Furumoveien 11

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 187 m²
BRA-i: 160 m²
BRA-e: 27 m²
TBA: 20 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Parkering skjer i enkel garasje og på gruset gårdsplass.

Eiendom

Tomteareal er 1 114 m² på eiet tomt.

Tomten er opparbeidet med plen, diverse beplantning og gruset innkjørsel. Eiendommen er delvis inngjerdet med et hvitt stakittgjerde.

Byggeår

1970

Innhold

Eneboligen er oppført over én etasje samt kjeller og består av følgende rom: 1. etasje: Vindfang, gang, kjøkken, stue, spisestue, tre soverom, bad, trapperom og bod. Kjeller: Gang, vaskekjeller, bad og boder.

Standard

1. etasje: Entré: Betongheller leder til et overbygd inngangsparti med trappetilgang til inngangsdøren. Innenfor døren kommer du inn i et praktisk vindfang med beskyttende belegg på gulvet, og plass til skoskap og oppheng. Det er ytterligere oppbevaringsmuligheter i den åpne gangen innenfor. Stue: Med gjennomgående løsning og mange store vinduer, oppleves stuen som lys og luftig. I stuen er det god plass til både sofagruppe og spisebord. Overflatene er lysmalte og gulvet er belagt med parkett. Vedovn og åpen peis sørger for ekstra oppvarming og kos, men varmepumpen står for hovedoppvarmingen. Fra stuen er det utgang til terrassen. Terrasse: Terrassen på 18 m² er oppført i impregnert trevirke, med rekkverk og levegg i behandlet trevirke. Terrassen er vendt mot sydvestlige solforhold, og har videre tilgang til hagen. Kjøkken: Eget kjøkkenrom med plass til frokostbord. Innredningen har slette fronter, og benkplater i heltre skiftet i 2017 og 2026. I innredningen er det opplegg og plass til komfyr, oppvaskmaskin og frittstående kjøleskap. Hvite fliser beskytter bakveggene, og ventilatoren har avtrekk ut. I tilknytning til kjøkkenet er en praktisk matbod med hyller. Soverom: Boligen har tre gode og lune soverom. Alle soverommene har plass til seng, skrivepult og garderobeløsning. Ett av soverommene har utgang til lufteverandaen på 2 m². Bad (TG2): Badet i 1. etasje er utstyrt med servant, toalett og badekar med dusjutstyr. Det er fliser på gulv, og fliser og malt panel på vegger. Badet har avtrekksventilasjon med fuktføler, montert i 2019, og oppvarming via reflektorovn. Speilarmatur over servant ble skiftet i 2025. Kjeller: Gang: Kjelleren nås via den innvendige tretrappen med åpne trinn og rekkverk i malt tre. Nede møter du en gang med belegg på gulvet og panel på veggene. Fra gangen er det adkomst til vaskekjeller, bad, et romslig innredet rom og bod. Vaskerom (TG3/2): Vaskekjelleren har opplegg for vaskemaskin, innredningsbenk med vaskekum og skyllekum, og en vv-bereder på 200 liter. Stoppekran og vannmåler er også plassert her. Bad (TG3/2): Badet i kjelleren er utstyrt med wc, dusjkabinett og servantskap med nedfelt servant. Det er lagt elektriske varmekabler i gulvet. Badet mangler sluk. Innredet rom: Rommet innredet som trimrom er byggemeldt som disponibelt rom og tilfredsstiller ikke dagens krav til dagslysinnslipp og rømningsvei. Rommet har panel på veggene og treningsmatter på gulvet. Overflater (TG2): Gulv: Parkett i 1. etasje. Belegg, fliser og betong i kjelleren. Vegger: Malt panel, malte plater, tapet og malt strie i 1. etasje. Malt og ubehandlet panel, pusset mur og malte overflater i kjelleren. Himling: Takess i 1. etasje og kjeller. Lagring: Bod tilknyttet boligen via lufteverandaen (utvendig, innbygd under takkonstruksjonen). To bodrom i kjelleren. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 11.08.2026. Bygning (TG2): Enebolig oppført i én etasje over kjeller og krypkjeller. Grunnmur er oppført i betong og det er støpt gulv i kjeller. Veggkonstruksjon er oppført i bindingsverk og er kledd utvendig med stående panel. Etasjeskiller er av trebjelkelag. Det er delvis innredet kjelleretasje, med gulv av belegg og betong. I trimrommet er det treningsmatter over gulv av plater. Vegger er av betong og er delvis påforet og kledd med panel. Det er vurdert krypkjeller i områder av kjeller som vises som "ikke utgravd" på byggetegninger, i begge ender av boligen. Dette bekreftes videre av ventiler i grunnmuren i disse områdene. Krypkjellere har ingen kjent adkomst og er ikke inspisert. Under det ene soverommet og under veranda er det pilarer i stål e.l. ifølge eier. Konstruksjonen er lukket, da det er lagt eternittplater rundt disse, og inspeksjon av pilarene er derfor ikke utført. Ifølge NGUs løsmassekart er det bresjø-/brekammeravsetning i området. Tak (TG2): Taket har saltaksform og er tekket med betongtakstein. Undertaktekking er oljeimpregnerte trefiberplater (sutakplater