Laukelandsvegen 1214

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 236 m²
BRA-i: 236 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Parkering på eige tun/gårdsplass.

Eiendom

Tomteareal er 257 097 m² på eiet tomt.

Eigedomstomt på ca. 257 097 m². Tomta er ein stor landbrukseigedom som ligg på eit høgdedrag med flott utsyn og gode solforhold. Terrenget er hovudsakleg skråa med grasbakkar og noko naturvegetasjon. Tunet ligg fint til med utsyn over vatnet. Eigedomen sine areal: Fulldyrket jord daa 16,6 Overflatedyrket jord daa 16,1 Innmarksbeite daa 59,6 Skog av svært høy bonitet daa 33,4 Skog av høy bonitet daa 9,7 Skog av middels bonitet daa 11,7 Uproduktiv skog daa 6,3 Myr daa 13,3 Åpen jorddekt fastmark daa 3,8 Åpen grunnlendt fastmark daa 78,8 Bebygd, vann, bre daa 7,1 Sum arealer: daa 256,4 Eigedommen er registrert med 4 teigar. Teig 1, som ligg mellom Laukelandsvegen og Dalsfjorden, består av fulldyrka og overflatedyrka jord, innmarksbeite, jorddekt fastmark, strandlinje og tun med bygningar. Teig 2, som ligg på nordsida av Laukelandsvegen, består av innmarksbeite, skog og utmark med mindre produktive areal. Teig 3 er ein veglaus skog og utmarksteig med strandlinje til Dalsfjorden, teigen ligg om lag 200 m aust for Laukelandsfossen. Teig 4 er stølskvia på Nedre Laukelandsstølen. Det er registrert 2 festetomter. Begge er ubebygde. Fnr.1 er registert på Henrik Selberg Laukeland (død) Fnr.2 er registrert Magne Laukeland (død) som fester og Henrik Laukeland (død) som heimelshavar. Eigedomen er ikkje nøyaktig oppmålt, og det oppgjevne arealet er difor å rekne som eit cirka-areal. Grensene har varierande og dels låg nøyaktigheit, og er baserte på digitalisering frå eldre kart. Grensa mot vatnet og delvis mot veg er registrert som hjelpelinjer, ikkje som oppmålte grenser. Kjøpar aksepterer eventuelle avvik i areal og grenser. Gnr. 230, bnr 6: Sameigeareal for 3 bruk på Laukeland. Arealet er ikkje registrert i kartet. Under synfaringa vart det opplyst at det er Laukelandsfossen. Ideell andel av sameigearealet: 50/163.

Byggeår

1909

Innhold

Våningshuset går over tre plan med følgjande innhald: Kjellar: Gang m/trapperom, vaskekjellar og to boder. 1. etasje: Vindfang, gang, stove, kjøkken, to soverom, bad og bod. Loft: Gang, to soverom og fem boder. Det ligg ikkje føre bygningsteikningar frå Sunnfjord kommune. Det er ikkje kjent om bustaden er endra i høve til dei opphavlege, godkjende bygningsteikningane. Arealet er målbart sjølv om det ikkje er godkjent for varig opphald. Dei oppgitte romma er definerte av bygningssakkyndig i samsvar med vedlagd rapport, basert på dagens faktiske bruk, uavhengig av kva som er godkjent av bygningsstyresmaktene.

