KOPPANG
Storgata 136 A, B, C og D
Stor, sentrumsnær bolig med 4 leiligheter - To nye bad m/ gulvvarme fra 2024 - Behov for videre renovering/oppussing
Prisantydning
kr 1 900 000
Totalpris
kr 1 948 590
kr 1 900 000
Kr 47 500 Dokumentavgift 2,5 % av kjøpesum.
Kr 545 Tinglysing av hjemmelsdokument
Kr 545 Tinglysing av pantedokument (per stk.)
Kr 48 590 Totalkostnad
Dokumentavgiftens størrelse forutsetter at eiendommen kjøpes til prisantydning. Det tas forbehold om endringer i offentlige gebyrer, satser etc.
Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen
Nøkkelinformasjon
494 m2
2480 Koppang
Selveier
1 668 m2
G - Oransje
494 m2
1877
13
8
494 m2
2480 Koppang
Selveier
1 668 m2
G - Oransje
494 m2
1877
13
8
Visning
Henter visninger...
Selge egen bolig?
Bestill en e-takst av boligen din, så vet du hva kan kjøpe for.
Beskrivelse
Velkommen til Storgata 136 A-D - en historisk eiendom nær sentrum av Koppang. Eiendommen inneholder en stor bolig inndelt i fire leiligheter, to i hver etasje. Hver leilighet består av stue, kjøkken, bad/WC, to soverom og entré. Boligen inneholder også kjeller og loft/3. etasje, med flere boder. Boligen ble bygget i ca. 1870, tidligere "Jernbanehotellet", og har vært gjennom oppussing og renovering de siste årene. Videre oppussing og renovering må påregnes. Beliggenheten gir umiddelbar nærhet til alle sentrumsfunksjoner og fasiliteter, inkludert butikker, skoler og Koppang stasjon kun et par minutters gange unna. Velkommen til visning!
Kart
Mer informasjon om eiendommen
Nærområdet
Eiendommen har en sentral og praktisk beliggenhet i utkanten av Koppang sentrum, administrasjonssenteret i Stor-Elvdal kommune. Her bor du med umiddelbar nærhet til alt du trenger i hverdagen, samtidig som du har naturen og rolige omgivelser rett utenfor døren. Fra boligen er det kun et par minutters gange til Koppang stasjon, som gir gode forbindelser med både tog og buss. Alle daglige servicetilbud er lett tilgjengelige. En kort spasertur tar deg til dagligvarebutikker som Coop Prix og Kiwi, samt apotek og vinmonopol. For barnefamilier er det trygt og enkelt med gangavstand til både Koppang skole, Stor-Elvdal ungdomsskole, og flere barnehager, inkludert Stor-Elvdal naturbarnehage. Koppang byr på et rikt og variert fritidstilbud for alle aldre. Storstua, som er kommunens arena for idrett og kultur, ligger kun et steinkast unna og huser både idrettshall og kino. Området er et eldorado for den turglade, med flotte turmuligheter i skog og mark året rundt. Herfra kan du enkelt legge ut på den populære turstien «Morarunden» som starter ved Storstua, eller ta en sykkeltur langs Gamle Kongevei ved Glomma. Kulturlivet er også levende, med Stor-Elvdal Hotell som et kulturelt senter og den årlige folkefesten «Kaupangrmart'n» som samler lokalbefolkningen. Med et aktivt idrettslag, frivilligsentral og nærhet til jakt- og fiskeområder, tilbyr Koppang en livsstil der småbyens bekvemmeligheter møter Østerdalens rike natur- og kulturopplevelser.
Bebyggelse
Eiendommen er bebygd med en flermannsbolig med 4 leiligheter, derav 2 i hver etasje, tidligere kjent som "Jernbanehotellet".
Barnehage, skole og fritid
Barnehage: Stor-Elvdal naturbarnehage (1-5 år) 0.7 km Koppang barnehage (1-5 år) 1.4 km Skole: Koppang skole (1-7 kl.) 1.4 km Stor-Elvdal ungdomsskole (8-10 kl.) 1.4 km Fritid: Storstua Idrettshall - Aktivitetshall 0.2 km Koppang ballbane - Fotball 0.4 km
Offentlig kommunikasjon
100 meter til Koppang stasjon for tog- og bussforbindelser. - Buss - Linje 180, 860, 999 - Tog - Linje R60
Reguleringsplan
Eiendommen er regulert til bolig/tjenesteyting i henhold til reguleringsplan 20160100 - Reguleringsplan for nye omsorgsboliger ved Moratunet. Kommunedelplan: KDPKOPPANG01 - Kommunedelplan Koppang 2003 - 2015, vedtatt 27.04.2005. Kommuneplan: KPLAN01 - Kommuneplanens arealdel Stor-Elvdal kommune 2003 - 2015, vedtatt 27.04.2005. Eiendommen er omfattet av hensynssone H570_1 for bevaring av kulturmiljø. Bygningen, kjent som «Jernbanehotellet», er registrert i SEFRAK-registeret. Eksisterende bebyggelse tillates ikke revet. Hele miljøet innenfor hensynssonen skal bevares. Jernbanehotellet skal beholde sin ytre form, materialbruk og bygningsdetaljer. Interiør kan tilpasses ny bruk. Ved utvendig vedlikehold og eventuelle utskiftning av vinduer, dører, listverk og lignende skal en ta vare på originale materialer og for øvrig søke å tilbakeføre til tidligere dokumentert tilstand. Eventuelle endringer på bygningen skal forelegges regional kulturminneforvaltning til uttalelse før tiltaket kan utføres. Bebyggelsen tillates bare ombygd eller utbedret under forutsetning av at eksteriøret beholdes uendret eller føres tilbake til dokumentert tidligere utseende. Eiendommen berøres av følgende hensynssoner: - Hensynsone H140: Sikringssone, frisikt Området er stadig under endring/utvikling, bygg settes opp, rehabiliteres og rives ned. Vi anbefaler derfor alle budgivere å sette seg inn i gjeldende reguleringsbestemmelser. Kopi av situasjonskart, målebrev, reguleringsplaner m/bestemmelser etc. ligger vedlagt i salgsoppgaven eller kan fås ved henvendelse til megler. Vi oppfordrer interessenter til å gjøre seg kjent med disse.
Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen
Registerbetegnelse
- Gårdsnummer: 19
- Bruksnummer: 1771
- Kommunenummer: 3423 - Stor-Elvdal
Areal
BRA: 494 m2
BRA-i: 494 m2
Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.
Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.
Parkering
Parkering for flere kjøretøy på egen gårdsplass. Nærmeste ladepunkt for el-bil er ved Koppang Senteret.
Eiendom
Tomteareal er 1 668 m2 på eiet tomt.
Eiet tomt på 1 668,3 m². Eiendommen er oppmålt den 07.07.2021.
En romslig, relativt flat tomt opparbeidet med plen og noe beplantning. Parkering på egen gårdsplass. Egen innkjøring direkte fra offentlig veg.
Eiendommen er underlagt følgende hensynsoner: bevaring kulturmiljø. Sone med særlig angitt hensyn, bevaring kulturmiljø, H570_1: Innen
området skal det tas særlig hensyn til bygningsmiljøet som tilhører det gamle Jernbanehotellet.
Byggeår
1877
Innhold
Boligen er over 4 plan og består av følgende rom: Kjeller: gang og 5 matboder. 1. etasje: felles entré, trapperom og bod. Leilighet A - entré/vindfang(øst), kjøkken m/to boder, gang, stue, soverom, soverom/kontor og bad/vaskerom. Leilighet B - entré/vindfang(sør), kjøkken, gang, stue, to soverom og bad/vaskerom. 2. etasje: felles trapperom og gang. Leilighet C - entré/gang, stue, kjøkken, tre soverom og bad/vaskerom. Leilighet D - entré/gang, stue, kjøkken, gang, to soverom og bad/vaskerom. 3. etasje: gang, 4 rom og 6 kott. I tillegg er det oppført 3 mindre uthus på eiendommen. Bodareal er ikke medtatt som BRA-e i arealoppsettet. De oppgitte rom ovenfor er definert av bygningssakkyndige iht. vedlagt rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av bygningsmyndighetene. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at en kunstig intelligens-tjeneste er benyttet til å lage utkast til enkelte tekster og/eller til oppsummerende innhold av større rapporter. Innholdet er kontroll- og kvalitetssjekket og bearbeidet av ansvarlig megler.
