Kleiva 15

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 211 m²
BRA-i: 165 m²
BRA-e: 46 m²
TBA: 32 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Etasje

1

Parkering

Det medfølger en garasje på 27 m². For øvrig er det gode parkeringsmuligheter på egen tomt.

Eiendom

Tomteareal er 1 313 m² på eiet tomt.

Eiet tomt. Tomten er opparbeidet med plen og diverse beplantning som trær og busker. Eiendommen har gode solforhold. Arealet er hentet fra arealbekreftelse fra kommunen. Det gjøres oppmerksom på at tomteareal og grenser er usikre da tomten ikke er oppmålt, kun skylddelt. Slike grenser er ikke koordinatfestet, og arealet kan derfor avvike ved en eventuell fremtidig oppmåling.

Byggeår

1973

Innhold

Enebolig over to plan som består av følgende rom: 1. etasje: Entré, gang, stue, kjøkken, bad og tre soverom. Underetasje: Gang, innredet rom, bad, badstu, vaskerom, to boder og teknisk rom. Eiendommen har en terrasse på 32 m² og en veranda på 4 m². I tillegg har eiendommen en frittstående bod på 19 m², en garasje på 27 m² og et utvendig lekerom i hagen.

Standard

Dette er en innholdsrik enebolig fra 1973 fordelt over to plan, med familievennlig planløsning, gode oppholdsrom og et betydelig potensial for modernisering. Boligen fremstår som godt tilrettelagt for både familieliv og sosiale sammenkomster, med en praktisk romfordeling der hovedetasjen rommer de sentrale oppholdsrommene, mens underetasjen byr på ekstra oppholdsarealer, badstue, vaskerom og gode lagringsmuligheter. Her får ny eier en spennende mulighet til å oppgradere og sette sitt eget preg på boligen, samtidig som man kan videreutvikle kvalitetene huset allerede har å by på. 1. etasje Entré og gang: Boligen ønskes velkommen gjennom et overbygget inngangsparti som gir en lun og skjermet adkomst. Innenfor døren møtes man av en innbydende entré og gang med gode muligheter for oppbevaring av yttertøy, sko og tilbehør i garderobeløsninger, skohyller og knaggrekker. Gangen binder sammen etasjens rom på en praktisk måte, med enkel tilgang til boligens underetasje. En åpen buegang mot trappen skaper en luftig romfølelse og gir boligen et innbydende preg. Planløsningen gjør det enkelt å bevege seg mellom oppholdsrommene, samtidig som soveromsavdelingen ligger skjermet fra de sosiale sonene. Stue: Den romslige stuen fungerer som boligens naturlige samlingspunkt og har en behagelig atmosfære med gode lysforhold fra brede vindusflater. Her strømmer dagslyset inn og skaper et lyst og trivelig oppholdsrom gjennom store deler av dagen. Takhøyden i rommet er målt til 2,38 meter. Stuen har svært gode møbleringsmuligheter med plass til både stor sofagruppe, TV-løsning, lenestoler og eventuelt spisebord dersom man ønsker flere sosiale soner. Rommet egner seg like godt til hyggelige selskapeligheter som til rolige kvelder på sofaen. Det elegante parkettgulvet binder oppholdsrommene sammen på en harmonisk måte og gir et varmt uttrykk. Fra stuen er det direkte utgang til terrassen via store terrassedører som skaper en naturlig overgang mellom inne- og utearealene i sommerhalvåret. Når dørene åpnes opp, oppleves rommet ekstra lyst og luftig, samtidig som uteplassen blir en fin forlengelse av stuen. Terrasse og veranda: Boligen har flere uteplasser som gjør det mulig å nyte både morgen- og kveldssol. Fra stuen er det utgang til en stor sørvestvendt terrasse på 32 m² med gode solforhold og utsyn mot egen hage og grønne omgivelser. Terrassen er meget romslig og har god plass til flere soner med loungegruppe, spisebord, grill, solstoler og beplantning. Dette er et flott område for sosiale sammenkomster, sommermiddager eller avslappende dager i solen. Ved inngangspartiet finner man også en østvendt veranda på 4 m², som egner seg godt til et lite kafésett hvor man kan nyte morgenkaffen i rolige omgivelser. Uteplassene har vedlikeholdsbehov og gir samtidig gode muligheter for oppgradering og tilpasning etter egne ønsker. Kjøkken: Kjøkkenet ligger som et separat rom i tilknytning til stuen og har en hyggelig og funksjonell utforming med naturlig plass til spisebord ved vinduet. De store vindusflatene slipper inn godt med dagslys og gir et rolig utsyn mot hagen, noe som bidrar til en lys og trivelig atmosfære. Innredningen er av eldre dato og består av profilerte fronter kombinert med laminat benkeplate. Kjøkkenet byr på gode arbeidsflater og rikelig med skap- og oppbevaringsplass, noe som gjør det praktisk både til daglig matlaging og større middager med familie og gjester. Rommet har ventilator med avtrekk, og det er avsatt plass til nødvendige hvitevarer. Kjøkkenet har et tydelig moderniseringspotensial og gir mulighet til å skape et moderne og sosialt kjøkken tilpasset dagens behov og stil. Soverom: Etasjen