Skoleveien 17

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 190 m²
BRA-i: 157 m²
BRA-e: 33 m²
TBA: 28 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Parkering i garasje. Ellers er det gode parkeringsmuligheter på egen tomt.

Eiendom

Tomteareal er 975 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 975 m². Tomten er en naturtomt som er delvis skrånende, med plen og noe beplantning. Fra eiendommen er det gode solforhold og fin utsikt. Det er en støttemur av impregnerte tresviller ut fra underetasjen.

Byggeår

1959

Innhold

Enebolig over to etasjer består av følgende rom: 1. etasje: Vindfang, kjøkken, stue, to soverom, bad og kott. Underetasje: Vindfang, kjellerstue, soverom, vaskekjeller, toalettrom og bod. Veranda på 28 m². Eiendommen har garasje på 22 m² og uthus på 11 m² med bod. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   Vi gjør oppmerksom på at antall soverom som er angitt i salgsoppgave er etter Forbrukertilsynets retningslinjer, og kun inkluderer soverom som er godkjent til varig opphold. De rommene som er opplistet ovenfor er angitt av bygningssakkyndig i tilstandsrapport og er etter takstbransjens retningslinjer, der det er den faktiske bruken av rommet på markedsføringstidspunktet som er avgjørende. Bruken av rommet som er opplyst i tilstandsrapport kan likevel være i strid med byggetekniske forskrifter og/eller manglende godkjennelse, bruksendringer til rom for varig opphold m.m.    Det foreligger godkjente byggetegnigner som ikke stemmer med dagens bruk. Kjeller er innredet og omgjort uten at dette er søkt om og uten at nødvendig godkjennelse er gitt av kommunen. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Eneboligen fra 1959 er fordelt over to etasjer med til sammen to soverom i 1. etasje. Kjøkkeninnredningen ble skiftet i 2008, en ny varmepumpe ble montert i kjellerstuen i 2023, og servantskap med rør på badet ble skiftet i 2023. Boligen har en romslig veranda på 28 m² med adkomst fra stuen, og eiendommen inkluderer garasje og uthus. Entré: Inngangspartiet i 1. etasje er et vindfang med direkte adkomst til gangen. Sikringsskapet med automatsikringer er plassert her. Fra gangen er det adkomst til boligens øvrige rom i 1. etasje, og en luke med stige i gangen gir tilgang til kaldloftet. Stue: Stuen er boligens største rom i 1. etasje og har adkomst til verandaen via balkongdør. Vedovnen, plassert mot en murt pipe forblendet med stein, er stuens tyngdepunkt. Varmepumpe supplerer oppvarmingen. Rommet har god plass til sofagruppe og salongbord, og vinduene gir utsikt over omgivelsene. En skyvedør forbinder stuen med kjøkkenet. Vindeltrappen ned til underetasjen er plassert i stuen. Kjøkken: Kjøkkenet ligger i tilknytning til stuen, adskilt av skyvedøren, og har en separat spisestue med plass til spisebord og stoler. Innredningen har profilerte fronter og ble skiftet i 2008. Benkeplaten er av heltre og har nedfelt oppvaskkum i stål. Vegg over benk har fliser. Det er plass til kjøleskap og komfyr, samt opplegg for oppvaskmaskin. Kjøkkenventilator med avtrekk ut er montert. Bad: Badet i 1. etasje er av eldre dato. Rommet har innredning med nedfelt servant, toalett og dusjkabinett. Servantskap og vask, samt rør inne i skapet, ble skiftet i 2023. Panelovn er varmekilde. Mekanisk avtrekk og tilluft i dørblad ut til gang. Soverom 1. etasje: I 1. etasje er det to soverom. Det ene rommet har plass til dobbeltseng og har et innebygd skyvedørsgarderobe med speilfront, som gir god oppbevaringsplass. Furugulv løper gjennom begge soverommene. Det andre soverommet er noe mindre og har plass til enkeltseng og skrivebord ved vinduet, samt et skyvedørsgarderobe langs veggen. Begge rommene er lyse og har trepanel på veggene. Det har også tidligere vært et soverom i en del av der stuen er i dag. Veranda: Verandaen på 28 m² har adkomst fra stuen og er oppført i impregnert trevirke. Rekkverksbord og håndlist ble skiftet i 2024. Verandaen har plass til sittegruppe og gir utsikt over omgivelsene og åsen i bakgrunnen. D Underetasje: Vindeltrappen fra stuen leder ned til underetasjen. Det er viktig å merke seg at rommene i underetasjen, herunder deler av kjellerstue samt soverom og toalettrom, er etablert i areal som opprinnelig var godkjent som tilleggsareal (lager, bod m.m.). Bruksendringen er søknadspliktig og ikke omsøkt. Takhøyden i oppholdsrommene er under 2,2 meter, som er dagens krav til rom til varig opphold. Vaskerom underetasje: Vaskerommet i underetasjen har skyllekum i stål og opplegg for vaskemaskin. Gulvet har malt betong og veggene har malt mur. I himling er det behandlet panel. Sluket er av støpejern. Varmtvannstanken på 200 liter, produsert i 2012, er plassert her. Overflater: Gulv: Laminat, furu, betong, fliser og belegg. Furu i soverom i 1. etasje og i kjellerstue/soverom i underetasjen. Laminat i toalettrom underetasje. Vinylbelegg på bad. Malt betong i vaskerom. Vegger: Malt tapet og trepanel. Himling: Malt overflate, trepanel og malte plater. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 16.03.2026. Bygning: Enebolig oppført i to etasjer, byggeår 1959. Boligen er opplyst innflyttet og tatt i bruk i 1959. Grunnmur er oppført i betong eller sparesteinsbetong. Veggkonstruksjon er av tre med ukjent utførelse og er kledd utvendig med stående panel. Noen kledningsbord ble skiftet i 2020/2021. Etasjeskiller er av trebjelkelag. Gulv i underetasje er av støpt betong, og enkelte rom har oppforet trekonstruksjon over betong. I rom under terreng er gulvet av furu, laminat og betong, mens veggene har panel og betong/mur. Drenering forutsettes fra etter 1999, med synlig bruk av grunnmursplast og topplist rundt grunnmur. Det er en støttemur av impregnerte tresviller ut fra underetasjen. Kjøkkeninnredning ble skiftet, loftet delvis etterisolert og kjellerstue og soverom i underetasje ble innredet ca. 2008. Tak: Taktekkingen er av stål/aluminiumsplater av ukjent alder, mens undertaket er av eternittplater (tidligere hovedtekking). Taket har saltaksform og er oppført av sperrebind. Over flate himlinger innvendig er det et kaldloft som er isolert med mineralull, sydde matter og sagflis over varme rom. Det er delvis luftespalter ved raft. Adkomst til loftet er via luke med stige i gang. Loftet har gangbart gulvareal på ca. 15m². Etterisolering kan ha vært utført ca. 2008. Renner og nedløp er utført i lakkert og malt metall, generelt av eldre dato, mens renne og nedløp over inngangspartiet er noe nyere. Takvann føres til røroppstikk ved grunnmur. Det er delvis montert snøfanger. Pipe/Ildsted: Boligen har mursteinspipe. Denne er delvis forblendet med stein. Pipa er beslått over tak. Sotluke er plassert i bod i underetasje. Det er tilkoblet vedovner i kjellerstue og vaskekjeller i underetasje, samt i stue i 1. etasje. Vinduer: Bygningen har malte vinduer med 2-lags glass, samt vinduer med koblet glass av eldre dato. Vinduer med isolerglass er datert 2004, 2005, 2007 og 2011. Dører: Bygningen har malte ytterdører med 2-lags glass og malt balkongdør med 2-lags glass. Døren i underetasje er datert 1995, mens hovedytterdøren kan være fra ca. 2004-2011. Balkongdøren er datert 2006. Innvendig er det malte fyllingsdører, finerdør og malte glatte dører. Trapper/adkomst: Innvendig er det en malt vindeltrapp med åpne trinn med rekkverk i malt tre. Utvendig er det et trapperepos ved inngangspartiet, oppført i impregnert trevirke i 2021. Rekkverk er av malt tre. Balkong/terrasse: Det er etablert en veranda på 28m² med adkomst fra stue. Verandaen er oppført i impregnert trevirke hengt inn i veggen, og etablert over drager og stolper i malt tre. Rekkverk er av malt tre. Konstruksjonen er av ukjent alder, men rekkverksbord og håndlist ble skiftet i 2024. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av kobber. Noen rør inn til varmtvannstanken ble skiftet i 2012. Stoppekran er plassert i toalettrom. Avløpsrør er av støpejern og plast, med lufting ført over tak via støpejernsrør. Varmtvannstanken er på ca. 200 liter, produsert i 2012, og er plassert i vaskekjeller. Utvendige avløpsrør kan være av plast eller støpejern og er av ukjent alder, men det utelukkes ikke at dette kan være fra byggeåret. Det er offentlig avløp via private stikkledninger. Utvendige vannledninger er av plast (PEL) og er opplyst fra etter 1999. Det er offentlig vannforsyning via private stikkledninger. Ventilasjon: Rom for varig opphold har naturlig ventilering med spalteventiler i vindu og ventiler i vegger. Badet har mekanisk avtrekk og tilluft i dørblad. Kjøkkenet har kjøkkenventilator med avtrekk ut. Vaskerom og toalettrom har naturlig ventilering. Tekniske detaljer: Boligen oppvarmes med to varmepumper og vedovner. Varmepumpe i kjellerstuen er montert i 2023, og en i stuen i 1. etasje (over 20 år). Det er tilkoblet vedovner i kjellerstue, vaskekjeller og i stue i 1. etasje. Boligen har røykvarsling og brannslukkingsutstyr. Garasje: Garasje oppført i én etasje, byggeår 2010. Grunnmur er av lettklinkerblokker og støpt plate på mark. Veggkonstruksjon