Røavegen 153

Eiendommen har en landlig og usjenert beliggenhet på Rød i Vormsund, omgitt av åpne åkre, spredt gårdsbebyggelse og etablerte eneboliger. Her bor du fredelig til med vidstrakt utsikt over kulturlandskapet, samtidig som det er kort vei med bil til et bredt servicetilbud på Neskollen og i Vormsund. For barnefamilier er hverdagslogistikken enkel. Det tar bare en kort kjøretur opp til Neskollen, hvor du finner Neskollen skole, Romerike International School og flere barnehager, inkludert Tellusvegen og Melkeveien barnehage. For de eldre barna ligger Vormsund ungdomsskole noen minutters biltur unna. De daglige innkjøpene gjøres også raskt på Neskollen med både Coop Extra og Rema 1000, eller i Vormsund og kommunesenteret Årnes, som byr på et rikere utvalg av butikker, kaféer og øvrige servicetilbud. Området gir rike muligheter for en aktiv fritid året rundt. Like i nærheten ligger Nes Arena og Neskollen idrettspark, som tilbyr friidrettshall, treningssenter og varierte anlegg for ballsport. Det er flotte turmuligheter i nærliggende skogsområder, kort vei til golfspill på Nes Golfklubb og gode rekreasjonsmuligheter langs elvene Glomma og Vorma. Nærmeste bussholdeplass ved Franshusvegen ligger i gangavstand fra boligen. Fra Årnes stasjon, en ti minutters kjøretur unna, går det jevnlige togavganger mot Oslo og Kongsvinger. Med bil når du Oslo Lufthavn Gardermoen på rundt tjue minutter, mens kjøreturen til Oslo sentrum tar omtrent førti minutter.

Se vedlagt nabolagsprofil. Dersom skole- og barnehagetilbud er av betydning for kjøpet, ber vi om at det rettes en særskilt henvendelse til kommunen/bydelsadministrasjonen for oppdatert informasjon.

Eiendommen ligger i et uregulert område, men omfattes av kommuneplanens arealdel. Eiendommen omfattes av Kommuneplan for Nes kommune 2024 - 2036 (plan-ID 2021021), ikrafttrådt 19.03.2024. Arealbruken er i planen avsatt til LNFR-areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag (nåværende). I kommuneplanen er 1 587 m² avsatt til dette formålet. I henhold til kommuneplanens bestemmelser § 11.4 tillates påbygg og tilbygg til eksisterende bebyggelse og tilhørende bygninger som uthus og garasje på eksisterende bebygd boligeiendom innenfor LNF-områdene forutsatt at tiltaket ikke øker antall boenheter og skjer innenfor eiendomsgrense/byggegrenser mv. Bebyggelsen må tilpasses lokal byggeskikk, terreng og omgivelser, og tiltaket må ikke berøre dyrket mark, kulturminner eller byggeforbudssonen langs vassdrag. Ved totalskade tillates gjenoppføring av tilsvarende bygningsmasse dersom ny bolig er oppført innen tre år for å kunne ansees som erstatningsbolig. Videre gjelder det etter § 8.5 en byggegrense på 25 meter langs øvrige fylkesveger (Røavegen fv. 1575), målt fra midtlinjen i nærmeste kjørebane. Eiendommen ligger i et LNFR-område (landbruks-, natur- og friluftsområde samt reindrift), jf. plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 5 bokstav a) areal for nødvendige tiltak for landbruk og gårdstilknyttet næringsvirksomhet. Området kan som hovedregel ikke utvikles med tanke på boligbygging eller annen bebyggelse, fordi det skal tas hensyn til f.eks. allemannsretten, naturvern, landbruk eller friluftsliv. I LNFR-områder kan det være bygge- og deleforbud. I tillegg er det ikke sannsynlig at man får godkjent bruksendring av eksisterende bygninger eller oppføring av nye bygninger i strid med hovedregelen. I arealdelen i kommuneplanen kan det fremkomme opplysninger om virkningen av LNFR-kategorien. Reguleringen gjelder fremtidige tiltak, dvs. eksisterende hus og fritidsboliger kan brukes i tråd med gitte kommunale tillatelser, men reguleringen kan få konsekvenser ved eventuell gjenreisning av bygning, for eksempel etter brann. Oppføring av nye boliger i LNFR-områder kan ikke skje uten dispensasjon eller som følge av bestemmelsene i reguleringsplanen. Ta kontakt med megler for nærmere informasjon. Området der eiendommen ligger, er stadig under endring og utvikling. Vi anbefaler derfor alle interessenter og budgivere om å sette seg inn i gjeldende reguleringsbestemmelser. Kopi av situasjonskart, målebrev, reguleringsplaner med tilhørende bestemmelser ligger vedlagt salgsoppgaven eller kan fås ved henvendelse til megler.