Standard

Våningshuset er frå 1909 med lafta tømmerplank som primærkonstruksjon, fordelt over kjellar, 1. etasje og loft. Bygningen har den romfordelinga og dei konstruktive eigenskapane ein finn i eldre vestlandshus av denne typen, men innvendig standard er prega av at siste delmodernisering truleg skjedde på 1970-talet. Golva har merkbare setningar i fleire rom. Badet og vaskekjellaren treng full oppgradering. Avløpsanlegget er ikkje funksjonelt. Det er heller ikkje registrert slamavskiljaren, og pålegg om etablering av godkjent avløpssystem må påreknast. For ein kjøpar som er budd på eit gjennomgripande oppgraderingsprosjekt, gjev bygningen eit solid utgangspunkt i tømmer og stein. Vindfang og gang, 1. etasje: Inn frå sør kjem ein inn i eit vindfang med støypt betonggolv. Herifrå opnar gangen seg og gjev tilkomst til dei ulike romma i 1. etasje. Ytterdøra i gangen er i treverk med tre felt og 2-lags glas, men er slitt utvendig og tek i karmen. Ytterdøra i vindfanget har sprekker i treverket og er nedslitt. Begge ytterdørene i 1. etasje har ein tilstand som tilseier at skifting må påreknast. Innvendige dører i 1. etasje er trefyllingsdører med malte og laserte overflater. Stove: Stova er det største rommet i 1. etasje og har plass til sofagruppe og spisebord. Innvendig er overflatestandarden frå 1970-talet, med veggtapet og malte overflater på plater. Golvet har eit merkbart høgdeskilnad på 43 mm målt gjennom heile rommet. Ein pelletsovn er plassert i stova, tilknytt pipe av lettklinkerelement frå nyare tid. Det er ikkje kjennskap til om pelletsovnen er intakt. Kjøkken: Kjøkkenet ligg i tilknyting til stova og har ein eigen spisekrok med vindauge mot utsida. Kjøkkeninnreiinga har malte sporfresa frontar i blått og nokre skap med blyinnfatta glas, skrog med malte overflater og dekksider i heiltre, og laminat benkeplate med nedfelt stålbeslag for oppvaskkum og utslagsvask. Integrert platetopp, steikeomn og oppvaskmaskin. Flislagde veggar mellom benkeskapa og overskapa. Ventilator for avtrekk. Det er bom i flisene mellom benkeskapa og overskapa, og det manglar fuging langs delar av benkeplata. Kjøkkeninnreiinga har elles lite bruksslitasje. Soverom, 1. etasje: I 1. etasje er det eitt soverom. Rommet har trepanel på veggane og tregolv, og gjev plass til dobbeltseng. Golvet har eit høgdeskilnad på 26 mm målt gjennom heile rommet. Bad, 1. etasje: Badet ligg i 1. etasje og har golv og oppkant langs veggane med keramisk mosaikkflis, veggar med våtromspanel og himling med malte plater. Utstyret omfattar golvmontert klosett, dusjkabinett, servant med underskap og eit enkelt hylleskap med speil. Oppvarming med veggmontert stråleomn. Badet har berre opningsvindauge for ventilering. Badet er av eldre standard og treng full oppgradering. Avløpsanlegget er ikkje funksjonelt. Loft: Loftet nås via ei loftstrapp av treverk frå 1. etasje. Gangen på loftet fordeler seg til to soverom og fleire rom. Loftet har eldre, enkel standard og står for oppgradering. Fleire dører på loftet tek i karm og terskel. Vindauga i alkovane er gjenkledde, og alkovane er difor klassifiserte som boder. Loftet har eit takvindu med trekarm og 2-lags glas. Golva på loftet har høgdeskilnader på 20 til 35 mm i soverommene. Kjellar: Kjellaren ligg delvis under terreng og rommar gang med trapperom, to boder og vaskekjellaren. Etasjehøgda i kjellaren er ca. 2 meter, under gjeldande krav til rom for varig opphald. Veggane er av naturstein med pussede overflater, og det er saltutslag i flekkvise område i nedre del av grunnmuren. Kjellaren er ikkje eigna for innreiing med treverk, og fukttransport gjennom konstruksjonen må påreknast. Kjellartrappa av betong har ikkje forskriftsmessig høgde på minimum 2 m i trappeløpet under utvekslinga i bjelkelaget. Vaskekjellar: Vaskekjellaren har betonggolv, veggar med malt murpuss og himling med trepanel. Det er ei plassbygd benk med nedfelt skyllekar i plast. Ein vedomn er plassert i rommet. Vaskekjellaren er ikkje oppbygd som våtrom, og avløpet er tett. Rommet treng full oppgradering dersom det skal nyttast som vaskerom. Overflater: Golv: 1. etasje har belegg og malte og trekvite tregolv; vindfang har malt betonggolv. Loft har belegg og tregolv. Kjellar har ganggolv med keramisk flis; andre rom har betonggolv. Veggar: 1. etasje har trepanel, veggtapet og malte overflater på underlag av plater, papirtrekk og strier; bod har lafta tømmerveggar. Loft har lafta tømmerplank, malte overflater på plater og papirtrekte plater, og ubehandla trefiberplater og papirtrekte plater. Kjeller har malt og ubehandla murpuss. Himling: 1. etasje har malte plater. Loft har malte plater, malte papirtrekte plater og ubehandla trepanel. Kjeller har trepanel. Lagring: Loftet har fem boder; vindauga i alkovane på loftet er gjenkledde, og alkovane er klassifiserte som boder. 1. etasje har bod. Kjellaren har to boder. Omsetning av brukt eigedom Ein brukt eigedom vil som regel ikkje vere i same stand som om den var ny. Tekniske krav, type bustad, teknikk og skikkar endrar seg over tid. Bruksslitasje og ytre forhold kan gjere at tilstanden blir dårlegare etter kvart, sjølv om det ikkje er synleg. Kjøparar kan ha mindre forventningar til eldre bustader enn nye, og det kan vere skadar eller feil som ikkje er beskrive, men som seljar likevel ikkje kan haldast ansvarleg for. Normal bruksslitasje er ikkje ein mangel, og det er ikkje sikkert at det som opplevast som ein feil ved ein eigedom er ein mangel i rettsleg forstand. Det er difor viktig å setje seg grundig inn i tilstanden på den eigedomen ein vil kjøpe.

Adkomst

Sjå kart i salsoppgåva for beskriving av tilkomst. Det vert skilta med EiendomsMegler 1-skilt ved fellesvising.