er av bindingsverk og er kledd utvendig med stående panel. Taket har saltaksform og er tekket med metallplater. Vindu med 2-lags glass. Det er montert en garasjeport med automatisk åpner. Det er opplyst om at automatisk portåpner ikke fungerer. Uthus: Uthus oppført i én etasje. Bygningen har ukjent byggeår, oppført mellom 2002 og 2009. Grunnmur er oppført i naturstein. Veggkonstruksjon er oppført i bindingsverk og er kledd med stående panel. Taket har saltaksform og er tekket med metallplater. Gulvet er av trebjelkelag. Vindu med enkelt glass. Elektrisk anlegg: Boligen har i hovedsak en åpen el-installasjon. Sikringsskap med automatsikringer er plassert i vindfanget i 1. etasje. Sikringer slår ikke ut ofte, men det hender at sikringer går ved samtidig bruk av kjøkkenutstyr og/eller vaskemaskin. 1. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei 2. Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1959 -Det tas utgangspunkt i byggeåret. Annen informasjon om opprinnelig installasjon er ikke tilgjengelig. 3. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent -Det kan ikke bekreftes at alt arbeid i boligen er utført av en elektroinstallasjonsvirksomhet på grunn av manglende dokumentasjon. Det vil si helt tilbake til byggeår. 4. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Nei Det er ikke fremlagt eller foreligger ikke komplett samsvarserklæring på anlegget. Det vil si alt av utført arbeid i boligen tilbake til byggeåret. Dokumenterte arbeider: -2018: Feilsøk på varmepumpe. Utført av Berg og Sandboe. Samsvarserklæring er datert 05.11.2018. -2018: Ubeskrevet type arbeid. Utført av Berg og Sandboe. Samsvarserklæring er datert 20.12.2018. -2019: Skiftet stikk og brytere. Iht. eier er dette utført i stue og i vaskekjeller. Utført av Berg og Sandboe. Samsvarserklæring er datert 21.07.2019. 5. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei 6. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei 7. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei 8. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei 9. Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Ja 10. Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Ja 11. Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja 12. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja -Det blir registrert en løs ledning på kaldloftet, samt koblingsboks uten deksel hvor det kan være berøringsfare. -På oversiden av sikringsskapet er det kabelføringer som ikke er tilstrekkelig tettet. Det er sprekker ved enkelte tettekapsler, samt utett gjennomføring ved en ledning. -Det elektriske anlegget er delvis av eldre dato, og anlegget mangler delvis dokumentasjon. Feil kan ikke utelukkes. Vedlikehold og utskiftninger må påregnes i tiden som kommer. -Det anbefales en utvidet el-kontroll utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Snøfanger | Snøfangeren på sørsiden av taket er delvis knekt av. For å lukke avviket må skadet snøfanger skiftes. Eier har opplyst at taktekkingen ikke skal være skadet, men det anbefales å undersøke dette nærmere. - Sluk, membran og tettesjikt, Bad 1. etasje | Det er påvist tegn på utettheter på våtrommet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Det er uegnede materialer i våtsoner. Ved sluket registreres det at belegget enten er skadet i gjennomføringen eller at belegget ikke har vært ført under klemringen. Dette øker skaderisikoen på underliggende konstruksjoner betraktelig. Belegg og sluk er av en alder med usikker tetthet/restlevetid. Veggtapeten er vurdert å ikke være et godkjent tettesjikt. Denne har også utettheter ved gjennomføringer. Løsningen/utførelsen rundt rørgjennomføringer gir fare for fukt inn i konstruksjoner. Sluket må sjekkes og rengjøres jevnlig. Eldre sluk av plast er ofte utsatt for lekkasjer og særlig i overganger. Eventuelle lekkasjer kan medføre fuktskader på tilliggende konstruksjoner. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. TG 3 er satt på grunn av utettheter i gjennomføring ved sluk. Det anses som strakstiltak å få skiftet gulvbelegget, da vann kan trenge innunder belegget. En må foreta nærmere undersøkelser av underliggende konstruksjon ved utbedringen. Tettesjiktet skal være tilfredsstillende ført under klemring i sluk for god tetthet. Det må fremdeles brukes dusjkabinett i rommet med dagens overflater. For å lukke avviket må det foretas oppgraderinger/etablering av tettesjikt i våtsoner. Dagens forskrifter krever godkjent tettesjikt i alle våtsoner i et våtrom. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. De deler av tekkingen som mangler snøfanger var snøfri og ble inspisert fra bakkenivå. Dette gjelder deler av tekking på vestsiden. Taktekking og undertak har nådd en alder med usikker restlevetid. Tettheten i tiden som kommer er usikker. Synlig tekking har enkelte platespiker som står opp fra taket. Innvendig på kaldloft ved pipe, samt langs mønet er det noen skjolder. Det ble ikke målt fukt her ved befaringen, men det gjøres oppmerksom på forholdet. Usikkert om dette er gamle forhold. Undertaket av eternittplater har stedvis sprekker/skader. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Det bør foretas nærmere undersøkelser og vurdering av taktekking og medhørende beslag/overganger på taket når det er snøfritt, gjerne med hjelp av en fagkyndig. Det utelukkes ikke at taktekkingen kan nærme seg et behov for utskifting. En må vurdere lokale tiltak av overflater og overganger frem til dette tidspunktet. Foreta nærmere undersøkelser med tanke på påviste skjolder. Eternitt er et asbestholdig materiale. Skadet eller ødelagt eternitt utgjør en helsefare fordi asbestfibre kan frigjøres og pustes inn. Det anbefales å få dette sanert, men det bemerkes at dette kan medføre demontering av yttertaket. For eventuelle tiltak på eternitt/asbest: Privatpersoner kan fjerne asbest selv, men det kan være lurt å hyre inn profesjonelle til å håndtere asbestsanering utendørs, dersom du er usikker på hvordan du skal gå frem. Se gjerne www.arbeidstilsynet.no eller www.avfallsekk.no for ytterligere informasjon. - Nedløp og beslag | Det er lekkasje fra en eldre nedløpsrørdel på høyre side av inngangspartiet. Dette har også ført til slitasje/skade i bunn av vindskien på nedsiden. Innføring av nedløpsrør inn til røroppstikk ved inngangsparti er ikke tilstrekkelig tett i overgangen. Det ble registrert buling/deformasjon i nedløpsrør, som et symptom på frostspreng. Nedløpsrør med lekkasje må skiftes. Utbedring eller utskifting av skadet vindski må påregnes. Det anbefales å lage tett overgang ved innføring av nedløpsrør i røroppstikk ved inngangspartiet. Nedløp/renner er ikke funksjonstestet av undertegnede. Nærmere undersøkelser anbefales, og ved utettheter bør utskiftinger foretas. Deler med deformasjon må utover dette skiftes for å lukke avvik. Frostspreng i nedløpsrør må sies å være normalt i Østerdalen, og er erfaringsmessig registrert forholdsvis ofte. - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er påvist spredte råteskader i bordkledningen. Utførelsen av kledningen mot vindsperre/veggkonstruksjon gjør at lufting er redusert/manglende. Ved stikkprøver er det påvist skader ved det ene vegghjørnet, samt i bunn av flere kledningsbord. Det vurderes å være godt synlig hvilke bord som eventuelt må utbedres. Det er gjennomføring av ledninger i kledning nært inngangspartiet. Disse er ikke tilstrekkelig tettet. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Råteskadet trekledning må skiftes ut. På generelt grunnlag anbefales det utbedring av luftingen, men det er ikke registrert utvendige symptomer som følge av dårlig lufting. Dårlig lufting av kledning kan medføre fuktskader i veggen på grunn av sen uttørking av fukt i veggen, som kan oppstå på grunn av inndriv av nedbør og kondensering. Vær oppmerksom på dette. Gjennomføringer i kledning må tettes tilfredsstillende. Utette gjennomføringer i kledning øker risikoen for inntrekk av nedbørsvann. - Takkonstruksjon/Loft | Konstruksjonen er kun delvis inspisert utvendig på grunn av snø på taket. Med bakgrunn i alder kan konstruksjonen mangle dampsperre. Luftingen kan være redusert, men det er ikke tegn på at det er dårlig lufting ved befaringen. Innvendig på kaldloft ved pipe, samt langs mønet er det noen skjolder. Det ble ikke målt fukt her ved befaringen, men det gjøres oppmerksom på forholdet. Usikkert om dette er gamle forhold. Det er registrert muselort på loftet. Det anbefales nærmere undersøkelser utvendig når taket er snøfritt. Foreta nærmere undersøkelser om dampsperre eventuelt mangler. Før en vurderer å utbedre lufteanordningen bør dampsperre etableres mot loftet fra innvendig side. Endret bruk av boligen kan endre fuktbildet på loftet, og dampsperre har til hensikt å hindre vanndamp fra innvendige rom i å komme ut til kald side av konstruksjonen. Lufting av takkonstruksjonen bør forbedres for å forebygge risiko for fuktskader pga. kondensering i konstruksjonen og isdannelse på taket. Endret bruk av boligen kan medføre behov for