Westye Egebergs vei 2

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 242 m²
BRA-i: 203 m²
BRA-e: 39 m²
TBA: 39 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Etasje

1

Parkering

Det medfølger en garasje oppført i 2015 med et bruksareal på 39 m². Garasjen inneholder garasjeplass og bodareal. I tillegg er det gode parkeringsmuligheter på egen tomt.

Eiendom

Tomteareal er 829 m² på eiet tomt.

Eiet tomt. Tomten er oppgitt å være en eneboligtomt. Arealet er beregnet, og grensene er dels nøyaktig innmålt og dels digitalisert fra eldre kart, noe som kan medføre avvik fra faktiske forhold. Kjøper oppfordres til å gjøre seg kjent med eiendommens grenser.

Byggeår

1927

Innhold

Enebolig over tre plan som består av følgende rom: U. etasje: Gang, stue, kjøkken, bad, to boder (etasjen er innredet som en egen enhet, men er ikke omsøkt eller godkjent til varig opphold) 1. etasje: Entré, gang, stue, kjøkken, bad. 2. etasje: To ganger, to soverom, tre boder (boder er innredet som soverom, men ikke godkjent til varig opphold) Loft: Uinnredet loft. Sydøstvendt terrasse på 39 m² med utgang fra 1. etasje. Eiendommen har en garasje på 39 m² med en tilhørende bod.

