Gamleveien 411

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 132 m²
BRA-i: 120 m²
BRA-e: 12 m²
TBA: 21 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Eiendommen kommer med carport.

Eiendom

Tomteareal er 2 171 m² på eiet tomt.

Eiet tomt. Eiendommen har en flat og skrånende tomt som er beplantet med plen, busker og trær. Det er tinglyst en bestemmelse om at eier plikter å sette opp og vedlikeholde gjerde mot statsgrunn når selger krever det. Enhvers rett til vei over tomten må respekteres. Eiendommen er ikke nøyaktig oppmålt, kun skylddelt i 1953. Grensene er dels basert på eldre kart og dels definert som hjelpelinjer, og har derfor lavere nøyaktighet. Det tas forbehold om arealets størrelse ved en eventuell fremtidig oppmåling. Uthuset i nord krysser grensen mot naboeiendommen, og kjøper overtar ansvaret for dette forholdet.

Byggeår

1953

Innhold

Eneboligen går over tre plan og består av følgende rom: 1. etasje: Gang, bad, bod, kjøkken, stue og soverom. Loft: Gang, to soverom og to kott. Kjeller: To uinnredede kjellerrom. Boligen har en terrasse på 21 m². På eiendommen er det i tillegg et uthus med et verksted på 12 m², et vedskjul og en carport. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   Det foreligger ikke byggetegninger av boligen fra byggeåret. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

En enebolig fra 1953 i reisverk, fordelt over kjeller, 1. etasje og loft, på en tomt på over 2 mål med skog og plen rundt. Boligen har gjennomgått flere oppgraderinger gjennom årene: ny ytterkledning rundt år 2000, etterisolering i 2012, ny trapp til loftet i 2009, og nytt bjelkelag i stuen i 2022 etter tidligere råteskade. Varmtvannstanken ble skiftet i 2024. Boligen har tre soverom fordelt på to etasjer, ett bad, og en romslig terrasse på 21 m². Standarden er jevnt over enkel og bærer preg av alder, men boligen er beboelig og fungerer som en praktisk helårsbolig med ved, varmepumpe og elektrisk oppvarming. Entré: Adkomst til boligen skjer via terrassen og inn gjennom den malte ytterdøren. Entréen er et eget rom med furugulv, trepanel på vegger og panel i himling. Rommet har vinduer mot siden og gir plass til å henge fra seg yttertøy før man går videre inn i boligen. En glassdør leder fra entréen og inn til resten av 1. etasje. Stue: Stuen og spisestuen utgjør ett sammenhengende rom i 1. etasje, med plass til sofagruppe og rundt spisebord. Gulvet er parkett av nyere dato, lagt etter at bjelkelaget ble skiftet i 2022. Veggene har trepanel, og himlingen er av panel og himlingsplater. En luft-til-luft varmepumpe fra 2010 er montert på veggen og dekker oppvarmingsbehovet i dette rommet. Mursteinspipa er synlig i rommet, med ildsted på kjøkkenet som betjener den felles pipen. Kjøkken: Kjøkkenet ligger i 1. etasje med vinduer på to sider som slipper inn dagslys fra hagen og skogen rundt. Innredningen fra 2011 har profilerte fronter med nedfelt vask og benkeplate av laminat. Det er opplegg for komfyr og kjøkkenventilator med kullfilter. Ildstedet på kjøkkenet er tilknyttet mursteinspipa. Soverom 1. etasje: Ett soverom ligger i 1. etasje, nådd via gangen som forbinder bad, bod og soverommet. Rommet har plass til dobbeltseng. Rommet er i dag benyttet som kontor. Bad 1. etasje: Badet ble etablert i 1998 i det som tidligere var et trappeareal. Veggene er flislagt og taket har panel. Gulvet er flislagt med elektriske varmekabler. Rommet er utstyrt med servant, speilskap, toalett og dusjsone. Det er mekanisk avtrekk. Terrasse: Terrasse på 21 m² med beiset terrassedekke. Det er overbygg over inngangspartiet. Rekkverket har liggende kledning og malt håndrekke. Terrassen gir plass til et større utemøblement og er tilgjengelig fra boligens inngangsside. Loft: En åpen, malt tretrapp fra 2009 med rekkverk og stående spiler leder opp til loftet. Her er det gang og to soverom. Soverommene har