Parkering i frittstående garasje med leddport, samt på singlet gårdsplass på egen tomt.

Tomteareal er 1 587 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 1 586,7 m². Tomten er opparbeidet med singlet gårdsplass, plenarealer, prydbusker og annen beplantning.

Eneboligen går over tre plan og består av følgende rom: 1. etasje: Entré, bad, kjøkken, stue, to soverom og toalettrom. Loft: Trapperom og to soverom. Kjeller: Trapperom, vaskerom, innredet kjellerstue og tre boder. Fra stuen er det utgang til en terrasse på 58 m². I tillegg er det oppført en frittstående garasje på 44 m² på eiendommen. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer.

Frittliggende enebolig fra 1965 med et samlet internt bruksareal fordelt over tre plan. Boligen har en innholdsrik planløsning med oppgraderte våtrom, herunder bad fra 2022, toalettrom fra 2019 og vaskerom fra 2020, samt fornyet taktekking fra 2014. Entré: Entréen tar imot med flislagt gulv og lysmalte overflater. Her er det god plass til oppheng av yttertøy og plassering av skotøy, med direkte adkomst videre inn til boligens øvrige rom i første etasje. Stue: Stuen har laminat på gulvet og lyse veggflater med store vinduer som gir godt med dagslys. Rommet har god plass til både sofagruppe og spisebord, og er utstyrt med en peisovn for vedfyring. Fra stuen er det direkte utgang via terrassedør til terrassen. Kjøkken: Kjøkkenet har innredning fra 2008 med glatte trefronter, laminat benkeplate og fliser på veggen over benken. Kjøkkenet er utstyrt med nedfelt rustfri stålkum med ett-greps blandebatteri, integrert koketopp og komfyr, samt opplegg for oppvaskmaskin. Det er montert avtrekksvifte over koketoppen og belysning under overskapene. Terrasse: Terrassen er oppført i impregnerte terrassebord og har rekkverk i trevirke. Uteplassen har rikelig med plass til sittegrupper, grill og utemøblement, og har trappeforbindelse ned til hagen. Bad: Badet i første etasje ble oppusset i 2022 og har flislagte vegger og flislagt gulv med gulvvarme. Innredningen består av en hvit servantseksjon med skuffer, to ovenpåliggende servanter med ett-greps blandebatterier, speil med belysning, badekar, dusjnisje og vegghengt toalett. I himlingen er det montert åtte downlights, og rommet ventileres med elektrisk styrt avtrekksvifte. Toalettrom: Toalettrommet ble etablert i 2019 og er utstyrt med fliser på gulv og vegger. Rommet inneholder en hvit servantinnredning med skap, ett-greps blandebatteri og vegghengt toalett, og har elektrisk avtrekksvifte på vegg. Hovedsoverom: Hovedsoverommet i første etasje har laminatgulv med installert varmefolie for oppvarming, og har god plass til dobbeltseng og garderobeskap. Soverom 2: Det andre soverommet i første etasje har laminat på gulvet med varmekabler, og egner seg godt som barnerom, gjesterom eller kontor. Soverom på loft: Loftsetasjen rommer to soverom med hvitmalte paneloverflater i skråtak og på vegger, samt laminat på gulv. Rommene har fleksible møbleringsmuligheter for seng og oppbevaring. Innredet kjellerstue: Den innredede kjellerstuen i underetasjen har flislagt gulv med gulvvarme og malte murvegger, og gir et anvendelig oppholdsrom for hele familien. Vaskerom: Vaskerommet i kjelleren ble pusset opp i 2020 og har flislagte vegger og gulv med gulvvarme. Rommet er innredet med utslagsvask med ett-greps blandebatteri, opplegg for vaskemaskin og lufteventil i yttervegg. Overflater: Gulv: Fliser, laminat og betong. Vegger: Malt tapet, malte flater og malt panel. Himling: Malt panel, strekktapet og malte flater. Lagring: Boligen har tre boder i kjelleren samt en kjellerbod med tekniske installasjoner som rør-i-rør-fordelere og varmtvannsbereder. På tomten er det oppført en frittstående garasje fra 2003 med leddport i trevirke og separat gangdør. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema. Selger har opplyst at det er gjort ufaglært arbeid på: - membran og fliser på vaskerom samt toalettfliser - terrasse rundt svømmebassenget - bygging av bod - bygging av gjerde - ny trapp til hovedinngang og hage Dette betyr at arbeidet er utført av personer uten fagutdanning og av den grunn kan arbeidet være gjort på en måte som ikke er i tråd med anbefalinger eller krav. Det er dermed en risiko for at arbeidet er gjort feil, at valgt løsning ikke fungerer etter sin hensikt eller fører til skader. For ytterligere opplysninger om standard, se vedlagte tilstandsrapport og selgers egenerklæringsskjema.