Standard

Dette er en innholdsrik enebolig fra 1927 som kombinerer historisk sjarm med moderne oppgraderinger. Boligen strekker seg over tre plan og fremstår som godt vedlikeholdt, med flere viktige forbedringer gjennomført de senere årene som nytt tak, ny drenering samt moderniserte kjøkkenløsninger, noe som bidrar til økt bokomfort og et redusert vedlikeholdsbehov. Eiendommen består av en hoveddel med romslige oppholdsrom i første etasje, en egen soveromsavdeling i andre etasje, samt en innredet underetasje med egen inngang. Det understrekes at underetasjen er ikke omsøkt eller godkjent som egen boenhet eller for varig opphold. 1. etasje Entré og gang: Boligen ønsker deg velkommen via en praktisk entré som gir et godt førsteinntrykk. Her er det god plass til oppbevaring av yttertøy og sko, med både skap, hyller og knagger. Gangen fungerer som et naturlig fordelingspunkt til etasjens øvrige rom, samt trappeløp til både underetasjen og andre etasje. Planløsningen oppleves som funksjonell og oversiktlig. Stue: Stuen er lys og trivelig, med en takhøyde på ca. 2,55 meter som gir en god romfølelse. En peis av Jøtul utgjør et naturlig midtpunkt i rommet og bidrar til en lun og hyggelig atmosfære, spesielt under vinterhalvåret. Det er rikelig med plass til både sofagruppe og spisebord, noe som gjør rommet ideelt for både hverdagsliv og sosiale sammenkomster. I rommet er det også store vindusflater fra ulike sider av eneboligen som slipper rikelig med dagslys inn. Kjøkken: Kjøkkenet ble oppgradert i 2019 og fremstår som moderne og funksjonelt. Innredningen har mørke, glatte fronter og en slitesterk laminatbenkeplate med god arbeidsplass. Kjøkkenet er utstyrt med integrert platetopp, stekeovn og oppvaskmaskin. Ventilasjon ivaretas av kjøkkenventilator, mens tilluft tilføres via ventil i yttervegg. Det er også plass til en hyggelig spisegruppe med bord og stoler i tilknytning til kjøkkenet. Kjøkkenet er separat fra stuen, noe mange setter pris på. Fra kjøkkenet er det også direkte utgang til boligens utearealer. Terrasse: Fra kjøkkenet er det utgang til en romslig, sydøstvendt terrasse på hele 39 m². Terrassen er oppført i treverk og fungerer som en naturlig forlengelse av oppholdsrommene gjennom sommerhalvåret. Her er det god plass til både utemøbler, spisegruppe, grill og beplantning – og det er også rom for jacuzzi om ønskelig. Terrassen har gode solforhold og en hyggelig utsikt over nærområdet og det etablerte nabolaget. Her kan barna leke i trygge omgivelser, mens de voksne kan slappe av i solen. Det er montert utendørs belysning rundt eneboligen som vender mot terrassen. Bad: Badet i første etasje ble oppgradert i 2007 og ligger praktisk til i tilknytning til inngangspartiet. Rommet har flislagte overflater og varmekabler i gulvet som gir økt komfort. Badet er utstyrt med servant i innredning, vegghengt toalett, dusjkabinett, samt opplegg for vaskemaskin. Elektrisk avtrekksvifte sørger for ventilasjon. Vannrørene er plassert i yttervegg, noe som innebærer en viss risiko for frost ved svært lave temperaturer. Et langstrakt vindu sørger også for effektiv luftig i rommet. 2. etasje Gang: Via trapperommet fra gangen i første etasje kommer man opp til boligens mer private sone. Gangen i andre etasje binder rommene sammen og har en generøs takhøyde på 2,56 meter som gir en romslig følelse. Fra hovedgangen er det også tilgang til en ekstra gang (godkjent som bod), som igjen leder til ett av soverommene samt to bodarealer. Etasjen har gjennomgående tregulv i de fleste rom, noe som gir et varmt og helhetlig uttrykk. Soverom: Etasjen inneholder to soverom. Hovedsoverommet er romslig og har god plass til dobbeltseng, nattbord og garderobeløsning. Det andre soverommet har en praktisk størrelse og egner seg godt som barnerom, gjesterom eller hjemmekontor - alt avhengig av preferanser og behov. Boder: I etasjen finnes totalt tre boder med gode oppbevaringsmuligheter. Her er det plass til alt fra klær og sesongutstyr til sportsartikler og annet man ønsker å lagre