Engjadalsvegen 840

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 130 m²
BRA-i: 130 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Etasje

3

Parkering

Eigedomen har ein eigen garasje med innkøyring frå terrengnivå via vippeport. Det er òg gode parkeringsmoglegheiter på eiga tomt.

Eiendom

Tomteareal er 286 900 m² på eiet tomt.

Eigd tomt på 286 900 m². Eigedomen ligg sørleg vendt på Råum, ein høgdegard over Gaupne i Luster kommune på ca. 370 moh. med vidt utsyn over nabobygdene og fjorden. Tomta er noko bratt og skråande, fordelt på 8 teigar og består mellom anna av 45 daa dyrka jord, 73 daa innmarksbeite og 139 daa produktiv skog. Delar av areala har vore utleig til beite for sau, med kontrakt som går ut 2026. Fint opparbeida tun og triveleg hage rundt hovudhuset, med solrike uteplassar og nydeleg utsikt. Areal fordelt på markslag henta frå Gardskart, Nibio.no Fulldyrket jord 44,8 daa Innmarksbeite 73,3 daa Skog av svært høy bonitet 124,5 daa Skog av høy bonitet 13,2 daa Skog av middels bonitet 1,4 daa Uproduktiv skog 23,4 daa Åpen jorddekt fastmark 2,0 daa Åpen grunnlendt fastmark 2,1 daa Ikke klassifisert 2,2 daa Sum 286,9 daa

Byggeår

1903

Innhold

Sjarmerande småbruk med stort potensiale og fantastisk beliggenheit på Råum. Eigedommen ligg på omlag 370moh, med panoramautsikt over fjorden og fjella rundt. Eigedommen består av bustadhus, eldre fjøs/løe, garasje, stabbur og eldre kårhus. Vårstøl og løe på Vassvollane, i tillegg fjellstøl på Flatningane på omlag 740moh. Bustadhuset går over tre plan med følgjande innhald: Kjellar: kjellarrom med jordgolv 1. etasje: to stover, kjøken, soverom, bad, toalettrom, gang og trapperom. Loft: tre soverom, gang og trapperom. Knekott med lagringsplass. Eigedom på 287 daa med beite, slåttemark og skog. Jaktrett i felles hjortevald.