Byggemåte

Informasjonen er henta frå vedlagte tilstandsrapport, datert 09.10.2025. Våningshuset: Bustadhus oppført i 1909 med kjellar, 1. etasje og loft. Primærkonstruksjonen er yttervegger av lafta tømmerplank med utvendig kledning av trepanel, der delar av konstruksjonen er isolert. Kledningen mot sør, aust og vest er frå midten av 1980-talet, medan ytterveggen mot nord har eldre kledning. Etasjeskiljet er eit tredekke. Golv i vindfanget i 1. etasje og i kjellaren er av betong. Kjelleren ligg delvis under terreng med betonggolv, vegger med murpuss og ein mindre del trepanel, og himling med trepanel. Grunnmuren er av naturstein med pussa overflater inn- og utvendig. Det er ikkje kjennskap til byggegrunnen. Tak: Takkonstruksjonen har saltakform og er oppbygd av sperr, med undertak av sutaksbord. Nokre mindre felt i skråtaka er isolerte, men konstruksjonen er elles uisolert. Taktekkinga er av skiferheller, med papp på tilbygget for vindfang. Takrenner og nedløpsrør er av plast, og vindskiene er av treverk. Pipe/Eldstad: Pipa er av lettklinkerelement frå nyare tid, med feieluke i loftet og sotluke i kjellaren. Det er pelletsovn i stova og vedovn i vaskekjellaren. Vindauge: Vindauge med malte trekarmar med 2-lags glas og utvendige sprosser frå 1975, 1985, 1986, 1997 og 1994. Det er òg eit takvindauge med trekarm og 2-lags glas. Dører: Ytterdør i vindfanget er i treverk med finerte overflater og 3 felt med enkle glas. Ytterdør i gangen er i treverk med 3 felt med 2-lags glas, og ytterdør i kjellaren frå 1997 er i treverk med malte overflater og 2-lags glas. Innvendige dører er trefyllingsdører i 1. etasje, medan det i loftet er dører med finerte og malte dørblad, trefyllingsdør og labankdører. I kjellaren er det rammedører med trepanel. Trapper/tilkomst: Utvendig er det betongtrapp med skiferinnlegg ved inngangen mot nord og steintrapp ved inngangen mot sør. Innvendig er det kjellertrapp av betong og loftstrapp av treverk. VVS-installasjonar: Vassleidningane er av koparrøyr. Synleg del av avløpsrøyra er av eldre plastrøyr, og det er ikkje kjennskap til botnleidningane. Varmtvasstanken er av ukjend alder, er innkledd og har ikkje tilkomst for kontroll. Ventilasjon: Ventilasjonen er naturleg via spalteventilar i nokre vindauge og bruk av opningsvindauge. Tekniske detaljar: Oppvarming skjer med pelletsovn i stova og vedovn i vaskekjellaren. Det er brannsløkkingsapparat i 1. etasje og brannvarslar i gangen i 1. etasje. Det elektriske anlegget har open installasjon med skrusikringar i sikringsskapet på loftet. På grunn av anlegget sin alder og ukjende historikk, tilrår takstmannen ein utvida el-kontroll utført av godkjend installatør. Alle bygningsdelar og installasjonar har avgrensa levetid. Konstruksjonane er bygd etter lov og forskrift som tek utgangspunkt i byggeåret og vil normalt ikkje tilfredsstille krava i dag. Med omsyn til den tekniske standarden på bygningane vert det vist til vedlagde tilstandsrapport fra takstmann Bjarte Roska datert 09.10.2025, der enkelte bygningselementer har oppnådd tilstandsgrad 3 (TG3), tilstandsgrad 2 (TG2) og konstruksjonar som ikkje er undersøkte (TGIU). Interessentar vert oppmoda til å sette seg grundig inn i desse punkta samt eigenerklæringa som ligg ved salsoppgåva før det vert lagt inn bod på eigedomen. Meklar gjer elles merksam på kjøpar si undersøkingsplikt med heimel i avhendingslova. Nedanfor finn ein ei kort oppsummering av det den bygningssakyndige har beskrive av avvik ved bustaden som har fått tilstandsgrad 2 (TG 2) eller 3 (TG 3) OG TG IU (Ikkje undersøkt). TG3 med store eller alvorlege avvik: - Utvendig - Dører | Ytterdøra i vindfanget har sprekker i treverket og er nedslitt. Ytterdøra i gangen er slitt utvendig og har utgliding mellom sideramma og overramma. Begge dørene tek i karmen. Ytterdøra i kjellaren har låg høgde, ca 1,9 m, men har elles ikkje registrerte funksjonsavvik. Konsekvens/tiltak: Alder og tilstand tilseier at skifting av ytterdørene i 1.etasje må påreknast. Kostnadsestimat: 10 000 - 50 000 - Utvendig - Utvendige trapper | Trappene har ikkje rekkverk og handtre langs veggen. Konsekvens/tiltak: Montere forskriftsmessige rekkverk og handtre. Kostnadsestimat: 10 000 - 50 000 - Innvendig - Overflater | Innvendige overflater i 1. etasje er truleg sist delmoderniserte på 1970-talet. Overflatene er naturleg prega av elde. Behov for vedlikehald og oppgradering må påreknast. Loftet har enkel eldre nedslitt standard og står for renovering. Kjellaren er av eldre enkel standard, med sværtesopp i murveggane, og med muggskimmel i trepanelen i himlingen i potetboda. Konsekvens/tiltak: For ein vanleg kjøpar vil ei generell innvendig oppgradering og modernisering vere aktuelt. Kostnadsestimat: 100 000 - 300 000 - Innvendig - Etasjeskille/golv mot grunn | Etasjeskilja har godt merkbare høgdeskilnader, med naturleg årsak i setningar i mur- og trekonstruksjonen og nedbøyning i tredekka. Høgdeskilnader registrert ved nivellering 1. etasje 43 mm i stovegolvet, målt gjennom heile rommet. 35 mm i soverom aust, målt gjennom heile rommet. 25 mm innafor målelengde på 2 m. 20 mm i kjøkkengolvet, målt gjennom heile rommet. 15 mm i ganggolvet, målt gjennom heile rommet. 26 mm i soverommet mot vest, målt gjennom heile rommet. Loft 35 mm i soverommet mot aust, målt gjennom heile rommet. 20 mm i soverom vest, målt gjennom heile rommet. Andre rom i loftet har 10-15 mm. TG 3 er basert på standarden sine toleransekrav for registrete høgdeskilnader over 30 mm innafor rommet sine veggar og der det er lokale høgdeskilnader over 20 mm i målelengde på 2 m. Rom med mindre avvik ligg innafor TG 2. Konsekvens/tiltak: Større retningsavvik vil kunne vere av bruksmessig betydning. I eldre bygg som dette vil kostnaden for retting av skeive golv som regel overstige nytteverdien av å utføre tiltak for retting. Ei eventuell retting av golva bør difor vurderast opp mot huset sin bruk i framtida, og eventuelt utførast i samband med ei generell renovering av bygningen. Kostnadsestimat: 100 000 - 300 000 - Innvendig - Pipe og eldstad | Feieluka i blindloftet har ikkje forskriftsmessig avstand på minimum 300 mm til brennbart treverk i takkonstruksjonen. Konsekvens/tiltak: Treverk som er nærmare feieluka enn 300 mm må blendast med brannhemmande materiale. Kostnadsestimat: Under 10 000 - Tekniske