inneholder totalt tre soverom av varierende størrelser. Hovedsoverommet fremstår som romslig og luftig med god plass til dobbeltseng, nattbord og øvrig møblement. En hel vegg er innredet med garderobeskap som gir svært gode oppbevaringsmuligheter. Store vinduer sørger for godt naturlig lysinnslipp og bidrar til en behagelig romfølelse. De to øvrige soverommene egner seg godt som barnerom, gjesterom, hjemmekontor eller hobbyrom – alt etter behov. Soverommene ligger samlet og skjermet fra oppholdsrommene, med enkel tilgang til badet i etasjen. Bad: Badet i hovedetasjen er flislagt på gulv og vegger og inneholder servant med innredning, speil med belysning, toalett og dusjløsning i badekar. Elektriske varmekabler i gulvet gir god komfort året rundt. Et vindu sørger for naturlig lys og mulighet for lufting, samtidig som innsynet er skjermet. Badet er av eldre standard og det må påregnes modernisering og oppgradering. Rommet har likevel et tidløst uttrykk med lune fliser og en praktisk planløsning. Underetasje Gang: Fra hovedetasjen leder en innvendig trapp ned til underetasjen. Her møtes man av en romslig gang med parkett på gulvet og god oversikt over etasjens øvrige rom. Arealet gir flere bruksmuligheter og kan innredes etter behov, eksempelvis som lekeområde, treningssone, hobbyplass eller ekstra oppholdsareal. Det er også en egen inngang til underetasjen på husets bakside. Det er også lagt opp rør i underetasjen for å kunne etablere kjøkken. Innredet rom (godkjent som hobbyrom): Underetasjen inneholder et innredet rom som er godkjent som hobbyrom. Det fremheves at rommet ikke er godkjent for varig opphold. Rommet fremstår likevel som lunt og hyggelig, med panel på vegger og himling som gir en varm atmosfære. Takhøyden er målt til 2,22 meter i rommet. En lun peis sørger for oppvarming og bidrar til en ekstra hyggelig stemning i rommet. Flere langstrakte vinduer gir naturlig lys og skaper en utvidet romfølelse. Rommet har god plass til møblering og kan benyttes som eksempelvis filmrom, ungdomsrom, hobbyrom eller sosialt samlingspunkt. Bad med badstue: Badet i underetasjen har et betydelig oppgraderingsbehov og bør påregnes totalrehabilitert. Rommet er innredet med servant med underskap, gulvstående toalett, dusj på gulv og speilskap. Flisene på gulv og vegger harmonerer med badet i hovedetasjen og gir et helhetlig uttrykk. Fra badet er det direkte adkomst til en liten badstue, som gir ekstra komfort og mulighet for avslapning. Det er ikke etablert mekanisk avtrekk i rommet. Vaskerom: Boligen har et separat vaskerom med praktisk utforming og god plass til både vaskemaskin, servant og oppbevaringsinnredninger. Rommet er av eldre standard og har behov for oppgraderinger, blant annet som følge av skader i gulvbelegget. Her er det gode muligheter for å etablere en funksjonell vaskesone med oppbevaring, tørkemuligheter og arbeidsflater. Downlights i taket sørger for god belysning. Boder og teknisk rom: Underetasjen inneholder totalt to boder samt teknisk rom, noe som gir svært gode lagringsmuligheter for sesongutstyr, sportsartikler, klær, verktøy og øvrige eiendeler. Rommene kan enkelt innredes med hyllesystemer og garderobeløsninger for effektiv og oversiktlig oppbevaring. Overflater: Gulv: Parkett, laminat, gulvbelegg, tepper og fliser. Vegger: Panel, tapetserte overflater og fliser. Himling: Sparklede og malte overflater, panelte overflater og takessplater. Lagring: Boligen har to boder i underetasjen. I tillegg er det en ekstern bod på 19 m², en garasje på 27 m² og en bygning innredet som lekerom. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 06.05.2026. Bygning: Enebolig bygget i 1973. Bygningen er oppført med grunnmur i betong, yttervegger i bindingsverk kledd utvendig med malt panel, og yttertak i trekonstruksjon tekket med takstein. Det er rom under terrenget både med og uten innredning. Rommene er foret ut/kledd med organiske materialer som treverk og gips. Grunnmur er i betong og fundamentering er ikke synlig. Dreneringen er fra byggeåret. Byggegrunn er ukjent. Tak: Yttertaket er tekket med takstein. Undertaket er ukjent. Taktekkingen er av ukjent, men eldre dato. Yttertaket er utført i trekonstruksjon. Loftet er et kaldt loft med adkomst via loftsluke og har gangbart gulv. Loftkonstruksjonen er fra byggeåret. Det er registrert luftespalter i gesimser og gavlvegger. Takrenner, nedløp og øvrige beslag er i metall, av ukjent, men eldre dato. Vinduer: Vinduer med isolerglass fra byggeåret. Dører: Ytterdør i tre, uten datomerking. Terrassedør med isolerglass, produsert i 1989. Balkong/terrasse: Sørvestvendt terrasse/veranda i trekonstruksjon, målt til ca. 32 m². Østvendt veranda i trekonstruksjon, målt til ca. 4 m². VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av