Standard

Bustadhus: Våningshuset frå 1903 er oppført i lafta bindingsverk og er fordelt over tre plan: 1. etasje med to stover, kjøkken, soverom, bad og toalettrom, og loft med tre soverom. I tillegg kjem eit uinnreidd kjellarrom. Hovuddelen av huset er frå oppføringsåret, medan eit tilbygg frå 1974 rommar gang, toalett og bad. Overflater og innredning er i hovudsak frå 1970- og 80-åra, der huset har bevart mykje av sin opphavlege karakter gjennom trepanel, synlege bjelkar og malte fyllingsdører. Varmepumpe frå 2011 og el-anlegg oppgradert i perioden 2005–2010 er mellom dei nyare installasjonane. Entré: Romsleg gang i tilbygget frå 1974. Trepanel på veggar og belegg på golvet. Herifrå er det direkte tilgang til toalettrommet, og ein kjem vidare inn til hovuddelen av huset. Varmepumpa frå 2011 er plassert i denne delen av bygningen. Den malte hovudytterdøra er frå kring år 2000. Toalettrom: Toalettrommet har enkel innreiing med servant og wc, og har belegg på golv og plater på vegg. Stove (hovudstove): Frå gangen trer ein inn i hovudstova, med tradisjonsrik trepanel og synlege bjelkar i taket. Peisinnsatsen i naturstein dominerer den eine veggen og gjev god varme på kaldare dagar. To vindauge vender ut mot fjorden, her opnar det seg eit vidt utsyn over fjorden og fjella på andre sida. Rommet er av god størrelse og har plass til både sofagruppe og spisebord. Vidare tilkomst til stove 2. Stove 2: Den andre stova har samme trepanel og synlege bjelkar som hovudstova, golvet i furu. Vindauge på to veggar slepper inn dagslys, og utsikta over fjorden er synleg herifrå òg. Rommet er i dag brukt som opphaldsrom med tv-krok. Kjøkken: Kjøkkenet ligg sentralt i 1. etasje og er av god størrelse med god skåp- og benkeplass. Innreiing med profilerte fronter og benkeplate av laminat. Det er kjøl/fryseskap, oppvaskmaskin og komfyr. Flass til frittståande kvitevarer og Kjøkkenventilator med kullfilter. Soverom (1. etasje): Eit av 4 soverom ligg i denne etasjen, med tilkomst frå gang og har plass til seng og garderobe. Bad: Badet ligg i tilbygget frå 1974 og har dusjkabinett og servant med speilskap. Badet er frå 70-talet og har oppgraderingsbehov. Loft: Ei malt tretrapp frå oppføring fører opp til loftet. Loftet inneheld gang og 3 soverom. Soverommene er ulike i karakter: eitt er større med plass til fleire senger, eitt har skråtak og plass til dobbeltseng med nattbord, og eitt er eit mindre rom med enkelseng. Gode lagringsmoglegheiter med boder i knevegg. Kårhus: Engjadalsvegen 834, byggeår 1897. Bygningen er fråkobla straum og har ikkje innlagt vatn. Totalrenoveringsbehov. Huset vert ikkje rydda ut og blir overlevert i den stand det var på visninga. Fjøs/løe: Byggeår 1901, med tilbygd mjølkerom i 1980. Bygningen har tidlegare vore nytta til både storfe og sauehald, med silo og løe for tørrhøy. Siste åra har den vore nytta som lager og som arbeidsrom for m.a. sag. Bygningen vert ikkje rydda ut og blir overlevert i den stand den var på visninga. Deler av utstyr/løusøyre kan følge med etter avtale. Garasje: Byggeår 1978. Romsleg garasje med vippeport og plass til ein bil. Deler av utstyr kan følge med mot tillegg/avtale. Stabbur: Antatt byggeår 1850. Nostalgisk stabbur, som har vore nytta for lagring og oppbevaring/tørking av kjøt. Deler av inventar kan følge med etter avtale. Stølshus - Vassvollane: Antatt byggeår 1900. Eldre tradisjonelt stølshus med dels lafta tømmer, nye takplater i 1998. Stølshuset består av eit rom for opphald innreia med vedomn, og tilbygd del for oppbevaring. Løe - Vassvollane: Antatt byggeår 1900. Eldre løe nytta til lagring. Stølshus - Flatningane: Byggeår 1953. Triveleg stølshus på fjellstølen. Stølshuset består av gang, stove, kjøken og soverom + hems. I 2023 vart det montert nytt svakstraumsanlegg i form av solcellepanel med batteri. Uthus på omlag 10 m² med vedbod og utedo. Omsetning av brukt eigedom Ein brukt eigedom vil som regel ikkje vere i same stand som om den var ny. Tekniske krav, type bustad, teknikk og skikkar endrar seg over tid. Bruksslitasje og ytre forhold kan gjere at tilstanden blir dårlegare etter kvart, sjølv om det ikkje er synleg. Kjøparar kan ha mindre forventningar til eldre bustader enn nye, og det kan vere skadar eller feil som ikkje er beskrive, men som seljar likevel ikkje kan haldast ansvarleg for. Normal bruksslitasje er ikkje ein mangel, og det er ikkje sikkert at det som opplevast som ein feil ved ein eigedom er ein mangel i rettsleg forstand. Det er difor viktig å setje seg grundig inn i tilstanden på den eigedomen ein vil kjøpe. Ingen bygningar på eigedomen er freda. Fire bygningar er SEFRAK-registrerte: Engjadalsvegen 840 og 834, samt stabburet og fjøsen. SEFRAK (SEkretariatet For Registrering Av faste Kulturminne i Noreg) er eit landsdekkjande register over eldre bygningar og andre kulturminne.

