Øvre Lerkeveg 11

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 180 m²
BRA-i: 141 m²
BRA-e: 39 m²
TBA: 25 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Etasje

2

Parkering

Det medfølger garasje med vippeport og parkering på egen asfaltert oppkjørsel.

Eiendom

Tomteareal er 755 m² på eiet tomt.

Eiet tomt. Tomten er hovedsakelig flat og opparbeidet med plen, busker, trær og diverse beplantning. Innkjørselen er asfaltert. Eiendommen har en tinglyst rett til adkomstveg som vedlikeholdes og brøytes i fellesskap med andre huseiere i området. Det er også tinglyst felles bestemmelser om private vann- og avløpsledninger. Grensepunktene er i hovedsak koordinatfestet og nøyaktig oppmålt i 2022. Den sørlige grensen er imidlertid registrert med lavere nøyaktighet. Den nordlige grensen følger veien Øvre Lerkeveg.

Byggeår

1969

Innhold

Eneboligen går over to etasjer og består av følgende rom: 1. etasje: entré, gang, bad, vaskerom, stue, tv-stue og kjøkken. 2. etasje: bad, gang, tre soverom og omkledningsrom. Fra stuen i 1. etasje er det utgang til markterrasse på 25 m². Eiendommen har også en frittstående bod på 13 m² og en garasje med tilliggende bod på 26 m².

