Vestbygdvegen 10

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 348 m²
BRA-i: 307 m²
BRA-e: 41 m²
TBA: 79 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Parkering på egen eiendom med gruset innkjøring og gårdsplass. Det er garasje i kjeller og en tilbygget garasje.

Eiendom

Tomteareal er 1 963 m² på eiet tomt.

Eiet tomt. Tomten ligger i et relativt skrånende og terrassert terreng, og er opparbeidet med plen, beplantning og busker. Innkjøring og gårdsplass er gruset. Eiendommen har normale sol- og lysforhold, med utearealer orientert mot sørøst og sørvest. Tomtegrensen mot Vestbygdvegen er en hjelpelinje og er ikke nøyaktig oppmålt. Det faktiske arealet kan derfor avvike noe fra det oppgitte. Et lite uthus/skur ser ut til å krysse tomtegrensen mot øst. Kjøper overtar ansvaret og risikoen for dette forholdet.

Byggeår

1976

Innhold

Eneboligen ligger over tre plan og består av følgende rom: Kjeller: Entré, kjellerstue, hobbyrom, gang, to boder, toalettrom og garasje. 1. etasje: Vindfang, gang, stue, kjøkken, tv-stue, toalettrom, soverom og bad/vaskerom. 2. etasje: Gang, bad og to soverom. Boligen har en overbygget terrasse på 25 m² med adkomst fra stuen i 1. etasje, og en terrasse på 29 m² med adkomst fra badet i 1. etasje. I 2. etasje er det en overbygget balkong med gulvareal på 25 m² med adkomst fra soverommet. I tillegg disponerer boligen en tilbygget garasje med et eksternt bruksareal på 41 m².

Standard

Eneboligen fra 1976 er bygget ut i to omganger: garasje ble tilbygget på 1980-tallet og 2. etasje ble påbygget i 1994, slik at boligen i dag strekker seg over tre plan med til sammen 307 m² internt bruksareal. Hoveddelen av dagliglivet utspiller seg i 1. etasje, der stue, kjøkken, tv-stue, soverom og et kombinert bad/vaskerom er samlet. I 2. etasje ligger to soverom og et bad under skråtak. Kjelleren er innredet på 1980-tallet med kjellerstue, hobbyrom, toalettrom og boder, men denne ombyggingen er ikke dokumentert med byggesaksgodkjenning. I 2024 ble det lagt nye laminatgulv og varmefolie i stue, gang, kjøkken og tv-stue i 1. etasje. Luft/luft-varmepumpe fra Toshiba ble montert i 2023. Kjøkkeninnredningen er fra 2010. Boligen har et generøst terrasse- og balkongareal mot sør og vest, og tomten på nesten 2 000 m² gir god avstand til naboer. Hovedinngang via et vindfang på nordsiden av boligen. Gulvet er belagt med fliser, og det er elektriske varmekabler i gulvet. En glassdør skiller vindfanget fra gangen innover i boligen. Fra vindfanget åpner gangen seg mot boligens hovedplan. Gulvet er laminat med varmefolie under, lagt i 2024. Herfra er det adkomst til stue, kjøkken, tv-stue, soverom, toalettrom og bad/vaskerom, og trappen til 2. etasje og kjeller går ut fra dette planet. Trappen til 2. etasje er malt med lakkerte trappetrinn og malt rekkverk med spiler. Stuen i 1. etasje er romslig nok til å romme en stor sofagruppe og et langbord med god plass rundt. Langs veggene er det malt panel, og taket er kledd med malte takessplater. Laminatgulvet med varmefolie ble lagt i 2024. Peisovnen er tilknyttet en innvendig ett-løps elementpipe; pipevangen er belagt med naturstein og fliser, og det er montert glassplate som gnistsikring under ildstedet. Fra stuen er det terrassedør med adkomst til den overbyggede terrassen mot sør-vest, som har lys og strøm. Terrassen på 25 m² nås direkte fra stuen og er overbygget med eksponerte bjelker i taket. Det er lys og strøm på terrassen. Konstruksjonen er fundamentert på tresøyler med impregnerte bjelker og malte terrassebord. Terrassen gir plass til en stor spiseplass utendørs. TV-stuen ligger i 1. etasje og har laminatgulv med varmefolie, lagt i 2024. Her er innedelen til luft/luft-varmepumpen fra Toshiba (2023) montert, slik at varmepumpen betjener denne delen av boligen. Rommet har malt panel på vegger og malt takessplater i himling. Kjøkkeninnredningen fra Epoq (2010) har profilerte fronter i hvitt med overskap, underskap og skuffer. Benkeplaten er laminert, og benkerygg er utført med kitchenboard. Det er rustfri oppvaskkum med ettgreps blandebatteri. Integrerte hvitevarer består av kjølehjørne, platetopp og stekeovn. I tillegg er det frittstående kjøleskap og oppvaskmaskin. Kjøkkenventilator er montert over platetoppen med avtrekk ut gjennom himlingen. Gulvet har varmefolie installert i 2024. Kjøkkenet har plass til et rundt spisebord med stoler ved vinduet mot hagen. Soverommet i 1. etasje har plass til dobbeltseng med nattbord på begge sider. Gulvet er tregulv. Rommet har malt panel på veggene. Toalettrommet i 1. etasje er fra 1980-tallet og har flisbelagte gulvflater, malt panel på vegger og malt panel i himling. Innredningen består av servant med ettgreps blandebatteri og vegghengt toalett. Naturlig ventilering via ventil i taket. Dette kombinerte badet og vaskerommet i 1. etasje har overflater, installasjoner og komponenter fra 2005. Gulvet er flisbelagt med sokkelflis, veggene er kledd med malte panelplater, og himlingen er malt panel med spotter. Elektriske varmekabler i gulvet. Innredningen består av baderomsinnredning, servant med ettgreps blandebatteri og dusjkabinett. Det er opplegg for vaskemaskin. Elektrisk avtrekksvifte er montert. Fra rommet er det terrassedør med adkomst til terrassen mot sør-øst. Badet har et oppgraderingsbehov. Terrassen på 29 m² nås via terrassedøren fra bad/vaskerom i 1. etasje. Konstruksjonen er understøttet med tresøyler på betongfundament med impregnerte bjelker og malte terrassebord. Terrassen har vedlikeholdsbehov. Opp trappen fra 1. etasje kommer man til en gang i 