Fageråsen 1121B

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 44 m²
BRA-i: 44 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Eiendommen har privat veiadkomst med gruset innkjøring og parkering for flere biler. Uteområdene var snøtildekket ved befaringen, noe som begrenset en fullstendig vurdering av parkeringsforholdene. Megler har ikke undersøkt om det er mulig med eller tilrettelagt for lading av el-biler i "sameiet". Interessenter og budgivere må selv undersøke hvorvidt dette er mulig.

Eiendom

Tomteareal er 548 m² på eiet tomt.

Felles eiet tomt på 547,7 m². Oppgitt tomteareal er beregnet ut fra eiendommens grenselinjer. Tomten er nordvendt og hellende med noe flatpartier, hovedsakelig naturtomt med stedegen vegetasjon. Det er privat felles veiadkomst med parkering for flere biler. Uteområdene var snøtildekket under befaringen, noe som begrenset en fullstendig vurdering. Eier opplyser at vestsiden mot parkeringsplassen er drenert i 2021. Fellesarealer og felles bygningsmasse samt felles tekniske anlegg.

Byggeår

1992

Innhold

Fritidsboligen over to etasjer består av følgende rom: 1. Etasje: entré/trapperom, stue/kjøkken, bad og badstue 2. Etasje: gang/trapperom og to soverom De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Velkommen inn i en arealeffektiv og sosial fritidsbolig over to plan. Første etasje er sentrert rundt et åpent stue- og kjøkkenområde med en stemningsfull peis som et naturlig samlingspunkt. Fra dette rommet er det også tilgang til bad og en egen badstue, perfekt for avslapning etter en lang dag i fjellet. En trapp leder opp til andre etasje med hyttas soverom. Det er behov for oppgradering og vedlikehold. For deg som ønsker 2 boenheter er dette en perfekt mulighet, da begge seksjonene selges, hver for seg. Entré: Inngangspartiet har en åpen løsning med stuen og kjøkkenet, noe som skaper en umiddelbar følelse av rom og oversikt når du kommer inn. Stue/kjøkken: Hovedrommet i første etasje er en åpen og sosial sone en åpen peis som gir god varme og en hyggelig atmosfære. For jevn og effektiv oppvarming er det elektrisk gulvvarme i gulvet, samt en luft-til-luft varmepumpe som ble installert i 2022. Kjøkkendelen har en praktisk, original innredning med trefronter, laminerte benkeplater og flislagte veggflater over benken. Kjøkkenet er utstyrt med frittstående hvitevarer som komfyr, oppvaskmaskin og kjøl/frys, samt en ventilator med kullfilter. Plass for et rustikt spisebord for felles måltider. Bad: Bad fra byggeår i første etasje har flislagte gulv og vegger, med trepanel i himlingen. Rommet har opplegg for elektrisk gulvvarme, men dette er frakoblet og fungerer ikke iht opplysninger fra selger, og oppvarming skjer via panelovn. Utstyrt med vegghengt servant, gulvmontert toalett og dusj med forheng. Behov for oppgradering. Naturlig ventilasjon via ventil. Badstue: I tilknytning til badet ligger en egen badstue med innredning i tre og en elektrisk badstueovn. Gulvet er flislagt, mens veggene består av pusset og malt Lecastein. To soverom: I andre etasje ligger hyttas to soverom. Rommene er kledd i trepanel, noe som gir en lun og tradisjonell hyttefølelse, og gir fleksible soveplasser for familie og gjester, til sammen 6 soveplasser. Åpne garderobeløsninger. I det ene rommet er det satt inn egen dør med hengelås, for oppbevaring av private eiendeler i de ukene hyttedelen er utleid. Overflater: Gulv: Skifer, fliser og tregulv. Vegger: Trepanel, fliser og pusset og malt Lecastein. Himling: Trepanel. Oppbevaring: Sikringsskapet med automatsikringer er plassert i en bod. Varmtvannsberederen, fra 1993, er plassert under benken i badstuen. I andre etasje er det praktiske, åpne hyller for oppbevaring. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer medfølger uten annen garanti enn eventuell gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 06.02.2026. Bygning: Halvpart av vertikaldelt tomannsbolig i 2 etasjer, bygget i 1993. Bygningstype er fritidsbolig med tre som bygningsmateriale. Yttervegger er utført med utvendig stående kledning og delvis med Lecastein. Det foreligger ingen opplysninger om isolering, og fasadene er uten etablert lufting bak kledningsbordene. Det er ukjent hvordan Lecastein-konstruksjonen er isolert og utført. Skillevegger mot naboseksjon har brann- og lydkrav, men dokumentasjon for utførelse er ikke fremlagt. Etasjeskillere mot 2. etasje er av trebjelkelag, med ukjent isolering. Det er påstøp ved baderom. Gulvkonstruksjonen i 1. etasje består av støpt plate på mark. Det er ukjent om det er isolasjon under betonggulvet eller fuktsperre mot grunnen. Byggegropen fremstår uten etablert dreneringssystem, selv om det er delvis synlige fuktsikringstiltak. Baksiden mot parkeringsplass er opplyst drenert i 2020. Byggegrunnen består av jordmasser med høy sand- og siltsortering, samt innslag av blokk. Tak: Bygningen har en saltak med sperrekonstruksjon, tekket med