Standard

Eneboligen fra 1969 er påbygd i 1985 og strekker seg over to etasjer med daglige oppholdsrom i 1. etasje og soveavdeling i 2. etasje. Innvendig er boligen pusset opp i nyere tid med oppgradering av overflater og nytt bad i 2. etasje, mens 1. etasje bærer mer preg av sin opprinnelige karakter med trepanel og heltregulv. Boligen har et vedfyrt ildsted i stuen, vestvendt markterrasse med overbygg, og en romslig hage. Det elektriske anlegget er uferdig og har behov for ferdigstillelse og oppgradering, og kjøpere bør påregne kostnader til dette. Entré: Slett entrédør fra 2025 med glassfelt møter deg i inngangen. Entréen har flislagt gulv med gulvvarme og malte vegger med downlights i himlingen. Sikringsskapet er plassert i entréen. Herfra leder gangen videre inn til boligens oppholdsrom, og trappen til 2. etasje går opp fra gangen. Stue: Stuen er boligens mest særpregede rom, med trepanel på veggene og et vedfyrt ildsted tilkoblet teglsteinspipe fra byggeår. Den hvitmalte mursteinspipa gir rommet tyngde og karakter. Ildstedet har et dokumentert avvik ved at det er plassert nærmere enn 30 cm fra brennbart materiale, og dette må utbedres. Parkett på gulvet, og luft-til-luft varmepumpe er montert på veggen. Store vindusflater mot vest slipper inn godt dagslys, og balkongdøren gir utgang til den vestvendte markterrassen. Balkongdøren er slitt og utett som følge av lang brukstid. TV-stuen ligger i tilknytning til stuen og er adskilt med en åpning i veggen. TV-stue: TV-stuen ligger i tilknytning til stuen og har trepanel på veggene. Rommet har heltregulv. Det er observert panel med sprekker over vindu i TV-stuen. Kjøkken: Kjøkkenet har innredning med profilerte og slette fronter i varierende alder. Laminerte benkeplater og benkebeslag i rustfritt stål med oppvaskkum og utslagsvask. Trepanel og fliser på vegg mellom benkeskap og benkeplate. Lysarmatur under overskap. Frittstående komfyr med keramisk koketopp plassert i nisje, og ventilator med belysning og avtrekk ut av rommet. Frittstående kjøleskap. Gulvflate med heltrebord. Himlingsplater i taket. Kjøkkenet har en tilknyttet spiseplass med plass til lite bord. Oso varmtvannsbereder på 116 liter fra 1985 er plassert i benkeskap på kjøkkenet. Kjøkkenet er slitt, og overflater, innredning og enkelte komponenter har synlige bruksslitasjer. Bad 1. etasje: Badet i 1. etasje er fra 1994 og har enkel standard. Gulvflate med gulvbelegg og gulvvarme. Veggflater med baderomsplater fra 1994. Servantskap med ovenpåliggende servant og ett-greps blandebatteri. Vegghengt skap, speil og belysning. Frittstående toalett. Avtrekksvifte i himling med mekanisk avtrekk ut av bygget. Badet har et oppgraderingsbehov. Vaskerom 1. etasje: Vaskerommet har flislagt gulv med gulvvarme og malte vegger. Malt himlingsflate med taklampe. Stikkontakter på vegg. Høiax varmtvannsbereder og fordelerskap med stoppekraner for rør-i-rør system er plassert på vegg. Slett utgangsdør fra 2024 med glassfelt. Rommet var kun delvis ferdig på befaringstidspunktet: varmtvannsbereder og innredning var ikke tilkoblet eller installert, og avtrekksvifte var ikke montert. Det må påregnes faglærte arbeider for å ferdigstille rommet. Markterrasse: Fra stuen er det utgang til en delvis overbygget, vestvendt markterrasse på 25 m². Terrassen er belagt med trebord og har rekkverk i trekonstruksjoner. Overbygget del med tak gir ly for regn og skaper en lun sittegruppe-plass. Terrassen er utstyrt med utebelysning, stikkontakt og markise. Terrassen er fundamentert direkte på bakken uten faste punktfundamenter, og det er observert mindre skjevheter og ujevnheter. Gang 2. etasje: Trappen fra gangen i 1. etasje leder opp til 2. etasje. Det er kun håndløper på én side i trappeløpet, og håndløper på vegg mangler. Fra gangen i 2. etasje er det tilgang til kaldtloft via loftsluke. Gangen fordeler seg til tre soverom, omkledningsrom og bad. Soverom 2. etasje: De tre soverommene i 2. etasje har alle skråtak, noe som gir varierende takhøyde fra 147 til 226 cm. Laminatgulv og malte vegger. Profilerte innerdører. Det største soverommet har plass til dobbeltseng med nattbord på begge sider, og vinduer som slipper inn godt dagslys. De to øvrige soverommene er mindre og egner seg til enkeltsengs bruk. Omkledningsrom 2. etasje: Omkledningsrommet i 2. etasje er innredet med garderobeskap langs veggene med hengestang, hyller og skuffer, samt et lite skrivebord/sminkebordseksjon ved vinduet. Rommet gir god oppbevaringsplass for klær og tekstiler. Bad 2. etasje: Badet i 2. etasje er oppgradert i 2024 med nye membraner og nye rør. Flislagt gulv med gulvvarme og flislagte vegger. Malt himlingsflate med downlights. Vegghengt servantskap med overliggende servant og ett-greps armatur. Vegghengt speil med integrert belysning. Stikkontakt på vegg. Dusjen er plassert på gulvet i hjørnet med innfellbare dører. Dusjbatteriet var ikke tilkoblet på befaringstidspunktet, og badet bør ferdigstilles med montering av armatur i dusjsonen og deksler på rørgjennomføringer. Veggheng toalett med innebygget sisterne. Avtrekksventil i himling. Overflater: Gulv: Flislagt gulv med gulvvarme i entré. Heltregulv og parkett i 1. etasje (stue, TV-stue, kjøkken). Gulvbelegg med gulvvarme på bad 1. etasje. Flislagt gulv med gulvvarme på vaskerom 1. etasje. Laminatgulv i 2. etasje (gang, soverom, omkledningsrom). Flislagt gulv med gulvvarme på bad 2. etasje. Vegger: Trepanel og malte overflater i 1. etasje. Malte flater i 2. etasje. Baderomsplater på bad 1. etasje. Flislagte vegger på bad 2. etasje. Malte vegger på vaskerom 1. etasje. Himling: Himlingsplater og malte flater i 1. etasje, downlights i entré. Malte flater i 2. etasje. Malt himlingsflate med downlights på bad 2. etasje. Lagring: Frittstående bod på eiendommen med ukjent byggeår, fundamentert mot grunn med trebjelkelag belagt med trebord. Yttervegger av trekonstruksjoner utvendig kledd med stående og liggende trekledning. Saltak i trekonstruksjoner belagt med takplater. Brukes til lagring. Garasje på 13 m² i trekonstruksjoner med støpt gulv mot grunn, hovedsaklig flatt tak belagt med membran/tettesjikt og vippeport. Tilliggende bod på 13 m². Brukes til parkering og lagring. Omkledningsrom i 2. etasje med innredede garderobeskap. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 11.12.2025. Bygning: Enebolig over to etasjer samt kaldtloft og krypkjellere oppført i 1969. Boligen er opplyst i matrikkel å være påbygget i 1985. Bygningens yttervegger er oppført med et trebindingsverk med standard og byggeskikk fra oppføringsåret. Utenpå dette er veggene kledd med stående og liggende bordkledning av treverk. Grunnmurer av betong og lettklinkerblokker. Krypkjeller under tilbygget del mot syd har adkomst via luke i grunnmur, med synlig grunnmur av lettklinkerblokker, trebjelkelag med stubbeloftplater og fuktsperre/plast mot grunn. Det er synlige ventiler i grunnmur. Boligen er vurdert til å ha krypkjeller uten adkomst under hoveddel og inngangsparti, grunnet synlige ventiler i grunnmur. Byggegrunnens beskaffenhet er ukjent. Tak: Hovedtaket er et saltak i trekonstruksjoner utvendig belagt med takplater fra ukjent årstall. Tilbygg ved inngangsparti og TV-stue/bad har hovedsaklig flatt tak i trekonstruksjoner utvendig belagt med tettesjikt/membran fra ukjent årstall. Loftet er utformet som et kaldt loft med taksperrer av tre, sutak undertaksplater og rupanel. Isolasjonen er ca. 20 cm i bjelkelaget. Ventilasjon håndteres gjennom ventiler i gavlen og luftekassetter i gesimsen. Det er vurdert at det er utført etterisolering. Blindkott mot nord har synlige taksperrer av trekonstruksjoner, synlig undertak av rupanel og undertakplater, og synlig isolasjon av mineralull og sydde isolasjonsmatter. Renner og beslag er av plast og metall, med varierende alder. Pipe/Ildsted: Teglsteinspipe fra byggeår. Vedfyrt ildsted i stue. Vinduer: Boligen har vinduer med dobbelt glassfelt/koblede vinduer vurdert til å være fra byggeår. Vinduer med to-lags isolerglass vurdert til å være fra 1995 og ukjent årstall. Dører: Boligen har slett entrèdør fra 2025 med glassfelt. Slett utgangsdør fra 2024 med glassfelt i vaskerom. Balkongdør i stue med koblet glassfelt vurdert til å være fra byggeår. Profilerte innerdører. Trapper/adkomst: Utvendige trapper av treverk. Innvendig trapp i treverk. Balkong/terrasse: Utgang fra stue til en delvis overbygget vest-vendt markterrasse på omtrent 25 m². Terrassen er belagt med trebord og har et rekkverk laget av trekonstruksjoner. Terrassen er utstyrt med utebelysning, en stikkontakt og en markise. Terrassen er fundamentert direkte på bakken uten faste punktfundamenter. VVS-installasjoner: Synlige vannrør i boligen av typen rør-i-rør vurdert til å være fra 1995 (bad 1. etasje) og 2024. Hovedstoppekran er plassert i vaskerom i 1. etasje. Synlige avløpsrør av plast er vurdert til å være fra 1995 og 2024. Oso varmtvannsbereder på 116 liter fra 1985 er plassert i benkeskap på kjøkken. Høiax varmtvannsbereder er plassert i vaskerommet. Fordelerskap med stoppekraner for rør-i-rør system er plassert på vegg. Stakeluke ble ikke funnet. Vannrørene på badet i 2. etasje er av typen rør-i-rør system, mens avløpsrørene er laget av plast. Badet i 1. etasje har synlige vannrør av typen rør-i-rør og synlige avløpsrør av plast. Ventilasjon: Boligen har mekanisk avtrekk fra våtrom og kjøkken. Tilluft via vindussplater. Avtrekksventilen for ventilasjon på badet i 2. etasje er plassert i himling. Avtrekksvifte var ikke montert på vaskerom på befaringstidspunktet. Bad i 1. etasje har avtrekksvifte i himling med mekanisk avtrekk ut av bygget. Kjøkken har ventilator med belysning og avtrekk ut av rommet. Tekniske detaljer: Boligen har installert luft til luft varmepumpe. Det ble ikke funnet røykvarslere eller brannslukningsutstyr på befaringstidspunktet. Det ble observert ett oppstikk på baksiden av boligen som kan indikere at det befinner seg en oljetank på eiendommen. Frittstående bod: Anvendelse: Lagring. Byggeår: Bygningen har ukjent byggeår. Bygget er fundamentert mot grunn. Bjelkelag belagt med trebord. Yttervegger av trekonstruksjoner utvendig kledd med stående og liggende trekledning. Saltak i trekonstruksjoner belagt med takplater. Merknad: Bygget er ikke tilstandsvurdert. Garasje: Anvendelse: Parkering og lagring. Byggeår: Bygningen har ukjent byggeår. Garasje på ca 13 m² i trekonstruksjoner. Støpt gulv mot grunn i garasje og trebord i bod. Hovedsaklig flatt tak belagt med membran/tettesjikt. Vippeport. Tilliggende bod på ca 13 m². Merknad: Bygget er ikke tilstandsvurdert. Elektrisk anlegg: Sikringskap plassert i entrè. skrusikringer og automatsikringer. Delvis synlig og skjult anlegg i boligen. Anlegget er uferdig og består av både eldre og nyere komponenter. Det ble observert flere synlige avvik som indikerer behov for ferdigstillelse og oppgradering. Dokumentasjon på utførte arbeider og tidligere utbedringer foreligger ikke. Det anbefales å gjennomføre nærmere faglig vurdering og teknisk befaring for å kartlegge anleggets tilstand og nødvendige utbedringer. Det må påregnes ytterligere kostnader for ferdigstillelse og oppgradering. 1. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei 2. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei 3. Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Ja 4. Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Nei 5. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Det er nylig utført elektriske arbeider i boligen. Det foreligger ingen dokumentasjon for det elektriske anlegget i boligen. Det ble på befaringstidspunktet observert manglende deksler, løse ledninger, usikre koblinger både i boligen og i blindkott. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Taktekking | Det forekommer vannansamlinger på begge takflater, noe som indikerer mangelfullt fall. Ukjent alder og registrert mulig lekkasjepunkt på tak over TV-stue gir usikkerhet om tetthet og restlevetid. Dette er et vesentlig avvik fra krav til funksjon og levetid. Fallforholdene på takflatene bør utbedres for å sikre tilfredsstillende avrenning. Det anbefales en grundig vurdering av tettesjiktets tilstand, og eventuell utskifting bør vurderes dersom det avdekkes svakheter. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for forringelse av tettesjiktet, redusert levetid og mulig fuktinntrengning til underliggende konstruksjoner. - Nedløp og beslag | Takrenner og nedløp av varierende alder. Det is observert manglende nedløpsrør på hjørnet av bolig mot syd. Det er ikke etablert bortledning av vann fra grunnmuren. Takrenner og nedløp av varierende alder, kombinert med manglende nedløpsrør på sørhjørnet av boligen, gir dårlig kontroll på avrenning. Dette kan føre til at vann renner direkte ned langs fasaden og grunnmuren, med risiko for oppfukting, erosjon i terreng, belastning på dreneringen og på sikt fuktskader på murverk eller kjellerkonstruksjoner. Det anbefales å etablere komplett nedløpsrør på aktuelle punkt og sikre at takvann ledes bort fra bygningen på en kontrollert måte. Øvrige renner og nedløp bør gjennomgås for funksjon og alder, og utskifting vurderes der tilstanden tilsier det. Effektiv bortledning av vann fra grunnmur bør etableres for å redusere fuktbelastningen. - Veggkonstruksjon | Ved besiktigelse og stikktagning i kledningen ble det registrert slitasje og manglende vedlikehold på overflater. Råteskader er observert på vegger mot nord og vest. Det er usikkert om kledningen har tilfredsstillende lufting. Mangelfull lufting bak kledningen kan bidra til å opprettholde fuktige forhold, noe som øker risikoen for nedbrytning av treverket. Vedlikeholdstiltak over tid kan også ha vært utilstrekkelige for å hindre skader. Råteskader og manglende vedlikehold bør utbedres ved å skifte ut fukt- og råteskadede kledningsbord, samt kontrollere underliggende konstruksjoner for eventuelle skader. Det bør også etableres tilfredsstillende lufting bak kledningen og utbedres detaljer for vannavrenning, samt utføres nødvendig overflatebehandling (maling eller beising) for å hindre videre nedbrytning. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for fuktinntrengning, videre råteutvikling, økte reparasjonskostnader og redusert levetid på fasaden. - Blindkott mot nord-øst | I blindkott mot nord er det registrert fuktskade i overgang ved raft mot tilbygget del. Konstruksjonen vurderes å ha mangelfull ventilering, noe som øker risikoen for kondens og fuktskader. Skadeomfanget er ikke fullt kartlagt uten åpning av konstruksjonen. Fuktskader kan føre til råte, noe som kan svekke bæreevnen i konstruksjonen. Risiko for spredning av skade til tilstøtende deler. Økte kostnader ved forsinket utbedring og mulig behov for omfattende reparasjoner. Anbefalt tiltak: Åpne konstruksjonen for nærmere undersøkelse og kartlegging av skadeomfang. Utbedre fuktskadet treverk og sikre tilstrekkelig ventilering av blindkottet. Kontrollere tilstøtende konstruksjoner for sekundærskader. Vurdere tiltak for å hindre fremtidig fuktinntrenging, eksempelvis forbedret tetting og ventilasjonsløsning. - Pipe og ildsted | Teglsteinspipe fra 1969 er innkledd med gipsplater i 2. etasje, og det foreligger ikke dokumentasjon på at innkledningen er utført i tråd med gjeldende krav til brannsikkerhet, avstand til brennbart materiale eller inspeksjonsmulighet. Uten verifiserbar utførelse kan man ikke sikre at løsningen oppfyller forskriftskrav eller anbefalte branntekniske løsninger. Det ble i tillegg observert at ildstedet i stue 1. etasje er plassert nærmere enn 30 cm fra brennbart materiale. Det anbefales å innhente en faglig vurdering av skorsteinen. Ved behov bør skorsteinen rehabiliteres eller bygges om i henhold til gjeldende forskrifter, med dokumentasjon på brannsikker utførelse. Manglende dokumentert utførelse gir usikkerhet om brannsikkerheten og kan medføre økt risiko for varmgang, skjulte feil, redusert inspeksjonsmulighet og dermed økt fare for pipebrann eller antennelse av nærliggende brennbare materialer. Avstanden mellom ildstedet og brennbart materiale må økes til minimum 30 cm, eller det må monteres godkjent skjerming i henhold til produsentens anvisning og gjeldende brannkrav. For liten avstand til brennbart materiale øker risikoen for varmgang og antennelse, noe som kan føre til brannskader på konstruksjoner og i verste fall pipe- eller boligbrann. - Elektrisk anlegg | Ja. Det er nylig utført elektriske arbeider i boligen. Det foreligger ingen dokumentasjon for det elektriske anlegget i boligen. Det ble på befaringstidspunktet observert manglende deksler, løse ledninger, usikre koblinger både i boligen og i blindkott. Anlegget er uferdig og består av både eldre og nyere komponenter. Det ble observert flere synlige avvik som indikerer behov for ferdigstillelse og oppgradering. Dokumentasjon på utførte arbeider og tidligere utbedringer foreligger ikke. Det anbefales å gjennomføre nærmere faglig vurdering og teknisk befaring for å kartlegge anleggets tilstand og nødvendige utbedringer. Det må påregnes ytterligere kostnader for ferdigstillelse og oppgradering. - Utstyr for varsling og slukking av brann | Det ble ikke funnet røykvarslere eller brannslukningsutstyr på befaringstidspunktet. Godkjent utstyr for varsling og slukking må anskaffes. 1. Er det mangler for brannslukningsutstyr i boligen iht. forskriftskrav på søknadstidspunktet, men minst Byggeforskrift 1985? Ja. Slukkerutstyr må fremskaffes. 2. Er det mangler på røykvarsler i boligen iht. forskriftskrav på søknadstidspunktet, men minst Byggeforskrift 1985? Ja. Røykvarslere må monteres. - Fuktsikring og drenering | Drenering rundt boligen er fra 1969/1985. Det er ingen synlige dreneringskomponenter, og krypkjeller er skjult uten adkomst, noe som gjør det ikke mulig å verifisere dreneringens tilstand. Eldre og uverifiserbar drenering medfører risiko for skjulte fuktskader på grunnmur og tilstøtende bygningsdeler, inkludert krypkjeller. Potensielle fuktskader kan medføre omfattende reparasjonskostnader. Det anbefales å få vurdert dreneringens og krypkjellerens tilstand gjennom faglig inspeksjon eller fuktmålinger. Eventuelle utbedringer bør gjennomføres for å redusere risiko for fremtidige skader. - Bad, 2. Etasje - Sanitærutstyr og innredning | Badet fremstår som uferdig. Det mangler armatur i dusjsonen, og det er ikke montert deksler på rørgjennomføringer. Badet bør ferdigstilles med montering av armatur i dusjsonen og deksler på rørgjennomføringer før det tas i bruk. Manglende komponenter medfører risiko for fuktpåvirkning og kan føre til økte utbedringskostnader. Det må påregnes kostnader for å ferdigstille badet i henhold til gjeldende krav. TG3 settes grunnet at funksjonen til badet ikke er ivaretatt på befaringstidspunktet samt forventede kostnader til ferdigstillelse. - Bad, 1. Etasje - Overflater Gulv | Motfall og generelt svake fallforhold kan gi redusert avrenning og økt risiko for lokale vannansamlinger ved bruk. Dette kan over tid medføre forhøyet risiko for fuktpåvirkning i konstruksjonen, særlig med tanke på at badet er fra 1994 og tettesjiktets restlevetid er usikker. Membranens høyde ved terskel kunne ikke verifiseres på befaringstidspunktet. Det er målt ca. 0 mm høydeforskjell på gulv fra dørterskel til topp slukrist. Gulvet fremstår i hovedsak tilnærmet flatt, og det ble registrert ca. 4 mm motfall (bakfall) fra området ved vask og mot sluk. Det ble ikke observert stående vann ved befaring. Det er oppkant av gulvbelegget på ca. 15 mm ved døråpning. Det anbefales å utbedre gulvet ved å avrette underlaget og etablere nytt våtromsbelegg med korrekt fall, inkludert tette skjøter og oppkanter. Inntil tiltak er utført bør vannansamling begrenses og gulvet tørkes etter bruk for å redusere belastning på belegg og