m.m.). Taket har takstoler i tre og sutakplater. Det er kaldtloft med adkomst via luke i gavl. Konstruksjonen er isolert med mineralull og sydde matter over varme rom. I gavler er det lufteventiler, samt at det er lufting under tekking. Takrenner og nedløp er av metall, det er fotbeslag i metall på pipe, samt beslag i metall ved andre takdetaljer. Renner og nedløp er skiftet etter byggeåret, men ikke kjent når. Pipe/Ildsted: Det er elementpipe inne i boligen. Sotluke er plassert i kjeller. Det er tilkoblet vedovn. Siste tilsyn ble foretatt den 16.12.2022, og det ble ikke påvist avvik ved pipe/ildsted. Vinduer (TG2): Vinduene er malte og har 2- og 3-lags glass samt koblet glass. Det er en del vinduer fra byggeåret, og stuevinduer er fra 1991 (ett stuevindu har et nyere glass uten kjent alder). Det er også malte vinduer med 2-lags glass fra mellom 2001-2004 plassert i badet, soverom, spisestue og kjøkken. Ett av vinduene i trimrommet i kjelleren har sprukket glass. Kjellervinduer har ingen beslag på undersiden og står i kontakt med muren under. Dører: Det er malt hovedytterdør og malte balkongdører med 2-lags glass. Balkongdører vurderes fra mellom 2001-2004, mens hovedytterdøren er fra 2019 ifølge eier. Innvendig er det malte dører. Trapper/adkomst: Det er etablert trapp ved inngangsdøren. Innvendig har boligen malt tretrapp med åpne trinn, og det er rekkverk i malt tre. Veranda/terrasse (TG2): Det er en liten lufteveranda på 2 m² med adkomst fra et av soverommene og terreng. Den er oppført i impregnert trevirke med rekkverk i behandlet trevirke. Det er også en terrasseplatting på 18 m² oppført i impregnert trevirke med adkomst fra stue og terreng. Terrassen er fundamentert over heller på terrenget og har rekkverk og levegg i behandlet trevirke. VVS-installasjoner (TG2): Innvendige vannledninger er utført med kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter. Stoppekran, vannmåler og en ca. 200 liters bereder (ukjent alder, men vurdert eldre enn 20 år) er plassert i vaskekjeller. I forbindelse med utskifting av inntak og stoppekran i 2025 ble det lagt opp noen nye vannrør av Tynset Varme og Sanitær. Innvendige avløpsrør er en blanding av plast- og støpejernsrør, med stakepunkt plassert på kloakkstamme i kjeller. Badet i 1. etasje har et eldre støpejernssluk uten klemring, og vaskekjelleren har et plastsluk. Badet i kjelleren har ikke sluk. Ventilasjon (TG2): Rom for varig opphold har naturlig ventilering via åpningsvindu, veggventiler og spalteventiler i vinduer. Kjøkkenet har kjøkkenventilator med avtrekk ut. Badet i 1. etasje har avtrekksventilasjon med fuktføler, mens vaskekjelleren og badet i kjelleren har naturlig ventilasjon ved oppdrift/termisk (ventil på kjellerbadet er ført via rør ut til grunnmur). Tekniske detaljer: Det er installert en luft-til-luft varmepumpe i stue fra 2017, med service utført i desember 2023 av Østa Elektro. Det er etablert røykvarsling og et 6 kg brannslukkingsapparat på eiendommen. Garasje: Garasje på 26 m² oppført i én etasje over støpt plate på mark. Veggkonstruksjon er oppført i bindingsverk og er kledd med stående panel. Taket har saltaksform og er tekket med takstein. Vinduer med enkelt glass og garasjeport. Bygget er ikke tilstandsvurdert iht. Forskrift til avhendingslova og NS3600. Elektrisk anlegg: Delvis skjult elektrisk anlegg. Sikringsskap med skru- og automatsikringer er plassert i trapperom. Det er mer enn 5 år siden siste el-tilsyn (2016 iht. tidligere salgsoppgave). Det er gjort endringer i elektrisk anlegg etter 1. januar 1999. Anlegget er hovedsakelig fra byggeåret. Kjente arbeider på el-anlegget inkluderer: -2015: Montering av automatisk strømmåler. Utført av NØK. Samsvarserklæring er innlimt i sikringsskapet og er datert 26.08.2015. -2017: Installert varmepumpe. Tyder å være etablert ny kurs. Utført av Østa Elektro AS. Ingen samsvarserklæring er fremlagt. -2016: Utbedringer etter tilsyn. Ukjent omfang, da dette mangler dokumentasjon. Blant annet etablert fast tilkobling ved bereder og skiftet noen kontakter/brytere iht. tidligere egenerklæring. -2019: Montering av vifte, panelovn og utestikk. Utført av Østa Elektro AS. Samsvarserklæring er datert 16.01.2019. -2025: Skiftet speilarmatur på bad. Utført av Østa Elektro AS. Samsvarserklæring er datert 27.01.2025. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Vaskekjeller - Vanntett sjikt, membran og sluk | Våtrommet tyder på å mangle eller være utilstrekkelig vanntett sjikt bak fliser, da dette ikke kan påvises hverken i sluk eller i form av oppbrettet kant på vegger. Manglende vanntett sjikt på våtrommet gir høy risiko for fuktinntrengning i konstruksjonen. Dette kan føre til omfattende fuktskader, muggvekst og nedbrytning av materialer. Det fordres forsiktig bruk og jevnlig kontroll av overflater slik rommet fremstår i dag. Med bakgrunn i symptomer på manglende membran vil ikke rommet tåle normal bruksbelastning for et våtrom. For tilfredsstillende bruk som vaskerom iht. dagens krav og forskrifter må det foretas oppgraderinger. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. - Bad - Overflater gulv | Rommet har ikke etablert sluk. Det er påvist sprekk i en flis. Uten sluk vil ikke lekkasjevann fra utstyr i rommet gå til avløp, og vann vil renne ut ved dør. Derfor er det høy risiko for skader i tilliggende konstruksjoner ved en eventuell lekkasje. For å lukke avviket må det etableres våtromsløsning med sluk og fall til dette. Et slikt arbeid medfører normalt at overflater og tettesjikt må oppgraderes. Sjablongmessig estimat er gjort rede for under neste punkt, og ses i sammenheng med dette. Det anbefales å undersøke årsaken til sprekkene, for eksempel bevegelser i underlaget eller utførelsesfeil. Skadde fliser bør skiftes ut, og underlaget samt membran bør kontrolleres og eventuelt utbedres av fagperson. - Bad - Vanntett sjikt, membran og sluk | Det er ikke etablert sluk i rommet. Tettesjiktet vurderes å ha passert en alder hvor usikker fremtidig funksjon blir usikker. Vegger i våtsonen har uegnede materialer/ikke tettesjikt. Uten sluk vil ikke lekkasjevann fra utstyr i rommet gå til avløp, og vann vil renne ut ved dør. Derfor er det høy risiko for skader i tilliggende konstruksjoner ved en eventuell lekkasje. For å lukke avviket må det etableres våtromsløsning med sluk og fall til dette. Et slikt arbeid medfører normalt at overflater og tettesjikt må oppgraderes. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Sjablongmessig estimat er satt for dette. Konsekvensen er at membranens tilstand og tetthet er usikker som følge av alder og manglende dokumentasjon, noe som øker risikoen for skjulte fuktskader og kan medføre behov for nærmere undersøkelser og eventuell rehabilitering av våtrommet. Det må fremdeles brukes dusjkabinett i rommet med dagens overflater. Avviket medfører ingen større konsekvenser så lenge man bruker lukket dusjkabinett og følger godt med på at dette fungerer som normalt, men vegger vil ikke tåle særlig vannsøl, da dette gir økt risiko for skadeutvikling. For å lukke avviket må det legges tettesjikt i våtsoner iht. dagens forskrifter/anbefalinger. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Det er påvist sprekk i en takstein og noe mosegroing. Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år og undertaket er eldre enn 13 år. Foreta nærmere undersøkelser. Sprukket takstein kan føre til økt risiko for lekkasjer og fuktskader i underliggende konstruksjon, og bør skiftes. Mose kan forkorte levetiden på taktekkingen og bør rengjøres. Det kan bli frostspreng i mosen, som kan føre til sprekker i takstein. Dette kan føre til lekkasjer og følgeskader. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må taktekking og undertak skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Når undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer. Dette kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | 1 nedløpsrør har deformasjon/skade som følge av frostspreng. Toppsteinen på pipa har noe riss/sprekkdannelse. Pipemuren over tak har noe værslitasje/mosegroing utover dette. Det ene nedløpsrøret er ikke tilstrekkelig koblet til utkast. Takstigen mangler innfesting. Nedløp/renner er ikke funksjonstestet av undertegnede. Nærmere undersøkelser anbefales, og ved utettheter bør utskiftinger foretas. Deler med deformasjon må utover dette skiftes for å lukke avvik. Frostspreng i nedløpsrør må sies å være normalt i Fjellregionen/Østerdalen, og er erfaringsmessig registrert forholdsvis ofte. Lekkasjer kan føre til skader på tilliggende konstruksjoner over tid. Toppsteinen anbefales utbedret, da riss og sprekker kan være tegn på svekkelser. Det er risiko for ytterligere utvikling av disse, som følge av f.eks. frostspreng. Mosegroing anbefales rengjort, da dette øker risikoen for utvikling av skader i form av frostspreng og påfølgende sprekkdannelse i pipa. Sørg for at nedløpet kobles tilfredsstillende sammen med utkastet. Avviket medfører at vann kan sprute ut av skjøten, noe som gjenspeiles ved at det er blitt noe mosegroing på grunnmuren på hjørnet. Dette fører til fuktopptak i muren. Takstiger skal være fastmontert i takkonstruksjonen. En kan risikere at feier nekter feiing av pipa uten