Bibliotekgata 32

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Informasjon borettslag / sameie

Regnskap / Budsjett:
Megler har kopi av budsjett for 2026 og årsregnskap for 2025. Dette kan interessenter få oversendt. Årsregnskapet for 2025 viser et underskudd på kr 256 192. Sameiets egenkapital var per 31.12.2025 på kr 3 359 104. For 2026 er det budsjettert med et overskudd på kr 26 435. Ifølge årsberetningen for 2025 er bygningsmassen gammel, noe som vil medføre større vedlikeholdsarbeider og økte kostnader i årene fremover. Styret planlegger å innhente nye anbud på TV- og internettavtaler høsten 2026.

Vedtekter / Husordensregler:
Eier forplikter seg til å gjøre seg kjent med vedtekter og eventuelle husordensregler. Kopi av disse ligger vedlagt i salgsoppgaven.

Dyrehold:
Dyrehold er tillatt, men må ikke være til sjenanse for de øvrige brukerne av eiendommen. I henhold til ordensreglene skal dyrehold ikke være til sjenanse for naboene. Det er tillatt med én (1) hund pr. boligenhet. Hunder skal føres i bånd på/innenfor fellesområdene. Det er tillatt med én (1) innekatt eller katt som føres i bånd innenfor fellesområdene/eiendommen. Ekskrementer etter hund og katt skal straks fjernes. Andre typer kjæledyr skal holdes innendørs. Dyrehold på terrasser/balkonger er ikke tillatt. Mating av fugler og andre dyr på terrasse, balkong og parkeringsområdet er ikke tillatt da dette kan tiltrekke seg mus, rotter og andre skadedyr.

Beboernes forpliktelser:
Sameiet organiserer felles opprydding med containere på våren og høsten. Seksjonseier har ansvar for å fjerne snø og is fra egne balkonger og terrasser.

Styregodkjennelse:
Det kreves ikke styrets godkjennelse, kun eierskiftemelding.

Forkjøpsrett:
Det foreligger ingen forkjøpsrett på eiendommen.

Felleskostnader

kr 3 098 pr. mnd.

Felleskostnader inkluderer

Kabel-TV og internett (Telia grunnpakke), kommunale avgifter, felles bygningsforsikring, drift og forretningsførsel. Sameiet har en avtale med Telia som løper til 31.05.2027. Styret planlegger å innhente nye anbud på TV- og internettavtaler høsten 2026. Eiendomsskatt faktureres ikke over fellesutgiftene og kommer i tillegg. I sameier må det påregnes fremtidige kostnader til reparasjoner og vedlikehold av større art, for eksempel maling av fasade, utskifting av vinduer, rør el. eller andre vedlikeholdsarbeider på bygningen. Dette vil fordeles på eierseksjonene. Det foreligger ingen konkrete planer for dette på salgstidspunktet, men reparasjoner og større arbeider kan ikke forventes dekkes inn via sameiets egenkapital alene. Eier må selv dekke kostnader forbundet med eget strømforbruk, forsikring av innbo og løsøre samt andre kostnader som ikke dekkes av felleskostnadene.

Forsikringspolise

81989546

Sikringsordning

Boligselskapet har ikke sikringsordning. De andre seksjonseierne har panterett i seksjonen for krav mot seksjonseieren som følger av sameieforholdet. Pantekravet kan ikke overstige et beløp som for hver bruksenhet svarer til to ganger folketrygdens grunnbeløp på det tidspunktet tvangsdekning besluttes gjennomført.

Areal

BRA: 62 m²
BRA-i: 57 m²
BRA-e: 5 m²
TBA: 6 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Etasje

1

Parkering

Det medfølger rett til én biloppstillingsplass eller carport. Noen plasser følger boligen uten egne felleskostnader, mens andre har egne felleskostnader. Seksjonseiere med to biler kan søke om å leie en ekstra biloppstillingsplass, og eier av carport kan overdra eller leie ut sin carport til en annen seksjonseier i sameiet. Sameiet har infrastruktur for lading av elbil, og seksjonseiere kan få montert ladeboks på sin plass etter gitte rammer. Installasjon av ladeboks bekostes av seksjonseier. Anlegget for motorvarmere skal ikke benyttes til lading av elbiler. Innkjøring til parkeringsområdet er regulert med bom, og bomåpner følger leiligheten. Gjesteparkering er tillatt i inntil tre sammenhengende dager; parkering utover dette må avtales med styret.

