Kongspartvegen 360

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 262 m²
BRA-i: 201 m²
BRA-e: 61 m²
TBA: 53 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Eiendommen har garasje med garasjeport og gruset oppstillingsplass foran garasjen på egen tomt.

Eiendom

Tomteareal er 2 023 m² på eiet tomt.

Eiet tomt. Eiendommen har en stor og romslig tomt, opparbeidet med plen, diverse beplantning og noe naturtomt med svaberg. Tomten er lett skrånende og har gode solforhold. Eiendommen har rett til å anlegge og vedlikeholde infiltrasjonsanlegg for kloakk, brønn for vann, samt båtplass med brygge på naboeiendommen gnr. 156, bnr. 2. Det er også en rett til å fjerne trær på naboeiendommen som sjenerer for utsikten. En garasje på eiendommen krysser tomtegrensen mot nordvest. Kjøper overtar ansvaret og risikoen for dette forholdet. Eiendommens grenser er oppmålt ved kart- og delingsforretning i 1981. Eiendomsgrensene er middels nøyaktige og eksakt areal ved en ny oppmåling kan avvike.

Byggeår

1983

Innhold

Eneboligen oppført i 1983 går over to etasjer pluss hems, og består av følgende rom: 1. etasje: Entré, gang, tre soverom, bad, stue/spisestue, kjøkken, tre boder, vaskerom og toalettrom. 2. etasje: Trapperom, to soverom og stue. Eiendommen har eksternt bruksareal som omfatter en vevstue på 19 m² i 1. etasje med utvendig adkomst, og et hemsrom på 5 m² over vevstuen. På eiendommen er det også en frittstående garasjebygning på 37 m² som inneholder garasjerom og bod. Det er i tillegg en krypkjeller med adkomst via luke i bod. Boligen har flere uteplasser. I 1. etasje er det en svalgang ved inngangspartiet og en overbygget terrasse utenfor stuen på totalt 42 m². Fra stuen i 2. etasje er det utgang til en balkong på 11 m².