Standard
Velkommen til Storgata 136 A, B, C og D! En historisk eiendom i sentrum av Koppang. Bygget fra 1877, opprinnelig "Jernbanehotellet", inneholder fire separate leiligheter, fordelt over første og andre etasje. Her får du en kombinasjon av nylig moderniserte boenheter med gammel sjarm, og leiligheter med potensial for utleie eller som et generasjonsprosjekt, noe som gir en unik investerings- og utviklingsmulighet. Et felles trapperom binder etasjene sammen, og eiendommen har i tillegg rikelig med lagringsplass med egne boder til hver enhet både i 3. etasje og i den romslige kjelleren. Bygget er gammelt og bærer preg av manglende vedlikehold og oppgraderinger. Leilighet C og D - 2. etasje: Leilighetene i andre etasje er vesentlig oppgradert/renovert i 2024-2025, og fremstår relativt moderne med delikate fargevalg. Samtidig er bygningens sjel bevart gjennom detaljer som synlig tømmer og plassbygde innredninger. Kjøkken: Begge kjøkken er oppgradert med nye overflater i 2024. De originale kjøkkeninnredningene har malte, slette fronter som står i stil med resten av rommet. Leilighet C har en benkeplate av laminat gulvbord, mens leilighet D har benkeplater i laminat og heltre, begge med heldekkende benkebeslag i rustfritt metall med oppvaskkum og utslagsvask. Begge kjøkken har plass for et mindre spisebord og åpen løsning for hvitevarer, inkludert oppvaskmaskin. Det er montert komfyrvakt for ekstra sikkerhet. Kjøkken i leilighet D har en eksponert tømmervegg med integrert hylle. Stue: Rommene har nye overflater fra 2024-2025 med laminat og behandlet tregulv. Veggene har malte plater og malt trepanel i delikate fargenyanser. I leilighet C gir en synlig tømmervegg med integrerte hyller en rustikk kontrast til de ellers moderne flatene. begge stuene har god plass for både salong og stort spisebord. Soverom: Leilighetene har henholdsvis tre og to soverom. Rømning fra soverom i begge leiligheter via brannstige montert på gavlvegg mot nordøst. Bad/vaskerom: Begge bad i andre etasje ble renovert i 2024 av fagfolk, og har elektrisk gulvvarme. Badet i leilighet C har våtromsplater på veggene, servant i innredning, gulvmontert toalett og dusjhjørne med glassdører. Badet i leilighet D har en særegen stil med primer-behandlede murstein på gulv, våtromsplater på veggene, servant på en robust sløydbenk, vegghengt toalett og dusjhjørne med glassdører. Begge badene har downlights i himling, opplegg for vaskemaskin og moderne PEX rør-i-rør-system med fordelerskap. Leilighet A og B - 1. etasje: Boenhetene i første etasje gir et solid utgangspunkt med stort potensial for videreutvikling. Rommene er romslige og har en funksjonell planløsning, noe som gir et godt grunnlag for modernisering etter eget ønske. Kjøkken: Kjøkkenene er praktiske med innredninger av blandet alder. Leilighet A har en liten kjøkkenøy og heltre fronter. Leilighet B har en kombinasjon av plassbygget innredning fra byggeår og en nyere del med profilerte fronter, fra 2012. Begge har plass til frittstående hvitevarer. Stue: Rommene har en blanding av vinylbelegg og malte eller lakkerte tregulv. Veggene består av malte plater, tapet/strie og panel. Dette gir en fleksibel base for videre oppussing. Soverom: Leilighet A inneholder soverom og et kontor, mens leilighet B har to soverom. Bad/vaskerom: Badene er funksjonelle og av eldre dato. Leilighet A har et bad med belegg på gulv, dusjhjørne og opplegg for vaskemaskin. Badet i leilighet B, fra rundt 2000, har belegg på gulv, våtromsplater, dusjkabinett og opplegg for vaskemaskin. Overflater: Gulv: Hovedsakelig laminat og behandlet tregulv i 2. etasje. I 1. etasje er det en blanding av vinylbelegg og malte/lakkerte tregulv. Vegger: I hovedsak malte plater og malt panel. Stuen i leilighet C har synlig tømmer som en detalj. Himling: Malte plater og paneler. Lagring: Eiendommen har svært gode lagringsmuligheter. Hver av de fire leilighetene disponerer en egen, romslig bod på loftet i 3. etasje. I tillegg har hele kjelleretasjen, med et gulvareal på ca. 87 m², diverse boder og lagerrom til felles disposisjon. Leilighet A har også to interne boder. ____________________ Følgende forhold er gitt tilstandsgrad 3 (TG3) i vedlagte tilstandsrapport: TG3. Store eller alvorlige avvik: Utvendig > Taktekking Utvendig > Nedløp og beslag Utvendig > Veggkonstruksjon Utvendig > Takkonstruksjon/Loft Utvendig > Balkonger, terrasser og rom under balkonger Innvendig > Etasjeskille/gulv mot grunn - 2 Innvendig > Etasjeskille/gulv mot grunn - 2 - 3 - 4 Innvendig > Pipe og ildsted Innvendig > Rom Under Terreng Tekniske installasjoner > Elektrisk anlegg Tekniske installasjoner > Branntekniske forhold Tomteforhold > Utvendige vann- og avløpsledninger Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. Tilstandsgrad er et uttrykk for hvilken tilstand et objekt har i forhold til et definert referansenivå. Med TG2 menes det ifølge forskrift til avhendingslova at bygningsdelen har vesentlig avvik. Bygningsdelen kan enten ha feil utførelse, en skade eller symptomer på skade, sterk slitasje eller nedsatt funksjon. Graden gis når bygningsdelen trenger vedlikehold eller tiltak i nær fremtid. Graden skal også brukes når delen er gammel og det er grunn til å varsle om faren for skader på grunn av alderen, eller når det er grunn til å overvåke delen spesielt på grunn av fare for større skader eller følgeskader. TG3 gis når bygningsdelen har store eller alvorlige avvik. Bygningsdelen har kraftige symptomer på forhold som man må regne med trenger utbedring straks eller innen kort tid. Graden skal også brukes ved påvist funksjonssvikt eller sammenbrudd. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven.
Hvitevarer
Hvitevarene medfølger i utgangspunktet ikke i salget. Frittstående hvitevarer og brunevarer medfølger ikke i salget med mindre det tydelig fremgår av salgsoppgaven.
Adkomst
For veibeskrivelse henvises det til vedlagte kart i salgsoppgaven. Det vil bli skiltet med EiendomsMegler 1 ved fellesvisning.
Byggemåte
Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 08.11.2025. Bygning: Leilighetsbygg bygget i 1877. Grunnmurer er utført med naturstein fra byggeår, med utvendig påstøp og innvendig synlig innslag av tegl. Fundamentet mot gulv er delvis forsterket med påstøpt fundament, og kjellergulvet er støpt. Utførelsen er uten isolering og fuktsperre under betonggulvet og grunnmuren. Kjelleren har vegger i gråsteinsmur, dels spekket, og himling med stubbloftsbord. Ytterveggene har konstruksjoner i bindingsverk og laftetømmer, med utvendig stående kledning og liggende bånd ved etasjeskillet. Laftetømmeret er påforet innvendig og utvendig, uten opplysninger om isolering. Fasaden er etablert uten lufting. Etasjeskillere er trebjelkelag, isolert med leire, flis eller sagflis. Mellom 2. og 3. etasje ved soverom mot nord er det isolert med mineralull. Skillevegger og etasjeskillere mot naboleiligheter og fellesarealer har krav til brann- og lydisolasjon, og det er opplyst om to lag gips mot disse, men dokumentasjon for utførelse er ikke fremlagt. Renovering/oppussingsarbeider ble utført i 2024-2025 i leilighetene C og D i 2. etasje. Tak: Saltakskonstruksjon tekket med skifer og metallplater av ukjent tekkeår. Undertaket er et gammelt stikketak fra byggeåret, uten sekundærtekking. Konstruksjonen er en sperrekonstruksjon med uklassifisert skurlast fra byggeår. Loftet er delvis isolert med sagflis. Vindskier og isbord er malte. Det er montert snøfangere på deler av takflatene. Renner og nedløp er i metall av ukjent alder. Det er montert konsoller med kamstål med snøfangerfunksjon på deler av takflatene. En tretakstige er tilknyttet takvindu ved loftsrommet. Pipe/Ildsted: Bygget har 4 teglsteinspiper med luftekanal fra byggeåret. En av pipene er koblet ut og avsluttet ved loftet. Synlig tegl over tak. Pipevanger og brannmurer i 1. og 2. etasje er hovedsakelig pusset og malt. Sotluker er hovedsakelig i kjeller. Alle leilighetene har tilknyttet vedovner med topp- eller bakmontert røykrør, med og uten feieluker. Brannsikring mot gulv er utført med metallplater. Vinduer: Varevinduer av ukjent alder. Vinduene har hovedsakelig 6-rams inndeling med vertikale og horisontale gjennomgående rammer, og en utvendig fast sprosse. Vannbrettene er malte. Dører: Ytterdører inkluderer en laminert dør med glassfelt til leilighet B av nyere dato, en malt dør med glassfelt til leilighet A av eldre dato, en malt 2-fløyet dør med glassfelt til felles inngangsparti i 1. etasje av eldre dato, og en malt 2-fløyet dør med glassfelt til balkong i 2. etasje av eldre dato. Innerdører er malte heltre speildører og finérdører av blandet alder, enkelte med glassfelt. Trapper/adkomst: Internt er det en malt tretrapp til 2. etasje