Stølen 56

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 89 m²
BRA-i: 47 m²
BRA-e: 42 m²
TBA: 65 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Det er gode parkeringsmuligheter på gårdsplassen.

Eiendom

Tomteareal er 1 555 m² på eiet tomt.

Eiet tomt. Tomten er generelt flat og lett skrånende med plen og naturlig beplantning. Over tomten ligger et myrområde, og det er etablert en drensgrøft for å redusere vanninnsiget. Eiendommen har rett til veiadkomst fra felles parkeringsplass og frem til hyttetomten, samt vannrett fra egen brønn, tinglyst i 2001. Brønnen ligger på 154/1, like vest for eiendommen. Iht. offentlig kart, så står badstue og uthus akkurat på tomtegrensen eller like over tomtegrensen. Tomten grenser mot gårds- og bruksnummer 154/1, som er eid av grunneier Eli Olsen. Det vil ikke bli gjort noen endring der. Eventuelle problemer med dette vil være kjøpers risiko.

Byggeår

1987

Innhold

Hytta består av følgende rom: 1. etasje: Gang, toalettrom, soverom og stue/kjøkken. 1. etasje med egen inngang: To soverom, stellerom og gang. Mellom disse to delene av hytta er det en bod med egen inngang. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   I tillegg er det oppført en frittstående badstue på eiendommen som også har et oppholdsrom med ildsted og stellerom. Oppmålt til 13 kvm. Arealet er medtatt som BRA-e i arealoppsettet.   Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Hytta har stående kledning, trevinduer og torvtak. Hovedhytta rommer fellesarealene, mens den vestlige delen består av soverom og et stellerom med egen ytterdør. Eiendommen har innlagt strøm og en egen frittstående badstuebygning i laftet tømmer samt et uthus og utedo. Hytta er oppført i 1987 med en standard fra den gang, og det må forventes noe generelt vedlikeholds- og oppgraderingsbehov. Entré: Entréen har fin plass til å henge fra seg klær og oppbevaring. Sikringsskapet er montert i gangen i hoveddelen. En luke i gulvet fører ned til et utildekket kjellerrom lagt til under bygningskroppen. Stue: Stuen er stor og romslig med furugulv og trepanel, hvor den åpne skråhimlingen viser frem takets sperrekonstruksjon. Det er god plass til både sitte- og spisegruppe. En bred, murt åpen peis gir rommet både atmosfære og karakter. Det er også en vedovn montert like ved den åpne peisen. Kjøkken: Kjøkkenet ligger i åpen løsning mot stuen. Innredningen utmerker seg med profilerte heltrefronter. En laminert benkeplate gir arbeidsflate, utstyrt med nedfelt vannkum stål og avsatt opplegg for komfyr. Rommet drar nytte av en kjøkkenventilator med avtrekk ført direkte ut av trekonstruksjonen. Kjøkkenet er fra byggeår og har bra med skap- og benkeplass. Soverom: I hoveddelen ligger ett soverom som i dag er innredet med en dobbeltseng. Langs vest-delen og den ytre bygningskjernen ligger ytterligere to soverom. Adkomst til disse rommene er via en egen ytterdør like ved hovedinngangen. Alle rommene har klassisk hytte-furupanel. Toalettrom: I et innredet rom inne i hytta finnes et komplett forbrenningstoalett. Rommet varmes opp ved hjelp av en fastmontert panelovn, og friskluften sirkulerer naturlig inn over klaffventil i veggen. Toalettrommet er bygget opp med furugulv og malte vegger med panel. Stellerom i vest-delen: Stelleromet er bygget opp med furugulv, malte vegger og panel i tak. Rommet er innredet med enkel servant og dusjkabinett. Det er installert en vedovn i rommet og rommet har naturlig avtrekk gjennom klaffventil i vegg. Dusj og servant er tilknyttet avløp for gråvannsrør som er ført ut til sandfiltrering. Rommet er vurdert som et enkelt stellerom for fritidsbruk. Laftet badstue: Frittstående badstue bygget i laftet tømmer i 1990. Det er saltak med torvtaktekking. Bygget har elementpipe med ildsted og er innredet med en stueløsning, stellerom og badstue. Det er innlagt vann til badstuen. Det er ikke etablert godkjent og forskriftsmessige løsning for utslipp av gråvann og/eller kloakk. Veranda: Hytta har en stor terrasse på 65 kvm som er delvis overbygget. Her er det god plass til både grill og utemøbler. Fra terrassen er det tre plasser hvor det er adkomst til terrenget. Overflater: Gulv: Furu og betong. Vegger: Trepanel og synlig mur. Himling: Trepanel. Det er oppført et lite uthus på eiendommen som ikke er tilstandsvurdert. Uthuset er et kobinert vedskjul/utedo. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 15.06.2026. Bygning: Fritidsbolig på ett plan, byggeår 1987. Bygningen er oppført på grunnmur i lettklinkerblokk over kryprom. Veggkonstruksjonen er av bindingsverk med utvendig stående kledning. Etasjeskiller er av trebjelkelag over kryprom. Bygningen har krypkjeller under trebjelkelag og stubbegulv, med tilkomst fra luke i gang (vest) og utvendig luke på østveggen. Det er montert fuktsperre på grunnen, men denne er ikke komplett. Det er benyttet varierende oppstøtting av bæringer for bjelkelaget, med både stålstøtter og lettklinkerblokker. Det er et kjellerrom med luke fra gang i hoveddelen, med gulv av betong og vegger med synlig mur. Byggegrunnen er ukjent, og grunnundersøkelser er ikke foretatt. Tak: Taktekkingen er av torvtakskonstruksjon. Taket er isolert uten lufting (kompakttak). Takkonstruksjonen har sperrekonstruksjon og plassbygde W-takstoler. Det er flat himling på enkelte rom med overliggende kaldloft, og åpen skrå himling med sperrekonstruksjon i stuen. Det er doble vindskiebord, torvhallstokk i tre, samt malte takrenner og nedløp i aluminium og stål med pipeløp med topphatt. Pipe/Ildsted: Boligen har mursteinspiper bygget med ildfaste steiner og pipeelement i toppdelen. Det er ildsted på stellerom i vestdelen, samt åpen peis og ildsted i stue/kjøkken-delen. Vinduer: Bygningen har trevinduer med koblet glass. Dører: Bygningen har fire malte ytterdører. Innvendig har boligen furu fyllingsdører. Trapper/adkomst: Det er kjellerrom med luke fra gang i hoveddelen, med enkel stige i tre ned til arealet. Balkong/terrasse: Verandaen på 65 m² er opphengt på boligen, opplagret på søyler i impregnert tre og dragere i front med terrassedekke. Rekkverket har stående kledning og malt håndrekke. VVS-installasjoner: Det er avløpsrør av plast tilknyttet servanter og dusjkabinett. Gråvannet ledes til utvendig sandfiltrering. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon via klaffventiler og åpningsvinduer. Kjøkkenet har kjøkkenventilator med avtrekk ut. Stellerom og toalettrom har naturlig avtrekk gjennom klaffventil i vegg. Tekniske detaljer: Oppvarming skjer via vedovn i stellerom, panelovn i toalettrom, samt åpen peis og ildsted i stue/kjøkken-delen. Det er et forbrenningstoalett. Badstue: Badstue bygget i laftet tømmer, byggeår ca. 1990. Det er saltak med torvtaktekking. Bygget har elementpipe med ildsted og er innredet med stue løsning, stellerom og badstue. Bygget er oppført som ufaglært arbeid. Elektrisk anlegg: Sikringsskap er plassert i gang med automatsikringer og AMS Strømmåler. Det elektriske anlegget har nådd over halvparten av sin forventede levetid. Forventet levetid på elektriske anlegg er rundt 30 år, og etter dette må du regne med vedlikehold i form av utskiftninger og reparasjoner. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 0 Montert AMS Strømmåler 22.05.2017, samsvarserklæring på målermontering i dør sikringsskap. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ja Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Nei Samsvarserklæring skal være tilgjengelig i bolig eller på www.boligmappa.no når det er utført arbeider på det elektriske anlegget etter 01.01.1999. Det ble ikke fremlagt noe på befaringsdagen. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Ettersom det ikke foreligger dokumentasjon på alle arbeider på det elektriske anlegget i denne boligen, tar takstingeniør spesifisert forbehold for at det kan være feil eller avvik ved anlegget. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Det er avvik: Torvhallstokken har stedvis råteskader. Utskifting av torvhallstokk må utføres for å hindre videre råteskader og sikre konstruksjonens bæreevne. Ved utskifting må innfestingen til torvhallen kontrolleres for underliggende råte i taktroen. Tiltakstkostnad er satt for bytte av torvhallstokker. Kostander kan øke med ukjent omfang. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Det er påvist fukt-/råteskader i konstruksjonen. Det er bemerket noe råte i enkelte deler av rekkverkene. Tg3 settes med grunnlag i råte. Generelt slitte malte overflater. Råteskadede konstruksjoner må skiftes ut. Råteskadede deler av rekkverket bør skiftes ut, og malte overflater bør vedlikeholdes for å hindre videre forringelse. Dersom tiltak ikke utføres, vil det være økt risiko for ytterligere råteskader, svekket sikkerhet og redusert levetid på konstruksjonen. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Målt høydeforskjell på over 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Det er registrert høydeavvik på gulvene i de fleste rom. Størst avvik er målt med laser ved peis/pipe. Det er målt et høydeavvik på 25 mm mellom laser og gulv i gangen. Tg3 fremkommer for avviket grunnet bestemmelser i NS3600 (2018). Det anbefales å vurdere utbedring av høydeavvik dersom dette medfører praktiske utfordringer eller videre utvikling av skjevheter. Konsekvensen av slike avvik kan være redusert bokomfort, utfordringer med møblering og eventuelt økt belastning på konstruksjonen over tid. Ytterligere undersøkelser bør foretas dersom det oppdages tegn til svikt eller forverring. Tiltakskostnad er satt for oppretting av bjelkelag på stue/gang om dette blir nødvendig. Kostander vil variere iht ukjente faktorer under furugulvet. - Krypkjeller | Det er ikke tilfredsstillende ventilering av krypkjeller. Det er påvist skader på konstruksjoner i krypkjeller som er forårsaket av råte eller sopp. Det er stedvis påvist fuktnivå som tilsier at konstruksjonen kan ha fuktskader. Det er utført fuktmåling i bjelkelaget på to steder, hvor det ble målt 22 % og 24 % vektprosent i treverket. Dette vurderes som over grenseverdien, og treverket er oppfuktet som følge av høy luftfuktighet. Det er ikke opprettet tilstrekkelig ventilering av kryprommet iht preaksepterte løsninger. Det er montert fuktsperre på grunnen, men denne er ikke komplett og fullstendig på hele arealet. Det er synlig fukt i grunnen på vestsiden av kryprommet. Dette skyldes vann som siger inn mot bygget fra overliggende terreng. Det er opplyst at det er etablert en drenerende grøft for å lede overflatevann rundt eiendommen. Tiltaket bidrar til mindre fuktinnsig, men grunnen inneholder fortsatt mye vann. Dette vil være et størst problem på våren og ved kraftig regn over lengre perioder. Det er bemerket noe vekst av muggsporer på stubbeloftsoverflater, noe som oppstår ved langvarig oppfukting. Det er benyttet varierende oppstøtting av bæringer for bjelkelaget, med både stålstøtter og lettklinkerblokker. Utførelsen fremstår som ufagmessig og har varierende kvalitet. Det bør etableres tilfredsstillende ventilering av krypkjelleren og gjennomføres ytterligere undersøkelser for å kartlegge omfanget av fuktskader og råte. Skadet og oppfuktet treverk må skiftes ut for å hindre videre utvikling av råte, sopp og mugg, som kan føre til svekkelse av konstruksjonen og dårlig inneklima. Det bør også vurderes tiltak for å redusere fuktinnsig fra grunnen, for eksempel ved å forbedre drenering og legge fuktsperre på bakken. Oppstøtting av bjelkelaget er utført ufagmessig og med varierende kvalitet. Konsekvensen er økt risiko for redusert bæreevne, skjulte feil og fremtidige skader. Det anbefales at oppstøttingen vurderes og eventuelt utbedres av fagperson, slik at bærekonstruksjonen får tilstrekkelig stabilitet og dokumentert kvalitet. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Taket har eldre tekking, og det er registrert vekst av mose og trær i torvlaget. Torvhallstokken har stedvis råteskader. Vindskiebordene er værslitte. Tekkingens generelle alder tilsier at over halve forventet levetid er oppnådd. Mose i torvtak er normalt, men bør overvåkes. Ved utbredt vekst anbefales lett rensing/tynning av mose for å bedre drenering og redusere fuktbelastning. Vurder samtidig tilstand på bærekonstruksjon og torvlag ved tegn til vedvarende fukt, økt vekt eller redusert grasvekst. Det må påregnes overflatebehandling og eventuelt utskifting av enkelte vindskiebord for å hindre videre forringelse og redusere risikoen for følgeskader som lekkasjer og råte. Selve taktekking/undertak må overvåkes jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tekkingen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Eldre tak har økt risiko for lekkasjer og følgeskader på underliggende konstruksjoner. Regelmessig vedlikehold anbefales for å unngå økt risiko for råte og skader på takkonstruksjonen. - Nedløp og beslag | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Takrennene fremstår uten tydelige lekkasjer på befaringsdagen, men viser tegn til aldring. Det er noe svai på takrennene, og avrenningen er begrenset. Takrennenedløpene er ført ned til terreng inntil grunnmur. Det bør lages system for bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det