installasjoner - Avløpsrøyr | Avløpsleidningen er tett og kan ikkje brukast. Skadepunktet er ukjent, men antatt i botnleidningen. Konsekvens/tiltak: Skjønnsmessig kostnadsestimat for reparasjon av skade. Kostnadsestimat: 50 000 - 100 000 - Tekniske installasjonar - Branntekniske forhold | Det er ikkje brannvarslar i alle etasjane. Kostnadsestimat: Under 10 000 - Tomteforhold - Septiktank | Eigedommen har ikkje registrert slamavskiljar. Konsekvens/tiltak: Påbod om etablering av godkjent avløpssystem må påreknast. Kostnadsestimat: 100 000 - 300 000 - Våtrom - 1.Etasje Bad - Generell | Badet er av eldre standard og stettar ikkje dagens krav til våtrom. Det er ikkje synleg eller dokumentert membran under flislagde overflater. Baderomspanelen har slark i hjørneprofilane og er ikkje montert med bunnprofil i overgangen til våtromspanelen. Badet har berre opningsvindauge for ventilering. Avløpsanlegget fungerer ikkje, kommentert under eige punkt. Konsekvens/tiltak: Registrert avvik og badet sin generell alder tilseier at renovering er nødvendig. Kostnadsestimat: Over 300 000 - Våtrom - Kjeller Vaskekjeller - Generell | Vaskekjellaren er av enkel eldre standard og er ikkje oppbygd som våtrom. Avløpet er tett. Konsekvens/tiltak: Rommet må renoverast, og tettesjikt, ventilering og fall til sluk må etablerast om rommet skal stette dagens krav. Kostnadsestimat: 100 000 - 300 000 TG2 med avvik som kan krevje tiltak: - Utvendig > Taktekking: Taktekkinga har oppnådd normal brukstid, har mosegroing og er slitt. - Utvendig > Nedløp og beslag: Takrenner og nedløpsrøyr har oppnådd normal brukstid, og det manglar bordtakbeslag og snøfangar. - Utvendig > Veggkonstruksjon: Kledningen er malingsslitt, har groe og ròteskade. Det er dårleg tetting og manglar musesperre. - Utvendig > Takkonstruksjon/Loft: Det er registrert mott i takkonstruksjonen, misfarging i sutak og ekskrement etter mus. - Utvendig > Vindauge: Vindauga er malingsslitte og har oppnådd tilnærma normal brukstid. Takvindauge er punktert. - Innvendig > Radon: Det er ikkje utført radonkontroll, og måling vert tilrådd. - Innvendig > Rom Under Terreng: Det er saltutslag på grunnmuren, og fukttransport gjennom konstruksjonen må påreknast. - Innvendig > Innvendige trapper: Trappene manglar forskriftsmessige handtre. Loftstrappa er slitt og kjellartrappa har låg høgde. - Innvendig > Innvendige dører: Dørene har naturleg bruksslitasje, og fleire dører i loftet tek i karm og terskel. - Tekniske installasjonar > Vassledningar: Koparrøyra har passert over halvparten av forventa brukstid. - Tekniske installasjonar > Ventilasjon: Ventilasjonen er ikkje tilstrekkeleg då det manglar veggventilar i alle rom. - Tomteforhold > Fuktsikring og drenering: Utvendig fuktsikring og drenering har passert forventa levetid. - Tomteforhold > Grunnmur og fundament: Det er fleire sprekker i murpussen/grunnmuren. - Tomteforhold > Terrengforhold: Tunet ligg i aktsemdssone for ras- og skredfare. - Kjøkken > 1.Etasje > Kjøkken > Overflater og innreiing: Det er bom i flisene over benkeplata og det manglar fuging. TGIU - Konstruksjonar som ikkje er undersøkte: - Tekniske installasjonar > Varmtvannstank: Varmtvasstanken er innkledd og ikkje tilgjengeleg for kontroll. - Tomteforhold > Utvendige vatn- og avløpsledningar: Det er ikkje kjennskap til utvendig leidningsnett. - Våtrom > 1.Etasje > Bad > Tilliggande konstruksjonar våtrom: Holtaking er ikkje utført då badet må renoverast. - Våtrom > Kjellar > Vaskekjellar > Tilliggande konstruksjonar våtrom: Holtaking er ikkje relevant då våtsonene ligg mot betong og mur. Oppsummeringa over er ikkje uttømmande, og du vert oppmoda til å lese og setje deg grundig inn i alt salsmateriell. For ordens skuld nemner vi at TGIU står for «tilstandsgrad ikkje undersøkt», til dømes fordi ein del av bygget ikkje har vore tilgjengeleg for inspeksjon. Desse delane kan dermed ha feil eller manglar som ikkje er avdekte. Driftsbygning: Driftsbygningen består av ein eldre del frå rundt 1900 og eit tilbygg frå midten av 1970-talet. Grunnmur med gjødsekjellar av betong. Betongdekke med gjødselrenner og veiertrekk mellom gjødselkjellaren og båsfjøsen. Golv i mjølkerommet av betong, og i den gamle sauefjøsen av jordgolv. Etasjeskilje mellom 1. etasje og låven er delvis av betongdekke og delvis av tredekke. Ytterveggar i den eldre delen av grindverk med utvendig kledning av bølgjeblekkplater. Ytterveggar i båsfjøsen av lettklinkermur med pussa overflater. Takkonstruksjon med saltakform, med taktekking av skiferheller på den eldste delen og av lakkerte metallplater på tilbygget. Vindauge med trekarmar og 2-lags glas. Ytterdører av treverk med finerte overflater. Fjøsrommet har flislagt forgang, golv av betong, veggar med malt murpuss og himling med lakkerte stålplater. Båsar med stålinnreiing. Overbygd tornsilo av betong med tilkomst for fylling via betongbru. Kraftforsilo av duk montert i plassbygd trekonstruksjon. Elektrisk anlegg med open installasjon og sikringsskap med skrusikringar. Vedhus: Fundament/ringmur av naturstein. Golv av betong. Ytterveggar av teglsteinsmur med pussa malte overflater, og gavlveggar av trekonstruksjon med utvendig kledning av trepanel. Takkonstruksjon med saltakform, oppbygd av plassbygde takstolar med undertak av armert folie. Taktekking av skiferheller. Vindauge med enkle glas og delvis med netting for ventilering. Ytterdører av treverk. El. anlegg er installert. Stabbur: Eldre lafta tømmerkasse med utvendig kledning av trepanel, oppført på punktfundament av teglsteinssøyler. Golv av grusdekke. Takkonstruksjon med saltakform, oppbygd av sperr med taktekking av eternittplater og innvendig underkledning av trepanel. Naust: Bygningen står på fjell og steinfylling. Golv av pukk og betongplate på grunn. Ytterveggar av grindverk med utvendig kledning av trepanel. Takkonstruksjon med saltakform, oppbygd av sperr med undertak av taktro. Taktekking av skiferheller. Ytterdør og port av treverk. Sel: Bygningen står på ringmur av naturstein. Golv av tredekke. Ytterveggar i innselet av lafta tømmerplank og i utselet av stavar, utvendig med kledning av trepanel. Takkonstruksjon med saltakform oppbygd av sperr, og innvendig i innselet med innkubba trepanel. Taktekking av lakkerte metallplater. Vindauge med trekarm og kopla glas. Ytterdør i treverk. Vedomn med stålrør.