Standard

En romslig arkitekttegnet enebolig fra 1983, fordelt over to etasjer med til sammen fem soverom i hoveddelen og en rekke tilleggsrom. Huset ligger på en skogkledd høyde i Kongsparten, omgitt av skog på alle kanter og med få naboer i umiddelbar nærhet. Planløsningen er generøs og variert, med store fellesarealer i 1. etasje og en hel loftsetasje med åpen takkonstruksjon i 2. etasje. Ildsteder er montert i flere rom, og en luft-til-luft varmepumpe fra 2006 er plassert i stuen. Boligen har en bygningsmessig standard som gjenspeiler byggeåret, og det må påregnes oppgradering av flere rom og tekniske installasjoner. Kjøper bør sette seg grundig inn i tilstandsrapporten. Entré: Den flislagte gangen tar imot deg med trepanel på vegger og trebord i himling. Gulvvarme gjør entréen behagelig å bruke året rundt. Herfra er det direkte adkomst til boligens øvrige rom i 1. etasje, og den innvendige tretrappen med åpne opptrinn, stående spiler og håndløper leder opp til 2. etasje. Trappen er et tydelig trekk i rommet og gir gangen en viss høyde og åpenhet. Stue: Stuen er delt i en tv-stue og en spisestue, begge plassert i et nedsenket rom som skiller seg fra resten av etasjen. Ildsted er montert i begge deler av rommet, og en stor, hvitkalket pipe med en gammel støpejernsovn er et markant innslag. Luft-til-luft varmepumpen fra 2006 er montert i stuen og bidrar til oppvarming. Elektrisk gulvvarme er etablert. Fra stuen er det utgang til den overbyggede terrassen på 42 m², understøttet med tresøyler, med terrassebord og deler støpt plate på mark med innstøpte natursteinsheller. Terrassen har vedlikeholdsbehov. Kjøkken: Kjøkkenet i 1. etasje har innredning i tre med profilerte fronter, over- og underskap, og heltre benkeplater. Metall kum med avrenningsfelt og ettgreps blandebatteri. Det er etablert opplegg for komfyr og oppvaskmaskin, samt avstenging for oppvaskmaskin under kum. Et lite kjøleskap er etablert. Ventilator med mekanisk vifte har avtrekk ført ut av vegg mot fri. Kjøkkenet har tilgang til jordkjeller. Innredningen er av eldre dato og mangler bruksfunksjoner man forventer på et kjøkken i dag. Det må påregnes utskiftning av kjøkkeninnredningen. Soverom 1. etasje: I 1. etasje er det to soverom og et anneks. Soverommene har tregulv og trepanel på vegger, og rommene er av ulik størrelse og karakter. Ett av soverommene har innebygd garderobeskap. Rommene ligger samlet på den ene siden av gangen, adskilt fra de felles oppholds- og servicearealer. Bad 1. etasje: Badet har trepanel på vegger og i himling, og vinylbelegg på gulv med oppbrett. Baderomsinnredning med nedfelt servant og ettgreps blandebatteri. Dusjkabinett med integrert armatur er installert, men dusjen er frakoblet og har ikke fungerende vanntilførsel. Naturlig ventilering via ventil i vegg og vindusventil. Badet har et betydelig oppgraderingsbehov. Vaskerom 1. etasje: Vaskerommet har malt trepanel på vegger og trepanel i himling, og vinylbelegg på gulv med oppbrett. Benkebeslag i metall med to kummer og ettgreps blandebatteri er etablert, men blandebatteriet er ikke tilkoblet og ligger løst oppå kummen. Innredningen er ødelagt. Opplegg for vaskemaskin. Veggmontert stråleovn for oppvarming. Naturlig ventilering med ventil i vegg og himling. Vaskerommet har et betydelig oppgraderingsbehov. Toalettrom 1. etasje: Eget toalettrom med gulvbelegg, trepanel på vegger og i himling. Gulvstående toalett og vegghengt servant med ettgreps blandebatteri. Ventilasjon via ventil i yttervegg. Vevstue: Vevstuen på 19 m² har utvendig adkomst og er klassifisert som eksternt bruksareal. Det er en innvendig åpning mot et soverom, men uten trapp eller annen fast atkomst mellom dem. Ildsted er montert i rommet. Over vevstuen er det et hemsrom på 5 m² med adkomst via en bratt, åpen tretrapp uten rekkverk. Stue 2. etasje: Opp tretrappen åpner 2. etasje seg som en loftsetasje med eksponert takkonstruksjon, synlige bjelker og Velux-takvinduer som slipper dagslys ned i rommet. Trepanel på vegger og trebord i himling gir etasjen et helhetlig uttrykk i tre. Ildsted er montert i stuen. Fra stuen er det adkomst til den overbyggede balkongen på 11 m², som ligger over stuen i 1. etasje og er understøttet med tresøyler. Balkongen har dukbelegg på gulvet med avrenning til takrenne, og rekkverket er utført med stående bord og toppbord. Rekkverket er lavere enn dagens krav. Soverom 2. etasje: I 2. etasje er det tre soverom. Rommene har trepanel