bort, noe som bidrar til en ryddig og organisert bolig. Alle bodarealene i etasjen er i dag innredet som soverom, men er ikke godkjent til varig bruk. U. etasje Underetasjen ble oppgradert i 2017 og har egen inngang fra stuen. Etasjen er i senere tid innredet som en separat enhet, men er ikke godkjent for varig opphold eller som egen boenhet, da bruksendringene ikke er omsøkt eller godkjent av kommunen. Arealet gir likevel mange fleksible bruksmuligheter. Gang: Fra stuen kommer man inn i en stor og romslig gang med tilknyttede boder. Her er det gode muligheter for oppbevaring og tilpasning etter behov. Rommet egner seg også godt som for eksempel treningsområde, lekerom eller kontorseksjon. Stue (godkjent som bod): Stuen har varmefolie i gulvet og fremstår som et romslig og hyggelig oppholdsrom. Det er det rikelig med plass til både sittegruppe, TV-løsning og øvrig møblement. Fra rommet er det direkte utgang til utearealet via en egen inngangsdør. Stuen har gode lyskilder og flere vindusflater som tilfører lys og luftighet i rommet. Kjøkken (godkjent som bod): Kjøkkenet fra 2017 har en praktisk og moderne utforming med mørke, glatte fronter og slitesterk benkeplate i laminat. Kjøkkenet er utstyrt med integrert platetopp, stekeovn og oppvaskmaskin. Gulvet har varmekabler, og ventilasjonen skjer via kullfilterventilator. Kjøkkenet ligger adskilt fra stuen. I rommet er det god plass til en egen spisegruppe med bord og stoler. Bad: Badet ble oppgradert i 2017 og holder en god standard. Det har varmekabler i gulvet, flislagte gulvflater og slette overflater på vegger og himling. Badet er innredet med servant i skap, gulvstående toalett, dusjkabinett, badekar og opplegg for vaskemaskin. Elektrisk vifte sørger for ventilasjon. Badet er meget romslig med god plass til å henge opp vått tøy. Boder Underetasjen har også to praktiske boder plassert ved siden av hverandre, noe som gir gode lagringsmuligheter. Overflater: Gulv: Tregulv i andre etasje. Laminat, gulvbelegg og fliser i øvrige rom. Vegger: Sparklede, pussede og malte overflater, samt panel. Himling: Sparklede, pussede og malte overflater. Lagring: Boligen har to boder i underetasjen og tre boder i andre etasje med fleksible lagringsmuligheter. I tillegg er det en ekstern bod i frittstående garasje fra 2015. Fordelerskap for VVS er plassert i ene boden i underetasjen. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 21.04.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1927. Bygningen har grunnmur i betong, og fundamentering er ikke synlig. Yttervegger er i laft og bindingsverk, kledd utvendig med malt panel. Gulvplaten er trolig støpt uten fuktsperre, noe som var vanlig på byggetidspunktet. Det er innredet rom under terrenget, hvor siste innredning er fra 2017. Det er registrert plastfolie (diffusjonssperre) bak innvendige overflater mot grunnmuren, og rommene er foret ut/kledd med organiske materialer som treverk og gips. Dreneringen er ifølge eier fra 2015 - 2016. Byggegrunn er ukjent. Tak: Taktekkingen er ifølge eier fra 2015 - 2016. Yttertaket er tekket med takstein, og undertaket er ukjent. Yttertaket er utført i trekonstruksjon. Loftet er et kaldt loft med adkomst via loftsluke, og det er gangbart gulv på deler av loftet. Det er et kryploft over bad og entré, med tilkomst via luke i vegg i gang i andre etasje. Loftkonstruksjonen er ifølge eier fra byggeåret, og det er registrert luftespalter i gavlvegger, gesims og via ventil. Takrenner, nedløp og øvrige beslag er i metall, ifølge eier fra 2015 - 2016. Nedløp har utkast på tomten. Snøfanger er montert på deler av taket, og det er montert stigetrinn mot pipe. Pipe/Ildsted: Boligen har peis. Ifølge eier foreligger det pålegg fra brannvesenet om å etablere stålrør i pipen. Vinduer: Vinduer med isolerglass, produsert i 1985, 1986, 1991, 2014, 2016 og 2019. Dører: Ytterdør i tre, uten datomerking. Terrassedør med isolerglass, produsert i 2014. Balkong/terrasse: Sørøstvendt terrasse i trekonstruksjon, målt til ca. 39 m². VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av plast (rør-i-rør). Det er et fordelerskap i bod i kjeller og et i bad i 1.etasje. Hovedstoppekranen er lokalisert. Det er installert automatisk lekkasjestopper i begge kjøkkenene. Synlige avløpsrør er i plast. Varmtvannsberederen har en kapasitet på ca. 300 liter og er produsert i 2009. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon fra byggeåret, med elektriske avtrekksvifter på badene og kjøkkenventilator i 1.etasje. Badet i 1. etasje har tilluft via luftespalte under dør og spalteventil i vindu. Badet i kjeller har tilluft via luftespalte under dør. Kjøkkenet i 1. etasje har tilluft via ventil i yttervegg. Kjøkkenet i kjeller har kullfilterventilator. Tekniske detaljer: Boligen har elektrisk oppvarming og peis. Det er varmekabler i badene og kjøkken i kjeller, og varmefolie i gang og stue i kjeller. Det er installert en luft-til-luft varmepumpe i 2022. Garasje: En garasje i enkel trekonstruksjon fra 2015. Bygget har betongdekke, yttervegger kledd utvendig med malt panel, og yttertak i trekonstruksjon tekket med takstein. Elektrisk anlegg: Sikringer av jordfeilautomater. Sikringsskap er byttet. Automatsikringer for varmtvannsbereder er skiftet fra 10Amp til 16Amp jordfeilautomat. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - Ukjent. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ja Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Ja Det er fremvist samsvarserklæring på følgende opplyste arbeider: 11.05.2017: Komplett installasjon av 2.etg + stue i 1.etg. Bytte av sikringsskap. Komplett installasjon av garasje. 31.08.2009: Skiftet automatsikringer for varmtvannsbereder fra 10Amp til 16Amp jordfeilautomat. 15.10.2010: Opplegg til varmepumpe. Samsvarserklæring for øvrige arbeider utført etter 1999, da samsvarserklæring ble lovpålagt, er ikke fremvist. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja På bakgrunn av manglende samsvarserklæring bør det gjennomføres en utvidet el-kontroll av kvalifisert elektrofaglig personell etter NEK 405-2-3 eller tilsvarende, for å kartlegge anleggets faktiske tilstand og avklare eventuelt behov for tiltak. Hvis det er feil eller mangler på det elektriske anlegget kan medføre økt mulighet for brann- og støtfare. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Nedløp og beslag | Nedløp har utkast på tomten uten tilfredsstillende bortledning. Dette medfører økte fuktbelastninger mot grunnmuren, spesielt ved langvarig eller kraftig nedbør. Forholdet må sees i sammenheng med terrengforhold og drenering, som omtales nærmere i rapportens senere deler. - Veggkonstruksjon | Det er funnet enkelte steder med råte i trekledningen, som skjer når treverket er fuktig over lang tid uten å få tørke ordentlig. Dette gjør at treverket starter å gå i oppløsning og blir mykt og svakt. Det må påregnes lokale utbedringer - for å unngå spredning av råte. Det er registrert slitasje på overflatebehandlingen og sprekker i treverket. Slike sprekker kan oppstå over tid fordi treverket beveger seg naturlig i takt med været, men de fungerer som inngangsporter for fukt. Over tid kan dette føre til at råteskader som gjør at treverket brytes ned innenfra og mister sin beskyttende funksjon. For å unngå råteskader på kledningen eller veggen bak, må det på sikt påregnes å skifte ut og/eller vedlikeholde den slitte delen av kledningen. Yttervegger i laft er dekket med utvendig kledning. Når laftevegger kles utvendig, kan det bli redusert uttørking av fukt i konstruksjonen. Dette kan over tid øke risikoen for fuktansamling og skjulte skader i veggen. Forholdet regnes som en risikokonstruksjon, og tilstanden bør følges opp gjennom kontroll og normalt vedlikehold. Det mangler sikring mot gnagere i overgangen mellom grunnmur og kledning enkelte steder rundt boligen. Dette gjør det enkelt for mus og andre skadedyr å ta seg inn i veggkonstruksjonen, hvor de kan gjøre materielle skader. - Takkonstruksjon/Loft | Det er observert at spikre fra taktekking eller lekter stikker gjennom