Eiendom

Tomteareal er 13 329 m² på eiet tomt.

Tomten er planert med asfalterte gangveier rundt bebyggelsen. Det er planer om å etablere uteplass for barn, sosiale soner og urbant landbruk.

Byggeår

1988

Innhold

Leiligheten ligger i 1. etasje og består av følgende rom: Entré, stue/kjøkken, soverom, bad og bod Balkong på 6 m². Leiligheten disponerer en bod på 5 m² i kjeller.

Standard

Entré: Entréen har laminatgulv og malte vegger. I entréen er det plass til skoskap og oppheng i tillegg til medfølgende skyvedørsgarderobe med speilflate. Herfra er det direkte adkomst til bad, innvendig bod og videre inn i stue- og kjøkkenarealet. Stue: Stuen har god plass til både sofagruppe og spisebord. Overflatene er hvitmalte og gulvet er belagt med laminat. Store vindusflater mot balkongen slipper inn godt med dagslys. Balkong: Balkongen på 6 m² er overbygd, og det er montert markise. Balkongen er vendt mot vestlige solforhold. Kjøkken (TG2): Kjøkkenet har åpen løsning mot stuen. Innredningen har profilerte fronter, vitrineskap og laminert benkeplate med dobbel oppvaskkum i stål og ett-greps blandebatteri. I innredningen er det integrert stekeovn og platetopp samt opplegg og plass til oppvaskmaskin og kjøleskap. Avtrekksviften er tilkoblet via avtrekksslange opp i skap. Vegger mellom underskap og overskap er flislagt med hvite fliser. Soverom: Soverommet har plass til dobbeltseng og nattbord i tillegg til plassbygd skyvedørsgarderobe langs indre vegg. Vinduet ble skiftet i 2015. Bad (TG3/2): Badet har flislagte overflater og tak-ess plater med downlights i himlingen. Badet er utstyrt med dusjkabinett, vegghengt wc og servantinnredning med skuffer og overskap. I tillegg er det opplegg for vaskemaskin, og varmtvannsberederen på 190 liter er plassert her. Varmekabler i gulvet gir lun varme til rommet. Innvendig bod: Den innvendige boden ligger i tilknytning til entréen og har linoleumsgulv. Boden gir nyttig oppbevaringsplass i tillegg til kjellerboden. Overflater (TG2): Gulv: Laminat i stue, kjøkken, soverom og entré. Linoleum i innvendig bod. Fliser på bad. Vegger: Malte strier og fliser. Fliser på bad. Himling: Malte betongflater. Tak-ess plater på bad. Lagring: Skyvedørsgarderobe med speilfront på soverom og i entré. Innvendig bod tilknyttet entréen. Kjellerbod på 5 m² i felles bodareal. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 04.06.2026. Bygning (TG2): Leiligheten er i en lav-blokk oppført i 1988. Bygningen er oppført i betong/mur konstruksjon med bærende konstruksjoner i betong/mur og utvendig tekket med tegl-sten. Etasjeskillerne består av støpte betongdekker. Bebyggelsen er fundamentert med støpt såle til grunn. Dreneringsforhold er ikke kjent. Lav-blokken er utvendig tekket med tegl-sten, beslag og blekk. Det er utvendig flatt tak som ikke er besiktiget. Vinduer (TG2): Soveromsvindu er fra 2015 og øvrige vinduer i stue er fra 1987. Dører (TG2): Ytterdøren er en brann- og lydklassifisert (B-30 og 35-db) dør fra 1987, produsert av Scandia as. Balkongdøren er fra 1987 og har 2-lags glass. De innvendige dørene består av profilerte lyslakkerte lettdører. Trapper/adkomst: Adkomst til leiligheten via felles trapperom/oppgang med støpte trapper. Det er personheis i bygget. Balkong (TG2): Balkong på 6 m² med utgang fra stue. VVS-installasjoner (TG2): Innvendige vannrør i leiligheten består av kobberrør fra byggeår. De innvendige avløpsrørene består av plast. Varmtvannsberederen er på 190 liter, plassert på bad, og har datostempel 11/16. Ventilasjon (TG2): Baderommet har naturlig avtrekk via luke i vegg, og det er tillaget luftespalte mellom dørblad og gulv. Kjøkkenets ventilator er tilkoblet videre opp i skap via avtrekksslange. Øvrige rom består av naturlig ventilasjon. Soverom har ingen ventilasjonsluke annet enn vindu. Tekniske detaljer: Det er varmekabler på badet. Det er fremlagt slukkeapparat og røykvarsler er montert i stue. Elektrisk anlegg: Sikringsskap befinner seg i felles oppgang og består av automatsikringer. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei. Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1988. Ukjent da eier er avdød. Det kjennes derfor ikke til historikken rundt anlegget. Anlegget ble første gang installert ved byggeår. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent. Har ingen kjennskap til dette. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ukjent. Har ingen kjennskap til dette. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet - Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Ja. Beskrivelse fra Hafslund Nett oversendt av det lokale el- tilsynet: Avsluttet tilsynssak 10.12.2018. Vi viser til kontroll av deres elektriske anlegg utført den 16.04.2018 i Bibliotekgata 32, leilighet 205, 1473 LØRENSKOG. Vi har mottatt tilfredsstillende tilbakemelding om at avvik er utbedret. Saken er nå avsluttet. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Ukjent. Har ingen kjennskap til dette. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Ukjent. Har ingen kjennskap til dette. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank. - Nei. Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei. Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Ja. Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja. Bryter til dimmer på soverom mangler. På kjøkken mangler det deksel til det ene strømuttaket. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Stue/kjøkken - Overflater og innredning | Det er påvist skader på overflater/kjøkkeninnredning utover normal slitasjegrad. Det er påvist skader/fuktskjolder i kjøkkengulvet. Det er registrert utettheter eller vannlekkasjer i røropplegg. Kjøkkengulvet har som tidligere beskrevet i rapporten svellskade. Ved Funksjonstest av tappevann fra oppvaskkum var det lekkasje fra avløpsrøret. Jeg etterstrammet røret og fikk tettet lekkasjen. Denne lekkasjen har medført til at bunnplaten i skapet har utviklet svellskade / fuktskade. Fikk ikke fjernet sokkel da denne var fastsittende mot gulvlisten, og det var derfor økt risiko for å skade sokkelen. Sokkelen hadde også fuktskjolder i nedkant mot gulvet og svellskaden i gulv kan ha sammenheng med tildligere lekkasje fra avløpsrøret. Skjulte fuktskader i underkant av bunnplate kan forekomme, og det anbefales ytterligere kontroll etter at sokkel er demontert. Det må derfor utføres tiltak med demontering av gulvlist for å gi sokkelen tilstrekkelig åpning. Skaden kan også ha spredd seg i underkant av gulvet grunnet synlig svell. Øvrige bygningsdeler ved kjøkkenet fremstår i fungerende stand, men noe bruksslittasje i overflater må påregnes ved eldre innredning som dette. Drypping fra vannrør i kjøkkenbenken kan føre til omfattende fuktskader i området og tilliggende konstruksjoner, dersom det ikke foretas tiltak umiddelbart. Det må påregnes lokal utbedring/utskiftning. Konsekvensen av lekkasjen kan ha ført til ytterligere skader bak bunnplaten og ned til gulv. Ut fra de registrerte skader kan det påregnes kostnader for utskifting av bunnplaten, og fjerne svellskadet gulv. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Vinduer | Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Innvendige glasskarmer ved stue har noe mørk misfarge som kan tyde på kondensering over tid. Vinduskarmene fremstår videre værslitte og noe porøst trevirke. Eldre vinduer har ikke like god isolasjonsevne slik nyere vinduer har. Pakninger mister sin tetthet over tid og dette kan føre til kondens på glass og særlig ved svingende temperaturer ved årsskifte. Når kondens har utgitt noe misfarge på karmer er det økt risiko for videre utvikling. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Konsekvensen dersom videre kondensering utvikler seg er at dette kan føre til råteskader i karmer, sopp og muggdannelse. Ut fra stuevinduets alder kan det påregnes kostnader for utskifting i nærmere fremtid. - Dører | Det er påvist dører som er vanskelig å åpne eller lukke. Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Balkongdøren er vanskelig å lukke da denne tar i karm. Begge dørene bærer preg av bruksslitasje i form av hakk og avskalling i dørkarm og dørblad. Eldre dører har ikke like god isolasjonsevne slik nyere dører har. Pakninger mister sin tetthet over tid og dette kan føre til kondens på glass og generell tap av isolasjonsevne. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte dører må skiftes ut. Konsekvens av dører som tar i karm er at dette kan videre utvikle seg til funksjonssvikt. Balkongdøren bør derfor justeres og vrider med låsemekanisme bør smøres opp. Ut fra dørenes alder kan det påregnes kostnader for utskifting i nærmere fremtid. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Det er avvik: Utvendig rekkverk har en del avskalling i overflaten. Dette utgir ikke videre risiko for skadeutvikling, men på generelt grunnlag kan det anbefales at rekkverket males opp. Opprinnelig balkonggulv var tildekket med laminatfliser under befaringen. Balkongdekket i underkant av dette ble derfor ikke tilstrekkelig kontrollert. Tiltak: Konsekvens av værslitte rekkverk er at ytterligere avskallinger kan utvikle seg over tid. Det anbefales ut fra disse forhold at rekkverket pusses ned og males opp. - Overflater | Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Gulvene har stedvis slitasje. Ved kjøkken er det registrert svell i laminatskjøt og ved entre er det sprik i laminatens skjøtepunkter. Gulv ved innvendig bod har en del riper i overflaten. Veggene har en del borehull, samt noe rift og generell bruksslitasje i overflater. Takflatene ser ut til å være i grei stand, men på generelt grunnlag kan det anbefales at takene males opp. Sprik i skjøter ved entre er mer mottagelig for å utvikle svell da skjøtepunktene i gulvet ikke er tilfredsstillende sammensatt. Kjøkkengulvet er allerede skadet i form av svellskader og årsaken til dette kan være lekkasje fra kjøkkenets avløp. (Se videre beskrivelse under kjøkken). Overflater må utbedres eller skiftes. Konsekvensen av de registrerte avvik er at deler av gulvet bør skiftes ut. Dersom svellskade ved kjøkken skal skiftes kan det være utfordrende å få tak i samme gulvtype. Alternative tiltak kan være å skjære av gulvet i overgang fra kjøkken til stue og montere overgangslist. Dette må gjøres da gulv fra kjøkken til stue er sammensatt i en gulvflate. Sprik i skjøter ved entre bør settes sammen for å redusere risikoen for fremtidige svellskader da entre er mer utsatt for fukt i overflater. På generelt grunnlag og ut fra overflatenes alder kan det anbefales at gulvene på sikt skiftes ut. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Skjevhetene opplevdes ikke å være betydelig merkbart og det er ikke uvanlig at det er noe nivåforskjeller i eldre blokkbebyggelse som dette. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Ytterligere undersøkelser må foretas for å få kartlagt omfanget for utbedring. Konsekvensen av dette er at ytterligere nivåforskjeller kan utvikle seg over tid. Dersom boligen ved senere tid skal skifte ut gulvflater kan det anbefales at betongdekket avrettes før legging av nytt gulv. - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Dørene har bruksslitasje som forventet etter alder. De innvendige dørene tar i karmer og har derfor behov for å justeres. Dersom dørene ikke justeres kan dette utvikle seg til ytterligere skjevheter, samt økt bruksslitasje ved karmer og dørblad. Enkelte dører må justeres. Konsekvensen dersom dørene ikke justeres er at dette kan føre til funksjonssvikt og ytterligere skader rundt bygningsdelene. Justering av bygningsdelene anbefales derfor for at ytterligere skader ikke skal utvikle seg. - Bad - Overflater vegger og himling | Det er avvik: Angitt tilstandsgrad er vurdert da det ikke er fremlagt noe dokumentasjon for tidligere oppussing av badet. Det må derfor tas forbehold om at bakforliggende veggkonstruksjon av fliser ikke tilfredsstiller dagens krav til oppbygging av tettesjikt. Eldre bad som kun pusses opp i overflater har ikke samme tetthet ved bakenforliggende konstruksjoner slik som nye bad etter dagens forskrifter har. Tiltak: En konsekvens av dette er at det ikke er noe garanti for at overflater vil holde tett dersom veggene blir utsatt for større belastning av fuktighet. Dagens løsning med dusjkabinett er derfor videre å anbefale for videre bruk av badet. - Bad - Overflater Gulv | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Dersom det skulle oppstå lekkasje vil det være fare for at vann ikke ledes til sluket, og dette kan gi økt risiko for at vann renner ut fra badet til øvrige rom. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. Konsekvens dersom lekkasje skulle oppstå er at vann kan renne ut av badet til øvrige rom. Dette kan skape omfattende vannskader og lekkasjer gjennom etasjeskille. Dersom badegulvet skal tilfredsstille dagens krav til fall, må dette pigges opp og støpes på nytt. - Bad - Sluk, membran og tettesjikt | Membran kan ikke konstateres (ikke synlig og det foreligger heller ikke dokumentasjon). Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Var ikke tilstrekkelig tilgang for å kontrollere sluket da dusjkabinettet sto til hinder for dette. Ut fra hva jeg kunne se ser dette sluket ut til å være fra byggeår og det var ingen synlig membran sammensatt til klemring i sluket. En risiko ved eldre sluk er at skader plutselig kan oppstå. Dette i sammenheng med at det ikke er fremlagt dokumentasjon for baderommets oppbygging av membran eller tettesjikt bak fliser. Dette til sammen kan utgjøre økt risiko for at sluk og gulv ikke holder tett. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Manglende membran/tettesjikt medfører risiko for lekkasjer og fukt i konstruksjonen. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må slukløsningen skiftes ut og sannsynligvis må også membransjiktet skiftes/utbedres. Det er imidlertid vanskelig å si noe om tidspunktet for når dette er nødvendig. Eldre sluk av støpejern er ofte utsatt for rust som kan medføre lekkasjer. Eventuelle lekkasjer kan medføre fuktskader på tilliggende konstruksjoner. En konsekvens dersom lekkasjer skulle oppstå kan føre til omfattende vannskader gjennom etasjeskille. Dagens løsning må derfor videre benyttes ved bruk av badet, der avløpsrør fra kabinettet er direkte sammenkoblet til sluket. Sluket bør jevnlig renses og kontrolleres ved jevnlige mellomrom etter bruk av tappevann. På generelt grunnlag kan det anbefales at våtrommet oppgraderes etter dagens forskrifter. - Bad - Sanitærutstyr og innredning | Det er ikke påvist tilfredsstillende løsning for å synliggjøre lekkasje fra innebygget sisterne. Wc er veggmontert og har innebygget sisterne. Det er ingen spalte i underkant av sisternen og dette kan utgjøre en risiko for at lekkasjevann ikke oppdages. Uten dreneringsløsning/lekkasjesikring kan lekkasjer pågå over lang tid uten å bli oppdaget. Dette kan føre til omfattende fuktskader i omkringliggende byggematerialer. En konsekvens av lekkasje bak sisterne som ikke synliggjøres via spalte kan føre til mer omfattende fuktskader bak lukkede konstruksjoner. På generelt grunnlag kan det anbefales at VVS kyndig fagmann etablerer spalte dersom dette er mulig. - Bad - Ventilasjon | Rommet har kun naturlig ventilasjon. Naturlig ventilasjon gis på generelt grunnlag tilstandsgrad 2, da dagens strenge krav til ventilasjon ikke er oppfylt. Til tross for dette er denne typen ventilasjon normalt for boliger/leiligheter bygget i denne tidsperioden. Ventilasjonen er kun vurdert ut fra funksjon og hva som var synlig av ventilasjonsluker og spalter. Ventilasjonsrør som ligger bak lukket konstruksjoner var ikke mulig å kontrollere, og sammenkoblingen av disse er ikke besiktiget. Dårlig ventilasjon på et våtrom kan føre til alvorlige konsekvenser som fuktskader og muggvekst. En konsekvens av tett luft på bad med redusert luftsirkulasjon kan føre til sopp og fuktskader over tid. Rundt ventilasjonsåpningen var det noe misfarge som kan tyde på svakt avtrekk. Alternative tiltak kan være å etablere elektrisk avtrekksvifte for å bedre avtrekket på badet. Dette er ikke nødvendigvis en godkjent løsning da enkelte borettslag har forbud mot dette. Anbefalte tiltak og ut fra dagens løsning vil være å lufte tilstrekkelig etter bruk av våtrommet. - Stue/kjøkken - Avtrekk | Det er avvik: Avtrekksviften hadde svak styrke under befaringen og angitt tilstandsgrad er vurdert ut fra viftens funksjon. Filteret i viften har videre behov for å renses. Risiko ved svakt avtrekk over kokesone er at det kan utvikle seg svellskader på innredning og øvrige overflater. Tiltak: En konsekvens av dette kan føre til fuktskader ved øvrige bygningsdeler. Ut fra ventilasjonens nedsatte funksjon kan det være behov for at avtrekksviften må skiftes. Om det er tillatt å koble avtrekk fra kjøkken direkte inn i øvrig ventilasjonskanal er for meg ukjent. Dersom det skulle vise seg at løsningen ikke er tilfredsstillende etter borettslagets regler, må røret demonteres og kullfilter etableres. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Eldre kobberrør har begrenset restlevetid og økt risiko for korrosjon, slitasje og lekkasjer sammenlignet med nyere rørinnstallasjoner som rør i rør-system. Det anbefales jevnlig kontroll av vannrørene da det ikke er noe garanti for hvor lenge disse kan opprettholde sin funksjon eller holde tett. Kjøkkenet er ikke lekkasjesikret så her anbefales det montering av Waterguard med vannsensor til gulv. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. En konsekvens dersom lekkasje skulle oppstå kan føre til omfattende fuktskader og risiko for lekkasjer gjennom etasjeskille. Ut fra vannrørenes alder kan det påregnes kostnader for utskifting på sikt. - Avløpsrør | Det er avvik: Ved befaringen var det utett avløpsrør under oppvaskummen på kjøkken. Jeg etterstrammet avløpsrøret og fikk tettet lekkasjen. Avløpsrørene vurderes nå ut til å være i fungerende stand, men det er ikke fremlagt dokumentasjon for oppkoblingen av de innvendige vann og avløpsrørene. Denne mangelen vurderes i seg selv til TG2 ut fra krav til omfang av undersøkelser etter Norsk standard NS 3600. Dersom VVS anlegget skulle være sammensatt av ufaglært kan dette utgjøre en risiko for at fremtidige lekkasjer plutselig kan oppstå. Det vil da heller ikke være krav til reklamasjon av arbeidet da det ikke er noe kjennskap til utførende håndverker. Tiltak: En konsekvens ved feilmontering av vann og avløpsrør kan føre til omfattende lekkasjer i boliger og gjennom etasjeskiller. Selv om anlegget nå ser ut til å holde tett, kan det på generelt grunnlag anbefales at VVS kyndig fagmann etterkontrollerer dette. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Det er avvik: Naturlig ventilasjon gis på generelt grunnlag tilstandsgrad 2, da dagens strenge krav til ventilasjon ikke er oppfylt. Til tross for dette er denne typen ventilasjon normalt for boliger/leiligheter bygget i denne tidsperioden. Soverom har ingen ventilasjonsluke annet enn vindu. Tiltak: Konsekvensen av kun naturlige luker er at det lettere kan danne seg tett luft ved oppholdsrom. Dette kan over tid utvikle seg til kondens på overflater og særlig ved svingende årsperioder, Dette kan utvikle seg over tid til mugg og sopp på overflater dersom det ikke luftes tilstrekkelig. Det anbefales derfor å alltid ha luker og spalter i åpen posisjon. Dette hjelper til at luftsirkulasjonen ikke blir tett. Dersom luften likevel skulle oppleves å være tett, kan ytterligere tiltak være å lufte ut med vinduer. - Varmtvannstank | Det er avvik: Det er ikke fremlagt dokumentasjon fra rørlegger for oppkoblingen av berederen. Selv om berederen ser ut til å være sammenkoblet av fagmann, er det ingen garanti for reklamasjon dersom en lekkasje skulle oppstå. Angitt tilstandsgrad er vurdert ut fra denne mangelen etter Norsk Standard NS 3600. Tiltak: En konsekvens dersom denne ikke er koblet opp av autorisert rørlegger er at lekkasjer plutselig kan oppstå. Fall i baderomsgulvet leder heller ikke tilstrekkelig mot sluk, så dersom lekkasjer skulle oppstå kan dette medføre til alvorlige vannskader dersom lekkasjevann presses ut gjennom baderomsdør. Det anbefales ut fra manglende dokumentasjon at VVS kyndig fagmann etterkontrollerer denne. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Bad - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Baderommets omsluttende vegger besto av mur og det var derfor ikke mulig å bore hull for videre fuktkontroll. Det ble fuktkontrollert på baderommets overflater og tilstøtende vegger med godkjent fuktmålerverktøy Protimeter MMS 2, og det viste normale verdier under befaringen. Angitt tilstandsgrad (ikke undersøkt) er satt da det ikke var mulig å bore hull. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til el-anlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden el-anlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Selveierleilighet

