag henvises det her til siste feiertilsyn for tilstandsvurdering. Dersom feiertilsyn ikke er utført i senere tid anbefales dette. - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Det er påvist at det drypper/lekker fra avløpsrør/skjøter. Det er påvist lekkasje fra avløpsrøret ved oppstikket i betongdekket i underetasjen. Lekkasje fra avløpsrøret ved oppstikket i betongdekket må utbedres for å hindre fuktskader og mulig utvikling av råte i omkringliggende konstruksjoner. Anlegget må sjekkes av fagperson, som må utføre tiltak på anlegget. Dersom tiltak ikke iverksettes, kan lekkasjen føre til ytterligere skader og økte utbedringskostnader. Kostnadsestimatet er basert på utbedring av identifisert lekkasjepunkt. Det tas forbehold om at skjulte forhold kan medføre behov for ytterligere utbedringer, og dermed vesentlig høyere kostnader - Terrengforhold | Terrenget faller inn mot bygningen og det er maksimale forhold for vann inn mot muren. For å redusere fuktbelastningen anbefales det å etablere tiltak som leder overflatevann vekk fra konstruksjonen, for eksempel justering av overflatelag, etablering av drenerende masser, renne/avskjæring eller tilsvarende løsninger tilpasset eksisterende terrengforhold. Terreng av fjell/berg medfører at terrengmessige tiltak kan være teknisk krevende og må tilpasses lokale forhold. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan det over tid medføre økt fuktpåvirkning på konstruksjonen. Kostnadsestimatet gjelder lokale tiltak for å bedre bortledning av overflatevann ved utsatt terrengparti. Det gjøres oppmerksom på at terrenget består av fjell/berg, noe som kan gjøre tiltakene mer krevende. Dersom det ved nærmere prosjektering eller utførelse avdekkes behov for mer omfattende grunnarbeider, pigging eller sprenging, må høyere kostnader påregnes. - Vaskekjeller | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Det mangler tettesjikt, og malingen har flasset av på grunn av saltutslag og forvitring i mur. Sluk og utstyr er fra byggeåret og vurderes som gammelt. Det er ikke forsert avtrekk i rommet, og lufteluken er tettet med mineralull. Våtrommet har behov for omfattende oppgraderinger. For å sikre en løsning som oppfyller gjeldende krav, bør tettesjikt, sluk og røropplegg oppgraderes og dokumenteres. Sluk og utstyr bør skiftes ut, da eldre sluk og utstyr medfører økt risiko for lekkasjer og vannskader. Det bør etableres tilfredsstillende ventilasjon i rommet, da manglende avtrekk og tettet lufteluke gir dårlig luftutskifting og økt risiko for fuktproblemer. Selv om rommet ikke oppfyller dagens krav til et våtrom, er det likevel fungerende med "lett bruk" som enkel vaskekjeller. Estimat er satt for enklere oppgradering av vaskekjeller.. Det bør etableres tettesjikt og overflater bør utbedres da manglende tettesjikt gir økt risiko for fuktskader i konstruksjonen. Sluk og utstyr bør skiftes ut, da eldre sluk og utstyr medfører økt risiko for lekkasjer og vannskader. Det bør etableres tilfredsstillende ventilasjon i rommet, da manglende avtrekk og tettet lufteluke gir dårlig luftutskifting og økt risiko for fuktproblemer. Selv om rommet ikke oppfyller dagens krav til våtrom, kan det benyttes med forsiktighet til enkel vask, men det må påregnes oppgradering for å redusere risiko for skader. Estimatet gjelder for en enklere oppgradering av vaskekjeller. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er påvist spredte råteskader i bordkledningen. Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Påvist fukt- og råteskade i kledningen under inngangsdør til vindfang. Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledningen mot grunnmur. Det er værslitt og oppsprukket trevirke/trepaneler, spesielt på solutsatte sider mot sør. Enkelte områder med avflassing av puss i sokkeletasje. Råteskadet kledning under inngangsdør til vindfang bør skiftes ut for å hindre videre skadeutvikling og redusere risiko for fuktinntrengning i konstruksjonen. Det bør også fuktsikres med beslag. Det bør etableres tilstrekkelig lufting i nedre kant av kledningen mot grunnmur for å unngå opphopning av fukt, som kan føre til fukt- og råteskader. Værslitt og oppsprukket trevirke/trepaneler, spesielt på sørvendte solutsatte sider, bør overflatebehandles eller skiftes ut for å beskytte mot videre nedbrytning og forlenge levetiden til kledningen. - Takkonstruksjon/Loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Det er fra loft/kryploft