plast (rør-i-rør) og eldre kobberrør. Hovedstoppekranen er lokalisert. Synlige avløpsrør er i plast. Ventilasjon: Boligen har naturlig oppdriftsventilasjon. Kjøkkenet har avtrekk fra kjøkkenventilator over platetoppen, med tilluft via ventil i vindu. Bad i 1. etasje har naturlig oppdriftsventilasjon med tilluft via luftespalte i vindu. Bad i underetasje har avtrekk og tilluft via ventil i vegg. Vaskerom i underetasje har naturlig oppdriftsventilasjon med tilluft via luftespalte i yttervegg og i vindu. Tekniske detaljer: Oppvarming skjer via radiatorer og peis. Varmekabler er installert på bad. En oljefyr, som nå går på strøm, forsyner boligen med varme til radiatorer og varmtvann via en akumulatortank med en kapasitet på ca. 142 liter, av ukjent, men eldre dato. Bod: Bod med grunnmur i betong, bindingsverkskonstruksjon kledd med panel, og saltak tekket med takpapp. Annet: Bygning i enkel trekonstruksjon, kledd med panel og tekket med shingel. Garasje: Garasje med støpt fundament, enkel bindingsverkskonstruksjon kledd med panel og tekket med takpapp. Elektrisk anlegg: Sikringer av jordfeilautomater og automatsikringer. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1973 Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Nei Det er nyere sikringer i sikringsskapet. Det forelå ikke samsvarserklæring på dette. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Ukjent Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Ukjent Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Ukjent Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Ja Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Ja Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Det er registrert avvik som tilsier at anlegget bør gjennomgå en utvidet el-kontroll, slik at eventuelle tiltak kan kartlegges, for eksempel på grunn av: På bakgrunn av manglende samsvarserklæring, løseledninger og skader på komponenter bør det gjennomføres en utvidet el-kontroll av kvalifisert elektrofaglig personell etter NEK 405-2-3 eller tilsvarende, for å kartlegge anleggets faktiske tilstand og avklare eventuelt behov for tiltak. Hvis det er feil eller mangler på det elektriske anlegget kan medføre økt mulighet for brann- og støtfare. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Vinduer | Utvendig puss ligger helt inntil karmen uten elastisk fuge. Når materialene utsettes for temperaturendringer og bevegelser, kan det oppstå sprekker i overgangen. Dette kan gjøre området mindre tett og over tid øke risikoen for at fukt trenger inn. Treverket er værslitt og har synlige sprekker. Når overflaten brytes ned og det oppstår oppsprekking, blir treverket dårligere beskyttet mot vær og fukt. Over tid kan dette føre til videre slitasje og økt risiko for fuktrelaterte skader, herunder begynnende råte dersom forholdet ikke vedlikeholdes. Vedlikehold som rengjøring, skraping og ny overflatebehandling bør påregnes. Vinduene har nådd en alder der det erfaringsmessig foreligger en usikker fremtidig funksjon. Over tid svekkes kantforseglingen mellom glasslagene, noe som øker risikoen for punktering og redusert isolasjonsevne. Utskifting av vinduer bør påregnes. Det er observert avflassing i overflatebehandlingen på utvendige beslag. Når beskyttelsen svekkes, blir metallet mer utsatt for vær og fukt, noe som over tid kan føre til rust og økt slitasje. Forholdet tilsier behov for vedlikehold. Det er registrert slitasje og avflassing i malingen på vinduskarmene. Når overflatebehandlingen brytes ned, blir treverket dårligere beskyttet mot vær og fukt. Over tid kan dette føre til fuktinntrenging, noe som øker risikoen for råte og skader i treverket. Forholdet tilsier behov for vedlikehold, som skraping og ny overflatebehandling. Det er registrert vinduer som tar i karmen ved åpning og lukking. Årsaken er ofte bevegelser i konstruksjoner/bygningen og/eller skjevheter i vinduer som kan oppstå over tid som følge av normal bruk og slitasje. Forholdet kan gi økt slitasje og tyngre betjening. Justering av vinduer anbefales. Utvendig listverk ligger helt inntil vannbordet uten nødvendig avstand. Når det mangler klaring, kan vann og fukt lettere bli stående mellom flatene. Dette gir økt fuktbelastning på treverket, som over tid kan føre til slitasje og økt risiko for råte. Det bør vurderes å øke avstanden mellom vannbordet og listverk. Det er registrert sprekk i glass på bad i kjeller. Skaden oppstår vanligvis ved slag, trykk eller temperaturforskjeller. Sprukket glass har redusert styrke og kan lettere knuse ved videre belastning. I tillegg kan isolasjonsevnen bli svekket. For å opprettholde normal funksjon, sikkerhet og energieffektivitet bør glasset skiftes. Utskiftning må påregnes. Det er registrert svertesopp på vinduskarmen, trolig som følge av kondens og begrenset ventilasjon. Dette gir økt risiko for misfarging, fuktpåvirkning av materialene og redusert innemiljø. Det anbefales grundig rengjøring, bedre lufting/ventilasjon og å begrense fuktbelastningen ved vinduet. TG 3 er gitt på grunn av sprukket glass i enkelte vinduer. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Rekkverket har merkbar slark, noe som indikerer at festene ikke er tilstrekkelig stramme. Dette kan føre til redusert stabilitet ved belastning, for eksempel dersom man lener seg mot rekkverket. Forholdet bør utbedres ved etterstramming eller forbedring av innfestingen for å ivareta sikkerheten. Det er registrert sprekker i treverket. Sprekkene oppstår som følge av uttørking og naturlige bevegelser i materialet. Slike sprekker gjør treverket mer utsatt for fukt. Over tid kan dette føre til økt slitasje og, dersom vedlikehold uteblir, risiko for begynnende råte. Forholdet tilsier behov for jevnlig kontroll og vedlikehold. Lokal utbedring eller utskifting av enkelte trebord kan bli nødvendig. Understøttelsen under konstruksjonen er utilstrekkelig. Dette betyr at konstruksjonen ikke har stabil og jevn bæring. Konsekvensen kan være bevegelser, setninger og økt belastning på bygningsdelene. Over tid kan dette føre til skader dersom forholdet ikke utbedres. TG 3 er gitt på grunn av manglende understøttelse. - Varmesentral | Ingen dokumentasjon på service eller inspeksjon de siste to årene. Regelmessig service er viktig for driftssikkerhet. Oppfølging anbefales. Eier opplyser om en nedgravd oljetank på tomten. 1. januar 2020 ble det forbudt å bruke mineralolje til oppvarming av bygninger. Nedgravde oljetanker som ikke er konvertert til biobrensel, regnes som tatt ut av bruk, og skal fjernes. TG 3 er gitt på grunn av at det er en nedgravd oljetank på tomten. - Bad underetasje | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Det er et vindu og en dør innenfor en våt sone i rommet. Dette betyr at vinduet og døren er mer utsatt for vannsøl som kan føre til skade. Konstruksjonen har passert halvparten av forventet levetid og har bruksslitasje. Alder og bruksslitasje kan øke behov for vedlikehold og tiltak. Døren til badstuen ligger i dusjsonen, noe som gir økt fukt- og vannpåkjenning på terskel, karm og tilstøtende konstruksjoner. Dette kan på sikt medføre fuktskader, misfarging og redusert levetid for materialene. Det anbefales å sikre tilstrekkelig tetting og fuktsikring rundt dør og overgang mot badstue, samt jevnlig kontroll for tegn til fuktskader. Det er registrert bom i fliser (hulrom mellom flis og fliselim). Dette kan skyldes flere årsaker, for eksempel manglende vedheft til underlaget, bevegelser i underlaget, temperaturendringer eller fuktbelastninger. Hulrom bak flisene gir økt mulighet for sprekker og løse fliser. Det er registrert fysiske hindringer på gulvet som gjør at vann ikke kan renne fritt til sluket slik det skal. Når vann blir stående eller ledes feil vei, øker risikoen for fuktskader. Tiltak bør gjennomføres for å sikre fri vannavrenning. Sluket har nådd en alder hvor fremtidig funksjon er mer usikker. Materialer og pakninger svekkes over tid, noe som kan redusere tettheten. Dette gir økt risiko for utettheter over tid. Membranen har oppnådd en alder hvor fremtidig funksjon er mer usikker. Når tettesjikt blir eldre, kan elastisitet og tetthet gradvis reduseres. Dette gir økt risiko for utettheter over tid. Jevnlig tilsyn anbefales, og oppgradering må påregnes på sikt. Det er registrert svelling i baderomsinnredningen. Slike skader oppstår ofte som følge av fuktpåvirkning over tid, for eksempel fra vannsøl eller høy luftfuktighet. Forholdet påvirker hovedsakelig utseende og holdbarhet, og utskifting av skadet del kan bli nødvendig. Rommet har ikke avtrekk eller annen ventilasjon. Fuktig luft fra dusjing og bruk blir derfor værende i rommet lenger enn forutsatt. Over tid kan dette gi økt fuktbelastning på overflater og i konstruksjoner, med risiko for fuktskader og redusert levetid på materialer. Løsningen avviker fra det som normalt forventes i våtrom, og det bør etableres egnet avtrekk. TG 3 er gitt på grunn av gulvlist som hindrer eventuelt lekkasjevann fra toalett og servant fra å renne mot sluk, men i stedet leder det mot døren, samt manglende avtrekk og tilluft i rommet. Døren ligger i våtsone, og konstruksjoner som ikke burde vært eksponert for direkte vannpåkjenning er plassert i dette området, noe som gir økt risiko for fuktbelastning og skader på terskel-, dør- og veggkonstruksjon over tid. Sett i lys av avvikene og konstruksjonens alder er totalrehabilitering lagt til grunn for kostnadsestimatet, som bør påregnes innen nær fremtid. - Vaskerom underetasje - Sluk, membran og tettesjikt | Sluket har oppnådd mer enn halvparten av forventet levetid. Eldre sluk gir større mulighet for slitasje som kan føre til utettheter. Membranen har oppnådd en alder hvor fremtidig funksjon er mer usikker. Når tettesjikt blir eldre, kan elastisitet og tetthet gradvis reduseres. Dette gir økt risiko for utettheter over tid. Jevnlig tilsyn anbefales, og oppgradering må påregnes på sikt. Det er ikke påvist en fungerende membran (vanntett sjikt). Når vanntettingen mangler eller ikke fungerer som forutsatt, kan vann og fukt trenge inn i gulv og vegger. Over tid kan dette føre til fuktskader i konstruksjonen. Forholdet bør utbedres. TG 3 er gitt på grunn av skade/hull i vinylbelegget. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Taktekkingen har oppnådd en alder der risikoen for utettheter øker. Over tid vil ytre påkjenninger som temperatursvingninger og nedbør gjøre at det vanntette sjiktet mister sin elastisitet. Dette fører til at materialet blir sprøtt og mindre motstandsdyktig, noe som øker risikoen for at det oppstår lekkasjer på grunn av naturlig materialtretthet. - Nedløp og beslag | Nedløp har utkast på tomten uten tilfredsstillende bortledning. Dette medfører økte fuktbelastninger mot grunnmuren, spesielt ved langvarig eller kraftig nedbør. Forholdet må sees i sammenheng med terrengforhold og drenering, som omtales nærmere i rapportens senere deler. Det er registrert utettheter i enkelte elementer, noe som kan føre til følgeskader. Det må gjøres tiltak for å utbedre forholdet. Det er ikke montert snøfangere på hele taket, men dette var ikke et krav da boligen ble oppført. Likevel kan snø og is rase ned der snøfangere ikke er montert, noe som kan medføre fare for personer og gjenstander under. Beslag, takrenner og nedløp har oppnådd en alder der slitasje kan øke muligheten for reparasjoner/utskiftning. Over tid kan metallene brytes ned og føre til utettheter. På sikt må utskifting påregnes, men det er vanskelig å si nøyaktig når dette vil bli nødvendig. Det anbefales å følge med på tilstanden jevnlig. - Veggkonstruksjon | Det er registrert slitasje på overflatebehandlingen og sprekker i treverket. Slike sprekker kan oppstå over tid fordi treverket beveger seg naturlig i takt med været, men de fungerer som inngangsporter for fukt. Over tid kan dette føre til at råteskader som gjør at treverket brytes ned innenfra og mister sin beskyttende funksjon. For å unngå råteskader på kledningen eller veggen bak, må det på sikt påregnes å skifte ut og/eller vedlikeholde den slitte delen av kledningen. Det er ingen synlig sikring mot gnagere i overgangen mellom grunnmur og kledning. Dette gjør det enkelt for mus og andre skadedyr å ta seg inn i veggkonstruksjonen, hvor de kan gjøre materielle skader. Det er registrert vegetasjon som vokser tett inntil fasaden. Planter og busker kan holde på fuktighet og hindre lufting mot kledningen. Over tid kan dette føre til økt fuktbelastning og bidra til slitasje, misfarging eller råteskader i treverket. For å redusere risikoen anbefales det å fjerne vegetasjon og sikre tilstrekkelig avstand til fasaden. - Takkonstruksjon/Loft | Det er observert fuktmerker enkelte steder på undertaket, særlig rundt tekniske gjennomføringer. Dette tyder på at det tidligere har vært fuktpåvirkning. Årsaken kan være tidligere lekkasjer eller kondens. Målinger med fuktmåler viste normale verdier på befaringstidspunktet, noe som indikerer at forholdet ikke var aktivt da. Det knytter seg likevel usikkerhet til tettheten over tid. Områdene bør følges opp, spesielt ved lengre perioder med nedbør eller snøsmelting. Ved tegn til ny fukt bør tettinger rundt gjennomføringer kontrolleres og utbedres. Det er observert at spikre fra taktekking eller lekter stikker gjennom undertaket (taktroen) og er synlige fra loftet. Spikrene kan fungere som kuldebroer. Dette kan føre til at fuktig, varm luft kondenserer på de kalde spikerhodene. Over tid kan dette gi fuktpåvirkning i isolasjonen og økt risiko for lokale fuktskader i treverket rundt spikrene. Det er registrert rifter og utettheter i insektsnettingen langs gesimsen. Nettingen gir dermed redusert beskyttelse, og insekter eller fugler kan lettere komme inn i loftskonstruksjonen. Dette kan bidra til reirbygging eller oppsamling av rusk, som igjen kan påvirke ventilasjonen. Utbedring eller utskifting av nettingen anbefales. Det er registrert vepsebol på loftet. Dette medfører noe risiko for stikk ved opphold og arbeid på loftet. Det anbefales å fjerne vepsebolet, eventuelt ved bruk av skadedyrfirma, samt å tette aktuelle åpninger for å redusere muligheten for ny etablering. - Dører | Treverket fremstår værslitt og har synlige sprekker. Når overflaten brytes ned og det oppstår