bedre lufting. Økt lufting kan medføre kondensproblemer, siden man tilfører kaldere luft til eventuell varm og fuktig luft innenfra. Vurder derfor først nærmere undersøkelser og eventuelt tiltak som etablering av dampsperre. - Vinduer | Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Nyere vinduer i underetasjen har ikke etablert beslag/vannbrett på oversiden av omramming. Beslag/vannbrett under nyere vinduer i underetasjen ligger kun bort til karm. Det mangler beslag ved eldre vindu. Beslag/vannbrett under vinduer i 1. etasje er kun skjært til rundt panelkledningen. Det bør gjøres tiltak for å lukke avviket. Det må etableres tilfredsstillende beslag/vannbrett over omramming på vinduer i underetasje. Det må foretas utbedring av beslag/vannbrett under vinduer i underetasje og 1. etasje. Utettheter ved innsettingsdetaljer kan medføre inntrekk av fukt og gir økt risiko for skader i tilstøtende konstruksjon. Foreta nærmere undersøkelser av konstruksjonen før utbedringer utføres. Det bemerkes at de eldste vinduene er av en alder hvor det kan være hensiktsmessig med utskiftinger, sett fra et energiøkonomisk perspektiv. - Dører | Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Ytterdør i underetasje har ikke etablert beslag/vannbrett på oversiden av omramming. Ytterdør i underetasje bærer preg av at det har vært fuktinntrekk ved terskel, da det er en liten fuktskade helt i bunn av dørbladet. Under terskel er ikke det ikke etablert beslag. Døren tar også i terskelen. I 1 av hjørnene i bunn på hovedytterdør registreres det en liten glippe. Samme dør har noe slitasje i innvendig karm ved glass. Det bør gjøres tiltak for å lukke avviket. Det må etableres tilfredsstillende beslag/vannbrett over omramming på ytterdør i underetasje. Utettheter ved innsettingsdetaljer kan medføre inntrekk av fukt og gir økt risiko for skader i tilstøtende konstruksjon. Foreta nærmere undersøkelser av konstruksjonen før utbedringer utføres. For å lukke avviket på ytterdør i underetasje må døren utbedres. Dette vil f. eks. være å etablere tilstrekkelig beslag under dørterskel utvendig og utbedre overflaten i bunn av dørbladet. Manglende beslag kan medføre ytterligere inntrekk av fukt og risiko for skadeutvikling. Ytterdører anbefales justert. Det kan være behov for tiltak på tettelisten på hovedytterdøren om justering ikke hjelper. Det anbefales overflatebehandling rundt vinduet innvendig på hovedytterdør. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Bordene på gulvdekket har noe misfarging/værslitasje. Konstruksjonen har noen skjevheter på sørsiden. Dette registreres ved å sikte på dragerne under gulvdekket på verandaen. Sig i fundamenter kan være årsaken. Stolpene har noe overfladisk råte ved stikkprøver mot bunn av disse. Kort avstand til terreng kan være årsaken til utviklingen. Stolpene er såpass massive at avviket ikke vurderes å være av alvorlig grad i dag. Noe vedlikehold av gulvdekket må påregnes. Skjevheter i konstruksjonen anbefales utbedret. Det kan være grunn til å undersøke grunnen nærmere med tanke på eventuell manglende isolering ved fundamenter. Stolper vurderes å kunne utbedres lokalt. En bør også vurdere forebyggende tiltak mot råteskader. - Overflater, Bod | Det er en liten utkappet del i laminatgulvet i boden. For å lukke avviket må gulvet utbedres. Det utelukkes ikke at gulvet må skiftes for å oppnå en tilfredsstillende overflate. - Pipe og ildsted | Pipa er tildekt på 1 eller flere sider, men det er registrert ventiler på pipevanger som har delvis tildekte sider. Det er derfor usikkert om det kan være tillatt med innkledning, ettersom sider med luftekanaler kan kles. I utgangspunktet skal mursteinspiper ha 4 synlige sider, men det er tillatt å kle ventilerte sider av pipa. Det er tegn til bom/løsnet flis under vedovn i stue. Bom betyr at det kan være hulrom mot underlaget. Eldre mursteinpiper som dette har ofte behov for rehabilitering etter ca. 50 år. Det er også økt risiko for utvikling av sprekker og riss med bakgrunn i alder. Under sotluke er det et par rennemerker. Mursteinspiper skal som hovedregel være synlige på alle fire sider for tilsyn. Det anbefales å kontakte brann-/feiertilsyn for videre vurdering. Det kan være hensiktsmessig med piperehabilitering på grunn av alder. Dette er kun en anbefaling. Fliser under vedovn i stue kan ha behov for utbedring. Med tanke på rennemerker fra sotluke kan det være behov for å etablere pipehatt. - Rom Under Terreng | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Betonggulv