torv. Undertaket er rupanel med knastepapp. Primærtekking er delvis med knastepapp, men det er ukjent om det finnes sekundærtekking. Taktekkingen er hovedsakelig fra byggeåret, men deler av taket ble rehabilitert med papp i 2025. Torvhaldstokker, vindskier og isbord er i tre. Takkonstruksjonen har en gjennomgående mønedrager, innvendige skråhimlinger isolert med mineralull, og er uten loftsrom. Det er ukjent om det er brukt dampsperre eller etablert luftespalte over isolasjonen. Det er ikke etablert takrenne- og nedløpssystem, med unntak av de rehabiliterte delene fra 2025. Taket mangler snøfangere og stigetrinn til pipe. Pipe/Ildsted: Innvendig ett-løps skorstein fra byggeåret med pusset pipeløp over tak og regnskjerm av betong/steinplate. Synlige pipevanger og brannmurer i 1. og 2. etasje er pusset og malt. Det er en åpen peis i stuen i 1. etasje, med sotuttak fra peisen. Gulvet foran peisen er brannsikret med skifergulv. Vinduer: Vinduene er koblede, sidehengslede og utadslående, med enkeltglass i innerste ramme og sprosset glass i ytterste ramme. De har kittfuger i ytterste ramme og vannbrett. Dører: Ytterdøren er en laminert dør med glassfelt fra 2018. Innerdørene har heltre dørblad fra byggeåret. Badstuedøren er i tre. Trapper/adkomst: Det er en innvendig tretrapp mellom etasjene. Trappen har rekkverk med håndløper, lakkerte trinn og åpne opptrinn med montert avstandslekt. Det er rekkverkssikring ved 2. etasje. VVS-installasjoner: Eiendommen er tilknyttet privat felles vannverk for hytteområdet, og offentlig avløpsanlegg. Utvendige og innvendige vann- og avløpsledninger er fra byggeåret. Vanninntaket er med PE-rør. Innvendige vannførende rør er hovedsakelig Cu-rør med åpne koblinger. Synlig avløpsrør og bunnledninger er i PP- eller PVC-plast. Det er montert en Durgo avløpsventil på badet, og slukpotten er av plast. Varmtvannsberederen fra 1993 har et volum på 120 liter og er plassert under badstuebenken. Ventilasjon: Ventilasjonen er naturlig. Det er ingen ventiler ved vegger eller vinduer. Kjøkkenet har en ventilator med kullfilter (omluft). Badet har naturlig avtrekk via ventil i himling og tilluft i dørbladet. Badstuen er uten etablert avtrekk. Tekniske detaljer: Oppvarming skjer med elektrisitet, varmepumpe og vedfyring. Det er elektrisk gulvvarme, en luft/luft varmepumpe fra 2022, og i tillegg er det en åpen peis i stue/kjøkken. Panelovn i bad, og en elektrisk ovn i badstuen. Elektrisk anlegg: Inntak med jordkabel. Sikringsskap med automatsikringer og jordfeilautomater plassert i bod. Kurser er merket. 230V anlegg med ukjent størrelse på hovedsikringer. Måler plassert i utvendig skap. Åpen ledningsnett av blandet alder. Elektrisk gulvvarme på stue. Selger opplyser at de elektriske varmekablene på bad er frakoblet og ikke fungerer. Funksjon og tilstand må vurderes av fagkyndig. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1993 Anlegget fremstår som delvis oppgradert etter byggeåret, men det foreligger ingen informasjon om tidspunkt for oppgraderinger. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent Ingen opplysninger. Dokumentasjon er ikke fremlagt. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ukjent Ingen opplysninger om installasjoner etter byggeår. Samsvarserklæringer for alle elektriske arbeider etter 1.januar 1999 må fremlegges. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei Ingen opplysninger. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei Ingen opplysninger om sikringer som løser ut. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Ingen opplysninger om brann/branntilløp eller varmgang/skader ved elektrisk anlegg. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Nei Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Det anbefales elsjekk av autorisert installatør. Eier opplyser at varmekabelen på badet er frakoblet, mens varmekabelen i stuen fungerer. Opplysninger om at kursen til badet ikke kan utbedres av elektriker. Det anbefales elsjekk hvert 5.år. Kursfortegnelsen må henges opp. Evt samsvarserklæringer må fremlegges. Helse, miljø og sikkerhet: - Helse, miljø og sikkerhet | Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det er mangler/skader på brannslukningsutstyr ihht byggteknisk forskrift på søknadstidspunktet. Dersom søknadstidspunktet er før 15.november 1984 må uansett reglene som da ble innført følges. Det mangler håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet. Manglende håndløper ved trappeløpet. For skillevegger mot naboleilighet samt takkonstruksjon med brann- og lydkrav foreligger det ikke dokumentasjon på utførelsen. Ifølge kartsider fra NGU ligger eiendommen i et område med høy radonaktivitet. Det er ukjent om det er foretatt radonmålinger. Eier opplyser at varmekabelen på badet er frakoblet, mens varmekabelen i stuen fungerer. Det foreligger ingen opplysninger om årsaken til at kursen til badet er koblet ut. Håndløper på innvendig trapp bør