Hårråveien 37

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 291 m²
BRA-i: 243 m²
BRA-e: 48 m²
TBA: 30 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Eiendommen har en frittstående dobbelgarasje med portåpnere. Det er montert elbillader i garasjen. Gårdsplassenn er asfaltert og gir gode parkeringsmuligheter på egen tomt.

Eiendom

Tomteareal er 1 042 m² på eiet tomt.

Eiet tomt. Tomten er flat og delvis skrånende, opparbeidet med plen, busker, trær og gjerde. Gårdsplassen er asfaltert, og det er lagt betongheller ved inngangspartiet.

Byggeår

1989

Innhold

Eneboligen går over tre plan og består av følgende rom: Kjeller: Kjelleren er innredet uten ferdigattest, men dagens rom er benyttet til gang, bad, badstue, stue, soverom, kjølerom og to boder. Merk at kjelleren ikke er godkjent til varig opphold, så soverom og stue vil ikke anses som godkjente. 1. etasje: Kjøkken, stue, kontor og toalettrom. Loft: Loftstue, tre soverom, bad og kott. Eiendommen har veranda, platting og terrasse på til sammen 30 m². På eiendommen står en frittstående garasje fra 1992 med garasjerom og bod. Garasjen har et bruksareal på 48 m².

Standard

Entré: Gulvet er flislagt, og rommet har trepanel på veggene. Et stort garderobeskap med speil gir god oppbevaringsplass. Det er elektriske varmekabler i gulvet. Kontor: Kontoret i 1. etasje er et eget rom med vindu og trepanel på veggene. Rommet er i dag innredet som hjemmekontor med plass til arbeidsbord og oppbevaring. Adkomst fra gangen. Elektriske varmekabler i gulv. Stue: Fra gangen åpner stuen seg opp i full bredde. Rommet er stort og gir plass til både sofagruppe og spisebord med god margin. Den rentbrennende Jøtul-ovnen med varmemagasin, installert i 2022, er plassert sentralt i rommet og gir varme til hele etasjen. Veggene veksler mellom malt panel og trepanel. Vindusrekken mot terrassen slipper inn godt dagslys. Fra stuen er det utgang til veranda og platting med beiset terrassedekke og trapper ned til hagen. Trappen til loft og kjeller starter i stuen. Veranda og platting: Verandaen og plattingen er oppført inntil boligen, opplagret på søyler og dragere, med beiset terrassedekke som ble beiset i juni 2026. Deler av rekkverket har stående kledning og malt håndrekke. Uteplassene har vedlikeholdsbehov på overflater. Samlet terrasse- og balkongareal er 30 m². Kjøkken: Kjøkkenet er et eget rom med direkte tilknytning til stuen og har plass til spisebord for seks. Innredningen har malte profilerte fronter med glassdører på øvre skap. Benkeplaten er av laminat med nedfelt vask. Det er veggflis på veggen over benkeplate. Integrert oppvaskmaskin, platetopp og stekeovn er på plass. Kjøkkenventilator med avtrekk ut er montert. Vinduet over benken gir dagslys til arbeidsflaten. Toalettrom 1. etasje: Toalettrommet i 1. etasje har gulvbelegg på gulv, malte slette vegger og tapet. Himlingen består av malte himlingsplater. Rommet er innredet med enkel servantskap og vegghengt toalett. Nytt toalett, vask og armatur ble installert i 2016. Oppvarming via panelovn. 2. etasje: Soverom: De tre soverommene på loftet er ulike i størrelse og karakter. Det største har plass til dobbeltseng og ekstra møbler, med furuplank på gulvet og trepanel på veggene under skråtaket. Et av soverommene har innebygde skap langs skråveggen. Det tredje soverommet er noe mindre, men har god takhøyde i midten av rommet. Alle tre har vindu med utsyn mot hagen og omgivelsene. Bad: Badet på loftet har skråhimling og er innredet med nedfelt servant, skuffeinnredning, veggmontert toalett og dusjkabinett. Veggene har fliser på deler av flatene, samt malt panel ved dusjkabinett og toalett. Gulvet har vinylbelegg. Panelovn gir varme. Mekanisk avtrekk er montert på yttervegg. Dusjkabinett, nytt toalett, vask og armatur ble installert i 2016, og nytt våtromsbelegg ble lagt i 2016. Badet har et oppgraderingsbehov. Kjeller: Kjelleren har egen utgangsdør, samt tilgang fra stuen og er innredet med kjellerstue, et soverom, bad, badstue, vaskerom og kjølerom. Etasjen var opprinnelig tegnet som bodareal, og bruksendringen til oppholdsrom er ikke omsøkt