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 09.09.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1965, oppført med tidstypiske byggemetoder for byggeåret. Yttervegger er oppført som bindingsverk/treverk med utvendig malt stående trepanel. Etasjeskille mellom kjeller og 1. etasje i betong, og etasjeskille opp til loftsetasjen i trebjelkelag. Støpt betongdekke (betongsåle fra byggeår uten radonsperre). Rom under terreng har vegger av murkonstruksjon. Grunnmur og fundamenter med utvendig murpuss, antatt fundamentert til fast grunn. Tak: Saltak i trekonstruksjon tekket med betongtakstein fra 2014. I henhold til tidligere takst/salgsdokument ble taket fornyet med nytt undertak, sløyfer, lekter og takstein i 2014, samt at taket ble etterisolert med ca. 10 cm. Vindskier og gesimser i malt tre. Adkomst til rafteloft via luke i knevegg (det antas at boligen har et mindre kryploft, bygget som et ikke luftet loftsrom; i rafteloftet er det synlig dampsperre/fuktsperre og lufteventil i vegg). Takrenner og nedløp av stål, samt heldekkende beslag over pipe og stige/adkomst til pipe. Pipe/Ildsted: Det er etablert ildsted i stuen. Vinduer: Vinduer med 2- og 3-lags isolerglass, ramme og karmer i tre. Enkelte trevinduer med koblet glass. Dører: Hvitmalt ytterdør med glassfelt. Balkong-/terrassedør med isolerglass, karm og ramme i tre fra 2005. Malte lister/gerikter rundt ytterdørene i glatt utførelse. Hvite innerdører i profilert utførelse og hvitmalte finérte dører. Trapper/adkomst: Tretrapp av impregnert trevirke. Malte tretrapper mellom etasjene med tette opptrinn. Balkong/terrasse: Terrasse med adkomst fra stuen på ca. 58 m². Terrassen er belagt med impregnerte terrassebord og malt/beiset rekkverk. Rekkverkshøyden ble målt til ca. 89 cm. VVS-installasjoner: Rør-i-rør-system med vannfordelerstammer plassert på vegg i en kjellerbod. Stoppekran plassert i kjeller. Synlige avløpsrør inne i boligen av plast. CTC varmtvannstank på 190 liter plassert i en kjellerbod. Bad i 1. etasje har et veggsluk og et plastsluk med skrudd klemring og synlig slukmansjett/membran. Vaskerom i kjeller har et plastsluk med skrudd klemring der slukmansjett/membran ikke er synlig. Ventilasjon: Naturlig avtrekk med lufteventiler i yttervegg og i forbindelse med flere av vinduene. Bad i 1. etasje er ventilert med elektrisk styrt vifte på vegg. Vaskerom ventileres med lufteventil på vegg og lufteventil i yttervegg. Kjøkkenet er ventilert med avtrekksvifte (ventilator) over koketopp. Toalettrommet ventileres med elektrisk vifte på vegg og luftespalte ved dør som sikrer lufttilførsel. Tekniske detaljer: Det er installert røykvarslere i alle plan, og boligen er videre utstyrt med brannslukningsapparat. Elektrisk oppvarming av boligen med panelovner. Gulvvarme i deler av kjelleren, vaskerommet og bad. Varmefolie i hovedsoverommet og varmekabler i det andre soverommet i 1. etasje. Garasje: Byggeår 2003. Støpt betongdekke med ringmur i lettklinkerblokker, Leca eller tilsvarende. Yttervegger i bindingsverkkonstruksjon, utvendig belagt med malt stående kledning. Saltak i trekonstruksjon, tekket med takstein. Sorte takrenner og nedløp i stål. Leddport i trevirke og en gangdør. Elektrisk anlegg: Sikringsskapet er plassert på vegg i et soverom i loftsetasjen og er utstyrt med automatsikringer. Det er kursfortegnelse i skapet og det foreligger samsvarserklæring fra 2015, men det mangler samsvarserklæring fra nyere tid. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Nedløp og beslag | Det ble stedvis registrert misfarging og rust på takrenner og beslag. Slike konstruksjoner er normalt utsatt for korrosjon over tid, spesielt i skjøter, nedkant og områder med stående vann. Misfarging og rust indikerer begynnende materialnedbrytning. Økt risiko for lekkasjer ved kraftig nedbør. Korrosjon kan utvikle seg til hull, sprekker og avrenningsproblemer. Rust på beslag kan gi vanninntrengning i overgang mellom tak og fasade. Vurdere utskifting av renner og beslag ved økende korrosjon. Jevnlig rengjøring og kontroll for å redusere videre rustdannelse. Kontrollere tilstøtende konstruksjoner for tegn til vannpåvirkning. - Takkonstruksjon/loft | Det mangler dokumentasjon på utførelsen. Innhent dokumentasjon om mulig. Dersom plasten er korrekt plassert og luftespalten er intakt, er risikoen for kondens lav. Dersom plasten er feilplassert eller hindrer lufting, kan det oppstå kondens og fuktproblemer. Manglende dokumentasjon gir usikkerhet rundt oppbygging og produktvalg. Innhent dokumentasjon på undertak, luftespalte og utførelse. Kontroller at plasten ikke blokkerer luftingen ved takfot. Lufteventilen i vegg kan beholdes, men bør ikke være eneste ventilasjonsløsning. Jevnlig visuell kontroll anbefales. - Yttervegger | Det er påvist spredte råteskader i den stående bordkledningen. Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Råteskader og manglende luftespalte gir økt risiko for fuktinntrengning og nedbrytning av bakliggende sjikt. Skjulte skader kan ikke utelukkes på grunn av lukket konstruksjon. Utbedre råteskader og skifte ut skadde panelbord. Etablere luftespalte ved fremtidig utskifting eller større vedlikeholdsarbeider. Utføre overflatebehandling og jevnlig vedlikehold for å hindre videre nedbrytning. Vurdere nærmere kontroll av bakliggende sjikt ved større rehabilitering. - Vinduer | Vinduer har slitte karmer med sprekker i trevirket, noe som indikerer aldring, værpåvirkning og redusert overflatebeskyttelse. Det er i tillegg registrert punkterte eller sprukne glassruter i enkelte vinduer. Punktering av glass skyldes brudd i forseglingen mellom glasslagene og gir dugg/uklarhet i isolerglasset. Sprekker og utvendig vedlikeholdsetterslep kan føre til fuktinntrengning, råteutvikling og videre nedbrytning av karmene. Punkterte glassruter gir redusert energiytelse, dugg mellom glasslagene og kortere levetid. Sprukne glassfelt kan medføre sikkerhetsrisiko og økt varmetap. Forholdene samlet gir redusert funksjon og levetid for vinduene. Utskifting av punkterte eller sprukne glassruter. Reparasjon eller utskifting av skadde karmdeler med sprekker eller nedbrytning. Overflatebehandling av treverk for å hindre videre slitasje. Vurdere full utskifting av vinduer dersom skadene er omfattende eller vinduene har lav restlevetid. - Ytterdører | Terrassedøren har et slitt dørblad, og det er registrert sprekker i trevirket. Dette er typiske tegn på aldring, værpåvirkning og svekket overflatebehandling. Døren fremstår funksjonell, men med redusert teknisk tilstand. Sprekker kan gi fuktpåvirkning, som igjen kan føre til råte, deformasjoner og kortere levetid. Overflateslitasje gir redusert motstand mot nedbrytning og kan påvirke tetthet og funksjon. Risiko for følgeskader dersom forholdet ikke vedlikeholdes. Utføre overflatebehandling (maling/beis) for å hindre videre nedbrytning. Reparere eller skifte ut skadde deler av dørbladet ved behov. - Overflater gulv | Innvendige gulvflater har varierende alder og tilstand, noe som gir ulik restlevetid og teknisk kvalitet. På enkelte gulv med laminat er endeskjøter lagt for tett, og på flislagte gulv ble det registrert bom under fliser ved stikkprøvekontroll. Varierende alder gir forskjellig restlevetid og økt behov for vedlikehold. Tette endeskjøter kan gi sprekker, oppbuling eller knirk ved fuktpåvirkning eller sesongbevegelser. Bom under flis kan