Solvegen 4

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 182 m²
BRA-i: 137 m²
BRA-e: 45 m²
TBA: 56 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Eiendommen har en frittliggende enkel garasje med leddport og gruset innkjøring med parkeringsplass på egen tomt.

Eiendom

Tomteareal er 1 013 m² på eiet tomt.

Stor eiet tomt. Tomten er pent opparbeidet med plen, beplantning, prydbusker og en fugledam. Terrenget er varierende, med flatt parti ved inngangen og fall langs deler av boligen. Eiendommen har gode solforhold. Det er flott utsikt til Hamar, Mjøsa og omkringliggende områder.

Byggeår

1965

Innhold

Eneboligen går over to plan og består av følgende rom: Sokkeletasje: Entré, hall, peisstue, vaskerom og tre boder. 1. etasje: Stue, kjøkken, bad og to soverom. Deler av stuen har tidligere vært soverom 3 i boligen. Eiendommen har en integrert garasje/bod i sokkeletasjen på 17 m² og en frittliggende garasje på 28 m². Fra stuen er det utgang til en balkong på 20 m², og ved inngangen i sokkeletasjen er det et overbygd inngangsparti på 36 m². I tillegg finnes en utvendig bod på eiendommen. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Enebolig fra 1965 fordelt over sokkeletasje og 1. etasje, med en tomt på vel 1000 m² og to garasjeplasser. Den ene garasjen er å beregne som en bod/lagerplass. Boligen har bevart mye av sin opprinnelige karakter gjennom trepanel, lakkert tregulv og en åpen murt peis i sokkeletasjen, og byr på et solid utgangspunkt for den som ønsker å sette sitt eget preg på en etablert enebolig. Overflater og tekniske installasjoner er i stor grad fra byggeår, og boligen selges med forventning om at kjøper vil gjennomføre oppgraderinger. Elektrisk anlegg, røranlegg, drenering og våtrom er alle forhold kjøper bør sette seg grundig inn i. Hovedinngang via teak ytterdør med glass, inn til en entré med flislagt gulv og trepanel på vegger og i himling. Herfra er det direkte adgang til sokkeletasjens gang og videre inn i boligen, og den lakkerte tretrappen med repos leder opp til 1. etasje. Den overbygde fasaden ved inngangen gir ly for vær. Fra entréen fordeler gangen seg mot peisstuen, vaskerommet og bodene. Veggene er kledd med trepanel, og gulvet er belagt med gulvbelegg. Trapperommet med den lakkerte tretrappen og rekkverk med liggende spiler knytter etasjene sammen. Peisstuen er sokkeletasjens mest særpregede rom. Åpen murt peis forblendet med teglstein dominerer den ene veggen, og lakkert tregulv på betongdekke gir rommet varme. Vegger er kledd med trepanel, og en vegg under terrengnivå har utforet trevegg med panelt overflate. Rommet har ikke fast el-anlegg med belysning. Vaskerommet i sokkeletasjen har opplegg for vaskemaskin og vannkran på veggen. Rommet har malt murgulv og malte murvegger, med panel på én vegg. Vaskerommet har et oppgraderingsbehov. Oppe i 1. etasje åpner stuen seg som et romslig rom med eike-parkettgulv og trepanel på veggene. Dovre peisovn på mursteinssokkel gir rommet tyngde, og teglsteinsveggen bak ovnen er et karakteristisk trekk fra byggeåret. Store vindusflater mot terrassen slipper inn godt med lys, og balkongdøren gir utgang til terrassen på 20 m² med adkomst til hagen via utvendig tretrapp. Luft-til-luft varmepumpe av type Mitsubishi Electric er montert i rommet. En finert skyvedør skiller stuen fra kjøkkenet. Terrassen på 20 m² har malt betongdekke og en liten del med tregulv ved trappen. Rekkverket er i tre. Herfra er det trapp ned til hagen. Terrassen har vedlikeholdsbehov. Kjøkkenet er skilt fra stuen med en finert skyvedør og har kjøkkeninnredning fra byggeår med malte glatte fronter og benkeplate i laminat. Fliser mellom over- og underskap. Integrert platetopp og komfyr fra nyere tid. Kjøkkenventilator med avtrekk ut. Rommet har plass til spisebord, og vinduet over benkeplaten gir utsyn mot hagen. Badet er fra byggeår og ble oppgradert med nye overflater på gulv og vegger i perioden 2011–2016. Innredet med servant med baderomsinnredning med laminerte fronter, toalett og dusjkabinett. Våtromsplater med utseende som fliser på vegger, og malte plater i tak. Flislagt gulv. Stråleovn på vegg som varmekilde. Badet har et oppgraderingsbehov. De to soverommene i 1. etasje er ulike i karakter. Det ene har malte panelvegger og plassbygde garderobeskap fra byggeår som dekker en hel vegg, med plass til dobbeltseng. Det andre har trepanel på veggene og plassbygde garderobeskap fra byggeår. Begge rommene har gulvbelegg og vinduer mot hagen. Overflater: Gulv: Eike-parkettgulv i stue i 1. etasje. Lakkert tregulv i peisstue i sokkeletasje. Fliser i entré og bad. Gulvbelegg i soverom. Ubehandlet mur/betongdekke i vaskerom. Vegger: Trepanel i entré, gang, peisstue og soverom. Malte plater i stue. Malt mur i vaskerom. Murt forblending med teglstein ved peis. Fliser mellom over- og underskap på kjøkken. Våtromsplater med utseende som fliser på bad. Himling: Malte plater i stue, kjøkken og soverom. Trepanel i entré, gang og peisstue. Malte plater i bad. Lagring: Plassbygde garderobeskap fra byggeår i entré og de to soverommene i 1. etasje. Tre boder i sokkeletasjen. Frittstående garasje fra 1993 på 28 m², fundamentert med støpt såle og Leca ringmur, med støpt dekke, trevegger med stående utvendig kledning, pulttak tekket med papp, og innredet med strøm, lys, garasje-leddport, dør og vinduer. Utvendig bod ved gavlvegg på nordsiden av boligen, enkelt oppført uten fundamentering, med tregulv, trevegger med stående åpen kledning og pulttak med eternittplater. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 16.06.