Christianes vei 5A

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 277 m²
BRA-i: 270 m²
BRA-b: 7 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Boligen har avtale med Sameiet Gimletun med rett til parkering i sameiets parkeringskjeller. Denne ligger rett ved boligen. Meget praktisk. Forøvrig gode parkeringsmuligheter på egen eiendom.

Eiendom

Tomteareal er 818 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 817,6 m². Tomten er opparbeidet med plen, trær og er inngjerdet med hvitt stakittgjerde. Terrenget er beskrevet som flatt og skrånende. Innkjørselen og parkeringsplassen er gruset. Tomtearealet er beregnet, og avvik kan forekomme ved eventuell fremtidig oppmåling.

Byggeår

1904

Innhold

Eneboligen inneholder følgende rom: 1. etasje: Entré, trappegang, kjøkken, bad/vaskerom, stue, stue mot nord, kontor 2. etasje: Gang, fire soverom, bad, vaskerom, stue/kjøkken. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   I tillegg er det oppfør et uthus på 5 kvm eiendommen. Arealet er medtatt som BRA-e i arealoppsettet.   Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Herskapshuset på Gimle ble bygget i 1904 av Christiane Sundt, forfatter av Tynsetsangen, og hennes mann Harald Arthur Sundt, veiingeniør. Årstallet er inngravert i peisen i trappegang. Huset har siden tjent som kommunalt veikontor, bolig for veisjefene fra 1920-tallet og frem etter krigen, og som Gimle Gjestgiveri fra 1950-tallet til 1970-tallet. Det er en bygning med lag på lag av lokal historie. I nyere tid er fasade, vinduer, dører og yttertak skiftet ut, og en vedovn er installert i stuen. Boligen er fordelt over to etasjer med totalt fem soverom. Planløsningen: I dag er 2. etasje delt av til utleie innad i egen bolig med felles gang inn. Dette er veldig enkelt å dele opp igjen. Den store trappegangen med peis var opprinnelig innlemmet i dagens spisestue. Her kan det være fint å åpne opp igjen om en ønsker det. Soverom i 1. etasje har dør ut mot den samme trappegangen, men er enkelt blendet innvendig. Her kan det også åpnes opp igjen. Dette rommet er benyttet som soverom i dag, men vil også være perfekt som tv-stue, bibliotek, trimrom, hjemmekontor etc. Entré: Hovedytterdøren åpner inn til en entré med fliser på gulvet. Langs veggene er det montert knagger og hyllerekker for yttertøy. Herfra er adkomst til resten av huset. Trappeoppgangen til 2. etasje ligger til høyre og kjøkkenet til venstre. Trappegang: I trappegangens vegg sitter den opprinnelige mursteinspeis med inngravert årstall fra byggeåret 1904. Den malte tretrappen opp til 2. etasje har hvitmalt rekkverk med dreiede balustre, en detalj som forteller om husets opprinnelige ambisjonsnivå. Trappen er bred og åpen, og gir trapperommet en karakter som er sjelden i boliger fra denne perioden. Kjøkken: Kjøkkenet i 1. etasje har innredning med glatte malte fronter og benkeplate av laminat med nedfelt vask. Det er flis på vegg over deler av benkeplaten. Opplegg for oppvaskmaskin og komfyr er på plass, og det er kjøkkenventilator med avtrekk ut. Et eldre ildsted er tilknyttet mursteinspipe mot sør. Furugulvet løper gjennom fra spisestuen. I kjøkkengulvet er det en luke ned til kjellerrommet. Spisestue: Spisestuen er et stort rom med furugulv og trepanelhimling. Rommet åpner seg mot kjøkkenet på den ene siden og mot stuen på den andre, og gir huset en gjennomgående sosial sone i 1. etasje. Her er det plass til et langt spisebord med sitteplass til ti eller flere. Vedovnen, tilknyttet det nordre pipeløpet med fornyet røykrør fra 2021, er plassert i rommet og gir det tyngde og karakter. En varmepumpe (luft/luft) installert i 2016 supplerer oppvarmingen. Fra stuen er det adgang til den innglassede utestuen via balkongdør. Presiserer at det er mulig å åpne spisestuen mot den flott trappeoppgangen - slik var det tidligere. Vinterhage: Fra spisestuen er det utgang via balkongdør til en uisolert vinterhage med innvendige overflater av panel og tregulv. Vinterhagen har store vindusflater mot hagen og videre utgang til terrassen. Den fungerer som en buffer mellom inne og ute, og forlenger oppholdsmulighetene utover i sesongen. Terrasse: Utenfor vinterhagen ligger en terrasse bygget på terreng med terrassedekke. Her er det plass til en stor sittegruppe. Stue: Stuen i 1. etasje er romslig med parkett og trepanelhimling. Rommet har god plass til en stor sofagruppe. Herfra kommer du videre til soverommet som ligger i 1. etasje. Soverom 1. etasje: Ett av de fem soverommene ligger i 1. etasje. Rommet har god plass til dobbeltseng og er praktisk for dem som ønsker å unngå trapper i hverdagen. Godt med lysinnslipp. Dør mot trappegang som er provisorisk blendet. Bad/vaskerom 1. etasje: Bad og vaskerom i 1. etasje er inndelt med en skillevegg. Begge rom har gulvfliser og varmekabler. Badet er innredet med servantskap med nedfelt vask, speil, høyskap, toalett og dusjdører med tett bunnlist. Det er gulvsluk i dusjsonen. Vaskeromsdelen har skyllekar og opplegg for vaskemaskin, med sluk i gulvet. Veggene er kledd med baderomsplater, og innvendig tak har malte plater. Badet har mekanisk avtrekk og vaskerommet naturlig avtrekk. Begge rom har et oppgraderingsbehov. Gang 2. etasje: Oppe i 2. etasje møter man en bred gang med furugulv og trepanel på veggene. Herfra er det adgang til fire soverom, bad, vaskerom og stue/kjøkken. Soverom 2. etasje: I 2. etasje er det fire soverom. Alle soverommene er romslige. De to største er veldig store. Parkett og laminat er gulvmaterialene i