bør etableres et system for kontrollert bortledning av takvann fra nedløp ved grunnmur, slik at fuktpåkjenning og erosjon mot bygningens fundamenter unngås. Manglende bortledning kan føre til fuktskader og svekkelse av konstruksjonen over tid. Takstige og taktilbehør bør monteres i henhold til monteringsanvisning for å sikre trygg adkomst til taket og unngå fare for personskade. Det vil være påregnelig med oppretting av takrenner. Grunnet alder bør takrenner kontrolleres ved nedbør, og lekkasjer som oppstår bør tettes. Etasjeskille/gulv mot grunn | Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Det anbefales å vurdere utbedring av høydeavvik dersom dette medfører praktiske utfordringer eller videre utvikling av skjevheter. Konsekvensen av slike avvik kan være redusert bokomfort, utfordringer med møblering og eventuelt økt belastning på konstruksjonen over tid. Ytterligere undersøkelser bør foretas dersom det oppdages tegn til svikt eller forverring. - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Lufting i nedre del av vegg er kun utført på overbord. Overflatene på fasadene er værslitte. Det mangler tetting mot mus/skadedyr enkelte steder. Dette er ikke lokalisert, men det er observert museavføring på kaldloftet. Svekket lufting i nedre kant av kledningen bør holdes under oppsikt, og tiltak bør vurderes ved eventuell utskifting av kledning eller endret bruk av boligen. Konsekvensen av utilstrekkelig lufting er økt risiko for fuktansamling, som kan føre til råtesopp og muggvekst i konstruksjonen. Overflatene på fasadene bør vedlikeholdes for å hindre videre forvitring og forlenge levetiden på kledningen. Det bør utføres tettetiltak mot mus og skadedyr, da manglende tetting kan føre til inntrenging av skadedyr og påfølgende skader på konstruksjonen. - Takkonstruksjon/Loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Det er kun naturlig ventilasjon via konstruksjonen, og det er ikke etablert annen form for ventilering av takkonstruksjonen. Det er observert museavføring på isolasjonen på kaldloftet. Lufting/ventilering bør forbedres. Lufting/ventilering av takkonstruksjonen bør forbedres for å redusere risikoen for fukt- og råteskader som følge av kondensering. Ved helårs bruk må det holdes oppsikt med tegn til kondens, da behovet for ventilering øker. Det bør også iverksettes tiltak for å hindre at mus tar seg inn på loftet, da dette kan føre til lukt, skader på isolasjon og økt risiko for skadedyrproblemer. Det anbefales å kontakte skadedyrfirma ved behov. - Vinduer | Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Vinduer har nådd over halvparten av forventet funksjonstid. Det er økt risiko for punktering av glass og behov for vedlikehold fremover. Overflatene viser tegn til værslitasje utvendig, og det er observert noe kondensmerker mellom glassene. Det må foretas lokal utbedring. Det bør utføres nødvendig vedlikehold og utbedring av slitte karmer og sprekker i treverket for å forhindre ytterligere forringelse og redusere risikoen for fuktskader. Vinduer som har nådd over halvparten av forventet funksjonstid har økt risiko for punktering av glass og redusert isolasjonsevne, noe som kan føre til varmetap og økte vedlikeholdskostnader fremover. - Dører | Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Dører har nådd over halvparten av forventet funksjonstid. Dette medfører økt behov for vedlikehold fremover. Det er harde pakninger på dørene, noe som kan føre til redusert tetthet. Dørene fremstår som værslitte. Det må foretas lokal utbedring. Det bør utføres vedlikehold av værslitte dørkarmer og pakninger for å sikre tilstrekkelig tetthet og forhindre videre forringelse. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for trekk, varmetap og fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. - Overflater | Det er avvik: Det er noe bruksslitasje på gulvoverflater. Furugulvet ligger flytende og er ikke festet til bjelkelaget. Det er ikke behov for umiddelbare tiltak, men utbedringer bør vurderes etter behov og egne ønsker. Noe flikking eller utbedring må påregnes ved flytting av inventar. - Pipe og ildsted | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på pipe. Vedovner og peis har passert over halvparten av forventet funksjonstid. Dette medfører økt behov for vedlikehold i tiden fremover. Tidspunkt for piperehabilitering nærmer seg. Det anbefales å innhente