Eiendomstype

Småbruk

Oppvarming

Oppvarming med pelletsovn i stova og vedomn i vaskekjellaren. Det er veggmontert stråleomn på badet. Dersom rom ikkje har vegg- eller fastmonterte varmekjelder ved vising, følgjer dette heller ikkje med. Tilstandsrapporten skildrar den tekniske tilstanden til byggverket. Det er ikkje utført kontroll av dei elektriske installasjonane (el-takst) sjølv om bygningssakkunnig kan ha knytt kommentarar til el-anlegget ut frå heilt enkle vurderingskriterium. Sidan el-anlegget ikkje er kontrollert, er det ikkje usannsynleg at det seinare kan bli avdekt avvik frå dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Vidare må kjøpar vere førebudd på at det kan måtte gjerast oppgraderingar på grunn av slitasje, manglande vedlikehald, arbeid som er utført av ufaglærte, alder eller tekniske løysingar som ikkje held dagens standard. I Noreg er det ei av oppgåvene til «Det lokale eltilsynet» (DLE) å utføre tilsyn med elektriske anlegg i bustader og fritidsbustader. Alle bustader skal ha periodisk kontroll kvart 20. år, og hytter/fritidsbustader blir kontrollerte kvart 30. år. El-anlegget er ein bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling. Ein må difor rekne med at dagens anlegg ikkje nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparat eller rehabilitering av bad med varmekablar, samt installeringar for elbilladar.