oppsprekking, blir treverket dårligere beskyttet mot vær og fukt. Over tid kan dette føre til videre slitasje og økt risiko for fuktrelaterte skader, herunder begynnende råte dersom forholdet ikke vedlikeholdes. Vedlikehold som rengjøring, skraping og ny overflatebehandling bør påregnes. Utvendig listverk ligger helt inntil vannbordet uten nødvendig avstand. Når det mangler klaring, kan vann og fukt lettere bli stående mellom flatene. Dette gir økt fuktbelastning på treverket, som over tid kan føre til slitasje og økt risiko for råte. Forholdet tilsier behov for justering for å sikre bedre avrenning og uttørking. Det er observert avflassing i overflatebehandlingen på utvendige beslag. Når beskyttelsen svekkes, blir metallet mer utsatt for vær og fukt, noe som over tid kan føre til rust og økt slitasje. Forholdet tilsier behov for vedlikehold. Isolerglassene har nådd en alder der det erfaringsmessig foreligger en usikker fremtidig funksjon. Over tid svekkes kantforseglingen mellom glasslagene, noe som øker risikoen for punktering og redusert isolasjonsevne. Utskifting av dører med isolerglass bør planlegges. Utvendig puss ligger helt inntil karmen uten elastisk fuge. Når materialene utsettes for temperaturendringer og bevegelser, kan det oppstå sprekker i overgangen. Dette kan gjøre området mindre tett og over tid øke risikoen for at fukt trenger inn. - Rom Under Terreng | Det er registrert riss/sprekker i overflater. Slike sprekker kan oppstå ved normale bevegelser i bygningen, men kan også være tegn på bevegelser eller påvirkning fra fukt. Dersom årsaken vedvarer, kan sprekkene utvikle seg over tid. Forholdet bør derfor holdes under oppsikt. Rom under terreng er foret ut/kledd med organiske materialer (som treverk, gips e.l.). Dette regnes som en risikokonstruksjon i rom under terreng, da fukt kan trenge inn fra grunnmur/betong eller oppstå som kondens. Når konstruksjonen er lukket, kan fukt bli stående over tid og gi økt risiko for fuktskader. Løsningen innebærer derfor en forhøyet risiko i forbindelse med fuktproblematikk sammenlignet med åpne eller uorganiske konstruksjoner. Det er registrert saltutslag på grunnmuren, og målinger med fuktsøk viser indikasjoner på fuktverdier over det som regnes som normalt. Saltutslag oppstår når fukt trekker gjennom muren og fordamper på overflaten. Dette tyder på at muren er utsatt for fuktpåvirkning, trolig fra grunnen eller utvendige forhold. Saltutslag i seg selv er ikke skadelig, men vedvarende fukt kan over tid påvirke materialer som står inntil muren. Videre vurdering anbefales. Det er registrert områder med bom (hul lyd) i gulv i den ene boden, kombinert med riss/sprekker. Dette tyder på at påstøpen ikke har full kontakt med underlaget, noe som kan føre til at det løsner helt over tid. Det er observert soppvekst på overflater. Dette tyder på at området har vært utsatt for fukt. Dersom fuktpåvirkningen vedvarer, kan materialer brytes ned over tid. Soppdannelser kan påvirke inneklima negativt. Årsaken bør undersøkes, og tiltak for å redusere fukt anbefales. - Innvendige dører | Det er registrert at enkelte dører tar i karmen. Dette gjør dørene tyngre å åpne og lukke, og gir økt slitasje. Justering anbefales. - Vannledninger | Det er registrert noe korrosjon på fordelerstokkene. Korrosjon svekker metallet over tid og øker risikoen for utettheter. Graden av korrosjon er imidlertid vurdert som mindre, og tiltak er derfor ikke ansett som nødvendig slik forholdet er nå, men dersom korrosjonen utvikler seg eller det oppstår tegn til lekkasjer (drypping), er tiltak nødvendig. Tettemuffer mangler på rør-i-rør i kjøkkenet. Tettemuffen skal tette rundt innerøret der det kommer ut av ytterrøret, slik at lekkasjevann ledes trygt tilbake i ytterrøret til fordelerskap eller sluk. Uten denne pakningen kan eventuelle lekkasjer i stedet renne ut mellom rørene og skade kjøkkengulvet. Vannrørene er ikke lekkasjesikret. Dersom en lekkasje skulle oppstått fra rørene, kan tilstøtende konstruksjoner bli utsatt for vann som kan føre til skader. Vannledningene har passert halvparten av forventet levetid. Eldre rør har økt risiko for lekkasjer, men hvor lenge de holder videre avhenger av kvalitet, vanntrykk og bruk. Utskiftning må derfor påregnes på sikt, uten at det kan angis en presis dato. Det er registrert smeltet plast på et eldre glødd kobberrør. Dette tyder på sterk varmepåvirkning og gir økt risiko for skader på plast/isolasjon og mulig brannfare. Det anbefales å avklare årsak og la fagkyndig vurdere behov for utbedring. - Avløpsrør | Det er treg vannavrenning ved avløp på bad i 1.etasje ved en enkel funksjonstest. Dette kan påvirke daglig bruk, og en rørlegger bør kontaktes for å undersøke forholdet nærmere. Rørene har passert halvparten