Liavegen 79

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 243 m²
BRA-i: 219 m²
BRA-e: 24 m²
TBA: 35 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Parkering i integrert garasje på hovedplan, samt på skiferbelagt gårdsplass og innkjøring.

Eiendom

Tomteareal er 839 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 838,6 m². Eiendommen er skylddelt i 1977 med tinglyst målebrev. Arealet fremstår med nøyaktige grenser. Kjøper forplikter seg til å gjøre seg kjent med skylddelingsforretning og tomtegrenser. Eiendommen har en relativt flat tomt i to nivåer med skrå partier. Tomten er opparbeidet med plen og noe beplantning, samt skiferbelagt gårdsplass og innkjøring. Det er terrengtrapp med trinn av jernbanesviller ved utside garasje mot øst, og terrengtrapp med skiferstein ved syd-vestre del av hage. En forstøtningsmur ved sokkeletasjen er gitt tilstandsgrad 3 grunnet større sprekker og skjevheter.

Byggeår

1977

Innhold

Frittliggende enebolig over to plan som består av følgende rom: 1. etasje: Vindfang, to ganger, kjøkken, stue/spisestue, to soverom og bad. Kjeller: Vindfang/trappegang, gang, stue, kjøkken, to soverom, bad, badstue, vaskerom og tre boder. Eiendommen har to terrasser på henholdsvis 8 m² ved inngangspartiet og 27 m² med adkomst fra stue og soverom i 1. etasje. Boligen har integrert garasje på 24 m², samt en sportsbod på 22 m² med utvendig adkomst under garasjen.

Standard

Frittstående enebolig fra 1977 over to plan samt uinnredet kaldtloft, med integrert garasje på hovedplan. Boligen har en innholdsrik planløsning fordelt over to etasjer, med stue, kjøkken, bad og soverom i begge plan. Utearealene inkluderer et inngangsparti mot nord-øst samt en åpen terrasse mot syd-øst med direkte adkomst fra stue og soverom i hovedetasjen. Entré: Inntrukket inngangsparti med terrasse leder inn til et romslig vindfang med flislagt gulv. Her er det plass til oppheng av yttertøy og garderobeløsning. Gangen innenfor gir adkomst videre til stue og kjøkken samt egen fløy med bad og to soverom. Stue: Stuen har store vindusflater mot sør og øst, og delvis åpen løsning mot spisestuen. En stor, murt peis med mulighet for vedfyring samt parafinbrenner tilkoblet dagtank i trappeløpet, har brannsikring av fliser på gulv foran ildstedet. Fra stuen er det utgang via terrassedør til den åpne terrassen mot syd-øst. Kjøkken: Kjøkkenet i 1. etasje er av god størrelse og har innredning fra byggeåret med malte fronter og skrog på over- og underskap. Laminat benkeplate under vindu og ved kokesone der vegg over benkeplaten har fliser. Deler av innredningen fungerer som et romskille mot kjøkkenets spiseplass. Her er det overskap med glassdører, og benk med helt beslag med utslagsvask og oppvaskkum i metall. Kjøkkenet har åpne løsninger for hvitevarer, opplegg for oppvaskmaskin samt ventilator over komfyrplass med avkast via yttervegg. Terrasse: Eiendommen har to etablerte uteplasser tilknyttet 1. etasje. Ved inngangspartiet mot nord-øst er det en delvis overbygget terrasse med trappeadkomst til terreng. På boligens syd-østside ligger en åpen terrasse med utgang fra både stue og soverom. begge er gitt tilstandsgrad 3 grunnet deformasjoner, og det er behov for oppgraderinger. Bad: Badet i 1. etasje har flislagte overflater på gulv med elektrisk gulvvarme, hvite fliser på vegger samt MDF-panelbord i himling. Rommet er utstyrt med heldekkende servantplate over innredning, vegghengt toalett, dusjhjørne med faste, dels skyvbare dusjvegger og tett sarg ved gulv, samt elektrisk håndkletørker. Ventilasjonen ivaretas med mekanisk avtrekk på yttervegg. Hovedsoverom: Romslig soverom i 1. etasje med direkte utgang via terrassedør til den syd-østvendte terrassen. Rommet har god plass til dobbeltseng og tilhørende møblement. Soverom 2: Soverom i 1. etasje med plass til seng og garderobeløsning. Rommet egner seg godt som barnerom, gjesterom eller kontor. Kjellerstue: Kjelleren nås via intern tretrapp i lakkert furu og har i tillegg egen utvendig adkomst via vindfang og trappegang. Stuen har varmekabler i gulvet og et vindu mot sørvest. Stuen ligger innenfor kjøkkenhjørnet, med dels åpen løsning. Kjøkken kjeller: Kjøkkenet har innredning fra byggeåret med malte fronter og skrog, laminat benkeplate og benkebeslag med utslagsvask og oppvaskkum i metall. Over benkeplaten er det fliser på vegg. Rommet har ventilator over komfyrplass med avkast via yttervegg, åpne løsninger for hvitevarer samt varmekabler i gulvet. Bad kjeller: Badet i sokkeletasjen har fliser på gulv og vegger samt trepanel i himling. Rommet er innredet med elektrisk gulvvarme, nedfelt servant i innredning, gulvmontert toalett og dusjnisje med forheng. Herfra er det direkte adkomst til badstue. Badet har behov for oppgradering/totalrenovering, og er gitt tilstandsgrad 3. Badstue: Badstuen ligger i direkte tilknytning til badet i kjelleren. Rommet har trelemmer på gulvet, vegger og himling kledd med trepanel, innredning i heltre samt tett badstuedør. Oppvarmingen skjer med en elektrisk badstueovn av type Helo. Vaskerom: Vaskerommet i kjelleren har belegg på gulv, malte mur- og betongvegger samt trepanel i himling. Rommet er utstyrt med elektrisk gulvvarme, to skyllekummer i plast på gulvstående stativ, varmtvannsbereder på 200 liter fra 2006, og opplegg for vaskemaskin. Naturlig ventilasjon via klaffventil i yttervegg. Vaskerommet har behov for oppgradering/totalrenovering, og er gitt tilstandsgrad 