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1965 med sokkeletasje og 1. etasje. Ytterveggene er en bindingsverkskonstruksjon fra byggeår med stående og noe liggende bordkledning, samt teglsteinsfasade ved inngangspartiet. Etasjeskiller og bærende konstruksjoner er av betong, og boligen har betong grunnmur med støpt dekke/plate i sokkeletasje. I sokkeletasjen er det generelt åpne murvegger under terrengnivå. Ett rom (peisstue) har lakkert tregulv på betongdekke, og en vegg under terrengnivå har utforet trevegg med panelt overflate. Tak: Taket er et pulttak med plassbygd sperrekonstruksjon i treverk og rupanel som undertak. Taktekkingen er med asfaltpapp fra byggeår. Takrenner, nedløp og vindskibeslag er av metall. Taket har ikke snøfangere. Pipe/Ildsted: Det er mursteinspipe med feieluker i sokkeletasje. Dovre peisovn på stue i 1. etasje. Åpen murt peis i peisstue i sokkeletasje. Peisen er forblendet med teglstein. Vinduer: Varevinduer og kjellervinduer fra byggeår. Malte trevinduer med 2-lags glass fra bla. byggeår, 1984, 1991 og 2015. Åpningsvinduer og faste vinduer. Dører: Det er teak hovedytterdør med glass, malt balkongdør i tre, type varedør fra byggeår. Garasje vippeport i treverk til garasje i sokkeletasje. Innvendig er det malte glatte dører, finert skyvedør til kjøkken, og boddører til boder og vaskerom i sokkeletasje. Trapper/adkomst: Innvendig er det en lakkert tretrapp med repos mellom etasjer, rekkverk med liggende spiler og håndlister på vegg i trappeløpet. Utvendig er det en tretrapp fra terrasse til hage. Balkong/terrasse: Utgang fra stue til balkong med adkomst til hage via utvendig trapp. Malt betongdekke, og liten del med tregulv ved trapp, størrelse er avrundet 20 m². Del med tregulv er fundamentert med en plassbygget metallkonstruksjon. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er utført med kobberrør og kobberør med plastkappe, med loddede, klemte eller andre type skjøter. Metallrør i vanninntak og stoppekran i boden i sokkeletasje. Innvendige avløpsrør er av støpejernsrør (soilrør) fra byggeår, med unntak av PP plastrør på kjøkken og bad. Det er stakeluke på avløpsrør i sokkeletasje. Varmtvannsbereder på 115 liter av type CTC med produksjonsår 2003. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon med veggventiler. Kjøkkenet har kjøkkenventilator med avtrekk ut. Badet i 1. etasje har 2 stk ventiler med naturlig ventilasjon (oppdrift/termisk), en på vegg ut til det fri og en i himling. Tekniske detaljer: Boligen har elektriske panelovner og elektrisk stråleovn i baderom. Det er installert luft-til-luft varmepumpe av type Mitsubishi Electric med produksjonsår 2009. Boligen er registrert som en enebolig, og er en Branncelle. Garasje: Fritliggende garasje tilknyttet boligen med tak mot balkongen på boligen. Byggeår 1993. Fundamentert med støpt såle og Leca ringmur. Støpt dekke i garasje. Trevegger med stående utvendig kledning. Pulttak med plassbygde trekonstruksjoner og bordtak som undertak. Taket er tekket utvendig med papp. Innredet med strøm, lys, garasje-leddport, dør, og vinduer. Utvendig bod: Utvendig bod ved gavlvegg på nordsiden av boligen. Enkelt oppført med enkle lavt dimensjonerte konstruksjoner. Ingen fundamentering og er plassert rett på grunnen. Tregulv. Trevegger med stående åpen kledning. Pulttak med eternitt takplater uten vindskier, takrenne etc. Elektrisk anlegg: 230V el-anlegg med åpent spredenett i boligen. Sikringsskap med skrusikringer. El-kurser ihht beskrivelse i sikringsskap: Hovedsikring 35 amp. 4x10 amp. 1x15 amp. 1x16 amp. 1x20 amp. Elektriske panelovner og elektrisk stråleovn i baderom. Det er sannsynlig gjort noen endringer i elektrisk anlegg etter 1. januar 1999 (baderom ca. 2011-2015, og platetopp/komfyr på kjøkken). Det er ukjent når siste el-tilsyn er utført. Dette er dødsbo og det foreligger ingen/begrenset informasjon. Rekvirent har ingen kunnskap om el-anlegget. Har det blitt utført el-tilsyn de siste 5 år? - Ingen opplysninger foreligger. Det er ukjent når siste el-tilsyn er utført. Dette er dødsbo og det foreligger ingen/begrenset informasjon. Rekvirent har ingen kunnskap om el-anlegget. Eksisterer det samsvarserklæring? - Det mangler samsvarserklæring for hele eller deler av anlegget. Er det behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget? - Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Andre utvendige forhold | Enkelt oppført bod med enkle lavt dimensjonerte konstruksjoner. Vanlig forekommende for tilsvarende boder med enkle konstruksjoner. Ved opprettholdelse av bruk, er oppgraderinger påregnelig. - Fuktsikring og drenering | Fuktsikring som er utført i henhold til dagens anbefalinger, er eldre enn 30 år, og har derfor usikker fremtidig funksjon. Fuktsikring som er utført i henhold til standarden/anbefalinger frem til 1990-tallet er eldre enn 25 år, og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Utvendig tettesjikt: Asfalt/lim/tjære har begrenset levetid: Asfaltlaget tørket ofte ut over tid, noe som førte til at det sprakk og mistet sin tettefunksjon. Dette er hovedårsaken til at mange eldre murhus i dag har fuktproblemer. Drenering er ca. 61 år og har utgått normal brukstid/levetid etter 60 år. Stedvis saltutslag og fuktgjennomslag etter opptak av fukt på gulv/grunnmur i boder i og garasje sokkeletasje. Kombinasjonen av bemerkninger gjør at drenering vurderes med TG 3. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Det anbefales å vurdere behov for etablering eller oppgradering av utvendig fuktsikring og eventuell drenering rundt grunnmuren. Tiltak bør planlegges og utføres i henhold til dagens anbefalinger for å sikre en varig løsning. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende Terrengfall rundt grunnmuren kan eventuelt stedvis først endres som tiltak. - Terrengforhold | Terrenget faller inn mot bygningen på oversiden, og det er maksimale forhold for vann inn mot muren. Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Det er ikke fall fra grunnmur og ut fra boligen - rundt hele boligen, med fare for fukt/overvann mot grunnmur. Det anbefales på generelt grunnlag fall på terreng ut fra boligen/grunnmur med fall minst 1:50 i 3 meters lengde ut fra bygningen, slik at overflatevann ledes bort. Fall inn mot bygningen kan føre til opphopning av vann mot grunnmuren, med økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det er viktig å etablere fall bort fra bygningen og sikre tilfredsstillende bortledning av overvann, for eksempel med terrengjustering eller drenering. Det bør foretas terrengjusteringer. Det anbefales å etablere fall bort fra bygningen og sikre god bortledning av vann fra grunnmuren. For å lukke avvik med TG 3, må det foretas terrengjusteringer i fm fall inn mot boligen. - Vaskerom - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Selv om det er dusjkabinett, er det fortsatt en betydelig risiko for at våtrommets konstruksjoner ikke tåler lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Rommet fungerer slik det fremstår med dagens bruk. - Bad - Sluk, tilslutning til sluk og andre gjennomføringer i gulv og vegger | Det er rundt sluk påvist en ikke-fagmessig utførelse av membran/tettesjikt/klemring. Det vil si at overgangen mellom sluk og tettesjikt (membran) ikke er utført på en korrekt måte. Det er påvist mangelfull/feil utførelse rundt rørgjennomføringer e.l. som gir fare for fukt i konstruksjonen i våtsone, Det er ingen membransokler på røroppstikk i gulv. Løsningen/utførelsen rundt rørgjennomføringer gir fare for fukt inn i konstruksjonen. Det er påvist membran i kombinasjon med gammelt sluk uten klemring. Ingen synlig membran smurt ned på sluk. Det er påvist manglende vanntetting mellom fliser på gulv og sluk. Ingen synlig tettesjikt. Sluket har mye korrosjon (rust). Konsekvensene av ikke-fagmessig utførelse rundt sluk og klemring på våtrom kan medføre lekkasjer og fuktskader. Det må foretas utbedring for å unngå fuktskader i konstruksjonen. Overvåk konstruksjonen jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må løsningen utbedres, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Konsekvensen er at det kan oppstå fuktskader i konstruksjonen bak overflatematerialet. Vann kan trenge inn gjennom utette rørgjennomføringer og forårsake fuktskader ved fukttilførsel gjennom enten bruksvann eller lekkasjevann. Det må foretas lokale tiltak for å utbedre utettheter på våtrommet. Overvåk konstruksjonen jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må løsningen utbedres, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tettesjiktet skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Manglende vanntetting mellom tettesjikt og sluk gir høy risiko for lekkasje i et kritisk punkt. Dette kan føre til fuktinntrengning i konstruksjonen og utvikling av skjulte fuktskader, mugg og råte. Det anbefales å utbedre tilkoblingen mellom tettesjikt og sluk slik at denne blir tett og korrekt utført. I mange tilfeller vil det være nødvendig å etablere ny membran og korrekt løsning med klemring i henhold til gjeldende våtromsnorm. Det anbefales det å få en fagperson til å vurdere om sluket må byttes ut, da en lekkasje i sluk er en av de vanligste årsakene til skader som krever at badet rives. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år. Det er på sørsiden- sørøstsiden i undertak/bordtak tegn til utettheter i taktekking med noe svertesopp og soppdannelser i undertaket. Når vanntette sjikt på tak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer. Dette kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må vanntett sjikt på tak skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Fukt som trenger inn i treverket fører til sopp og råte. Dette kan ødelegge den bærende takkonstruksjonen over tid. Forventet brukstid er oppbrukt på taktekkingen. Utskifting av taktekkingsmaterialet må påregnes innen rimelig tid. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Generelt diverse slitasje/elde. - Takkonstruksjon/Loft | Det er tegn til begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen med svertesopp og soppdannelser på noen takbjelker. Det er på sørsiden- sørøstsiden noe svertesopp og soppdannelser i undertaket (se pkt taktekking). Dårlig ventilering kan føre til opphopning av fukt, med risiko for kondens, mugg- og råteskader i konstruksjonen. Det anbefales å forbedre ventilasjonen i takkonstruksjonen for å sikre tilstrekkelig luftgjennomstrømning og redusere fuktbelastning. (Se pkt taktekking). - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Det er påvist spredte råteskader i bordkledningen. Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er stående kledning med vannbrett uten vannbrettbeslag, og utvendig kledning i nedkant av kledning står ned mot vannbrettene uten lufting. Ihht dagens krav skal det være beslag på vannbrett og være lufting/glippe på ca. 7-10mm). Underliggere ligger inn mot grunnmur uten lufting bak, og er vanlig forekommende ut fra alder. Utvendig kledning er tørr og det er stedvis sprekte kledningsbord. Råteskadet bordkledning bør skiftes ut. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Manglende lufting kan føre til opphopning av fukt, med risiko for råte- og fuktskader i kledning og underliggende konstruksjon. Det anbefales å etablere tilstrekkelig lufting i nedre kant av kledningen for å sikre uttørking og redusere fuktbelastning. Det bør foretas tiltak for å bedre lufting av kledningen. Det er ikke mulig å etablere lufting før kledning eventuelt skiftes ut en gang i fremtiden, og er derfor ikke kostnadsestimert. - Vinduer og takvinduer/takluker/overlys | Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Vinduer har usikker fremtidig funksjon: Isolerglassruter eldre enn 35 år. Sideomramninger utvendig står ned mot vannbrett (skal være mellom ca. 6 og 10mm glippe). Stuevinduer- utvendig: Beslag er for kort, og går ikke inn under vinduet. Luftblærer i maling i utvendig omramning. En stående sideomramning tetter ikke mot vindu. Stedvis avflassing og behov for vedlikehold utvendig. Stedvis slitasje på vinduer innvendig. Stue: Stort vindu mot bakside er vanskelig å åpne/lukke. Utvendig ser det ut til å ha en råteskade i nedkant- hjørnet. Det anbefales å kontrollere og utbedre detaljene for å sikre tett og korrekt utførelse. Eldre isolerglass har økt risiko for punktering og redusert isolasjonsevne, med fare for varmetap og kondensproblemer. Det anbefales å planlegge utskifting av vinduene for å sikre tilfredsstillende funksjon og energieffektivitet. Konsekvens av sideomramning: Over tid kan det oppstå fukt/råteskade i nedkant på omramning, pga kapilæroppsug av vann/fukt. Sideomramning kan sprekke i nedkant (det er noen sprekte). Beslag osv rundt vinduer/dører er vanlig å skifte ved etablering av ny kledning. Det må påregnes diverse vedlikehold/oppgraderinger. - Ytterdører | Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Avvik rundt innsettingsdetaljer kan føre til utettheter, med risiko for fuktinntrenging, trekk og varmetap. Det anbefales å kontrollere og utbedre innsettingsdetaljer rundt dør for å sikre tett og korrekt utførelse. - Balkonger, verandaer, takterrasser og altaner | Vanntett sjikt er eldre enn 18 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Riss/sprekk i gulv. Noe saltutslag i fremkant av dekket (synlig fra nedsiden). Overgang til tak for underliggende konstruksjon (tak mellom garasje og bolig i sokkeletasje) har sprekker og er utett. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Eldre tettesjikt har økt risiko for svikt, med fare for lekkasjer og fuktskader i konstruksjonen. Det anbefales å planlegge for kontroll og eventuell fornyelse av tettesjiktet for å sikre videre funksjon. Konsekvens av riss/sprekker i betongdekke, er at de fungerer som kanaler der vann og fuktighet kan trenge ned i og under konstruksjonen og må utbedres. Saltutslag oppstår når fuktighet trenger inn i betongen, løser opp salter og frakter dem til overflaten. Når vannet fordamper, blir saltet liggende igjen. Det er som oftest et kosmetisk problem, men et sikkert tegn på fuktvandring. Konsekvens av utettheter, er att dette kan bryte ned treverk og betong, svekke konstruksjonens bæreevne og skape gunstige forhold for mugg- og råteskader i treverk. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at høyden tilfredsstiller gjeldende krav, for å sikre trygg bruk. - Utvendige trapper | Rekkverket i utvendig trapp er for lavt i forhold til dagens forskriftskrav. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyder opp til dagens krav. - Overflater - gulv | Det er påvist knirk i deler av stuegulvet, og årsak er ukjent. Generelt eldre overflater. Det anbefales å vedlikeholde eller fornye overflater etter behov. - Overflater - vegger og himlinger | Overflater er generelt eldre. Kjøkken: Sprekk i himling ved pipe. Det anbefales å vedlikeholde eller fornye overflater etter behov. - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | Det er målt lokal høydeforskjell som er større enn 15 mm. Det er registrert nivåforskjell mellom rommene som er større enn 25 mm. Dette kan indikere ujevnheter, deformasjoner eller bevegelser i konstruksjonen, og kan påvirke både funksjon, komfort og overflateutførelse. Terskelhøyde/nivå til baderom er høyere en 25mm (vanlig ut fra alder). - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. - Pipe/skorsteiner og ildsteder inne i boligen | Åpen murt peis i peisstue - sokkeletasje: Noe manglende fuging ifm ildfast stein innvendig i brennkammer. Feieluke i gang mot boder har tegn til kondens, bekk el. under feieluke. Feieluke i peisstue har en del sotrenning på pipe under feieluke i peisstue. Årsak til sotrenning og kondens (sotvann) ut av feieluken skyldes som oftest kondensering i skorsteinen, utette feieluker, dårlig trekk, eller mye sot i bunnen av pipeløpet. Riss og småsprekker i murvegg bak peis. Peisovn 1. etg: Det er påvist sprekk i bakplate innvendig Dette kan føre til lekkasje av røyk og varme til omkringliggende konstruksjoner og medfører økt risiko for brann og fare for liv og helse. Manglende synlighet av pipevanger gir usikkerhet om tilstand og utførelse. Skjulte skader eller utettheter kan forekomme, noe som kan medføre økt risiko for brann og fare for liv og helse. Peisovn 1. etg: Gulvplate under vedovn er ca. 26 cm ut fra front ovn- krav min 30 cm. Avstanden mellom ildstedet og brennbart materiale er for liten og øker risikoen for overoppheting og antennelse. Dette medfører brannfare og kan utgjøre fare for liv og helse. Sotrenning: Konsekvensen kan være skjemmende sotskader på gulv/vegger, ubehagelig lukt i boligen, og i verste fall brannfare hvis sotet kommer i kontakt med brennbart materiale. Det anbefales å kontakte feier - Brann/feiervesen for kontroll. Konsekvensene er vanligvis bare kosmetiske, men de kan slippe ut varme gasser eller svekke brannmurens tetthet. Det er viktig å få utført en fagkyndig kontroll og utbedre skaden for å sikre trygg