av forventet levetid. Eldre rør har økt risiko for lekkasjer, men det er vanskelig å si nøyaktig når utskifting blir nødvendig. - Ventilasjon | Boligen har oppdriftsventilasjon (naturlig ventilering), noe som var vanlig da den ble bygget, men regnes som avvik etter rapportens referansenivå. Ventilasjonen drives av trykkforskjeller mellom inne- og uteluft, ofte påvirket av temperatur og vind. Dette gir ofte svakere og mer ujevn luftutskifting enn mekaniske ventilasjonsanlegg. Det er ingen avtrekk på badet i kjelleren. Manglende avtrekk i bad øker den fuktige luften i rommet, noe som kan føre til fuktproblemer i rommet. Boligens samlede luftutveksling er ikke tilfredsstillende. Begrenset ventilasjon kan gi høyere fuktighet og lavere luftkvalitet. - Vannbåren varme | Reguleringsventilene i boligen er eldre. Slike ventiler kan bli slitt over tid, noe som kan gi unøyaktig varmeregulering. Utskiftning bør påregnes på sikt, avhengig av tegn på slitasje. Vannrørene har passert halvparten av forventet levetid. Eldre rør har større mulighet for lekkasjer, men nøyaktig tidspunkt for utskifting er vanskelig å forutsi. - Fuktsikring og drenering | Saltutslag er observert på grunnmuren. Utslaget svekker ikke muren, men viser at fukt har trengt gjennom – ofte som følge av svak drenering eller kapillært oppsug. Fuktsøk med overflateindikator viser forhøyede verdier i grunnmuren. Dette tyder på at dreneringen ikke leder bort nok vann og kan gi fuktig inneklima i rom under terreng. Årsak og tiltak bør kartlegges nærmere. Eventuell drenering skjult i bakken har oppnådd mer enn halvparten av forventet levetid. Over tid kan dreneringssystemer få redusert funksjon, som øker risikoen for fuktpåkjenninger i grunnmuren. Det må på sikt påregnes fornying, men nøyaktig når er vanskelig å si noe om. - Grunnmur og fundamenter | Det er synlige riss i grunnmuren. Riss skyldes ofte bevegelse eller uttørking og bør overvåkes for utvikling. - Terrengforhold | Terrenget har ikke tilfredstillende fall fra grunnmuren (mindre enn ca. 1:50 over 3 m) på inngangsiden. Dette øker sannsynligheten for at vann kan samle seg mot muren og gi høyere fuktbelastning på grunnmur og rom under terreng. Terrengjusteringer anbefales. Håndteringen av takvann er ikke tilfredsstillende, og må sees i sammenheng med punktet nedløp og beslag. - Kjøkken 1. etasje - Overflater og innredning | Det er registrert fuktskade på gulvet. Skadene indikerer tidligere vannsøl. - Bad 1. etasje - Overflater vegger og himling | Det er et vindu og en dør innenfor en våt sone i rommet. Dette betyr at vinduet og døren er mer utsatt for vannsøl som kan føre til skade. Konstruksjonen har passert halvparten av forventet levetid og har bruksslitasje. Alder og bruksslitasje kan øke behov for vedlikehold og tiltak. - Bad 1. etasje - Overflater Gulv | Fallet mot sluket er ikke tilfredsstillende. Når gulvet utsettes for vann, kan dreneringen begrenses, noe som fører til vannansamlinger. Dette reduserer sklisikkerheten og øker fuktbelastningen på konstruksjoner – både direkte og via fuktig luft. Høydeforskjell mellom topp slukrist og overkant gulv ved døren er lavere enn 25 mm. Dette gjør at nærliggende konstruksjoner er mer utsatt for vannskade, hvis en lekkasje skulle oppstått. Konstruksjonen har passert halvparten av forventet levetid og har bruksslitasje. Alder og bruksslitasje kan øke behov for vedlikehold og tiltak. - Bad 1. etasje - Sluk, membran og tettesjikt | Sluket har oppnådd mer enn halvparten av forventet levetid. Eldre sluk gir større mulighet for slitasje som kan føre til utettheter. Membranen kan ikke konstateres visuelt, og det foreligger ikke dokumentasjon som etter vurderingskriterier i NS3600 gir TG 2. Det er registrert rust i sluket. Rust kan over tid bryte ned materialet og redusere levetiden. Forholdet gir noe økt risiko for svekket tetthet ved videre bruk. Eventuell membranen har oppnådd en alder hvor fremtidig funksjon er mer usikker. Når tettesjikt blir eldre, kan elastisitet og tetthet gradvis reduseres. Dette gir økt risiko for utettheter over tid. Jevnlig tilsyn anbefales, og oppgradering må påregnes på sikt. - Bad 1. etasje - Sanitærutstyr og innredning | Det er ikke etablert drensspalte eller annen synlig lekkasjevarsling for toalettet. Badet er oppført før dagens krav til slik løsning ved innebygde sisterner. Dersom lekkasje oppstår, kan vann bli stående skjult i veggen, noe som gir økt risiko for fuktskader dersom forholdet ikke oppdages tidlig. Det er observert krakelering i overflaten på servanten. Dette skyldes normalt slitasje, alder eller belastninger i materialet. Forholdet påvirker i hovedsak utseendet, men kan over tid utvikle seg til sprekker. Reparasjon eller utskifting kan bli nødvendig dersom skaden