Nordstadvegen 42

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 374 m²
BRA-i: 149 m²
BRA-e: 225 m²
TBA: 18 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Etasje

1

Parkering

Eiendommen har en frittstående garasje med metall leddport fra 2012. Garasjen har innlagt strøm. For øvrig er det gode parkeringsmuligheter på egen tomt.

Eiendom

Tomteareal er 78 942 m² på eiet tomt.

Eiet tomt. Småbruk med vest-sydvest-hellende tomt med noen flate partier. Arealet er fordelt på cirka 23 daa dyrket mark, 49,4 daa produktiv skog, 4,6 daa annet markslag og 2,0 daa bebygd areal. Den dyrkede marka er utleid fram til 2033. Det er ikke undersøkt muligheten for å reforhandle denne avtalen. Det er tinglyst flere bestemmelser om vannrett som gir naboer rett til å hente vann fra brønn på eiendommen. Arealet er hentet fra eiendomskart fra kommunen. Grensene for eiendommen har varierende nøyaktighet. Det tas forbehold om at det faktiske arealet kan avvike fra det oppgitte.

Byggeår

1954

Innhold

Eiendommen er et småbruk med et våningshus som består av følgende rom: 1. etasje: Entré, gang, stue, spisestuem kjøkken og bad. 2. etasje: Gang, tre soverom og tre raftekott. Kjeller: Gang, vaskerom og to boder. Fra stuen er det utgang til en solrik terrasse på 18 m². Eiendommen har to frittstående tilleggbygninger: Garasje på 34 m² som inneholder garasje og lager, og låve på 191 m² som inneholder lagerrom i to etasjer.