2. etasje med innebygd skap. Etasjen er innredet under skråtak fra påbygget i 1994, med takhøyde fra 1,27 til 2,42 meter. Panelkledde vegger og lakkert tregulv gir etasjen et varmt uttrykk. Fra gangen er det adkomst til bad og to soverom. De to soverommene i 2. etasje er begge romslige under skråtaket, med panelkledde vegger og lakkert tregulv. Ett av soverommene har direkte adkomst til den overbyggede balkongen mot vest/sør-vest. Begge rommene har plass til dobbeltseng med god gulvplass rundt. Balkongen på 25 m² er overbygget og vender mot vest/sør-vest. Den nås via balkongdøren fra soverommet i 2. etasje. Konstruksjonen er understøttet med tresøyler på betongfundament, med rekkverk og håndlist i treverk. Balkongen gir god plass til utemøbler og utsikt over hagen og landskapet. Badet i 2. etasje er fra 1994 og har flisbelagte gulvflater, fliser på vegger og lasert panel i himling. Elektriske varmekabler i gulvet. Innredningen består av baderomsinnredning, servant med ettgreps blandebatteri, gulvstående toalett og badekar. Naturlig ventilering via ventiler i taket. Badet har et oppgraderingsbehov. Kjelleren ble innredet på 1980-tallet og inneholder kjellerstue, hobbyrom, gang, to boder, toalettrom og garasje. Denne ombyggingen er ikke dokumentert med byggesaksgodkjenning, og rommene beskrives etter faktisk bruk. Kjellerstuen er den største romenheten i kjelleren, med lakkert tregulv og panel på vegger og himling. Rommet har åpen peis og vedovn med fliser som gnistsikring under ildstedet. Vedovnen er defekt og kan ikke brukes uten utbedring eller utskifting. Det er påvist høyt fuktnivå i innforet vegg i kjellerstuen, og indikasjoner på fuktgjennomtrenging i kjellermuren. Hobbyrommet er et innredet rom med tregulv og panelkledde vegger. Toalettrommet i kjelleren har flisbelagte gulvflater, malte panelplater på vegger og ubehandlet panel i himling. Innredningen består av servant med to-greps blandebatteri og gulvstående toalett. Toalettrommet mangler tilfredsstillende ventilasjon. Kjelleren har to boder. Overflater: Gulv: Laminat, lakkert og ubehandlet tregulv, samt fliser i vindfang i 1. etasje og 2. etasje. I kjeller laminat, belegg, lakkert tregulv og ubehandlet betong, samt støpt gulv på grunn. Vegger: Malt og lasert panel. I kjeller ubehandlet panel og murte overflater, samt kjelleryttervegger av lettklinkerblokker med innvendig påforing av treverk i deler av kjelleren. Himling: Malte takessplater, malt og lasert panel, samt innfelt downlight i enkelte himlinger. I kjeller ubehandlet panel. Lagring: Boligen har integrert garasje i 1. etasje. I kjelleren er det to boder. I 2. etasje finnes kneloft/kott langs nord- og sørsiden under skråtaket. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 02.09.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1976, med senere tilbygget garasje mot øst på 1980-tallet og påbygget 2. etasje i 1994. Bygget har kjeller, 1. etasje og 2. etasje. Yttervegger er i bindingsverkskonstruksjon, isolert med mineralull og kledd med tømmermannspanel, med liggende panel på takoppløft i 2. etasje. Etasjeskillere er i trekonstruksjoner over kjeller og 1. etasje, og i betong over tilbygget del i kjellergarasje. Kjelleryttervegger er av murte lettklinkerblokker, forutsatt fundamentert til fast byggegrunn. Vegger er utvendig og innvendig pusset ved synlige murflater. Kjelleren har støpt gulv på grunn og kjelleryttervegger av lettklinkerblokker, med innvendig påforing av treverk i deler av kjelleren. Byggegrunn antas å være morenemasser. Tak: Saltak med A-takstoler, hvor 2. etasje er innredet og oppvarmet. Takkonstruksjonen er i hovedsak lukket. Takflatene er tekket med betongtakstein fra 1994 på bordet undertak med asfaltpapp. Det er helbeslått pipehatt, beslått luftehatt, og lakkerte ståltakrenner og nedløp. Adkomst for feier er via stigetrinn. Pipe/Ildsted: Innvendig ett-løps elementpipe med sotluke i kjeller. Pipevangen er pusset og malt innvendig, og belagt med naturstein/fliser i 1. etasje. Det er peisovn i stue med glassplate under, og åpen peis og vedovn i kjellerstue med fliser under. Vinduer: Malte trevinduer med dels 2-lags og dels 3-lags isolerglass fra årene 1976, 1980, 1987, 1990, 1993 og 2012. De fleste vinduer har ventiler. Det er også malte koblede vinduer/varevinduer med 1+1 glass. Dører: Malt hovedytterdør i tre med 2-lags isolerglass fra 2009. Malte terrassedører i tre med 2-lags isolerglass fra 1977 og 2012. Malt balkongdør i tre med 3-lags isolerglass fra 1990. Malt ytterdør i tre med glass i kjeller fra byggeåret. Innvendig er det malte og laserte speiltredører i heltre, malte formpressede innerdører og en dør med glass mellom vindfang og gang. Innerdørene har blandet alder. Trapper/adkomst: Utvendig trapp med adkomst til overbygget inngangsparti, utført som en vinklet trapp med malte terrassebord. Det er også en utvendig trapp med adkomst til terrasse, utført med malte terrassebord. Innvendig er det malte tretrapper til 2. etasje og kjeller, med lakkerte trappetrinn og malt rekkverk med spiler. Balkong/terrasse: Overbygget balkong på ca. 25 m² med adkomst fra soverom i 2. etasje. Den er understøttet med tresøyler på betongfundament. Konstruksjoner, overflater, rekkverk og håndlist er i treverk. Overbygget terrasse på ca. 25 m² mot sør-vest med adkomst fra stue i 1. etasje. Den er fundamentert på tresøyler. Bjelkelag av impregnerte bjelker, gulv av malte terrassebord og beiset/malt rekkverk. Terrassen har lys og strøm. Terrasse på ca. 29 m² mot sør-øst med adkomst fra bad i 1. etasje. Den er understøttet med tresøyler på betongfundament. Bjelkelag av impregnerte bjelker, gulv av malte terrassebord og beiset/malt rekkverk. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger av kobberrør med plastkappe. Stoppekran og vannmåler er plassert i kjeller. Avløpsrør er av plast (PVC), med lufting over tak. Varmtvannsbereder på 198 liter fra 1986 er plassert i kjeller. Det er plastsluk i 1. og 2. etasje. Ventilasjon: Ventilasjonen består av mekanisk og naturlig avtrekk, med tilluft via ventiler i yttervegg og vinduer. Det er mekanisk avtrekk fra kjøkken og bad i 1. etasje, med elektrisk avtrekksvifte på badet. Kjøkkenventilator har avtrekk ut gjennom himling. Bad i 2. etasje og toalettrom i 1. etasje har naturlig ventilering via ventiler i taket. Tekniske detaljer: Boligen har oppvarming med varmefolie i gulv i stue, gang, kjøkken og tv-stue i 1. etasje, og elektriske varmekabler på begge bad og i vindfang. I tillegg er det panelovner, luft-til-luft varmepumpe (Toshiba, 2023) og vedfyring. Det er installert radonavsug i kjelleren, samt røykvarslere i 1. og 2. etasje og et nyere brannslukningsapparat. Elektrisk anlegg: Elektrisk anlegg i form av dels åpent ledningsnett og dels skjult ledningsnett. Sikringsskap i bod/kjeller med digital strømmåler, automatsikringer og 40A hovedsikring. Kursene er merket. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Terrasser og plattinger på terreng | Det er påvist råteskader i rekkverket og spredte råteskader i gulvbordene ved terrassen mot sør-øst. Noen av tresøylene går delvis ned mot terreng. Gulvflatene har generelt preg av sprekkdannelser og er værslitte. Rekkverket på terrassen er lavere enn dagens forskriftskrav til høyde for rekkverk på terrasse. Råteskadet rekkverk og gulvbord bør skiftes ut, og værslitte overflater bør vedlikeholdes for å hindre videre forringelse og redusere risikoen for personskade eller ytterligere skader på konstruksjonen. Tresøyler som står for nær terreng bør utbedres slik at de ikke står i direkte kontakt med jord. Dersom tiltak ikke gjennomføres, er det økt risiko for videre råteutvikling, svekket bæreevne og redusert sikkerhet ved bruk av terrassen. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav, men det bør vurderes tiltak dersom det skal oppholde seg barn på balkongen. Lavere rekkverkshøyde medfører økt risiko for fallulykker. - Utvendige trapper | Det er påvist råteskader i trappetrinnene på trappen ved inngangspartiet, samt generelt preg av slitasje på malte overflater. Det er ikke montert rekkverk på utvendig trapp til terrassen. Råteskadede trappetrinn bør skiftes ut for å hindre videre forringelse og redusere risikoen for personskade ved bruk av trappen. Dersom råteskadene ikke utbedres, kan dette føre til svekket bæreevne og i verste fall kollaps. Det bør monteres rekkverk på utvendig trapp til terrassen for å redusere risikoen for fallskader og oppfylle gjeldende sikkerhetskrav. Manglende rekkverk utgjør en sikkerhetsrisiko, spesielt for barn og eldre. - Pipe/skorsteiner og ildsteder inne i boligen | Ved pipe i 2. etasje er det fastmontert røykgassrør uten tilknyttet vedovn. Vedovn i kjellerstue er defekt/skadet. Utbedring eller utskifting må foretas før videre bruk. Det er påvist riss og sprekker i pipeløpet ved siden av sotluken i kjelleren. Røykgassrøret bør fjernes eller tettes forskriftsmessig dersom det ikke er tilknyttet vedovn, for å unngå trekkproblemer, varmetap eller inntrenging av røykgass til oppholdsrom. Det er også økt brannfare ved eventuell pipebrann dersom røykgassrøret ikke er korrekt tettet. Vedovn i kjellerstue må utbedres eller skiftes ut før videre bruk, for å unngå risiko for brann eller røykutvikling som følge av defekt ildsted. Riss og sprekker i pipeløpet bør utbedres av fagperson for å hindre videre forringelse og redusere risikoen for røyklekkasje eller pipebrann. Skader i pipeløpet kan medføre fare for brannspredning og redusert sikkerhet ved bruk av ildstedet. - 1. Etasje Bad/vaskerom - Vanntett sjikt, membran og sluk | Påstrykningsmembran/smøremembran på gulv er eldre enn 15 år og det mangler dokumentasjon. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Våtrommet mangler vanntett sjikt på veggenes våtsoner, noe som medfører økt risiko for fuktskader i disse områdene. Det er ikke tilstrekkelig høyde fra topp av slukrist til topp vanntett sjikt mot rørgjennomføring eller ved døråpning (i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet). Konsekvensen er at membranens tilstand og tetthet er usikker som følge av alder og manglende dokumentasjon, noe som øker risikoen for skjulte fuktskader og kan medføre behov for nærmere undersøkelser og eventuell rehabilitering av våtrommet. Det bør etableres godkjent vanntett sjikt på veggenes våtsoner for å redusere risikoen for fuktskader og påfølgende skader på konstruksjonen. Manglende tettesjikt kan føre til vanninntrengning, råte og muggutvikling, samt kostbare utbedringer på sikt. Det bør etableres tilstrekkelig høydeforskjell mellom topp slukrist og topp vanntett sjikt ved rørgjennomføring og døråpning for å oppfylle forskriftskrav. Manglende høydeforskjell øker risikoen for vannlekkasjer til tilstøtende konstruksjoner, som kan føre til fuktskader og følgeskader over tid. - 2. Etasje Bad - Vanntett sjikt, membran og sluk | Påstrykningsmembran/smøremembran på gulv og vegg er eldre enn 15 år, og det foreligger ikke dokumentasjon på utførelsen. Dette medfører usikkerhet knyttet til tettesjiktets videre funksjon. Det er ikke tilstrekkelig høyde fra topp av slukrist til topp vanntett sjikt mot rørgjennomføring