og nedre del av grunnmur har stedvis saltutslag, samt at det er påvist forhøyede fuktverdier i disse områdene. Saltutslag er et symptom på fuktgjennomgang. Fundamenter og kjellergulv er med bakgrunn i byggeår og byggemetode på oppføringstidspunktet etablert direkte mot grunnmasser uten fuktsperre på undersiden. Det vil derfor være påregnelig at kjellergulv og nedre del av grunnmur trekker fukt. Fuktmåling i innforet vegg i bod viser 14 vektprosent. Dette er i området mellom akseptabelt fuktnivå og grenseverdien for utvikling av mugg i konstruksjonen. Selv om det ikke er påvist skader ved hulltakingen kan det ikke utelukkes at det finnes skader i konstruksjoner som ikke er undersøkt. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Sørg for god utlufting av rommene. Påforede vegger under terreng er risikokonstruksjoner. Foreta jevnlig kontroll av overflater. Fukt i grunnmurer kan medføre muggvekst og skader over tid, særlig i lukkede konstruksjoner. Selv om det ikke er påvist skader i påforet vegg hvor det er undersøkt, betyr det ikke at det ikke foreligger unormale forhold ved andre påforede konstruksjoner. - Innvendige trapper | Trappen er flyttet på etter byggeåret, men ukjent når. Det er litt slark i rekkverksstolper i 1. etasje. Trappen bemerkes litt myk i trinnene hvor det ikke er understøttelse ned til gulv. Det må undersøkes nærmere om det er søkt om flytting av trapp. Tiltak i bærekonstruksjoner er oftest søknadspliktige, og det foreligger ingen informasjon i kommunepakken om tiltaket eller annen dokumentasjon. Slark i rekkverksstolper og myke trinn bør utbedres. Avstiving av konstruksjonen kan være nødvendig. - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Det er noe slitasje i låskasser og enkelte overflatemerker på dører. Disse avvikene er ikke unormalt å se i eldre dører. Skyvedøren mellom kjøkken og stue skraper mot karm. Det bør foretas tiltak på enkelte dører. Noe vedlikehold anbefales. Justering av skyvedør anbefales. - Vaskerom | Vaskerommet har ikke tilfredsstillende våtromsstandard, da det ikke er etablert tettesjikt. Ventilering forgår kun naturlig, og det er ingen tilluft til rommet. Dagens forskrifter stiller krav til mekanisk avtrekk i vaskerom. Sluket har noe rust og er aldrende. Eldre sluk av støpejern er ofte utsatt for rust som kan medføre lekkasjer. Gulvoverflaten er noe avslitt. Ved bruk av vasken i rommet registreres det lekkasje fra blandebatteriet. Lekkasjen stopper når kranen stenges. Fall til sluk vurderes derimot tilstrekkelig, slik at det blir god avrenning av eventuelt lekkasjevann. Skadepotensialet vurderes forminsket på grunn av plassering i underetasje med støpte konstruksjoner. Det fordres forsiktig bruk og jevnlig kontroll av overflater slik rommet fremstår i dag. For tilfredsstillende bruk som vaskerom iht. dagens krav og forskrifter må det foretas oppgraderinger. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Det er påvist at vannrør som er utsatt for kulde har mangelfull isolering. I hovedsak vurderes vannrør å ha nådd en alder med usikker restlevetid. Enkelte vannrør er plassert mot kalde soner (ved grunnmur o.l.) og er ikke isolert. Dette øker risikoen for frostskader. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Vannrør må isoleres i kalde rom. Nærmere påvisning av alder og eventuelle behov for tiltak anbefales med hjelp av en rørlegger. - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Avløpsrør er av en alder med usikker restlevetid. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Tidspunkt for utskiftning av avløpsrør nærmer seg. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Nærmere påvisning av alder og eventuelle behov for tiltak anbefales med hjelp av en rørlegger. - Varmesentral | Forventet levetid på en varmepumpe er ca. 12-15 år. Med bakgrunn i alder vil det være risiko for feil på anlegget, eller at anlegget ikke fungerer optimalt, og som krever utbedring/utskifting. Vær oppmerksom. Eldre varmepumper som dette har økt risiko for havari, og kan medføre behov for utskifting. Sørg for jevnlig vedlikehold. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Ved utvendig kontroll er det er registrert sprekk i grunnmur under soveromsvindu i gavl mot nord, samt et mindre riss under vinduet i boden. Sprekk under soveromsvindu kan komme av svinn/setninger. Synlige sprekker bør observeres over tid for å bekrefte eller avkrefte en negativ utvikling. Påfør puss i sprekkene for å påvise eventuelle bevegelser. Tiltak kan vurderes deretter. Det kan ikke utelukkes bevegelser i grunnen med tanke på påvist sprekk ved soveromsvindu. - Forstøtningsmurer | Det er registrert noe råte i trevirket i støttemuren. Råteskadene virker for å være under utvikling, men virker ikke for å ha svekket muren betraktelig. Det utelukkes ikke behov for tiltak. Hold trevirket under oppsikt, og foreta eventuelt nærmere undersøkelser ved utgravinger rundt muren. Eldre impregnert trevirke vil miste noe av motstanden mot fukt og jordpåvirkning med alderen. Lokale tiltak ved råteskadet virke anbefales. - Terrengforhold | Synlig terreng har delvis fall bort, er delvis flatt og har delvis svakt skrånende fall inn mot bygningen. Det anbefales terrengjusteringer for å lede overflatevann tilfredsstillende bort fra grunnmur. Terrenget bør ha fallforhold på 1:50 minimum 3 meter ut fra bygningen for optimal avrenning iht. anbefaling i SINTEF Byggforsk. Flatt terreng, dårlig fall bort eller terreng som skråner mot bygning øker fuktbelastningen mot bygget. Over tid kan dette medføre fuktopptrekk i deler av grunnmuren, og gi risiko for følgeskader. Nærmere undersøkelser anbefales når det er snøfritt. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Det kan være hensiktsmessig å kontakte en rørlegger for nærmere undersøkelser. - Overflater Gulv, Bad 1. etasje | Overflater anses å ha normal slitasjegrad ut fra alder, men det er registrert avvik ved sluk som tilsier behov for tiltak. Det vurderes behov for omlegging av gulvet som følge av dårlig tetthet ved sluk. Se "Sluk, membran og tettesjikt" for videre omtale. - Sanitærutstyr og innredning, Bad 1. etasje | Det er påvist skader på innredning. Det er svelling langs siden av servantskapet mot toalettet. Skapet fungerer med påviste skader, men for å lukke avviket må skapet skiftes. - Tilliggende konstruksjoner, Bad 1. etasje | Hulltaking er ikke foretatt da det allerede er påvist andre avvik i våtsonen. Ved sluket registreres det at belegget enten er skadet i gjennomføringen eller at belegget ikke har vært ført under klemringen. Dette øker skaderisikoen på underliggende konstruksjoner betraktelig. Hulltaking er ikke foretatt på grunn av at det allerede er påvist mulighet for skader i tilliggende konstruksjon. Dersom tiltaket ikke utføres er det fare for ytterligere skadeutvikling. Det anses som strakstiltak å få skiftet gulvbelegget, da vann kan trenge innunder belegget ved sluket. En må foreta nærmere undersøkelser av underliggende konstruksjon ved utbedringen. Tettesjiktet skal være tilfredsstillende ført under klemring i sluk for god tetthet. - Overflater og innredning, Kjøkken | Det er påvist skader på overflater/kjøkkeninnredning utover normal slitasjegrad. Benkeplaten er av tre og har noen sprekker. Fuktinntrekk vurderes som årsak. Det mangler håndtak på 1 skapdør. Fronter har stedvis noe slitasjemerker og noen svellemerker. Det er svertesopp i silikonfuge bak vask. Svertesopp er ikke farlig, men kan virke skjemmende. Innredningen fungerer med dagens tilstand. For å få TG 1 må overflater og innredning utbedres tilfredsstillende, og sikres mot fukt ved utsatte steder. - Overflater og konstruksjon, Toalettrom underetasje | Det er ikke påvist tilfredsstillende løsning for å synliggjøre lekkasje fra innebygget sisterne. Toalettrom har kun naturlig avtrekk fra rommet, NS 3600 krever mekanisk avtrekk for å kunne gi TG 0/1. Toalettrom mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Det er ikke etablert noen drensåpning for synliggjøring av lekkasje fra innebygd sisterne, og det er ingen dokumentasjon på eventuell skjult lekkasjesikring. Ikke kjent om sisternen er montert før kravet om synliggjøring av lekkasjevann tredde i kraft. Det bemerkes at ventilen holdes åpen av en trekloss, som indikerer slitasje i klaffmekanismen i ventilen. Det bør vurderes å etablere en Waterguard (lekkasjesikring) i tilknytning til innebygget sisterne uten drensåpning. Observer overflater ved toalettet jevnlig. Uten dreneringsløsning/lekkasjesikring kan lekkasjer pågå over lang tid uten å bli oppdaget. Dette kan føre til omfattende fuktskader i omkringliggende byggematerialer. Mekanisk avtrekk og tilluft bør etableres for bedre ventilering. Naturlig avtrekk vil ikke fungere optimalt når det er liten temperaturforskjell inne og ute og når det er vindstilt. NS 3600 krever mekanisk avtrekk for å kunne gi TG 1. Helse, miljø og sikkerhet - Brannslukningsutstyr | Brannslukkingsapparat er mer enn 10 år gammelt. Innhent nytt brannslukningsutstyr. - Innvendig trapp | Innvendig