øker. Det er registrert svelling i baderomsinnredningen. Slike skader oppstår ofte som følge av fuktpåvirkning over tid, for eksempel fra vannsøl eller høy luftfuktighet. Forholdet påvirker hovedsakelig utseende og holdbarhet, og utskifting av skadet del kan bli nødvendig. Avløpet har treg avrenning ved testing. Dette kan tyde på begynnende tilstopping i sluk eller rør, eller redusert kapasitet i avløpssystemet. Forholdet kan gi noe redusert funksjon og bør følges opp ved behov, for eksempel med rensing av sluk eller kontroll av rør. - Bad 1. etasje - Ventilasjon | Avtrekket skjer ved naturlig oppdrift uten mekanisk vifte. Luftutskiftingen vil da variere med temperatur- og trykkforhold, og avtrekket kan i perioder være begrenset. Dette kan føre til at fuktig luft blir stående lenger i rommet, noe som over tid kan gi økt fuktbelastning ved normal bruk. Løsningen er vanlig i eldre boliger, men vurderes som TG 2 etter NS 3600. - Vaskerom underetasje - Overflater vegger og himling | Konstruksjonen har passert halvparten av forventet levetid og har bruksslitasje. Alder og bruksslitasje kan øke behov for vedlikehold og tiltak. - Vaskerom underetasje - Overflater Gulv | Konstruksjonen har passert halvparten av forventet levetid og har bruksslitasje. Alder og bruksslitasje kan øke behov for vedlikehold og tiltak. - Vaskerom underetasje - Sanitærutstyr og innredning | Røranlegget har en alder hvor slitasje og materialtretthet normalt øker. Dette øker muligheten for utettheter. Vedlikehold eller utskifting må påregnes på sikt. - Vaskerom underetasje - Ventilasjon | Avtrekket skjer ved naturlig oppdrift uten mekanisk vifte. Luftutskiftingen vil da variere med temperatur- og trykkforhold, og avtrekket kan i perioder være begrenset. Dette kan føre til at fuktig luft blir stående lenger i rommet, noe som over tid kan gi økt fuktbelastning ved normal bruk. Løsningen er vanlig i eldre boliger, men vurderes som TG 2 etter NS 3600. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Vaskerom underetasje - Tilliggende konstruksjoner våtrom | På grunn av manglende tilgang bak brukvannssonen, ble hulltakingen med fuktmåling utført utenfor områder som normalt er mer utsatt for fuktpåvirkning, og gir etter NS3600 TG IU. Dette kan imidlertid redusere påliteligheten av målinger og observasjoner. Helse, miljø og sikkerhet - Helse, miljø og sikkerhet | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Det er ikke montert rekkverk på utvendige trapper. Det er mangler/skader på håndslukkerutstyr ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. Det mangler håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet. Eiendommen ligger i et rasfarlig /skredutsatt område i henhold til kommunedelsplan/NVE. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Det er ikke krav om utbedring av åpninger i innvendige trapper opp til dagens krav. Innhent nytt brannslukningsutstyr. Rekkverk for utvendige trapper må monteres for å lukke avviket. Håndløper på innvendig trapp bør monteres, men det var ikke krav på byggetidspunktet. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyder på innvendige trapper opp til dagens krav. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Boligen har vannbåren oppvarming via radiatorer, tilkoblet en oljefyr som kan benytte både olje og elektrisitet. Oppvarming av radiatorer og varmtvann skjer gjennom en akkumulatortank på 142 liter. Bad er utstyrt med elektriske varmekabler, og boligen har i tillegg peis. Oljetanken er nedgravd i tomten. Ifølge eier har oljetanken gått tom for olje og fyren går nå kun på strøm. Nedgravde oljetanker som ikke er konvertert til biobrensel, regnes som tatt ut av bruk og skal fjernes. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er ikke tilknyttet strømavtalen Norgespris. Det antas et årlig forbruk på ca. 20 000 - 30 000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av megler/fagansvarlig/ansvarlig megler.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Kommunale avgifter inkluderer vann, avløp, renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Estimerte gebyrer for 2026: - Feie- og tilsynsgebyr: kr 237 ,- - Renovasjonsgebyr: kr 10 972,72 ,- - Vann- og avløpsgebyr: kr 15 498,56 ,- - Eiendomsskatt: kr 0 ,- Totalt: kr 26 708,28 ,-

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Adgang til utleie

Bolig med én boenhet som fritt kan leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for varig opphold og at den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 26 708,28
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatten utgjør 1.7 promille av eiendomsskattegrunnlaget minus bunnfradraget. Bunnfradraget for 2026 er på inntil 4.9 millioner kroner. Se kommunens nettsider for mer informasjon.