påvist indikasjoner på at det er punktering av dampsperre, som medfører svekket effekt av dampsperrefunksjonen. Det er registrert symptom på aktivitet fra skadedyr. Yttertaket har nedbøying. Deler av loftet har dårlige luftespalter ved raft på grunn av etterisolering helt ut mot undertaket. Det er heller ikke registrert lufteluker i gavlspissen mot nord. Det er påvist utettheter/punkteringer av dampsperren rundt downlights og ved tidligere loftluke, noe som kan redusere dampsperrens funksjon og øke risikoen for fuktskader i takkonstruksjonen. Det er registrert noe ujevnheter i takkonstruksjonen i overgang til tilbygg. Det er registrert spor etter aktivitet fra skadedyr i form av avføring fra mus samt utplasserte musefeller. Omfang og eventuell pågående aktivitet er ikke nærmere undersøkt. Det bør etableres tilstrekkelig ventilasjon i loftsrommet, for eksempel ved å åpne luftespalter ved raft og montere lufteluker i gavlspiss, for å redusere risiko for fuktskader og muggdannelse. Utettheter og punkteringer i dampsperren rundt downlights og tidligere loftluke bør tettes for å sikre dampsperrens funksjon og hindre fuktinntrengning i takkonstruksjonen. Ujevnheter i takkonstruksjonen vurderes å kunne stamme fra oppføringstidspunktet. Vurderingen er basert på visuelle observasjoner, og det er ikke registrert klare tegn til pågående endringer i konstruksjonen på befaringsdagen. Skjulte forhold kan ikke utelukkes. Det anbefales å følge utviklingen over tid med tanke på eventuelle endringer og behov for nærmere undersøkelser eller tiltak. Tiltak for å hindre videre tilkomst for skadedyr bør iverksettes for å hindre ytterligere skade på konstruksjoner og installasjoner. - Vinduer | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke. Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Det er påvist noen glassruter som er punktert eller sprukne. Vannbrett er ikke fagmessig utført. Vinduer fra byggeåret er stedvis tunge å åpne på grunn av elde. Det er manglende vannbrettbeslag under karm på stuevindu i gavlvegg mot sør. Forholdet medfører økt risiko for vanninntrengning og fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. Det store stuevinduet fra 1971 i stue 1 fremstår som punktert. Et glass i vinduet under veranda mot krypkjeller er knust. Karmene i vinduer fra byggeåret er værslitte og det er sprekker i trevirket. Det bør etableres vannbrett/beslag under karm på stuevindu i gavlvegg mot sør for å sikre tilfredsstillende bortledning av vann og redusere risiko for vanninntrengning og fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. Vinduer med punkterte/sprukne glass må påregnes skiftes ut, enten hele vinduet eller kun selve glassene for å opprettholde isolasjonsevne og forhindre ytterligere skader. Det bør påregnes vedlikehold evt utskiftning av de eldste vinduene. Vinduer som er tunge å åpne bør justeres eller vurderes skiftet for å sikre funksjonalitet og brukervennlighet, samt redusere risiko for følgeskader. - Dører | Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Manglende beslag under inngangsdør i 1. etg. har ført til fuktskader i kledning. Dørene fremstår som eldre og av enklere utførelse med aldring og noe forhøyet slitasje. Tetthet og isolasjonsevne vurderes å være begrenset sammenlignet med dagens krav. I forbindelse med utbedring av fuktskadet kledning under dør bør det monteres beslag under inngangsdøren i 1. etasje for å hindre ytterligere fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Eldre dører med begrenset tetthet og isolasjonsevne bør vurderes skiftet ut for å oppnå bedre energieffektivitet og komfort, samt redusere risiko for varmetap og trekk. - Verandadør | Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Det er ikke etablert beslag under døren. Selv om verandaen er overbygget, vil konstruksjonen fortsatt være utsatt for fukt fra slagregn og oppfukting. Det bør etableres beslag under døren for å hindre vanninntrengning og redusere risikoen for fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. - Rom Under Terreng | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Overflaten har fuktskjolder. Synlige fuktskjolder er observert på betongdekket i det ene hjørnet av garasjerommet. Det er også påvist saltutslag og forvitring langs nedre deler av kjellerveggene mot grunn. Fuktskjolder er ofte et tegn på underliggende fuktproblemer, som kan føre til vekst av mugg og sopp. Dette kan skje både på synlige overflater og