undertaket (taktroen) og er synlige fra loftet. Spikrene kan fungere som kuldebroer. Dette kan føre til at fuktig, varm luft kondenserer på de kalde spikerhodene. Over tid kan dette gi fuktpåvirkning i isolasjonen og økt risiko for lokale fuktskader i treverket rundt spikrene. - Vinduer | Det er registrert råteskader i vannbord. Skaden oppstår når tre over tid utsettes for fukt. Råte innebærer at materialet brytes ned, blir mykt og mister styrke. Dette svekker bygningsdelens funksjon og kan føre til videre skader dersom forholdet ikke utbedres. Skadet treverk må skiftes ut, og fuktårsaken bør avklares. Det er registrert vinduer som tar i karmen ved åpning og lukking. Årsaken er ofte bevegelser i konstruksjoner/bygningen og/eller skjevheter i vinduer som kan oppstå over tid som følge av normal bruk og slitasje. Forholdet kan gi økt slitasje og tyngre betjening. Justering av vinduer anbefales. Treverket er værslitt og har synlige sprekker. Når overflaten brytes ned og det oppstår oppsprekking, blir treverket dårligere beskyttet mot vær og fukt. Over tid kan dette føre til videre slitasje og økt risiko for fuktrelaterte skader, herunder begynnende råte dersom forholdet ikke vedlikeholdes. Vedlikehold som rengjøring, skraping og ny overflatebehandling bør påregnes. Vinduene fra før 1990 har nådd en alder der det erfaringsmessig foreligger en usikker fremtidig funksjon. Over tid svekkes kantforseglingen mellom glasslagene, noe som øker risikoen for punktering og redusert isolasjonsevne. Utskifting av vinduer bør planlegges. - Dører | Dører tar i karmen. Dette indikerer et mindre justeringsbehov eller svak skjevhet. Forholdet kan føre til økt slitasje på både dør og karm, og døren kan oppleves treg ved åpning og lukking. Justering bør påregnes for å redusere videre slitasje. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Det er registrert sprekker i treverket. Sprekkene oppstår som følge av uttørking og naturlige bevegelser i materialet. Slike sprekker gjør treverket mer utsatt for fukt. Over tid kan dette føre til økt slitasje og, dersom vedlikehold uteblir, risiko for begynnende råte. Forholdet tilsier behov for jevnlig kontroll og vedlikehold. Lokal utbedring eller utskifting av enkelte trebord kan bli nødvendig. - Rom Under Terreng | Ved hulltaking ble det registrert plastfolie (diffusjonssperre) bak innvendige overflater mot grunnmuren. En slik løsning kan redusere uttørking fra muren inn mot rommet. Dersom det tilføres fukt fra grunn eller konstruksjon, kan fukt bli stående i veggen over tid. Løsningen innebærer derfor en økt risiko for fuktproblematikk i rom under terreng, og forholdet bør vurderes nærmere. Rom under terreng er foret ut/kledd med organiske materialer (som treverk, gips e.l.). Dette regnes som en risikokonstruksjon i rom under terreng, da fukt kan trenge inn fra grunnmur/betong eller oppstå som kondens. Når konstruksjonen er lukket, kan fukt bli stående over tid og gi økt risiko for fuktskader. Løsningen innebærer derfor en forhøyet risiko i forbindelse med fuktproblematikk sammenlignet med åpne eller uorganiske konstruksjoner. - Innvendige dører | Det er noe svellinger nederst på baderomsdøren - et normalt symptom på fuktpåkjenninger. Svellinger kan over tid økes, noe som kan gjøre det nødvendig å skifte ut dørbladet. Det er registrert at enkelte dører tar i karmen. Dette gjør dørene tyngre å åpne og lukke, og gir økt slitasje. Justering anbefales. - Vannledninger | PEX-rør (plastrør) er koblet direkte til varmtvanns-berederen. Plastrørene tåler ikke like høy varme som berederen kan gi, og kan derfor bli sprø over tid. Det øker risikoen for lekkasjer i tilkoblingen. Det mangler drensrør fra fordelerskapet i badet i 1.etasje til rom med sluk. Uten drenering blir en eventuell lekkasje i skapet ikke synlig eller avledet, og vann kan skade omkringliggende konstruksjoner. Eier opplyser at vannrør er ført i yttervegg på bad i 1.etasje og kan være utsatt for frost ved temperaturer under ca. -15 °C. Dette medfører risiko for