i felles trapperom, med stående rekkverk og håndløper (høyde ca. 90 cm), tette opptrinn med belegg og metallist på trappenese. En annen malt tretrapp fører til 3. etasje fra felles trapperom, med stående rekkverk (høyde ca. 80 cm) og tette opptrinn. En bratt, malt tretrapp med håndløper på en side og lukkede opptrinn fører til kjelleren fra felles trapperom i 1. etasje. Utvendig er det en støpt trapp med 3 trinn uten rekkverk til terrassen i 1. etasje, og en trapp av strekkmetall til inngangen mot syd (leilighet B). Det er en betongplatting foran døren mot øst (leilighet A). Balkong/terrasse: Det er en overbygget og delvis inntrukket terrasse ved 1. etasje med adkomst fra felles trappegang. Overbygget har en ovenforliggende balkong. Terrassen har malte gulvbord og stående rekkverk med en høyde på 90 cm. Ved 2. etasje er det en overbygget og delvis inntrukket terrasse med adkomst fra felles trappegang. Denne er overbygget av 3. etasje og har malte gulvbord og stående rekkverk med en høyde på 95 cm. VVS-installasjoner: Vannforsyning fra kommunalt nett med vanninntak av jernrør i kjeller. Stoppekran av eldre type. Forbruksvann med Cu-rør av varierende alder, dels med plastkappe. I leilighet A er det kobberrør med overgang til PEX med stoppekran, og PEX-rør er videreført til 2. etasje. I leilighet C og D (2. etasje) er det fordelerskap med PEX-rør og vannfordelere med overløp til sluk, installert i 2024. Rør/VVS-arbeid er delvis utført av Bådstad AS i 2024. Eiendommen er tilknyttet kommunalt avløpsnett. Bunnledninger er av soil fra byggeåret, med synlige soilrør i kjeller. Deler av nyere avløpsrør er i PVC eller PP-plast, med stakeluke i kjeller. Lufting går over tak. Det er separate varmtvannsberedere for alle leiligheter, plassert i kjeller, skap eller på bad. Størrelsene er fra ca. 200 liter, med produksjonsår fra 1997, 2016 og 2024. Tre beredere er tilkoblet med sikkerhetsbryter, én med stikkontakt. Beredere fra 2024 har ekspansjonskar. Ventilasjon: Bygget har naturlig ventilasjon med enkelte vegg- og himlingsventiler. På loft og i 3. etasje er det ventilasjonskanaler av eternitt. Baderom i leilighet A har naturlig ventilasjon med ventil i himling. Baderom i leilighet B har naturlig ventilasjon med ventil i himling. Baderom i leilighet C og D har mekanisk ventilasjon med fuktstyrt avtrekksvifte i himling. Kjøkken i leilighet A, B og D har ventilator med avkast til friluft. Kjøkken i leilighet C har ventilator med kullfilter (omluft). Tekniske detaljer: Oppvarming er basert på elektrisitet og vedfyring. I baderom i leilighet A og B er det stråleovn. I baderom i leilighet C og D er det elektrisk gulvvarme, installert i 2024. Alle leilighetene har vedovner. Bygget er seksjonert, og skillevegger og etasjeskillere er underlagt krav til brann- og lydisolasjon. Utførelsen fremstår med brannhemmende materialer, og det er opplyst om to lag gips, men arbeidet er ikke ferdigstilt i alle etasjer. Det er montert røykvarslere i hver leilighet. Det er utplassert brannslukningsapparater fra 2014 og 2023. Rømning fra soverom i 2. etasje skjer via brannstige på gavlvegg mot nordøst. Elektrisk anlegg: Inntak med jordkabel til boligen. Separate sikringsskap til hver leilighet. Sikringsskap i felles trapperom/gang ved 1. etasje hovedsakelig med porselensikringer, enkelte automatsikringer og digitale målere. Sikringsskap i entré ved leilighet C og D med jordfeilautomater. Digital måler i skap i felles trappegang/rom ved 2.etasje. Merkede kurser og kursfortegnelse. Hovedsikringer med kapasitet fra 25 - 63A. Hovedsakelig åpent ledningsnett. Utette skap. Funksjon og tilstand må vurderes av fagmann. ___________________ Foreligger det el-tilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i el-tilsynsrapport (dvs. en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1950 Anlegg som helhet vurdert fra 1950 eller nyere. Anlegget fremstår som delvis oppgradert etter byggeåret. Opplyst om oppgraderinger av El-anlegg og installasjoner tilknyttet leiligheter ved 2.etasje fra 2024-2025. Arbeid opplyst utført av Minel Elmontasje Elverum AS. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent Ingen opplysninger om at tidligere installasjoner er utført av autorisert installatør. Opplyst om oppgraderinger av el-anlegg og installasjoner tilknyttet leiligheter ved 2.etasje fra 2024-2025. Arbeid opplyst utført av Minel Elmontasje Elverum AS. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Nei Opplyst av eier benyttet autorisert installatør. Samsvarserklæringer for alle elektriske arbeider etter 1.januar 1999 må fremlegges. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale El-tilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei Ingen opplysninger. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Ukjent Ingen opplysninger om sikringer som løser ut. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Ukjent Ingen opplysninger om brann/branntilløp eller varmgang/skader ved elektrisk anlegg. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Ja Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Ja Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Utette sikringsskap må tettes. Det anbefales el-sjekk av autorisert installatør. Det anbefales el-sjekk hvert 5.år. Generell oppgradering ved øvrige deler av el-anlegget må påregnes. Løsnede ledninger ved leilighet A med pågående arbeider. _______________________ TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Utvendig - Taktekking | Det er påvist skader eller avvik på selve taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Tidligere opplysninger om samt synlige skader og lekkasjer på takflater, tildekket lekkasjeområder med presenning ved store deler av takflatene. Stedvis manglende og knekte skifersteiner. I tillegg er det synlige skjevheter/svanker ved takflater. Vindskier og isbord med slitasje. Synlige råteskader grunnet lekkasje ved taktrenne samt ved takutstikk. Påregnelig med råteskader ved undertak. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for tekking med skifer ca. 30 år. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for tekking med stålplater ca. 35 år. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Taktekkingen må skiftes eller utbedres. Andre tiltak: Påregnelig med utskiftning av tekkematerialet i nær fremtid, tekkingen ved hele takflaten anses å måtte skiftes ut. Ved skifte av yttertak må det monteres nytt undertak samt nye sløyfer-/lekter. Taksperrer med synlig råte bør utbedres/skiftes. Vindskier og isbord med vedlikeholdsbehov, ev. utskiftning. Kostnadsestimat for ny tekking inkl. sløyfer/lekter og sekundærtekking samt nye vindskier/isbord og kontroll utført av fagmann. Utskiftninger av undertak som en del av utbedringene. Utbedring av råteskader medtatt under takkonstruksjon. Tiltak kan utløse søknadsplikt grunnet SEFRAK-registering og reguleringsbestemmelser. - Utvendig - Nedløp og beslag | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Takrenner/nedløp har store lekkasjer. Renner/nedløp dels med betydelige ujevnheter og deformasjoner. Utette skjøter renner og nedløp. Nedløp med noe frostspreng. Nedløp med utkast til terreng. Takflater dels med snøfangere, deler av snøfangere med skader og deformasjoner. Tretakstige med ukjent tilstand, anses med behov for utskiftning. Uten påviste feieplattformer, ev. tildekket med presenninger. Mangelfulle beslagsløsninger i overganger takflater mot vegger over vindfang leilighet B. Beslag anses å ha overskredet alder for sin levetid. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for renner og nedløp ca. 30 år. For beslag er middels levetid ca. 25 år. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Det bør lages system for bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Nye renner og nedløp må monteres. Stigetrinn og plattform for feier må monteres. Utskiftninger av nedløpsrør og takrenner med brekkasje/utettheter er påkrevet. Renner/nedløp og beslagsløsninger må skiftes på hele bygget grunnet generell slitasje og mangler. Det bør lages system for bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmurer. Kostnadsestimat for nye renner/nedløp og beslag samt montering av takstiger og feieplattinger. I tillegg kostnader med utbedringer av snøfangere. Tiltak kan utløse søknadsplikt grunnet SEFRAK-registering og reguleringsbestemmelser. - Utvendig - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er påvist råteskader i veggkonstruksjonen. Det er påvist spredte råteskader i bordkledningen. Overflatebehandling med omfang av avflassinger og oppsprekkinger. Enkelte områder med synlig råte ned mot tresokkel i underkant mot grunnmur. Overflater med betydelig omfang av svertesopp. Ved befaring i 2024 påvist råteskader ved yttervegger grunnet lekkasjer, kun deler av ytterveggene var åpnet. Konstruksjonene må sikres mot råte, sopp og skadedyr. Råteskadede konstruksjoner må skiftes ut. Råteskadet trekledning må skiftes ut. Råteskader i bordkledningen kan fortsette å utvikle seg både i tilliggende bordkledning og til bakenforliggende veggkonstruksjon, dersom en ikke foretar tiltak. Lokal utbedring må utføres. Andre tiltak: Det bør foretas tiltak for å bedre lufting av kledningen. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Behov for lokale utskiftninger av råteskadet kledning. Kledningsbord med vedlikeholdsbehov, ny utvendig overflatebehandling må påregnes. Konstruksjoner bør kontrolleres ved at flere vegger åpnes, særlig i tilknytning områder med følgeskader etter taklekkasjer. Ifølge Byggforsk byggdetaljblad bør trekledninger malebehandles i intervaller på fra 6 til 12 år. For dekkbeis i intervaller på fra 4 til 8 år og for beis i intervaller på fra 2 til 6 år. Normal levetid ved jevnlig vedlikehold er ca. 50 år. Utbedringsbehov som beskrevet under avvik. Kostnadsestimat for utbedringer samt kontroll av fagmann. Ytterligere kostnader anses høyst sannsynlig å bli påkrevet etter utredning. Kostnadsestimat omfatter ikke evt utbedring av skjevheter. Ukjent om avdekkede råteskader påvist fra 2024 er utbedret, avdekkede yttervegger kun i begrensede områder. Det knyttes stor usikkerhet til skadeomfanget. Tiltak kan utløse søknadsplikt grunnet SEFRAK-registering og reguleringsbestemmelser. - Utvendig - Takkonstruksjon/Loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Det er fra loft/kryploft påvist indikasjoner på at det er punktering av dampsperre, som medfører svekket effekt av dampsperrefunksjonen. Det er påvist fukt-/råteskader i takkonstruksjonen. Konstruksjonene har omfattende skjevheter. Kaldtloft uten etablert lufting, ventilering via generelle utettheter i konstruksjoner. Delvis sagflisisolering med lav isolasjonsevne og varmluftslekkasjer fra underliggende rom. Ujevn sagflistykkelse. Luftekanaler i eternitt. Begrenset besiktigelse fra luke. Museekskrementer observert ved loftsluke. Opplyst om utettheter ved undertak/stikketak ved gradrenne mot sydøst, synlige fuktskjolder ved undertak fra raftekott. Utetthetene må også ses i sammenheng med utett yttertak, og omfanget vedr øvrige utettheter ved loft er ikke fullstendig kartlagt. Piper med bekutslag etter røykgasskondens, anses grunnet nedkjøling av røykgasstemperaturer som medfører kondensvann inni pipeløpet. I tillegg er det synlige skjevheter/svanker ved takflater. Synlig sperre råteangrepet grunnet lekkasje ved takrenne. Ved befaring i 2024 påvist råteskader ved deler av takkonstruksjonen grunnet lekkasjer, kun deler av konstruksjonene var åpnet. Påviste skader må utbedres. Konstruksjonene må sikres mot råte, sopp og skadedyr. Råteskadede konstruksjoner må skiftes ut. Det bør gjøres lokale tiltak. Andre tiltak: De påviste skader må utbedres. Etterisolering av loftet anbefales. Grunnet utett undertak bør kaldtloft besiktiges jevnlig. Tiltak mot mus anbefales. Kaldtloftet bør besiktiges i sin helhet. Gangbane for inspeksjon av kaldtloft bør etableres. Ytterligere ventilering bør vurderes av fagmann grunnet konflikt med varmluftslekkasjer og fare for kondensproblematikk. Taksperrer med synlig råte bør utbedres/skiftes. Konstruksjoner bør kontrolleres. Kostnadsestimat kun for kontroll av fagmann og utbedring av påvist råteskade. Ytterligere kostnader kan bli påkrevet etter utredning. Kostnader for ev. ytterligere utskiftninger eller utbedringer er ikke medtatt da dette avhenger av ytterligere undersøkelser. Ukjent om avdekkede råteskader fra 2024 er utbedret, avdekkede konstruksjoner kun i begrensede områder. Se under ventilasjon vedr eternit-kanaler. Tiltak kan utløse søknadsplikt grunnet SEFRAK-registering og reguleringsbestemmelser. - Utvendig - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Det er ikke montert rekkverk. Manglende rekkverk ved trapp 1.etasje. Overflater med noe slitasje. Deformasjoner som indikerer setningsskader ved fundamenteringen. Trevirke ligger stedvis mot eller nært terrengnivå og utsatt for fuktskader. Rekkverk må monteres for å lukke avviket. Andre tiltak: Overflater med vedlikeholdsbehov, ny malebehandling må påregnes. Trapperekkverk må monteres. Utbedringsbehov tilknyttet setningsskader. Utbedringer anbefales hvor trevirke stedvis ligger mot eller nært terrengnivå og utsatt for fuktskader, anbefalt min 15 cm til terreng. Tiltak kan utløse søknadsplikt grunnet SEFRAK-registering og reguleringsbestemmelser. - Innvendig - Etasjeskille/gulv mot grunn - Leilighet A | Det er påvist fuktskader i etasjeskiller. Påvist skade ved himling i bod ved leilighet A, skaden relateres til følgeskader etter taklekkasje. Andre tiltak: Råteskadet treverk må skiftes. Grunnet påvist råteskader anses bjelkelaget å måtte åpnes for kartlegging av skadeomfang. Skadeomfanget er ikke endelig kartlagt. Kostnader med kartlegging og utbedringer av bjelkelaget må påregnes. Kartlegging og utbedring må utføres av fagfolk. Se for øvrig kommentarer ved taktekking, takkonstruksjon og yttervegger. - Innvendig - Etasjeskille/gulv mot grunn - Leilighet D | Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på over 30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Høydeavviksmålinger i stue og soverom sydøst med avviksregistreringer over normale toleranser, registrerte avvik opp mot 15 mm innenfor 2 m og 40 mm over hele rommet i soverom. Høydeforskjeller fremstår i hovedsak fra byggeåret samt påvirket av noe langtidsnedbøyninger, setninger eller telehiv. Opplyst at utførende entreprenør har gjort forsøk på oppretting av bjelkelag. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Grunnet påvist skjevheter anses bjelkelaget å måtte åpnes i sin helhet for kartlegging av skadeomfang. Permanente deformasjoner kan ha blitt påført. Det må vurderes om utbedringer er regningssvarende. Kostnadsestimat kun for kontroll av fagmann. Ytterligere kostnader kan bli påkrevet etter utredning. - Innvendig - Pipe og ildsted | Det er påvist brennbart materiale nærmere enn 300 mm fra sotluke/feieluke. Pipevanger er ikke synlige. Det er avvik: Enkelte plater under ovn med for kort brannsikring foran ovnsdør, krav >30cm. Enkelte murkrager er tildekket. Mindre riss ved enkelte overflater. Sotluker med sot/-bekvann. Trekasse plassert under en sotluke. Betydelig omfang av bekutslag ved piper på kaldtloft. Pipeløp over tak fremstår med skader og slitasje. Utførelse med påforinger, tildekkinger eller vinyltapet/strie foran pipevanger er ikke i henhold til regler for teglpiper hvor det kreves at alle 4 pipevanger skal være tilgjengelig for inspeksjon (NB 3 sider hvor det er luftekanal). Utførelse ved himlinger/gulvoverflater hvor treverk tildekker murkrager ved teglpiper er ikke i henhold til brannforskrift. (NB ikke krav mot luftekanal). Tiltak: Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Utbedring av avvik som beskrevet ovenfor. Riss i skorsteiner kontrolleres må kontrolleres av fagmann, ved gjennomgående sprekk må det utbedres. Ev. behov for rehabilitering av piper må vurderes av fagmann. Heldekkende beslag og regnskjerm anbefales montert. Brannsikring mot gulv foran ildsted må utbedres. Funksjon og tilstand piper og ildsteder må vurderes av fagmann. Ingen fremlagte opplysninger om påbud etter feiertilsyn. Kostnadsestimat for utbedringer samt kontroll av ildsteders og skorsteinens tilstand samt brannsikkerhet tilknyttet ildsteder og skorsteinen, ytterligere kostnader er ikke vurdert da det avhenger av konklusjon etter kontroll og ev. løsningsvalg. - Innvendig - Rom Under Terreng | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist synlig fuktighet på mur/gulv i kjeller. Det er påvist synlige fukt/råteskader i treverk i underetg./kjeller, hulltaking er derfor ikke nødvendig. Det er registrert typisk "kjellerlukt". Murvegger og betonggulv med tradisjonelle tegn til fuktpåvirkning over tid med noe kalk- og saltutslag som normalt for denne type konstruksjon og alder. Ved befaringen noe typisk fuktig kjellerlukt. Kjelleren fremsto ved befaringen med generelt liten fuktbelastning konstruksjon og alder tatt i betraktning. Trappevanger, lettvegger i bindingsverk, tredører, vinduer og trereoler/trekasser satt på betonggulv utsatt for fuktopptrekk og fuktskader. Lettvegger og kledninger ved lettvegger samt kjellertrapp med synlig opptrekk av fukt og råteangrep. Bjelke delvis med råte. Tegn ved stubbeloftshimlinger etter fuktpåvirkning over tid, noe råteskader samt muggvekst. Hulltaking er ikke foretatt da det ikke er fysisk mulig grunnet konstruksjoner i murverk. Konstruksjonene må sikres mot råte, sopp og skadedyr. Det må foretas tiltak for å utbedre årsak til fukt-/råteskadene samt utbedre råteskadene. Det anbefales at alt treverk i kjeller fjernes og at kjelleren har mest mulig åpne murkonstruksjoner med god utlufting. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Andre tiltak: Det må foretas tiltak for å redusere/begrense fuktgjennomtrenging inn i kjeller. Fuktsikring bør generelt etableres mellom treverk og murverk. Temperaturen ved kjelleren kan med fordel økes noe. Ventilering kan med fordel forbedres ved etablering veggventiler. Avfukter anbefales montert. Råteskadet lettvegg bør fjernes. Råteskadet bjelker bør utbedres, omfanget må sjekkes av fagmann. Viktig med jevnlig tilsyn av kjeller for å følge med på utviklingen. Kostnadsestimat for ytterligere kontroll og riving/fjerning av vegger. Ev. utskiftning av råteskadet bjelke må vurderes av fagmann, kostnader er ikke medtatt. - 1.Etasje leilighet A - Bad/vaskerom | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Fremstår med utette rørgjennomføringer, sprekk i belegg og utett ved terskel. En må forvente generell oppgradering av våtrommets tettesjikt/membran for at våtrommet skal tåle en normal bruk etter dagens krav (tett våtsone). En samlet TG 3 for rommet er satt med bakgrunn i alder og manglende tetthet i våtsonen på rommet. I følge Byggforsk byggdetaljblad kan man på overflater ikke forvente lengre levetid enn ca. 20 år. Dette er helt avhengig av bruken. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Baderommet anses å måtte rehabiliteres for å tilfredsstille dagens krav til våtrom. - Tekniske installasjoner - Elektrisk anlegg | Dette er en forenklet kontroll begrenset til de spørsmål og undersøkelser som forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel) § 2-18 inneholder. Dette kan ikke sammenlignes med en kontroll utført av offentlig myndighet (Det lokale el-tilsyn) eller registrert elektrovirksomhet, og en bygningssakkyndig har verken kompetanse eller lov til å foreta en slik kontroll. Tilstandsgraden er vurdert ut fra den forenklede og begrensede kontrollen som forskriften inneholder. El- anlegget kan ha feil og mangler som en slik forenklet undersøkelse ikke vil avdekke. Vær derfor oppmerksom på denne risikoen, og søk videre veiledning eller få en fullstendig kontroll utført av registrert elektrovirksomhet. Funksjon og tilstand må vurderes av fagmann. - Tekniske installasjoner - Branntekniske forhold | Er det mangler for brannslukningsutstyr i boligen iht. forskriftskrav på søknadstidspunktet, men minst Byggeforskrift 1985? Ja Manglende apparat ved leilighet A. Er det skader på brannslokkingsutstyr eller er apparatet eldre enn 10 år? Ja Utplasserte brannslukningsapparat. Eldste er påvist fra 2014. Øvrige 2023. Er det mangler på røykvarsler i boligen iht. forskriftskrav på søknadstidspunktet, men minst Byggeforskrift 1985? Nei Montert røykvarsler i hver leilighet. Er det skader på røykvarslere? Ukjent Røykvarslere ble ikke funksjonstestet. - Tomteforhold - Utvendige vann- og avløpsledninger | Det er trykkfall ved tapping av to kraner samtidig, indikerer svekket effekt på vannledning. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Kombinasjonen av alder og materiale på utvendige vann- og avløpssystemet tilsier at man må regne med utskiftinger. Manglende dokumentasjon for vann- og avløpsanlegg. Anlegg av eldre ukjent alder. Levetiden på vann- og avløpsrør anses som overskredet. Ingen opplysninger om lekkasjer, frostproblematikk eller problemer med avløp. Normal forventet levetid på galvaniserte rør, støpejernsrør og sementrør er ca. 40 år. Avløpsanlegget må sjekkes. Tidspunkt for utskiftning av utvendig vannledning nærmer seg. Dokumentasjon for vann- og avløpsanlegget må/bør fremskaffes, herunder offentlige betingelser vedr vann/avløp for eiendommen. Ingen opplysninger om feil/mangler ved vann- og avløpsanlegget, men ut fra alder kan skader plutselig oppstå. Funksjon og tilstand vedr vann- og avløpsanlegg må vurderes av fagmann. Kostnadsestimat kun for kontroll av fagmann. Ytterligere kostnader kan bli påkrevet etter utredning. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Utvendig - Vinduer | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke. Det er påvist noen glassruter som er punktert eller sprukne. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Vinduer med kondensskader og betydelig vedlikeholdsbehov. Karmene i vinduer er slitte med oppsprukket trevirke, manglende/løsnet kitt og løsnet maling samt rustne beslag. Glasskade påvist ved soverom mot øst ved leilighet B. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på vinduer. Vinduer må justeres. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Det må foretas lokal utbedring. Det bør gjøres tiltak for å bedre ventilering av rommet. Kondensering på enkelte glass har medført fuktskader i treverk som kan medføre utskiftningsbehov av enkelte vinduer. Vinduer med punkterte/sprukne glass må påregnes skiftes ut, enten hele vinduet eller kun selve glassene. Behov for betydelig vedlikehold av vinduer. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for vinduer normalt ca. 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Utskiftninger av vinduer eller isolerglass ved vinduer må påregnes grunnet elde. Utskiftninger kan vurderes (SEFRAK / fredning). Utbedring av avvik i hht. beskrivelse ovenfor. Tiltak kan utløse søknadsplikt grunnet SEFRAK-registering og reguleringsbestemmelser. - Utvendig - Dører | Det er påvist dører som er vanskelig å åpne eller lukke. Det er påvist utetthet/åpning mellom dørblad og dørkarm. Dvs. at kald trekk kan oppstå. Det er avvik: Dører med noe justeringsbehov. Åpningsmekanisme med noe slark. Tettelister har mistet noe tettefunksjon. Dører med preg av noe elde og slitasje. Tiltak: Dører må justeres. Noe vedlikehold og justeringer må påregnes. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca. 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Kostnadsestimat for vedlikehold samt utbedringer av feil, mangler og skader. Kostnader for utskiftninger er ikke medtatt, men kan påregnes. Tiltak kan utløse søknadsplikt grunnet SEFRAK-registering og reguleringsbestemmelser. - Utvendig - Balkonger, terrasser og rom under balkonger - 2 | Rekkverket er for lavt i forhold til dagens krav til rekkverkshøyder. Overflater med noe slitasje. Andre tiltak: Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav. Overflater med vedlikeholdsbehov, ny malebehandling må påregnes. Tiltak kan utløse søknadsplikt grunnet SEFRAK-registering og reguleringsbestemmelser. - Utvendig - Utvendige trapper | Det er påvist andre avvik: Konstruksjoner med preg av elde og slitasje. Andre tiltak: Utbedringer kan vurderes. Tiltak kan utløse søknadsplikt grunnet SEFRAK-registering og reguleringsbestemmelser. - Innvendig - Overflater leiligheter 2.et | Det er avvik: Uferdige overflater i soverom/kontor ved leilighet C. Oppsprekkinger i veggplate/skjøt i soverom, årsaken fremstår å ha sammenheng med utettheter i gradrennen ved yttertak/undertak på loftet. Avviket knyttet til utettheter er nevnt under taktekking/takkonstruksjoner. Noe påbegynte reparasjoner ved leilighet C, skjolder på vegg og gulv ved soverom mot nord. En yttervegg i leilighet C fremstår åpen med tydelige tegn etter lekkasjer. Tiltak: Utbedringer og ferdigstillelse av overflater som nevnt over må påregnes. Omfang av utbedringer må vurderes av den enkelte interessent. - Innvendig - Overflater | Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Overflater generelt ved alle leiligheter og felles trapperom bærer noe preg av elde og bruksslitasje som noe åpne/løse skjøter på belegg, noe slitasje på tregulv, noe sprekker/løsnende maling på himling og vegger. Pågående/uferdig renoveringsarbeid ved leilighet A i 1.etasje. Overflater må utbedres eller skiftes. Det må forventes generell oppgradering og vedlikehold på en del overflater. Ferdigstillelse/komplettering av renoveringsarbeid ved 1.etasje må påregnes. Omfang av oppgraderinger og vedlikehold må vurderes av den enkelte interessent. - Innvendig - Etasjeskille/gulv mot grunn - Leilighet C | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Høydeavviksmålinger i stue og soverom nord med avviksregistreringer noe over normale toleranser, registrerte avvik opp mot 12 mm innenfor 2 m og 15 mm over hele rommet i stue. Avvik med 20 mm i soverom. Høydeforskjeller fremstår i hovedsak fra byggeåret samt påvirket av noe langtidsnedbøyninger, setninger eller telehiv. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Ev. utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. Det må vurderes om utbedringer er regningssvarende. - Innvendig - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Ukjent om det er foretatt radonmålinger ved bygget eller i området. Det bør gjennomføres radonmålinger. Det anbefales gjennomført radonmålinger. Ev. tiltak må vurderes etter gjennomførte målinger. Radonmålinger er påkrevet ved utleievirksomhet. - Innvendig - Krypkjeller | Det er ikke adkomst til krypkjelleren og den er ikke undersøkt innvendig. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Det er ikke tilfredsstillende ventilering av krypkjeller. Krypkjeller ble ikke besiktiget ved befaringen. Kryperom generelt med mangelfull ventilering. Det er begrenset tilgang til å vurdere rommet mellom det nederste bjelkelaget og bakken (krypkjeller) da høyden på taket er svært lavt og kun tilgjengelig via en liten åpning/inspeksjonsluke. Fuktigheten kan være høy i slike rom/kjellere på grunn av fuktighet fra grunnen, innsig av vann og/eller kondensering. Temperatur og fuktforhold kan gi skader i konstruksjoner slik som bjelkelag, og ofte utvikle seg over tid. Bedre ventilering må etableres. Andre tiltak: Vær oppmerksom på denne risikoen, overvåk tilstanden og undersøk dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. Krypkjellere vurderes på generelt grunnlag som risikokonstruksjoner med høy skadefrekvens. Jevnlig kontroll av krypkjellere anbefales. En tilstandsrapport som denne baseres på en visuell befaring i desember 2022 uten inngrep i konstruksjonen. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader utenfor krypkjelleren under befaringen, slik som misfarging av treverk, spesielle insekter eller råteskader i konstruksjoner, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Det anbefales derfor at en er oppmerksom på denne risikoen og undersøker dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. Kostnadsestimat for ytterligere undersøkelser. Flere ventiler i grunnmur anbefales, anbefalt 1-2 luker pr 20 m2 krypkjeller. Plast mot grunnen kan vurderes som supplement til forbedret ventilering av kryperommet, utlegging av plast kan redusere avdamping fra grunnen og fuktbelastningen i kryperommet. - Innvendig - Innvendige trapper - til kjeller | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Det mangler håndløper på en side i trappeløpet. Noe lavt ved ganglinje (krav min 2,0 m). Trappevanger mot betonggulv utsatt for fuktopptrekk. Håndløper må monteres på vegg for å tilfredsstille krav på byggetidspunktet. Det er ikke krav om utbedring av åpninger opp til dagens krav. Åpninger er såpass store at det ut ifra sikkerhetsmessige forhold anbefales å lage mindre åpninger. Håndløper bør monteres, men det var ikke krav på byggetidspunktet. Utfordringer ved høyde i ganglinje som bør forsøkes utbedret. Vanger bør sikres mot fuktopptrekk. - Innvendig - Innvendige trapper - til 3.etasje | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Det er avvik: Noe lavt ved ganglinje trapp (krav min 2,0 m). Manglende håndløper på vegg. Noe stor avstand mellom rekkverksspiler (krav maks 10 cm). Noe lavt rekkverk. Håndløper bør monteres, men det var ikke krav på byggetidspunktet. Tiltak: Andre tiltak: Rekkverket er såpass lavt at det på grunn av sikkerhetsmessige forhold anbefales økning av høyde. Håndløper bør monteres, men det var ikke krav på byggetidspunktet. Det er ikke krav om utbedring av åpninger ved rekkverksspiler opp til dagens krav. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyder opp til dagens krav. Utfordringer ved høyde i ganglinje som bør forsøkes utbedret. Se for øvrig under lovlighet vedr brannkrav som rømningstrapp. - Innvendig - Innvendige trapper - til 2.etasje | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Det er liten frihøyde i trappeløp. Trappen har en del slitasjegrad utover det som er normalt ut ifra alder. Noe lavt ved ganglinje trapp (krav min 2,0 m). Stor slitasje på enkelte trinn og overflater. Manglende håndløper på vegg. Noe stor avstand mellom rekkverksspiler (krav maks 10 cm). Åpninger er såpass store at det ut ifra sikkerhetsmessige forhold anbefales å lage mindre åpninger. Andre tiltak: Håndløper bør monteres, men det var ikke krav på byggetidspunktet. Det bør gjøres lokale tiltak. Trappen står foran en god del vedlikehold. Håndløper bør monteres, men det var ikke krav på byggetidspunktet. Det er ikke krav om utbedring av åpninger ved rekkverksspiler opp til dagens krav. Vedlikehold av trappetrinn anbefales. Utfordringer ved høyde i ganglinje som bør forsøkes utbedret. Se for øvrig under lovlighet vedr brannkrav som rømningstrapp. - Innvendig - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Enkelte av innvendige dører har en del slitasje. Det er avvik: Enkelte låskasser med noe slark. Enkelte dørvridere med slark. Enkelte dører med ujevnt anslag/tar på i karm. Et dørblad med skade. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. Lokal utbedring må påregnes. Enkelte dører må justeres. Tiltak: Enkelte dører med låskasser og vridere som bør vurderes utskiftet. Enkelte dører bør justeres. Enkelte dører påregnes skiftes. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca. 40 år. - Tekniske installasjoner - Vannledninger | Det er påvist ufagmessig utførelse av vannledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Det er redusert vannmengde/trykk ved samtidig tapping i kraner. Vurdering er basert på alder. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at mer enn halvparten av forventet brukstid for skjulte røranlegg er passert. Det er nå ingen symptomer på funksjonssvekkelse, men vær oppmerksom på at dette er en risikokonstruksjon. Enkelte Cu-installasjoner med noe irring. Stoppekran ikke merket. Lekkasjevakt ikke montert ved noen vanninstallasjoner. PEX rør med stoppekran ført mellom 1 og 2.etasje til leilighet D ved entre fremstår noe ufagmessig utført. Opplyst om noe svakt vanntrykk ved bruk av tappevann. Kobbervannrør har levetid på fra 25 til 50 år. PEX plastrør har levetid på opptil 50 år. Tidspunkt for utskiftning av vannledninger nærmer seg. Anlegget må sjekkes av fagperson, som må utføre eventuelle tiltak på anlegget. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Vanninntaket til bygningen må sjekkes. Eldre vannrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må røranlegget skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Ved renovering, påse at røranlegget dokumenteres av fagperson. Lekkasjevakt anbefales montert i alle rom med vanninstallasjoner. Stoppekran bør merkes. Utskiftninger kan påregnes grunnet elde. Levetid på deler av røropplegget anses overskredet, utskiftninger bør vurderes og må påregnes. Anlegget bør kontrolleres av fagmann. - Tekniske installasjoner - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Det er avvik: Jernsluk med rustdannelser. Visuelle observasjoner ved betonggulv og støpejernssluk i kjeller indikerer tidligere tilbakeslag av kloakk, blant annet i form av misfarging, saltutslag, muggdannelser og fuktpåvirket overflate ved gulv og sluk. Plast avløpsrør har levetid på 50 år. Normal forventet levetid på støpejernsrør er ca. 40 år. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Tidspunkt for utskiftning av avløpsrør nærmer seg. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Tiltak: Utskiftninger kan påregnes grunnet elde. Levetid på deler av røropplegget anses overskredet, utskiftninger bør vurderes og må påregnes. Avløpsrør anbefales spylt opp, samt at utskiftinger ved eldre avløpsrør og bunnledninger bør vurderes og må påregnes. Tilstand ved bunnledninger bør kontrolleres. Anlegget bør kontrolleres av fagmann. - Tekniske installasjoner - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Mangelfull ventilering ved våtrom etter dagens krav. Noe manglende ventilering ved oppholdsrom. Ved loft og 3.etasje påvist ventilasjonskanaler av eternit. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. Ventilasjonsløsningen må utbedres. Våtrom bør ha mekanisk avtrekk. Alle oppholdsrom bør han ventilasjon. Flere veggventiler bør monteres. Eternitkanaler bør rives og fjernes, erstattes med nyere kanaler av metall eller plast. Bestemmelser for sanering av eternit. - Tekniske installasjoner - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende avrenning eller annen kompenserende løsning fra varmtvannstank. Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år. Beredere anbefales utskiftet etter 20 år. Eldre bereder, ingen opplysninger om feil/mangler. Bereder i kjeller tilkoblet veggstikk. Bereder i 2. etasje ved leilighet D er plassert i skap ved entré, i et rom uten sluk. Bereder i kjeller plassert på Lecasteiner. Det bør etableres tilfredsstillende avrenning eller lekkasjesikring ved varmtvannstank. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre tanker. Utskiftning av en bereder i kjeller bør vurderes grunnet elde. Lekkasjevakt der bereder er montert i skap ved entre bør monteres, bør vurderes flyttet til rom med sluk. Det anbefales at bereder i kjeller monteres med fast tilkobling og sikkerhetsbryter. Fundamentering og festing av beredere bør sjekkes opp. Funksjon og tilstand ved berederen bør vurderes av fagmann. - Tomteforhold - Drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Kjeller som helhet med normal fuktbelastning konstruksjon og årstid tatt i betraktning. Kjeller med tradisjonelle tegn til fuktpåvirkning over tid med fuktmerker, kalk- og saltutslag og muggvekst. Fuktproblemene i kjeller som kan settes i sammenheng med sviktende drenering. Ingen tegn til innsig av fritt vann ved befaringen. Byggegrop fremstår som utført uten etablert dreneringssystem. Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. Tiltak for redrenering rundt boligen kan ikke utelukkes. Det bør gjøres lokale tiltak. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Ny drenering kan vurderes ut fra arealbehov og eget krav til nytteverdi av kjelleren. Vann fra alle nedløp anbefales ført vekk fra bygningskroppen. Tilstanden ved kjelleren bør følges opp. Ev. tilsig av over overflatevann må vurderes, ev. tiltak med avskjæringsgrøfter. Kostnader for ev. ny drenering er ikke medtatt. - Tomteforhold - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Grunnmurer med noe omfang av riss og sprekker, dels gjennomgående sprekker. Skjevheter ved nordgavl indikerer noe setninger. Ingen indikasjoner av jordtrykks-/teleproblematikk. Tildekkede eller dels utilgjengelige grunnmurer kunne ikke besiktiges. Lokal utbedring må utføres. Lokale tiltak med reparasjoner av sprekker/riss. Det anbefales bistand fra fagmann i forbindelse med utbedringer. Jevnlig kontroll av grunnmurer anbefales. Grunnmurer som var tildekket eller utilgjengelige ved befaringen bør kontrolleres. Tiltak kan utløse søknadsplikt grunnet SEFRAK-registering og reguleringsbestemmelser. - Tomteforhold - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Tilnærmet flatt ved synlige grunnmurer. Terrenget skal ha fall minst 2 cm pr. meter og minst 3,0 meter ut i fra grunnmur. Det bør foretas terrengjusteringer. Behov for noe terrengjusteringer. Terrenget skal ha fall minst 2 cm pr. meter og minst 3,0 meter ut i fra grunnmur. - 1.Etasje leilighet A Kjøkken - Overflater og innredning | Det er avvik: Kjøkkeninnredningen er av eldre dato, og den mangler bruksfunksjoner/løsninger som er forventet på et kjøkken. Det er tatt hull i benkebeslaget mulig etter tidligere montering av batteri. Det er påregnelig med utskiftning/utbedringer av kjøkkeninnredningen. Tiltak: Hull i benkebeslag kan utbedres med gummi/-metallskive, eller nytt batteri. Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Ev. utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. - 1.Etasje leilighet B Bad/vaskerom - Sluk, membran og tettesjikt | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Sluk har begrenset mulighet for inspeksjon og rengjøring. Ukjent sluktype. Sluk er ikke tilgjengelig for kontroll. Overskredet forventet levetid for våtrom. I følge Byggforsk byggdetaljblad kan man på overflater ikke forvente lengre levetid enn ca. 20 år. Dette er helt avhengig av bruken. Tilgang til sluk må bedres både for inspeksjon og rengjøring. Når sluket har begrenset tilgang, er det vanskelig å rengjøre sluket og å inspisere den for å oppdage skader i membranen/fuger rundt sluket, som er avgjørende for å forhindre lekkasjer. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tettesjiktet skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Sluket må sjekkes og rengjøres jevnlig. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må slukløsningen skiftes ut og sannsynligvis må også membransjiktet skiftes/utbedres. Det er imidlertid vanskelig å si noe om tidspunktet for når dette er nødvendig. Eldre sluk av plast er ofte utsatt for lekkasjer og særlig i overganger. Eventuelle lekkasjer kan medføre fuktskader på tilliggende konstruksjoner. Ingen tegn til skader etter 25 år. Rommet bør observeres ved jevnlig og hyppigere bruk, ev. utbedringer kan avventes. Jevnlig kontroll av overflater anbefales. Dusjkabinett anbefales. Sluk må tilrettelegges for inspeksjon og rengjøring. - 1.Etasje leilighet B Bad/vaskerom - Ventilasjon | Rommet har kun naturlig ventilasjon. Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Rom med kun naturlig ventilasjon. Tilluft via åpen dør. Elektrisk avtrekksvifte bør monteres for å lukke avviket. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrom f.eks. luftespalte ved dør o.l. Elektrisk avtrekksvifte bør monteres for å lukke avviket. Tilluftsspalte under dørblad anbefales. - 1.Etasje leilighet B Kjøkken - Overflater og innredning | Kjøkkeninnredningen er av eldre dato, og den mangler bruksfunksjoner/løsninger som er forventet på et kjøkken. Umoderne løsninger. Kjøkkeninnredning fra byggeåret med generell bruksslitasje. Kjøkken uten lekkasjevakt, ikke krav ved byggetidspunktet. Det er påregnelig med utskiftning/utbedringer av kjøkkeninnredningen. Det er påregnelig med utskiftning/utbedringer av kjøkkeninnredningen. Lekkasjevakt og komfyrvakt anbefales montert. - 2.Etasje leilighet C Bad/vaskerom - Ventilasjon | Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Tilluft via åpen dør. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrom f.eks. luftespalte ved dør o.l. Tilluftsspalte under dørblad anbefales. - 2.Etasje leilighet C Kjøkken - Overflater og innredning | Kjøkkeninnredningen er av eldre dato, og den mangler bruksfunksjoner/løsninger som er forventet på et kjøkken. Kjøkkeninnredning av eldre dato med generell bruksslitasje. Overgang mot vegg bak benkeplate uten mykfuge/list. Noe gjenstående/uferdig arbeid ved kjøkkeninnredning. Det er påregnelig med utskiftning/utbedringer av kjøkkeninnredningen. Lekkasjevakt anbefales montert. Det anbefales utførelse med mykfuge bak benkeplate mot vegg. Komplettering av gjenstående arbeid ved kjøkken må påregnes. - 2.Etasje leilighet C Kjøkken - Avtrekk | Det er manglende forsert mekanisk avtrekk fra kokesone i kjøkkenet. Ventilator fremstår med kullfilter (omluft). Mekanisk avtrekk bør etableres. Uten forsert avtrekk fra kokesonen kan matos og forurensninger fra matlaging spre seg i boligen, noe som blant annet forringer inneklimaet. Ventilator med avkast til friluft anbefales. - 2.Etasje leilighet D Bad/vaskerom - Overflater vegger og himling | Det er avvik: Utetthet ved rørgjennomføring trekkerør el over servant. Tiltak: Utetthet ved rørgjennomføring må utbedres/tettes. - 2.Etasje leilighet D Bad/vaskerom - Sluk, membran og tettesjikt | Membran kan ikke konstateres (ikke synlig og det foreligger heller ikke dokumentasjon). Manglende dokumentasjon for tettesjikt og utførelse. Det må innhentes dokumentasjon. Manglende membran/tettesjikt medfører risiko for lekkasjer og fukt i konstruksjonen. Dokumentasjon for tettesjiktet og utførelsen bør fremlegges. - 2.Etasje leilighet D Bad/vaskerom - Ventilasjon | Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Tilluft via åpen dør. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrom f.eks. luftespalte ved dør o.l. Tilluftsspalte under dørblad anbefales. - 2.Etasje leilighet D Kjøkken - Overflater og innredning | Kjøkkeninnredningen er av eldre dato, og den mangler bruksfunksjoner/løsninger som er forventet på et kjøkken. Kjøkkeninnredningen er av eldre dato, og den mangler bruksfunksjoner/løsninger som er forventbart på et kjøkken. Det er påregnelig med utskiftning/utbedringer av kjøkkeninnredningen. Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Ev. utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. Lekkasjevakt anbefales montert. - 2.Etasje leilighet D Kjøkken - Avtrekk | Det er manglende forsert mekanisk avtrekk fra kokesone i kjøkkenet. Ventilator montert over komfyrplass, avkast er ikke etablert. Uten forsert avtrekk fra kokesonen kan matos og forurensninger fra matlaging spre seg i boligen, noe som blant annet forringer inneklimaet. Avkast fra ventilator må kobles. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - 1.Etasje leilighet A Bad/vaskerom - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Det er ikke tatt hull i vegg ved dusjområde grunnet vegg mot kjøkkeninnredning og naboleilighet. Grunnet påviste utettheter anses baderommet med utettheter som kan medføre fuktskader i bakenforliggende konstruksjoner selv om slike skader ikke kunne påvises. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. __________________ Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til det elektriske anlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden det elektriske anlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer el-bil lader.