Oppvarming

Elektrisk oppvarming. Varmekabler på bad. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er ikke tilknyttet strømavtalen Norgespris.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vann- og avløpssystem. Stikkledningene fra eiendommen og ut til det kommunale nettet er private, og vedlikeholdsansvaret for disse påhviler sameiet. Adkomst til eiendommen skjer via offentlig vei.

Andel fellesformue

kr 16 574
Dette utgjør andelens fellesformue pr. 30.12.2025

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Det gjøres oppmerksom på at megler ikke har befart boder og annet fellesareal. Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av ansvarlig megler.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og kr 12 500.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Søderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 6 856 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for seksjonert eiendom/aksjebolig. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak. 

Forsikringsselskap

Gjensidige Forsikring Asa

Avgiftsbeskrivelse

Kommunale avgifter betjenes gjennom felleskostnadene.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2018: - Det ble utført elektrisk kontroll av Det Lokale Eltilsyn (DLE), og avvik ble utbedret 2016: - Varmtvannsbereder (190 liter) ble skiftet ut Ukjent årstall: - Badet ble pusset opp Vedlikeholdshistorikk Metro Boligsameie: 2026: - Utvidelse av vaskeavtale til å omfatte vindusvask i inngangspartier og etasjer 2025: - Oppussing av inngangspartier med nye postkasser, maling og gulvlegging - Maling av trappeoppgang og installasjon av LED-belysning i oppgang nr. 32 - Utbedring av fasade med sikring mot løs murstein inn mot sameiet - Tilsynskontroll av felles el-anlegg - Funksjonskartlegging av porttelefoner 2024: - Etablering av ladeanlegg for elbiler

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Seksjonseieren disponerer fritt over egen seksjon med de begrensingene som følger av sameieforholdet og eierseksjonsloven. Korttidsutleie av hele boligseksjonen i mer enn 90 døgn årlig er ikke tillatt, jf. eierseksjonsloven § 24. Med korttidsutleie menes utleie i inntil 30 døgn sammenhengende. Grensen på 90 døgn kan fravikes i vedtektene og kan i så fall settes til mellom 60 og 120 døgn. Slik beslutning krever et flertall på minst to tredjedeler av de avgitte stemmene på årsmøtet. Bestemmelsen gjelder ikke for fritidsboliger. Ifølge sameiets vedtekter kan en seksjonseier ikke leie ut egen bolig før vedkommende selv har bodd i boligen i minimum tre år.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. I følge mottatt informasjon fra kommunen er aktsomhetsgraden for radon på eiendommen vurdert som middels til lav.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Eiendomsskatt: kr 2 279
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Se kommunens nettsider for mer informasjon.