utvikle seg til løse fliser, sprekker og redusert levetid for flisgulvet. Følge opp gulv med tette endeskjøter og vurdere utskifting dersom bevegelser oppstår. Utbedre fliser med bom ved omlegging eller punktutskifting. Jevnlig kontroll av gulvflater for å avdekke utvikling av avvik. - Overflater vegger og himling | Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Skader/slitasje har lav konsekvensgrad og nødvendigheten av utbedringer vurderes av ny eier. Generelt er innvendige overflater og innredninger forhold som i stor grad er av avhengig av smak, ønsker og behov. Ny eier vurderer selv behovet for innvendige oppgraderinger. - Pipe og ildsted | På pipen er det tydelige sot- og misfargingsmerker rundt feieluken. Overflaten er malt mur, og misfargingen indikerer at feieluken har hatt røyk- eller sotutslag over tid. Dette er et typisk avvik ved eldre piper eller ved feieluker som ikke er helt tette. Sotutslag kan gi lukt, misfarging og svekket innemiljø. En feieluke som ikke er tett kan ved bruk av ildsted gi røykutslag inn i rommet. Misfarging kan indikere at feieluken bør skiftes eller tetningslist bør kontrolleres. Kontrollere feieluken for tetthet og funksjon. Vurdere utskifting dersom luken er gammel eller ikke slutter tett. Rengjøre og eventuelt overflatebehandle murveggen. Ved bruk av ildsted: få feier til å kontrollere pipen og feieluken. - Rom under terreng | Det er påvist fuktskjolder/fuktskader på overflater i underetasje/kjeller. Risiko for kapillært opptrekk og vedvarende fukt i murverket. Økt sannsynlighet for muggvekst, nedbrytning av overflater og dårlig inneklima. Dersom veggene innredes eller utfores uten korrekt fuktsikring, kan det oppstå skjulte skader, råte og mikrobiell vekst. Fukt i murverk kan gi temperatur- og komfortproblemer i rommet. Utføre videre fuktundersøkelse for å avklare om fuktinnsig skyldes drenering eller kapillært opptrekk. Vurdere utbedring av drenering dersom forholdet er vedvarende. Unngå innredning/utforing av vegger før fuktforholdene er avklart og utbedret. Rengjøre saltutslag og følge opp med jevnlig kontroll av fuktverdier. Ved behov etablere kapillærbryter eller fuktsperre mot terreng. - Innvendige dører | Enkelte av innvendige dører har en del slitasje. Slitasje kan føre til redusert funksjon og levetid på dørene. Det anbefales å vedlikeholde eller utbedre dørene ved behov. - Bad 1. etasje - Dokumentasjon | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. - Bad 1. etasje - Overflater vegger og himling | Det er vindu/dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen (ved vask, dusj, badekar, osv.), løsningen eller byggematerialet er uegnet. Uegnede materialer må fuktbeskyttes/utskiftes. Dersom det ikke gjøres tiltak, kan dette medføre oppfukting, oppsvelling og forringelse av materialer over tid og fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. - Bad 1. etasje - Overflater gulv | Det er påvist at noen fliser har bom (hulrom under). Bom i fliser kan føre til at fliser løsner over tid og øker risikoen for vanninntrengning dersom fuger svekkes. Mangelfullt fall kan gi redusert avrenning, vannansamling og økt belastning på membranen. Det anbefales å følge med på forholdene og vurdere utbedring dersom skadene utvikler seg. Ved tegn til fuktproblemer, løs flis eller økende sprekkdannelser bør fliser og eventuelt underlag utbedres. Avvikende fall kan kun rettes ved ombygging av gulvet. - Bad 1. etasje - Sluk, membran og tettesjikt | Det er ikke tilstrekkelig høyde fra topp av slukrist til topp vanntett sjikt mot rørgjennomføring eller ved døråpning (i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet). Under badekar: moderat risiko for vannutbredelse ved lekkasje eller større vannmengder. Avviket under badekar vurderes som funksjonelt, men ikke optimalt. Ingen umiddelbare tiltak dersom gulvet fungerer i praksis. Ved fremtidig rehabilitering bør høydeforskjell under badekar økes til min. 25 mm. Jevnlig