Byggemåte

Informasjonen er henta frå vedlagte tilstandsrapport, datert 01.06.2026. Hovudhus: Bygning: Våningshuset er ein heilårsbustad bygd i 1903. Hovuddelen er oppført i lafta bindingsverk, medan tilbygget frå 1974, som inneheld gang, toalett og bad, er oppført i tradisjonelt isolert bindingsverk. Veggane har tømmerkonstruksjon og er isolerte innvendig, med utvendig liggjande bordkledning. Delar av kledningen vart skifta ca. 1974. Bygningen har grunnmur i natursteinsmur, vurdert til å vere montert direkte på terreng av lausmassar i bratt, skrått terreng. Grunnmuren framstår som pent utført og i god stand med tanke på alder og byggemåte. Etasjeskilja er av trebjelkelag med rundtømmeråsar, synleg i kjellaren. Kjellaren har jordgolv og utvendige veggar av turrmurt gråsteinsmur frå byggeåret, utan utvendig fuktsikring. Tak: Taktekkinga består av skifertakstein og store heller frå opphavleg byggeår, samt blikktakplater på tilbygget frå ca. 1974. Takkonstruksjonen er ein sperrekonstruksjon frå oppføring med takåsar av rundtømmer. Konstruksjonen er delvis lukka og delvis inspisert frå kneloft/kott. Det er berre takrenner og nedløp på tilbygget. Pipe/Eldstad: Bustaden har mursteinspipe, vedovn ved kjøkken og peisinnsats i stove. Tiltak vart utført i 2010, og det vart montert nytt eldfast innvendig røyr i ca. 2012. Vindauge: Bygningen har måla trevindauge med 2-lags glas. Vindauga er frå 1987 og 1978, med både toppvinge og sidehengsla rammer. To vindauge på loftet er frå 2005. Dører: Bygningen har måla hovudytterdør frå ca. år 2000. Innvendig har bustaden måla fyllingsdører og enkelte måla, slette finerdører frå 1970-talet. Trapper/tilkomst: Bustaden har måla tretrapp frå oppføring. VVS-installasjonar: Innvendige vassleidningar er av kopar med plastkappe, og avløpsrøyra er av plast frå 1974. Varmvasstanken er frå 1989, har eit volum på ca. 120 liter og er plassert under trappa. Ventilasjon: Bustaden har naturleg ventilasjon. Det er kjøkkenventilator med kolfilter, og toalettrommet har ventil i veggen med naturleg ventilasjon. Tekniske detaljar: Varmepumpe frå september 2011. Kårhus: Engjadalsvegen 834, byggeår 1897. Bygningen står på natursteinsmur og det er jordkjellar under delar av huset. Etasjeskille er trebjelkelag og veggene er oppført av lafta tømmer med utvendig liggande bordkledning. Takkonstruksjonen er av takåsar og yttertaket er lagt med natursteinsheller. Det vart gjort noko vedlikehald på huset i 1957. Fjøs: Byggeår 1901. Bygningen står på natursteinsmur. Etasjeskilla er dels av betong og dels trebjelkelag. Veggene er oppsett av dels av lafta tømmer og dels bindingsverk. Takkonstruksjonen er av sperr og yttertaket er lagt med natursteinsheller og bølgjeblekkplater. Det var et tilbygg med mjølkerom i 1980. Garasje: Byggeår 1978. Bygningen står på støypt plate og har ringmur av lettklinkarstein. Veggene er oppsett av bindingsverk, er uisolerte og med utvendig måla bordkledning. Takkonstruksjonen er av plassbygde takstolar og yttertaket er lagt med bølgjeblekkplater. Innkøyring er frå terrengnivå via vippeport. Stabbur: Antatt byggeår 1850. Bygningen står på trepålar og golvet er trebjelkelag. Veggene er oppsett av lafta tømmer med utvendig måla bordkledning. Takkonstruksjonen er av sperr og yttertaket er lagt dels med bølgjeblekkplater og dels med natursteinsheller. Stølshus - Vassvollane: Antatt byggeår 1900. Stølshuset står på gråsteinsmurar. Golvet er trebjelkelag. Veggene er dels oppsett av lafta tømmer og dels av bindingsverk med utvendig bordkledning. Takkonstruksjonen er av sperr og takåsar. Yttertaket vart lagt med metallplater i 1998. Samstundes vart det og montert nye sperr på delar av bygningen. Løe - Vassvollane: Antatt byggeår 1900. Løa står dels på mur av naturstein og natursteinspålar. Veggene er oppført av lafta rundtømmer. Takkonstruksjonen er lagt med takåsar og yttertaket fekk nye stålplater kring år 2000. Stølshus - Flatningane: Byggeår 1953. Stølshuset står på gråsteinsmurar. Golvet er trebjelkelag. Veggene er dels oppsett av bindingsverk med utvendig, måla