forsvarlig adkomst på taket. - Takkonstruksjon/Loft | Det er påvist fuktmerker ved pipa. Ikke målt skadelig fukt ved befaring, derfor noe usikkert med tanke på årsak. Utvendig kontroll viste ikke tydelig symptom på lekkasjer. Avvik rundt gjennomføringer kan føre til lekkasjer og fuktinntrenging, med risiko for skader på underliggende konstruksjon. Uvisst om dette er et tidligere eller tidvis aktivt fuktforhold. Det anbefales å kontrollere og utbedre tetting rundt gjennomføringene for å sikre en tett og varig løsning. - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Ut fra synlig utførelse i nedre kant av kledning mot vindsperre/veggkonstruksjon registreres det redusert/manglende lufting. Ved det ene vegghjørnet nært verandaen er det påvist en råteskade i nedre del av kledning. På generelt grunnlag anbefales det utbedring av luftingen, men det er ikke registrert utvendige symptomer som følge av dårlig lufting. Dårlig lufting av kledning kan medføre fuktskader i veggen på grunn av sen uttørking av fukt i veggen, som kan oppstå på grunn av inndriv av nedbør og kondensering. Vær oppmerksom på dette. Foreta utbedringer av råteskaden og justering av kledningen mot terrenget. Råteskader kan fortsette å utvikle seg, og dette kan føre til skader på bakenforliggende konstruksjon. Undersøk nærmere på baksiden. - Vinduer - 1 (byggeår - t.o.m. 1991) | 1 av vinduene i trimrommet i kjelleren har sprukket glass. Kjellervinduer har ingen beslag på undersiden og står i kontakt med muren under. Det er noe slitasje på et par omrammingsbord ved vinduer i stue. Fuktopptrekk som følge av at bordene står i kontakt med beslaget er en mulig årsak. Utover dette vurderes normal slitasjegrad. Vinduer med isolerglass har usikker fremtidig funksjon: Isolerglassruter eldre enn 35 år. Vinduer med koblet glass har ingen tettelister. Ikke unormalt med tanke på alder. Vinduer med punkterte/sprukne glass må påregnes skiftes ut, enten hele vinduet eller kun selve glassene. Punkterte eller sprukne glassruter gir redusert isolasjonsevne og økt risiko for fukt og varmetap. Manglende beslag øker risikoen for fuktskader i karmer og konstruksjon. Det anbefales at beslag etableres om mulig. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller skifte ut skadet treverk for å sikre funksjon og levetid. Eldre isolerglass har økt risiko for punktering og redusert isolasjonsevne, med fare for varmetap og kondensproblemer. Jevnlig kontroll av isolerglass anbefales med tanke på økt risiko for punktering. Utskiftinger vurderes fortløpende om punktering skulle oppstå. Enten selve glasset, eller hele vinduet. Tettelister anbefales etablert om mulig. Konsekvensen ved manglende tettelister er kaldtrekk fra vinduene. Det bemerkes at vinduer fra byggeåret er av en alder/utførelse hvor det kan være hensiktsmessig med utskiftinger, sett fra et energiøkonomisk perspektiv. - Balkonger, verandaer, takterrasser og altaner | Det er påvist nedbøyning eller tegn på svak konstruksjon. Dette er godt synlig. Nedbøyning eller svak konstruksjon kan tyde på redusert bæreevne og risiko for videre deformasjon eller svikt. Det anbefales å få utført en fagkyndig vurdering og utbedre eller forsterke konstruksjonen for å sikre trygg bruk. - Terrasser og plattinger på terreng | Det er påvist nedbøyning eller tegn på svak konstruksjon i fremkant av terrassen. Det er registrert noe værslitasje på terrassegulvet nært åpningen i rekkverket. Nedbøyning eller svak konstruksjon kan tyde på redusert bæreevne og risiko for videre deformasjon eller svikt. Det anbefales å få utført en fagkyndig vurdering og utbedre eller forsterke konstruksjonen for å sikre trygg bruk. Det anbefales å få utført en fagkyndig vurdering og utbedre eller forsterke konstruksjonen for å sikre trygg bruk. Noe vedlikehold anbefales. - Overflater - stue | Det er påvist en skade ved en parkettskjøt i stue. Fuktsøl er en mulig årsak, da skjøten fremstår med sprekker og buling/svelling. For å lukke avviket må skaden utbedres. Skaden utgjør kun et estetisk avvik som er ganske lokalt. - Pipe/skorsteiner og ildsteder inne i boligen | Ved egen befaring er det registrert some riss på mur i stue. Følg med på eventuell utvikling av riss/sprekker i pipe. Riss kan utvikle seg til sprekker over tid. - Rom under terreng | Det er gjennom hulltaking påvist høyt fuktnivå inne i innforet vegg, men ikke påvist fuktskader i dette området. Ved hulltaking registreres det også oppbygging av utlektet vegg med bruk av dampsperre i konstruksjon mot grunnmur (feil iht. dagens forskrifter). Gulvlister i bodrommet har misfarging som følge av fuktopptrekk, samt