skjult inne i konstruksjonen. Det bør iverksettes tiltak for å begrense fuktgjennomtrenging i kjellervegger og -gulv, for å redusere risiko for fuktskader, sopp og råte i organiske materialer. Konstruksjonen bør følges opp jevnlig for å overvåke utviklingen av fukt, og det anbefales å kontrollere for fukt i eventuelle skjulte konstruksjoner. Vedvarende fukt kan føre til skader på bygningen og redusert innemiljø. - Krypkjeller | Det er ikke tilfredsstillende ventilering av krypkjeller. Det er manglende fuktsperre på bakken. Ventilene mot øst er tettet med mineralull. Det er påvist skader på rørisolasjon etter aktivitet av skadedyr/mus. Det bør etableres tilfredsstillende ventilering og fuktsperre på bakken for å redusere risiko for fuktskader og råte i konstruksjonen. - Innvendige trapper | Det er liten frihøyde i trappeløp Trappen er nokså bratt og lite egnet for trapp mellom boligrom. Det bør vurderes tiltak for å øke frihøyden og redusere brattheten i trappeløpet, slik at trappen blir tryggere og mer egnet for bruk mellom boligrom. Dagens utforming med lav frihøyde og bratt stigning medfører økt risiko for fall og personskade. - Innvendige dører | Dørene fungerer som tiltenkt. Det er imidlertid registrert skadet dørvrider på det minste soverommet samt løs dørvrider til trapperommet. Fuktskader på nedre deler av dørblad på bad. Dørblad mellom trapperom og vaskekjeller er fjernet fra karm. Dørvriderne bør repareres eller skiftes ut for å sikre normal funksjon og forhindre ytterligere skade eller problemer med bruk av dørene. Fuktskader på dørbladet på badet fremstår som overfladiske og av hovedsakelig visuell betydning. For å utbedre forholdet må dørbladet utbedres eller skiftes og ventilering av våtrom utbedres (se eget punkt). Dører i underetasjen fremstår med behov for utbedring og komplettering for å oppnå tilfredsstillende funksjon. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Det er påvist at vannrør som er utsatt for kulde har mangelfull isolering. Vurdering er basert på alder. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at mer enn halvparten av forventet brukstid for skjulte røranlegg er passert. Det er nå ingen symptomer på funksjonssvekkelse, men vær oppmerksom på at dette er en risikokonstruksjon. Isolasjonen rundt vannrørene oppunder etasjeskillet i krypkjelleren har store skader forårsaket av skadedyr/mus. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Isolasjonen rundt vannrørene bør utbedres eller skiftes ut for å hindre frostskader og redusere varmetap. Skader forårsaket av skadedyr bør også utbedres, og det anbefales å iverksette tiltak mot skadedyr for å forhindre nye skader. Konsekvensen av mangelfull isolasjon og skader fra skadedyr er økt risiko for frostskader på vannrørene, lekkasjer og følgeskader på bygningskonstruksjonen. Det er ikke behov for andre utbedringstiltak av siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Eldre kobberrør kan ha svakheter i koblingspunktene, korrodere over tid noe som øker risikoen for lekkasje som igjen kan føre til betydelige skader på gulv, vegger og underliggende konstruksjoner. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Det er påvist utettheter i ventilasjonskanal. Det lille soverommet har ingen lufteventil. Fra loft ble det påvist en luftekanal som har sklidd fra hverandre ved skjult takventil over takhøy kjøkkeninnredning. Det bør etableres lufteventil på det lille soverommet for å sikre tilstrekkelig ventilasjon og unngå dårlig inneklima. Luftekanalen på loftet må utbedres slik at den blir tett og funksjonell, for å hindre at varm og fuktig luft ledes ut i konstruksjonen, noe som kan føre til kondens- og fuktskader. - Andre VVS-installasjoner | Det har ikke vært avholdt service på anlegget senere år. Det er ingen dokumentasjon på om det er foretatt service på varmepumpen siden installasjon. Servicehistorikk for varmepumpen er ukjent. Service anbefales for å sikre funksjon og levetid. Manglende vedlikehold kan gi redusert effekt og økte driftskostnader. - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år VV-bereder er tilkoblet via stikkontakt. Man er ikke pålagt å bygge om anlegget, men desto viktigere er det man jevnlig tar ut støpselet og ser etter varmegang. Det anbefales uansett til å etablere fast tilkobling Det anbefales å etablere fast tilkobling av varmtvannsberederen i henhold til gjeldende forskrift for å redusere risikoen for varmegang og brann. Alder