skråtak, trepanel på vegger og himlingsplater. Det ene soverommet har furu-gulv og skrå himling som gir rommet karakter, med plass til dobbeltseng. Det andre soverommet har parkett og vindu med utsyn mot åsen. Sikringsskapet med automatsikringer og AMS strømmåler er plassert på ett av soverommene på loftet. På begge sider av gangen er det kott med gulv, men med lav takhøyde. Kjeller: Kjelleren har utvendig inngang og består av to uinnredede kjellerrom. Gulvet er betong og veggene er pusset mur, innvendig isolert med tresonitt. Her er hovedstoppekranen plassert, og varmtvannstanken på 194 liter fra 2024 står her. Mursteinspipa med sotluke og feieluke går gjennom kjellerrommet. Overflater: Gulv: Parkett og furu. Vegger: Trepanel. Himling: Trepanel og himlingsplater. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 18.06.2026. Bygning: Enebolig fra 1953 over kjeller, 1. etasje og loft. Bygget er en trekonstruksjon i reisverk. Veggene har reisverkskonstruksjon fra byggeåret. Fasaden har liggende bordkledning fra rundt år 2000, montert utenpå eldre stående kledning. Veggene er i hovedsak isolert med kutterspon, og det ble etterisolert med blåseisolasjon i 2012. Etasjeskiller er utført med trebjelkelag over krypkjeller og kjellerrom. Bygget har støpt plate på mark. Kjellerrom med utvendig inngang har gulv utført i betong og vegger av pusset mur. Bygningen har krypkjeller under trebjelkelag og stubbegulv på sørdelen av bygget. Det er ikke tilkomst til arealet. Bygningen har støpte kjellermurer/betonggrunnmur med utvendig og innvendig pusset overflate. I kjelleren er muren innvendig isolert med tresonitt. Det er ukjent byggegrunn. Tak: Taktekkingen består av stål-/aluminiumsplater. Konstruksjonen fremstår uten bruk av undertak. Taktekkingen ble renovert på 1970-tallet. Doble vindskiebord med toppbeslag er montert i nyere tid. Taktekkingen over kjellernedgang er utført med stål- eller aluminiumsplater, fra 2016. Taket er et saltak. Takkonstruksjonen har en eldre sperrekonstruksjon med A-takstolform. Det er nedsenket himling mot mønet, med tilkomst via luke i trappegangen. Ved raftene er det kott med gulv på begge sider av bygget. Sorte aluminiums- eller ståltakrenner, nedløp og heldekkende pipebeslag uten topphatt. Det er vurdert at takrenner, nedløp og vindskiebeslag er byttet i nyere tid. Det er en eldre takstige opp til pipe, festet ved møne. Pipe/Ildsted: Boligen har mursteinspipe med sotluke/feieluke i kjellerrom. Det er ildsted på kjøkken. Siste feiing ble utført 06.06.2013. Vinduer: Bygningen har malte trevinduer med 2-lags glass, malte trevinduer med 3-lags glass fra 1988 og trevinduer med koblet glass i kjeller fra byggeår. Dører: Bygningen har malt hovedytterdør, malt balkongdør i tre med 2-lags glass fra 1986 og en enkel kjellerdør i tre. Innvendig har boligen furufyllingsdører. Trapper/adkomst: Boligen har en åpen, malt tretrapp opp til loftet, installert i 2009. Det er rekkverk med stående spiler, og høyden på rekkverket er målt til 90 cm. Balkong/terrasse: Veranda på 21 m² er opphengt på boligen og opplagret på Leca-søyler og dragere i front, med beiset terrassedekke. Rekkverket har liggende kledning og malt håndrekke, med en målt høyde på 63 cm. Det er overbygg over inngangspartiet. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av kobber, vurdert til å være fra 1960-1970-tallet eller nyere. Hovedstoppekran er plassert i kjellerrom. Avløpsrør er av plast, vurdert til å være fra 1960-1970-tallet eller nyere. Varmtvannstanken er på 194 liter, fra 2024, og er plassert i kjellerrom. Det er plastsluk på badet. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon via klaffventiler og ventiler på vinduer. Badet har mekanisk avtrekk. Kjøkkenet har kjøkkenventilator med kullfilter. Tekniske detaljer: Oppvarming med varmepumpe installert i stuen i 2010, og elektriske varmekabler på badet. Bygget er utstyrt med brannvarslere, brannslukker og en brannstige fra loftet på nordsiden. Uthus: Uthuset er et verksted på 12 m². Byggeår er antatt 1995. Bygget har gjennomgående lav standard og er ikke tilstandsvurdert. Elektrisk anlegg: Sikringsskap er plassert på soverom på loft med automatsikringer og AMS Strømmåler. DLE El-kontroll er utført 11.06.2024. Fremvist innmedlingsbrev fra Elsikkerhet. Rapport nr 35861. Det er utført DLE kontroll i 2024 med dokumneterte retting av avvik og det er montert nyere sikringsskap. DLE/Elilsynet er stikkprøvebasert. Det betyr at ingeniøren ikke tester alle kontakter i huset ditt. Derfor erstatter ikke eltilsynet en vanlig utvidet elkontroll, da den er mer nøye og inneholder flere kontroll punkter. Ut fra alder på deler av anlegget anbefales på generelt grunnlag å rekvirere en el-takstmann/elektriker dersom korrekt tilstand for det elektriske anlegget ønskes. Det er anbefalt elkontroll hvert 5 år. 1. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Ja 2. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Ja Det er utført arbeid på anlegget etter utført DLE kontroll av Elsikkerhet i 2024. Avvikene er lukket og dokumenterte av Berg og Sandbo AS. Samsvarserklæringer for arbeidet er opplastet under Boligmappa.no Samsvarserklæring opplastet av Berg og Sandbo 03.10.2024. 3. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Nei TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Bad: Sluk, membran og tettesjikt | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Det er benyttet sluk uten klemring, og utførelsen er ikke i henhold til gjeldende forskrifter eller håndverksmessig god praksis. Alderen på det underliggende vinylbelegget og den overliggende smøremembranen overstiger forventet brukstid. TG3 er satt ut fra bestemmelse i NS 3600 og aldersvurdering av tettesjiktet. Tettesjiktet er over 30 år, og forventet brukstid er nådd. Det er ikke bemerket tegn til fukt eller lekkasjer som følge av alder under befaringen. Det bør påregnes renovering av tettesjiktet for å sikre tilstrekkelig tetthet i konstruksjonen, da dagens løsning mangler klemt overgang i sluk og tettesjiktet har overskredet forventet brukstid. Konsekvensen av eldre og ikke-fagmessig utført tettesjikt er økt risiko for lekkasjer og fuktskader i underliggende konstruksjoner, spesielt ved naturlige bevegelser i bygget. Våtrommet benyttes videre på egen risiko. Det er ved fuktkontroll i underliggende konstruksjon ikke bemerket unormale tegn til fukt fra sluket, men ved økt bruk kan skader plutselig oppstå grunnet overnevnte avvik. Tiltakskostnad er satt ut fra full renovering i henhold til dagens tekniske forskrifter, men valgt løsning ved renovering kan påvirke kostnaden. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Takflatene fremstår som eldre, med spikret innfesting av takplatene. Enkelte av spikrene er presset opp og har dårlig feste mot takplatene. Takplatene har en blass overflate. Konstruksjonen har ikke oppført undertak. Det er noe værslitasje på vindskiene. Vindskiebord ved møne på nordside er skadet av hakkespett. Det er registrert fuktmerker i tak inne på soverom mot sør på loft. Ukjent årsak gir grunnlag for videre kartlegging. Tidspunkt for utskiftning av taktekking nærmer seg. Takplatene bør festes på nytt der spikrene har dårlig feste, for å unngå at platene løsner og forårsaker lekkasjer eller skader ved sterk vind. Overflatebehandling av takplatene bør vurderes for å forlenge levetiden og redusere risiko for rust og videre forringelse. Skadet vindskiebord bør utbedres eller skiftes ut for å hindre vanninntrenging og ytterligere råteskader. Det anbefales jevnlig tilsyn og vedlikehold, da skjulte skader kan forekomme på grunn av begrenset inspeksjon. Det må påregnes utskifting av taktekking på sikt, da konstruksjonen har nådd forventet brukstid og konstruksjonen mangler undertak. - Taktekking