rapport fra brann- og feiervesenet for å dokumentere tilstand og utført tilsyn. Siden pipe, vedovner og peis har passert over halvparten av forventet funksjonstid, bør det påregnes økt behov for vedlikehold og eventuelt rehabilitering for å redusere risiko for brann og sikre forsvarlig bruk. - Rom Under Terreng | Det er avvik: Rommet fremstår fuktig, tilsvarende som tilstøtende krypkjeller. Det bør iverksettes tiltak for å redusere fuktigheten i rommet, videre tiltak blir også vurdert under punktet kryprom. Konsekvensen av vedvarende fuktighet er økt risiko for sopp- og muggdannelse, samt skader på bygningskonstruksjonen over tid. - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Det bør foretas tiltak på enkelte dører. Det bør foretas tiltak på enkelte dører for å sikre funksjon og forhindre økt slitasje eller skade på karm og dør. Manglende utbedring kan føre til at dørene subber, ikke lukker ordentlig eller får varige merker. - Overflater og innredning (Kjøkken) | Det er avvik: Det er skader på veggflis over benkeplaten. Det er glippe i en benkeplateskjøt. Generelt noe bruksslitasje på fronter. Skadet veggflis bør utbedres for å hindre fuktinntrengning og videre forringelse av overflaten. Glippe i benkeplateskjøt bør tettes for å unngå vanninntrengning og skade på underliggende konstruksjon. Bruksslitasje på fronter vurderes som estetisk, men vedlikehold anbefales for å forlenge levetiden på innredningen. - Overflater og konstruksjon (Stellerom Vest del) | Det er avvik: Overflater er ikke med tettesjikt mot bruksvann. Manglende tettesjikt i våtsone bør utbedres for å redusere risikoen for fuktskader i gulv, vegger og underliggende konstruksjoner. Vanninntrengning kan føre til råteskader, muggvekst og svekket bæreevne, noe som kan medføre behov for omfattende og kostbare reparasjoner. Risikoen for skade øker ved bruk av dusjkabinettet uten tettesjikt på gulv. Rommet benyttes på egen risiko. - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Det anbefales å følge med på tilstanden til avløpsrørene og vurdere utskiftning ved oppgradering av installasjoner. Konsekvensen av at mer enn halvparten av forventet brukstid er passert, er økt risiko for lekkasjer eller skader på rørene, noe som kan føre til vannskader på omkringliggende konstruksjoner. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Det er observert sprekk i den utvendige siden av grunnmuren. Lokal utbedring må utføres. Synlige sprekker bør utbedres for å hindre vann- og fuktinntrenging, som kan føre til ytterligere skader på konstruksjonen. Grunnmuren bør holdes under oppsyn både utvendig og innvendig. Dersom det oppstår endringer eller nye sprekker, bør videre tiltak vurderes for å unngå forverring av skadene. - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Over tomten ligger det et myrområde, og det er etablert en drensgrøft for å redusere vanninnsiget mot tomten. I kryprommet er det observert noe fuktinnsig, som bidrar til forhøyet luftfuktighet i kryprommet. Det er vurdert til at overfalte vann og grunnvann siger mot bygget. Det bør foretas terrengjusteringer. Det bør gjennomføres terrengjusteringer og eventuelt forbedre dreneringen for å lede vann bort fra grunnmuren. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for vanninntrenging og fuktskader i krypkjeller og grunnmur, noe som kan føre til redusert levetid og behov for kostbare utbedringer. Helse, miljø og sikkerhet - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det bør gjennomføres radonmålinger. Radon: Informasjon er hentet fra TEK17 § 13-5. I bygninger med godt ventilerte grunnplan, som ikke har rom for varig opphold, er det normalt ikke behov for tiltak. Det er ikke påkrevd med tiltak i bygning som står på pilarer eller stripefundamenter som gir gjennomlufting under bygningen. - Brannslukningsutstyr | Det er mangler/skader på håndslukkerutstyr ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. Innhent nytt brannslukningsutstyr. Manglende eller skadet håndslukkerutstyr må utbedres i henhold til forskrift om brannforebygging, for å sikre tilstrekkelig brannsikkerhet og redusere risikoen for personskade og materielle skader ved brann. - Rekkverk | Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav. Rekkverket bør forhøyes til dagens krav for å redusere risikoen for fallulykker. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Fritidseiendom