Vei, vann og avløp

Offentleg veg til eigdomen si tomtegrense. Eigedomen er ikkje tilknytt offentleg vatn og avlaup. Eigedomen har tilgang til vatn frå privat vasskjelde (brønn). Vasskvalitet og eventuell vasspumpe er ikkje kontrollerte, og det kan vere avgrensa kapasitet. Eigedomen har ikkje registrert slamavskiljar, og påbod om etablering av godkjent avløpssystem må påreknast. Sandgotevegen, som går frå Laukeland og nordover til Standnesvatnet og vidare vestover til Nedre Laukelandsstølen og Styggelia, er ein felles veg for bruka på Laukeland og Standnes. Vegen er ca 5,5 km av god standard med gruslagt dekke.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eigedomsmeklarar er underlagd lov om kvitvasking og pliktar å rapportere til Økokrim om mistenkelege transaksjonar. Lov om kvitvasking har og strenge reglar om kontroll av legitimasjon frå alle partar i handelen, med dette, seljar, kjøpar og fullmektigar for desse.

Budgivning

Alle bod skal gjevast skriftleg og legitimert til meklar, som formidlar desse vidare til seljar. Dette gjer ein enkelt elektronisk ved å klikke på "gi bud" knappen på hjem.no, finn.no, via eiendomsmegler1.no eller på bodskjema vedlagt salsoppgåva. Meklar skal så snart som muleg stadfeste skriftleg ovanfor bodgjevar at bod er motteke og formidle det vidare til seljar.    Bod må  ikkje ha kortare akseptfrist enn kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte vising. Bod med kortare frist enn dette kan ikkje formidlast av meklar.    Meklar pliktar å leggje til rette for ei forsvarleg avvikling av bodrunden. For at boda skal kunne bli handsama bør dei ikkje ha ein kortare akseptfrist enn 30 minutt frå bodet er gjeve. Bod som vert gjeve etter normal arbeidstid vert handsama/formidla påfølgjande arbeidsdag.    Meklar tek ikkje ansvar for forseinkingar på el- eller telenettet.   Under bodrunden kan akseptfristen kortast ned ved mottaking av nye bod. Akseptfristen frå kjøpar er absolutt. Det betyr at dersom seljar vel å akseptere bodet, må kjøpar meddelast aksepten innan akseptfristen går ut. Dersom du utset å gje inn bod til tett opp mot akseptfristen er det ei reell fare for at eigedomen kan bli seld før bodet ditt kjem fram til meklar. Ein syner elles til "Forbrukarinformasjon om bodgjeving", som også er ein del av salsoppgåva.   Dersom kjøpar er utanlandsk statsborgar Dersom ein kjøpar er utanlandsk statsborgar krevjast det at ein har D-nummer til erstatning for norsk personnummer. Meklar rekvirerer dette samstundes som skøyte vert sendt inn til tinglysing hjå Kartverket. Skøytet vert så liggande hjå Kartverket fram til kjøpar har fått D-nummer av  skatteetaten. Deretter vert skøytet tinglyst. Denne prosessen vil ofte medføre at oppgjer og  utbetaling til seljar vert forseinka med nokre veker. Kjøpar må i desse tilfella enten ta atterhald i  bod om forseinka utbetaling til seljar, eller vere budd på å dekke forseinkingsrenter. Kontakt  ansvarleg meklar for informasjon før bodgjeving.

Overtakelse

Overtaking etter avtale. Konsesjonsvedtak må foreligge før overlevering kan gjennomførast. Mellom aksept av bod og tidspunktet for overtaking er det ikkje høve til å synfare eigedomen. Vi tilrår difor interessentar til å naudsynte mål og liknande på visinga.

Andre relevante opplysninger

Eigedommen har jaktrett, og ligg i eit jaktfelt med 3 bruk. Jaktfeltet sin årlege fellingskvote vil variere, men har i seinare tid vore 14 - 15 dyr per år. Under synfaringa vart det opplyst at jakta rullerer mellom dei 3 bruka, slik at kvart bruk har heile fellingskvoten kvart 3. år. Årleg nettoverdi av jaktretten er med bakgrunn i framlagde opplysningar vurdert til kr 18.000,-. I avkastningskravet, som er sett til 8%, er det tatt rimeleg omsyn til at utbytte frå jakt vil vere variabelt og at fellingskvoten kan verte redusert. Verdi av jakt kr 225.000,- Eigedommen har tidlegare drive lakseverp som var felles med nabobruka under gnr. 230. Laksefiske er med omsyn til dagens restriksjoner ikkje økonomisk drivverdig og vert i taksten ikkje tillagt verdi.