på berederen medfører økt risiko for plutselige skader og lekkasjer, noe som kan føre til vannskader på bygningen. - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Det er ukjent type/alder/løsning på drenering og tettesjikt på grunnmur. Det er ut ifra observasjoner påvist indikasjoner på at drenering/tettesjikt har begrenset effekt. Det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser for å avdekke tilstand og funksjon på drenering og fuktsikring. Dersom det avdekkes mangler eller utilstrekkelig funksjon, bør drenering og utvendig fuktsikring oppgraderes eller etableres på nytt. Konsekvensen av mangelfull eller fraværende drenering og fuktsikring er økt risiko for fuktinntrengning i kjeller/underetasje, som kan føre til skader på konstruksjon og dårligere innemiljø. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Det anbefales å gjennomføre en tilstandsvurdering av utvendige vann- og avløpsledninger, da mer enn halvparten av forventet brukstid er passert. Konsekvensen av manglende oppfølging kan være økt risiko for lekkasjer eller driftsstans, noe som kan medføre kostbare reparasjoner og følgeskader på eiendommen. - Kjøkken - Overflater og innredning | Det er påvist at overflater har noe skader. Påvist fuktskade og oppsvulmet skapside på nedre del mot gulv av høyskapet til micro-ovn og stekeovn. Ingen påvist forhøyede fuktverdier på befaringsdato. Benkeplaten har forhøyet slitasje og merker i overflaten rundt oppvaskkum. Det mangler lufterister under eller over det integrerte kjøl/fryseskapet. Det er ikke montert sprutsikre plater på vegg kledd med mdf-plater bak koketopp eller vaskekum. Lufterister bør monteres under eller over det integrerte kjøl/fryseskapet for å sikre tilstrekkelig ventilasjon og unngå overoppheting av skapet. Sprutsikre plater bør monteres på vegg bak koketopp og vaskekum for å beskytte veggen mot fuktskader og lette renholdet. Benkeplate og fuktskadet/oppsvulmet skapside og bør vurderes utbedret eller skiftet ut for å bedre det visuelle inntrykket. - Bad - Overflater vegger og himling | Det er vindu/dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen (ved vask, dusj, badekar, osv.), løsningen eller byggematerialet er uegnet. Våtromsplater er ikke montert fagmessig. Våtromsplatene er ikke montert fagmessig, da platene har horisontalskjøt i nedkant på vegg. Forholdet ligger utenfor dusj- og servantens våtsone, men utførelsen fremstår som ufagmessig og kan indikere økt risiko for øvrige skjulte feil eller mangler. Det anbefales å kontrollere utførelsen nærmere og vurdere utbedring. Ved oppgradering bør veggflater etableres i henhold til gjeldende anbefalinger for våtrom, med korrekt oppbygging og skjøteløsninger. Ufagmessig utførelse kan medføre økt risiko for fuktinntrengning i konstruksjonen over tid, noe som kan føre til skade på underliggende konstruksjoner selv om forholdet er registrert utenfor våtsone. Løsningen kan også indikere generelt avvikende håndverksmessig kvalitet, med mulig risiko for skjulte feil. Vindu/dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen bør fuktbeskyttes eller skiftes ut for å unngå fuktskader. - Bad - Sluk, membran og tettesjikt | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Vurdering basert på alder. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at mer enn halvparten av forventet brukstid for slukløsningen er passert. Det er nå ingen symptomer på funksjonssvekkelse, men vær oppmerksom på at dette er en risikokonstruksjon. Eldre sluk av plast er ofte utsatt for lekkasjer og særlig i overganger. Eventuelle lekkasjer kan medføre fuktskader på tilliggende konstruksjoner. Det anbefales å overvåke tilstanden jevnlig og vurdere utskifting av sluk og tettesjikt ved tegn til funksjonssvikt, for å unngå risiko for lekkasjer og fuktskader i konstruksjonen. Alderen tilsier økt risiko for svikt selv om det per i dag ikke er synlige symptomer. - Bad - Ventilasjon | Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Fuktmerker/skader i dørbladet og avflassing av maling på taklistene tyder på utilfredsstillende ventilasjon av våtrommet. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrommet, for eksempel ved å montere en luftespalte eller ventil i dørbladet. Manglende tilluft kan føre til dårlig ventilasjon, økt fuktbelastning og risiko for fuktskader på bygningsdeler. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Vaskekjeller - Tilliggende konstruksjoner | Det er pga bygningsmessige hindringer ikke fysisk mulig å foreta hulltaking i vegg bak våtsone. Vegger i murverk. TGIU gitt ut ifra manglende mulighet for hulltaking. Helse, miljø og sikkerhet - Helse, miljø og sikkerhet | Åpninger i rekkverk på utvendige trapper er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det er ikke montert rekkverk på innvendig trapp. Det er mangler/skader på håndslukkerutstyr ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. Det er mangler/skader på røykvarslerutstyr ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. Det mangler håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i utvendige trapper. Eiendommen ligger i et område som i NGU Radon aktsomhetskart er definert med "høy" aktsomhetsgrad. Det er påvist flere forhold ved det elektriske anlegget (se punkt «Elektrisk anlegg»). Ingen påvist røykvarsler i u-etg. Rekkverk og håndløpere bør oppgraderes til dagens forskriftskrav for å redusere risikoen for fallulykker. Det bør gjennomføres radonmålinger, og ved behov etableres radonsperre, for å sikre et trygt innemiljø og redusere helserisikoen for beboere, spesielt siden eiendommen ligger i et område med høy aktsomhetsgrad. Manglende røykvarsler og håndslukkerutstyr må utbedres/suppleres i henhold til gjeldende forskrift om brannforebygging, for å sikre tilstrekkelig brannvern og redusere risikoen for personskade og materielle skader ved brann. Treplattingen ved inngangspartiet ligger marginalt over 0,5 m over terreng. Det er ikke etablert rekkverk, og det må monteres rekkverk for å oppfylle gjeldende krav og for å redusere risikoen for fallulykker. Det anbefales å konsultere kvalifisert elektrofaglig fagperson for en grundigere undersøkelse av boligen el-anlegg. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Boligen varmes opp med elektrisitet, varmepumpe og ved. En luft/luft-varmepumpe er installert i tilbygget stue. Det er peisovn tilkoblet elementpipe i stue 1. Badet har panelovn som varmekilde. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår. Det antas et årlig forbruk på ca. 20,000 - 30,000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen har adkomst via privat vei. Eiendommen er tilknyttet offentlig avløp, men ikke offentlig vann. Vannforsyning er fra Djuptjenn vannverk.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Megler gjør særlig oppmerksom på at selger ikke har bebodd eiendommen. Selger har derfor ikke spesifikk kunnskap om eiendommen, og har i begrenset grad kunnet supplere og/eller kontrollere opplysningene i denne salgsoppgaven. Det kan i denne sammenheng eksistere feil og skader på eiendommen som ikke er spesifikt opplyst. Kjøper oppfordres til å foreta en særlig grundig besiktigelse, helst med bistand av bygningssakkyndig. Selger har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis du oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For landbruks- og kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for våningshus og boligdelen. Kjøper gjøres oppmerksom på at boligen ikke vil bli ytterligere rengjort/hovedrengjort i forbindelse med overtagelsen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann, avløp, renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Vann: kr 156,26 - Avløp: kr 3 739,39 - Renovasjon: kr 3 801,24 - Feiing: kr 585,- - Annet: kr 143,76 - Eiendomsskatt: kr 3 612,- Totalt: kr 12 037,65 Årsprognose for 2026 er kr 12 499,44. I tillegg er eiendomsskatt for 2026 estimert til kr 3 640,-. Eiendommen har vannmåler. Siste avlesning 11.12.2025 viste et årsforbruk på 23,5 m³. Ifølge SSB er estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk pr. person 65 m³.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2018: - Ny kjøkkeninnredning. - Oppgradert bad med nytt gulvbelegg og nye våtromsplater på vegger. - Installert luft-til-luft-varmepumpe i tilbygget stue. 2017: - Nye vinduer i flere rom (kjøkken, lite soverom, gavlvegg mot sør, baderomsvindu og et PVC-vindu). 2006: - Nytt taktekke, takrenner og beslag. Ukjent årstall: - Oppgradering av gulv- og veggflater i hovedetasjen. - Sikringsskap med nyere automatsikringer.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med én boenhet som fritt kan leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for varig opphold og at den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevern.no og www.ngu.no. Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 8 281,89
• Eiendomsskatt: kr 3 612