trapp har kun håndløper på 1 side. Åpninger i trinn og deler av rekkverk er større enn 10 cm. Dagens forskrift setter krav til håndløper på begge sider i trapper. Manglende håndløper reduserer muligheten for støtte og stabilitet ved bruk av trappen, og øker risikoen for fallulykker, særlig for barn, eldre og personer med redusert balanse. Åpninger i rekkverk og trinn anbefales forminsket til maks 10 cm, slik at sikkerheten til barn og dyr ivaretas. - Veranda | Rekkverket måles til 91 cm, og er dermed lavere enn dagens krav på 100 cm ved terrasser/balkonger. Ut fra boligens byggemeldingsår er det ikke krav om å forhøye rekkverket opp til dagens forskriftskrav, men for å lukke avviket må høyden være minimum 100 cm. For lavt rekkverk gir redusert personsikkerhet og øker risikoen for fall. - Utvendig trapp | Rekkverket måles til 85 cm, og er dermed lavere enn dagens krav på 90 cm ved trapper. Det mangler rekkverk på den ene siden, der hvor det er mer enn 50 cm ned til underliggende nivå. Trappen har kun håndløper på 1 side. Ut fra boligens byggemeldingsår er det ikke krav om å forhøye rekkverket opp til dagens forskriftskrav, men for å lukke avviket må høyden være minimum 90 cm. For lavt rekkverk gir redusert personsikkerhet og øker risikoen for fall. Av hensyn til personsikkerhet anbefales det å etablere rekkverk i samsvar med gjeldende sikkerhetsnivå. Manglende rekkverk gir redusert personsikkerhet og øker risikoen for fall. Dagens forskrift setter krav til håndløper på begge sider i trapper. Manglende håndløper reduserer muligheten for støtte og stabilitet ved bruk av trappen, og øker risikoen for fallulykker, særlig for barn, eldre og personer med redusert balanse. - Snøfanger | Taktekkingen er glatt og det er kun delvis montert snøfanger. Snøfanger anbefales montert på hele taket for å lukke avviket. Ved glatt taktekking bør snøfangere være etablert på hele taket for bedre sikkerhet mot snøras der hvor personer kan oppholde seg, selv om det ikke var krav om snøfanger ved byggeår. Det bemerkes at tak over inngangsdører bør vises særlig hensyn med tanke på eventuell fare for ras. - Takstige | Det er en takstige i jern/stål innhengt med bøyle over mønet. For å lukke avviket må forskriftsmessig adkomst for feier monteres. Takstiger skal være typegodkjent og være fastmontert i takkonstruksjonen. Kravet gjelder for alle tak med helling. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Boligen varmes opp med elektrisitet, varmepumpe og vedfyring. Det er installert varmepumpe i kjellerstue (2023) og i stue i 1. etasje. Vedovner er tilkoblet mursteinspipe i kjellerstue, vaskekjeller i underetasje og i stue i 1. etasje. Badet i 1. etasje har panelovn som varmekilde, og toalettrom i underetasjen har reflektorovn. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann, avløp, renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Vann: kr 5 340,95 - Avløp: kr 7 405,67 - Renovasjon: kr 4 480,- - Feiing: kr 584,- - Eiendomsskatt: kr 4 471,- Totalt: kr 22 281,62 Årsprognose for 2026 er kr 16 057,67. Eiendommen har vannmåler. Siste avlesning 19.12.2025 viste forbruk på 112 m³. Ifølge SSB er estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk pr. person 65 m³.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2024: - Skiftet bord og håndlist på rekkverk på veranda. 2023: - Skiftet servantskap, vask og rør i skap. Utført av Husfloen Rørservice. - Installert varmepumpe i kjeller 2021: - Skiftet kledningsbord (nord- og sørside, samt utenfor badet). Utført av Skogen Bygg og Vedlikehold. - Overflatebehandling av fasader. - Ny trapp ved inngangsparti. 2019: - Skiftet stikkontakter og brytere i stue og vaskekjeller. Utført av Berg og Sandboe. 2018 - dags dato: - Overflatebehandlinger/maling 2011: - Skifte av vinduer med isolerglass. 1999: - Oppgradering av drenering og utvendig vannledning og stoppekran. Ifølge selgers egenerklæring er følgende arbeid utført: 2023: - Byttet varmepumpe i kjelleretasje. Utført av Berg og Sandboe. - Nye stikkontakter og brytere i stue, lys i tak i kjelleretasje, samt ny bryter og lyskilde i vaskerom. Utført av Berg og Sandbo. - Ny hundegård satt opp. 2020: - Skiftet baderomsvifte.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med én boenhet som fritt kan leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for varig opphold og at den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevern.no og www.ngu.no. Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 18 210,62
• Eiendomsskatt: kr 4 471