Boligselgerforsikring

Dødsbu: Seljar har ikkje budd på eigedomen og er derfor ikkje kjend med feil eller manglar utover det som kjem fram av salgsdokumenta. Då seljar sin kunnskap om eigedomen på denne måten er avgrensa, vert kjøpar oppmoda til å gjere nødvendige undersøkingar. Eigenerklæringsskjema er ikkje utfylt då seljar ikkje har budd på eigedomen.   Seljar har teikna bustadseljarforsikring. Forsikringa dekkjer seljar sitt ansvar etter avhendingslova, med dei avgrensingane som følgjer av forsikringsvilkåra og er avgrensa til salssummen til eigedomen, men oppad avgrensa til kr. 14 000 000,-. Seljar har i den samanhengen utarbeidd ei eigenerklæring om eigedomen. Eigenerklæringa ligg vedlagt salsoppgåva og interessentar vert oppmoda til å gjere seg kjend med denne før bodgiving/kjøp. Bustadseljarforsikringa sørgjer for at kjøpar kan forhalde seg til ein profesjonell og søkegod motpart som handterer eventuelle reklamasjonar fagleg og ryddig. Dersom kjøpar ikkje har teikna bustadkjøparforsikring kan ein kontakte meklar for å få kontaktinformasjon til bustadseljarforsikringa til seljar.   Av vilkåra går det fram unntak i forsikringsdekninga, til dømes ved nye forhold som oppstår mellom aksept og overtaking. Garantiar/lovnader der seljar har påteke seg ansvar for eigenskapar ved eigedomen eller dokumentasjon av slike, vert ikkje dekt. I nokre tilfelle er det heller ikkje dekning der seljar har opptrådt forsettleg eller grovt aktlaust. Forsikringa omfattar heller ikkje ein redusert bustadverdi som skuldast skadedyr/insekt, til dømes skjeggkre/perlekre/sølvkre, veggdyr, pelsbiller, maur, borebiller og tilsvarande. I samsvar med lov og rettspraksis må det reklamerast “innan rimeleg tid”. Det vert tilrådd å reklamere umiddelbart/snarast mogleg og seinast innan 2 månader frå forholdet vart/burde vorte oppdaga.   Dersom kjøpar utbetrar mangelskrav på eiga hand, kan dette medføre at reklamasjonsretten vert tapt. Seljar har teikna bustadseljarforsikring. Forsikringa gjeld frå bodaksept. Bustadseljarforsikring er avgrensa til å gjelde berre våningshus. Øvrige bygningar eller eigedomen elles omfattast ikkje av forsikringa. Det kan teiknast bustadseljarforsikring på kombinasjonseigedomar, men forsikringa dekkjer berre bustaddelen. Forsikringa dekkjer seljar sitt ansvar etter avhendingslova, med dei avgrensingane som følgjer av forsikringsvilkåra og er avgrensa til salssummen til eigedomen, men oppad avgrensa til kr. 14 000 000,-. Seljar har i den samanhengen utarbeidd ei eigenerklæring om eigedomen. Eigenerklæringa ligg vedlagt salsoppgåva og interessentar vert oppmoda til å gjere seg kjend med denne før bodgiving/kjøp. Bustadseljarforsikringa sørgjer for at kjøpar kan forhalde seg til ein profesjonell og søkegod motpart som handterer eventuelle reklamasjonar fagleg og ryddig. Dersom kjøpar ikkje har teikna bustadkjøparforsikring kan ein kontakte meklar for å få kontaktinformasjon til bustadseljarforsikringa til seljar.   Av vilkåra går det fram unntak i forsikringsdekninga, til dømes ved nye forhold som oppstår mellom aksept og overtaking. Garantiar/lovnader der seljar har påteke seg ansvar for eigenskapar ved eigedomen eller dokumentasjon av slike, vert ikkje dekt. I nokre tilfelle er det heller ikkje dekning der seljar har opptrådt forsettleg eller grovt aktlaust. Forsikringa omfattar heller ikkje ein redusert bustadverdi som skuldast skadedyr/insekt, til dømes skjeggkre/perlekre/sølvkre, veggdyr, pelsbiller, maur, borebiller og tilsvarande. I samsvar med lov og rettspraksis må det reklamerast “innan rimeleg tid”. Det vert tilrådd å reklamere umiddelbart/snarast mogleg og seinast innan 2 månader frå forholdet vart/burde vorte oppdaga.   Dersom kjøpar utbetrar mangelskrav på eiga hand, kan dette medføre at reklamasjonsretten vert tapt.

Boligkjøperforsikring

Vedlagt i salsoppgåva følgjer informasjon om Bustadkjøparforsikring Pluss og Bustadkjøparforsikring frå HELP Forsikring AS. Bustadkjøparforsikring er ei rettshjelpsforsikring som gir tryggleik og profesjonell juridisk hjelp dersom det blir oppdaga uventa feil eller manglar ved bustaden dei neste fem åra. Bustadkjøparforsikring Pluss har same dekning som bustadkjøparforsikring + fullverdig advokathjelp på viktige rettsområde i privatlivet. Les meir om begge forsikringane i vedlagde materiell eller på help.no. Det blir gjort merksam på at meklarføretaket mottar kr 1 900 / 2 600 / 2 600,- (avhengig av bustadtype) i kostnadsgodtgjersle for kvar forsikringsavtale som blir formidla på Bustadkjøparforsikring Pluss og kr 2 900 ,- / 3 600,- / 3 600,- i kostnadsgodtgjersle for Bustadkjøparforsikring.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer renovasjon kr. 4 200,-, brann og feiing. Privat vatn og avløp. I tillegg kjem kr. 120,- per tømming av restavfallsdunk (140 l) Kommunale gebyr er ein kombinasjon av forskot, abonnement og enkeltgebyr fakturert etter levert teneste. Kommunen kjenner ikkje samla gebyr for ein eigedom for eit år før året er omme.

Moderniseringer og påkostninger

Ingen moderniseringar er dokumenterte sidan byggeår.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle kostnader skal vere innbetalt til meklar sin klientkonto før overtaking. Det føresetjast at skøyte blir tinglyst på ny eigar. Dersom kjøpar ikkje ønskjer heimelsoverføring av eigedommen til seg, må det takast atterhald om dette i bodet.