frostskader og rørbrudd, som kan føre til lekkasjer og vannskader. Tiltak som isolering, frostsikring eller omlegging av rørføringer bør vurderes. - Ventilasjon | Det er ikke tilluftsventil i kjøkkenet i kjeller. Dette kan begrense tilførselen av luft i rommet, noe som kan begrense avtrekket og luftvekslingen. Dette kan føre til økt fuktighet i rommet. - Varmesentral | Det mangler dokumentasjon på faglig utførelse. Ingen dokumentasjon på service eller inspeksjon de siste to årene. Regelmessig service er viktig for driftssikkerhet. Oppfølging anbefales. - Fuktsikring og drenering | Grunnmursplaten er avsluttet høyere enn terrenget. Slike plater skal normalt avsluttes 5 cm under terrenget, i henhold til monteringsanvisninger. Eksponert kant utsettes for sol, regn og frost, noe som kan gi skader i platen og redusert tetting mot fukt. Grunnmursplaten er ikke festet tett mot muren langs toppkanten. Åpen kant gir vann mulighet til å trenge inn bak platen og øker fuktbelastningen på grunnmuren. Det bør monteres en topplist og platene bør avsluttes i korrekt høyde i henhold til monteringsanvisninger. Fuktsøk med overflateindikator viser forhøyede verdier i grunnmur og betonggulv. Dette tyder på at en eventuell utvendig fuktsikring av grunnmuren ikke er tilfredsstillende, og gulvplaten er trolig støpt uten fuktsperre – noe som var vanlig på byggetidspunktet. Uten sperre kan fukt lettere trekke inn i gulv, grunnmur og vegger og gi rå luft i rom under terreng, med økt mulighet for fuktrelaterte skader. Utbedring av fuktsikring bør vurderes ut fra planlagt bruk av underetasjen. I utvendig trapp ned mot kjeller er det registrert avskalling i overflater. Eier opplyser om at sluket har begrenset funksjon. Forholdet kan skyldes kapillært oppsug av fukt i konstruksjonen. Dette kan medføre videre nedbrytning av materialer, redusert bestandighet og økt risiko for frostskader ved lave temperaturer. Begrenset dreneringsevne i sluket kan også føre til oppsamling av vann og økt fuktbelastning mot tilstøtende konstruksjoner. Utbedring av slukfunksjon og tiltak for å redusere fuktpåvirkning anbefales. - Grunnmur og fundamenter | Det er skjevheter i gulvoverflatene i boligen, noe som kan sees i sammenheng med setningsskader. Dette gjør at gulvet kan oppleves som skjevt, og det kan måtte påregnes avretting for enkelte gulvtyper. - Terrengforhold | Terrenget har ikke tilfredstillende fall fra grunnmuren (mindre enn ca. 1:50 over 3 m). Dette øker sannsynligheten for at vann kan samle seg mot muren og gi høyere fuktbelastning på grunnmur og rom under terreng. Terrengjusteringer anbefales. Håndteringen av takvann er ikke tilfredsstillende, og må sees i sammenheng med punktet nedløp og beslag. - Bad 1. etasje - Overflater vegger og himling | Konstruksjonen har passert halvparten av forventet levetid og har bruksslitasje. Alder og bruksslitasje kan øke behov for vedlikehold og tiltak. - Bad 1. etasje - Overflater Gulv | Høydeforskjell mellom topp slukrist og overkant gulv ved døren er lavere enn 25 mm. Dette gjør at nærliggende konstruksjoner er mer utsatt for vannskade, hvis en lekkasje skulle oppstått. Konstruksjonen har passert halvparten av forventet levetid og har bruksslitasje. Alder og bruksslitasje kan øke behov for vedlikehold og tiltak. - Bad 1. etasje - Sluk, membran og tettesjikt | Membranen har oppnådd en alder hvor fremtidig funksjon er mer usikker. Når tettesjikt blir eldre, kan elastisitet og tetthet gradvis reduseres. Dette gir økt risiko for utettheter over tid. Jevnlig tilsyn anbefales, og oppgradering må påregnes på sikt. Det ene sluket er plassert under dusjkabinettet, noe som gir begrenset tilgang for kontroll og rengjøring uten å flytte kabinettet. Når sluket ikke er lett tilgjengelig, kan tilstopping eller utettheter være vanskeligere å oppdage. Dette kan over tid gi økt fuktbelastning dersom vedlikehold ikke utføres. Slukristen satt fast under befaring. Dette kan vanskeliggjøre inspeksjon og rengjøring av sluket, med risiko for tilstopping og redusert