bordkledning. Takkonstruksjonen er av sperr og yttertaket er lagt med bølgjeblekkplater. I 2023 vart det montert nytt svakstraumsanlegg i form av solcellepanel med batteri. På samme staden står det og eit uthus på ca 10 m². Bygningen er oppført på samme måte som stølshuset og inneheld vedhus og utedo. Gjeldande hovudhus: Alle bygningsdelar og installasjonar har avgrensa levetid. Konstruksjonane er bygd etter lov og forskrift som tek utgangspunkt i byggeåret og vil normalt ikkje tilfredsstille krava i dag. Med omsyn til den tekniske standarden på bygningane vert det vist til vedlagde tilstandsrapport fra takstmann Svein Låksrud datert 01.06.2026, der enkelte bygningselementer har oppnådd tilstandsgrad 3 (TG3) og tilstandsgrad 2 (TG2). Interessentar vert oppmoda til å sette seg grundig inn i desse punkta samt eigenerklæringa som ligg ved salsoppgåva før det vert lagt inn bod på eigedomen. Meklar gjer elles merksam på kjøpar si undersøkingsplikt med heimel i avhendingslova. Nedanfor finn ein ei kort oppsummering av det den bygningssakyndige har beskrive av avvik ved bustaden som har fått tilstandsgrad 2 (TG 2) eller 3 (TG 3) OG TG IU (Ikkje undersøkt). TG3 med store eller alvorlege avvik: - Utvendig - Taktekking | Det er påvist skader eller avvik på sjølve taktekkinga. Meir enn halvparten av forventa brukstid er passert på taktekkinga. Meir enn halvparten av forventa brukstid er passert på undertak. Utvendige beslag har utettheiter. Undertaket bør skiftast innan kort tid. Det er oppdaga ein mindre lekkasje den siste tida i stove og kjøkken, og nødtiltak er utført. Konsekvens/tiltak: Tidspunkt for utskifting av taktekking nærmar seg. Tidspunkt for utskifting av undertak nærmar seg. Overvak tilstanden jamleg. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tekkinga skiftast ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskeleg å seie noko om. Når taktekking og undertak byrjar å bli gamle, aukar risikoen for lekkasjar, noko som kan føre til omfattande og kostbare reparasjonar av underliggjande konstruksjonar dersom ein ikkje føretek tiltak på konstruksjonane før dette oppstår. Taktekkinga må skiftast eller utbetrast. Lokal utbetring må utførast. Det blir tilrådd å overvake tilstanden jamleg og vurdere utskifting av taktekking og undertak innan rimeleg tid, då meir enn halvparten av forventa brukstid er passert. Konsekvensen av å ikkje utbetre kan vere auka risiko for lekkasjar og følgjeskadar på underliggjande konstruksjonar. Ei nærmare undersøking av taket bør utførast av fagperson under sikre forhold for å avdekkje eventuelle skjulte skadar. Kostnadsestimat: 100 000 - 200 000 - Innvendig - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høgdeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom heile rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Det er registrert symptom på sopp/råte. Målt høgdeforskjell på over 30 mm gjennom heile rommet. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Det er registrert skader etter aktivitet av skadedyr. Konsekvens/tiltak: Det må gjennomførast ytterlegare undersøkingar. Konstruksjonane må sikrast mot råte, sopp og skadedyr. Nye bjelkar må setjast inn. Råteskadd treverk må skiftast. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høgdeforskjellar rettast opp. Det vil likevel sjeldan vere økonomisk rasjonelt som eit enkeltståande tiltak i ein bustad som dette. Dersom bustaden ein gong skal renoverast, kan ein vurdere slike tiltak. Gjennomføre ytterlegare undersøkingar og føreta utbetring av skade. Det bør gjennomførast ytterlegare undersøkingar for å kartleggje omfanget av råteskadar og skadedyrangrep i bjelkelaget. Skadd treverk må skiftast ut, og nødvendige tiltak må iverksetjast for å sikre konstruksjonen mot vidare råte, sopp og skadedyr. Dersom høgdeforskjellane skal utbetrast, må golvkonstruksjonen rettast opp. Konsekvensen av å ikkje utbetre forholda er auka risiko for ytterlegare skadeutvikling, redusert bereevne og mogleg behov for omfattande reparasjonar på eit seinare tidspunkt. Kostnadsestimat: 100 000 - 200 000 - Våtrom Etasje - Bad - Generell | Våtrommet må oppgraderast for å tole normal bruk etter dagens krav. Konsekvens/tiltak: Våtrommet har behov for omfattande oppgraderingar. For å sikre ei løysing som oppfyller gjeldande krav, bør tettesjikt, sluk og røyr-opplegg oppgraderast og dokumenterast. Våtrommet må totalrenoverast. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenterast. Manglande oppgradering av våtrommet medfører høg risiko for at konstruksjonane ikkje vil tole vanleg bruk av vatn eller lekkasjar. Sjølv om det er dusjkabinett, er det framleis ein betydeleg risiko for at våtrommets konstruksjonar ikkje toler lekkasjar. Dette kan føre til fuktskadar på tilstøytande konstruksjonar. Badet må totalrenoverast før vidare bruk. Konsekvensen av å ikkje utbetre fukt- og råteskadane er auka risiko for ytterlegare skade på bygningskonstruksjonen, samt fare for helseproblem grunna sopp og mugg. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenterast for å sikre at badet oppfyller dagens krav til våtrom. Kostnadsestimat: 100 000 - 200 000 - Våtrom Etasje - Bad - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Ved andre fuktundersøkingar enn holtaking, er det påvist indikasjonar på fuktskadar. Konsekvens/tiltak: Det må føretakast tiltak for å lukke avviket. Det må gjennomførast totalrenovering av badet for å utbetre påviste fuktskadar og forhindre vidare skadeutvikling i konstruksjonen. Konsekvensen av å ikkje utbetre er auka risiko for omfattande skadar på lafta tømmerkonstruksjon og tilstøytande bygningsdelar, samt mogleg redusert levetid og verdi på bustaden. Kostnadsestimat: 100 000 - 200 000 TG2 med avvik som kan krevje tiltak: - Utvendig > Nedløp og beslag: Ikkje tilfredsstillande bortleiing av vatn frå taknedløp, manglar snøfangarar og tilkomst til pipe. - Utvendig > Veggkonstruksjon: Ingen eller lita lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur, og ingen musesperre. - Utvendig > Takkonstruksjon/Loft: Konstruksjonane har skeivheiter. - Utvendig > Vinduer: Avvik rundt innsettingsdetaljar, punkterte/sprukne glas og teikn på innvendig kondens. - Innvendig > Pipe og ildsted: Ildfast plate manglar på golvet under sotluke/feieluke på pipe. - Innvendig > Rom Under Terreng: Kjellaren har avgrensa ventilering/luftgjennomstrøyming. - Innvendig > Innvendige dører: Avvik som tilseier at det bør føretakast tiltak på enkelte dører. - Tekniske installasjoner > Vannledninger: Meir enn halvparten av forventa brukstid er passert på innvendige vassleidningar. - Tekniske installasjoner > Avløpsrør: Meir enn halvparten av forventa brukstid er passert på innvendige avløpsleidningar. - Tekniske installasjoner > Ventilasjon: Mangelfull ventilasjon på eitt eller fleire rom i bustaden. - Tekniske installasjoner > Varmtvannstank: Varmvasstank er over 20 år, og det er avvik ved understøttinga og manglande avrenning. - Tomteforhold > Fuktsikring og drenering: Det manglar truleg utvendig fuktsikring av grunnmuren. - Tomteforhold > Terrengforhold: Dårleg fall eller flatt terreng inn mot grunnmur. - Tomteforhold > Utvendige vann- og avløpsledninger: Ingen dokumentasjon på vasskvalitet, og meir enn halvparten av brukstida er passert på leidningane. - Tomteforhold > Septiktank: Meir enn halvparten av forventa brukstid er passert på septiktank. - Kjøkken Etasje - Kjøkken > Overflater og innredning: Kjøkkeninnreiinga er av eldre dato og manglar forventa funksjonar. - Kjøkken Etasje - Kjøkken > Avtrekk: Berre kolfilterventilator på kjøkkenet. - Spesialrom Etasje - Toalettrom > Overflater og konstruksjon: Toalettrom har berre naturleg avtrekk og manglar tilluftsventilering. Helse, miljø og sikkerhet: Ligg utanfor aktsomheitssoner i følge NVE Atlas. Oppsummeringa over er ikkje uttømmande, og du vert oppmoda til å lese og setje deg grundig inn i alt salsmateriell. For ordens skuld nemner vi at TGIU står for «tilstandsgrad ikkje undersøkt», til dømes fordi ein del av bygget ikkje har vore tilgjengeleg for inspeksjon. Desse delane kan dermed ha feil eller manglar som ikkje er avdekte.