kontroll av sluk og tettesjikt anbefales. - Bad 1. etasje - Ventilasjon | Våtrommet mangler tilluftsventilering. For at ventilasjonen skal fungere, må luft både trekkes ut (avtrekk) og slippes inn (tilluft). Hvis det mangler tilluft, får ikke luften sirkulert skikkelig. Manglende tilluftsventilering i våtrommet kan føre til dårlig luftsirkulasjon og høy luftfuktighet. Dette øker risikoen for kondens, muggvekst og fuktskader over tid. Det anbefales å etablere tilfredsstillende tilluft, for eksempel ved spalte under dør eller ventil i dør/vegg. Dette vil bidra til bedre ventilasjon og redusere fuktbelastningen i rommet. - Vaskerom - Dokumentasjon | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. - Vaskerom - Overflater vegger og himling | På vaskerommet mangler det én veggflis. Flaten fremstår ellers som flislagt, men med et tydelig avvik der flisen skulle vært montert. Økt risiko for fuktpåvirkning på underlaget dersom flaten utsettes for vannsprut. Estetisk avvik og redusert teknisk kvalitet. Montere ny flis i området der flisen mangler. Kontrollere underlaget for eventuell fukt eller skade før montering. Sikre korrekt fuging og tetting etter utbedring. - Vaskerom - Overflater gulv | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet. Det er påvist at noen fliser har bom (hulrom under). Bom i fliser kan føre til at fliser løsner over tid og øker risikoen for vanninntrengning dersom fuger svekkes. Mangelfullt fall kan gi redusert avrenning, vannansamling og økt belastning på membranen. Det anbefales å følge med på forholdene og vurdere utbedring dersom skadene utvikler seg. Ved tegn til fuktproblemer, løs flis eller økende sprekkdannelser bør fliser og eventuelt underlag utbedres. Avvikende fall kan kun rettes ved ombygging av gulvet. - Vaskerom - Sluk, membran og tettesjikt | Det er ikke tilstrekkelig høyde fra topp av slukrist til topp vanntett sjikt mot rørgjennomføring eller ved døråpning (i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet). Redusert høydeforskjell og svakt fall øker risikoen for at vann kan renne ut av våtrommet og inn i tilstøtende rom ved vannsøl, lekkasje eller tett sluk. Dette kan føre til fuktskader i konstruksjoner utenfor våtrommet. Det anbefales å følge med på forholdene over tid. Ved fremtidig oppussing bør gulvet bygges opp på nytt i tråd med gjeldende våtromsnorm og forskriftskrav. - Vaskerom - Ventilasjon | Det er kun lufteventil i yttervegg. Redusert lufttilførsel kan gi høyere fuktbelastning, særlig etter dusjing. Økt risiko for kondens, muggvekst og fuktmerker dersom ventilasjonen ikke klarer å transportere ut fuktig luft. Ventilasjonen kan bli ubalansert, noe som svekker rommets totale fuktsikkerhet. Etablere luftespalte under døren (typisk 10–20 mm) for å sikre tilstrekkelig lufttilførsel. Kontrollere at veggventilene gir tilstrekkelig luftskifte og ikke står delvis lukket. Ved behov vurdere mekanisk avtrekk for å sikre stabil og tilstrekkelig ventilasjon. - Vaskerom - Tilliggende konstruksjoner | Murvegger som lukket konstruksjon gir ingen mulighet for innvendig inspeksjon uten større inngrep. Begrenset inspeksjonsmulighet øker usikkerheten rundt bakliggende sjikt. Manglende hulltaking er normalt for murvegger, men det begrenser muligheten til å avdekke skjulte skader. Skjulte fukt- eller konstruksjonsskader kan ikke utelukkes. Usikkerhet rundt konstruksjonens tilstand gjør at rommet bør vurderes med forbehold. Basere videre vurdering på fuktmålinger, visuelle observasjoner og dreneringsforhold. Unngå utforing eller innredning før fuktforholdene er fullt avklart. Ved behov utføre destruktiv kontroll i et egnet område, dersom dette er praktisk og byggteknisk forsvarlig. - Toalettrom - Sanitærutstyr | Det er påvist manglende lekkasjedeteksjon fra innebygd sisterne. Manglende lekkasjedeteksjon øker risikoen for skjulte vannlekkasjer som kan føre til fukt- og konstruksjonsskader over tid. Installere lekkasjedeteksjon eller