Oppvarming

Hytta varmes opp ved hjelp av vedfyring og elektrisitet. Det er en åpen peis og ildsted i stue/kjøkken-delen og et ildsted på stellerom. Panelovner på enkelte rom. Badstuebygningen har elementpipe med ildsted. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet. På siste tilsyn/feiing fra brann- og feiervesenet 01.10.2024 ble det gitt følgende anmerkning: - Slukkeutstyr er ikke kontrollert og vedlikeholdt ihht. intervall. Skum service hvert 5 år. Pulver service hvert 10år. - Pipa bør freses, en del beksot.

Strømforbruk

Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Hytta har ikke innlagt vann. Det er lagt inn vann til badstuen. Det er tinglyst vannrett fra egen brønn på eiendommen gnr.154 bnr.1, tinglyst den 18.10.2001. Vannkvalitet og eventuell vannpumpe er ikke kontrollert og det kan være begrenset kapasitet pga. lav grunnvannstand f.eks. som følge av snøfrie vintre og tørke, pumpens alder, manglende vedlikehold, lite brukt vannkilde, tilstopping mm. Det er ikke søkt kommunen om dette og det er eller ikke etablert godkjent og forskriftsmessige løsning for utslipp av gråvann og/eller kloakk. Nåværende utslipp er å betegne som "til terreng" og kan være et brudd på forurensingsforskriften fordi utslippet kan ha et høyt innhold av næringssalter og organisk materiale. Hvor strenge krav som gjelder, avhenger av terrengets tåleevne og om utslippet skjer nært følsomme områder. Eiendommen er ikke tilknyttet offentlig avløp. Gråvann ledes til utvendig sandfiltrering. Adkomst til offentlig vei er over eiendommen gnr.154 bnr.1. Veiretten er tinglyst den 18.10.2001, og kopi av det tinglyste dokumentet er vedlagt salgsoppgaven. Ny eier må forvente å betale sin andel av kostnader til vedlike og snøbrøyting av adkomstveien.  

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Midt-Hedmark brann- og redningsvesen opplyser om følgende: Fra 2025 blir det årlig gebyr på alle som har fyringsanlegg i bruk. Det er ikke opplyst om hva dette gebyret vil være på, men at årlig faktura begynner fra 2032.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Radon

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 1 656
• Eiendomsskatt: kr 1 982
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatten utgjør 4 promille av eiendomsskattegrunnlaget. Se kommunens nettsider for mer informasjon.