Eiendomstype

Småbruk

Oppvarming

Våningshus: Varmepumpe og vedfyring. Det er installert vedomn på kjøkkenet og peisinnsats i stova. Stølshus Vassvollane: Vedfyring frå omn tilknytt stålpipe. Stølshus Flatningane: Vedfyring. Dersom rom ikkje har vegg- eller fastmonterte varmekjelder ved vising, følgjer dette heller ikkje med.

Strømforbruk

Straumforbruk: ca kr. 20.000,-. pr år. Meklar gjer merksam på at desse utgiftene er knytt til dagens eigar og at desse vil kunne endre seg med omsyn til anna bruk av bustaden enn i dag eller andre avtalar med leverandørar.

Vei, vann og avløp

Eigedomen har tilkomst via offentleg veg. Vedlikehald og brøyting vert utført av kommunen. Vatn og avløp er privat. Eigaren har ansvaret for drift og vedlikehald. Vatn er frå privat vasskjelde, som ein deler med nabo. Vasskvalitet og eventuell vasspumpe er ikkje kontrollerte. Eigedomen er tilknytt privat septiktank.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eigedomsmeklarar er underlagd lov om kvitvasking og pliktar å rapportere til Økokrim om mistenkelege transaksjonar. Lov om kvitvasking har og strenge reglar om kontroll av legitimasjon frå alle partar i handelen, med dette, seljar, kjøpar og fullmektigar for desse.

Overtakelse

Overtaking etter avtale. Legg inn ønskje om overtakingsdato ved bodgjeving.

Andre relevante opplysninger

Det er ved jordskifte vedtatt forlenging av felles veg til Flatningane, som vil medføre kostnad for eigedomen her på omlag kr 50-90.000,- Kostnad vil tilfalle kjøpar.