Standard

Et sjarmerende småbruk fra 1954 med landlig og usjenert beliggenhet, omgitt av åpne jorder, skogholt og vakker natur. Eiendommen byr på gode muligheter for den som ønsker et sted med plass rundt seg, enten til hobbybruk, mindre dyrehold eller bare et rolig liv på landet. Tunet består av våningshus, frittstående garasje og en eldre låvebygning som tilfører eiendommen karakter og bruksmuligheter. Våningshuset er oppført over 2 etasjer med kjeller og har en romslig planløsning. Boligen fremstår i hovedsak med opprinnelig bygningsstruktur og preg fra byggeåret, samtidig som enkelte tiltak er utført de senere årene. I 2023 ble gavlveggen mot øst etterisolert og kledd om, og det ble installert luft/luft-varmepumpe i stuen som bidrar til energieffektiv oppvarming. For øvrig må kjøper påregne oppgraderinger og modernisering av blant annet bad og flere innvendige overflater. Terrassen mot vest er i svært dårlig stand og kan ikke benyttes. 1. etasje Entré: Inngangsdøren er en laminert ytterdør med glassfelt som slipper inn naturlig lys til entréen. Rommet har malt panel på veggene og laminatgulv, og fungerer som et praktisk bindeledd mellom boligens ulike soner. Herfra er det direkte adkomst til gangen, badet og trappen som leder videre opp til andre etasje. Gang: Gangen utgjør boligens naturlige fordelingspunkt. Herfra er det enkel adkomst til stue, bad og trappeforbindelsen mellom etasjene. Trappen til andre etasje er en tradisjonell tett tretrapp med malte trinn, rekkverk og håndløper, i et uttrykk som harmonerer med husets alder og karakter. Stue og terrasse: Stuen er boligens naturlige samlingspunkt. Den romslige løsningen gir gode møbleringsmuligheter for både sofagruppe og TV-sone. Vedovnen med bakmontert røykrør skaper en lun atmosfære på kjølige dager, mens luft/luft-varmepumpen montert i 2023 sørger for effektiv og fleksibel oppvarming gjennom året. Rommet har malt panel på veggene, hvite himlingsplater og laminatgulv. Det er registrert noe skjevhet i gulvet, noe som er vanlig i eldre boliger av denne alderen. Spisestue: Spisestuen ligger i delvis åpen forbindelse med stuen og danner en naturlig overgang mellom oppholdsrom og kjøkken. Rommet har god plass til et større spisebord og legger til rette for hyggelige måltider med familie og venner. Veggene er kledd med malt panel, mens gulvet består av malt furugulv som bidrar til den landlige atmosfæren. Mellom kjøkken og spisestue er det enkelte arbeider som ikke er ferdigstilt. Kjøkken: Kjøkkenet har innredning fra 1998 med profilerte heltrefronter og laminerte skrog. Laminatbenkeplaten har nedfelt oppvaskkum i metall, og veggen over arbeidsbenken er flislagt for enkel rengjøring. Det er opplegg for oppvaskmaskin, og kjøkkenet har åpne løsninger for plassering av hvitevarer. Planløsningen gir enkel adkomst både til spisestuen og entréen. Kjøkkenet fremstår funksjonelt, men må sees i lys av alder og standard. Det er ikke installert lekkasjevakt eller komfyrvakt, og komfyren mangler ventilator. Bad: Badet ligger praktisk plassert i første etasje med adkomst direkte fra entréen. Rommet er innredet med servant, gulvmontert toalett og veggmontert dusjnisje. Oppvarming skjer via stråleovn montert over døren, mens ventilasjonen ivaretas gjennom klaffventil i yttervegg kombinert med tilluft via åpning nederst i døren. Badet har nådd en høy alder og har et betydelig oppgraderingsbehov. Kjøper må påregne total rehabilitering for å tilfredsstille dagens standard og forventninger. 2. etasje Gang: Fra hovedetasjen ledes man opp til boligens soveromsavdeling. Trappen har fortsatt sitt opprinnelige preg med vinylbelagte trinn og tradisjonell utførelse. Gangen i andre etasje fungerer som et sentralt fordelingsrom til alle soverommene. Sikringsskapet er plassert her. På veggen ved østre gavl er det montert uttrekkbar rømningsstige som er tilgjengelig fra etasjen. Soverom: Andre etasje inneholder tre soverom av varierende størrelser. Skråhimlingene gir rommene et koselig loftspreg og bidrar til husets særpreg. Hovedsoverommet har malt panel på veggene og malt furugulv. Her er det registrert noe skjevhet i gulvet, og rommet har i tillegg vedovn. Dette gir både ekstra oppvarmingsmulighet og en lun atmosfære. De to øvrige soverommene har panel av blandet alder og malt furugulv/ubehandlet tregulv med belegg. Rommene kan fint benyttes som barnerom, gjesterom eller hjemmekontor - alt etter behov. Kott: Fra soverommene er det adkomst til tre raftekott som gir verdifull ekstra lagringsplass. Her er det godt med plass til sesongutstyr, klær, kofferter og annet som ikke er i daglig bruk. Kjeller Kjelleren nås via innvendig trapp fra første etasje. Etasjen har tradisjonell utførelse med pussete murvegger og betonggulv, og består av gang, vaskerom og to romslige boder. Kjelleren bærer preg av byggets alder, og veggene har tradisjonelle tegn til fuktpåvirkning som ofte forekommer i eldre kjellerkonstruksjoner. Arealene egner seg godt til lagring og tekniske funksjoner. Det gjøres oppmerksom på at ingen rom i kjelleren er godkjent til varig opphold. Vaskerom: Vaskerommet er fra byggeåret og har betonggulv, pussede mur- og betongvegger samt himling med bordkledning. Rommet er utstyrt med støpejernssluk, opplegg for vaskemaskin, vanninntak med hovedstoppekran og hydroforanlegg. Tilluft skjer via ventil i yttervegg. Kjøper må påregne rehabilitering dersom rommet skal oppgraderes til moderne standard. Boder: Kjelleren inneholder to store bodrom med gode lagringsmuligheter. Her er det plass til oppbevaring av verktøy, hageredskaper, utemøbler, ved og annet utstyr. Sekundærbygg Garasje: På eiendommen står en frittstående garasje oppført i 2012. Garasjen har betonggulv, bindingsverkskonstruksjon med utvendig liggende kledning og saltak tekket med takstein. Bygningen er utstyrt med automatisk metall leddport, sidedør, vinduer og innlagt strøm. Garasjen gir god plass til bil, redskaper og lagring, og fremstår som et praktisk supplement til eiendommen. Låve: Eiendommen har også en eldre låvebygning fra omkring 1947 som bidrar til det autentiske småbrukspreget. Bygningen er oppført med lagerarealer over to etasjer og har tradisjonell låvebru i betong og treverk. Låven gir et betydelig potensial for lagring, hobbyvirksomhet, verksted eller annen tilpasning etter kjøpers behov. Bygningen representerer samtidig en viktig del av gårdstunets historie og karakter. Overflater: Gulv: Laminat, furugulv, vinylbelegg og betong. Vegger: Malt panel og malte plater. Himling: Malt panel og himlingsplater. Lagring: Eiendommen har gode lagringsmuligheter med to boder i kjelleren og tre raftekott i 2. etasje, hvorav ett har gulvareal på cirka 5 m². I tillegg finnes en frittstående garasje fra 2012 med innlagt strøm, automatisk leddport, sidedør og vinduer, samt en eldre låvebygning fra cirka 1947 med lagerarealer over to etasjer. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 08.06.2026. Bygning: Enebolig (våningshus) med 1½ etasje og kjeller, oppført i 1954. Bygningen er oppført med yttervegger i bindingsverk med utvendig stående kledning. Fasader uten etablert lufting bak kledningsbord, med unntak av gavlvegg mot øst som ble etterisolert og kledd om i 2023 med etablert lufting. Grunnmurer er utført i sparesteinsbetong. Etasjeskillere er av trebjelkelag, og det er støpt betonggulv i kjeller. Det er en innkassing under bad ved tilbygg mot syd ved en åpen krypkjeller. Byggegrunnen består av jordmasser med høy sand- og siltsortering. Tak: Saltakskonstruksjon med kaldtloft. Taket er tekket med betongtakstein fra byggeår, og undertaket er utført med bordtak. Renner og nedløp er i metall og fra byggeåret. Pipe/Ildsted: Innvendig ett-løps teglpipe fra byggeåret, med luftekanal. Det er tilknyttet vedovn i stue i 1. etasje og på et soverom i 2. etasje. I kjelleren er det tilkoblet en eldre bryggepanne. Vinduer: Vinduer med isolerglass av blandet alder. Vinduer ved østre gavl er fra 2023. Eldre vinduer er koblede vinduer med isolerglass i innerste ramme og enkelt sprosset glass i ytterste ramme. Dører: Ytterdøren er en laminert dør med glassfelt, og terrassedøren har glassfelt. Innerdørene er eldre, av blandet alder og utførelse, og inkluderer malte dører, ubehandlede profilerte heltredører, enkle labankdører og finerte dører. Trapper/adkomst: Det er en innvendig, tett tretrapp mellom 1. og 2. etasje og en åpen tretrapp mellom kjeller og 1. etasje. Utvendig er det en strekkmetalltrapp foran inngangspartiet, samt en rullestolrampe i strekkmetall. Balkong/terrasse: Åpen terrasse på 18 m² ved 1. etasje mot vest. Den er understøttet på tresøyler med ukjent fundamentering. Gulvet har impregnerte terrassebord og rekkverket er impregnert. Adkomst er via stue og terreng. VVS-installasjoner: Vanninntak med PE-rør. Hovedstoppekran og hydroforanlegg er montert på vaskerom i kjeller. Vannførende rørinstallasjoner er med Cu-rør og åpne koblinger. Synlig røropplegg for avløp er med PP- eller PVC-plast, mens bunnledningene fremstår som utført med PVC, soil eller sement. Røropplegget er av blandet alder. Varmtvannsberederen er fra 2013, på ca 200 liter og er plassert i kjellergang. Hydroforanlegget er fra 2021. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon med veggventiler og spalter i vinduskarmer. Badet har en klaffventil i yttervegg, vaskerommet har en tilluftsventil, og kjøkkenet har ingen ventilator. Tekniske detaljer: Oppvarming med vedovn i stue og på et soverom, samt en luft/luft varmepumpe i stuen fra 2023. Badet har en stråleovn og vaskerommet har en vifteovn. Det er en uttrekkbar rømningsstige på veggen ved østre gavl, tilgjengelig fra 2. etasje. Garasje: Frittstående garasje fra 2012 med betonggulv og mursokler. Yttervegger er i bindingsverk med utvendig liggende kledning. Taket er et saltak tekket med takstein. Garasjen har en metall leddport med automatikk, sidedør, to vinduer og innlagt strøm. Låve: Låvebygning fra ca. 1947, fundamentert på støpte vegger eller pilarer. Yttervegger er i bindingsverk med utvendig stående kledning. Taket er et saltak tekket med bølgeblikk. Elektrisk anlegg: Inntak via luftstrekk. Inntak med sikringer på loft. Sikringsskap plassert i gang 2.etasje. Sikringskap med digital måler og eldre automatsikringer. Merkede kurser. 3-fase 230V anlegg med 63A hovedsikringer. Åpent ledningsnett av blandet alder. Funksjon og tilstand må vurderes av fagkyndig. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1954 Anlegget fremstår som delvis oppgradert etter byggeåret, men det foreligger ingen informasjon om tidspunkt for oppgraderinger. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent Ingen opplysninger. Samsvarserklæringer må fremlegges. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ukjent Ingen opplysninger. Samsvarserklæringer må fremlegges. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei Ingen opplysninger. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei Ingen opplysninger om sikringer som løser ut. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Ukjent Ingen opplysninger om brann/branntilløp eller varmgang/skader ved elektrisk anlegg. Bereder tilkoblet med stikkontakt. Det anbefales bereder med fast montering og sikkerhetsbryter. Krav til bereder med sikkerhetsbryter for varig last f.o.m 2 kW kom i 2010. Nytt krav til installasjon f.o.m 1,5 KW kom i januar 2014, med iverksettelse juni 2014. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Ja Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Det anbefales elsjekk av autorisert installatør. Det anbefales elsjekk hvert 5.år. Deler av elanlegget er preget av egeninnsats og krever en fullstendig gjennomgang av autorisert installatør. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Konstruksjonene har omfattende skjevheter. Terrassen er i veldig dårlig stand, men betydelige svanker, skjevheter og skader. Terrassen med tilhørende overbygget areal på boligens nordre fasade anses å være kondemnerbart. Påviste skader må utbedres. Terrassen og tilhørende overbygget areal må utbedres eller skiftes ut grunnet omfattende skjevheter, svanker og skader. Dersom tiltak ikke iverksettes, er det risiko for ytterligere forringelse, redusert bæreevne og potensiell fare for personskade. - Utvendig kasse under bad | Kassen bærer preg av betydelige råteskader. Isolasjon er synlig ved oppsprukket, råtten kledning. Ukjent hva som er inne i kassen, men etter all sannsynlighet er det avløpsrør og/eller vannførende installasjoner til bad rett over innkassingen. Kassen bør åpnes for nærmere undersøkelse og råteskadet materiale må fjernes og erstattes med nye, fuktsikre materialer. Isolasjonen må tildekkes og kassen må sikres mot videre fuktinntrengning for å unngå ytterligere råteskader og mulig skade på tekniske installasjoner. Konsekvensen av manglende utbedring er økt risiko for fuktskader, soppdannelse og skade på rør eller andre installasjoner i kassen. - Overflater | Det er stedvis påvist synlige skader på overflater. Gulv ved 1.etasje uten ferdigstilte overganger mellom flere rom. Åpning