at nedre del av grunnmur har noe saltutslag. Videre er det påvist et fuktnivå med økt risiko for muggvekst i trevirket. Ved veggventiler i etasjen er det some fuktmerker, som symptom på kondensering. Gulvet trekker en del fukt. Dette er ikke uvanlig for boliger fra denne tidsperioden da kjellergulv og fundamenter ligger etablert uten spesiell fuktsikring mot grunnmasser på undersiden. Undertegnede demonterte ikke treningsmattene i trimrommet for kontroll. Eier har opplyst om at det ligger et plategulv under treningsmattene, og at underlaget nå er ganske ujevnt, etter bruk av f.eks. medisinball. Videre er det opplyst at dette kunne se ut som takplater. Videre undersøkelser anbefales under treningsmattene. Påforede vegger under terreng er risikokonstruksjoner. Foreta jevnlig kontroll av overflater. Fukt i grunnmurer kan medføre muggvekst og råteskader over tid, særlig i lukkede konstruksjoner. Selv om det ikke er påvist skader i påforet vegg hvor det er undersøkt, betyr det ikke at det ikke foreligger unormale forhold ved andre påforede konstruksjoner. Det anbefales derfor nærmere undersøkelser av påforede vegger. Dampsperre (plastfolie) er ikke anbefalt i utlektede vegger på grunnmur hvor grunnmuren ligger mer en 50% under bakken pga. at denne hindrer uttørking. Denne byggemetoden var ikke unormal ved byggeåret, men har senere blitt påvist å ikke være hensiktsmessig. Hold konstruksjonen under oppsikt. Foreta nærmere undersøkelser. Det kan være behov for å fjerne fuktømfintlige materialer i rommet. Over tid kan fuktopptrekk som dette føre til mugg-/råteskader. Det er usikker tilstand i mindre tilgjengelige områder, slik som ved påforede vegger. Kondens ved ventiler tyder på at det tidvis kan være en del fukt i luften, sørg derfor for at rommene holdes godt ventilerte for å senke det generelle fuktnivået. Fuktsikringstiltak på gulvet anbefales. Gulvfukt kan skade fuktømfintlige materialer. Videre undersøkelser anbefales under treningsmattene. - Krypkjeller | Det er umulig eller meget vanskelig å utføre en innvendig inspeksjon av hele krypkjelleren. Situasjonen er derfor uavklart. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Det kan bli vannansamlinger rundt deler av bygget, som kan påvirke krypkjelleren i negativ forstand. Vær oppmerksom på denne risikoen, overvåk tilstanden og undersøk dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. Adkomst bør etableres for å kunne kontrollere krypkjelleren. Det anbefales terrengjusteringer for å lede overflatevann tilfredsstillende bort fra grunnmur. Eventuelle vannansamlinger kan føre til at grunnmur og kryprommet tar opp fukt, og øker risikoen for følgeskader. - Innvendige trapper | Trappen har dårlig funksjonalitet (smal, bratt, vanskelig å gå i). Det er anbefalt at inntrinnene er på rundt 25 cm. Smale inntrinn og høye inntrinn gjør trappen noe ubehagelig å gå i og gir derfor lavere brukskvalitet. - Skadedyr og fuktkrevende insekter | Det er registrert spor etter skadedyr på loft, men av ukjent omfang. Det anbefales å gjennomføre en helhetlig gjennomgang for å kartlegge omfanget av skadedyr. Videre bør det iverksettes profesjonell bekjempelse og utbedring av eventuelle skader, samt varig sikring mot ny inntrengning. Mus kan forårsake skade på bygningsmaterialer, ledninger og isolasjon, og i noen tilfeller bidra til dårligere luftkvalitet. Dette gir økt risiko for fuktskader, dårligere energieffektivitet og økt brannfare. - Bad - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. - Bad - Overflater, vegger og himling | Det er vindu/dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen (ved vask, dusj, badekar, osv.), løsningen eller byggematerialet er uegnet. Karmlister bærer noe preg av fuktbelastning. Det er registrert en sprukket flis i nedre del av vegg nært servanten. Bruk av ikke fuktbestandige materialer i våtsonen kan føre til rask nedbrytning ved fuktpåvirkning. Dette øker risikoen for fuktskader, råte og muggdannelse, samt redusert levetid på bygningsdeler. Det anbefales å skifte ut uegnede materialer med fuktbestandige løsninger tilpasset bruk i våtsoner. Det anbefales å undersøke årsaken til sprekkdannelsen (f.eks. bevegelser i underlaget eller feil utførelse), og skifte ut skadede fliser. Ved tegn til underliggende fuktskader bør også membran og underlag kontrolleres og eventuelt utbedres av fagperson. - Bad - Vanntett sjikt, membran og sluk | Det er påvist membran i kombinasjon med gammelt sluk uten klemring. Usikker løsning, og overgang mellom sluk og tettesjikt er ikke synlig. Tettesjiktet vurderes å ha passert en alder hvor usikker fremtidig