etasjen. Stue- og kjøkken i 2. etasje: Romslig og stor stue og kjøkken i 2. etasje. Ettersom 2. etasje har vært utleid har det fungert som kombinert stue/kjøkken. Her er det mulig å tilpasse hva som passer en selv best. Laminatgulv og trepanel på veggene. Rommet har vinduer mot to sider som gir godt med lysinnslipp. Utsikt mot Tron fra vindu. Et eldre ildsted tilknyttet mursteinspipe mot sør gir rommet varme. Kjøkken 2. etasje: Kjøkkenet i 2. etasje har heltre innredning med glatte malte fronter, benkeplate av laminat og vaskebeslag med nedfelt vask. Det er opplegg for oppvaskmaskin og komfyr. Kjøkkenet mangler ventilering, noe som må utbedres. Bad 2. etasje: Badet i 2. etasje har fliser på vegger, himlingsplater i tak og vinylbelegg på gulv. Rommet er innredet med nedfelt servant, speilskap, toalett og dusjkabinett. Oppvarming via stråleovn på vegg. Det er mekanisk avtrekk i tak med fuktstyring og bryter. Badet har et oppgraderingsbehov. Vaskerom 2. etasje: Vaskerommet i 2. etasje har våtromsbelegg på gulv med klemt overgang under klemring i sluk, malte baderomsplater på vegger og malte plater i tak. Det er avtrekksvifte. Vaskerommet har et oppgraderingsbehov. Overflater: Gulv: Parkett, furu og fliser i 1. etasje. Parkett, laminat, vinylbelegg og furu i 2. etasje. Vegger: Trepanel og malte plater i 1. og 2. etasje. Himling: Trepanel og himlingsplater i 1. og 2. etasje. Lagring: Kjellerrom med tilkomst via luke i kjøkkengulv. Rommet er uinnredet og har gulv av betong og vegger med synlig gråsteinsgrunnmur. På tomten er det et frittstående uthus oppført i 2021 med enkelt tregulv, bindingsverk med stående kledning og saltak med papptekking. Eiendommen har rett til en biloppstillingsplass i Sameiet Gimletun sin parkeringskjeller. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 30.04.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1904 i tradisjonell, eldre byggeskikk, over to etasjer med enkel grovkjeller. Veggene har eldre reisverkskonstruksjon fra byggeår med liggende bordkledning. Yttervegger ble utlektet, etterisolert og kledd med ny kledning i 2016. Bygningen har en eldre grunnmur av natursteinsmur som er utvendig pusset. Etasjeskiller i 2. etasje er av trebjelkelag. I 1. etasje er det deler med trebjelkelag over krypkjeller/kjeller, og deler med støpt dekke. Kjellerrommet har gulv av betong. Bygningen er vurdert å være oppført med krypkjeller under trebjelkelag og stubbegulv fra opprinnelig byggeår, men det er ikke adkomst til denne. Tak: Bygningen har saltak med en eldre sperrekonstruksjon fra byggeår. Taktekkingen er av steinbelagte stålplater fra 2016 og pappshingel. Takrenner er av aluminium og stål, med nedløp og heldekkende pipebeslag med topphatt, fra 2016. Deler av nedløpene er tilkoblet avløp i grunnen, mens øvrige er ført ut på terreng. Fra kaldloftet er det synlige perforeringer i undertaket. Pipe/Ildsted: Boligen har to mursteinspiper. Pipeløpet mot sør er en mursteinspipe fra byggeår med tilkoblet ildsted på kjøkken i 1. etasje og stue/kjøkken i 2. etasje. Det nordre pipeløpet er med nytt røykrør og ble montert i 2021, og har en tilknyttet vedovn plassert på stue i 1. etasje. Vinduer: Bygningen har malte trevinduer med 2-lags glass, malte trevinduer med 3-lags glass og trevinduer med koblet glass. Det er observert vinduer med produksjonsdatoer fra 2012 og 2016. Enkelte vinduer med 2-lags glass er eldre enn dette, og vinduer med koblet glass er av eldre dato. Dører: Bygningen har en malt hovedytterdør med 2-lags glass av ukjent alder. Det er to malte balkongdører i tre; en fra stue til utestue med 3-lags glass fra 2014, og en fra utestue og ut med 2-lags glass fra 2004. Innvendig har boligen furu fyllingsdører og malte fyllingsdører. Trapper/adkomst: Utvendig er det en trapp med strekkmetall i trinn og på repo, med rekkverk i tre på begge sider. Innvendig er det en malt tretrapp opp til 2. etasje med rekkverk. Balkong/terrasse: Det er en terrasse bygget på terreng med terrassedekke. Den underliggende konstruksjonen er ikke kontrollert. Det er også en uisolert utestue på 7m² med innvendige overflater av panel og tregulv. VVS-installasjoner: De innvendige vannledningene er av plast (rør-i-rør) og kobber. Rør-i-rør-anlegget har fordelerskap i kjeller og i rørskap på badet i 2. etasje. Hovedstoppekran og vannmåler er i kjellerrommet. Avløpsrørene er av plast. Anleggene for vann og avløp er renovert og fornyet ved renovering av de enkelte rommene med vanninstallasjoner. Det er en varmtvannsbereder på 158 liter i kjelleren og en på ca. 200 liter i 2. etasje. Begges alder er ukjent. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon via enkelte klaffventiler. Badet i 1. etasje har mekanisk avtrekk og vaskerommet har naturlig avtrekk. Badet i 2. etasje har mekanisk avtrekk i tak med fuktstyring og bryter. Vaskerommet i 2. etasje har avtrekksvifte. Kjøkkenet i 1. etasje har kjøkkenventilator med avtrekk ut, mens kjøkkenet i 2. etasje ikke har ventilering. Tekniske detaljer: Boligen oppvarmes med vedfyring og en varmepumpe installert i 2016. Det er opplyst at tidligere eier har etablert vannføringer i konstruksjonen for å muliggjøre tilkobling til fjernvarmeanlegget for Tynset kommune. Dette er et lavtrykkssystem tilrettelagt for radiatorer, men det er ikke i drift. Det er montert brannmeldere, brannslukker og brannslange. Uthus: Bod med enkelt tregulv, bygget i 2021. Bygget har enkelt bindingsverk med stående kledning og saltak med papptaktekking og enkelt vindskibord. Elektrisk anlegg: Det er hovedsikringskap plasser i gang 2 etasje med automatsikringer og strømmåler. I 1 etasje ved vaskeromsdel er det fordelerskap for 1 etasje. Bygget har skjult og åpent anlegg. Det er utført DLE kontroll av lokalt eltrilsyn i 2021. Det er fremvist rapport datert 08.09.2021. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Ja Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Ja Det er byttet stømåler av Eltron i 12.08.2021. Det er fremvist samsvarserklæring for deler av installasjon. Det foreligger ikke noe på eldre eller utbedringen av avvik fra DLE kontrollen. Samsvarserklæring skal være tilgjengelig i bolig eller på www.boligmappa.no når det er utført arbeider på det elektriske anlegget etter 01.01.1999. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja - DLE/Elilsynet er stikkprøvebasert. Det betyr at ingeniøren ikke tester alle kontakter i huset ditt. Derfor erstatter ikke eltilsynet en utvidet elkontroll, da den er mer nøye og inneholder flere kontroll punkter. - Grunnet anleggets alder bør det gjennomføres en utvidet el-kontroll av en kvalifisert elektrofaglig person. Det mangler også dokumentasjon/samsvarserklæringer på installasjonsarbeidene. Det er anbefalt elkontroll hvert 5 år. - Selger har opplyst om ufaglært montering av avtreksvifte på bad i 2 etasje. - Det er flere ledningsføringer oppe på kaldloft uten sikret ende, det er ikke bekreftet om disse er strømførende. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Nedløp og beslag | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, noe som var krav på byggemeldingstidspunktet. Synlig rust/avskalling/misfarging på pipebeslag/luftehatt/øvrige beslag. Takvann ledes ned ved grunnmur. Byggteknisk forskrift forutsetter at overvann ledes bort fra bygningen slik at konstruksjonen ikke utsettes for fuktbelastning. Dagens løsning kan medføre økt fuktbelastning mot grunnmur og anses derfor som en mindre gunstig løsning. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, noe som var et krav på byggemeldingstidspunktet. TG 3 er gitt da kombinasjonen av takvinkel og taktekking medfører stor fare for takras mot beferdet område. Dette utgjør en umiddelbar risiko for person- og materiellskade. Det må monteres snøfangere for å oppfylle byggeårets krav. Det bør lages system for bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det bør etableres et system for kontrollert bortledning av takvann fra nedløp ved grunnmur og pilarer, slik at fuktpåkjenning og erosjon mot bygningens fundamenter unngås. Manglende bortledning kan føre til fuktskader og svekkelse av konstruksjonen over tid. Takrenner bør rengjøres for å sikre fri avrenning. Lokal overflatebehandling av rust og avskalling av lakk anbefales for å øke beslagenes levetid. Konsekvensen av manglende tiltak er kortere levetid og økt fare for skader og lekkasjer. Eldre takrenner og beslagsløsninger kan gi økt risiko for lekkasjer, korrosjon og dårlig vannavrenning, noe som kan føre til fuktskader, råte og redusert sikkerhet på bygget. I tiltakskostanden er montering av snøfangere hensyntatt. Valg av løsning vil kunne påvirke kostanden. Det må gjøres en vurdering på takkonstruksjon om denne tåler belasting med at snø blir liggende på takflatene. Konsekvens med at snø blir liggende på en svak konstruksjon er nedbøying/ skjevheter på takflate/ konstruksjon. - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er begrenset lufting av ytterkledningen grunnet langsgående klemlekt mellom kledning og grunnmursbeslag. Det er heller ikke mulig å vurdere om sperre for mus/skadedyr er benyttet bak kledningen. Det er bemerket værslitt fasade på flere av veggene til bygget, det er værslitt og oppsrukket trevirke på hjørnekasser. Tg3 er satt grunnet påvist råte i sperrebind i raft mot sør, det er også synlig værslitasje på resterende sperrebind. Andre tiltak: Det bør etableres tilfredsstillende lufting i nedre kant av kledningen for å hindre opphopning av fukt, som kan føre til råteskader i veggkonstruksjonen. Det bør også kontrolleres og eventuelt ettermonteres musebånd eller annen sperre mot skadedyr for å redusere risiko for inntrenging av mus og andre skadedyr i konstruksjonen. Værslitt og oppsprukket trevirke på fasade og hjørnekasser bør utbedres for å forhindre videre forringelse og redusere risiko for fuktskader. Råteskadet sperrebind i raft mot sør må skiftes ut, og øvrige sperrebind med synlig værslitasje bør vurderes for utbedring for å unngå ytterligere skadeutvikling og svekkelse av takkonstruksjonen. Tiltakskostnad er satt for bytte av råteskadet sperrebind. - Pipe og ildsted | Pipevanger er ikke synlige. Det er avvik: For pipeløpet mot sør er det ikke fire synlige pipevanger. For mursteins- og teglsteinspiper stilles det krav om at fire sider av pipeløpet skal være synlige i hver etasje for å kunne gjennomføre tilsyn. Tg3 er satt med grunnlag i NS3600. Ildstedet på kjøkkenet i 1. etasje er vurdert som eldre og ikke rentbrennende. Pipevanger må gjøres tilgjengelig. Pipevanger må gjøres tilgjengelige for inspeksjon, slik at alle fire sider av pipeløpet kan kontrolleres i hver etasje. Dette er nødvendig for å sikre at pipen er i forskriftsmessig stand og for å redusere risikoen for skjulte skader eller brannfare. Det anbefales å vurdere utskifting av ildstedet på kjøkkenet i 1. etasje til et rentbrennende alternativ, for å oppfylle dagens krav til sikkerhet og miljø, samt redusere risikoen for forurensning og brann. Tiltakskostnad er satt for utbedring av tiltak på pipevanger og tilgjengelighet. Ved piperenovering med innsetting av nytt røykrør bortfaller kravet om fire synlige sider hos de fleste leverandører. - Våtrom 1. etasje, Bad/vaskerom | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. En må forvente generell oppgradering av våtrommets tettesjikt/membran for at våtrommet skal tåle en normal bruk etter dagens krav (tett våtsone). En samlet TG 3 for rommet er satt med bakgrunn i alder og manglende tetthet i våtsonen på rommet. Overflater har nådd forventet levetid og tetthet for rommet er usikker. Innvendige sanitære installasjoner har nådd over halvparten av forventet levetid. Liten svelleskade på servantinnredning og riss i selve servanten. Det er svake fallforhold iht krav. Det er målt 15mm høydeforskjell mellom topp slukrister og gulvflis i dør mot kjøkken. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Et eldre våtrom har økt risiko for fukt- og lekkasjeskader grunnet alder, slitasje og manglende samsvar med dagens krav. Tettesjikt, sluk og rør har ofte begrenset restlevetid, og skjulte skader kan forekomme. Våtrommet har derfor økt vedlikeholdsbehov og må påregnes rehabilitert innen kortere tid for å unngå ytterligere skader og kostnader. Tiltakskostnad er satt for renovering av hele rommet iht. dagens krav. Kostnader vil variere avhengig av valg av løsninger. - Våtrom 2. etasje, Vaskerom | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet har TG 3 på grunn av alder og grunnet påviste punkter. Rommet kan fortsatt benyttes som vaskerom, men anbefaler da at det monteres vannstoppventil med vannføler og at det ikke benyttes fritt vann på overflater. Vaskerom har normalt ingen dirkete vannbelasting på overflater. Våtrommet benyttes på eget ansvar og oppgradering må påregnes. Tiltakskostnad er satt for renovering av hele rommet iht. dagens krav. Kostnader vil variere avhengig av valg av løsninger. - Kjøkken 2. etasje, Stue/kjøkken, Avtrekk | Det er ikke påvist noen form for ventilering av kjøkkenrommet (lukket rom). Det bør om mulig etableres mekanisk avtrekk ut. Det bør etableres ventilasjon på kjøkkenet for å sikre tilstrekkelig luftutskifting og fjerning av matos og fukt. Manglende ventilasjon kan føre til dårlig inneklima, økt risiko for fuktskader og ubehag for beboere. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Det er avvik: Det er registrert noe mosevekst på enkelte takoverflater. Fra kaldloftet er det synlige perforeringer i undertaket. Tiltak: Mosevekst bør fjernes for å forhindre skade på taktekkingen og redusert levetid. Perforeringer i undertaket bør undersøkes nærmere og utbedres for å unngå risiko for fuktinntrengning og påfølgende skader på takkonstruksjonen. - Taktekking med pappshingel | Det er avvik: Avvik er registrert på grunn av usikker alder på papptekkingen. Forventet levetid for pappshingel er ca. 30 år ved jevnlig vedlikehold. Tiltak: Det anbefales å innhente dokumentasjon på alder og utførelse av pappshingel, samt kontrollere taket fra taknivå jevnlig å avdekke eventuelle skjulte skader i god tid. Manglende oversikt over alder og tilstand medfører økt risiko for uforutsette lekkasjer eller skader på takkonstruksjonen, noe som kan føre til kostbare utbedringer dersom tiltak ikke iverksettes i tide. - Takkonstruksjon/Loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Det er påvist avvik rundt gjennomføringer i takflaten. Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen. Fra kryploftet er det indikasjoner på at bygget er utført uten dampsperre, noe som gir redusert effekt av dampsperrefunksjonen. Det er påvist fuktskjolder og misfarging i takkonstruksjonen rundt pipeløp, men det ble ikke registrert forhøyede fuktverdier ved befaringen. Deler av takkonstruksjonen ut mot yttervegger er gjenbygget, og det er derfor ikke mulig å vurdere disse områdene nærmere enn basert på alder og observasjoner fra underliggende etasje. Undertaket har ingen mansjett eller tetting rundt gjennomføringer. Det er ingen synlig lufting i raftekassen utvendig i overgang tak/vegg, noe som gir begrenset lufting av kaldloftet. Loftsluken er ikke tett eller isolert, noe som kan medføre at varm, fuktig luft fra boligen stiger opp på loftet og forårsaker fuktskader. Det er noe ujevn isolering på kaldloftet. Det var ikke mulig å foreta fullstendig kontroll av hele arealet på kaldloftet grunnet begrenset mulighet for å bevege seg der oppe. Det er stor avstand mellom taksperrene og isolert med blåseisolasjon, noe som gjør bevegelse innover i konstruksjonen vanskelig. Kontrollen ble derfor utført kun i området ved takluken. Ved droneinspeksjon ble det bemerket noe ujevn linje langs mønet på bygget. Dette vurderes å skyldes eldre bygningskonstruksjon, og det er ikke observert tegn til svikt eller bevegelse i nyere tid. Merk: Kontroll av kaldloftet ble kun utført i området ved takluken på grunn av vanskelig adkomst og begrenset mulighet for å bevege seg på loftet. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Lokal utbedring bør utføres. Ved fremtidig renovering av himlinger bør det monteres forskriftsmessig dampsperre for å redusere risikoen for kondens og fuktskader i takkonstruksjonen. Manglende mansjett rundt gjennomføringer i undertaket bør utbedres for å hindre vanninntrengning og påfølgende skader i konstruksjonen. Det bør etableres tilkomst med plassbygget bro mellom taksperre, da manglende tilkomst øker risikoen for skjulte skader eller feil utførelse som kan utvikle seg over tid. Påviste fuktskjolder i undertaket bør følges opp med jevnlig kontroll for å avdekke eventuell utvikling av fuktskader. Oppgradering av loftsluken anbefales for å redusere varmetap, hindre støvnedfall og redusere risikoen for fuktskader på loftet. Det anbefales å undersøke muligheten for å etablere bedre lufting ut mot raftekasser for å redusere risikoen for kondensering og fuktskader i takkonstruksjonen. Kaldloft og takkonstruksjon bør kontrolleres jevnlig, da mangelfull ventilasjon og lufttetting gir forhøyet risiko for kondens, fukt-, mugg- og råteskader, noe som over tid kan svekke konstruksjonens bæreevne. - Vinduer | Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Vinduer med koblet glass har værslitte overflater, kondensmerker mellom glassene og løs kitt mellom glass og vindusramme. Vinduer med 2-lags glass som ikke er byttet i 2012 og 2016, har aldersrelatert slitasje. Vinduet på badet i 2. etasje har kondensskader som følge av fuktig innemiljø. Utførelsen av utvendig omramming ned mot vindusbeslag er ikke hensiktsmessig utført. Det er ikke spalte mellom omrammingsbord og beslag. Dette medfører at treverket mangler dryppkant og ikke får tørket opp. Sprekker i fugene og treverket har oppstått som følge av dette. Det må foretas lokal utbedring. Det bør utføres vedlikehold og utbedring av slitte vinduskarmer, samt utbedring av sprekker i treverk og fuger for å hindre videre forringelse og fuktskader. Vinduer med koblet glass og kondensmerker bør vurderes skiftet eller restaurert for å sikre tilstrekkelig isolasjon og forhindre råte. Vinduet på badet bør utbedres for å hindre ytterligere kondensskader, og det bør vurderes tiltak for å bedre ventilasjonen i rommet. Omramming og beslag rundt vinduene må utbedres slik at det etableres tilstrekkelig spalte og dryppkant, for å sikre at treverket får tørket opp og for å redusere risiko for råteskader. Manglende utbedring kan føre til økt risiko for fuktskader, råte og redusert levetid på vinduene. - Dører | Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Ytterdør og balkongdør til utestue har noe bruksslitasje på overflatene. Dørhåndtaket på hoveddøren henger. Det må foretas lokal utbedring. Ytterdører og balkongdører bør overflatebehandles og sprekker i treverket utbedres for å hindre videre forringelse, råte og fuktskader. Dørhåndtaket på hoveddøren bør repareres eller skiftes for å sikre funksjonalitet. Manglende vedlikehold kan føre til lekkasje av luft og vann, varmetap, økt energibruk, redusert sikkerhet og i verste fall funksjonssvikt. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Det er avvik: Terrassegulvet har enkelte slitte bord og hull i overflaten. Tiltak: Slitte terrassebord og hull i overflaten anbefales utbedret eller skiftes ut for å hindre videre forringelse. Den enkelte må selv vurdere utbedringsbehovet. - Utvendige trapper | Det er avvik: Det er værslittasje på rekkverket, og malingen flasser av på toppbordet. Tiltak: Rekkverket bør pusses og males på nytt for å hindre videre forvitring og råteutvikling. Dersom tiltak ikke utføres, kan rekkverket svekkes ytterligere, noe som kan medføre redusert sikkerhet og økte vedlikeholdskostnader. - Overflater | Det er avvik: Furugulvet på kjøkkenet bærer preg av brukslitasje. Tiltak: Furugulvet på kjøkkenet bør slipes eller eventuelt behandles ut for å utbedre bruksslitasjen. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan videre slitasje føre til redusert levetid og estetisk forringelse av gulvet. - Overflater 2 etasje | Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Gulvet ved kjøkkensonen har hakk og sår i overflaten. Andre tiltak: Skadet gulv bør utbedres eller skiftes for å oppnå et bedre estetisk inntrykk og forhindre ytterligere slitasje. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan skader forverres over tid og føre til økte vedlikeholdskostnader. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. 1. etasje: Det oppleves noe knirk i gulvoverflater, noe som vurderes som normalt med tanke på type og alder på underliggende konstruksjoner. Det er ikke tegn til svikt i konstruksjonen langs gulvlister. Det er høydeforskjeller mellom rom fra stue og inn til stue/kontor i nordre del av bygget. Oppkanten er målt til over 25 mm. 2. etasje: Det er målt 10–15 mm høydeavvik mellom senter av bygget og mot yttervegger og pipevanger. Dette vurderes som normalt med tanke på konstruksjonens alder. Det oppleves noe knirk i gulvoverflater, noe som vurderes som normalt med tanke på type og alder på underliggende konstruksjoner. Det er ikke tegn til svikt i konstruksjonen langs gulvlister. Det er høydeforskjeller mellom rom fra gang og inn til stue/kjøkken og soverommene mot nord. Oppkanten er målt til over 25 mm. Andre tiltak: Mindre ujevnheter i etasjeskillet skyldes normalt bevegelser i den underliggende konstruksjonen etter byggeåret. Det er ikke registrert oppsprekking i bygningsdeler som gir indikasjon på nyere bevegelser, og avviket vurderes å være fra byggeåret. Utbedring krever som regel konstruktive inngrep, og ikke kun overflatebehandling. Det må derfor vurderes om tiltak er hensiktsmessige, eller om avvikene kan aksepteres slik de er. Konsekvensene for bruken av rommene vil avhenge av møblering og planlagt bruk. Dersom avvikene utvikler seg eller forverres over tid, bør det gjennomføres nærmere undersøkelser av de underliggende konstruksjonene for å unngå eventuelle følgeskader. - Rom Under Terreng | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Kjellerrommet har tegn til kapillær fukt fra grunnen. Rommet er oppført ved byggeår og er betegnet som grovkjeller. Det er ikke tiltenkt lagring av fuktømfintlige gjenstander i denne typen rom. Det er utført fuktkontroll av trevirket i stubbeloftet, og det er målt 15 vektprosent. Rommet har ikke tilstrekkelig ventilasjon. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Kjelleren bør kun benyttes med fritt eksponerte murflater for å sikre best mulig uttørking, og det anbefales å ikke lagre fuktømfintlige gjenstander direkte på gulvet eller inntil yttervegger. Bedre ventilasjon bør etableres for å redusere fuktbelastningen og risikoen for råte- og muggsoppdannelse i treverk. Dersom bruken av rommet endres, bør det vurderes fuktbegrensende tiltak i samråd med fagperson for å unngå skader på konstruksjonen. Fuktinnholdet i treverk bør overvåkes, da verdier over 17 vektprosent øker risikoen for råte og muggsopp, og ved over 20 vektprosent er muggsopp allerede dannet. - Innvendige dører | Det er avvik: Enkelte dørblad og karmer har noe bruksslitasje. Det er enkelte dørblad som klemmer mot dørterskelen. Tiltak: Lokal utbedring eller utskifting av skadede dørblad og karmer bør utføres for å sikre funksjon og forhindre ytterligere slitasje. Dører som klemmer mot terskel bør justeres for å unngå økt slitasje og sikre normal bruk. - Våtrom 2. etasje, Bad, Overflater vegger og himling | Det er påvist sprekker i fliser. Det er påvist sprekk i veggflis bak toalettet. Det er mindre fuktskader i himling rundt avtrekket. Det må gjøres tiltak for å utbedre avviket. Det bør vurderes å utbedre eller skifte ut den sprukne veggflisen bak toalettet for å hindre videre skade og opprettholde overflatens funksjon. Sprekker i fliser kan føre til fuktinntrengning i underliggende konstruksjon, noe som øker risikoen for fuktskader. Mindre fuktskader i himling rundt avtrekket bør undersøkes nærmere og utbedres ved behov, for å forhindre videre utvikling av skader og redusere risikoen for mugg- og råteskader. - Våtrom 2. etasje, Bad, Overflater Gulv | Det er påvist avvik på varmekilde. Varmekilden har nådd forventet brukstid basert på erfaring. Andre tiltak: Varmekilden bør vurderes for utskifting, da den har nådd forventet brukstid. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan det medføre redusert oppvarmingseffekt og økt risiko for feil eller driftsstans. - Våtrom 2. etasje, Bad, Sluk, membran og tettesjikt | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Avvik settes med grunnlag at over halve erfaringsbaserte funksjonstid er nådd for tettesjiktet og slukløsning. Sluket må sjekkes og rengjøres jevnlig. Eldre sluk av plast er ofte utsatt for lekkasjer og særlig i overganger. Eventuelle lekkasjer kan medføre fuktskader på tilliggende konstruksjoner. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Det anbefales å overvåke tilstanden jevnlig og vurdere utskifting av både tettesjikt og sluk for å unngå risiko for lekkasjer og påfølgende fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt fare for vanninntrengning og skader på bygningen, da både sluk og tettesjikt har begrenset gjenværende brukstid. - Våtrom 2. etasje, Bad, Sanitærutstyr og innredning | Det er påvist skader på innredning. Det er fuktskade på bunnen av sideplaten til servantskapet. Selger har opplyst at vanntilførselen til toalettet ligger i yttervegg, og at denne fryser i vinterhalvåret ved lave temperaturer ned mot -30 °C. Dersom avvik ikke utbedres er det fare for videre skadeutvikling. Det bør utbedres fuktskade på servantskapet for å hindre videre forringelse og risiko for mugg- og råteskader. Vanntilførselen til toalettet bør isoleres eller omlegges for å unngå frostskader og sikre funksjon gjennom vinteren. Manglende tiltak kan føre til vannlekkasje og driftsstans ved lave temperaturer. - Våtrom 2. etasje, Bad, Ventilasjon | Det er påvist fuktskjolder etc. rundt ventiler. Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Det er påvist fuktmerker rundt avtreksviften. Dette vurderes å skyldes kondensering på avtrekkskanalen på kaldloftet. Dersom avvik ikke utbedres er det fare for videre skadeutvikling. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrom f.eks. luftespalte ved dør e.l. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrommet, for eksempel ved å montere luftespalte eller ventil ved dør, for å sikre god ventilasjon og redusere risiko for fuktskader. Fuktmerker rundt avtreksviften bør undersøkes nærmere, og det bør vurderes tiltak for å hindre kondensering på avtrekkskanalen på kaldloftet, da dette kan føre til ytterligere fuktskader og redusert levetid på konstruksjonen. - Kjøkken 1. etasje, Kjøkken, Avtrekk | Det er avvik: Viften mangler filter. Tiltak: Filter bør monteres i kjøkkenventilatoren for å sikre effektiv filtrering av fett og partikler. Manglende filter kan føre til redusert funksjon, økt brannfare og tilsmussing av ventilasjonskanaler. - Kjøkken 2. etasje, Stue/kjøkken, Overflater og innredning | Det er påvist skader på overflater/kjøkkeninnredning utover normal slitasjegrad. Det er noe bruksslitasje på kjøkkenfronter. Hengslene er eldre og henger noe. Andre tiltak: Det er ikke behov for umiddelbare tiltak, men det anbefales å vurdere utbedring eller utskifting av hengsler og fronter etter behov for å unngå ytterligere slitasje eller funksjonssvikt over tid. - Tekniske installasjoner, Vannledninger | Det er påvist at eventuelt lekkasjevann fra rør i rør system ikke ledes til sluk eller annen kompenserende løsning. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Det vurderes at deler av anlegget med kobberrør har passert over halvparten av forventet brukstid. Det er verken sluk eller lekkasjealarm i kjellerrommet ved hovedstoppekran eller fordelerstokk. Risikoen for følgeskader i kjelleren anses som lav på grunn av rommets oppbygning. Rørskapet på badet i 2. etasje har ingen løsning for drenering. Det er tegn til tidligere lekkasjer inne i rørskapet, da det er rust i bunnen av skapet. Det ble ikke observert tegn til lekkasjer under befaringen. Anlegget må sjekkes av fagperson, som må utføre eventuelle tiltak på anlegget. Det bør foretas tiltak på anlegget som sikrer bedre løsning på eventuelt lekkasjevann fra rør i rør system. Det bør etableres løsning for avledning av eventuelt lekkasjevann fra rør-i-rør-systemet, spesielt i rørskapet på badet i 2. etasje, for å redusere risikoen for vannskader i konstruksjonen. Det anbefales å montere lekkasjealarm og/eller etablere sluk eller annen kompenserende løsning ved hovedstoppekran og fordelerstokk i kjellerrommet, selv om risikoen for følgeskader vurderes som lav. Videre bør det vurderes utskiftning av eldre kobberrør, da deler av anlegget har passert over halvparten av forventet brukstid, noe som øker risikoen for lekkasjer og driftsavbrudd. Manglende dokumentasjon på anlegget medfører usikkerhet om utførelsens kvalitet og kan gjøre det vanskelig å vurdere tilstand og behov for fremtidige tiltak. - Tekniske installasjoner, Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Deler av anlegget er vurdert å være over 25 år gammelt, basert på erfaring med tilsvarende anlegg og vurdering av alder. Dette tilsier at mer enn halvparten av forventet brukstid er passert for disse delene. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Anlegget bør følges opp, og tiltak bør utføres etter behov. Ved fremtidig renovering av rom med avløpsinstallasjoner bør eldre deler byttes ut. Eldre avløpsrør har økt risiko for lekkasjer og skader, noe som kan føre til fuktskader og kostbare reparasjoner. Videre oppfølging og vurdering av tilstanden anbefales for å redusere risikoen for uforutsette hendelser. - Tekniske installasjoner, Varmtvannstank kjeller | Det er ikke påvist tilfredsstillende avrenning eller annen kompenserende løsning fra varmtvannstank. Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre tanker. Det bør etableres tilfredsstillende avrenning eller lekkasjesikring ved varmtvannstank. Det anbefales å vurdere utskifting av varmtvannstanken, da alder over 20 år medfører økt risiko for plutselige lekkasjer og vannskader. Manglende dokumentasjon på alder og tilstand gir usikkerhet om gjenværende levetid og funksjon, noe som øker risikoen for uforutsette driftsavbrudd og skader på bygningsmassen. - Tekniske installasjoner, Varmtvannstank 2 etasje | Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år. Det er avvik: Alder på varmtvannstanken er ukjent, men basert på visuelle observasjoner vurderes den til å være over 20 år gammel. Det er synlig rustdannelse på utsiden av tanken flere steder, noe som indikerer økt risiko for lekkasje eller svikt. Tiltak: Varmtvannstanken bør vurderes skiftet grunnet høy alder og synlig rustdannelse. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for lekkasje og vannskader på omkringliggende konstruksjoner, samt mulig driftsstans. - Tomteforhold, Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Det er i kjeller tegn til at bygget ikke har utvendig fuktsikring. Tiltak for redrenering rundt boligen kan ikke utelukkes. Takvann bør ledes bort fra boligen for å redusere belastningen på krypkjeller/kjeller. Mange gamle kjellere egner seg ikke som boligrom. Fram til rundt 1970 ble de fleste kjellere bygd uten nevneverdig fuktsikring eller isolasjon, og var kun egnet som grovlager. Selv med utvendige fuktsikringstiltak kan gamle fundamenter fortsatt stå i kontakt med fuktig byggegrunn. Fundamenter uten drenerende og kapillærbrytende underlag er vanskelige å utbedre. Kjeller fungerer best som lagerrom uten innredning med organiske materialer. Det bør vurderes å etablere utvendig fuktsikring og drenering for å redusere risikoen for fuktskader i kjeller og grunnmur. Manglende eller utilstrekkelig fuktsikring kan føre til økt fuktbelastning, skade på konstruksjonen og redusert bruksmulighet for kjellerrommet. - Tomteforhold, Grunnmur og fundamenter | Det er avvik: Grunnmuren har avskalling av puss enkelte steder. Selve grunnmuren er av eldre oppbygning og har ikke styrke tilsvarende dagens krav til grunnmurer. Tiltak: Det bør utføres reparasjon og utbedring av avskallet puss for å hindre videre forringelse og fuktinntrengning i grunnmuren. Eldre grunnmur med lavere styrke enn dagens krav medfører økt risiko for skader og redusert bæreevne, og det anbefales jevnlig oppfølging og vurdering av behov for forsterkning eller utskifting. - Tomteforhold, Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Det bør foretas terrengjusteringer. Det anbefales å etablere fall på minimum 1:50, minimum 3 meter ut fra grunnmur, for å sikre god avrenning bort fra bygningen og redusere risikoen for fuktbelastning mot grunnmur. Manglende tiltak kan føre til vannansamlinger mot grunnmur, noe som øker risikoen for fuktskader og dårlig innemiljø. Ved endringer i klima og værforhold kan det bli behov for tiltak i fremtiden. Eventuell tiltakskostnad må vurderes av fagkyndig personell. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Krypkjeller | Det er ikke adkomst til krypkjelleren og den er ikke undersøkt innvendig. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Det er usikkert om bygget har krypkjeller, og dette bør undersøkes nærmere. Dersom det finnes kryprom under lukket etasjeskille, vurderes dette som en risikokonstruksjon hvor det kan forekomme skjulte skader. Eventuell krypkjelleren er ikke inspisert da det ikke er adkomst til arealet. Andre tiltak: Det bør etableres eller undersøkes om tilkomst til krypkjelleren slik at konstruksjonen kan inspiseres og eventuelle skader avdekkes. Manglende tilgang medfører økt risiko for skjulte fukt- og råteskader, skadedyr, sopp- og muggvekst, samt dårlig inneklima. Skader kan utvikle seg uoppdaget og bli kostbare å utbedre, og manglende tilkomst vil kunne redusere boligens verdi og gi usikkerhet ved et eventuelt salg. - Vannbåren varme | Det er opplyst av selger at tidligere eier har etablert vannføringer i konstruksjonen for å muliggjøre tilkobling til fjernvarmeanlegget for Tynset kommune. Dette er et lavtrykkssystem som er tilrettelagt for radiatorer. Det er ikke kjent hvordan anlegget er utført, og det er ikke i drift. Dersom anlegget skal tas i bruk, bør det gjennomføres en kartlegging av utførelsen for å avdekke eventuelle ukjente løsninger som kan medføre skjulte skader. Helse, miljø og sikkerhet - Åpninger i rekkverk i innvendige trapper | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Avstanden mellom rekkverkspilene overstiger kravet på 10 cm. Åpninger i innvendige trapper er såpass store at det ut ifra sikkerhetsmessige forhold anbefales å lage mindre åpninger. Rekkverket i innvendig trapp bør utbedres slik at åpningene ikke overstiger 10 cm, for å oppfylle gjeldende forskriftskrav og redusere risikoen for fallulykker, spesielt for barn. Siden trappen er fra 1904 og følger en eldre standard, må den enkelte vurdere behovet for endring av spileavstanden. - Avvik i rømningsveier | Det er avvik i rømningsveier. Det finnes ikke egnet rømningsvei fra 2. etasje, annet enn å benytte vinduer som utgang. Det bør etableres godkjent rømningsvei fra 2. etasje for å sikre trygg evakuering ved brann eller andre nødsituasjoner. Manglende rømningsvei kan medføre økt fare ved evakuering. - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Eiendommen ligger i et område med moderat til lav forekomst av radon, ifølge Norges geologiske undersøkelse (NGU). Det bør gjennomføres radonmålinger. Det bør gjennomføres radonmåling for å avklare om radonnivåene er innenfor anbefalte grenser. Manglende måling medfører usikkerhet om innemiljøet og kan innebære helserisiko ved forhøyede radonverdier. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Boligen varmes opp med hjelp av vedfyring og elektrisitet. Det er installert varmepumpe på spisestue i 1. etasje. Varmekabler på bad og vaskerom i 1. etasje. Stråleovn på bad i 2. etasje. I 1. etasje er det vedovn på spisestue og kjøkken. I 2. etasje er det vedovn på stue/kjøkken. Peis i trappegang. Elektriske panelovner på enkelte rom. Det er opplyst av selger at tidligere eier har etablert vannføringer i konstruksjonen for å muliggjøre tilkobling til fjernvarmeanlegget for Tynset kommune. Dette er et lavtrykkssystem som er tilrettelagt for radiatorer. Det er ikke kjent hvordan anlegget er utført, og det er ikke i drift. Dersom anlegget skal tas i bruk, bør det gjennomføres en kartlegging av utførelsen for å avdekke eventuelle ukjente løsninger som kan medføre skjulte skader. Følgende anmerkning ble gitt ved siste tilsyn av feier, 07.04.2025: Andre forhold: Slokkeutstyr er ikke kontrollert og vedlikeholdt iht. serviceintervall. Pulverapparat har enserviceintervall på hvert 10. år. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet.

Strømforbruk

Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene, ta kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon, feiing, vann- og avløpsavgifter. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Dersom det er installert vannmåler, så vil estimert forbruk variere fra kommune til kommune, i gjennomsnitt ca. 50m³ pr. person i vannforbruk. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Først når året er omme vil kommunen ha informasjon om samlet gebyr for denne eiendommen.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2024: - Utbedring av avvik fra tilsyn av det lokale eltilsyn (DLE), utført av T2 Elektro - Flytting av ovn til stue og plombering av hovedildsted fra 1904, utført av Kjell Røe - Montering av el-anlegg til kjøkken i andre etasje, utført av T2 Elektro. - Montering av avtrekksvifte på bad i andre etasje 2021: - Fornying av pipeløp mot nord med nytt rør og montering av ildsted, utført av Kjell Røe - Bytte av strømmåler, utført av Eltron (samsvarserklæring foreligger) - Oppføring av bod og vedskjul 2016: - Ombygging av fasade med utlekting, etterisolering og ny kledning - Bytting av vinduer - Bytting av dører - Ny taktekking med undertak, beslag og takrenner - Nye tilførselsledninger for vann og avløp ut til kommunalt nett - Tiltak på drenering - Montering av varmepumpe Ukjent årstall: - Innvendig rør-i-rør-anlegg og avløpsrør fornyet i forbindelse med oppgradering av rom med vanninstallasjoner

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Deler av boligen er i dag utleid, men leieforholdet er sagt opp av eier.

Radon

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 22 297
• Eiendomsskatt: kr 7 882
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatten utgjør 4 promille av eiendomsskattegrunnlage. Se kommunens nettsider for mer informasjon.