eller godkjent. Kjelleren tilfredsstiller ikke kravene til dagslys, og vinduene er ikke godkjente som rømningsveier. Veggene er utforet med bekledning av plater og panel, med isolert utlekting mot betongveggen. Pelletskaminen i kjellergangen ble installert i 2010. Overflater: Gulv: Parkett og laminat i 1. etasje, furuplank i 2. etasje (utenom bad). Fliser i entré og kontor. Vinylbelegg på bad loft og vaskerom kjeller. Fliser på bad kjeller. Gulvbelegg på toalettrom 1. etasje. Vegger: Tapet, trepanel, malte plater og malt mur. Himling: Trepanel og himlingsplater. Garasje: Den frittstående dobbeltgarasjen fra 1992 har støpt gulv, vegger i bindingsverk med stående kledning og saltak med stålplater. Garasjen har to porter med portåpnere og en innredet, isolert bod med egen inngangsdør. Loft for lagring. Solcelleanlegg på 7,68 kWp er montert på garasjetaket, og elbillader er installert. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven samt tilstandsrapporten. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 17.06.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1989 med 1. etasje, loftsetasje og kjeller. Bygningen har saltak og yttervegger i bindingsverk, utvendig kledd med stående trekledning. Etasjeskiller i 1. etasje er utført som trebjelkelag. Grunnmuren er utført i støpt betong. Bygget ble opprinnelig oppført med Multimur-kassetter, men som følge av en vannskade ble den innvendige delen av Multimur-konstruksjonen fjernet, slik at grunnmuren i dag fremstår som en betongkonstruksjon. Veggene i kjelleren er utforet med plater og panel på en utlektet og isolert veggkonstruksjon. Byggegrunnen er ukjent da grunnundersøkelser ikke er foretatt. Tak: Taktekkingen består av stål- eller aluminiumsplater, med doble innskuddsbord og toppbeslag. Løsningen for undertaket er ukjent. Takkonstruksjonen har A-takstol med knevegger på loftsetasjen og lukket, flatt mønefelt. Ventilering er synlig i raftekasser. Det er sorte aluminiums- og ståltakrenner, nedløp, gradrenner og snøfangere ved gangsoner. Det er heldekkende pipebeslag med topphatt og montert undertrykksvifte. Takstige er montert. Nedløpene er tilkoblet avløp i grunnen. Pipe/Ildsted: Boligen har elementpipe med sotluke/feieluke i kjeller. Det er ildsted på stue i 1. etasje og pelletskamin i kjellergang. I 2010 ble en tidligere Jøtul ovn fjernet og en pelletskamin installert. I 2022 ble en gammel vedovn fjernet og en ny rentbrennende Jøtul med varmemagasin og røyksuger på pipeløp installert. Vinduer: Bygningen har malte trevinduer med 2-lags isolerglass samt enkelt glass. Faste sprosser. Dører: Bygningen har to malte ytterdører fra 2021, samt en malt balkongdør i tre med 2-lags isolerglass fra byggeåret. Innvendig har boligen furufyllingsdører med både skyve- og hengslet løsning. Trapper/adkomst: Boligen har en åpen, malt tretrapp mellom kjeller og loft. Veranda og platting har trapper ned til terreng. Terrassen ved hovedinngangen har trapp. Balkong/terrasse: Veranda og platting er oppført inntil boligen, opplagret på søyler og dragere i front med beiset terrassedekke. Deler med rekkverk har stående kledning og malt håndrekke. Terrassen ved hovedinngangen har trapp og er opphengt på boligen, med opplagring på søyler og dragere i front samt terrassedekke. Samlet terrasse- og balkongareal er 30 m². VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av kobber, både med og uten plastkappe. Hovedstoppekran og vannmåler er plassert på vaskerommet i kjelleren. Det er avløpsrør av plast. Varmtvannstanken har en kapasitet på 194 liter og er plassert på vaskerommet. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon via klaffventiler. Kjøkkenet har kjøkkenventilator med avtrekk ut. Bad på loft har mekanisk avtrekk på yttervegg. Bad i kjeller har mekanisk avtrekk på vegg. Vaskerom i kjeller har naturlig ventilasjon via klaffventil. Toalettrom i 1. etasje har naturlig avtrekk gjennom klaffventil i vegg. Tekniske detaljer: Det er installert varmepumpe i 2019. Bad i kjeller har elektriske varmekabler. Bad på loft og toalettrom i 1. etasje har panelovn. Det er ildsted i stue i 1. etasje og pelletskamin i kjellergang. Det er installert solcelleanlegg på garasjetak. Det er lagt ned varmerør i gulvet på badet i kjelleren for å muliggjøre vannbåren varme, men anlegget er ikke installert. Det er elektriske varmekabler i gulv i gang i 1. etasje og kontor i 1. etasje. Garasje: Garasje på et plan og loft for lagring, bygget i 1992. Støpt gulv med ringmur. Bindingsverk i vegg med utvendig stående kledning. Overflatebehandlede vinduer i tre. Garasjeporter i tre med portåpnere. Saltak med takplater av bølgeprofil i stål. Innredet bod med isolerte vegger. Montert El-billader. Solcelleanlegg for eiendommen montert på yttertaket. Elektrisk anlegg: Dette er en forenklet kontroll begrenset til de spørsmål og undersøkelser som forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel) § 2-18 inneholder. Dette kan ikke sammenlignes med en kontroll utført av offentlig myndighet (Det lokale eltilsyn) eller registrert elektrovirksomhet, og en bygningssakkyndig har verken kompetanse eller lov til å foreta en slik kontroll. Tilstanden er vurdert ut fra den forenklede og begrensede kontrollen som forskriften inneholder. El-anlegget kan ha feil og mangler som en slik forenklet undersøkelse ikke vil avdekke. Vær derfor oppmerksom på denne risikoen, og søk videre veiledning eller få en fullstendig kontroll utført av registrert elektrovirksomhet. Sikringsskapet er plassert i kjellerstue og er utstyrt med automatsikringer og AMS-måler. Det er installert solcelleanlegg for eiendommen med solcellepaneler montert på garasjetak. Det anbefales å rekvirere en el-takstmann/elektriker dersom korrekt tilstand for det elektriske anlegget ønskes. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1988 Montert AMS Strømmåler av NØK 04.05.2017, samsvarserklæring på målermontering i dør sikringsskap. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ja Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja. Eksisterer det samsvarserklæring? Ja. Det ligger totalt 6 samsvarsererklæringer på boligmappa.no fra perioden 2021-2025. Info fra Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg: Oppbevaring av dokumentasjon. Eier av anlegg skal til enhver tid oppbevare erklæring om samsvar og oppdatert dokumentasjon som angitt i § 12. Enhver som i henhold til § 12 er pålagt å utstede samsvarserklæring skal oppbevare kopi av erklæringen i minst fem år regnet fra den dag erklæringen om samsvar er datert. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet - Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Nei Selger har nå i etterkant av tilstandsrapport utbedret følgende: - Malt levegg og rekkverk på terrasse. - Musetetting i den ene hjørnekassa. - Mansjett i ventil i badstua. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Overflater vegger og himling, Bad loft | Det er vindu/dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen (ved vask, dusj, badekar, osv.), løsningen eller byggematerialet er uegnet. Det er uegnede materialer i våtsoner. Våtrommet har våtsoner hvor veggene er dekket av panel. Dette innebærer at det ikke er etablert tettesjikt på alle overflater i våtsonene, noe som ikke oppfyller kravene til våtsone i henhold til NS 3600. Bruk av dusjkabinett regnes ikke som en tett løsning for bruksvann. TG3 er satt på bakgrunn av standardens krav til våtrom. Membran/tettesjikt i vegg med flis har nådd forventet brukstid. Uegnede materialer må fuktbeskyttes/utskiftes. Det bør etableres et godkjent tettesjikt i alle våtsonene for å redusere risikoen for fuktskader i konstruksjonen. Manglende tettesjikt kan føre til at fukt trenger inn i veggkonstruksjonen, noe som kan medføre råte, soppdannelse og redusert levetid på bygget. Dersom tett dusjkabinett benyttes, kan risikoen reduseres, men annen bruk vil kreve utbedring av veggkonstruksjonen. Tiltakskostnad er satt ut fra renovering i henhold til dagens tekniske forskrifter for veggoverflater. Valgt løsning ved renovering kan påvirke kostnaden. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Over halvparten av forventet brukstid er passert for takplater og undertaksmateriale. Det er observert noe matte takoverflater. Det anbefales å overvåke tilstanden jevnlig og planlegge utskiftning av taktekking og undertak, da mer enn halvparten av forventet brukstid er passert. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være økt risiko for lekkasjer og fuktskader i takkonstruksjonen, samt skjulte skader som ikke er synlige ved dagens inspeksjon. - Nedløp og beslag | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Erfaring tilsier at over halvparten av forventet brukstid for beslagsløsninger fra byggeåret er passert. Det er observert avflassing av overflater på pipebeslag og gradrenner. Det er registrert nedbøyning av takrenne tilhørende utbygg i 2. etasje. Takrennenedløp ved hovedinngang har påbegynt frostspreng, men det er ikke tegn til lekkasje som følge av dette. Overflater med avflassing på pipebeslag og gradrenner bør utbedres for å hindre videre forringelse og redusert levetid. Nedbøyning av takrenne ved utbygg i 2. etasje bør rettes opp for å sikre korrekt avrenning og unngå vannskader på fasade. Frostspreng i takrennenedløp ved hovedinngang bør følges opp og utbedres for å forhindre fremtidig lekkasje og ytterligere skader. Generelt bør tilstanden overvåkes jevnlig, og utskifting av renner, nedløp og beslag må påregnes innen rimelig tid for å unngå funksjonssvikt og følgeskader på bygningen. - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det settes avvik på utførelsen i henhold til nyere preaksepterte løsninger for ytterkledning. Lufting og drenering i nedre del av vegg er begrenset på grunn av klosser mellom bordene. Anbefalt 15 graders vinkel i endeveden for dryppkant er ikke etablert. Det er ikke benyttet løsning for musetetting ved ytterhjørner. Utførelsen følger ikke nyere anbefalte preaksepterte løsninger for luftet kledning. Avviket er vurdert i henhold til preakseptert løsning for dagens TEK. Tynset har et generelt tørt klima, noe som gir mindre belastning på konstruksjonen sammenlignet med andre geografiske områder. Det anbefales å følge med på forholdet over tid og vurdere tiltak dersom det oppstår negative tegn. Det bør vurderes å etablere bedre lufting og drenering i nedre del av kledningen, samt å etablere dryppkant med anbefalt vinkel og musetetting ved ytterhjørner. Konsekvensen av manglende lufting og drenering er økt risiko for fuktskader, redusert levetid på kledningen og mulighet for inntrengning av skadedyr. Det anbefales å følge med på tilstanden over tid og iverksette tiltak dersom det oppdages tegn til skade eller forringelse. - Takkonstruksjon/Loft | Det er ikke mulig å få tilkomst til alle lukkede arealer i takkonstruksjonen. Arealet opp mot mønet, som kun har tilkomst via utvendig luke, lot seg ikke inspisere under befaringen grunnet manglende sikker tilkomst. Innvendig er det utført kontroll av tilgjengelige takflater og kott mot sørvest. Kontroll mot raft var ikke mulig på de øvrige delene av konstruksjonen, da tilkomst manglet. Det anbefales å være oppmerksom på at deler av konstruksjonen ikke er inspisert grunnet utilgjengelighet, noe som medfører økt usikkerhet om tilstanden i disse områdene. Det bør etableres sikker tilkomst til alle lukkede arealer for å muliggjøre fullstendig inspeksjon av takkonstruksjonen. Konsekvensen av manglende tilkomst er at skjulte skader eller feil ikke kan avdekkes, noe som gir økt usikkerhet om konstruksjonens tilstand og økt risiko for uoppdagede skader. - Vinduer | Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Vinduer har utvendig slitasje på karmer og rammer. Vinduer i kjeller, som ligger ved utvendig platting, har redusert mulighet for uttørking. Terrassegulvet er ført helt inntil vindusrammen, noe som hindrer treverket i å tørke ut. Dette medfører langvarig oppfuktet treverk i vindusrammen, og treverket svekkes over tid. Ifølge selger viser vinduer på stue og trapperom tegn til punktering på enkelte glass. Det må foretas lokal utbedring. Vinduer med punkterte eller sprukne glass bør skiftes ut for å hindre varmetap og kondenskader. Det bør utføres vedlikehold og utbedring av slitte karmer og rammer for å forhindre videre forringelse