funksjon blir usikker. Sluket har noe rust. Uten tilfredsstillende klemring er det vanskelig å sikre en vanntett overgang mellom smøremembranen og sluket. Dette øker risikoen for at vann kan sive ned langs sidene av sluket og forårsake fuktskader i gulvkonstruksjonen og omkringliggende område. Det anbefales å skifte til sluk med godkjent klemring og etablere ny, korrekt tilkobling mellom membran og sluk. I mange tilfeller vil det være nødvendig å bygge opp gulvet på nytt for å sikre en tett og varig løsning i henhold til gjeldende våtromsnorm. Det anbefales å skifte til sluk med godkjent klemring og etablere ny, korrekt tilkobling mellom membran og sluk. I mange tilfeller vil det være nødvendig å bygge opp gulvet på nytt for å sikre en tett og varig løsning i henhold til gjeldende våtromsnorm. Konsekvensen er at membranens tilstand og tetthet er usikker som følge av alder og manglende dokumentasjon, noe som øker risikoen for skjulte fuktskader og kan medføre behov for nærmere undersøkelser og eventuell rehabilitering av våtrommet. Foreta nærmere undersøkelser og eventuelt tiltak for å begrense skadeutviklingen. Rust kan utvikle seg, og det kan bli skader/lekkasjer i sluket over tid, noe som kan føre til følgeskader på tilliggende konstruksjoner. - Vaskekjeller - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. Det er indikasjoner på at membran kan være unnlatt i rommet. - Vaskekjeller - Overflater gulv | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet. Det er påvist sprekker i fliser under berederen. Muligens forårsaket av hulrom under flis, og belastning på disse. Et våtrom med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. Det anbefales å kontrollere fallforholdene og utbedre disse slik at krav til fall mot sluk oppfylles. Ved større avvik kan det være nødvendig å bygge opp gulvet på nytt i henhold til gjeldende våtromsnorm. Arbeidet bør utføres av kvalifisert fagperson. Det anbefales å undersøke årsaken til sprekkene, for eksempel bevegelser i underlaget eller utførelsesfeil. Skadde fliser bør skiftes ut, og underlaget samt membran bør kontrolleres og eventuelt utbedres av fagperson. - Vaskekjeller - Sanitærutstyr og innredning | Benkeplaten på innredningen har "slått seg". Eier har opplyst at dette var et avkapp av en benkeplate som ble brukt, og at denne var vridd/kuvet da den ble montert. For å lukke avviket må platen skiftes. Utgjør kun et estetisk avvik i dag. - Vaskekjeller - Ventilasjon | Rommet har kun naturlig ventilasjon (oppdrift/termisk ventilasjon). Våtrommet mangler tilluftsventilering. For at ventilasjonen skal fungere, må luft både trekkes ut (avtrekk) og slippes inn (tilluft). Hvis det mangler tilluft, får ikke luften sirkulert skikkelig. Elektrisk avtrekksvifte og tilluft til rommet (f.eks. luftespalte ved dør e.l.) bør etableres for å lukke avviket. Naturlig avtrekk vil ikke fungere optimalt når det er liten temperaturforskjell inne og ute og når det er vindstilt. Dersom avviket ikke utbedres vil det være fare for dårlig luftutskifting og økt risiko for skadeutvikling (muggvekst o.l.). - Bad - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. - Bad - Ventilasjon | Rommet har kun naturlig ventilasjon (oppdrift/termisk ventilasjon). Våtrommet mangler tilluftsventilering. For at ventilasjonen skal fungere, må luft både trekkes ut (avtrekk) og slippes inn (tilluft). Hvis det mangler tilluft, får ikke luften sirkulert skikkelig. Elektrisk avtrekksvifte og tilluft til rommet (f.eks. luftespalte ved dør e.l.) bør etableres for å lukke avviket. Naturlig avtrekk vil ikke fungere optimalt når det er liten temperaturforskjell inne og ute og når det er vindstilt. Dersom avviket ikke utbedres vil det være fare for dårlig luftutskifting og økt risiko for skadeutvikling (muggvekst o.l.). - Innvendige vannledninger | Mesteparten av kobberrør er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Vannrør med kondensrisiko er isolert, men det er mangler/avvik ved isolasjonen. Eldre kobberrør med skjøter har økt risiko for lekkasjer og svikt i koblinger, med fare for vannskader. Det anbefales å følge med på tilstanden. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. Mangler i isolasjonen kan føre til at deler av rør kan dryppe kondensvann. - Innvendige avløpsrør | Det er ikke påvist tilfredsstillende lufting av avløpsanlegget. Innvendige avløpsrør er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det anbefales å etablere tilfredsstillende lufting av avløpsanlegget for å sikre god funksjon. Mangelfull lufting kan føre til dårlig avrenning, luktproblemer og risiko for undertrykk i avløpssystemet. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen: Trimrommet kan kun ventileres med åpning av vindu. Stue kan ha liten ventilasjon iht. bruksbelastning, da det kun er spalteventil i spisestuevinduet. Bruken av varmepumpa kan være behjelpelig, men utskifting av inneluften vil bli begrenset. Ventiler på yttervegg anbefales etablert i rom hvor dette mangler. Selv om det ikke er påvist skader eller andre avvik som følge av dagens løsning, er det er viktig å ha mulighet for å kunne ventilere uten å være avhengig av at vinduer åpnes, slik at man får en normal luftutskifting i rommene. For dårlig ventilering øker risikoen for f.eks. forekomst av mugg på overflater og dårligere inneklima. - Varmtvannsbereder/tank | Varmtvannstanken er over 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er sluk i rommet, men det kan ikke påvises bruk av membran. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå. Ved en eventuell lekkasje er det økt risiko for fuktopphopning i overflater og økt risiko for skader i tilliggende konstruksjoner. Det bør etableres tilfredsstillende membran i rommet, lekkasjestopper eller at det kobles rør fra trykkventil direkte til avløp. - Fuktsikring og drenering | Fuktsikring/drenering som er utført i henhold til standarden/anbefalinger frem til 1990-tallet er eldre enn 25 år, og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er ingen synlig fuktsikring over terrenget. Ut fra byggeåret kan det være anvendt gudrong som fuktsikring. Det er påvist symptomer som svelling, svertesopp/muggsopp, misfarging eller fuktskjolder som kan indikere fukt i konstruksjonen: Det er foretatt målinger, samt registrert symptomer på fuktopptrekk i kjellergulv og grunnmur. Svikasjer fra drenering og/eller kondensering på overflater er mulige årsaker. Tiltak for redrenering rundt boligen kan ikke utelukkes. Eldre eller manglende fuktsikring og drenering kan ha redusert funksjonsevne og økt risiko for svikt. Dette kan føre til fuktinntrengning, fuktskader på konstruksjonen og dårlig inneklima over tid. Det anbefales å følge med på tilstanden og vurdere behov for oppgradering eller utskifting. Ved tegn til svikt bør drenering og fuktsikring fornyes for å sikre tilfredsstillende funksjon in henhold til dagens krav. Symptomene kan indikere fuktpåvirkning i konstruksjonen og derfor risiko for utvikling av fuktskader og dårlig inneklima. Det anbefales å undersøke årsaken til symptomene og iverksette tiltak for å redusere fuktbelastningen og hindre videre skadeutvikling. Vurder å holde grunnmurer uten innkledning for å tilrettelegge for bedre uttørking. Det anbefales utvendig etterisolering av grunnmurer i forbindelse med eventuell fremtidig skifte av drenering. Minst halvparten av all isolasjon må være på utsiden av en betongvegg. Det gir tørrere vegg og redusert risiko for fuktskader på innvendig side av veggen. - Grunnmur og fundamenter | Platene på mur rundt pilarer er skadet. Det bemerkes at disse platene er asbestholdige. Platene bør skiftes ut. Foreta nærmere inspeksjon av pilarene, da det ikke er mulig med tilstrekkelig kontroll ved befaringen. Ved eventuelle skader må det påregnes tiltak. Uskadde asbestplater er ikke farlige, men med tanke på at det er registrert skader i disse, er det mulighet for helsemessige risikoer knyttet til inhalering av støvet fra platene. Privatpersoner kan fjerne asbest selv, men det kan være lurt å hyre inn profesjonelle til å håndtere asbestsanering, dersom du er usikker på hvordan du skal gå frem. Se gjerne www.arbeidstilsynet.no eller www.avfallsekk.no for ytterligere informasjon. - Terrengforhold | Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren rundt hele boligen og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. Dette kan også medføre at nedløpsvann ikke ledes tilfredsstillende bort. Avviket gjelder hovedsakelig mot nord og øst. Det anbefales å etablere fall bort fra bygningen mot nord og øst for å sikre god bortledning av vann fra grunnmuren. Dårlig fall kan føre til vannansamlinger mot grunnmuren, med økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Avløpsledninger av støpejernsrør før 1990 er eldre enn 35 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det bemerkes videre at det er noe usikkert om nedgravde rør utvendig er av støpejern eller annet materiale. Eldre støpejernsledninger har økt risiko for korrosjon, sprekker og lekkasjer, som kan føre til redusert kapasitet og driftsproblemer. Det anbefales å gjennomføre tilstandskontroll/ytterligere undersøkelser og utarbeide en plan for eventuell rehabilitering eller utskifting av de mest utsatte strekningene. Alder og materiale gir usikkerhet rundt videre funksjon. Helse, miljø og sikkerhet - Takstigen mangler innfesting | Takstigen mangler innfesting. Takstiger skal være fastmontert i takkonstruksjonen. En kan risikere at feier nekter feiing av pipa uten forsvarlig adkomst på taket. - Rekkverket i utvendig trapp er for lavt | Rekkverket i utvendig trapp er for lavt i forhold til dagens forskriftskrav. For å lukke avviket anbefales det at rekkverkshøyden endres til 90 cm, som er dagens krav i trapper. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. For å lukke avviket anbefales det at rekkverkshøyden endres til 90 cm, som er dagens krav i trapper. - Kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap | Det er tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger. Tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette øker risiko for brann og støt. Dette utgjør en fare for liv og helse. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. - Kontroll av elektrisk anlegg | Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Anlegget er delvis eldre uten dokumentasjon, samt at eventuelle ukjente arbeider utført etter 01.01.1999 kan mangle dokumentasjon. Behov for kontroll av det elektriske anlegget indikerer usikkerhet rundt tilstand og sikkerhet. Eventuelle feil eller mangler kan medføre økt risiko for brann, elektrisk støt og skade på utstyr. Det elektriske anlegget må kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person. Eventuelle avvik bør utbedres for å sikre en trygg og forskriftsmessig installasjon. - Brannslukkingsapparat eldre enn 10 år | Brannslukkingsapparatet er eldre enn 10 år. Mangler ved håndslokkeutstyr kan føre til at brann ikke kan håndteres effektivt i en tidlig fase. Dette øker risikoen for brannspredning, fare for liv og helse samt større materielle skader. Det anbefales å kontrollere og utbedre håndslokkeutstyret slik at det oppfyller gjeldende krav. Defekt eller mangelfullt utstyr bør repareres eller skiftes ut for å sikre tilstrekkelig brannsikkerhet. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til el-anlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden el-anlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Elektrisitet, varmepumpe og vedfyring. Det er installert en luft-til-luft varmepumpe i stuen, og det er tilkoblet en vedovn til en elementpipe i boligen. Videre er det elektriske varmekabler i baderomsgulv i kjelleren, og reflektorovn til oppvarming på badet i første etasje. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår. Det antas et årlig forbruk på ca. 20 000 - 30 000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av ansvarlig megler.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann, avløp, renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Vann: kr 6 380,59 - Avløp: kr 11 698,13 - Renovasjon: kr 6 202,52 - Feiing: kr 584,00 - Eiendomsskatt: kr 3 595,00 Totalt: kr 28 460,24 Årsprognose for 2026 er kr 19 877,65, inkludert eiendomsskatt. Eiendommen har vannmåler. Siste avlesning 22.12.2025 viste forbruk på 13 m³. Ifølge SSB er estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk pr person 65 m³.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2026: - Skiftet benkeplate ved oppvaskbenk på kjøkkenet. 2025: - Deltvis omdrenering av tomten, nedlagt kum for overflatevann og sandfang med varmekabler i røropplegget. Utført av Brødrene Harsjøen Entreprenør AS. - Skiftet utvendig vannledning og stoppekran, etablert vannmåler, samt skiftet enkelte innvendige rør. Utført av Brødrene Harsjøen Entreprenør og Tynset Varme og Sanitær. - Skiftet speilarmatur på badet. Utført av Østa Elektro AS. Samsvarserklæring foreligger. 2019: - Dreneringsarbeid på tomten samt fjerning av oljetank. Utført av Lars Olav Harsjøen. - Montert baderomsvifte, panelovn og utestikk. Utført av Østa Elektro. - Skiftet hovedytterdør. - Satt inn ny ytterdør. Utført av Grindflekk. 2018-2022: -Lagt ny parkett i perioden 2018-2022. 2017: - Montert varmepumpe og etablert ny kurs. Utført av Østa Elektro AS. - Skiftet to benkeplater på kjøkkenet. 2016: - Utført utbedring etter eltilsyn med fastpunktkobling til bereder samt skifte av enkelte kontakter og brytere. Ukjent årstall: - Etablert en utebod, innbygd under takkonstruksjon ved lufteveranda.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Eiendommen ligger i et område med usikker aktsomhet for radon.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 24 865,24
• Eiendomsskatt: kr 3 595
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Se kommunens nettsider for mer informasjon.