detaljer. Motfall medfører økt risiko for stående vann, som over tid kan svekke gulvbeleggets skjøter og oppkanter. Dette øker faren for fuktinntrenging i underliggende konstruksjon, med risiko for mugg, råte og kostbare følgeskader. - Bad, 1. Etasje - Sluk, membran og tettesjikt | Gulvbelegget har utettheter som gjør at det ikke lenger fungerer som et tett gulv i våtrom. Dette er avvik fra både normal byggeskikk og dagens anbefalinger. Det ble observert sluk med sprekk i klemring og rustne skruer. Usikkert om klemringen klemmer tilfredsstillende. Gulvbelegget er fra 1994 og har passert forventet levetid. Det registreres usikre tettedetaljer ved rørgjennomføringer, og belegget fremstår slitt med redusert funksjon som vanntett sjikt. Gulvbelegget og sluk bør skiftes ut, og badet bør vurderes rehabilitert for å sikre tilfredsstillende tetthet og unngå vanninntrengning som kan føre til skjulte fuktskader i undergulv og konstruksjon. Manglende utbedring vil medføre økt risiko for omfattende skader og kostnader på sikt. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Yttertaktekking og undertak er fra ukjent årstall, men tilstanden tilsier at taket vurderes til å være eldre enn 25 år. Selv om det ikke er oppdaget problemer av større betydning, tilsier yttertaktekkingens vurderte alder at taket bør holdes under årlig oppsikt. Gjenværende levetid på taket er vanskelig å fastslå, men akutte tiltak er vurdert å ikke være nødvendige. Mindre reparasjoner/utskiftninger kan fort bli nødvendig for å forlenge levetiden. Derfor bør både tak, men også kaldtloft holdes under regelmessig oppsikt for å kunne oppdage problemer tidlig. Strakstiltak anses ikke å være nødvendig, men på sikt bør vedlikeholdsarbeider og eventuell utskifting planlegges. Det anbefales at taket og kaldloftet jevnlig holdes under oppsyn for å oppdage eventuell negativ utvikling tidlig, slik at risiko for lekkasjer og følgeskader reduseres. - Takkonstruksjon/Loft | Kaldloft har kun ventilasjon gjennom gavlventiler. Loftet er etterisolert av ukjent utførende og årstall, og det er ikke synlige luftespalter ved gesims/raft. Det er registrert nedbøyning i undertaksplater/sutak. Manglende lufting kombinert med økt isolasjonsmengde kan gi redusert uttørkingsevne og økt fuktbelastning i takkonstruksjonen. Det påpekes at det ved løsnet undertakplate ble observert bruk av plast mellom undertaket og yttertaket. Dette er en uvanlig løsning og årsaken eller funksjonen til denne plasten er ukjent. Det ble i tillegg observert en luftekanal som var avsluttet på kaldtloft. Om denne kanalen er i drift og hvor den kommer fra ble ikke avklart på befaringstidspunktet. Begrenset ventilasjon på kaldloft kan føre til kondens, fuktopphopning og dermed risiko for muggvekst, råte og nedbrytning av undertak og bærende konstruksjoner. Nedbøyning i undertaksplater kan være tegn på fuktskader eller mekanisk svekkelse, og kan utvikle seg dersom forholdene ikke utbedres. Det anbefales å etablere fungerende luftespalter ved gesims/raft for å sikre tilstrekkelig gjennomlufting av kaldloftet. Undertaksplater som har løsnet eller har nedbøyning bør kontrolleres nærmere og skiftes ved behov. Det bør også undersøkes om etterisoleringen er utført på en måte som ikke blokkerer lufting eller forringer fukttransporten i konstruksjonen. Videre tiltak vurderes etter nærmere inspeksjon av takkonstruksjonen. Det anbefales å undersøke omfanget av plast i yttertakkonstruksjonen og i tillegg avklare funksjonen og årsaken til bruk av plast i denne konstruksjonen. Luftekanal: En ventilasjonskanal som avsluttes på kaldloft kan tilføre fuktig inneluft til loftsrommet. Dette gir risiko for kondens, muggvekst og fuktskader på undertak, isolasjon og trekonstruksjoner, spesielt i den kalde årstiden. Uavklart funksjon og opprinnelse innebærer økt usikkerhet rundt fuktbelastningen på konstruksjonen. Kanalen bør spores tilbake og kontrollere om den er i drift og hvor den kommer fra. Dersom den ventilerer våtrom, kjøkken eller andre rom med fuktproduksjon, skal den føres ut over tak i godkjent avkast. Eventuelle feiltilkoblede eller avsluttede kanaler på kaldloft må utbedres for å hindre fuktproblemer. - Vinduer | Det er registrert koblede vinduer vurdert til å være fra byggeår samt vinduer med to-lags isolerglass fra 1995 og med ukjent årstall. Vinduer har slitasje, tegn til manglende vedlikehold og høy alder. Dette gir redusert funksjon og levetid sammenlignet med dagens standard. Det bør vurderes utskifting av vinduene til moderne energiglass for å oppnå bedre isolasjon og tetthet. Karm og rammer bør kontrolleres for råte eller deformasjon, og nødvendig vedlikehold som maling og utskifting av tetningslister bør gjennomføres dersom utskifting ikke skjer umiddelbart. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for trekk, kondens og varmetap, samt mulig fuktinntrenging og skader på tilstøtende konstruksjoner. Redusert energieffektivitet og komfort må også påregnes, og det må forventes kostnader til utskifting eller omfattende vedlikehold på kort til middels sikt. - Dører | Balkongdør fra stue er slitt/utett som følge av lang brukstid. På sikt bør utskifting av døren vurderes. Dette for å redusere varmetapet i boligen, men også for å sikre god funksjonalitet i årene fremover. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Terrasse med utgang fra stue: Terrassen er fundamentert direkte på bakken uten faste punktfundamenter. Det er observert mindre skjevheter og ujevnheter, noe som kan tyde på setninger eller bevegelser i underlaget over tid. Slike forhold kan medføre videre skjevheter og redusert stabilitet dersom terrassen ikke vedlikeholdes eller justeres. Fundamentering direkte på grunn gir økt risiko for setninger som følge av tele, fukt eller ujevn bæreevne i underlaget. Dette kan på sikt føre til skjevheter, deformasjoner og forkortet levetid på konstruksjonen. Det anbefales å kontrollere terrassekonstruksjonen jevnlig. Ved vedvarende eller økende skjevheter bør terrassen fundamenteres på faste punktfundamenter eller søyler ned til telefri dybde for å sikre stabilitet over tid. - Overflater | Det ble observert slitasje og flekker på heltregulv i stue. Det ble observert panel med sprekker over vindu i TV-stue. Slitasje og flekker på heltregulv kan redusere gulvets estetiske verdi og gi inntrykk av dårlig vedlikehold. Over tid kan dette føre til ytterligere slitasje og behov for utskifting dersom overflatebehandlingen er svekket. Overflatebehandling (sliping og lakkering/oljing) anbefales for å gjenopprette utseende og beskytte gulvet. Reparasjon/ utskifting av skadet panel i stue bør påregnes. Underliggende dampsperre bør i tillegg undersøkes for utettheter. Skadet panel og mulig utetthet i dampsperren kan føre til fuktinntrengning, redusert lufttetthet og risiko for skjulte fuktskader eller muggutvikling over tid, noe som igjen kan gi økte utbedringskostnader dersom forholdet ikke håndteres. - Radon | Manglende radonmåling og dokumentasjon gjør at radonforekomsten i boligen er uavklart. I eldre boliger ble det normalt ikke etablert radonsperre i byggegrunn, og det foreligger derfor økt sannsynlighet for at radon kan trenge inn dersom grunnen inneholder radonavgivende masser. Uten måling kan det ikke utelukkes at boligen har radonnivåer over gjeldende tiltaksgrense (100 Bq/m³). Forhøyede verdier over tid kan medføre helsemessig risiko for beboerne. Det anbefales å gjennomføre radonmåling for å avklare forholdet og eventuelt vurdere tiltak dersom målingen viser forhøyede verdier. - Krypkjeller | Det ble på befaringstidspunktet observert saltutslag på grunnmuren i krypkjelleren. Saltutslag oppstår normalt som følge av fuktvandring gjennom grunnmuren, hvor fuktigheten transporterer salter som krystalliserer på overflaten. Det foreligger ikke dokumentert informasjon om dreneringens alder, utførelse eller eventuelle tidligere utbedringer, noe som medfører usikkerhet rundt årsaksforholdene. Det ble ikke observert synlige skader på konstruksjoner på befaringstidspunktet. Forhøyet fuktbelastning kan føre til materialnedbrytning, avskalling, økt risiko for muggsopp og generelt dårligere inneklima i krypkjelleren. Det anbefales å undersøke drenering og fuktforhold nærmere. Forbedre drenering og fall der det er nødvendig, sikre god ventilasjon, og fjern løse skader etter at årsaken er avklart for å redusere risikoen for fremtidige skader. - Krypkjeller 2 | Krypkjellere regnes som en risikokonstruksjon på grunn av fare for fuktansamling, råte og sopp-/muggdannelse. Når adkomst mangler, kan eventuelle skader eller følgeskader på bjelkelag, isolasjon og tekniske installasjoner ikke avdekkes. Dette innebærer usikkerhet og økt risiko for skjulte skader, som igjen kan medføre behov for omfattende utbedringer og økte fremtidige kostnader. TG2 er valgt på grunnlag av dreneringens vurderte alder samt manglende bortledning av vann fra grunnmuren, noe som øker risiko for skader i krypkjellere. Det anbefales å etablere forsvarlig adkomst slik at krypkjelleren kan inspiseres og kontrolleres. Videre bør det vurderes om tiltak for å bedre ventilasjon, fuktsikring, legge fuktsperre på grunnen eller krypgrunnsavfukter kan være aktuelle tiltak. - Innvendige trapper | Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Det er kun håndløper på en side i trappeløpet. Håndløper bør monteres, men det var ikke krav på byggetidspunktet. - Vannledninger | Rør-i-rør-anlegget som er fra 1995 og har nådd en alder hvor anleggets tekniske levetid anses vesentlig redusert. Det foreligger ikke dokumentasjon på senere oppgraderinger eller utskiftinger. Eldre anlegg gir økt risiko for lekkasjer, funksjonsfeil og skader i fordelerskap eller skjulte føringsveier. Alderen medfører redusert pålitelighet og økt sannsynlighet for fremtidige kostnader. Det anbefales å få anlegget vurdert av rørlegger og planlegge utskifting av rør-i-rør-systemet. Oppgradering bør gjennomføres for å redusere risiko og sikre tilfredsstillende drift. - Avløpsrør | Materialet fra 1995 har en brukstid som tilsier at det er hensiktsmessig å holde det under en viss oppsikt. Det betyr at strakstiltak ikke vurderes å være påkrevd, men at utbedringer bør planlegges innen rimelig tid. Manglende kjent plassering av stakeluke kan vanskeliggjøre vedlikehold og kan medføre behov for inngrep ved fremtidige tette avløp. Det anbefales å kontrollere avløpssystemet med tanke på alder, da plutselige skader kan oppstå på eldre avløpsrør. Stakeluke bør lokaliseres for å sikre mulighet for rensing ved tette rør eller tilbakeslag. Manglende lokalisering av stakeluke medfører økt risiko for vannskader og høyere kostnader ved akutte hendelser, da tilgjengeligheten for rørservice blir begrenset. - Varmtvannstank | Oso varmtvannsbereder på 116 liter fra 1985 er plassert i benkeskap på kjøkken. Berederen har høy alder og er montert på et sted som kan begrense serviceadkomst og øker risiko for fuktskader ved lekkasje. Høy alder på berederen øker sannsynligheten for svikt eller lekkasje, noe som kan føre to vannskader på kjøkken og tilstøtende bygningsdeler. Begrenset tilgang gjør inspeksjon og vedlikehold vanskelig. Det anbefales å vurdere utskifting av varmtvannsberederen til en nyere modell, sikre hensiktsmessig plassering for service, samt montere lekkasjevarsler med magnetventil for å redusere skadepotensialet ved eventuell lekkasje. - Grunnmur og fundamenter | Det er observert sprekker i eldre betonggrunnmur fra 1969. Sprekkene kan skyldes normal aldersslitasje, setninger i grunnen, materialtretthet eller mindre bevegelser i konstruksjonen. Sprekker bør vurderes av fagperson for å avdekke årsak og omfang, samt vurdere behov for tetting eller reparasjon. Dersom sprekkene ikke utbedres, kan det oppstå økt risiko for vanninntrenging og fuktskader i krypkjeller eller tilstøtende bygningsdeler, noe som kan føre til materialnedbrytning og redusert levetid på grunnmuren. Videre undersøkelser av grunnforhold anbefales for å sikre at det ikke foreligger underliggende problemer. - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Det bør foretas terrengjusteringer. Det bør gjennomføres terrengjusteringer for å sikre tilstrekkelig fall bort fra grunnmuren, slik at vann ledes vekk fra bygningen. Dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmuren øker risikoen for vannansamlinger, som igjen kan føre til fuktinntrenging og skader på grunnmur og bygningskonstruksjon. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Utvendige vann- og avløpsrør, vurdert å være fra 1969, mangler dokumentasjon og opplysninger om utførelse og vedlikehold. Alder og manglende dokumentasjon gir usikkerhet om rørenes tilstand og levetid, noe som øker risikoen for lekkasjer eller funksjonsfeil som kan medføre skader og reparasjonskostnader. Det anbefales å gjennomføre en faglig vurdering eller inspeksjon av de utvendige vann- og avløpsrørene for å avdekke tilstand og eventuelt behov for utbedring. - Oljetank | Eldre oljetanker uten kjent alder eller dokumentert tilstand medfører risiko for korrosjon og lekkasje til grunnen. Dette kan medføre forurensning og gi økonomisk ansvar for opprydding etter forurensningsloven. Manglende dokumentasjon vurderes som avvik fra dagens krav til oppfølging og sikkerhet. Det anbefales å undersøke om det befinner seg en nedgravd tank på eiendommen eller kontakte godkjent firma for inspeksjon, eventuelt tømming og sanering av tanken i henhold til gjeldende regelverk. Dersom tanken ikke lenger er i bruk, bør den fjernes eller fylles med godkjent masse og meldes inn som sanert til kommunen. - Andre tomteforhold | Asfaltert oppkjørsel har ujevnheter som kan skyldes telehiv eller bevegelser i underlaget. Ujevnheter kan gi redusert funksjonalitet, fare for vannansamling, økt slitasje på overflate og redusert levetid på asfalten. Det anbefales å jevne ut oppkjørselen og eventuelt stabilisere underlaget for å redusere fremtidige setninger og skader. - Bad, 2. Etasje - Overflater Gulv | Det er påvist avvik i krav til høydeforskjell/fall-løsning på våtrommet. Det er målt ca. 6 mm høydeforskjell på gulvet fra dørterskel til topp slukrist. Membranens høyde ved terskel kunne ikke verifiseres på befaringstidspunktet. Det bør vurderes tiltak for å utbedre fallforholdene til sluk, for å redusere risikoen for vannansamling og fuktskader i konstruksjonen. Manglende verifisering av membranens høyde ved terskel medfører usikkerhet om tilstrekkelig tetting, noe som kan øke risikoen for vannlekkasje til tilstøtende rom. - Bad, 2. Etasje - Sluk, membran og tettesjikt | Det er ikke fremlagt dokumentasjon for våtrommet og takstmann har ingen mulighet til å vurdere oppbygning, utførelse, materialvalg eller skjulte bygningsdeler. TG2 settes grunnet manglende dokumentasjon. Det ble ikke registrert synlige avvik på befaringstidspunktet. Fremskaff dokumentasjon om mulig. Det kan ikke verifiseres korrekt oppbygning av våtrommet på befaringstidspunktet. - Bad, 1. Etasje - Overflater vegger og himling | Baderomsplatene er vurdert til å være fra 1994 og har dermed nådd en alder hvor forventet levetid for slike materialer er vesentlig redusert. Platene fremstår uten synlige skader, misfarging eller tegn til fuktrelaterte avvik ved befaringstidspunktet. Alderen tilsier likevel økt usikkerhet knyttet til restlevetid og risiko for svekkelser i materialets tetthet. Monteringsanvisning for baderomsplater i dag har andre anbefalte og sikrere løsninger enn plater fra 1994. Eldre veggplater og tilhørende tettesjikt kan over tid miste funksjon og gi økt risiko for fuktopptak i veggkonstruksjonen dersom det oppstår lekkasjer eller mekaniske skader. Mulig redusert bestandighet gjør at risikoen for fremtidige skader er høyere enn i nyere løsninger. Det anbefales å følge med på overflater og fuger i våtsoner, og gjennomføre jevnlig ettersyn for å avdekke eventuelle fuktutslag tidlig. Oppgradering eller full rehabilitering av badet bør påregnes på sikt grunnet alder på materialer og tettesjikt. Videre bruk av dusjkabinett anbefales. - Vaskerom, 1. Etasje - Overflater Gulv | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Det er målt ca 10 mm og 5 mm høydeforskjell på gulv fra dørterskler til topp slukrist. Det må foretas utbedring av fallforhold. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. - Vaskerom, 1. Etasje - Sluk, membran og tettesjikt | Utførelsen mellom membran og sluk er uoversiktlig, og det kan følgelig derfor ikke sies at løsningen er fullgod og vannsikker mot lekkasjer. Slukløsningen er uoversiktlig, og tilkoblingen til membran lar seg ikke kontrollere. Dette medfører risiko for skjulte lekkasjer og fuktskader dersom utførelsen ikke er tett. Det anbefales å fremskaffe dokumentasjon på utførelsen, eller foreta nærmere undersøkelser ved usikkerhet. Ved oppussing bør sluk og membran utføres etter dagens anbefalte løsninger for å sikre vannsikkerhet og redusere risiko for fremtidige skader. - Vaskerom, 1. Etasje - Sanitærutstyr og innredning | Rommet fremstår som kun delvis ferdig på befaringstidspunktet. Varmtvannsbereder og innredning var ikke tilkoblet/ installert på befaringstidspunktet. Det må påregnes faglærte arbeider for å ferdigstille rommet. - Vaskerom, 1. Etasje - Ventilasjon | Avtrekksvifte var ikke montert på befaringstidspunktet. Manglende mekanisk avtrekk gir redusert luftutskiftning og økt risiko for fukt, kondens og skader på overflater over tid. Det anbefales å montere egnet avtrekksvifte for å sikre tilfredsstillende ventilasjon og redusere fuktrisiko. - Kjøkken, 1. Etasje - Overflater og innredning | Kjøkkenet fremstår som slitt. Overflater, innredning og enkelte komponenter har synlige bruksslitasjer og skader. Redusert funksjonalitet og estetisk standard må påregnes. Slitasje kan på sikt medføre økt risiko for feil, lekkasjer eller behov for utskifting av deler av innredningen. Det anbefales å oppgradere eller skifte ut slitte overflater og komponenter ved behov. Kjøkkenet bør vurderes for helhetlig oppgradering basert på forventet bruk og levetid. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Blindkott mot syd-øst | Det er vurdert at boligen har et blindkott mot syd-øst. Tilkomst til dette kottet var ikke tilgjengelig på befaringstidspunktet. Tegninger av boligen foreligger ikke, og konstruksjonen i denne delen er ikke dokumentert. Vurderingen er basert på byggeår og vanlige konstruksjonsmetoder for perioden. Skjulte skader kan være til stede uten at de er avdekket. Risiko for svekket bæreevne og omfattende reparasjonsbehov dersom skader utvikler seg. Kostnader kan bli betydelige ved senere utbedring, spesielt hvis skadeomfanget er stort. Det anbefales å etablere tilkomst for kontroll og kartlegging av tilstanden. Vurdere ventilasjonsforhold og utbedre dersom mangelfull ventilering bekreftes. Gjennomføre nødvendige reparasjoner dersom fukt- eller råteskader avdekkes. - Andre VVS-installasjoner | Boligen har installert luft til luft varmepumpe. Varmepumpen ble ikke tilstandsvurdert da dette krever spesialkompetanse. Tilstanden er ukjent. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Elektrisitet, varmepumpe og vedfyring. Fastmontert luft-til-luft varmepumpe og vedfyrt ildsted i stue. Det er gulvvarme i entré, vaskerom, bad i første etasje og bad i andre etasje. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår. Det antas et årlig forbruk på ca. 20 000 - 30 000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil. Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger. Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger. For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode. Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema. Samtlige nøkler som selger disponerer vil bli overlevert på overtakelsesdagen.