Eiendomstype
Enebolig
Oppvarming
Oppvarming med elektrisitet og vedfyring. Det er stråleovn på bad i leilighetene i 1. etasje (A og B). Elektrisk gulvvarme på bad i leilighetene i 2. etasje (C og D, installert i 2024). I tillegg er det elektriske panelovner. Alle leilighetene har egen vedovn. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Opplysninger mottatt fra Midt-Hedmark brann- og redningsvesen den 11.06.2025: - 136 A: Ingen opplysninger om røykvarslere og slukkerutstyr. Vedovn type Jøtul 602 i kjøkken. Siste tilsyn utført 14.12.2015, siste feiing 13.04.2023. - 136 B: 2 stk. enkle røykvarslere og 1 stk. pulverapparat. Vedovn type Jøtul Petit i stue. Siste tilsyn utført 02.12.2022, siste feiing 13.04.2023. - 136 C: 2 stk. enkle røykvarslere og 1 stk. skumapparat. Vedovn type Jøtul 100 i stue, og Jøtul 606 i kjøkken. Siste tilsyn utført 02.12.2022, siste feiing 13.04.2023. Anmerkning - bruksenhet: Adkomst til pipe for å feie mangler. - 136 D: Ingen opplysninger om røykvarslere og slukkerutstyr. Vedovn type Jøtul 602 i kjøkken. Siste tilsyn utført 14.12.2015, siste feiing 13.04.2023.
Strømforbruk
Det antas et årlig forbruk på ca. 20.000 - 30.000 kWh for eneboliger, mens forbruket antas på ca. 9.000 - 15.000 kWh for leiligheter (pr. stk.). Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.
Vei, vann og avløp
Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen.
Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel
I henhold til hvitvaskingsloven har meglerforetaket plikt til å gjennomføre kundetiltak. Kundetiltak vil i praksis gjøres ved å bekrefte kunders og reelle rettighetshaveres identitet, samt å innhente informasjon knyttet til handelens formål og tilsiktede art. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer fra norske banker.
Budgivning
Megler avholder først en ordinær budrunde med de aktuelle budgiverne. Første bud må avgis skriftlig på eget budskjema for tvangssalg. Når den ordinære budrunden er avsluttet vil normalt det høyeste bud med dokumentert finansiering bli oversendt saksøker. Det budet som presenteres overfor saksøker og/eller tingretten kan ikke inneholde kortere akseptfrist enn minimum 6 uker fra oversendelsesdato. Megler anmoder så saksøker begjære budet stadfestet. Bud som ikke begjæres stadfestet av saksøkeren frigjør budgiveren. Stadfestelse må skje innen den nevnte minimumsfristen på 6 uker.
Overtakelse
Ved tvangssalg er det spesielle regler for når oppgjør og overtagelse skal finne sted. Loven bestemmer at oppgjørsdagen/overtakelsesdagen (den dag kjøper plikter å betale) inntrer tre måneder etter at medhjelperen har bedt om at budet skal aksepteres. Er eiendommen fraflyttet, kan medhjelperen, dersom kjøper ønsker det, tillate at overtagelse skjer før oppgjørsdato. Skal eiendommen overtas tidligere må hele kjøpesummen betales før innflytting kan skje. Dog anbefales ikke overtagelse før ankefristen er utløpt.
Boligselgerforsikring
Det kan ikke tegnes boligselgerforsikring ved tvangssalg.
Boligkjøperforsikring
Det kan ikke tegnes boligkjøperforsikring ved tvangssalg.
Forsikringsselskap
Eiendommen er ikke forsikret.
Avgiftsbeskrivelse
Oppgitte beløp er opplyst av kommunen, og baserer seg på fjorårets fakturerte beløp. Dette inkluderer renovasjon, vann- og avløpsavgifter og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Eiendommen har ingen registrert vannmåler. Fakturert beløp i 2024: - Vann kr 8 835 - Avløp kr 13 850 - Renovasjon kr 10 542 - Feiing kr 1 072 Sum kr 34 299 Årsprognose for 2025 er kr 46841,- pt. Beløp for vann og avløp er inkludert 25% merverdiavgift. Satsen blir redusert til 15% merverdiavgift fra 1. juli 2025, noe som er hensyntatt i prognosen.
Moderniseringer og påkostninger
Renovering/oppussingsarbeider er utført i 2024-2025 ved leilighet C og D i 2.etasje. Nye overflater/overflatebehandlinger ved gulv, vegger og himlinger, samt nye bad i begge leiligheter. Arbeid opplyst utført av Ram Team Bygg AS. Elektrikertjenester opplyst utført av Minel Elmontasje Elverum AS, og VVS tjenester av Bådstad AS. Det elektriske anlegget fra 1950, fremstår som delvis oppgradert etter byggeåret. Oppgraderinger av el-anlegg og installasjoner tilknyttet leiligheter ved 2.etasje fra 2024-2025. Varmtvannsberedere med produksjonsår fra 1997, 2016 og 2024. Ytterdør til leilighet B av nyere dato.
Betalingsbetingelser
Kjøpesummen skal betales til meglers klientkonto innen en fastsatt oppgjørsdato fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon, 3 måneder etter at budet er forelagt tingretten. Overtredelse av betalingsfristen medfører tilleggsrente på p.t. 12.25 % p.a. Megler vil ved oppgjør avregne de kommunale avgiftene.
Fasiliteter
- Balkong / Terasse
Adgang til utleie
Det er ingen utleieforhold knyttet til eiendommen per i dag. Eiendommen kan fritt leies ut etter eiers eget ønske. Kjøper oppfordres til selv å undersøke hvorvidt eventuell utleie av eiendommen utløser skatteplikt.
Radon
Alle boliger/leiligheter som leies ut, og som ligger i 3. etasje eller lavere, er pålagt radonmåling. Eier har ikke gjennomført målingen av boligen. For informasjon se http://www.nrpa.no Radonmåling må gjennomføres over en periode på minst 2 måneder i tidsrommet 15.10. - 15.4. hvert år. Kjøper overtar ansvaret/risikoen av for høyt radonnivå (tiltaksgrense er 100 Bq/m3) fra overtakelsen, samt for eventuelle utbedringstiltak som må igangsettes. Kjøper er gjort kjent med at for høye verdier kan være oppsigelsesgrunn for leietaker. For mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no
Sentrale lover
Ved befaring av eiendommen oppfordres du til å gå nøye gjennom eiendommen. Ta gjerne med en bygningskyndig på befaringen. Synes eiendommen å ha en del mangler, kan det være fornuftig å få avholdt en såkalt tilstandsrapport. En tilstandsrapport er en gjennomgang av eiendommens bygningsmessige standard. Som hovedregel overtas en eiendom kjøpt på tvangssalg i den stand den befinner seg. Bestemmelsene i lov om avhending av fast eigedom gjelder ikke når en eiendom er tvangssolgt. Tvangsfullbyrdelsesloven bestemmer imidlertid at kjøper kan kreve prisavslag i følgende tilfeller: - eiendommen er ikke i samsvar med opplysninger om vesentlige forhold som medhjelper har gitt, eller - medhjelperen har forsømt å gi opplysninger om vesentlige forhold som man måtte kjenne til og som kjøperen hadde grunn til å regne med å få, eller - eiendommen er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med, og - disse forhold kan antas å ha hatt innvirkning på kjøpet. Kjøperen kan ikke heve kjøpet, men kan kreve prisavslag av ovenstående grunner. Kjøper må, dersom enighet ikke oppnås om et prisavslag, eventuelt gå til søksmål mot den eller de av kreditorene som har fått den del av kjøpesummen som kreves redusert. Kjøpesummen må betales selvom det kreves prisavslag, men kjøperen kan kreve at den del av summen som rammes av kravet om prisavslag ikke utbetales til kreditorene før saken er avgjort. Dersom namsretten finner at kravet fra kjøperen er åpenbart grunnløst, kan namsretten avvise krav om tilbakeholdelse og likevel utbetale summen. Dersom hele eller deler av eiendommen er bortleid, overtar kjøper selv ansvaret for et eventuelt leieforhold.
Personopplysningsloven
I henhold til personopplysningsloven gjør vi oppmerksom på at interessenter som henvender seg til megler vil bli registrert for videre oppfølging. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen, raskt. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn.
Kommunalinfo
- Kommunale avgifter: kr 34 299
- Eiendomsskatt: kr 3 744
- Informasjon om eiendomsskatt: Skattetaksten er kr 935 900,- og danner grunnlaget for beregningen av den kommunale eiendomsskatten for 2025.
Kjøpe og selge - steg for steg
Skal du både kjøpe og selge bolig? Sammen med SpareBank 1 hjelper vi deg gjennom alle stegene – hele veien inn i ditt nye hjem.