monteres, men det var ikke krav på byggetidspunktet. Åpninger i innvendige trapper er såpass store at det ut ifra sikkerhetsmessige forhold anbefales å lage mindre åpninger. Innhent en kvalifisert elektrofaglig person for å kontrollere det elektriske anlegget. Innhent nytt brannslukningsutstyr. Det bør monteres håndløper der dette mangler, for å redusere risikoen for fallulykker. Det bør fremskaffes dokumentasjon på brann- og lydskille i skillevegger mot naboleilighet samt brannkrav ved takkonstruksjon, da manglende dokumentasjon gir usikkerhet om forskriftsmessig utførelse og økt risiko for spredning av brann og lyd. Det bør gjennomføres radonmåling, da eiendommen ligger i et område med høy radonaktivitet. Uten måling er det usikkerhet om radonnivåene er helseskadelige, noe som kan medføre økt helserisiko for beboere. Det anbefales elsjekk av autorisert installatør. Feil ved varmekabelanlegget må utbedres. Det anbefales elsjekk hvert 5.år. Kursfortegnelsen må henges opp. Evt samsvarserklæringer må fremlegges. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Utvendig - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Taktekking er snødekt, alder eller materiale er ukjent og derfor ikke nærmere vurdert. Det foreligger ingen opplysninger om skader eller lekkasjer. I følge Byggforsk byggdetaljblad er forventet levetid for torvtekking mellom 30 og 80 år, avhengig av utførelse. Deler av taket er rehabilitert og tekket med papp i 2025. Takflatene var snødekte på befaringsdagen, og det ble observert mose- og algevekst på takflatene. Det bør foretas nærmere undersøkelser av taktekking når taket er snøfritt. Tidspunkt for utskiftning av taktekking nærmer seg. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tekkingen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Påregnelig med utskiftning av tekkematerialet i nær fremtid. Jevnlig kontroll av tekkingen anbefales for å avdekke eventuelle skader eller lekkasjer før de utvikler seg til større problemer. Ytterligere kontroll bør utføres ved snøfritt tak for å få en fullstendig vurdering av tilstanden. Vindskier har vedlikeholdsbehov og bør utbedres for å forhindre råte og forringelse av trekonstruksjonene. Mose- og algevekst bør fjernes, da dette kan holde på fuktighet og øke risikoen for fuktskader i taket. Tilstanden på tekkingen bør sjekkes etter fjerning av mose og alger for å avdekke eventuelle skjulte skader. - Utvendig - Nedløp og beslag | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Bygningen er ikke utstyrt med takrenner og nedløp, og takvann ledes direkte til terreng. Terreng og tak var snødekt ved befaring, og forhold knyttet til avrenning og eventuelle konsekvenser kunne derfor ikke vurderes fullt ut. Det mangler takstige og feieplatting. Det er heller ikke montert snøfangere, og taket er tekket med torv. Det foreligger ingen opplysninger om problematikk med snøras. I henhold til Byggforsk byggdetaljblad er forventet levetid for renner og nedløp ca. 30 år, og for beslag ca. 25 år. Det er ikke krav om utbedring av snøfangere opp til dagens krav. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må beslag/renner/nedløp skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Stigetrinn for feier må monteres. Det bør etableres et komplett takrenne- og nedløpssystem for å sikre kontrollert bortledning av takvann, og for å redusere risikoen for fuktskader på grunnmur og omkringliggende konstruksjoner. Pålegg om montering av takstige til pipe må påregnes for å ivareta sikker adkomst for feier, og for å unngå pålegg fra myndighetene. Snøfangere bør vurderes på alle takflater, selv om det ikke var krav ved byggetidspunktet, for å redusere risikoen for snø- og isras som kan medføre fare for personer og skade på eiendom. Takrenner og nedløp bør suppleres der dette mangler, slik at vann ledes bort fra bygningskonstruksjonen og terrenget inntil, for å unngå skadelig fuktpåkjenning. Begrenset visuell kontroll på grunn av snødekke gir økt usikkerhet om tilstanden på takflatene, og det anbefales ny kontroll når forholdene tillater det. - Utvendig - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Tett utførelse hindrer ventilering bak kledningsbordene, men det er ikke påvist følgeskader. Enkelte kledningsbord har oppsprekking og lokal slitasje. Overflatebehandlingen har avflassinger og oppsprekkinger. Begrenset besiktigelse grunnet snøtildekkede veggflater og snøtildekket terreng. Lokal utbedring må utføres. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Lusinger eller musebånd bør kontrolleres for hele boligen for å redusere risikoen for inntrengning av skadedyr. Supplering med musebørste anbefales der lusinger eller musebånd mangler. Kledningsbord med oppsprekking og slitasje bør vedlikeholdes for å hindre fuktinntrengning og forringelse av materialet. Manglende ventilering bak kledningsbordene kan over tid føre til økt risiko for fuktskader og redusert levetid på kledningen. Det bør vurderes tiltak for å bedre luftingen. Ytterligere kontroll bør utføres når terrenget er snøfritt, da skjulte avvik kan forekomme. Se også kommentarer under HMS-forhold vedrørende avvik. - Utvendig - Takkonstruksjon/Loft | Hele takkonstruksjonen er gjenbygget. Det er ingen mulighet til vurdering utover alder og observasjoner fra underliggende etg. Det er registrert rim på undertaket. Dette kan skyldes væromslag, mangelfull ventilering eller utett dampsperre. Utførelsen av brann- og lydskille mellom leilighetene er ikke kjent, og det anbefales at dette undersøkes nærmere. Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. Rim på undertaket og ukjent utførelse av brann- og lydskille bør undersøkes nærmere for å avdekke eventuelle mangler. Mangelfull ventilering eller utett dampsperre kan medføre fuktproblemer, og utilstrekkelig brann- og lydskille kan gi økt risiko for spredning av brann og lyd mellom boenheter. Videre undersøkelser anbefales for å vurdere behov for utbedring. Dokumentasjon for utførelsen bør fremlegges. Se også kommentarer under HMS-forhold vedr avvik. - Utvendig - Vinduer | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på vinduer. I henhold til Byggforsk byggdetaljblad er forventet levetid for vinduer normalt ca. 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5– 10 år. Noen vinduer har behov for justering, og enkelte vinduer har fått følgeskader etter kondens. Det er generelt behov for vedlikehold av vinduene. Kondensering på enkelte glass har medført fuktskader i treverk som kan medføre utskiftningsbehov av enkelte vinduer. Vinduer må justeres. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Vinduer med behov for justering bør utbedres for å sikre funksjonalitet og forhindre ytterligere slitasje. Utvendig vedlikehold bør gjennomføres for å beskytte treverket mot fukt og forlenge vinduenes levetid. Tettelister ved åpningsbare vinduer bør byttes for å opprettholde god tetthet og redusere risiko for trekk og varmetap. Utskiftning av vinduer eller isolerglass bør vurderes på grunn av alder og slitasje, for å unngå økt risiko for fuktskader og redusert energieffektivitet. - Utvendig - Dører | Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Det er påvist utetthet/åpning mellom dørblad og dørkarm. Dvs. at kald trekk kan oppstå. Det er ikke montert utvendige metallbeslag under dørene. Det foreligger usikkerhet rundt hvordan lufttettingen er utført rundt dørkarmene, noe som kan medføre økt risiko for luftlekkasjer. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Det bør gjøres tiltak for å lukke avviket. Metallbeslag under dører bør monteres for å hindre fuktinntrengning og forlenge dørens levetid. Ukjent utførelse av lufttetting rundt dørkarmer kan medføre luftlekkasjer, trekk og varmetap. Forholdet bør derfor kontrolleres og eventuelt ettertettes for å sikre god energieffektivitet og komfort. - Utvendig - Andre utvendige forhold | Det er ikke utarbeidet Tilstandsanalyserapport, vedlikeholdsplan e.l. for fellesdeler i bygget. Manglende dokumentasjon for tilstand, vedlikehold etc for fellesarealer. For å lukke avviket iht. NS 3600.2018 må det utarbeides en Tilstandsanalyserapport/vedlikeholdsplan for fellesdeler i bygget. Da dette er opp til borettslag/sameie å rekvirere er kostnadsestimat ikke satt. Tilstandsanalyserapport/vedlikeholdsplan for fellesdeler i bygget må fremlegges. - Innvendig - Overflater | Overflatene har noe bruksslitasje. Enkelte fliser har bruddskader. Det gjenstår noe arbeid med listverk på badet. Overflatene bør vedlikeholdes og eventuelle skadede fliser bør skiftes ut for å hindre videre forringelse og redusere risiko for fuktskader eller personskader. Manglende listverk på badet bør ferdigstilles for å sikre tilfredsstillende avslutning og beskyttelse mot fukt. Utbedringer kan vurderes i forbindelse med fremtidige rehabiliteringer. - Innvendig - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Høydeavviksmålinger i gang ved 2. etasje viser avvik over normale toleranser, med registrerte avvik opp mot 18 mm. Høydeforskjellene fremstår i hovedsak å stamme fra byggeåret, samt være påvirket av langtidsnedbøyninger, setninger eller telehiv. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak, men eventuelle utbedringer kan vurderes ved fremtidige rehabiliteringer. Dersom skjevhetene øker over tid, kan det føre til ytterligere setningsskader eller problemer med gulvbelegg og innredning. Forholdet bør derfor holdes under oppsikt. - Innvendig - Pipe og ildsted | Sprekkdannelse i brannmuren til pipen er synlig på badstuen. Sprekkdannelse i brannmuren bør utbedres og kontrolleres av fagperson, for å unngå økt risiko for brannspredning og redusert brannsikkerhet. Heldekkende beslag og regnskjerm anbefales montert for å beskytte pipen mot fukt og forringelse. Funksjon og tilstand piper og ildsteder må vurderes av fagkyndig. Ingen fremlagte opplysninger om påbud etter feiertilsyn. - Innvendig - Innvendige trapper | Det er liten frihøyde i trappeløp. Det er store åpninger mellom trinnene, som overstiger kravet om maks 10 cm. Det mangler håndløper på vegg. Fri høyde ved ganglinje i trappen er lavere enn kravet på minimum 2,0 meter. Det bør gjøres lokale tiltak. Avstandslekter under trinn bør monteres for å redusere åpningene mellom trinnene, slik at risikoen for fallulykker, spesielt for barn, minimeres. Håndløper bør monteres på vegg for å ivareta sikkerhet og brukervennlighet. Den lave frihøyden ved ganglinjen kan medføre økt risiko for hodeskader, og det bør vurderes tiltak for å øke høyden dersom mulig. Se også kommentarer under HMS-forhold vedr avvik. - Innvendig - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Enkelte dørvridere har slark, og noen dører har behov for justering. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Enkelte dører må justeres. Det bør foretas tiltak på enkelte dører. Enkelte dører bør justeres og dørvridere med slark bør utbedres for å sikre funksjonell bruk og forhindre økt slitasje eller skade på dør og karm. Tiltak kan vurderes i forbindelse med fremtidig rehabilitering. - Bad, 1. etasje - Overflater vegger og himling | Det er påvist at flisfuger har riss/sprekker. Det er påvist at noen fliser har bom (hulrom under). Veggene fremstår som utført med fliser på membran og himlingen med trepanel, opplyst å være fra 1993. Løsningene er av eldre dato, og det må påregnes normal alders- og bruksslitasje. Enkelte fliser med limslipp fra underlag. Slike riss/sprekker kan indikere bakenforliggende fuktskader, og konstruksjonen bør observeres jevnlig for å vurdere utvikling. Dersom tiltaket ikke utføres, kan dette over tid føre til at flisene løsner eller sprekker, spesielt ved belastning eller bevegelser i konstruksjonen. Selv om bom eller hullyd ikke alltid er et umiddelbart problem, bør det overvåkes nøye før eventuell utvikling i sprekker i flisfuger e.l. oppstår. Dette må en foreta tiltak for, for å begrense utviklingen. Fliser og fuger med riss og sprekker bør utbedres for å hindre at vann trenger inn i underliggende konstruksjoner, noe som kan føre til fuktskader og redusert levetid på våtrommet. Badet har oppnådd en alder hvor det er økt risiko for skader, og det anbefales jevnlig observasjon for å vurdere utvikling. - Bad, 1. etasje - Overflater Gulv | Det er påvist at noen fliser har bom (hulrom under). Gulvoverflatene fremstår som utført med fliser på membran, opplyst fra 1993. Løsningen er av eldre dato, og det må påregnes normal alders- og bruksslitasje. Dette medfører økt risiko for svekket tetthet og begrenset samsvar med dagens våtromskrav. Enkelte fliser med limslipp fra underlag. Dersom tiltaket ikke utføres, kan dette over tid føre til at flisene løsner eller sprekker, spesielt ved belastning eller bevegelser i konstruksjonen. Selv om bom eller hullyd ikke alltid er et umiddelbart problem, bør det overvåkes nøye før eventuell utvikling i sprekker i flisfuger e.l. oppstår. Dette må en foreta tiltak for, for å begrense utviklingen. Overflater har en forventet levetid på ca 20 år, avhengig av bruk, og det må påregnes vedlikehold eller utskifting ved slitasje. - Bad, 1. etasje - Sluk, membran og tettesjikt | Membran kan ikke konstateres (ikke synlig og det foreligger heller ikke dokumentasjon). Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Forventet levetid for våtrom er overskredet. Ifølge Byggforsk byggdetaljblad kan man på overflater ikke forvente lengre levetid enn ca. 20 år. Dette er imidlertid avhengig av bruken. Slukmansjett eller membran kunne ikke påvises ved slukpotte av plast. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tettesjiktet skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Sluket må sjekkes og rengjøres jevnlig. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må slukløsningen skiftes ut og sannsynligvis må også membransjiktet skiftes/utbedres. Det er imidlertid vanskelig å si noe om tidspunktet for når dette er nødvendig. Eldre sluk av plast er ofte utsatt for lekkasjer og særlig i overganger. Eventuelle lekkasjer kan medføre fuktskader på tilliggende konstruksjoner. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utført membran og slukmansjett, eller det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser for å avdekke om dette er tilfredsstillende utført. Manglende dokumentasjon og overskredet forventet levetid medfører økt risiko for lekkasjer og fuktskader i konstruksjonen, noe som kan gi store økonomiske konsekvenser og skade tilstøtende bygningsdeler. Våtrommet synes å ha fungert i 33 år uten tegn til skader, men tilstanden bør overvåkes. Dusjkabinett kan eventuelt vurderes hvis nødvendig. Jevnlig kontroll av overflater anbefales. - Bad, 1. etasje - Sanitærutstyr og innredning | Servant, toalett og dusjløsning er fra byggeåret. På grunn av alder er det økt risiko for slitasje og begrenset funksjon sammenlignet med dagens krav. Dette innebærer blant annet økt risiko for lekkasjer, redusert tetthet i tilknytning til sluk og overgang mellom gulv og vegg, samt manglende dokumentasjon på utførelse i henhold til dagens våtromsnorm. Det anbefales å overvåke tilstanden jevnlig og vurdere utskifting eller utbedring av toalett og dusjløsning ved fremtidig rehabilitering, for å redusere risiko for lekkasjer og funksjonssvikt. Manglende dokumentasjon på utførelse medfører usikkerhet om konstruksjonens kvalitet, noe som kan øke risikoen for skjulte feil og følgeskader. - Bad, 1. etasje - Ventilasjon | Rommet har kun naturlig ventilasjon. Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Rommet har kun naturlig ventilasjon, og tilluft skjer via åpen dør. Det mangler tilluftsventilering, for eksempel spalte eller ventil ved dør. Spalte mellom dør og gulv på baderomssiden fremstår som følge av manglende ferdigstillelse av utforing og listverk. Elektrisk avtrekksvifte bør monteres for å lukke avviket. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Det bør etableres tilluft til våtrommet. Elektrisk avtrekksvifte bør monteres for å lukke avviket. Tilluftsspalte under dørblad anbefales. - Stue/kjøkken, 1. etasje - Avtrekk | Det er kun kullfilterventilator på kjøkkenet og heller ikke andre forserte/mekaniske avtrekksløsninger fra kokesonen. Det er kun ventilator med kullfilter (omluft) på kjøkkenet, og det finnes ikke andre forserte eller mekaniske avtrekksløsninger fra kokesonen. Om mulig bør det etableres mekanisk/forsert avtrekk ut fra kokesonen. Det bør etableres ventilator med avkast til friluft for å sikre tilstrekkelig fjerning av matos og fukt fra kjøkkenet. Manglende mekanisk avtrekk kan føre til dårlig inneklima, økt risiko for fuktskader og luktproblemer. - Badstue, 1. etasje - Overflater og konstruksjon | Det er ikke tilfredsstillende ventilering fra rommet. Rommet fremstår uten ventilasjon. Det ble ikke registrert dampsperre på varm side i rommet. Usikkerhet omkring utførelse med dampsperre varm side. Fremstår uten luftesjikt mot tilgrensende konstruksjoner. Ventilering i vegger må lages. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft og avtrekk i rommet for å sikre god ventilasjon. Manglende ventilasjon kan føre til opphopning av fukt og varme, noe som øker risikoen for råteskader, muggdannelse og redusert levetid på konstruksjonen. Ingen tegn til skader etter 33år. Rommet bør observeres ved jevnlig og hyppig bruk, evt utbedringer kan avventes. - Badstue, 1. etasje - Teknisk anlegg | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på badstuovn. Levetid/brukstid for badstuovn er minimum 10 år forutsatt normal bruk og slitasje. Det er ikke behov for umiddelbare utbedringstiltak, men ut ifra alder kan svikt lett oppstå. Det bør vurderes å skifte eller utføre service på badstuovnen som en del av fremtidig vedlikehold, da mer enn halvparten av forventet brukstid er passert. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være funksjonssvikt eller redusert sikkerhet ved bruk. Kostnader til ny badstuovn kan påregnes grunnet elde. - Tekniske installasjoner - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Lekkasjevakt mangler på rom med vanninstallasjoner. Stoppekran er ikke merket. Kobbervannrør har en forventet levetid på 25 til 50 år. Tidspunkt for utskiftning av vannledninger nærmer seg. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Anlegget må sjekkes av fagperson, som må utføre eventuelle tiltak på anlegget. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Stoppekran bør merkes for å sikre rask avstengning ved eventuelle lekkasjer. Lekkasjevakt anbefales montert i alle rom med vanninstallasjoner for å redusere risikoen for vannskader. Anlegget bør kontrolleres av fagkyndig, da kobbervannrørene nærmer seg forventet levetid, noe som øker risikoen for plutselige lekkasjer og følgeskader. - Tekniske installasjoner - Avløpsrør | Det er ikke påvist tilfredsstillende stakemulighet på avløpsanlegg. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Plast avløpsrør har en forventet levetid på ca. 50 år. Stakemulighet for avløpsanlegget kunne ikke påvises, eventuelt kan staking utføres fra sluk. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Tidspunkt for utskiftning av avløpsrør nærmer seg. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Det er opplyst av eier om at det ikke er stakeluke på avløpsanlegget. Dette bør etableres. Det bør undersøkes om det finnes tilfredsstillende stakemulighet for avløpsanlegget, eventuelt om staking kan utføres fra sluk. Da mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på avløpsrørene, er det økt risiko for lekkasjer eller andre skader. Anlegget bør kontrolleres av fagkyndig for å avdekke eventuelle skjulte feil eller mangler. Tilstand ved bunnledninger bør kontrolleres. - Tekniske installasjoner - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Begrenset ventilasjon, kun montert ved kjøkken og bad. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. Ventilasjonsløsningen må utbedres. Mekanisk avtrekk bør monteres på bad. Veggventiler bør monteres for å sikre tilstrekkelig tilførsel av frisk luft. Mangelfull ventilasjon kan føre til dårlig inneklima, økt risiko for fuktskader, mugg- og råtedannelse, samt redusert komfort for beboerne. - Tekniske installasjoner - Andre VVS-installasjoner | Normalt serviceintervall for varmepumper er hvert 2. år. Det foreligger ingen opplysninger om eventuell utført service. Normal forventet levetid for luft/luft-varmepumper er 12–15 år. Dokumentasjon for service må fremlegges. - Tekniske installasjoner - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende avrenning eller annen kompenserende løsning fra varmtvannstank. Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år. Berederen er tilkoblet egen strømkurs og plassert i et rom uten sluk, noe som medfører økt risiko for vannskader ved eventuell lekkasje. Berederen er av eldre dato (produsert i 1993), og det foreligger ingen opplysninger om feil eller mangler. Det anbefales generelt utskifting av beredere som er over 20 år gamle. Det bør etableres tilfredsstillende avrenning eller lekkasjesikring ved varmtvannstank. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre tanker. Utskiftning av bereder bør vurderes grunnet alder, da eldre beredere har økt risiko for plutselig svikt og lekkasje. Det anbefales å installere lekkasjevakt eller flytte berederen til et rom med sluk for å redusere risikoen for vannskader ved eventuell lekkasje. Det anbefales bereder med fast montering og sikkerhetsbryter. Funksjon og tilstand på berederen bør vurderes av fagkyndig for å avdekke eventuelle skjulte feil eller mangler. - Tomteforhold - Fuktsikring og drenering | Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Byggegropen fremstår som utført uten etablert dreneringssystem. Det er synlige utvendige fuktsikringer ved grunnmurene. Besiktigelsen var begrenset på grunn av snøforhold samt terrasser, trapper og vegetasjon som tildekker grunnmurene. Det er opplyst av eier at vestsiden mot parkeringsplass er drenert, men dokumentasjon for tiltaket er ikke fremlagt. Tiltak for redrenering rundt boligen kan ikke utelukkes. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Forholdene bør kontrolleres nærmere når snø er borte og terrasser, trapper og vegetasjon gir fri adkomst til grunnmurene. - Tomteforhold - Grunnmur og fundamenter | Det anbefales nærmere kontroll av området når det er snøfritt, da snødekke ved befaringen begrenset muligheten for fullstendig vurdering av terreng og drenering. Det bør gjennomføres nærmere kontroll av grunnmurer, terreng og drenering når forholdene er snøfrie, for å avdekke eventuelle skader eller mangler som kan medføre økt risiko for fuktinntrengning eller setningsskader. Jevnlig kontroll av grunnmurer anbefales for å sikre at konstruksjonen ivaretar sin tekniske funksjon. - Tomteforhold - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Manglende dokumentasjon for vann- og avløpsanlegg. Anlegget er 33 år gammelt. Ingen opplysninger om lekkasjer, frostproblematikk eller problemer med avløp. I følge Byggforsk byggdetaljblad ligger generell levetid plastrør på opptil 50 år, plast avløpsrør har levetid på 50 år. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Dokumentasjon for vann- og avløpsanlegget må/bør fremskaffes, herunder offentlige betingelser vedr vann/avløp for eiendommen. Funksjon og tilstand på vann- og avløpsanlegget bør vurderes av fagkyndig, da mer enn halvparten av forventet brukstid for ledningene er passert. Konsekvensen av ikke å undersøke dette kan være økt risiko for lekkasjer, brudd eller funksjonssvikt, noe som kan medføre kostbare reparasjoner og følgeskader på eiendommen. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Tomteforhold - Terrengforhold | Tomten er snødekt og derfor ikke nærmere vurdert. Grunnet snøforhold var det vanskelig å registrere de faktiske forhold. Det bør foretas nærmere undersøkelser av tomta når den er snøfri. Det bør foretas ny kontroll av terrenget når det er snøfritt, for å kunne vurdere eventuelle avvik eller risikoer som ikke lot seg avdekke ved befaringen. Manglende vurdering av terrengforholdene kan medføre at potensielle problemer som dårlig fall eller drenering ikke oppdages, noe som kan øke risikoen for fukt- og vannskader på bygningsmassen. - Bad, 1. etasje - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Installasjoner med beliggenhet mot yttervegg i betong og innervegg som murvegg. Hulltaking er ikke fysisk mulig. Ingen tegn til fuktproblematikk ved våtrommet eller tilstøtende bygningsmasse som kan settes i sammenheng med rommets funksjoner. Kapasitansmålinger ved gulv og vegger uten indikasjoner av forhøyede fuktverdier. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Fritidseiendom