og tett ovn. Det anbefales å få forholdet vurdert av kvalifisert fagperson (feier/pipeinspektør). Skader må utbedres før videre bruk av ildstedet for å sikre en trygg og forskriftsmessig løsning. Det anbefales å tilrettelegge for inspeksjon av pipevanger, eventuelt ved nærmere undersøkelser utført av kvalifisert fagperson (feier/pipeinspektør), for å avklare tilstand og behov for tiltak. Konsekvens av for kort gulvplate under en vedovn utgjør en brannrisiko og det bryter med gjeldende forskrift. Etablere plate under ovn på min. 30 cm ut fra front av vedovn. Med bakgrunn i at det er flere bemerkninger, må det etter min vurdering foretas en kontroll av (feier) Brann/feiervesen. For kort plate på gulv, sprekt bakplate i peisovn og fuging i fm ildfast stein må utbedres. - Rom under terreng | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det er påvist fuktskjolder på overflater i boder og vaskerom og garasje- sokkeletasje. Det er påvist skader på overflate som riss og sprekker. Større sprekker i vaskeromgulv i sokkeletasje. Det er påvist symptom på setninger (skråriss). Det er påvist symptom på jordtrykk (horisontalriss). Fuktgjennomtrenging i kjellermur kan føre til oppfukting av vegger, med risiko for fuktskader, mugg og dårlig inneklima. Det anbefales å avdekke årsak til fuktinntrenging og iverksette tiltak, som forbedret drenering, tetting eller fuktsikring av muren. Saltutslag og fuktgjennomslag i nedkant av vegger i boder og vaskerom. Oppstår når fuktighet trenger inn i betongen, løser opp salter og frakter dem til overflaten. Når vannet fordamper, blir saltet liggende igjen. Det er som oftest et kosmetisk problem, men et sikkert tegn på fuktvandring. Fuktskjolder og fuktskader kan indikere fuktinntrenging, med risiko for videre skadeutvikling og dårlig inneklima. Riss og sprekker i overflater i rom under terreng kan føre til fuktinntrengning fra grunnen. Dette øker risikoen for fuktskader, muggvekst og nedbrytning av materialer. Skråriss som følge av setninger kan indikere bevegelser i fundament eller konstruksjon. Dette kan føre til videre sprekkutvikling, skjevheter og i noen tilfeller svekket stabilitet. Det anbefales å undersøke årsak og omfang av setningene nærmere. Forholdet bør følges opp over tid, og ved tegn til utvikling bør nødvendige tiltak iverksettes, eventuelt etter vurdering av kvalifisert fagperson. Horisontalriss som følge av jordtrykk kan indikere belastning på konstruksjonen fra omkringliggende masser. Dette kan føre til videre sprekkutvikling, fuktinntrengning og i noen tilfeller svekket stabilitet over tid. Det anbefales å undersøke forholdet nærmere for å avklare omfang og årsak. Tiltak som forbedret drenering, reduksjon av jordtrykk eller konstruktive utbedringer bør vurderes for å hindre videre skadeutvikling. Riss/sprekker: Følg med eventuell utvikling over tid. - Innvendige trapper | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav for rekkverk i innvendige trapper. Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at åpningene tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. Det anbefales å heve eller utbedre rekkverket slik at det tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. Åpninger mellom trinn i trappen kan påvirke sikker bruk, særlig for barn. Forholdet kan medføre økt risiko for fall og personskade ved ferdsel i trappen. Det anbefales å utbedre trappen slik at åpningene mellom trinnene tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. - Innvendige dører | Enkelte av innvendige dører har en del slitasje. Slitasje kan føre til redusert funksjon og levetid på dørene. Det anbefales å vedlikeholde eller utbedre dørene ved behov. Lokal utbedring må påregnes. Kjøkkendør med diverse merker/småskader, og døren må justeres. - Skadedyr og fuktkrevende insekter | Det er observert fuktkrevende insekter. Fuktkrevende insekter kan indikere fukt/fuktproblemer. Husedderkopper søker tilflukt der inneklimaet er kjølig og fuktig, for eksempel i kjellere, boder, eller langs rørgjennomføringer. Egentlig er husedderkoppene nyttedyr som holder bestanden av insekter nede. De er ikke skadedyr i annen forstand at de skremmer folk. TIltak kan være: Tett sprekker langs grunnmuren og rundt rør. Sikre ventiler: Dekk lufteventiler med finmasket. Fjern gjemmesteder: Rydd i kjelleren og unngå at esker og gamle tekstiler blir liggende direkte på gulvet i fuktige rom. Bruk lukt: Edderkopper liker ikke lukten av peppermynte. Du kan spraye en blanding av vann og peppermynteolje i hjørner og ved åpninger for å holde dem unna. - Innvendige vannledninger | Kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er irring på enkelte kobberrør. Eldre kobberrør med skjøter har økt risiko for lekkasjer og svikt i koblinger, med fare for vannskader. Det anbefales å følge med på tilstanden. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. Det anbefales å planlegge utskifting eller oppgradering av rørsystemet for å sikre videre driftssikkerhet. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Irr oppstår når kobber korroderer. Når kobber irrer oppstår det et grønt belegg. Korrosjon er en naturlig prosess som gjør at metallet oksiderer. Det er en gradvis nedbryting av metallet. Kan være enkelt å fjerne ved å bruke varmt vann og oppvaskbørste. Irr er lett løselig med vann. Du kan jo også bruke litt såpe. - Innvendige avløpsrør | Støpejernsrør før 1990 er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er korrosjon (rust) på soilrør i sokkeletasje. Mye korrosjon i sluk i baderom og vaskerom. Støpejernsrør og ett dominerende rørmateriale mellom 1950 og 1970 = TG 2/3. Vurdert med TG 2 da det ikke foreligger noen opplysninger om rørbrudd. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Det anbefales å planlegge utskifting eller oppgradering av rørsystemet for å sikre videre driftssikkerhet. Korrosjon på avløpsrør fører til at rørmaterialet svekkes over tid. De vanligste konsekvensene er skjulte lekkasjer, dårlig lukt, redusert kapasitet og i verste fall at røret kollapse. Avløpslufting har ukjent dimensjon. Konsekvens av for lite lufting eller for lavt dimensjonert lufting kan være bla. at vann som renner nedover i rørene skape et sug. Dette kan suge vannet ut av vannlåsen i for eksempel sluk, vask eller toalett. Hvis vannlåsen tømmes, vil kloakklukt fra avløpsnettet sive rett inn i boligen. Det kan oppleves at det klukker og bobler i vasken når du tømmer ut vann, eller at avløpet renner merkbart tregere fordi luft presses opp gjennom rørene i stedet for å gå ut lufteledningen. - Ventilasjon | Naturlig ventilering er ikke avvik i forhold til krav ved oppføringstidspunktet, men gir TG 2 ihht rapportstandarden. Naturlig ventilering er vanlig på eldre hus, men er ikke etter dagens forskrifter. Det er ikke krav om endringer/utbedring opp til dagens krav. - Varmesentral | Det foreligger ikke service på anlegget siste to år, dokumentert service på anlegget finnes ikke eller er utenfor produsentens anvisning om serviceintervall. Manglende service kan føre til redusert driftssikkerhet, dårligere ytelse og økt risiko for feil eller havari. Det anbefales å gjennomføre service i henhold til produsentens anvisninger og etablere jevnlig vedlikeholdsrutine. Det bør utføres service på anlegget. - Varmtvannsbereder/tank | Varmtvannstanken er over 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Eldre varmtvannstank har økt risiko for svikt og lekkasjer, med fare for vannskader og redusert driftssikkerhet. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå. Det anbefales å planlegge utskifting av varmtvannstanken for å sikre videre trygg og stabil drift. - Elektrisk anlegg | El-anlegget er eldre og har lav kapasitet. Peisstue har ikke fast el-anlegg med belysning. Det mangler samsvarserklæring for hele eller deler av anlegget. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Et elektrisk anlegg med lav kapasitet (lavt strømopptak) gir ofte problemer i moderne husholdninger, som krever høy samtidig belastning. Dette kan medføre at sikringer ryker, at lysene blinker, eller at oppvarming og lading tar lang tid. Lav kapasitet på el-anlegget gir økt risiko for overbelastning, varmgang i ledninger og brannfare. Det kan føre til at sikringer går (eller ryker) og at du får ustabil strømtilførsel som kan ødelegge elektrisk utstyr. Manglende samsvarserklæring øker sannsynligheten for at det elektriske anlegget er utført av ufaglærte og at anlegget har feil og mangler. Dette øker fare for brann- og støt og kan i verste fall utgjøre fare for liv og helse. Det kan i tillegg medføre utbedringskostnader. Det er derfor behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Det anbefales på generelt grunnlag kontroll av eldre el-anlegg. Det er påregnelig med oppgraderinger. - Grunnmur og fundamenter | Det er påvist mindre sprekker i muren. Det er registrert horisontalriss som er symptom på jordtrykk (trykk fra massene, f.eks jord, leire og fyllmasser, som ligger inntil grunnmuren). Det er registrert skråriss som er symptom på setninger. Mindre sprekker og skjevheter kan skyldes normale bevegelser eller setninger, men kan utvikle seg over tid. Det anbefales å følge med på utviklingen og vurdere nærmere undersøkelser dersom forholdene endrer seg. Jordtrykk kan påvirke konstruksjonen med risiko for videre deformasjoner og svekket stabilitet. Setninger kan bety at grunnen under bygget beveger seg eller synker ujevnt og gir risiko for videre skjevheter og skadeutvikling. Det anbefales å følge med på utviklingen og få vurdert årsak og omfang dersom sprekkene øker. - Utvendige vann- og avløpsledninger inkl. overvann og avløp fra drenering | Det er fravær av stakekum/stakepunkt på stikkledning. Det er en utvendig kum på nedsiden av gavlvegg sørside som kan være en stakekum/stakepunkt, men er ukjent. Det er ikke påvist utvendig stengeventil (stoppekran). Vannledninger av kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Avløpsledninger av støpejernsrør før 1990 er eldre enn 35 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Fravær av stakekum eller stakepunkt på stikkledning kan gjøre det vanskelig å utføre rensing og vedlikehold av avløpssystemet. Dette kan føre til økt risiko for tilstopping, tilbakeslag og eventuelle vannskader. Det anbefales at det kontrolleres av rørlegger om kummen er ett stakepunkt eller stakekum for stikkledningen. Eventuelt etablere dette for å sikre god tilgang til inspeksjon og vedlikehold av avløpssystemet. Manglende utvendig stoppekran kan gjøre det vanskelig å stenge vannet raskt ved lekkasje, med økt risiko for vannskader. Det anbefales å etablere utvendig stengeventil for å sikre enkel og rask avstenging av vannforsyningen. Eldre vannledninger har økt risiko for svikt, med fare for lekkasjer og vannskader. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. Kobberrør - Ikke vanlig etter ca. 1975. Anbefalt brukstid 50 år = TG 2. Eldre støpejernsledninger har økt risiko for korrosjon, sprekker og lekkasjer, som kan føre til redusert kapasitet og driftsproblemer. Det anbefales å gjennomføre tilstandskontroll/ytterligere undersøkelser og utarbeide en plan for eventuell rehabilitering eller utskifting av de mest utsatte strekningene. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå. Støpejernsrør var ett dominerende rørmateriale mellom 1950 og 1970 = TG 2/3. Følg jevnlig med på funksjoner (vanntrykk, avløp). - Septiktank | Septiktank av betong er eldre enn 25 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Eldre septiktank av betong har økt risiko for sprekker, utettheter og funksjonssvikt, med fare for forurensning og driftsproblemer. Det er ikke observert umiddelbare behov for utbedringstiltak, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå. Må kontrolleres av rørlegger for avklaring av funksjon. - Kjøkken - Overflater og innredning | Enkelte småskader i dører under platetopp/komfyr. Platetopp med elde/slitasje. Det er ikke montert komfyrvakt for kjøkkenelektroinstallasjoner utført etter 1 juli 2010. Ingen konsekvenser- kosmetisk. Det ser ut til å være kosmetisk. Overfladiske riper og merker som oppstår ved at gryter skyves frem og tilbake påvirker vanligvis ikke varmeeffekten. Fastbrent fett eller feil rengjøring kan gi skjolder eller grå flekker, men dette kan ofte fjernes med egnet rengjøringsmiddel. Manglende komfyrvakt på kjøkkeninstallasjoner utført etter 1. juli 2010 innebærer avvik fra gjeldende krav og øker risikoen for brann ved tørrkoking eller overoppheting. Dette kan medføre fare for liv og helse, samt skade på bygning og inventar. Komfyrvakt bør installeres. - Bad - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vantett sjikt. Det foreligge ikke godkjent dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone. Diffusjonssperre mot kald sone er en fuktsperre som hindrer at varm, fuktig luft fra våtrom trenger inn i kalde konstruksjoner og gir kondens og skader. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. - Bad - Overflater, vegger og himling | Det er vindu med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen (ved dusjkabinett), løsningen eller byggematerialet er uegnet. Våtromsplater er ikke montert fagmessig. Våtromsplater er ikke forseglet/tettet med metallist/silikon i nedkant. Ved eventuelt endret bruk fra dusjkabinett til dusj rett på vegger, må uegnede materialer fuktbeskyttes/utskiftes. - Bad - Overflater gulv | Hakkede fliser og ufagmessig løsning rundt sluket. Benyttes dusjkabinett. For eventuelt å lukke avviket må det utbedres. - Bad - Type vanntett sjikt/membran og usikker fremtidig funksjon | Det er symptomer på at vanntett sjikt ikke tilfredsstiller dagens forventninger til tettefunksjon. Baderomspanel er eldre enn 10 år og det mangler dokumentasjon. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Membransokkel på røroppstikk: Det er ingen membransokkel på røroppstikk i gulv. Symptomer på at vanntett sjikt ikke tilfredsstiller dagens krav kan innebære redusert tetthet og økt risiko for fuktinntrengning. Dette kan føre til skjulte fuktskader, muggvekst og nedbrytning av konstruksjonen over tid. Det anbefales å vurdere tilstanden på det vanntette sjiktet nærmere og gjennomføre nødvendige utbedringer. Ved mangelfull funksjon bør våtrommet oppgraderes eller rehabiliteres med nytt, godkjent tettesjikt i henhold til gjeldende våtromsnorm. Gulv: Det er støpt dekke og en påstøp over sluk. Vanlig forekommende en tidsperiode å etablere påstøp over ett belegg/tettesjikt og eventuelt ett opprinnelig eldre belegg. Det er ingen synlig belegg/tettesjikt el. nede i sluket eller i overgang fra fliser på gulv/påstøp og ned i sluket. Gulv: Det er støpt dekke og en påstøp over sluk. Vanlig forekommende en tidsperiode å etablere påstøp over ett belegg/tettesjikt, men det er ingen synlig belegg/tettesjikt el. nede i sluket eller i overgang fra fliser på gulv/påstøp og ned i sluket. Det anbefales årlig visuell kontroll. Våtromsplater er ikke forseglet/tettet med metallist/silikon i nedkant. Ved eventuelt endret bruk fra dusjkabinett til dusj rett på vegg må det foretas tiltak. Manglende membransokkel (eller oppbrett) rundt røroppstikk på badet fører til at vann kan trenge uhindret inn i underkonstruksjonen. Vanskelig å utbedre før en eventuelt etablerer nytt gulv. Generelt: Benytte rommet som idag med dusjkabinett. Ved endret bruk med bruksvann (dusjing) på gulv/vegger, må det påregnes oppgradering. - Bad - Ventilasjon | Naturlig ventilering er ikke avvik i forhold til krav ved oppføringstidspunktet, men gir TG 2 ihht rapportstandarden. Det er påvist styrt ventilasjonsvifte som er koblet til et oppdriftsventilasjonsanlegg (naturlig ventilasjonsanlegg). Helse, miljø og sikkerhet - Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Rekkverket i utvendig trapp er for lavt i forhold til dagens forskriftskrav. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Peisovn 1. etg: Det er påvist sprekk i bakplate innvendig Dette kan føre til lekkasje av røyk og varme til omkringliggende konstruksjoner og medfører økt risiko for brann og fare for liv og helse. Manglende synlighet av pipevanger gir usikkerhet om tilstand og utførelse. Skjulte skader eller utettheter kan forekomme, noe som kan medføre økt risiko for brann og fare for liv og helse. Peisovn 1. etg: Gulvplate under vedovn er ca. 26 cm ut fra front ovn- krav min 30 cm. Avstanden mellom ildstedet og brennbart materiale er for liten og øker risikoen for overoppheting og antennelse. Dette medfører brannfare og kan utgjøre fare for liv og helse. Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav for rekkverk i innvendige trapper. Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Det er ikke montert komfyrvakt for kjøkkenelektroinstallasjoner utført etter 1 juli 2010. Det mangler samsvarserklæring for hele eller deler av anlegget. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Boligen mangler brannvarslingsanlegg (brannalarm eller røykvarslere) ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. Boligen mangler håndslukkerutstyr ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at høyden tilfredsstiller gjeldende krav, for å sikre trygg bruk. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyder opp til dagens krav. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. Det er viktig å få utført en fagkyndig kontroll og utbedre skaden for å sikre trygg og tett ovn. Det anbefales å få forholdet vurdert av kvalifisert fagperson (feier/pipeinspektør). Skader må utbedres før videre bruk av ildstedet for å sikre en trygg og forskriftsmessig løsning. Det anbefales å tilrettelegge for inspeksjon av pipevanger, eventuelt ved nærmere undersøkelser utført av kvalifisert fagperson (feier/pipeinspektør), for å avklare tilstand og behov for tiltak. Konsekvens av for kort gulvplate under en vedovn utgjør en brannrisiko og det bryter med gjeldende forskrift. Etablere plate under ovn på min. 30 cm ut fra front av vedovn. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at åpningene tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. Det anbefales å heve eller utbedre rekkverket slik at det tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. Åpninger mellom trinn i trappen kan påvirke sikker bruk, særlig for barn. Forholdet kan medføre økt risiko for fall og personskade ved ferdsel i trappen. Det anbefales å utbedre trappen slik at åpningene mellom trinnene tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. Manglende komfyrvakt på kjøkkeninstallasjoner utført etter 1. juli 2010 innebærer avvik fra gjeldende krav og øker risikoen for brann ved tørrkoking eller overoppheting. Dette kan medføre fare for liv og helse, samt skade på bygning og inventar. Komfyrvakt bør installeres. Manglende samsvarserklæring øker sannsynligheten for at det elektriske anlegget er utført av ufaglærte og at anlegget har feil og mangler. Dette øker fare for brann- og støt og kan i verste fall utgjøre fare for liv og helse. Det kan i tillegg medføre utbedringskostnader. Det er derfor behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Det anbefales på generelt grunnlag kontroll av eldre el-anlegg. Manglende brannvarslingsanlegg medfører at brann kan utvikle seg uten tidlig varsling. Dette øker risikoen for alvorlige personskader og tap av liv, samt større materielle skader. Det anbefales å installere godkjente røykvarslere eller brannalarmanlegg i henhold til gjeldende krav, for å sikre tidlig varsling og økt sikkerhet. Manglende håndslokkeutstyr reduserer muligheten for tidlig slokking av brann. Dette øker risikoen for spredning av brann, fare for liv og helse samt større materielle skader. Det anbefales å installere godkjent håndslokkeutstyr i henhold til gjeldende forskrift, for eksempel pulverapparat eller brannslange, for å sikre tilstrekkelig beredskap ved brann. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Elektrisitet og vedfyring. Boligen har installert en luft-til-luft-varmepumpe av typen Mitsubishi Electric fra 2009. Det er en Dovre peisovn i stuen i første etasje og en åpen murt peis forblendet med teglstein i peisstuens sokkeletasje. For øvrig er det elektriske panelovner i diverse rom samt en elektrisk stråleovn på vegg i baderommet i første etasje. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode. Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026.Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet.  Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Selger har ikke bebodd eiendommen, og er derfor ikke er kjent med feil eller mangler utover det som fremkommer av salgsmaterialet . Siden selgers kunnskap om eiendommen er begrenset, oppfordres interessenter og budgivere til å foreta en særlig grundig undersøkelse av eiendommen. Interessenter og budgivere gjøres spesielt oppmerksom på at eiendommen/boligen ikke vil bli ryddet eller rengjort ytterligere før overtakelse, den selges slik den fremstår på visningen.

Boligselgerforsikring

Megler gjør særlig oppmerksom på at selger ikke har bebodd eiendommen. Selger har derfor ikke spesifikk kunnskap om eiendommen, og har i begrenset grad kunnet supplere og/eller kontrollere opplysningene i denne salgsoppgaven. Det kan i denne sammenheng eksistere feil og skader på eiendommen som ikke er spesifikt opplyst. Kjøper oppfordres til å foreta en særlig grundig besiktigelse, helst med bistand av bygningssakkyndig. Selger har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis du oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For landbruks- og kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for våningshus og boligdelen. Kjøper gjøres oppmerksom på at boligen ikke vil bli ytterligere rengjort/hovedrengjort i forbindelse med overtagelsen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann, avløp, renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Vann: kr 2 401,62 - Avløp: kr 3 244,84 - Renovasjon: kr 2 738,76 - Feiing: kr 482,- - Eiendomsskatt: kr 4 375,- Totalt: kr 13 242,22 Eiendommen har vannmåler. Siste avlesning 31.12.2025 viste forbruk på 26 m³. Ifølge SSB er estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk pr. person 65 m³.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2011: - Baderom i 1. etasje oppgradert med nye overflater på gulv og vegger - Arbeid på det elektriske anlegget utført i forbindelse med oppgradering av baderommet

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 886 722
• Eiendomsskatt: kr 4 375
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Se kommunens nettsider for mer informasjon.