Boligselgerforsikring

Seljar har teikna bustadseljarforsikring som er framforhandla av Söderberg & Partners AS. Forsikringa dekkjer seljar sitt ansvar etter avhendingslova, med dei avgrensingane som følgjer av forsikringsvilkåra og er avgrensa til salssummen til eigedomen, men oppad avgrensa til kr. 14 000 000,-. Seljar har i den samanhengen utarbeidd ei eigenerklæring om eigedomen. Eigenerklæringa ligg vedlagt salsoppgåva og interessentar vert oppmoda til å gjere seg kjend med denne før bodgiving/kjøp. Bustadseljarforsikringa sørgjer for at kjøpar kan forhalde seg til ein profesjonell og søkegod motpart som handterer eventuelle reklamasjonar fagleg og ryddig. Dersom kjøpar ikkje har teikna bustadkjøparforsikring kan hen reklamere direkte til Claims Link (tlf 67 83 51 30 eller post@claimslink.no), som representerer bustadseljarforsikringa til seljar. Av vilkåra går det fram unntak i forsikringsdekninga, til dømes ved nye forhold som oppstår mellom aksept og overtaking. Garantiar/lovnader der seljar har påteke seg ansvar for eigenskapar ved eigedomen eller dokumentasjon av slike, vert ikkje dekt. I nokre tilfelle er det heller ikkje dekning der seljar har opptrådt forsettleg eller grovt aktlaust. Forsikringa omfattar heller ikkje ein redusert bustadverdi som skuldast skadedyr/insekt, til dømes skjeggkre/perlekre/sølvkre, veggdyr, pelsbiller, maur, borebiller og tilsvarande. I samsvar med lov og rettspraksis må det reklamerast "innan rimeleg tid". Det vert tilrådd å reklamere umiddelbart/snarast mogleg og seinast innan 2 månader frå forholdet vart/burde vorte oppdaga. Dersom kjøpar utbetrar mangelskrav på eiga hand, kan dette medføre at reklamasjonsretten vert tapt.

Boligkjøperforsikring

Vedlagt i salsoppgåva følgjer informasjon om Bustadkjøparforsikring Pluss og Bustadkjøparforsikring frå HELP Forsikring AS. Bustadkjøparforsikring er ei rettshjelpsforsikring som gir tryggleik og profesjonell juridisk hjelp dersom det blir oppdaga uventa feil eller manglar ved bustaden dei neste fem åra. Bustadkjøparforsikring Pluss har same dekning som bustadkjøparforsikring + fullverdig advokathjelp på viktige rettsområde i privatlivet. Les meir om begge forsikringane i vedlagde materiell eller på help.no. Det blir gjort merksam på at meklarføretaket mottar kr 1 900 / 2 600 / 2 600,- (avhengig av bustadtype) i kostnadsgodtgjersle for kvar forsikringsavtale som blir formidla på Bustadkjøparforsikring Pluss og kr 2 900 ,- / 3 600,- / 3 600,- i kostnadsgodtgjersle for Bustadkjøparforsikring.

Moderniseringer og påkostninger

Følgjande moderniseringar er utført dei seinare åra: 2023: - Montert nytt svakstrømsanlegg i form av solcellepanel med batteri på stølshus (Flatningane). 2012: - Montert nytt eldfast innvendig rør i skorstein. 2010: - Fornying av elektrisk anlegg med nye sikringar og delvis nytt leidningsnett. 2000: - Lagt nytt yttertak med stålplater på løe på Vassvollane. 1998: - Utbetring av stølshus på Vassvollane med nytt yttertak med metallplater og montering av nye sperrer på delar av bygningen.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle kostnader skal vere innbetalt til meklar sin klientkonto før overtaking. Det føresetjast at skøyte blir tinglyst på ny eigar. Dersom kjøpar ikkje ønskjer heimelsoverføring av eigedommen til seg, må det takast atterhald om dette i bodet.

Adgang til utleie

Bustad med éi bueining som fritt kan leigast ut i si heilskap. Delar av bustaden kan òg leigast ut, føresett at dette er ein del av den godkjende hovuddelen til bustaden med rom som er godkjende for varig opphald, og at den utleigde delen ikkje er fråskild som ei sjølvstendig bueining.

Radon

Det er ikkje utført radonmåling og det er heller ikkje krav til dette, for meir informasjon vedrørande radon sjå www.dsa.no. Kjøpar overtek frå overtakinga ansvaret for eventuelle utbetringstiltak som seinare må setjast i gang og betalast.