og redusert levetid. Terrassegulvet bør tilpasses slik at det ikke ligger helt inntil vindusrammen, for å sikre tilstrekkelig uttørking av treverket og redusere risikoen for råte og svekkelse av konstruksjonen. - Dører | Balkongdøren fremstår med værslitt overflate. Det anbefales overflatebehandling og lokal utbedring av skader på balkongdøren for å hindre videre forvitring og redusere risikoen for fuktinntrengning. - Veranda og platting tilknytning stue | Overflatene på rekkverkene/levegg fremstår som værslitte. Overflatene på rekkverk og levegg bør vedlikeholdes, for eksempel ved vask, sliping og ny overflatebehandling, for å hindre videre forringelse og redusere risiko for råte og skader på treverket. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Etasjeskillet i loftetasjen har knirk ved lett gange på arealene. Dette fremstår som følge av tregulv, og nivået av knirk vil variere med årstidene. Den enkelte må selv vurdere behov for tiltak mot knirk. Konsekvensen av ikke å utbedre er hovedsakelig redusert bokomfort, men det er ingen umiddelbar risiko for skade på konstruksjonen. - Pipe og ildsted | Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe. Det anbefales å montere ildfast plate under luker på pipe. For å redusere risikoen for brann og skade på gulvet bør det monteres ildfast plate under sotluke/feieluke, med tilstrekkelig avstand til brennbart materiale i henhold til gjeldende forskrifter. Konsekvensen av manglende tiltak er økt fare for antennelse av brennbart materiale ved feiing eller sotuttak. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men på grunn av alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. - Avløpsrør | Det er ikke påvist tilfredsstillende lufting av avløpsanlegget. Det anbefales å undersøke nærmere om kloakkluftingen er ført opp til kaldloftet. Dersom dette er tilfelle, kan det være risiko for kondensdannelse på kaldloftet som følge av avtrekket. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Det bør gjennomføres nærmere undersøkelser for å avklare om kloakkluftingen er ført til kaldloftet. Dersom luftingen ender på kaldloftet, bør den føres videre over tak for å unngå risiko for kondensdannelse og påfølgende fuktskader i takkonstruksjonen. - Varmtvannstank | Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år. Følg med på varmtvannstanken, da risikoen for plutselige lekkasjer og påfølgende vannskader øker betydelig etter 20 år. - Fuktsikring og drenering | Grunnmursplast mangler klemlist på veggen, noe som medfører fare for fukt bak grunnmursplasten. Klemlist bør monteres der dette mangler for å hindre at fukt trenger inn bak grunnmursplasten. Konsekvensen av manglende klemlist er økt risiko for fuktbelastning mot veggen, noe som kan føre til fuktskader på innvendige konstruksjoner. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Grunnmuren har mindre riss i overflaten. Lokal utbedring må utføres. Det er ikke behov for umiddelbare tiltak, men svinnsprekker bør overvåkes over tid. Tiltak må vurderes dersom sprekkene utvikler seg, for å unngå risiko for fuktinntrenging og videre skader på konstruksjonen. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Konsekvensen av dette er økt risiko for lekkasjer eller driftsstans, noe som kan medføre kostbare reparasjoner og uforutsette utgifter. Anlegget bør følges opp jevnlig for å avdekke eventuelle skader på et tidlig tidspunkt. - Overflater gulv, Bad loft | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Det er ikke etablert tilstrekkelig fall mot sluk for hele rommet i henhold til kravene som gjaldt ved byggeåret. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. Våtrommet benyttes med dusjkabinett og vil normalt ikke ha direkte vannpåvirkning på overflater. Men for å lukke avviket bør tiltak vurderes for å forbedre fallforholdene slik at de tilfredsstiller kravene fra byggetidspunktet, dette for å redusere risikoen for at vann blir liggende på gulvet ved lekkasje eller søl. - Sluk, membran og tettesjikt, Bad loft | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Eldre sluk av plast er ofte utsatt for lekkasjer og særlig i overganger. Eventuelle lekkasjer kan medføre fuktskader på tilliggende konstruksjoner. Sluket må sjekkes og rengjøres jevnlig. Sluk bør kontrolleres og rengjøres jevnlig for å unngå tette avløp og redusere risikoen for vannskader. Tilstanden bør følges opp jevnlig, og det anbefales å overvåke tilstanden nøye. Når mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på sluk, øker risikoen for lekkasjer og fuktskader i konstruksjonen. Ved tegn til svikt eller lekkasje bør sluk og tettesjikt utbedres eller skiftes ut for å unngå vannskader. - Ventilasjon, Bad loft | Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrom f.eks. luftespalte ved dør e.l. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrommet, for eksempel ved å montere en luftespalte eller ventil ved døren. Manglende tilluft begrenser luftutskiftingen og kan føre til økt fuktbelastning, noe som øker risikoen for soppdannelse og skader på bygningsdeler. - Overflater og konstruksjon, Toalettrom 1. etasje | Toalettrom har kun naturlig avtrekk fra rommet, NS 3600 krever mekanisk avtrekk for å kunne gi TG 0/1. Toalettrom mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Mekanisk avtrekk bør etableres på toalettrom. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til toalettrom, f.eks. luftespalte ved dør e.l. Det bør etableres mekanisk avtrekk og tilfredsstillende tilluft, for eksempel luftespalte eller ventil ved dør, for å oppfylle gjeldende krav og sikre god luftkvalitet. Manglende ventilasjon kan føre til dårlig inneklima og luktproblemer. - Overflater og innredning, Kjøkken 1. etasje | Det er påvist skader på overflater/kjøkkeninnredning utover normal slitasjegrad. Det er mindre slitasjemerker på overflater rundt håndtakene. Generelt fremstår innredningen fra byggeåret med eldre hengsler og skuffeskinner. Innredningen fremstår som funksjonell i henhold til alder, med mindre aldersrelatert slitasje. Det er ikke nødvendige utbedringsbehov utover mindre anbefalte utbedringer som overflatebehandling av slitte overflater. Risikoen ved ikke å utbedre slitte overflater er at slitasjen vil øke over tid, noe som kan føre til ytterligere forringelse av innredningen. Den enkelte må selv vurdere renoveringsbehovet ut fra egne ønsker. - Avtrekk, Kjøkken 1. etasje | Avtrekket fungerer tilfredsstillende ved test, men over halvparten av forventet funksjonstid for ventilator/avtrekksvifte er passert. Dette medfører økt behov for vedlikehold eller utskifting i tiden fremover. Det er ikke behov for utbedringstiltak på befaringsdagen, må vurderes ut fra fremtidig bruk. - Overflater vegger og himling, Bad kjeller | Det er uegnede materialer i våtsoner. Det er bemerket manglende tettesjikt på veggoverflater ved servant og toalett. Disse områdene omfattes av krav til våtsone/tettesjikt. TG2 settes på grunn av lav risiko for skader som følge av bruksvann. Uegnede materialer må fuktbeskyttes/utskiftes. Det bør etableres tettesjikt på vegg bak servant og toalett for å redusere risikoen for fuktskader i disse områdene. Manglende tettesjikt i våtsoner kan føre til vanninntrengning i konstruksjonen, noe som over tid kan gi skjulte skader og redusert levetid på materialene. - Overflater gulv, Bad kjeller | Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Fallforholdet er lavere enn kravet som gjaldt ved oppføringsåret. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. Fallforholdet bør utbedres slik at høydeforskjellen mellom topp slukrist og dørterskel tilfredsstiller gjeldende krav. Konsekvensen av utilstrekkelig fall er økt risiko for at vann ikke ledes effektivt til sluk, noe som kan føre til oppsamling av vann på gulvet og økt fare for fuktskader i omkringliggende konstruksjoner. - Sluk, membran og tettesjikt, Bad kjeller | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Avvik er registrert fordi over halvparten av den erfaringsbaserte funksjonstiden for tettesjiktet og slukløsningen er passert. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Konsekvensen av eldre tettesjikt og sluk er at disse over tid kan sprekke opp eller svekkes, noe som øker risikoen for lekkasjer og fuktskader i underliggende konstruksjoner. Det anbefales å overvåke tilstanden jevnlig og vurdere utskifting av tettesjikt og sluk ved tegn til svekkelse eller lekkasje, for å unngå fukt- og råteskader. - Sanitærutstyr og innredning, Bad kjeller | Benkeplaten til servantinnredningen har sprekker som følge av oppfukting ved vannsøl. Benkeplaten bør utbedres for å hindre videre oppfukting og skadeutvikling. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for ytterligere fuktskader og redusert levetid på innredningen. - Ventilasjon, Bad kjeller | Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrom f.eks. luftespalte ved dør e.l. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrommet, for eksempel ved å montere en luftespalte eller ventil ved døren. Manglende tilluft begrenser luftutskiftingen og kan føre til økt luftfuktighet, noe som øker risikoen for fuktskader og soppdannelse. - Overflater og konstruksjon, Badstue kjeller | Det er løs mansjett rundt veggventilen. Dette medfører at inneluften i rommet kan lekke ut mellom yttervegg og den utforede konstruksjonen for badstuen. Det bør monteres en tett mansjett rundt veggventilen for å hindre luftlekkasje mellom yttervegg og den utforede konstruksjonen. Konsekvensen av manglende tetting er varmetap, redusert energieffektivitet og risiko for fuktskader i konstruksjonen. - Teknisk anlegg, Badstue kjeller | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på badstuovn. Det er ikke behov for umiddelbare utbedringstiltak, men ut ifra alder kan svikt lett oppstå. Det er ikke behov for umiddelbare utbedringstiltak, men siden mer enn halvparten av forventet brukstid er passert, kan svikt lett oppstå. Konsekvens kan være redusert funksjon eller behov for utskifting av badstuovn. - Overflater vegger og himling, Vaskerom kjeller | Det er uegnede materialer i våtsoner. Det er ikke tettesjikt på veggoverflaten bak skyllekar. Uegnede materialer må fuktbeskyttes/utskiftes. Det bør etableres godkjent tettesjikt på veggoverflaten bak skyllekar for å hindre fuktinntrengning i konstruksjonen. Konsekvensen av manglende tettesjikt er økt risiko for fuktskader og følgeskader på vegg og tilstøtende bygningsdeler. - Overflater gulv, Vaskerom kjeller | Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Gulvet er tilnærmet flatt utenfor sluksonen og har ikke tilstrekkelig fall mot sluk for hele rommet, noe som avviker fra gjeldende krav på byggetidspunktet. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. Gulvet har utilstrekkelig fall mot sluk, noe som øker risikoen for at vann ikke ledes effektivt bort og kan føre til vannskader i tilstøtende konstruksjoner ved lekkasje eller oversvømmelse. Som ekstra sikring bør det monteres vannføler på gulvet ved døren, tilkoblet vannstoppventil, for å redusere risikoen for skade ved eventuell vannstigning i rommet. - Sluk, membran og tettesjikt, Vaskerom kjeller | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Sluket må sjekkes og rengjøres jevnlig. Eldre sluk av plast er ofte utsatt for lekkasjer og særlig i overganger. Eventuelle lekkasjer kan medføre fuktskader på tilliggende konstruksjoner. Membran og sluk bør følges opp jevnlig, da mer enn halvparten av forventet brukstid er passert. Konsekvensen av aldrende membran og sluk er økt risiko for lekkasjer, som kan føre til fukt- og råteskader i tilstøtende konstruksjoner. For å redusere risikoen bør det vurderes utskifting av membran og sluk på sikt. - Ventilasjon, Vaskerom kjeller | Rommet har kun naturlig ventilasjon. Rommet har kun naturlig avtrekk. Mekanisk avtrekk bør etableres. Det bør vurderes å etablere mekanisk avtrekk for å sikre tilstrekkelig ventilasjon. Konsekvensen av kun naturlig ventilasjon er at luftutskiftingen kan bli utilstrekkelig, noe som kan føre til dårlig luftkvalitet og økt risiko for fuktskader over tid. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Vannbåren varme | Det er etablert en kulvert/rørføring fra byggets utvendige side og inn til vaskerommet. Denne er tiltenkt som trekkerør for tilførsel til jordvarmeanlegg eller lignende. Da badet i kjelleren ble renovert i 2011, ble det lagt ned varmerør i gulvet for å muliggjøre vannbåren varme i gulvet. Dette punktet er ment som en opplysning, og anlegget er ikke intakt nok til en tilstandsvurdering. Helse, miljø og sikkerhet - Helse, miljø og sikkerhet | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav. Info radon: - I egen bolig er det ikke påbudt å måle radonverdiene eller gjøre tiltak, men det anbefales. - Leier du ut bolig, er du pliktig til å måle radon og eventuelt gjøre tiltak dersom nivåene er for høye. Skal du måle, bør du gjøre det om vinteren, siden det er da gassen blir opplagret inne i de oppvarmede husene våre. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Elektrisitet og vedfyring. Fastmontert oppvarming består av en luft-til-luft-varmepumpe som ble installert i 2019, en rentbrennende Jøtul vedovn med varmemagasin og røyksuger montert i 2022 i stuen i første etasje, samt en pelletskamin montert i 2010 i kjellergangen. Det er elektriske varmekabler gang, kontor og i gulvet på baderommet i kjelleren (med unntak av dusjsonen), elektrisk badstuovn i badstuen, samt fastmonterte panelovner på baderommet på loftet og på toalettrommet i første etasje. Det ble lagt varmerør i gulvet på badet i kjelleren i 2011 for å muliggjøre fremtidig vannbåren varme, men det vannbårne anlegget er ikke intakt i dag. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026.Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet.  Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår. Det er solcellepanel på ene siden av taket til garasjen. Selger informerer om at de produserer mellom 5000-6000 kWh per år. Selger informerer om at deres forbruk er på ca 20 000kWh, og at de har 2 el-biler som inngår i dette forbruket. Det gjøres derimot oppmerksom på at forbruk kan variere fra person til person.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av ansvarlig megler. Det ble 25.03.2022 utført tilsyn av pipe og ildsteder. Det ble ikke funnet noen avvik. Det ble 30.10.2023 foretatt feiing.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann, avløp, renovasjon og feiing/tilsyn. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Vann: kr 2 890,69 - Avløp: kr 5 307,19 - Renovasjon: kr 6 202,52 - Eiendomsskatt: kr 5 476,- Totalt: kr 19 876,40 Årsprognose for 2026 er kr 23 753,31. Dette inkluderer eiendomsskatt på kr 5 477. Eiendommen har vannmåler. Siste avlesning 03.12.2025 viste forbruk på 80 m³. Ifølge SSB er estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk pr. person 65 m³.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2025: - Utskifting av hovedbryter i el-skapet, utført av Østa Elektro. 2024: - Montering av røykvifte med fjernkontroll på pipe, utført av Østa Elektro. 2022: - Montering av ny rentbrennende Jøtul vedovn med varmemagasin og røyksuger på pipeløp, utført av Moldstad Mur AS og Østa Elektro AS. 2021: - Installasjon av solcelleanlegg (7,68 kWp) på garasjetak med to invertere, samt elbillader, utført av Energi Pluss AS og Østa Elektro. - To nye ytterdører og nytt vindusfelt ved hovedinngangen. 2019: - Montering av luft-til-luft-varmepumpe, utført av Østa Elektro. 2016: - Modernisering av toalettrom og bad i 1. og 2. etasje med nytt gulvbelegg, ny vask, armatur, toaletter og dusjkabinett, utført av Tynset varme og sanitær AS, Malerbua AS og Eltron. 2011: - Gjenoppbygging og utbedring av kjelleretasje etter vannskade, herunder bad med opplegg for vannbåren varme, vaskerom med nytt vinylbelegg og ny benkeinnredning, tre soverom samt kjølerom med montert kulvert for eventuell tilkobling av jordvarme. Utført av Bulls AS og Polygon. - Tilbakeføring av el-anlegg i kjeller i forbindelse med gjenoppbyggingen, utført av Eltron (samsvarserklæring foreligger). 2010: - Etablering av ny drenering og fuktsikring (knasteplast) rundt hele boligen, samt sikring av fall til kommunalt anlegg, utført av Leif Sturla Lillestrøm Lastebiltransport.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Bygget er ikke utført med radonsperre.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 14 400,40
• Eiendomsskatt: kr 5 476