eller ved døråpning (i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet). Membranens tilstand og tetthet bør undersøkes nærmere av fagperson, da alder og manglende dokumentasjon medfører usikkerhet om videre funksjon. Konsekvensen er at membranen kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Det bør etableres tilstrekkelig høydeforskjell mellom topp slukrist og topp vanntett sjikt ved rørgjennomføring og døråpning for å oppfylle forskriftskrav. Manglende høydeforskjell øker risikoen for vannlekkasjer til tilstøtende konstruksjoner, som kan føre til fuktskader og følgeskader over tid. - Kjeller Toalettrom - Avtrekk/ventilasjon | Det er manglende ventilering fra toalettrom ut ifra forskriftskrav. Det bør etableres tilfredsstillende ventilasjon i toalettrommet for å oppfylle forskriftskrav og sikre tilstrekkelig luftutskifting. Manglende ventilering kan føre til dårlig luftkvalitet, luktproblemer og økt risiko for fuktskader. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Det er påvist sprekker i enkelte takstein samt delvis mosebelagte takflater. Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år. Det er påvist råtedannelse i vindskiende mot sør-vest. Knekte eller sprukne takstein bør skiftes, og mose bør fjernes fra takflatene for å forhindre fuktopptak og frostsprengning. Dersom tiltak ikke utføres, øker risikoen for vanninntrengning og skader på undertak og takkonstruksjon, samt redusert levetid på taktekkingen. Taktekkingen nærmer seg forventet levetid, og det bør vurderes utskifting for å unngå risiko for lekkasjer og følgeskader på underliggende konstruksjoner. Eldre vanntett sjikt gir økt sannsynlighet for vanninntrenging og skader på bygget. Råteskadet vindski bør skiftes ut for å hindre videre råteutvikling og skade på tilstøtende konstruksjoner. Dersom tiltak ikke utføres, kan det føre til økt skadeomfang og behov for mer omfattende reparasjoner. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Det er påvist noe folieflass på beslagene. Det er også registrert enkelte taknedløp med frostspreng, hvor vann har fryst til is og forårsaket trykk på taknedløpet. Det er påvist delvis tette eller tilstoppede takrenner på fasade mot sør, forårsaket av løv, kvister og lignende. Dette hindrer fri flyt av regnvann. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Takvinkel og type taktekking tilsier at det, av hensyn til sikkerhet, foreligger krav til snøfangere. Beslag med folieflass bør utbedres for å hindre videre forringelse og redusert levetid på beslagene. Taknedløp med skader etter frostspreng bør skiftes ut eller repareres for å sikre god bortledning av vann og unngå risiko for vannskader på bygningen. Takrennene bør renses og holdes fri for løv, kvister og annet rusk for å sikre fri vannavrenning. Dersom dette ikke utbedres, kan det føre til vannskader på fasade og grunnmur over tid. Det bør monteres snøfangere på hele eller deler av taket for å oppfylle sikkerhetskrav og hindre fare for snøras, som kan medføre personskader eller skade på eiendom. - Takkonstruksjon/Loft | Takkonstruksjonen er i hovedsak lukket, og type og utførelse av eventuell lufting kunne ikke stadfestes ved befaringen. Det foreligger ikke tilstrekkelig dokumentasjon som viser konstruksjonsoppbygning, eventuell luftespalte eller prinsipp for luftinntak og utlufting. Det har derfor ikke vært mulig å verifisere om takkonstruksjonen er utført med en lufteløsning tilpasset den aktuelle konstruksjonsoppbygningen. Det anbefales å innhente dokumentasjon som viser takkonstruksjonens oppbygning og eventuell løsning for lufting. Dersom tilfredsstillende dokumentasjon ikke kan fremlegges, bør nærmere undersøkelser, eventuelt med lokale inngrep i konstruksjonen, gjennomføres for sikker avklaring. Mangelfull lufting av en isolert takkonstruksjon kan medføre redusert uttørking og økt risiko for kondens og fuktrelaterte skader. Siden konstruksjonen er lukket, kan slike forhold være vanskelig tilgjengelige for visuell kontroll, noe som øker risikoen for skjulte skader. - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Det er påvist spredte råteskader i den stående bordkledningen, hovedsakelig i panelendene. Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Råteskadet kledning bør skiftes ut for å hindre videre skadeutvikling og for å beskytte underliggende konstruksjon mot fukt og råte. Dersom råteskadene ikke utbedres, kan det føre til økt risiko for omfattende skader på veggkonstruksjonen og redusert levetid på bygget. Det bør etableres tilstrekkelig lufting i nedre kant av kledningen mot grunnmur for å sikre god uttørking og redusere risikoen for fuktskader og råte i konstruksjonen. Manglende lufting kan føre til oppfukting av kledning og underliggende trekonstruksjoner, noe som øker faren for skader over tid. - Vinduer og takvinduer/takluker/overlys | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne og lukke. Det er påvist enkelte varevinduer med løs eller defekt utvendig kitting. Enkelte av de eldre vinduene har usikker fremtidig funksjon grunnet isolerglassruter som er eldre enn 35 år. Det anbefales å justere, vedlikeholde eller utbedre vinduene for å sikre normal funksjon. Tiltak for tetting mot glass må utføres for å unngå fukt- og råteskader i treverket. Oppgradering eller utskifting av varevinduer bør vurderes, da nyere vinduer har bedre isolasjonsevne og vil redusere varmetap. Eldre isolerglassruter bør vurderes for utskifting, da de har usikker funksjon og økt risiko for punktering og redusert isolasjonsevne. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt varmetap, dugg mellom glassene og mulig fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. - Ytterdører | Ytterdøren i kjelleren viser tegn til elde og bruksslitasje, samt noe utetthet mellom karm og dørblad. Det er registrert eldre isolerglassruter på enkelte av dørene, som nå er over 35 år gamle. Dette medfører usikkerhet knyttet til rutens videre funksjon og levetid. Ytterdøren i kjelleren bør utbedres eller skiftes ut for å hindre varmetap, trekk og mulig inntrenging av fukt eller skadedyr. Manglende utbedring kan føre til ytterligere forringelse av døren og nærliggende konstruksjoner, samt redusert komfort og økte oppvarmingskostnader. Eldre isolerglassruter bør følges opp med jevnlig kontroll for å avdekke eventuelle tegn til punktering eller svekket isolasjonsevne. Konsekvensen av alder og mulig punktering er redusert isolasjon, duggdannelse og økt risiko for fuktskader i tilstøtende treverk, samt behov for utskifting på sikt. - Overflater - gulv | Det er påvist noe hulromslyd i gulvet, samt et par sprukne fliser i vindfanget. Fliser med hulrom eller sprekker bør vurderes nærmere og eventuelt utbedres for å unngå at skader utvikler seg videre. Hulrom under fliser kan medføre at fliser løsner eller sprekker ytterligere over tid, noe som kan føre til økt vedlikeholdsbehov. - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | Det er målt lokal høydeforskjell som er større enn 15 mm. Det er registrert nivåforskjell mellom rommene som er større enn 25 mm. Det er målt ca. 34 mm nivåforskjell mellom bad og gang i 2. etasje. For å oppnå tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjellene rettes opp. Ytterligere undersøkelser bør gjennomføres for å kartlegge omfanget av utbedringsbehovet. Skjevheter i etasjeskiller kan medføre redusert levetid på gulvflater og kan påvirke brukervennligheten av rommene. Tiltak bør vurderes spesielt ved fremtidig oppussing eller renovering. For å oppnå tilstandsgrad 0 eller 1 må nivåforskjellene rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig av denne typen og alder. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Store nivåforskjeller kan medføre redusert bokomfort, økt risiko for skjevbelastning på konstruksjonen og kan være til hinder for universell utforming. - Rom under terreng (kjeller, underetasje, sokkeletasje) | Det er gjennom hulltaking påvist høyt fuktnivå inne i innforet vegg, men ikke påvist fuktskader i dette området. Hulltaking er foretatt på hjørne mot nord -vest i kjellerstue. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser for å kartlegge årsak og omfang av det høye fuktnivået, samt overvåke utviklingen over tid. Tiltak for å redusere fuktinntrengning bør vurderes for å unngå fremtidige fuktskader, som kan føre til råte, mugg og skader på konstruksjonen. Det bør iverksettes tiltak for å utbedre fuktgjennomtrengingen i kjellermuren, for eksempel ved forbedring av drenering eller utvendig fuktsikring. Konsekvensen av manglende utbedring er økt risiko for fuktskader, sopp- og muggdannelse, samt forringelse av bygningsmaterialer og innemiljø. - Innvendige dører | Det er påvist at enkelte innerdører tar i karm eller terskel ved åpning og lukking. Det bør foretas justering av de innerdørene som tar i karm eller terskel for å sikre god funksjon og hindre unødvendig slitasje på dør og karm. Dersom tiltak ikke utføres, kan dette over tid føre til økt slitasje og behov for utskifting. - 1. Etasje Bad/vaskerom - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Det foreligger ikke godkjent dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone. Diffusjonssperre mot kald sone er en fuktsperre som hindrer at varm, fuktig luft fra våtrom trenger inn i kalde konstruksjoner og gir kondens og skader. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. Manglende dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone gir usikkerhet om konstruksjonens evne til å hindre fukttransport. Dette kan føre til kondens i konstruksjonen og økt risiko for skjulte fuktskader og muggvekst. Det anbefales å undersøke oppbygningen nærmere for å avklare om diffusjonssperre er korrekt utført. Dersom dette ikke kan verifiseres eller er mangelfullt, bør det vurderes tiltak for å sikre tilstrekkelig fuktsikring i henhold til gjeldende anbefalinger. - 1. Etasje Bad/vaskerom - Overflater, vegger og himling | Vindu er plassert i våtsonen, dusjvegger hindrer direkte vannsprut. Materialer er beskyttet mot direkte vannsprut ved dagens bruk, men plasseringen i våtsone kan føre til vanninntrengning i veggkonstruksjonen, og forkorte levetiden til materialet. Det bør vurderes å bytte ut vinduet med et produkt av fuktbestandige materialer, eller sikre at dagens løsning med tette dusjvegger opprettholdes for å hindre vannsprut på vinduet. Dersom det dusjes direkte på overflater uten tilstrekkelig beskyttelse, øker risikoen for vanninntrengning i veggkonstruksjonen og fuktskader, noe som kan forkorte levetiden til materialene. - 1. Etasje Bad/vaskerom - Overflater gulv | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet. Ved måling av fall mot sluk fremstår gulvet som tilnærmet flatt. Det er påvist at noen fliser har bom (hulrom under), samt noe riss i flisfugene. Det bør etableres tilstrekkelig fall mot sluk for å sikre at vann ledes effektivt bort fra gulvet. Konsekvensen av manglende fall er økt risiko for at vann blir stående på gulvet, noe som kan føre til fuktskader og redusert levetid på konstruksjonen. Bom (hulrom) under fliser i våtrom indikerer manglende vedheft (ikke godt nok festet til underlag), noe som øker risikoen for at fliser løsner, sprekker eller slipper inn fukt. Dette kan på sikt føre til fuktskader i underliggende konstruksjon. Selv om bom eller hullyd ikke alltid er et umiddelbart problem, bør det overvåkes nøye før eventuell utvikling i sprekker i flisfuger e.l. oppstår. Dersom slik utvikling oppstår, bør det iverksettes tiltak for å begrense videre skade. - 1. Etasje Bad/vaskerom - Ventilasjon | Våtrommet mangler tilluftsventilering. For at ventilasjonen skal fungere, må luft både trekkes ut (avtrekk) og slippes inn (tilluft). Hvis det mangler tilluft, får ikke luften sirkulert skikkelig. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrommet, for eksempel ved å montere en luftespalte under døren. Manglende tilluft gir dårlig ventilasjon, noe som kan føre til økt fuktbelastning, kondens og risiko for mugg- og råteskader. - 2. Etasje Bad - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Det foreligger ikke godkjent dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone. Diffusjonssperre mot kald sone er en fuktsperre som hindrer at varm, fuktig luft fra våtrom trenger inn i kalde konstruksjoner og gir kondens og skader. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. Manglende dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone gir usikkerhet om konstruksjonens evne til å hindre fukttransport. Dette kan føre til kondens i konstruksjonen og økt risiko for skjulte fuktskader og muggvekst. Det anbefales å undersøke oppbygningen nærmere for å avklare om diffusjonssperre er korrekt utført. Dersom dette ikke kan verifiseres eller er mangelfullt, bør det vurderes tiltak for å sikre tilstrekkelig fuktsikring i henhold til gjeldende anbefalinger. - 2. Etasje Bad - Overflater, vegger og himling | Vindu, innerdør og skråhimling er plassert i våtsone, noe som medfører økt risiko for fuktskader da disse materialene ikke er fuktbestandige. Det bør vurderes å bytte ut eller fuktbeskytte vindu, innerdør og skråhimling som er plassert i våtsone, for å redusere risikoen for fuktskader og påfølgende skader på bygningsdeler. - 2. Etasje Bad - Overflater gulv | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet. Ved måling av fall mot sluk fremstår gulvet med fallforhold mindre enn 1:100 utenfor badekaret (lekkasjevann), ukjent fallforhold under badekar. Det er påvist oppsprukne silikonfuger i overgangen mellom gulv og vegg. Det bør etableres tilfredsstillende fall til sluk for å sikre at lekkasjevann ledes effektivt bort og ikke forårsaker fuktskader på omkringliggende konstruksjoner. Mangelfullt fall øker risikoen for vannansamling og påfølgende skader på gulv og tilstøtende rom. Oppsprukne silikonfuger bør utbedres eller skiftes ut for å hindre vanninntrengning i konstruksjonen, da dette kan føre til fuktskader og redusert levetid på gulv og vegger. - 2. Etasje Bad - Sanitærutstyr og innredning | Det er påvist noe avflassing og svelleskader på frontene til servantskapet. Toalettet er ikke tilfredsstillende festet og fremstår delvis løst ved befaringen. Frontene på servantskapet bør utbedres eller skiftes ut for å hindre videre skadeutvikling og redusere risikoen forringelse av innredningen. Toalettet bør festes forsvarlig for å unngå lekkasjer og skader på gulv eller omkringliggende konstruksjoner. Dersom toalettet forblir løst, øker risikoen for vannskader og ytterligere skade på sanitærutstyret. - 2. Etasje Bad - Ventilasjon | Det er kun oppdriftsventilasjon (naturlig ventilasjon). Våtrommet mangler tilluftsventilering. For at ventilasjonen skal fungere, må luft både trekkes ut (avtrekk) og slippes inn (tilluft). Hvis det mangler tilluft, får ikke luften sirkulert skikkelig. Det bør etableres mekanisk avtrekksvifte og tilfredsstillende tilluft til våtrommet, for eksempel ved å montere en luftespalte under døren. Manglende tilluft og mekanisk avtrekk gir dårlig ventilasjon, noe som kan føre til økt fuktbelastning, kondens og risiko for mugg- og råteskader. - 1. Etasje Kjøkken - Overflater og innredning | Det er ikke montert lekkasjedeteksjon ved oppvaskmaskin/oppvaskkum utført etter 1 juli 2010. Det er ikke montert komfyrvakt for kjøkkenelektroinstallasjoner utført etter 1 juli 2010. Det bør monteres lekkasjedeteksjon ved oppvaskmaskin/oppvaskkum for å oppfylle gjeldende krav. Manglende lekkasjedeteksjon medfører økt risiko for vannlekkasjer og følgeskader på omkringliggende konstruksjoner. Komfyrvakt må monteres for å ivareta brannsikkerheten og redusere risikoen for brann ved bruk av platetopp. Manglende komfyrvakt kan medføre økt fare for branntilløp. - 1. Etasje Toalettrom - Overflater og konstruksjon | Det er registrert bom under gulvflisene, samt sprukne flisfuger. Det bør vurderes utbedring av gulvflisene og utskifting eller reparasjon av sprukne flisfuger for å hindre videre forringelse og redusere risikoen for fuktskader i underliggende konstruksjon. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan det oppstå vanninntrengning og ytterligere skader på gulvet. - 1. Etasje Toalettrom - Sanitærutstyr | Det er ingen slisse for å synliggjøre lekkasjevann under toalettet. Det er ikke fremlagt dokumentasjon på eventuell lekkasjesikring ved sisterne, noe som medfører usikkerhet om tilstrekkelig sikring er etablert. Det bør etableres slisse eller annen løsning for å synliggjøre eventuelle lekkasjer under toalettet. Det bør også fremskaffes dokumentasjon på eventuell lekkasjesikring ved sisterne. Manglende dokumentasjon og synliggjøring medfører økt risiko for at lekkasjer ikke oppdages i tide, noe som kan føre til skjulte fuktskader og følgeskader på omkringliggende konstruksjoner. - 1. Etasje Toalettrom - Avtrekk/ventilasjon | Det er naturlig ventilering fra toalettrom ut ifra forskriftkrav. Det anbefales å vurdere oppgradering til mekanisk ventilasjon for å sikre tilstrekkelig luftutskifting og redusere risiko for fukt- og luktproblemer. Naturlig ventilasjon kan være utilstrekkelig, spesielt i eldre bygg, noe som kan føre til dårlig inneklima og økt risiko for fuktskader. - Innvendige vannledninger | Glødde kobberrør er eldre enn 15 år, noe som medfører usikkerhet knyttet til deres videre funksjon og levetid. Det anbefales å vurdere utskifting av de glødde kobberrørene, da alder medfører økt risiko for lekkasjer og skader på grunn av materialtretthet og korrosjon. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt sannsynlighet for vannskader og kostbare reparasjoner. - Innvendige avløpsrør | Plastrørene er eldre enn 33 år, noe som medfører økt usikkerhet rundt deres videre funksjon og levetid. Det bør påregnes at avløpsrørene må skiftes ut i nær fremtid, da økt alder gir usikkerhet om videre funksjon og levetid. Konsekvensen ved forringede avløpsrør kan være lekkasjer og påfølgende fuktskader. Det anbefales å få rørene vurdert av rørlegger for å avdekke eventuelle behov for tiltak. - Varmtvannsbereder/tank | Det er påvist manglende deksel ved kolbe/elektrisk tilkobling av berederen. Varmtvannstanken er over 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det bør monteres deksel ved kolbe/elektrisk tilkobling for å sikre mot berøringsfare og redusere risiko for elektrisk støt eller skade på elektriske komponenter. Manglende deksel kan føre til økt fare for personskade og kortslutning. Det anbefales å vurdere utskifting av varmtvannsberederen, da alder over 20 år gir økt risiko for plutselig svikt og lekkasje, noe som kan medføre vannskader og driftsstans. - Fuktsikring og drenering | Det er påvist forhøyet fuktnivå i kjellervegg, yttervegg eller kjellergulv. Det er stedvis synlig tettesjikt på utvendig mur, men denne er løs fra grunnmuren og ikke fastmontert med list. Det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser for å avdekke årsaken til det forhøyede fuktnivået, og nødvendige tiltak må iverksettes for å utbedre forholdet. Konsekvensen av forhøyet fuktnivå er økt risiko for fuktskader, mugg- og råteutvikling, samt redusert inneklima og skade på bygningskonstruksjoner. Klemlist eller topplist bør monteres ved avslutninger av drensplater over terreng for å sikre at tettesjiktet holdes på plass og hindre vanninntrengning mellom drensplate og grunnmur. Det anbefales også innslissing og fuging over topplister for ytterligere beskyttelse. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for fuktinntrengning i grunnmuren, som kan føre til skader på konstruksjonen over tid. - Grunnmur og fundamenter | Det er påvist sprekkdannelser i grunnmuren enkelte steder. Det er registrert horisontalriss i garasjen ved kjelleren, som er symptom på jordtrykk (trykk fra massene som ligger inntil grunnmuren). Det er foretatt forsterkning av kjellerytterveggen i form av forankrede stålbjelker. Isolasjonen som er påsatt nedre del av grunnmuren mot sør-øst er ikke tilfredsstillende tildekket i henhold til krav til brannsikring. Sprekkdannelser i grunnmuren bør utbedres for å hindre vanninntrenging og videre utvikling av skader, samt for å opprettholde konstruksjonens stabilitet. Det anbefales å overvåke utviklingen av horisontalrissene og vurdere ytterligere tiltak dersom sprekkene øker i omfang. Konsekvensen av manglende oppfølging kan være økt belastning på grunnmuren, som over tid kan føre til ytterligere skader eller redusert bæreevne. Ved tegn til forverring bør fagperson kontaktes for vurdering og eventuelle utbedringer. Isolasjonen bør tildekkes med brannhemmende materiale i henhold til gjeldende krav, for å redusere risikoen for brannspredning og ivareta sikkerheten. - Terrengforhold | Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. Eiendommen ligger i et flomutsatt område i henhold til kommunedelsplan/NVE. Terrenget bør justeres slik at det oppnås tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren, fortrinnsvis minimum 1:50 i en avstand på 3 meter fra muren. Manglende fall øker risikoen for vannansamling ved grunnmuren, noe som kan føre til fuktinntrengning og skader på konstruksjonen. Det bør vurderes tiltak for å sikre eiendommen mot flom, som for eksempel dreneringstiltak eller etablering av barrierer. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for vanninntrenging, fuktskader og skader på bygning og eiendom ved store nedbørsmengder eller flomhendelser. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - 1. Etasje Bad/vaskerom - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking er foretatt, men ikke bak bruksvannsonen (ikke i mest fuktutsatt område) fordi bygningsmessige forhold og konstruksjoner gjør hulltaking direkte i bruksvannsonen fysisk vanskelig eller ikke gjennomførbart. Vegger til bruksvannsonen grenser til garasje og mot yttervegg. Hulltaking utenfor bruksvannsonen gir begrenset informasjon om tilstanden i de mest fuktutsatte områdene. Dette medfører usikkerhet knyttet til eventuell skjult fukt eller skade der belastningen er størst. Helse, miljø og sikkerhet - Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Takvinkel og type taktekking tilsier at det, av hensyn til sikkerhet, foreligger krav til snøfangere. Rekkverket på balkongen i 2. etasje har en høyde som ikke oppfyller dagens krav til sikkerhet. Rekkverket på terrassen er lavere enn dagens forskriftskrav til høyde for rekkverk på terrasse. Det er ikke montert rekkverk på utvendig trapp til terrassen. Det foreligger ikke dokumentasjon på tidligere radonmålinger eller måleresultater. Det er derfor usikkerhet knyttet til radonnivået i boligen og effekten av det installerte radonavsuget. Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Det er ikke montert komfyrvakt for kjøkkenelektroinstallasjoner utført etter 1 juli 2010. Det mangler samsvarserklæring for deler av anlegget. Det foreligger samsvarserklæring fra 2025 i boligmappa.no, men for øvrig er det ikke funnet eller fremvist samsvarserklæringer for arbeid utført etter 1.1.1999. Det er påvist mangler ved boligens brannvarslingsanlegg i henhold til gjeldende forskrift om brannforebygging. Det er ikke montert røykvarsler i kjelleretasjen. Isolasjonen som er påsatt nedre del av grunnmuren mot sør-øst er ikke tilfredsstillende tildekket i henhold til krav til brannsikring. Eiendommen ligger i et flomutsatt område i henhold til kommunedelsplan/NVE. Det bør monteres snøfangere på hele eller deler av taket for å oppfylle sikkerhetskrav og hindre fare for snøras, som kan medføre personskader eller skade på eiendom. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav, men det bør vurderes tiltak dersom det skal oppholde seg barn på balkongen. Lavere rekkverkshøyde medfører økt risiko for fallulykker. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav, men det bør vurderes tiltak dersom det skal oppholde seg barn på balkongen. Lavere rekkverkshøyde medfører økt risiko for fallulykker. Det bør monteres rekkverk på utvendig trapp til terrassen for å redusere risikoen for fallskader og oppfylle gjeldende sikkerhetskrav. Manglende rekkverk utgjør en sikkerhetsrisiko, spesielt for barn og eldre. Det anbefales å gjennomføre ny radonmåling for å dokumentere radonnivået og kontrollere at radonavsuget har tilfredsstillende virkning. Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet om radonnivået og om tiltaket fungerer som forutsatt, noe som kan innebære helserisiko ved forhøyede radonkonsentrasjoner. Eventuelt behov for ytterligere tiltak må vurderes på bakgrunn av måleresultatet. Åpningene mellom trinnene bør reduseres slik at de tilfredsstiller dagens forskriftskrav, for å unngå risiko for at barn kan sette seg fast eller falle gjennom åpningene. Dette er viktig for å ivareta sikkerheten i boligen. Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Komfyrvakt må monteres for å ivareta brannsikkerheten og redusere risikoen for brann ved bruk av platetopp. Manglende komfyrvakt kan medføre økt fare for branntilløp. Det bør fremskaffes samsvarserklæringer for alt arbeid utført etter 1.1.1999. Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet om arbeidet er utført i henhold til gjeldende forskrifter, noe som øker risikoen for skjulte feil, redusert elsikkerhet og fremtidige skader på anlegget. På grunn av manglende samsvarserklæringer, anbefales det en kontroll av det elektriske anlegget av kvalifisert elektrofaglig person. Det bør monteres røykvarsler i kjelleretasjen for å oppfylle kravene i forskrift om brannforebygging. Manglende røykvarsler medfører økt risiko for sen varsling ved brann, noe som kan føre til personskade og større materielle skader. Isolasjonen bør tildekkes med brannhemmende materiale i henhold til gjeldende krav, for å redusere risikoen for brannspredning og ivareta sikkerheten. Det bør vurderes tiltak for å sikre eiendommen mot flom, som for eksempel dreneringstiltak eller etablering av barrierer. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for vanninntrenging, fuktskader og skader på bygning og eiendom ved store nedbørsmengder eller flomhendelser. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Elektrisitet, varmepumpe og vedfyring. Varmefolie i gulv i stue, gang, kjøkken og TV-stue i 1. etasje. Elektriske varmekabler i gulv på begge bad og i vindfang. Panelovner i enkelte oppholdsrom. Luft-til-luft-varmepumpe fra Toshiba installert i 2023 med innedel i TV-stue. Vedfyring med peisovn i stue, samt åpen peis og vedovn i kjellerstue (vedovn i kjellerstue er registrert som defekt). Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann, avløp, renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Vann: kr 2 444,- - Avløp: kr 2 528,- - Renovasjon: kr 4 975,- - Feiing: kr 523,- - Eiendomsskatt: kr 5 627,- Totalt: kr 16 097,- Årsprognose for 2026 er kr 17 467,-. Eiendommen har vannmåler. Siste avlesning per 31.12.2025 viste forbruk på 21 m³. Ifølge SSB er estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk pr. person 65 m³.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2025: - Elektrisk arbeid med registrert samsvarserklæring 2024: - Nye gulvflater av laminat og varmefolie i 1. etasje, utført av Installasjonsservice AS 2023: - Montering av luft-til-luft-varmepumpe fra Toshiba 2010: - Ny kjøkkeninnredning fra Epoq 2005: - Ny drenering rundt hele boligen med drensplast, drenerende masser og drensrør, utført av M. Ottershagen & Sønn AS - Etablering og oppgradering av bad og vaskerom i 1. etasje Ukjent årstall: - Forsterkning av kjelleryttervegg med forankrede stålbjelker - Radonmåling og installasjon av radonavsug i kjeller

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 10 470
• Eiendomsskatt: kr 5 627
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatten utgjør 1.7 promille av eiendomsskattegrunnlaget minus bunnfradraget. Bunnfradraget for 2026 er på inntil 4.9 millioner kroner. Se kommunens nettsider for mer informasjon.