Sentrale lover

Generelle bestemmelser Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til megler, den bygningssakyndiges tilstandsrapport, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Kartverket og andre tilgjengelige kilder. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene, og slike forhold kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at interessenter rådfører seg med eiendomsmegler eller egne rådgivere før det legges inn bud. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mange Kjøper og selgers rettigheter og plikter reguleres av avtalen mellom partene, samt informasjonen som har vært tilgjengelig for kjøperen i forbindelse med handelen. Avtalen utfylles av avhendingsloven, og det gjelder ulike avtalevilkår avhengig av om kjøper er forbrukerkjøper eller ikke. Dette er nærmere beskrevet nedenfor. På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvarkan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgiver skal i budskjema avgi egenerklæring ombudgiver er forbruker eller næringsdrivende/ person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker. Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker – avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at feil uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Ikke-forbruker (næringsdrivende) – definisjon Hvis kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker – avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.

Personopplysningsloven

Vi gjer interessentar og kjøparar merksame på at vi vil handsame, etter personopplysingslova, personopplysningane dine i den utstrekning dette er naudsynt for å oppfylle våre lovpålagte plikter, med dette for å kunne gjere kundekontroll etter kvitvaskingslova samt for å utføre oppgåver som vi er pålagt etter eigedomsmeklingslova.

Annen informasjon

Odelsrett: Det er odelsrett på eigedomen. Det ligg føre odelsfråskriving frå alle kjende odelsberettiga.    Ytterlegare informasjon kan ein få av meklar.
Konsesjon: Eigedomen er konsesjonspliktig og har bu- og driveplikt i etter Konsesjonslova og jordlova sine bestemmingar. Vedrørande konsesjon gjeld følgande ved dette salet:   Seljar har risikoen for at det er avtalt for høg kjøpesum etter konsesjonslov § 9a. Kvar av partane kan i så fall fri seg frå avtalen ved skriftleg melding til meklar. Partane kan ikkje fremje krav mot kvarandre som følgje av slik oppseiing av avtalen.   Kjøpar har risikoen for at konsesjon vert nekta med grunnlag i konsesjonslov sine andre bestemmingar, med dette § 9 første ledd nr. 1-4 eller § 9 andre til fjerde ledd.   Dersom den situasjonen skulle oppstå at kjøpar ikkje får konsesjon grunna i dei forholda som er vist til i konsesjonslova sine andre bestemmelsar med dette § 9 første ledd nr. 1-4 eller § 9 andre til fjerde ledd, skal oppgjeret til seljar ligge føre som avtalt i § 1 i kontrakten, men då 2 månader frå endeleg vedtak om avslag.   Naudsynt sikkerheit for kjøpesummen må i eit slikt tilfelle opprettast som tredjemannspant i eigedomen, og seljar pliktar å underteikne på pantedokument for tredjemannspant, dersom partane ikkje innan 2 veker frå endeleg avslag på konsesjonen vert enige om anna sikkerheit.   Konsejonslova § 9 og § 9a har slik ordlyd: § 9.(særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 2. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 3. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 4. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Første ledd nr. 3 og § 9 a gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter § 5 andre ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 1, 2 og 4 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment.   § 9 a - (priskontroll ved erverv av landbrukseiendom). Ved avgjørelse av en søknad om konsesjon på erverv av bebygd eiendom med mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord som skal nyttes til landbruksformål, skal det i tillegg til momentene som er nevnt i § 9, legges særlig vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. En slik vurdering av prisen skal også gjennomføres ved erverv av ubebygd eiendom som skal nyttes til landbruksformål, med mindre eiendommen er en ren skogeiendom. Departementet kan gi forskrift om at prisvurderingen etter første ledd skal unnlates ved erverv av bebygd eiendom med et brukbart bolighus, dersom den avtalte prisen ikke overstiger en fastsatt beløpsgrense.   Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Kjøperen bærer alle kostnader knyttet til konsesjonssøknaden.   Overtakelse og oppgjør kan ikke finne sted før konsesjon er innvilget.  
Boplikt: Eigedomen har bu- og driveplikt.