Andre relevante opplysninger

Interessenter og budgivere gjøres spesielt oppmerksom på at eiendommen/boligen ikke vil bli ryddet eller rengjort ytterligere før overtakelse, den selges slik den fremstår på visningen. Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av megler/fagansvarlig/ansvarlig megler.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 8 600. Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company. Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert. Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/ Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/ Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 4 873 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for borettslagseiendom. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak.

Avgiftsbeskrivelse

De kommunale avgiftene for 2025 utgjorde kr 15 840,-. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2025: - Montering av ny slett entrédør med glassfelt. 2024: - Etablering av baderom i andre etasje, utført av Rør AS. - Oppgradering av deler av vannledningsnettet til rør-i-rør-system. - Utskifting av deler av avløpsrør (plast). - Montering av ny slett utgangsdør med glassfelt i vaskerom, utført av Nytt hus as. 2023: - Oppgradering av vaskerom i første etasje. Ukjent årstall: - Innvendig oppgradering av overflater. - Etablering av en delvis overbygget markterrasse på ca. 25 kvm med trebord, rekkverk, utebelysning, stikkontakt og markise. - Installering av luft-til-luft varmepumpe.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Det er ikke utført med radonsperre.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 15 840
• Informasjon om eiendomsskatt: Kommunen har ikke innført kommunal eiendomsskatt.