Oppvarming

Oppvarming med elektrisitet, varmepumpe og ved. Det er en luft/luft varmepumpe fra 2022, åpen peis og elektrisk gulvvarme i stue/kjøkken. I tillegg er det elektrisk badstueovn. Det er installert elektrisk gulvvarme på badet, men denne er frakoblet og fungerer ikke iht opplysninger fra selger, og oppvarming skjer med panelovn. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Det foreligger ingen kjente pålegg eller krav etter tilsyn fra brann- og feiervesen. Dette er likevel ingen garanti for at det ikke vil kunne komme pålegg eller krav ved nye kontroller. Opplysninger mottatt fra Midt-Hedmark brann- og redningsvesen den 28.01.2026, for 1121A (Megler har ikke mottatt for 1121B pr. 6.2.): - 3 stk. enkle røykvarslere og 2 stk. pulverapparat. - Murt peis i stue. - Tilsyn og feiing er sist utført den 22.09.2020. - Det er ikke registrert avvik eller anmerkninger på bruksenheten.

Strømforbruk

Selger opplyser et forbruk i 2025 på 8.500 kwh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode. Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026.Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet.  Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet hytteområdets private veinett. Vinterbrøytet vei til Fageråsen med elektronisk bom. Brøytekostnader og vedlikeholdskostnader tilknyttet privat veiadkomst for flere boligeiendommer må påregnes, avgifter faktureres fra Fageråsen Hytteområde. Eiendommen er tilknyttet privat felles vannverk for hytteområdet, og offentlig avløp. Vannavgift faktureres fra Fageråsen Hytteområde. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Sameiet er ikke formalisert med særskilte vedtekter, styre, budsjett, regnskap eller årsberetning. Det foreligger ingen skriftlig avtale vedrørende bruken av fellesarealet og fakturaer betales fortløpende. I forbindelse med tilrettelegging av parkeringsplass og utbedring av vegen til hytta, medførte dette at naboens vannrør over eiendommen ble utsatt for å fryse. I den forbindelse ble det etablert en varmekabel i vannrøret. Strømmen til dette belastes Fageråsen 1121B.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og kr 12 500.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Søderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 6 856 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for seksjonert eiendom/aksjebolig. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak. 

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer avløp. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Avløp: kr 6 957,- - Eiendomsskatt: kr 1 376,- Totalt: kr 8 333,- Årsprognose for 2026 er kr 9 359,-. Dette inkluderer abonnementsgebyr for avløp (kr 4 932,-), stipulert avløp (kr 2 737,-) og eiendomsskatt (kr 1 690,-). Renovasjon faktureres gjennom Fageråsen hytteområde og er ikke inkludert i beløpene ovenfor. Feiing/tilsyn faktureres direkte fra Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS. Eiendommen har ikke vannmåler.

Moderniseringer og påkostninger

2018 - Byttet ytterdør. 2021 - Drenering av bygg mot vest og parkeringsplass, utvidelse av p-plass samt bredere vei. 2022 - Installasjon av varmepumpe.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Adgang til utleie

Sameiet har ingen begrensninger i forhold til utleie. Seksjonen har en attraktiv beliggenhet, med muligheter for gode utleieinntekter. Utleie er avtalt i flere uker via AirBnb og Finn.no, med privat avtale vedrørende rengjøring.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no.Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Ved kartsider fra NGU angitt at eiendommen ligger i område med moderat til lavt radonaktivitet. Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 6 957
• Eiendomsskatt: kr 1 376
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatten utgjør 2,83 promille av eiendomsskattegrunnlaget på kr 598 400. Se kommunens nettsider for mer informasjon.