over kjellergang | Overgangen mellom taktekking og yttervegg er ikke utført i henhold til preakseptert løsning. Det er montert overgangsbeslag, men dette er ikke ført opp bak ytterkledningen. Ved nedbør vil vann kunne trenge inn bak beslaget. Overgangen mellom taktekking og yttervegg bør utbedres slik at overgangsbeslaget føres opp bak ytterkledningen. Dette vil hindre at vann trenger inn bak beslaget og reduserer risikoen for vanninnsig i trappegangen. - Nedløp og beslag | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Taket er tekket med et glatt materiale uten at mekanisk snøsikring er etablert. Takstigen fremstår som eldre, og innfestingen ved møne er ikke kontrollert med hensyn til styrke. Stigens alder medfører økt risiko for svekket innfesting. Det er ikke montert pipehatt på pipeinndekningen. Taket mangler mekanisk sikring mot takras, noe som utgjør en direkte fare for liv og helse, samt risiko for materielle skader på bygningsdeler. Det anbefales å montere snøfangere i henhold til dagens standard for å sikre beferdede områder og tilfredsstille krav til konstruksjonssikkerhet. Takkonstruksjonen bør vurderes av fagperson for å sikre at den tåler belastningen av snø som blir liggende, da svak konstruksjon kan føre til nedbøying eller skjevheter. Takstige og tilbehør bør kontrolleres og eventuelt monteres i henhold til monteringsanvisning for å sikre trygg adkomst til taket og redusere risiko for personskade. Pipehatt bør monteres for å hindre vann å trenge ned i pipen. Dette kan medføre skade på pipe og i tillegg føre til vannlekkasjer i rom med sotluke. - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Luftespalten bak ytterkledningen er redusert sammenlignet med dagens preaksepterte løsninger. Det er ikke montert sperre mot mus eller andre skadedyr bak ytterkledningen, noe som gir mulighet for tilkomst av skadedyr. Det er observert aktivitet av mus på kaldloftet. Manglende lufting i nedre kant av kledningen bør holdes under oppsikt, og tiltak bør vurderes ved eventuell utskifting av kledning eller endret bruk av boligen. Konsekvensen av utilstrekkelig lufting er økt risiko for fuktansamling, som kan føre til råtesopp og muggvekst i konstruksjonen. Det bør etableres sperre mot mus og andre skadedyr bak ytterkledningen for å hindre tilkomst. Manglende sperre gir økt risiko for at skadedyr får tilgang til konstruksjonen, noe som kan medføre ytterligere skader. - Takkonstruksjon/Loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Fra utsiden er det observert synlig svikt i takkonstruksjonen mot sør. Det er ikke tegn til større svikt, men det er en ujevnhet i utvendig overflate på yttertaket. Ujevnheten kan skyldes eldre utførelse og unøyaktigheter i konstruksjonen. Videre undersøkelser anbefales for å avklare om konstruksjonen er svak og om det er behov for forsterkninger. Konstruksjonen er oppført uten undertak. Det ble forsøkt kontroll av kaldloft ved møne ved å åpne luke. Isolasjonen over luken er påvirket av museaktivitet/bol og løs murpuss fra pipeløp. Det lot seg ikke gjøre å gjennomføre en forsvarlig kontroll av arealet under befaringen. I taket på soverom mot sør er det registrert eldre fuktmerker på takplatene. Det er tegn til at fuktmerkene er overmalt. Det ble ikke målt forhøyet fukt i materialet under befaringen. Vanninntrengning kan skyldes manglende undertak, eller at det oppstår kondens ved oppvarming under vinterhalvåret. Årsak må videre undersøkes. Lufting/ventilering over isolert del bør forbedres, og det anbefales å etablere undertak for å redusere risiko for fukt- og kondensskader. Videre undersøkelser bør gjennomføres for å avklare årsaken til fuktmerkene på soverommet, da manglende undertak og dårlig ventilasjon kan føre til vanninntrenging eller kondens, noe som kan gi skader på takkonstruksjonen over tid. Tiltak for å hindre mus i å komme inn på loftet bør også vurderes, da museaktivitet kan skade isolasjon og konstruksjon. - Vinduer | Det er påvist noen glassruter som er punktert eller sprukne. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Vinduer har nådd over halvparten av forventet funksjonstid. Det er derfor økt risiko for punktering av glass og økt behov for vedlikehold fremover. Det er observert tegn til kondens mellom glass i vinduer i gang, noe som indikerer at glasset kan være punktert. Vinduer tilhørende kott på loft har enkle glass uten isolering. Det må foretas lokal utbedring. Det bør gjennomføres vedlikehold og eventuelt utskifting av vinduer med slitte karmer, sprekker i treverket og punkterte eller sprukne glass for å hindre ytterligere forringelse, varmetap og risiko for fuktskader i omkringliggende konstruksjoner. Vinduer med enkle glass uten isolering bør vurderes oppgradert for å bedre energieffektiviteten og redusere varmetap. Manglende utbedring kan føre til økte vedlikeholdskostnader, dårligere inneklima og redusert bokomfort. - Dører | Dører og glass har nådd over halvparten av forventet funksjonstid. Det er derfor økt risiko for punktering av glass og et større behov for vedlikehold i tiden fremover. Det bør påregnes økt behov for vedlikehold av dører, da disse har passert over halvparten av forventet funksjonstid. Konsekvensen av manglende tiltak kan være punktering av glass, redusert isolasjonsevne og økt varmetap, samt økt risiko for skader på dører og omkringliggende konstruksjoner. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Det er registrert noe skeivhet på enkelte pilarer, men det er ikke tegn til skeivhet i selve bjelkelagskonstruksjonen. Terrassegulvet har noe slitt beis. Konstruksjonen for overbygget tak ved hovedinngangen fremstår som underdimensjonert, da det er benyttet enkel 48x96 mm dimensjon for understøtting. Flokken er noe vridd i materialet. Det bør utføres lokal utbedring av pilarer for å sikre stabilitet over tid. Terrassegulvet bør behandles med ny beis for å beskytte treverket mot fukt og forringelse. Konstruksjonen for overbygget tak ved hovedinngangen bør forsterkes, da underdimensjonerte materialer og vridde bjelker kan medføre redusert bæreevne og økt risiko for konstruksjonsskader eller sammenbrudd, spesielt ved snøbelastning. - Overflater | Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Det er opplyst om skader på kjøkkengulvet. Skaden har oppstått etter søl, og overflaten på parketten er skadet. Skaden ble registrert som en forsikringssak, men er ikke utbedret. Skadet parkett på kjøkkengulvet bør utbedres eller skiftes for å gjenopprette overflatens funksjon og estetikk. Konsekvensen av avviket er primært estetisk, men det kan også føre til redusert levetid for gulvet og økt risiko for ytterligere skader dersom fukt trenger inn i parketten. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Det er målt 20 mm høydeavvik mellom plassering av laser ved trapp og yttervegg mot vest på stue. Etasjeskillet henger ut fra yttervegg mot sør-vest og mot trappen. Dette er området som er renovert etter tidligere råteskade. Krypkjelleren under stuen lot seg ikke kontrollere på grunn av manglende adkomstmulighet. Det er dokumentasjonsom tilsider at arbeidet er utført av håndverker og det er ikke observert tegn til nye råteskader under befaringen. Bjelkelaget fremstår ikke som mykt eller med svikt i området. Avviket vurderes å stamme fra utførelsen ved renoveringen, og kan være påvirket av lokale forhold under arbeidet. Kjøkkengulvet er målt med høydeforskjeller innenfor 10 mm. Utbedring krever som regel konstruktive inngrep, og ikke kun overflatebehandling. Det må derfor vurderes om tiltak er hensiktsmessige, eller om avvikene kan aksepteres slik de er. Konsekvensene for bruken av rommene vil avhenge av møblering og planlagt bruk. Dersom avvikene utvikler seg eller forverres over tid, bør