mellom kjøkken/spisestue med manglende ferdigstillelse. Veggoverflater 2.etasje med skader etter fjerning av eldre kjøkken. Overflater må utbedres eller skiftes. Det bør utføres nødvendig utbedring og ferdigstillelse av gulvoverganger og åpninger mellom rom, samt reparasjon av skadede veggoverflater. Manglende ferdigstillelse og skader på overflater kan medføre økt slitasje, redusert estetisk kvalitet og i noen tilfeller risiko for fuktskader eller ytterligere forringelse av bygningsdelene. - Kjøkken 1. etasje - Avtrekk | Det er registrert avvik med avtrekk. Manglende ventilator. Det bør installeres kjøkkenventilator for å sikre tilstrekkelig avtrekk. Manglende ventilator medfører økt risiko for dårlig luftkvalitet, fuktproblemer og luktspredning i boligen. - Bad 1. etasje - generell og tilliggende konstruksjoner | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. En må forvente generell oppgradering av våtrommets tettesjikt/membran for at våtrommet skal tåle en normal bruk etter dagens krav (tett våtsone). En samlet TG 3 for rommet er satt med bakgrunn i alder og manglende tetthet i våtsonen på rommet. Våtromstapet med en del skader, blant annet i våtsone ved dusj. Rommet mangler mekanisk avtrekk. Kun naturlig ventilasjon er å anse som underdimensjonert. Gulv med en del ujevnheter, og limslipp for belegg. Gulv med minimalt fall. Råteskader ved dør til bad og karmlister til dør. Våtrommet har behov for omfattende oppgraderinger. For å sikre en løsning som oppfyller gjeldende krav, bør tettesjikt, sluk og røropplegg oppgraderes og dokumenteres. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Selv om det er dusjkabinett, er det fortsatt en betydelig risiko for at våtrommets konstruksjoner ikke tåler lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Det bør gjennomføres en total oppgradering av våtrommet, inkludert etablering av nytt tettesjikt/membran og utbedring av skader på våtromstapet, spesielt i våtsone ved dusj. Det anbefales å etablere mekanisk avtrekk for å sikre tilstrekkelig ventilasjon, da kun naturlig ventilasjon gir økt risiko for fuktskader og dårlig inneklima. Belegget bør skiftes ut og det må etableres tilstrekkelig fall mot sluk og forhindre vannansamling. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for fuktskader, lekkasjer og følgeskader på bygningskonstruksjonen, samt redusert brukssikkerhet og komfort. - Vaskerom kjeller | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. En må forvente generell oppgradering av våtrommets tettesjikt/membran for at våtrommet skal tåle en normal bruk etter dagens krav (tett våtsone). En samlet TG 3 for rommet er satt med bakgrunn i alder og manglende tetthet i våtsonen på rommet. Det finnes ingen dokumentasjon for utførelse av våtrommet. Rommet anses ikke å oppfylle krav til våtrom med tetthet og ivaretagelse av lekkasjevann som tilfredsstiller dagens krav til våtrom. Levetidsbetraktninger som våtrom kommer ikke til anvendelse. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Våtrommet bør totalrenoveres, inkludert oppgradering og dokumentasjon av tettesjikt, våtsone og sluk, for å sikre at rommet tåler normal bruk etter dagens krav. Manglende oppgradering og dokumentasjon medfører høy risiko for fuktskader på tilstøtende konstruksjoner, samt at eventuelle feil eller mangler kan være skjult og vanskelig å oppdage før skade oppstår. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på undertak. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for bordtak som undertak ca 30 år. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på taktekkingen. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for tekking med betongtakstein eller tegl ca 50 år. Takflater med noe mose-/algevekst. Tidspunkt for utskiftning av undertak nærmer seg. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Tidspunkt for utskiftning av taktekking nærmer seg. Det anbefales å gjennomføre en grundigere inspeksjon av taket, inkludert vurdering fra taknivå, for å avdekke eventuelle skjulte skader. Taket bør følges opp jevnlig, og det må påregnes utskifting eller større vedlikeholdstiltak innen overskuelig fremtid, da både taktekking og undertak har passert mer enn halvparten av forventet levetid. Fjerning av mose og alger bør utføres for å forhindre ytterligere nedbrytning av takmaterialene. Dersom tiltak ikke iverksettes, øker risikoen for lekkasjer og følgeskader på underliggende konstruksjoner. - Nedløp og beslag | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Vurdering basert på alder. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at mer enn halvparten av forventet brukstid på renner/nedløp/beslag er passert. Beslag, renner og nedløp anses å ha overskredet alder for middels levetid. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for renner og nedløp ca 30 år. For beslag er middels levetid ca 25 år. Monterte snøfangere ved nordre takflate og delvis montert ved kloakklufting søndre takflate. Utførelse kan medføre skjevbelastninger. Snøfangere dekker ikke for gangsone ved ytterdør. Beslag ved kloakklufting bærer preg av rust og slitasje. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må beslag/renner/nedløp skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Det er ikke krav om utbedring av snøfangere opp til dagens krav. Det bør vurderes utskifting av beslag, renner og nedløp, da disse har overskredet forventet levetid. Manglende eller delvis monterte snøfangere bør kompletteres, spesielt ved gangsone ved ytterdør, for å redusere risiko for personskade og skjevbelastning på taket. Beslag ved kloakklufting bør skiftes for å redusere risikoen for at vann kan trenge inn i konstruksjonen. Konsekvensen av manglende tiltak kan være økt fare for vannskader på bygningen, samt risiko for snø- og isras som kan skade personer eller eiendom. - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er påvist spredte råteskader i bordkledningen. Kledning ved fasader mot nord, vest og sør fremstår å ha oversteget normal levetid. Ifølge Byggforsk byggdetaljblad bør trekledninger malebehandles i intervaller på fra 6 til 12 år. For dekkbeis i intervaller på fra 4 til 8 år og for beis i intervaller på fra 2 til 6 år. Normal levetid ved jevnlig vedlikehold er ca 50 år. Kledningsbord med preg av elde/slitasje. En del spredte råteskader i nedre del av kledning og over vinduer. Tett utførelse hindrer ventilering bak kledningsbord, ingen påviste følgeskader. Hull etter hakkespett ved boligens vestre gavl. Det bør foretas tiltak for å bedre lufting av kledningen. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Råteskadet trekledning må skiftes ut. Råteskader i bordkledningen kan fortsette å utvikle seg både i tilliggende bordkledning og til bakenforliggende veggkonstruksjon, dersom en ikke foretar tiltak. Kledning med råteskader og tegn til elde bør skiftes ut eller utbedres for å hindre videre forringelse og redusere risiko for fuktskader i veggkonstruksjonen. Det bør etableres tilfredsstillende lufting bak kledningen for å sikre god uttørking og forhindre fremtidige råteskader. Hull etter hakkespett bør tettes for å unngå inntrenging av fukt og skadedyr. Lusinger eller musebånd bør sjekkes ut for hele boligen grunnet fare for inntrengning av skadedyr. Supplering med musebørste hvor lusinger/musebånd mangler anbefales. - Veggkonstruksjon - ny kledning | Overganger ved utvendige hjørner fra ny til gammel kledning er ikke lukket og kan gi følgeskader over tid. Overgangen mellom ny og gammel kledning ved utvendige hjørner bør tettes og utbedres for å hindre inntrenging av fukt og skadedyr. Dersom tiltak ikke utføres, kan det oppstå følgeskader som råte eller fuktskader i konstruksjonen over tid. - Takkonstruksjon/Loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen. Det er registrert symptom på aktivitet fra skadedyr. Noe misfarginger/skjolder ved treverk rundt pipe mot yttertak. Uten gangbaner for inspeksjon. Sagflisisolering med lav isolasjonsevne og uten dampsperre. Ujevn sagflistykkelse. Konstruksjonsløsning utsatt for varmluftslekkasjer fra underliggende rom. Kaldtloft uten etablert lufting, ventilering via generelle utettheter i konstruksjoner. Museekskrementer observert ved loftsluke. Enkelte vepsebol. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Lufting/ventilering bør forbedres. Konstruksjonene må sikres mot råte, sopp og skadedyr. Det bør etableres tilfredsstillende ventilering av takkonstruksjonen for å redusere risikoen for fuktskader og muggdannelse. Ytterligere ventilering bør vurderes av fagmann grunnet konflikt med varmluftslekkasjer og fare for kondensproblematikk. Fuktskjolder og misfarging rundt pipe bør undersøkes nærmere og eventuelle skader utbedres for å hindre videre fuktinntrengning og råteskader. Det anbefales å etterisolere loftet og etablere dampsperre for å forbedre isolasjonsevnen og redusere varmetap samt risiko for kondens og fuktskader. Gangbaner for inspeksjon bør etableres for å sikre trygg og enkel tilgang til hele loftsarealet ved fremtidige kontroller og vedlikehold. Tiltak mot skadedyr bør iverksettes for å hindre ytterligere aktivitet fra mus og vepser, da dette kan føre til skade på konstruksjonen og redusert inneklima. - Vinduer | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke. Det er påvist noen glassruter som er punktert eller sprukne. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på eldre vinduer. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for vinduer normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Eldre vinduer med noe justeringsbehov. Eldre vinduer med glasskader, følgeskader etter kondens og generelt vedlikeholdsbehov. Vinduer må justeres. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Vinduer med punkterte/sprukne glass må påregnes skiftes ut, enten hele vinduet eller kun selve glassene. Det bør gjøres tiltak for å bedre ventilering av rommet. Eldre vinduer bør vurderes skiftet eller utbedret, spesielt der det er påvist punkterte eller sprukne glass, slitte karmer og sprekker i treverket. Det bør også utføres nødvendig vedlikehold og justering for å sikre funksjon og redusere risiko for ytterligere skader som følge av kondens og fukt, som kan føre til råte og redusert levetid på vinduene. - Dører | Det er påvist dører som er vanskelig å åpne eller lukke. Det er påvist utetthet/åpning mellom dørblad og dørkarm. Dvs. at kald trekk kan oppstå. Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Metallbeslag er ikke montert utvendig under dører. Dør med noe justeringsbehov. Tettelister har mistet noe tettefunksjon. Dører må justeres. Det må foretas lokal utbedring. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte dører må skiftes ut. Det bør utføres vedlikehold og eventuelt utskifting av dører med betydelig slitasje, samt montering av manglende metallbeslag under dører for å hindre fuktskader. Justere dører som er vanskelige å åpne eller lukke, og bytt ut tettelister som har mistet funksjonen, for å redusere varmetap og forhindre trekk. Konsekvensen av manglende utbedring vil være økt risiko for fuktskader, varmetap, redusert komfort og forkortet levetid på dørene. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Høydeavviksmålinger utenfor toleranser ved stue 1.etasje med registrert avvik på 15 mm gjennom rommet. Ved 2.etasje registrert avvik ved største soverom med avvik på 20 mm gjennom rommet. Høydeforskjeller fremstår i hovedsak fra byggeåret samt påvirket av noe langtidsnedbøyninger, setninger eller telehiv. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. For å utbedre høydeforskjellene må gulv rettes opp, noe som vanligvis innebærer omfattende arbeider. Konsekvensen av slike avvik er at det kan oppstå skjevheter som påvirker møblering og innredning, samt at det kan indikere underliggende konstruksjonsmessige utfordringer. Tiltak bør vurderes dersom det skal gjennomføres større oppgraderinger eller ved rehabilitering. - Pipe og ildsted | Det er påvist sprekker i ildfast stein inne i ovnen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på pipe. Ved ildsted i 1.etasje og 2.etasje er brannsikring ved gulv for kort, og det er sprukne brannplater inne i begge ildsteder. Ildsted med sprekk må skiftes. Tidspunkt for piperehabilitering nærmer seg. Brannsikringen ved gulv bør utbedres slik at den tilfredsstiller gjeldende krav, og sprukne brannplater i ildstedene må skiftes ut. Dersom tiltak ikke gjennomføres, øker risikoen for brann og skade på omkringliggende konstruksjoner. Funksjon og tilstand piper og ildsteder må vurderes av fagkyndig. Ingen fremlagte opplysninger om påbud etter feiertilsyn. - Rom Under Terreng | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Murvegger og betonggulv med tradisjonelle tegn til fuktpåvirkning over tid med fuktskjolder, kalk- og saltutslag, løsnet puss og avskallinger. Ved befaringen ingen typisk fuktig kjellerlukt. Trappevanger, tredører, vinduer og trereoler satt mot betong -/muroverflater utsatt for fuktopptrekk og fuktskader. Hulltaking er ikke foretatt da det ikke er fysisk mulig grunnet konstruksjoner i murverk. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Det bør vurderes tiltak for å redusere fuktinntrengning i kjellermur og gulv, for eksempel forbedret drenering, utvendig fuktsikring og ventilasjon. Fuktskjolder, kalk- og saltutslag samt avskallinger indikerer risiko for videre fuktskader, råte og forringelse av bygningsdeler, spesielt der treverk er i kontakt med mur/betong. Manglende mulighet for hulltaking gir økt usikkerhet om eventuelle skjulte skader i konstruksjonen. Videre undersøkelser bør vurderes dersom forholdene forverres. - Innvendige trapper | Trinn ved kjellertrapp av gulvbord med not og fjør fremstår å være underdimensjonert. Ved flere trinn betydelige svikt og bord som er sklidd fra hverandre. Det bør forsterkes eller skiftes ut trinn i kjellertrappen for å sikre tilstrekkelig bæreevne og stabilitet. Konsekvensen av å ikke utbedre dette kan være økt risiko for personskade ved bruk av trappen, samt ytterligere skade på konstruksjonen. - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Dører med preg av elde/slitasje. Enkelte dører med justeringsbehov. Enkelte dører må justeres. Det bør vurderes utskifting eller vedlikehold av dører med betydelig slitasje eller justeringsbehov, for å sikre god funksjon og forlenge levetiden. Konsekvensen av manglende tiltak kan være redusert brukervennlighet, økt slitasje og mulig skade på karm og dørblad. - Kjøkken 1. etasje - Overflater og innredning | Kjøkken uten komfyrvakt, ikke krav ved byggetidspunktet. Kjøkken uten lekkasjevakt, ikke krav ved byggetidspunktet. Det anbefales å montere komfyrvakt og lekkasjevakt for å øke sikkerheten på kjøkkenet, selv om dette ikke var et krav ved byggetidspunktet. Manglende komfyrvakt og lekkasjevakt medfører økt risiko for brann og vannskader. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Det er irr på rør. Kobbervannrør har levetid på fra 25 til 50 år. Stoppekran ikke merket. Lekkasjevakt mangler på rom med vanninstallasjoner. Enkelte Cu-installasjoner med noe irring. Tidspunkt for utskiftning av vannledninger nærmer seg. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Anlegget må sjekkes av fagperson, som må utføre eventuelle tiltak på anlegget. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Det bør gjennomføres kontroll og eventuell utbedring av irring på kobberrør for å forhindre lekkasjer og vannskader. Stoppekran bør merkes tydelig for å sikre rask avstengning ved behov. Det anbefales å montere lekkasjevakt i alle rom med vanninstallasjoner for å redusere risikoen for uoppdagede vannlekkasjer. Funksjon og tilstand på røropplegget bør vurderes av fagkyndig, da overskredet levetid øker risikoen for plutselige skader og vannlekkasjer. - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Vurdering er basert på alder. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at mer enn halvparten av forventet brukstid for skjulte røranlegg er passert. Det er nå ingen symptomer på funksjonssvekkelse, men vær oppmerksom på at dette er en risikokonstruksjon. Plast avløpsrør har levetid på 50 år. Normal forventet levetid på støpejernsrør er ca 40 år. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Tidspunkt for utskiftning av avløpsrør nærmer seg. Det anbefales å få utført en kontroll av avløpsrørene av fagkyndig for å vurdere tilstand og eventuelt behov for utskiftning, da mer enn halvparten av forventet brukstid er passert. Dersom tiltak ikke iverksettes, øker risikoen for lekkasjer, tilstoppinger og følgeskader på bygningskonstruksjoner. Tilstand ved bunnledninger bør kontrolleres. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Kun naturlig ventilasjon ved bad og vaskerom. Kjøkken uten ventilator. Ventilasjon for boligen fremstår å være underdimensjonert med enkelte vegg- og vindusventiler. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Ventilasjonsløsningen må utbedres. Ventilasjonsløsningen bør vurderes og eventuelt oppgraderes av fagkyndig for å sikre tilstrekkelig luftutskifting i alle rom. Mangelfull ventilasjon kan føre til dårlig inneluft, økt risiko for fuktskader og redusert bokomfort. - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Bereder tilkoblet veggstikk. Krav til bereder med fast montering og sikkerhetsbryter for varig last f.o.m 2 kW kom i 2010. Nytt krav til installasjon f.o.m 1,5 KW kom i januar 2014, med iverksettelse juni 2014. Bereder plassert i rom uten sluk. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. Det bør etableres fast tilkobling med sikkerhetsbryter for varmtvannsberederen i henhold til gjeldende forskrift, for å redusere risikoen for varmegang og brann. Videre bør det vurderes tiltak for å sikre mot vannskader, da berederen er plassert i et rom uten sluk, noe som øker risikoen for fuktskader ved eventuell lekkasje. Lekkasjevakt i tilknytning bereder evt flytting av bereder til rom med sluk anbefales. - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Byggegrop fremstår som utført uten etablert dreneringssystem Ingen synlige utvendige fuktsikringer ved grunnmurer. Fuktsikring av muren må etableres inkl. klemlist. Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. Det bør etableres utvendig dreneringssystem og fuktsikring ved grunnmuren for å hindre fuktinntrengning i kjeller/underetasje. Manglende drenering og fuktsikring medfører økt risiko for fuktskader, muggdannelse og forringelse av bygningskonstruksjonen. - Grunnmur og fundamenter | Det er registrert skråriss som er symptom på setninger. Grunnmuren har sprekkdannelser. Tildekkede eller dels utilgjengelige grunnmurer kunne ikke besiktiges. Grunnmurer med noe omfang av avskallinger, riss og sprekker, dels gjennomgående sprekker. Påviste skader må utbedres. Lokal utbedring må utføres. Det anbefales å fjerne tildekking og foreta en grundigere kontroll av grunnmuren for å avdekke omfanget av skader. Sprekker og avskallinger bør utbedres for å hindre videre skadeutvikling og redusere risiko for vanninntrenging og forverring av konstruksjonen. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være økt risiko for fuktinntrenging, ytterligere setningsskader og svekkelse av grunnmurens bæreevne. Grunnmurer som var tildekket eller utilgjengelige ved befaringen bør kontrolleres. - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Tilnærmet flatt terreng ved deler av synlige grunnmurer. Terrenget skal ha fall minst 2 cm pr. meter og minst 3,0 meter ut i fra grunnmur. Det bør foretas terrengjusteringer. Det bør etableres tilstrekkelig fall på terrenget bort fra grunnmuren, minimum 2 cm per meter og minst 3 meter ut fra grunnmuren, for å hindre vannansamlinger mot bygningen. Manglende fall kan føre til økt risiko for fuktinntrengning og skader på grunnmur og kjeller. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Det foreligger ingen dokumentasjon på vannkvaliteten på brønnvannet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Normal forventet levetid på galvaniserte rør, støpejernsrør og sementrør er ca 40 år. Spredegrøfter eller infiltrasjonsanlegg har en normal levetid på 25-30 år. I følge Byggforsk byggdetaljblad ligger generell levetid plastrør på opptil 50 år, plast avløpsrør har levetid på 50 år. Manglende dokumentasjon for vann- og avløpsanlegg. Basert på røropplegg fra 1980 er rørene 46 år gamle, kummer og spredegrøfter kan forventes å være eldre. Ingen opplysninger om lekkasjer, frostproblematikk eller problemer med avløp. Foreta kontroll av brønnvann. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Avløpsanlegget må sjekkes. Det bør innhentes dokumentasjon på vann- og avløpsanlegget, inkludert vannkvalitet og offentlige betingelser for eiendommen. Funksjon og tilstand på anlegget bør vurderes av fagkyndig, da mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på både vann- og avløpsledninger. Manglende dokumentasjon og høy alder på anlegget medfører økt risiko for skjulte feil, lekkasjer eller funksjonssvikt, noe som kan føre til kostbare utbedringer eller helsemessige konsekvenser. Det gjøres oppmerksom på at kommuner holder på med fortløpende tilsynsarbeid av private avløpsanlegg. Dette kan medføre framtidige krav om utbedring av eiendommens avløpsanlegg. Infiltrasjonsløsningen ved avløpsanlegget fremstår som eldre enn 25 år. Normal levetid for infiltrasjonsanlegg er 20–30 år, og renseevnen vurderes dermed som usikker. Eier opplyser at det ikke er registrert problemer med anlegget, og at det ikke er gitt pålegg fra kommunen. I henhold til forurensningsloven er eier ansvarlig dersom anlegget medfører forurensning. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Bad 1. etasje - Tilliggende konstruksjoner | Den valgte konstruksjonsutforming gir økt fare for skader. Det er pga bygningsmessige hindringer ikke fysisk mulig å foreta hulltaking i vegg bak våtsone. Dusj med beliggenhet mot yttervegg. TGIU gitt ut ifra manglende mulighet for hulltaking. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Det anbefales å gjennomføre nærmere undersøkelser av veggkonstruksjonen bak dusjen for å avdekke eventuelle skjulte fuktskader, da utettheter i veggbelegget kan medføre risiko for fuktinntrengning og skade på bakenforliggende konstruksjoner. Manglende mulighet for hulltaking gir usikkerhet om tilstanden bak veggen, noe som øker risikoen for skjulte skader og redusert levetid på konstruksjonen. - Vaskerom kjeller - Tilliggende konstruksjoner | Installasjoner med beliggenhet mot yttervegg i betong og innervegg som murvegg. Hulltaking er ikke fysisk mulig. Ingen tegn til fuktproblematikk ved våtrommet eller tilstøtende bygningsmasse som kan settes i sammenheng med rommets funksjoner. Helse, miljø og sikkerhet Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det er ikke montert rekkverk på utvendige trapper. Det er mangler/skader på røykvarslerutstyr ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. Det er påvist avvik innen helse miljø eller sikkerhet. Det mangler håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet. Eiendommen ligger i et flomutsatt område i henhold til kommunedelsplan/NVE. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i utvendige trapper. Ved kartsider fra NGU angitt at eiendommen ligger i område med fra moderat til lav radonaktivitet. Ukjent om det er foretatt radonmålinger. Innvendig trapp mangler håndløper på vegg. Åpninger mellom trinn overstiger 10 cm. Åpninger i rekkverk overstiger 10 cm. Rekkverket er noe lavt. Det anbefales elsjekk av autorisert installatør. Det anbefales elsjekk hvert 5.år. Samsvarserklæring er ikke fremlagt. Boligen er ikke fullstendig kontrollert i forhold til dagslyskrav (min 10 % av gulvarealet) og volumkrav (min 15 m3) for oppholdsrom (stue, kjøkken, soverom og kontor). Balkong/terrasse ved boligen er å anse som kondemnerbar og er ikke trygg å bruke. Det mangler røykvarsler i kjeller og 2.etasje, noe som vurderes som et avvik som bør rettes opp. Opplyst ved NVE sine kartsider at et mindre område av eiendommen ligger i aktsomhetssone for flom (NVE Atlas). Innhent nytt røykvarslerutstyr. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyder på innvendige trapper opp til dagens krav. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyder på utvendige trapper opp til dagens krav. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav. Håndløper på innvendig trapp bør monteres, men det var ikke krav på byggetidspunktet. Rekkverk for utvendige trapper må monteres for å lukke avviket. Det bør gjennomføres radonmåling for å avklare om radonnivåene er innenfor anbefalte grenser. Manglende måling medfører usikkerhet om innemiljøet, og forhøyede radonverdier kan utgjøre en helserisiko. Det bør monteres håndløper på vegg i innvendig trapp, og åpninger mellom trinn og i rekkverk bør reduseres til maks 10 cm. Rekkverkshøyden bør økes til dagens krav. Manglende eller utilstrekkelig rekkverk og håndløper øker risikoen for fallulykker. Det anbefales at det gjennomføres en el-kontroll av autorisert installatør, og at samsvarserklæring fremskaffes. Manglende kontroll og dokumentasjon kan medføre økt risiko for elektriske feil og brann. Deler av elanlegget er preget av egeninnsats og krever en fullstendig gjennomgang av autorisert installatør. Det bør foretas kontroll av dagslys- og volumforhold i oppholdsrom for å sikre at kravene er oppfylt. Manglende kontroll kan medføre at rommene ikke tilfredsstiller forskriftskrav til helse og trivsel. Balkong/terrasse bør ikke benyttes før nødvendige utbedringer er utført, da den anses som kondemnerbar og ikke trygg. Bruk av balkong/terrasse i nåværende tilstand medfører fare for personskade. Røykvarslere bør umiddelbart monteres i kjeller og 2. etasje for å sikre tilstrekkelig varsling ved brann. Manglende røykvarslere øker risikoen for forsinket varsling og personskade ved brann. Det kan vurderes tiltak mot flom, Kun en mindre del av eiendommen ligger i aktsomhetssone for flom, anses ikke å utgjøre noen risiko for vannskader ved bygningsmassen. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Småbruk