3. To soverom kjeller: Kjelleren har to soverom med varmekabler i gulv. Det ene rommet ligger inntil stue/kjøkken og har tapetserte vegger, sørvestvendt vindu, og plassbygget garderobeskap. Det andre rommet har panelte overflater, tregulv og to vinduer mot sørvest. Begge rom med god plass til bred seng og oppbevaringsmøbler. Overflater: Gulv: Laminat, vinylbelegg, fliser og lakkert furu i 1. etasje. I kjeller teppe, belegg, og for øvrig dels ubehandlet betonggulv. Vegger: Malte plater, tapet og malt panel. I kjeller enkelte utlektede vegger med behandlet panel, for øvrig ubehandlet panel, tapet og pussede murvegger, delvis malt. Himling: Himlingsplater. I kjeller ubehandlet panel og malt panel. Lagring: Integrert garasje på 24 m² på hovedplan. Bod/sportsbod under garasje med utvendig adkomst og romhøyde under 1,9 m. Tre boder i kjeller. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 08.09.2026. Bygning: Enebolig fra 1977 med 1. etasje og kjeller, med intern trappeforbindelse. Kjelleren har både innvendig og utvendig adkomst. Byggegrunnen består av morenemasser. Grunnmurer er oppført i Lecablokk med utvendig pussbehandling over terreng og U-blokkskifte mot murkrone. Kjellergulv er støpt. Yttervegger er i bindingsverk med utvendig stående kledning, liggende i gavlspisser. Det er ikke opplyst om isolering, og fasadene har ikke etablert lufting bak kledningen. Etasjeskillere mot kjeller er i trebjelkelag. I rom under terreng er det en blanding av overflater som teppe, belegg, ubehandlet betong, panel, tapet og pussede murvegger. Det er forstøtningsmurer av Leca ved utvendig bod under garasje. Tak: Saltakskonstruksjon med kaldtloft og prefabrikkerte taksperrer, tekket med taksteinsprofilerte stålplater av ukjent alder, antatt 10-15 år. Undertaket er bordtak fra byggeåret. Renner og nedløp er i metall. Pipa er helbeslått over tak. Pipe/Ildsted: Innvendig ett-løps elementpipe med sotluke i kjeller. Det er tilknyttet peis i stue i 1. etasje med mulighet for vedfyring og parafinbrenner. Vinduer: Vinduer med isolerglass fra byggeåret. De fleste vinduer har utvendige, løse sprosser. Dører: Malte ytterdører med glassfelt i 1. etasje og sokkel, samt enkle tredører til bod og garasje. Malte terrassedører med glassfelt fra stue og ett soverom. Innvendige dører med finerte dørblad. Dørene er fra byggeåret. Trapper/adkomst: Utvendig tretrapp til inngangspartiet. Terrengtrapp med trinn av jernbanesviller og en annen med skiferstein. Innvendig lakkert furutrapp til kjeller. Balkong/terrasse: Delvis overbygget terrasse ved inngangspartiet på ca. 8 m² og en åpen, syd-østvendt terrasse på ca. 27 m² i 1. etasje. Begge har gulv av impregnerte terrassebord og beiset rekkverk. VVS-installasjoner: Vannrør er i hovedsak av kobber, og avløpsrør er av plast. Røropplegg er fra byggeåret. Varmtvannsbereder fra 2006 på ca. 200 liter er plassert på vaskerom. Ventilasjon: Naturlig ventilasjon med veggventiler og spalter i vinduskarmer. Mekanisk avtrekk fra kjøkken og bad i 1. etasje. Tekniske detaljer: Montert luft/luft-varmepumpe i stue i 1. etasje fra 2007, som ikke fungerer. Glassfibertank for parafin på 1200 liter i bod under garasje. Elektrisk badstueovn. Røykvarslere i hver etasje og brannslukningsapparat i 1. etasje. Elektrisk anlegg: Inntak via jordkabel. Sikringsskap med porselensikringer og digital måler er plassert i bod i kjeller. Anlegget er et 3-fase 230V anlegg med 63A hovedsikringer. I hovedsak åpent ledningsnett fra byggeåret 1977. Varmekabler på bad i 1. etasje og i de fleste rom i kjeller. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Balkonger, verandaer, takterrasser og altaner | Det er påvist større deformasjoner ved terrasse ved inngang og mot syd-øst. Det er påvist mangelfull eller svekket understøttelse. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Større skader og deformasjoner kan føre til svekket konstruksjon, redusert bæreevne og risiko for videre skadeutvikling. Det er viktig å få utført en grundig fagkyndig vurdering og gjennomføre nødvendige utbedringer eller rehabilitering. Det anbefales å få utført en fagkyndig vurdering og utbedre eller forsterke understøttelsen for å sikre trygg bruk. Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at høyden tilfredsstiller gjeldende krav, for å sikre trygg bruk. - Kjeller Bad - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Selv om det er dusjkabinett, er det fortsatt en betydelig risiko for at våtrommets konstruksjoner ikke tåler lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. - Kjeller Bad - Overflater gulv | Det er påvist omfattende skader på gulvoverflater. Det er påvist sprekker i fliser. Det er påvist at noen fliser har bom (hulrom under). Det er påvist at flisfuger i våtsonen har riss/sprekker. Overflater må utbedres eller skiftes. Utførelsen fremstår å ha svak fagmessig utførelse. Slike riss/sprekker kan indikere bakenforliggende fuktskader, og konstruksjonen bør observeres jevnlig for å vurdere utvikling. Fliser må skiftes. Bom (hulrom) under fliser i våtrom indikerer manglende vedheft (ikke godt nok festet til underlag), noe som øker risikoen for at fliser løsner, sprekker eller slipper inn fukt. Dette kan på sikt føre til fuktskader i underliggende konstruksjon. Det anbefales å gjennomføre ytterligere undersøkelser og foreta utbedring av eventuell skade. Slike riss/sprekker kan indikere bakenforliggende fuktskader, og konstruksjonen bør observeres jevnlig for å vurdere utvikling. Det anbefales å fjerne skadet fugemasse og fuge på nytt med egnet materiale. Det bør også undersøkes om sprekkene skyldes bevegelser eller feil i underlaget, og eventuelle årsaker må utbedres for å hindre videre skade. Fuger bør skiftes ut. - Kjeller Bad - Vanntett sjikt, membran og sluk | Våtrommet har eldre våtromsløsninger for gulv og vegg som er etablert før år 2000. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Påstrykningsmembran/smøremembran på vegg er eldre enn 22 år. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Påstrykningsmembran/smøremembran på gulv er eldre enn 22 år. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Konsekvensen er at membranen kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Konsekvensen er at membranen kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Det anbefales å gjøre ytterligere undersøkelser av tettesjikt selv om dette krever nye målinger der det tidligere er tatt hull for fuktmålinger, eventuelt åpne tilstøtende konstruksjoner eller utvidet hulltaking eller montere kontinuerlig fuktføler. Det kan også være nødvendig å demontere terskel, dørlister, sanitærkomponenter som dusjarmatur, dekk-kopper, demontere overflatemateriale i ikke direkte fuktbelastede områder, utføre vanntester med tilhørende fuktmålinger, osv. Konsekvensen er at membranen kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. - Kjeller Bad - Ventilasjon | Rommet har utilstrekkelig ventilasjon. Utilstrekkelig ventilasjon kan føre til opphopning av fukt og dårlig luftkvalitet. Dette øker risikoen for kondens, muggvekst, luktproblemer og fuktskader over tid. Mekanisk avtrekk og tilluft må etableres. - Kjeller Vaskerom - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. - Kjeller Vaskerom - Overflater gulv | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk som medfører at lekkasjevann ikke ledes til sluk og renner ut av våtrommet. Det er påvist omfattende skader på gulvoverflater. Det må foretas utbedring av fallforhold. Det anbefales å kontrollere fallforholdene og utbedre disse slik at krav til fall mot sluk oppfylles. Ved større avvik kan det være nødvendig å bygge opp gulvet på nytt i henhold til gjeldende våtromsnorm. Arbeidet bør utføres av kvalifisert fagperson. Omfattende skader på gulvoverflater i våtrom kan føre til fuktinntrengning i underliggende konstruksjon. Dette øker risikoen for skjulte fuktskader, muggvekst og nedbrytning av materialer. Overflater må utbedres eller skiftes. - Kjeller Vaskerom - Vanntett sjikt, membran og sluk | Våtrommet har eldre våtromsløsninger for gulv og vegg som er etablert før år 2000. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Konsekvensen er at membranen kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. - Kjeller Vaskerom - Ventilasjon | Rommet har utilstrekkelig ventilasjon. Mekanisk avtrekk og tilluft må etableres. - Andre VVS-installasjoner | VVS-installasjoner har nådd en alder som gjør at de har en usikker fremtidig funksjon (19 år). Normal levetid luft/luft varmepumper 12-15 år. Opplyst at luft/luft varmepumpe ikke fungerer. Tidspunkt for utskiftning nærmer seg, medtatt kostnader for utskiftning av varmepumpe. Det anbefales at varmepumpen vurderes av fagperson for å avklare om reparasjon er mulig, eller om utskiftning er nødvendig. Konsekvensen av ikke fungerende varmepumpe er redusert oppvarming og komfort, samt økte kostnader ved bruk av alternative oppvarmingskilder. - Forstøtningsmurer | Det er påvist større sprekker og/eller skjevheter i forstøtningsmurer. Større sprekker og skjevheter kan tyde på svekket stabilitet i forstøtningsmur, med risiko for videre deformasjon eller i verste fall utglidning/kollaps. Det er viktig å få utført en fagkyndig vurdering og gjennomføre nødvendige sikringstiltak eller utbedringer for å stabilisere muren. - Oljetank | Oljetanken er ikke renset eller forberedt for bio-parafinolje. Manglende dokumentasjon vedr tilstand oljetank og evt kontroller. En glassfibertank (GUP-tank) for parafin har en forventet levetid på opptil 50 år. Regelverket krever normalt at en glassfibertank skal gjennomgå en obligatorisk tilstandskontroll etter 30 år. Det kreves enten sanering eller rensing for bruk til bioolje. Krav om sanering eller rensing medfører plikt til å gjennomføre tiltak, med tilhørende kostnader og risiko for miljøskader dersom det ikke følges opp. Det bør fremskaffes dokumentasjon på tilstand og eventuelle utførte kontroller av oljetanken. Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet om tankens tilstand og øker risikoen for skjulte feil, lekkasjer og forurensning av grunn. Dette kan medføre betydelige økonomiske konsekvenser for eier. Dersom dokumentasjon ikke kan fremlegges, bør det gjennomføres tilstandskontroll av kvalifisert fagperson, og det må påregnes at tanken kan måtte fjernes eller utbedres. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Undertak fra byggeår anses å ha oversteget mer enn halvparten av forventet levetid. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for bordtak som undertak ca 60 år. Undertaket har passert mer enn halvparten av forventet levetid, noe som øker risikoen for svekket funksjon og potensielle lekkasjer over tid. Det anbefales å overvåke tilstanden jevnlig og vurdere nærmere kontroll av undertaket, gjerne av fagperson, for å avdekke eventuelle skjulte skader og planlegge nødvendige tiltak før det oppstår følgeskader. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Beslag, renner og nedløp anses å ha overskredet alder for middels levetid. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for renner og nedløp ca 30 år. For beslag er middels levetid ca 25 år. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Det var ikke krav på søknadstidspunktet, men på grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere. Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Dette kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Det anbefales å skifte beslag, renner og nedløp, da disse har overskredet forventet levetid. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for lekkasjer, fuktskader og følgeskader på bygningens konstruksjon. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Det må montere snøfangere tilpasset takets utforming for å ivareta sikkerheten. Manglende adkomst kan hindre sikker feiing og tilsyn av pipe, og kan være et avvik fra gjeldende krav. Stigetrinn for feier må monteres. - Takkonstruksjon/Loft | Det er påvist fuktskjolder i takkonstruksjonen ved gjennomføring. Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Uten gangbaner for inspeksjon. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Årsak til fukt bør avdekkes. Deretter bør skaden utbedres, og skadet konstruksjon reparere eller skifte ut. Dårlig ventilering kan føre til opphopning av fukt, med risiko for kondens, mugg- og råteskader i konstruksjonen. Det anbefales å forbedre ventilasjonen i takkonstruksjonen for å sikre tilstrekkelig luftgjennomstrømning og redusere fuktbelastning. Det bør etableres gangbaner for å sikre trygg og enkel adkomst for inspeksjon og vedlikehold av loftet. Manglende gangbaner kan føre til økt risiko for skader på isolasjon og konstruksjon ved ferdsel, samt vanskeliggjøre fremtidig tilsyn og utbedringer. - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Kledningsbord med preg av elde/slitasje. Enkelte kledningsbord med noe endeoppsprekking. Ifølge Byggforsk byggdetaljblad bør trekledninger malebehandles i intervaller på fra 6 til 12 år. For dekkbeis i intervaller på fra 4 til 8 år og for beis i intervaller på fra 2 til 6 år. Normal levetid ved jevnlig vedlikehold er ca 50 år. Manglende lufting kan føre til opphopning av fukt, med risiko for råte- og fuktskader i kledning og underliggende konstruksjon. Det anbefales å etablere tilstrekkelig lufting i nedre kant av kledningen for å sikre uttørking og redusere fuktbelastning. Det bør foretas tiltak for å bedre lufting av kledningen. Kledningsbord med preg av elde og slitasje, samt endeoppsprekking, bør vurderes for utskifting eller utbedring for å hindre ytterligere forringelse og redusere risiko for fuktskader i veggkonstruksjonen. Manglende lufting bak kledningen kan føre til oppfukting og råteskader over tid, og det anbefales å etablere tilstrekkelig lufting ved eventuell rehabilitering. Det anbefales å undersøke tilstanden på kledningen og vurdere behov for overflatebehandling, da manglende vedlikehold kan føre til redusert levetid, oppsprekking og råteskader på treverket. Manglende lufting bak kledningen øker risikoen for fuktskader i konstruksjonen. Ved fremtidig utskifting eller vedlikehold bør det etableres tilstrekkelig lufting for å redusere denne risikoen. Lusinger eller musebånd bør sjekkes ut for hele boligen grunnet fare for inntrengning av skadedyr. Supplering med musebørste hvor lusinger/musebånd mangler anbefales. - Vinduer og takvinduer/takluker/overlys | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne og lukke. Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Vinduer har usikker fremtidig funksjon: Isolerglassruter eldre enn 35 år. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på vinduer. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for vinduer normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Det anbefales å justere vinduene for å sikre normal funksjon. Det anbefales å kontrollere og utbedre detaljene for å sikre tett og korrekt utførelse. Eldre isolerglass har økt risiko for punktering og redusert isolasjonsevne, med fare for varmetap og kondensproblemer. Det anbefales å planlegge utskifting av vinduene for å sikre tilfredsstillende funksjon og energieffektivitet. Vinduer nærmer seg slutten av forventet levetid og bør følges opp med jevnlig kontroll for tegn til punktering, råte eller andre skader. Vedlikehold eller utskifting bør vurderes for å unngå varmetap, fuktskader og redusert funksjon. - Ytterdører | Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Det er påvist at enkelte dører er vanskelig å åpne og lukke. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte dører må skiftes ut. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller skifte ut skadet treverk for å sikre funksjon og levetid. Det anbefales å justere, vedlikeholde eller utbedre dører for å sikre normal funksjon. Dørene har overskredet forventet levetid, og det må påregnes behov for utskiftning eller vedlikehold. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for varmetap, trekk, redusert funksjon og eventuelle fuktskader som følge av punkterte glass eller utette dører. - Utvendige trapper | Kreosotimpregnerte trinn bør skiftes ut. Kreosotimpregnerte trinn bør skiftes ut for å redusere risikoen for helse- og miljøskader, samt for å sikre trygg bruk av trappen. Kreosot kan avgi skadelige stoffer, og materialet har begrenset levetid. - Overflater - gulv | Det er påvist områder med bom flis (fliser som ikke sitter ordentlig fast i underlaget) i kombinasjon med riss eller sprekker i fuger. Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Det anbefales å utbedre løse fliser og tette fuger, samt kontrollere om det foreligger underliggende fuktproblemer. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller fornye overflater etter behov. - Overflater - vegger og himlinger | Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller fornye overflater etter behov. - Rom under terreng (kjeller, underetasje, sokkeletasje) | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det er påvist skader på overflate som enkelte spredte riss og sprekker ved pussede mur- / betongvegger. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Det anbefales å avdekke årsak til fuktinntrenging og iverksette tiltak for å redusere fuktbelastningen, som forbedret drenering eller fuktsikring. Det anbefales å avdekke årsak til fuktinntrenging og iverksette tiltak, som forbedret drenering, tetting eller fuktsikring av muren. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Riss og sprekker i overflater i rom under terreng kan føre til fuktinntrengning fra grunnen. Dette øker risikoen for fuktskader, muggvekst og nedbrytning av materialer. Det anbefales å undersøke omfang og årsak til sprekkene, samt vurdere behov for tetting og utbedring av overflater. Eventuelle tiltak for å hindre fuktinntrengning, som forbedret drenering eller fuktsikring, bør vurderes. - Innvendige dører | Det er påvist monteringsavvik og skjevheter på enkelte dører. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Det anbefales å utbedre avvikene ved justering, vedlikehold eller utskifting etter behov. Enkelte dører må justeres. Dørene har overskredet forventet levetid og bør vurderes for utskifting eller vedlikehold for å sikre funksjonalitet og unngå økt slitasje eller feil. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for funksjonssvikt, dårligere tetting og redusert brukskomfort. - 1. Etasje Bad - Overflater gulv | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. - 1. Etasje Bad - Vanntett sjikt, membran og sluk | Påstrykningsmembran/smøremembran på vegg er eldre enn 15 år og det mangler dokumentasjon. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Påstrykningsmembran/smøremembran på gulv er eldre enn 15 år og det mangler dokumentasjon. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Konsekvensen er at membranens tilstand og tetthet er usikker som følge av alder og manglende dokumentasjon, noe som øker risikoen for skjulte fuktskader og kan medføre behov for nærmere undersøkelser og eventuell rehabilitering av våtrommet. Konsekvensen er at membranens tilstand og tetthet er usikker som følge av alder og manglende dokumentasjon, noe som øker risikoen for skjulte fuktskader og kan medføre behov for nærmere undersøkelser og eventuell rehabilitering av våtrommet. - 1. Etasje Bad - Sanitærutstyr og innredning | Det er ikke påvist tilfredsstillende løsning for å synliggjøre lekkasje fra innebygget sisterne. Uten tilfredstillende dreneringsløsning/lekkasjesikring kan lekkasjer pågå over lang tid uten å bli oppdaget. Dette kan føre til omfattende fuktskader i omkringliggende byggematerialer. Det anbefales å etablere en løsning som gjør eventuelle lekkasjer synlige, for eksempel via lekkasjevarsling eller åpning/drenering til synlig område. Utførelsen bør være i tråd med gjeldende anbefalinger for innebygde sisterner. Ved implementering av innebygget sisterne var det ikke krav om lekkasjesikring, konstruksjonen bør jevnlig observeres. - 1. Etasje Bad - Ventilasjon | Våtrommet mangler tilluftsventilering. For at ventilasjonen skal fungere, må luft både trekkes ut (avtrekk) og slippes inn (tilluft). Hvis det mangler tilluft, får ikke luften sirkulert skikkelig. Over tid kan manglende tilluftsventilering resultere i mugg- og soppdannelse, spesielt på steder som ikke får god nok luftgjennomstrømning. Det anbefales å etablere tilfredsstillende tilluft, for eksempel ved spalte under dør eller ventil i dør/vegg. Dette vil bidra til bedre ventilasjon og redusere fuktbelastningen i rommet. - Kjeller Bad - Overflater, vegger og himling | Det er påvist sprekker i fliser. Det er påvist at noen fliser har bom (hulrom under). Overgang gulv / vegg fremstår å ha svak fagmessig utførelse og mangler nødvendig tetthet for våtrom. Sprekker i fliser kan føre til at fukt trenger inn bak flislaget, noe som kan gi skjulte fuktskader, muggvekst og redusert levetid på konstruksjonen. Skadet flis er i et område hvor den kun utgjør et estetisk avvik. Bom (hulrom) under fliser indikerer at de ikke er godt nok festet, noe som øker risikoen for at fliser løsner eller sprekker. Dette kan også gi åpninger for fuktinntrengning og på sikt føre til skader i underliggende konstruksjon. Arbeidet fremstår å være utført som egeninnsats. Overgang mellom gulv og vegg har svak fagmessig utførelse og mangler nødvendig tetthet for våtrom. Det anbefales at utførelsen vurderes og eventuelt utbedres av fagperson for å sikre tilstrekkelig tetthet og redusere risikoen for fuktskader og fremtidige skjulte feil. Manglende tetthet kan føre til vanninntrenging i konstruksjonen, med risiko for råte, sopp og redusert levetid på bygningsdelen. - Kjeller Bad - Sanitærutstyr og innredning | Servantskap mangler en dør. Det bør monteres ny dør på servantskapet for å sikre funksjonalitet