sørge for annen løsning som gjør lekkasjer synlige og tilgjengelige for kontroll. - Innvendige vannledninger | Rør-i-rør-systemet har vannfordelerstammer plassert åpent på vegg i kjelleren. Rørstammene er ikke montert i et sprutsikkert fordelerskap med etablert drenering/avrenning fra bunnkar til rom med sluk, slik preaksepterte løsninger anbefaler. Manglende avrenning innebærer at eventuelle lekkasjer ikke vil ledes kontrollert bort. Manglende fordelerskap med drenering innebærer at eventuelle lekkasjer fra rør-i-rør-systemet ikke vil ledes kontrollert til sluk. Dette kan føre til skjult vannlekkasje og fuktskader i konstruksjoner før lekkasjen oppdages. Det anbefales å etablere et sprutsikkert fordelerskap med bunnkar og drenering til sluk. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. - Varmtvannsbereder | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Varmtvannstanken er over 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå. - Drenering og fuktsikring | Fuktsikring som er utført i henhold til dagens anbefalinger, er eldre enn 30 år, og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er påvist forhøyet fuktnivå i kjellervegg, yttervegg eller kjellergulv. Risiko for fuktinnsig og kapillært opptrekk i grunnmur og gulv. Økt sannsynlighet for saltutslag, muggvekst og nedbrytning av materialer i rom under terreng. Redusert funksjon i dreneringssystemet kan gi vedvarende fuktproblemer og begrense muligheten for trygg innredning av rom mot terreng. Utbedre grunnmursplast med korrekt topplist for å sikre tett avslutning mot terreng. Vurdere fagkyndig kontroll av dreneringen, spesielt på vegger som ikke ble fornyet i 2009. Følge opp fuktverdier over tid for å avdekke utvikling. Ved behov planlegge utskifting eller forbedring av drenering på eldre deler av bygget. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Sprekker i grunnmuren kan føre til fuktinntrenging og i noen tilfeller indikere bevegelser eller svekket konstruksjon. Lokal utbedring må utføres. - Terrengforhold | Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. Det anbefales å etablere fall bort fra bygningen og sikre god bortledning av vann fra grunnmuren. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Andre installasjoner | Elektrisk oppvarming av boligen med panelovner. Gulvvarme i deler av kjelleren, vaskerommet og bad. Varmefolie i hovedsoverommet og varmekabler i det andre soverommet i 1. etasje. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Helse, miljø og sikkerhet - På terrassen er det registrert åpninger i rekkverket som ikke tilfredsstiller dagens krav, samt rekkverk som er for lavt i forhold til gjeldende forskrifter. Det er også områder uten rekkverk, der det foreligger fallhøyde som krever sikring. For store åpninger i rekkverket kan medføre økt risiko for fall og personskader, særlig for barn. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at åpningene tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. - Den utvendige trappen ved inngangspartiet mangler rekkverk, til tross for at fallhøyden og bruken av trappen tilsier krav om sikring. Trappen er en del av adkomsten til boligen og benyttes som primær ferdselsvei. Manglende rekkverk kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen og medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Det anbefales å montere rekkverk på trappen for å sikre trygg bruk og bedre sikkerhet. - Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. - Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. For store åpninger i rekkverket kan medføre økt risiko for fall og personskader, særlig for barn. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at åpningene tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. - Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs. at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen og medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. - Det er ikke montert rekkverk på trappen ned til kjelleren. Manglende rekkverk kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen og medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Det anbefales å montere rekkverk på trappen for å sikre trygg bruk og bedre sikkerhet. - Det mangler samsvarserklæring for oppussingen av vaskerommet og baderommet. Manglende samsvarserklæring øker sannsynligheten for at det elektriske anlegget er utført av ufaglærte og at anlegget har feil og mangler. Dette øker fare for brann- og støt og kan i verste fall utgjøre fare for liv og helse. Det kan i tillegg medføre utbedringskostnader. Det er derfor behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Elektrisitet og vedfyring. Panelovner, gulvvarme i deler av kjelleren, på vaskerom og bad. Varmefolie på hovedsoverom og varmekabler på det andre soverommet i 1. etasje. Det er etablert ildsted i stuen. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet.

Boligen er ikke tilknyttet strømavtalen Norgespris. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Det fører en privat vei frem til denne eiendommen. Den private veien er tilknyttet offentlig vei. De eiendommene som er tilknyttet den private veien må dekke utgifter til vedlikehold, snømåking osv. Eiendommen er tilknyttet offentlig vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene, ta kontakt med kommunen.

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil. Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger. Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger. For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode. Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av megler. Selger har lest og godkjent innholdet i salgsoppgaven.

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900. Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert. Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/ Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/ Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg. Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen. Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon, feiing, vann- og avløpsavgifter. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Fakturert beløp i 2025: - Avløp: kr 12 442,- - Eiendomsskatt: kr 3 314,- - Feiing: kr 631,- - Renovasjon: kr 5 514,- - Vann: kr 13 177,- Totalt: kr 35 078,- Årsprognose for 2026 er kr 34 622,-.

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2022: - Bad pusset opp med fliser på gulv og vegger, servantinnredning med skuffeseksjon, dusjnisje, badekar og vegghengt toalett (rørleggerarbeid utført av Smart Rørløsninger AS, elektroarbeid utført av P2 Elektro) 2020: - Vaskerom pusset opp med fliser på gulv og vegger, utslagsvask og opplegg for vaskemaskin 2019: - Toalettrom pusset opp med fliser på gulv og vegger, servantinnredning med skapseksjon og vegghengt toalett 2015: - Elektrisk anlegg oppgradert med automatsikringer (samsvarserklæring foreligger) 2014: - Yttertak fornyet med nytt undertak, sløyfer, lekter og betongtakstein, samt etterisolert med ca. 10 cm 2009: - Deler av drenering fornyet 2008: - Kjøkkeninnredning montert med slette fronter, laminat benkeplate, integrert koketopp, komfyr, mikrobølgeovn og ventilator Ifølge selgers egenerklæring er følgende arbeid utført: 2024: - Arbeid på avløp utført av Rønningen maskin AS - Bygging av terrasse rundt svømmebasseng 2022: - Installasjon av elbillader i garasje utført av P3 Elektro 2021: - Bygging av ny trapp til hovedinngang og hage 2020: - Bygging av bod 2018: - Bygging av gjerde

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Boligen har betongsåle fra byggeår uten radonsperre mot grunn da dette ikke var påkrevet ved oppføringsåret.

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud. Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker. Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen. I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.