avrenning. Rensing og utbedring for å sikre tilgjengelighet anbefales. - Bad 1. etasje - Sanitærutstyr og innredning | Det ble ikke registrert synlig drensspalte under toalettet, og det foreligger ingen dokumentasjon på annen lekkasjesikring. Dette medfører usikkerhet om sisternen har tilfredsstillende sikring mot lekkasje. Dersom lekkasje oppstår og sisternen ikke er lekkasjesikret, kan vann bli stående skjult i konstruksjonen og over tid føre til skader. Det er observert krakelering i overflaten på servanten. Dette skyldes normalt slitasje, alder eller belastninger i materialet. Forholdet påvirker i hovedsak utseendet, men kan over tid utvikle seg til sprekker. Reparasjon eller utskifting kan bli nødvendig dersom skaden øker. - Kjøkken 1. etasje - Overflater og innredning | Gulvet knirker noe. Knirk kan for eksempel skyldes ujevnt underlag eller tidligere fuktpåvirkning, uten å kunne bekrefte nøyaktig årsak. - Kjøkken kjeller - Overflater og innredning | Det er registrert sprekker i enkelte fliser. Sprekker er primært kosmetiske. I dette tilfellet opplyser eier at det ble mistet en gjenstand på gulvet som forårsaket det. - Kjøkken kjeller - Avtrekk | Rommet har kun kullfilterventilator, uten forsert avtrekk som leder luften ut. Uten forsert avtrekk reduseres ventileringen av fuktig luft og matos, noe som kan redusere luftkvaliteten. Det er ikke tilluftsventil i rommet. Dette kan begrense tilførselen av luft i rommen, noe som kan begrense avtrekket og luftvekslingen. Dette kan føre til økt fuktighet i rommet. - Bad kjeller - Overflater vegger og himling | Konstruksjonen har passert halvparten av forventet levetid og har bruksslitasje. Alder og bruksslitasje kan øke behov for vedlikehold og tiltak. - Bad kjeller - Overflater Gulv | Fallet mot sluket er ikke tilfredsstillende. Når gulvet utsettes for vann, kan dreneringen begrenses, noe som fører til vannansamlinger. Dette reduserer sklisikkerheten og øker fuktbelastningen på konstruksjoner – både direkte og via fuktig luft. - Bad kjeller - Sluk, membran og tettesjikt | Sluket er plassert under dusjkabinettet, noe som gir begrenset tilgang for kontroll og rengjøring uten å flytte kabinettet. Når sluket ikke er lett tilgjengelig, kan tilstopping eller utettheter være vanskeligere å oppdage. Dette kan over tid gi økt fuktbelastning dersom vedlikehold ikke utføres. - Bad kjeller - Sanitærutstyr og innredning | Det ble ikke registrert synlig drensspalte under toalettet, og det foreligger ingen dokumentasjon på annen lekkasjesikring. Dette medfører usikkerhet om sisternen har tilfredsstillende sikring mot lekkasje. Dersom lekkasje oppstår og sisternen ikke er lekkasjesikret, kan vann bli stående skjult i konstruksjonen og over tid føre til skader. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Bad 1. etasje - Tilliggende konstruksjoner | På grunn av manglende tilgang bak dusjsonen, ble hulltakingen med fuktmåling utført utenfor områder som normalt er mer utsatt for fuktpåvirkning, og gir etter NS3600 TG IU. Dette kan imidlertid redusere påliteligheten av målinger og observasjoner. - Bad kjeller - Tilliggende konstruksjoner | Tilstøtende vegger er oppført i murverk/betong som ikke gir mulighet for hulltaking i veggkonstruksjonen. Det er isteden benyttet fuktsøk med overflateindikator som en punktvis kontroll, der dette erfaringsmessig er ansett som hensiktsmessig, og det er ikke funnet indikasjoner på fukt utover normale verdier. Helse, miljø og sikkerhet - Åpninger i rekkverk | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Åpninger i innvendige trapper er såpass store at det ut ifra sikkerhetsmessige forhold anbefales å lage mindre åpninger. - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det bør gjennomføres radonmålinger. - Håndløper i trapp | Det mangler håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet. Håndløper på innvendig trapp bør monteres, men det var ikke krav på byggetidspunktet. - Flomfare | Eiendommen ligger i et flomutsatt område i henhold til kommunedelsplan/NVE. Boligen ligger i flomutsatt område eller område utsatt for stormflo i henhold til NVE kartverk, kommuneplanens arealdel og Kartverkets havnivåkart. - Rekkverkshøyde i trapp | Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Rekkverkshøyde på innvendige trapper må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. - Slark i trapperekkverk | Det er noe slark i trappens rekkverk, noe som utgjør en risiko for skader. Forholdet bør utbedres av sikkerhetsmessige årsaker. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Boligen har elektrisk oppvarming, luft-til-luft varmepumpe og peis. Det er elektriske varmekabler på begge badene. I underetasjen er det varmekabler på kjøkkenet, samt varmefolie på gang og i stuen. Ifølge eier foreligger det pålegg fra brannvesenet om å etablere stålrør i pipen. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår. Det antas et årlig forbruk på ca. 20 000 - 30 000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av megler/fagansvarlig/ansvarlig megler.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Kommunale avgifter inkluderer vann, avløp, renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Vann: kr 13 916,71 ,- - Avløp: kr 19 809,73 ,- - Renovasjon: kr 4 920 ,- - Feiing: kr 555,96 ,- Totalt: kr 39 202,40 ,- Årsprognose for 2026 er kr 43 321,08 ,-. Eiendommen har vannmåler. Siste avlesning 24.11.2025 viste forbruk på 307 m³. Ifølge SSB er estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk pr. person 65 m³.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2026: - Service på garasjeporten (Portspesialisten AS). 2025: - Tiltak mot mus utført på kjøkken, inkludert montering av musebørster. 2022: - Luft-til-luft varmepumpe installert. 2019: - Kjøkken i 1. etasje pusset opp. - Andre etasje: De fleste vinduer byttet, lettvegger satt inn, ny furuplank på gulv. Underetasje: Flere vinduer byttet, laminat på gulv, vegger gipset (Bigseth Eiendom). - Drenering av resterende del av huset (Bigseth Eiendom). - Tilbakeslagsventil installert i underetasjen (Akershus VVS AS). - To utekraner frakoblet (Akershus VVS AS). - Totalrenovering av bad i underetasjen (Akershus VVS AS) 2017: - Elektrisk anlegg: Komplett installasjon, bytte av sikringsskap, nye kurser til elbil-lader og induksjonsovner (Elektrounion AS). - Kjøkken etablert i underetasjen. - Øvrig innredning av rom i underetasjen. 2016: - Underetasjenedgang kledd inn. 2015: - Garasje bygget (Igland Garasje AS). 2014: - Taktekking, takrenner/beslag skiftet og to Velux-vinduer installert (HB Blikk AS). - Ytterdører i 1. etasje og underetasjen byttet. Terrasse fornyet og bygget ut. Nye terrassedører (Bratlie Bygg AS). - Drenering av halve huset (Lillestrøm graving og transport). 2013: - Avløpsrør til kum byttet (Lillestrøm kommune). - Parafintank i hagen fjernet (Lillestrøm Graving og Transport). 2011: - Innsats på kjøkken byttet. - Peis murt opp. 2010: - Opplegg til varmepumpe. 2009: - Vannrør i yttervegg: Ettermontert asfaltplater, isolert og installert varmekabel (Akershus VVS AS). - Varmtvannsbereder (300L) installert (Rørlegger Holm AS). - Elektrisk anlegg: Skiftet automatsikringer for varmtvannsbereder. - Peisovn fra Jøtul satt inn. 2007: - Bad i 1. etasje oppgradert (membran av Tak og Membran, VVS av Oslo Rørleggerservice AS).

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Adgang til utleie

Bolig med én boenhet som fritt kan leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for varig opphold og at den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet. Del av boligen som er innredet som hybel er ikke godkjent til varig opphold eller som en separat boenhet av kommunen. Kjøper overtar alt ansvar og risiko for dette.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 39 202,40
• Eiendomsskatt: kr 2 529
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatten utgjør 1,5 promille av eiendomsskattegrunnlaget minus bunnfradraget. Bunnfradraget for 2026 er på inntil 4 000 000 kroner. Se kommunens nettsider for mer informasjon.