og estetikk. Manglende dør kan føre til redusert brukervennlighet og økt risiko for fuktskader på innholdet i skapet. - Kjeller Vaskerom - Overflater, vegger og himling | Det er påvist tegn til fuktskader i overflater mot yttervegg og mot hobbyrom. Det anbefales å kartlegge omfang og årsak til fuktskaden ved nærmere undersøkelser. Skadde overflater bør utbedres eller skiftes ut, og fuktkilden må identifiseres og utbedres for å hindre videre skade. Arbeidet bør utføres av kvalifisert fagperson. - 1. Etasje Kjøkken - Overflater og innredning | Kjøkkeninnredningen er fra byggeåret og har synlig bruksslitasje. Løsningene fremstår som umoderne. Kjøkken uten lekkasjevakt, ikke krav ved byggetidspunktet. Kjøkken uten komfyrvakt, ikke krav ved byggetidspunktet. Det bør påregnes utskiftning eller oppgradering av kjøkkeninnredningen for å sikre funksjonalitet og estetikk. Videre bruk av eldre innredning kan medføre økt risiko for slitasje, funksjonssvikt og eventuelle skjulte skader. Det anbefales å montere lekkasjevakt og komfyrvakt for å øke sikkerheten og redusere risikoen for vannskader og brann, selv om dette ikke var et krav ved byggetidspunktet. Manglende slike tiltak kan medføre økt risiko for skader ved lekkasje eller overoppheting av komfyr. - 1. Etasje Kjøkken - Avtrekk | Ventilatorens forventede levetid anses overskredet. En kjøkkenventilator kan forventes å vare i gjennomsnitt 10 til 15 år, avhengig av kvaliteten og hyppigheten av bruk. Ventilatoren bør vurderes for utskifting, da forventet levetid er overskredet. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være redusert funksjon, økt risiko for driftsstans og dårligere luftkvalitet på kjøkkenet. - Kjeller Kjøkken - Overflater og innredning | Kjøkkeninnredningen er fra byggeåret. Løsningene fremstår som umoderne. Kjøkken uten komfyrvakt, ikke krav ved byggetidspunktet. Kjøkken uten lekkasjevakt, ikke krav ved byggetidspunktet. Det må påregnes utskiftning eller oppgradering av kjøkkeninnredningen på sikt, da dagens løsninger er umoderne og kan ha begrenset funksjonalitet sammenlignet med nyere standarder. Dette medfører ingen umiddelbar risiko, men det kan være behov for tiltak dersom funksjon eller estetikk ikke tilfredsstiller dagens krav og ønsker. Det anbefales å montere komfyrvakt og lekkasjevakt for å øke sikkerheten og redusere risikoen for brann og vannskader, selv om dette ikke var et krav ved byggetidspunktet. Manglende slike sikkerhetstiltak kan medføre økt risiko for personskade og følgeskader på bygningen ved uforutsette hendelser. - Kjeller Kjøkken - Avtrekk | Ventilatorens forventede levetid anses overskredet. En kjøkkenventilator kan forventes å vare i gjennomsnitt 10 til 15 år, avhengig av kvaliteten og hyppigheten av bruk. Ventilatoren bør vurderes for utskifting, da forventet levetid er overskredet. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være redusert funksjon eller svikt i avtrekket, noe som kan føre til dårligere luftkvalitet og økt risiko for fuktskader i kjøkkenet. - Kjeller Badstue - Overflater og konstruksjon | Det er påvist fravær av sluk eller automatikk som stenger vanntilførsel ved en vannlekkasje i spesialrom med vanninstallasjoner. Det er stor usikkerhet om badstuen er bygd opp med faglig god utførelse/oppbygging. Usikkerhet omkring utførelse med dampsperre varm side. Fremstår som utført uten luftesjikt mot tilgrensende konstruksjoner, anbefalt løsning byggdetaljblader viser utførelse med luftesjikt. Det anbefales å etablere sluk eller installere automatisk lekkasjestopper som stenger vanntilførselen ved lekkasje. Løsningen bør tilpasses rommets bruk og utføres i henhold til gjeldende krav og anbefalinger. Det anbefales at badstuen vurderes av fagperson for å avklare om oppbyggingen er fagmessig utført. Konsekvensen av usikker utførelse er økt risiko for skjulte feil, redusert kvalitet, og mulige fremtidige skader, samt fare for brann eller fuktskader. - Kjeller Badstue - Teknisk anlegg | Det tekniske anlegget med badstueovn er eldre enn 15 år og har derfor fremtidig usikker funksjon. Tekniske anlegg eldre enn 15 år har økt risiko for slitasje, redusert driftssikkerhet og funksjonssvikt. Dette kan medføre behov for hyppigere vedlikehold og fare for uforutsette feil. Det anbefales å følge opp anlegget med jevnlig kontroll og vedlikehold. Det bør også påregnes utskifting eller oppgradering på sikt for å sikre stabil og tilfredsstillende drift. - Innvendige vannledninger | Kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Opplyst at enkelte kraner i boligen drypper. Påvist ved vaskerom i kjeller og i servantskap til kjøkken 1.etasje. Nøyaktig omfang er ikke kartlagt. Enkelte Cu-installasjoner med noe irring. Mer enn halvparten av levetiden er oppbrukt ved mesteparten av vannrørene. Kobbervannrør har levetid på fra 25 til 50 år. Eldre kobberrør med skjøter har økt risiko for lekkasjer og svikt i koblinger, med fare for vannskader. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Dryppende kraner bør utbedres for å unngå unødvendig vannforbruk og risiko for følgeskader som fuktskader eller korrosjon på omkringliggende konstruksjoner. Det anbefales at omfanget kartlegges nærmere, og at nødvendige reparasjoner utføres av rørlegger. Enkelte Cu-installasjoner med irring bør vurderes og eventuelt utbedres av fagkyndig, for å unngå lekkasjer og videre korrosjon som kan føre til vannskader. Det anbefales også å montere lekkasjevakt i rom med vanninstallasjoner for å redusere risikoen for uoppdagede lekkasjer. Det anbefales at funksjon og tilstand på vannrørene vurderes av fagkyndig, og at det vurderes utskiftning av røropplegg som nærmer seg eller har overskredet forventet levetid. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for lekkasjer og vannskader, da eldre rør kan svikte plutselig. Manglende lekkasjevakt gir også økt risiko for uoppdagede lekkasjer. - Innvendige avløpsrør | Mer enn halvparten av levetiden er oppbrukt ved mesteparten av avløpsrørene. Plast avløpsrør har levetid på 50 år. Det anbefales at tilstanden på avløpsrørene vurderes av fagkyndig, da mer enn halvparten av forventet levetid er oppbrukt. Konsekvensen av å ikke følge opp dette kan være økt risiko for lekkasjer eller plutselige skader på rørsystemet, noe som kan medføre kostbare reparasjoner og følgeskader. Tilstand ved bunnledninger bør kontrolleres. Ved anlegg som tas i bruk etter lengre tids opphold, kan medføre tiltetting av avløpsrør. Avløpsrør anbefales spylt opp før dette tas i bruk. - Varmtvannsbereder/tank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Varmtvannstanken er over 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Mangelfull el-tilkobling kan innebære økt risiko for elektrisk feil, brannfare og redusert sikkerhet. Det anbefales å få kontrollert og utbedret el-tilkoblingen av autorisert fagperson i henhold til gjeldende forskriftskrav. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå. Det anbefales å planlegge utskifting av varmtvannstanken for å sikre videre trygg og stabil drift. - Fuktsikring og drenering | Fuktsikring som er utført i henhold til standarden/anbefalinger frem til 1990-tallet er eldre enn 25 år, og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Det er påvist forhøyet fuktnivå i kjellervegg, yttervegg eller kjellergulv ved enkelte rom med synlig fuktbelastning ved saltutslag og misfarging ved nedre del av enkelte vegger. Eldre fuktsikring og drenering kan ha redusert funksjonsevne og økt risiko for svikt. Dette kan føre til fuktinntrengning, fuktskader på konstruksjonen og dårlig inneklima over tid. Det anbefales å følge med på tilstanden og vurdere behov for oppgradering eller utskifting. Ved tegn til svikt bør drenering og fuktsikring fornyes for å sikre tilfredsstillende funksjon i henhold til dagens krav. Tiltak for redrenering rundt boligen kan ikke utelukkes. Manglende eller sannsynlig manglende utvendig fuktsikring av grunnmur øker risikoen for fuktinntrengning i kjeller eller underetasje. Dette kan føre til fuktskader, muggvekst, dårlig inneklima og nedbrytning av konstruksjonen over tid. Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. Forhøyet fuktnivå kan føre til utvikling av fuktskader, mugg og råte, samt bidra til dårlig inneklima over tid. Det anbefales å utføre nærmere undersøkelser. - Grunnmur og fundamenter | Det er påvist mindre sprekker og/eller skjevheter i muren. Tildekkede eller dels utilgjengelige grunnmurer kunne ikke besiktiges. Mindre sprekker og skjevheter kan skyldes normale bevegelser eller setninger, men kan utvikle seg over tid. Det anbefales å følge med på utviklingen og vurdere nærmere undersøkelser dersom forholdene endrer seg. Tildekkede eller utilgjengelige grunnmurer bør gjøres tilgjengelige for kontroll, slik at eventuelle skader eller avvik kan avdekkes. Konsekvensen av manglende besiktigelse er økt risiko for skjulte skader eller svekkelser i konstruksjonen, som kan føre til redusert levetid eller behov for omfattende utbedringer på et senere tidspunkt. - Terrengforhold | Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. Dårlig fall kan føre til vannansamlinger mot grunnmuren, med økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere fall bort fra bygningen og sikre god bortledning av vann fra grunnmuren. - Utvendige vann- og avløpsledninger inkl. overvann og avløp fra drenering | Vannledninger av plast er eldre enn 40 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. I følge Byggforsk byggdetaljblad ligger generell levetid plastrør på opptil 50 år. Avløpsledninger av PVC plastrør er eldre enn 35 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. I følge Byggforsk byggdetaljblad ligger generell levetid for plast avløpsrør på 50 år. Manglende dokumentasjon for vann- og avløpsanlegg. Eldre vannledninger har økt risiko for svikt, med fare for lekkasjer og vannskader. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. Eldre PVC-ledninger har økt risiko for sprøhet, deformasjoner og lekkasjer, noe som kan føre til redusert funksjon og økte driftsproblemer. Det anbefales å gjennomføre tilstandskontroll (f.eks. TV-inspeksjon) og utarbeide en plan for eventuell rehabilitering eller utskifting av de mest utsatte strekningene. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå. Det bør fremskaffes dokumentasjon for vann- og avløpsanlegget, inkludert offentlige betingelser for eiendommen. Konsekvensen av manglende dokumentasjon er økt usikkerhet rundt anleggets utførelse og tilstand, noe som kan medføre risiko for skjulte feil, fremtidige driftsproblemer og uforutsette kostnader ved reparasjon eller utskifting. Helse, miljø og sikkerhet - Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Det var ikke krav på søknadstidspunktet, men på grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere. Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Dette kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det er påvist brennbart materiale nærmere enn 300 mm fra sotluke/feieluke. Dette øker risikoen for antennelse ved varme, gnister eller sotrester og kan medføre brannfare og fare for liv og helse. Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe og øker risikoen for at glør eller sot kan antenne brennbart gulvmateriale. Dette kan medføre brannfare og fare for liv og helse. Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Det må montere snøfangere tilpasset takets utforming for å ivareta sikkerheten. Manglende adkomst kan hindre sikker feiing og tilsyn av pipe, og kan være et avvik fra gjeldende krav. Stigetrinn for feier må monteres. Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at høyden tilfredsstiller gjeldende krav, for å sikre trygg bruk. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. Ved evt utleievirksomhet er radonmålinger påkrevet. Det anbefales å fjerne eller flytte brennbart materiale slik at tilstrekkelig avstand oppnås i henhold til gjeldende krav. Om nødvendig bør området tilpasses med ubrennbare materialer for å sikre en trygg løsning. Det anbefales å montere ildfast plate på gulvet under sotluke/feieluke i henhold til gjeldende krav, for å sikre tilstrekkelig beskyttelse mot brann. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at åpningene tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. Behov for kontroll av det elektriske anlegget indikerer usikkerhet rundt tilstand og sikkerhet. Eventuelle feil eller mangler kan medføre økt risiko for brann, elektrisk støt og skade på utstyr. Det elektriske anlegget må kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person. Eventuelle avvik bør utbedres for å sikre en trygg og forskriftsmessig installasjon. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Elektrisitet og vedfyring. Varmekabler på bad i 1. etasje og i de fleste rom i kjeller, inkludert vaskerom. Det er montert en luft-til-luft-varmepumpe fra 2007 i stue, men denne fungerer ikke(TG3). Peis i stue 1. etasje, med mulighet for vedfyring og med parafinbrenner tilkoblet dagtank i trapp til kjeller. Tilstand ukjent. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet. Det er registrert en glassfibertank for parafin/fyringsolje på 1200 liter i bod under garasje, samt dagtank i trapp til kjeller tilknyttet parafinbrenner i stue. Det er ikke tillatt å bruke fossil olje eller parafin til oppvarming av boliger eller bygg. Oljetanken er ikke renset eller forberedt for bio-parafinolje. Manglende dokumentasjon vedr. tilstand oljetank og ev. kontroller. En glassfibertank (GUP-tank) for parafin har en forventet levetid på opptil 50 år. Regelverket krever normalt at en glassfibertank skal gjennomgå en obligatorisk tilstandskontroll etter 30 år. Det kreves enten sanering eller rensing for bruk til bioolje. Krav om sanering eller rensing medfører plikt til å gjennomføre tiltak, med tilhørende kostnader og risiko for miljøskader dersom det ikke følges opp. Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet om tankens tilstand og øker risikoen for skjulte feil, lekkasjer og forurensning av grunn. Dette kan medføre betydelige økonomiske konsekvenser for eier. Kommunen kan/vil gi pålegg om at det oljefyrte oppvarmingssystemet og oljetanken må fjernes. Tanker som tas ut av bruk skal tømmes, graves opp og destrueres etter nærmere regler. Kjøper av eiendommen må innrette seg etter gjeldende regler, også forbudet, og er ansvarlig for kostnad og risiko ved fjerning av eksisterende oljetank. Ta kontakt med kommunen dersom du ønsker ytterligere opplysninger. Se www.oljefri.no for miljøvennlige alternativer til oljefyr. Forholdet er gitt tilstandsgrad 3(TG3).

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår. Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, med privat innkjørsel. Eiendommen er tilknyttet offentlig vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene, ta kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann og avløp. Det er 2 terminer i året. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Vann: kr 5 090,- - Avløp: kr 2 790,- - Eiendomsskatt: kr 3 733,- Totalt: kr 11 613,- Årsprognose for 2026 er kr 16 168,-. Eiendommen har vannmåler. Siste avlesning 30.06.2026 viste forbruk på 30 m³. Ifølge SSB er estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk pr. person 65 m³. Renovasjon faktureres separat av SØIR. Det er per i dag fritak for gebyr, men minste årlige gebyr ved normal bruk vil være kr 4 163,-. Feiing/tilsyn faktureres separat av Midt-Hedmark brann og redningsvesen. Megler gjør oppmerksom på at bestilte dokumenter fra feiervesenet ikke er mottatt pr. 10.09.2026, og at salgsoppgaven vil bli oppdatert med nye opplysninger så snart som mulig.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: Ukjent årstall: - Taktekking med taksteinsprofilerte stålplater (fremstår som 10-15 år siden) - Bad i 1. etasje oppusset med fliser på gulv og vegger, MDF-panelbord i himling, elektrisk gulvvarme, vegghengt toalett og dusjhjørne

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. Ved ev. utleievirksomhet er radonmålinger påkrevet. Bygget er ikke utført med radonsperre. Eiendommen ligger i område med fra moderat til lav radonaktivitet. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 7 880
• Eiendomsskatt: kr 3 733
• Informasjon om eiendomsskatt: Eiendomsskatten utgjør 2,83 promille av eiendomsskattegrunnlaget på kr 1 623 200 i 2026.