Oppvarming

Oppvarming via elektrisitet og vedfyring. Luft-til-luft-varmepumpe montert i stuen i 2023. Videre er det installert vedovn i stuen og på ene soverommet. Badet i første etasje varmes opp med en elektrisk stråleovn montert over døren, og det er en elektrisk vifteovn på vaskerommet i kjelleren. Det er også tilkoblet en eldre bryggepanne i kjelleren. Brannforebygging og tilsyn: Det er registrert avvik om at gulvet foran og under ildstedet i stuen må dekkes med ubrennbart materiale som dekker minimum 300 mm foran ilegget. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår. Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen har adkomst via kommunal vei. Vannforsyning er fra privat brønn med hydroforanlegg (vannpumpe og trykktank). Eiendommen har privat avløpsanlegg med slamavskiller og spredegrøfter. Slamavskilleren tømmes hvert andre år, og gebyrer for dette faktureres av SØIR IKS. Ifølge tilstandsrapporten er infiltrasjonsløsningen eldre enn 25 år, og renseevnen vurderes som usikker. Elverum kommune har et aktivt arbeid med å kartlegge og følge opp eldre private avløpsanlegg. Kommunen opplyser at eldre infiltrasjonsanlegg ofte ikke oppfyller dagens rensekrav, og at infiltrasjonsanlegg normalt har en forventet levetid på omtrent 20–30 år. Kommunen kan derfor kreve oppgradering dersom anlegget ikke tilfredsstiller rensekravene. Vannkvalitet og eventuell vannpumpe er ikke kontrollert og det kan være begrenset kapasitet.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Det er avsatt ca. kr 95 000 på skogfond som følger eiendommen. Det er ikke gjennomført foryngelsestiltak etter at skogen ble avvirket i 2023. Skogeier er pålagt å sørge for tilfredsstillende foryngelse innen tre år etter hogst. Dersom foryngelsen skal skje ved planting, er det normalt et krav om å utføre plantingen innen tre år. Kjøper overtar ansvaret for å gjennomføre foryngelsestiltak. Kommunen kan pålegge skogeier å sette i verk tiltak for å sikre at arealet blir forynget. Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av ansvarlig megler.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer renovasjon, avløp og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Renovasjon: kr 4 120 ,- - Avløp (slam): kr 1 822,40 - Feiing: kr 584 ,- Totalt: kr 6 526,40 Årsprognose for 2026 er kr 6 550,-

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Eiendommen ligger i et område med middels til lav aktsomhet for radon. Bygget er ikke utført med radonsperre.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 6 526,40
• Eiendomsskatt: kr 4 854
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatten utgjør 4 promille av eiendomsskattegrunnlaget minus bunnfradraget. Se kommunens nettsider for mer informasjon.