Adgang til utleie

Bustad med ei bueining som fritt kan leigast ut i sin heilskap. Delar av bustaden kan òg leigast ut, føresett at det er ein del av bustaden sin godkjende hovuddel med rom godkjend for varig opphald og at den utleigde delen ikkje er fråskild som ei sjølvstendig boenhet.

Radon

Det er ikkje utført radonmåling på eigedommen. Ifølgje tilstandsrapporten ligg bustaden i eit område med «usikker aktsemdsone» for radon, og radonmåling er tilrådd.

Sentrale lover

Generelle bestemmelser Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til megler, den bygningssakyndiges tilstandsrapport, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Kartverket og andre tilgjengelige kilder. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene, og slike forhold kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at interessenter rådfører seg med eiendomsmegler eller egne rådgivere før det legges inn bud. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mange Kjøper og selgers rettigheter og plikter reguleres av avtalen mellom partene, samt informasjonen som har vært tilgjengelig for kjøperen i forbindelse med handelen. Avtalen utfylles av avhendingsloven, og det gjelder ulike avtalevilkår avhengig av om kjøper er forbrukerkjøper eller ikke. Dette er nærmere beskrevet nedenfor. På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvarkan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgiver skal i budskjema avgi egenerklæring ombudgiver er forbruker eller næringsdrivende/ person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker. Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker – avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at feil uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Ikke-forbruker (næringsdrivende) – definisjon Hvis kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker – avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.

Personopplysningsloven

Vi gjer interessentar og kjøparar merksame på at vi vil handsame, etter personopplysingslova, personopplysningane dine i den utstrekning dette er naudsynt for å oppfylle våre lovpålagte plikter, med dette for å kunne gjere kundekontroll etter kvitvaskingslova samt for å utføre oppgåver som vi er pålagt etter eigedomsmeklingslova.

Annen informasjon

Konsesjon: Eigedomen er konsesjonspliktig og har bu- og driveplikt i etter Konsesjonslova og jordlova sine bestemmingar. Vedrørande konsesjon gjeld følgande ved dette salet:   Seljar har risikoen for at det er avtalt for høg kjøpesum etter konsesjonslov § 9a. Kvar av partane kan i så fall fri seg frå avtalen ved skriftleg melding til meklar. Partane kan ikkje fremje krav mot kvarandre som følgje av slik oppseiing av avtalen.   Kjøpar har risikoen for at konsesjon vert nekta med grunnlag i konsesjonslov sine andre bestemmingar, med dette § 9 første ledd nr. 1-4 eller § 9 andre til fjerde ledd.   Dersom den situasjonen skulle oppstå at kjøpar ikkje får konsesjon grunna i dei forholda som er vist til i konsesjonslova sine andre bestemmelsar med dette § 9 første ledd nr. 1-4 eller § 9 andre til fjerde ledd, skal oppgjeret til seljar ligge føre som avtalt i § 1 i kontrakten, men då 2 månader frå endeleg vedtak om avslag.   Naudsynt sikkerheit for kjøpesummen må i eit slikt tilfelle opprettast som tredjemannspant i eigedomen, og seljar pliktar å underteikne på pantedokument for tredjemannspant, dersom partane ikkje innan 2 veker frå endeleg avslag på konsesjonen vert enige om anna sikkerheit.   Konsejonslova § 9 og § 9a har slik ordlyd: § 9.(særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 2. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 3. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 4. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Første ledd nr. 3 og § 9 a gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter § 5 andre ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 1, 2 og 4 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment.   § 9 a - (priskontroll ved erverv av landbrukseiendom). Ved avgjørelse av en søknad om konsesjon på erverv av bebygd eiendom med mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord som skal nyttes til landbruksformål, skal det i tillegg til momentene som er nevnt i § 9, legges særlig vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. En slik vurdering av prisen skal også gjennomføres ved erverv av ubebygd eiendom som skal nyttes til landbruksformål, med mindre eiendommen er en ren skogeiendom. Departementet kan gi forskrift om at prisvurderingen etter første ledd skal unnlates ved erverv av bebygd eiendom med et brukbart bolighus, dersom den avtalte prisen ikke overstiger en fastsatt beløpsgrense.   Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Kjøperen bærer alle kostnader knyttet til konsesjonssøknaden.   Overtakelse og oppgjør kan ikke finne sted før konsesjon er innvilget.  
Boplikt: Eigedomen har bu- og driveplikt.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 5 550
• Eiendomsskatt: kr 2 149
• Informasjon om eiendomsskatt: For bustadeigedomar og fritidseigedomar er eigedomsskatten 3,1 promille(sjekk din kommune). For alle bustadeigedomar og fritidseigedomar utgjer eigedomsskattegrunnlaget 70 prosent av skattetaksten for slike eigedomar, jf. eigedomsskattelova § 8 A-2. Eigedomsskatten 7 promille(sjekk din kommune) for næringseigedom, energianlegg (kraftanlegg og kraftnettet), naust, tomter (bustad, fritid, næring og naust) og særskilde skattegrunnlag (jf. overgangsregel i eigedomsskattelova).