det gjennomføres nærmere undersøkelser av de underliggende konstruksjonene for å unngå eventuelle følgeskader. - Pipe og ildsted | Det anbefales å montere pipehatt for å hindre at vann trenger ned i pipen. Manglende pipehatt kan medføre ytterligere skade på pipen og i tillegg føre til vannlekkasjer i rom med sotluke. Dette er også kommentert under punktet om nedløp og beslag. Erfaringsmessig har teglsteinspiper ofte behov for rehabilitering etter ca. 50 år. Med hensyn til alder har pipen nådd over halvparten av forventet funksjonstid. Det anbefales å montere pipehatt for å hindre vanninntrenging i pipen, da manglende pipehatt kan føre til ytterligere skader på pipen og risiko for vannlekkasjer i rom med sotluke. På grunn av pipens alder og at den har passert mer enn halvparten av forventet funksjonstid, anbefales det å få gjennomført en grundigere vurdering av pipens tilstand. Dette for å avdekke eventuelle skader eller behov for rehabilitering, og dermed redusere risikoen for funksjonssvikt og fremtidige problemer. - Rom Under Terreng | Det er ikke synlig saltutslag på overflatene, men det er observert noe mørkere partier på veggene mot sør inne i kjellerrommet. Dette indikerer noe kapillær fuktighet fra grunnen. Det bør vurderes tiltak for å redusere kapillær fuktighet fra grunnen, for eksempel forbedret drenering eller fuktsikring av vegger. Konsekvensen av å ikke utbedre forholdet er økt risiko for fuktskader, muggsopp og forringelse av konstruksjonen over tid. - Krypkjeller | Det er ikke mulig å kontrollere det innvendige arealet i krypkjelleren da det ikke er etablert tilkomst. Terrenget rundt bygget har ikke tilstrekkelig fall bort fra grunnmuren, noe som gir økt risiko for fuktinnsig mot grunnmuren og kan påvirke klimaet i krypkjelleren negativt. I kjellerrommet er det observert tegn til kapillært fuktinntrekk, og det er vurdert grunn til at tilsvarende forhold kan være til stede i krypkjelleren. Det bør etableres tilkomst til krypkjelleren slik at innvendig tilstand kan inspiseres og eventuelle skader eller fuktproblemer kan avdekkes. Manglende tilkomst gir økt risiko for skjulte skader og vanskeliggjør nødvendig vedlikehold. Terrenget rundt bygget bør justeres slik at det får tilstrekkelig fall bort fra grunnmuren for å redusere risikoen for fuktinnsig. Ugunstig terrengfall kan føre til økt fuktbelastning på grunnmuren og forverre klimaet i krypkjelleren. Det anbefales å undersøke og eventuelt utbedre tiltak mot kapillært fuktinntrekk, da dette kan føre til fuktskader i konstruksjonen og redusert levetid på bygningsdeler. - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Enkelte dører kniper mot terskelen. Det bør foretas tiltak på enkelte dører. Enkelte dører bør justeres slik at de ikke kniper mot terskelen, for å unngå økt slitasje og skade på både dør og terskel. - Bad: Overflater vegger og himling | Det er vindu/dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen (ved vask, dusj, badekar, osv.), løsningen eller byggematerialet er uegnet. Vinduet er plassert i våtsone, og omrammingene har ikke fuktbestandig overflate. Dette medfører økt risiko for fuktskader over tid dersom det ikke iverksettes tiltak for å beskytte materialene. Vinduet bør fuktbeskyttes med fuktbestandige materialer for å hindre fuktskader på foring og gerikt. Dagens løsning kan føre til oppfukting, oppsvelling og forringelse av materialene over tid, samt økt risiko for fuktskader på tilstøtende konstruksjoner, spesielt ved økt bruk av våtsonen. - Bad: Overflater Gulv | Det er påvist at flisfuger har riss/sprekker. Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Fallforholdet er svakere enn kravet i forskriften. Bruksvann fra dusjen vil renne ut på gulvet, og svabring må påregnes etter bruk av dusjen. Det er opplyst av selger i egenerklæringen at det oppstår bruksvann på gulvet utenfor dusjsonen ved bruk av dusjen. Det er mindre sprekker i overflaten på flisfugene inne i dusjsonen. Det ble ikke registrert bom- eller hullyd under gulvflaten ved befaring. Sprekkene vurderes å skyldes slitasje i bruksonen og mindre bevegelser i konstruksjonen som følge av alder på bjelkelaget. Den underliggende membranen er normalt dimensjonert for å tåle slike bevegelser, men flisfugene er ikke elastiske. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. Et baderomsgulv med svakt fall bør vurderes utbedret for å sikre korrekt avrenning mot sluk, slik at vannansamlinger og økt belastning på membranen unngås. Dette reduserer risikoen for lekkasjer og fuktskader i underliggende konstruksjoner. Sprekker i flisfuger bør utbedres for å hindre vanninntrengning og ytterligere forringelse av overflaten. Regelmessig kontroll anbefales for å oppdage eventuelle utviklende skader. - Bad: Ventilasjon | Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrom f.eks. luftespalte ved dør e.l. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrommet, for eksempel luftespalte ved dør eller ventil. Manglende tilluft begrenser luftutskiftingen og kan føre til økt fuktbelastning, noe som gir risiko for soppdannelse og skader på bygningsdeler. - Kjøkken: Avtrekk | Det er kun kullfilterventilator på kjøkkenet og heller ikke andre forserte/mekaniske avtrekksløsninger fra kokesonen. Om mulig bør det etableres mekanisk/forsert avtrekk ut fra kokesonen. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men på grunn av alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Konsekvensen av ikke å gjøre tiltak er økt risiko for lekkasjer og følgeskader på - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Det anbefales å følge med på tilstanden til avløpsrørene og vurdere utskiftning ved oppgradering av våtrom. Konsekvensen av at mer enn halvparten av forventet brukstid er passert, er økt risiko for lekkasjer eller skader på rørene, noe som kan føre til vannskader på omkringliggende konstruksjoner. - Varmepumpe luft/luft | Mer enn halvparten av forventet brukstid på varmesentral er oppbrukt. Det er ikke utført service på varmepumpen de senere år, noe som medfører økt usikkerhet rundt tilstand og funksjon. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden varmesentralen fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Det anbefales å gjennomføre service på varmepumpen for å sikre korrekt funksjon og forlenge levetiden. Manglende service øker risikoen for driftsstans, redusert effekt og mulige fremtidige skader på anlegget. - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende. Det bør etableres utvendig fuktsikring og drenering av grunnmuren for å redusere risikoen for fuktinntrengning i kjeller/underetasje. Manglende eller utilstrekkelig drenering kan føre til fuktskader, muggdannelse og forringelse av bygningskonstruksjonen. - Grunnmur og fundamenter | Det er registrert horisontalriss som er symptom på jordtrykk. Grunnmuren har sprekkdannelser. Grunnmuren har enkelte riss og mindre sprekker, både på utsiden og innsiden, observert i kjellerrommet. Lokal utbedring må utføres. Det er ikke behov for umiddelbare tiltak, men svinnsprekker bør overvåkes over tid og tiltak må vurderes ut fra hvordan dette utvikler seg. Konsekvensen av å ikke følge opp sprekkdannelser kan være økt risiko for vanninntrenging, ytterligere bevegelser i konstruksjonen og eventuelle følgeskader på grunn av jordtrykk. - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Det bør foretas terrengjusteringer. Det anbefales å etablere fall på minimum 1:50, minimum 3 meter ut fra grunnmur, for å sikre god avrenning bort fra bygningen og redusere risiko for fuktbelastning mot grunnmur. Manglende tiltak kan føre til vannansamlinger mot grunnmur, noe som øker risikoen for fuktskader og dårlig innemiljø. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Konsekvensen av dette er økt risiko for lekkasjer eller driftsstans, noe som kan medføre kostbare reparasjoner og uforutsette utgifter. Anlegget bør følges opp jevnlig for å avdekke eventuelle skader på et tidlig tidspunkt. - Septiktank | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på septiktank. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Det bør følges med på septiktankens tilstand, da risikoen for funksjonssvikt øker med alder. Ved plutselig svikt kan det oppstå lekkasjer eller forurensning, noe som kan medføre kostnader til reparasjon eller utskifting. Helse, miljø og sikkerhet - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Eiendommen ligger i et område med, moderat til lav forekomst i følge Norges geologiske undersøkelse (NGU). Det bør gjennomføres radonmålinger. Det anbefales å gjennomføre radonmåling, selv om eiendommen ligger i et område med moderat til lav forekomst ifølge NGU. Manglende måling gir usikkerhet om radonnivåene, noe som kan medføre helserisiko ved forhøyede verdier. For utleieboliger er radonmåling påbudt, og nødvendige tiltak må iverksettes dersom nivåene overstiger anbefalte grenseverdier. Radonmåling bør utføres om vinteren for mest pålitelige resultater. - Rekkverk | Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i utvendige trapper. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyder på utvendige trapper opp til dagens krav. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Elektrisitet, varmepumpe og ved. Det er installert en luft-til-luft-varmepumpe i stuen, montert i 2010. Videre er det elektriske varmekabler i gulvet på baderommet og ildsted på kjøkkenet. Boligen har en mursteinspipe med sotluke og feieluke i kjellerrommet. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen har adkomst via privat vei som vedlikeholdes av brukerne. Eiendommen er tilknyttet offentlig vannforsyning via private stikkledninger. Avløp er ikke tilknyttet offentlig nett. Eiendommen har en privat, tett septiktank i betong fra 1960- til 1970-tallet. Gråvann ledes til en separat tank med filtrering. Det er en kommunal tømmeordning for septiktanken.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann, renovasjon og slamtømming. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Årlige avgifter for 2026: - Vann: kr 13 643,- - Renovasjon: kr 1 805,- - Slamtømming: kr 1 422,- - Branntilsyn, feiing: kr 0,- - Eiendomsskatt: kr 0,- Totalt: kr 16 870,- Det kreves ikke eiendomsskatt i 2026. Branntilsyn og feiing utføres av Midt-Hedmark Brann- og redningsvesen IKS. Det er gitt fritak for gebyret i 2026.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2024: - Ny varmtvannsbereder montert av Husfloen Rørservice - Utført DLE el-kontroll med utbedring av avvik utført av Berg og Sandbo AS 2022: - Bjelkelag i stue over krypkjeller utbedret etter råteskade av John Smedbakken a/s - Nye ventiler montert i grunnmur og kryprom inspisert 2021: - Skadedyrkontroll utført efter forekomst av stokkmaur 2012: - Deler av konstruksjonen etterisolert med blåseisolasjon av Rendalen Bygg 2011: - Kjøkkeninnredning installert 2000: - Ny ytterkledning montert 1998: - Baderom oppgradert, overflater behandlet med membran og belagt med fliser samt gulvvarme installert Ukjent årstall: - Ny tank for gråvann installert Ifølge selgers egenerklæring er følgende arbeid utført: 2026: - Skiftet lysarmaturer i kjeller 1996: - Carport oppført Ukjent årstall: - Etablert overbygg over kjellernedgang - Andre etasje innredet med to soverom og to boder - To uteboder oppført

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Eiendommen ligger i et område med usikker aktsomhet for radon ifølge Områdeanalysen. Tilstandsrapporten angir at området har moderat til lav forekomst ifølge Norges geologiske undersøkelse (NGU). Bygget er ikke utført med radonsperre.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 16 870