på vegger og skrå trekledde himlinger som følger takformen. Velux-takvinduer gir dagslys ovenfra i to av rommene. Tregulv går gjennom hele etasjen. Rommene er av ulik størrelse og gir god fleksibilitet for en stor husholdning. Garasje: På tomten er det en frittstående garasjebygning fra 1983 med plass til bil og bod. Bygningen har støpt plate på mark, grunnmur av lettklinkerblokker, vegger med åpent bindingsverk, trepanel og synlige lettklinkerblokker, samt saltak med kaldtloft og betongtakstein. Garasjeport og ytterdør i tre. Innlagt lys og stikkontakter. Garasjen er ikke tilstandsvurdert i henhold til forskriften. Overflater: Gulv: Tregulv, belegg og fliser. Flislagt gang og toalettrom. Vinylbelegg på bad og vaskerom. Tregulv i stue, soverom og 2. etasje. Vegger: Trepanel, malt strie, malt mur og malte plater. Himling: Trepanel, trebord og malte plater. Lagring: Krypkjeller med adkomst via luke i bod. Tre boder i 1. etasje. Vaskerom benyttes som bod (tidligere badstue). Frittstående garasjebygning fra 1983 med garasje og bod, totalt 37 m². For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at hvitevarene på kjøkkenet medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandør-garanti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 03.08.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1983. Yttervegger er av trekonstruksjoner i bindingsverk, utvendig kledd med stående villmarkspanel. Etasjeskillet mellom 1. og 2. etasje er et trebjelkelag. Gulvkonstruksjonen mot krypkjelleren er utført som trebjelkelag med stubbloft, og det er stedvis støpt plate på mark. Grunnmuren er av lettklinkerblokker og betong. Det er krypkjeller med adkomst via luke i bod. Grunnen i krypkjelleren består av jord og stedvis synlig fjell. Himlingen i krypkjelleren er en stubbloftskonstruksjon med asfaltplater. Tak: Saltakskonstruksjon med tekking av betongtakstein fra byggeåret. Takoverbygget er understøttet med tresøyler. Det er loft med adkomst via luke med skyvestige. Takrenner, nedløp og pipebeslag er av metall. Vindskier og isbord er i malt treverk. Pipe/Ildsted: 1-løps og 2-løps elementpipe. Det er montert ildsted i stue, spisestue, gang, vevstue og i stue i 2. etasje. Sotluker er plassert i vevstue, spisestue og i gang. Vinduer: Vinduer i tre med 2-lags glass fra 1982, samt vinduer med 2-lags og 1-lags glass. Eldre varevinduer med 1+1 glass og ramme av tre. Velux takvinduer med 2-lags glass. Dører: Malte ytterdører i tre. Terrassedør i tre med 2-lags glass fra 2005 og terrassedør med 2-lags og 1-lags glass fra 1982. Innerdører i tre fra byggeår, enkelte med glassfelt og som skyvedører. Trapper/adkomst: Utvendige tretrapper. Innvendig tretrapp mellom 1. og 2. etasje med åpne opptrinn og rekkverk. Bratt, åpen tretrapp uten rekkverk til hems. Balkong/terrasse: Balkong på 11 m² med adkomst fra stue i 2. etasje. Balkongen er overbygget og har gulv tekket med duk. Svalgang ved inngangspartiet og overbygget terrasse på 42 m² utenfor stue i 1. etasje. Gulvet på terrassen består av terrassebord og dels støpt plate på mark med natursteinsheller. VVS-installasjoner: Vanninntak med eldre hovedstoppekran, trykkmåler, styringsutstyr og trykktank er plassert i krypkjeller. Synlige vannrør i kobber av blandet alder og synlige avløpsrør av plast. Varmtvannsbereder på ca. 200 liter fra 1983 er plassert i krypkjeller. Ventilasjon: Naturlig ventilasjon med klaffventiler på yttervegg og spalteventiler i vinduer. Kjøkkenet har ventilator med mekanisk vifte og avtrekk ut gjennom vegg. Tekniske detaljer: Luft til luft varmepumpe installert i 2006. Oppvarming for øvrig med strøm, herunder elektrisk gulvvarme på hall, bad og stue, samt panelovner. Brannslukningsapparat er etablert. Garasje: Støpt plate på mark og grunnmur av lettklinkerblokker. Vegger med åpent bindingsverk og trepanel. Saltak med betongtakstein. Elektrisk anlegg: Inntak med luftstrekk. Inntakssikringer plassert på loftet. Sikringsskap plassert i bod i 1. etasje med automatsikringer. Åpent elektrisk anlegg med blandet alder. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Terrasser og plattinger på terreng | Det er påvist fukt-/råteskader i konstruksjonen. Det er symptom på eller registrerte skader på overflater. Det er registrert værslitt og oppsprukket trevirke på terrassen. Deler av den overbygde terrassen utenfor stue fremstår å ha vært innkledd med glassfelt. Det er registrert manglende glassfelt/vinduer samt råteskader i tilhørende trekonstruksjoner. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Fukt- og råteskader kan føre til svekket konstruksjon og redusert bæreevne, med risiko for videre skadeutvikling. Råteskadede konstruksjoner må skiftes ut. Skader på overflater kan indikere svekkelse og risiko for videre nedbrytning og fuktinntrenging i konstruksjonen. Det anbefales å undersøke omfang og årsak, og utbedre skadene for å hindre videre forverring. Manglende glassfelt og råteskadet treverk kan medføre ytterligere fuktbelastning og nedbrytning av konstruksjonen. Skadet treverk bør skiftes, og det bør avklares om glassfeltene skal reetableres eller åpningene avsluttes på en varig og værbestandig måte. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav. - Innvendige vannledninger | Eldre hovedstoppekran med rust ble ikke funksjonstestet ved befaringen. Det er registrert ufagmessig utførelse av vannledningene. Rørene er stedvis mangelfullt festet. Det er påvist lekkasje fra vannledninger i kjeller. Kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er påvist begrenset avrenning ved åpen vannkran. Det er usikkerhet knyttet til funksjon og tetthet. Kranen anbefales kontrollert og skiftet dersom den ikke fungerer tilfredsstillende eller det oppstår lekkasje. Ufagmessig utførelse kan føre til økt risiko for lekkasjer, vannskader og redusert levetid på installasjonen. Lekkasjer fra vannledninger kan føre til fuktskader, mugg og omfattende skader på konstruksjonen. Det er viktig å stanse lekkasjen umiddelbart og få utført snarlig reparasjon av fagkyndig. Eldre kobberrør med skjøter har økt risiko for lekkasjer og svikt i koblinger, med fare for vannskader. Det anbefales å planlegge utskifting eller oppgradering av rørsystemet for å sikre videre driftssikkerhet. I forbindelse med oppgradering av våtrom, toalettrom og kjøkken vil det være naturlig med utskiftning av rør. Begrenset vannmengde kan indikere redusert kapasitet eller delvis tilstopping i vannledningssystemet, med risiko for dårlig funksjon og økende driftsproblemer. Det anbefales å undersøke årsak og utføre nødvendig rensing, justering eller utbedring av vannledningssystemet for å sikre tilfredsstillende vannmengde. Vannledningssystemet bør sjekkes av fagperson. - Utvendige vann- og avløpsledninger inkl. overvann og avløp fra drenering | Det er tegn på svekket effekt på utvendig vannledning ved trykkfall eller lignende. Vannledninger av plast er eldre enn 40 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Avløpsledningstype er ukjent og det er derfor vanskelig å evaluere usikkerhet ift. fremtidig funksjon. Kommunen opplyser at det private avløpsanlegget må utbedres eller skiftes ut. Anlegget er fra 1982 og har passert forventet brukstid. Svekket effekt på vannledning kan føre til redusert vanntrykk og ustabil vannforsyning, med risiko for driftsproblemer. Det anbefales å undersøke årsak til trykkfall og utbedre vannledningen, for eksempel ved rensing, reparasjon eller utskifting. Eldre vannledninger har økt risiko for svikt, med fare for lekkasjer og vannskader. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. Usikker avløpsledningstype gir økt risiko for uforutsette feil, lekkasjer eller redusert levetid, og gjør det vanskelig å planlegge drift, vedlikehold og utskifting. Ytterligere undersøkelser anbefales. Anlegget kan ha redusert rensefunksjon og medføre fare for forurensning. Eier må påregne at kommunen kan gi pålegg om utbedring innen en fastsatt frist. Fagkyndig foretak må undersøke anlegget og prosjektere egnet løsning. Det må påregnes søknadspliktig oppgradering eller full utskifting av avløpsanlegget. Kostnadsestimatet gjelder undersøkelser, prosjektering, søknad og oppgradering eller utskifting av privat avløpsanlegg. Endelig kostnad avhenger av valgt løsning, grunnforhold og omfanget av gravearbeider. - Bad - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Selv om det er dusjkabinett, er det fortsatt en betydelig risiko for at våtrommets konstruksjoner ikke tåler lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet må totalrenoveres. Tettesjikt, våtsoner, sluk og røropplegg må oppgraderes og dokumenteres. - Bad - Overflater gulv | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk som medfører at bruksvann ikke ledes til sluk. Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Det er registrert knirk i gulvet. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. Det må foretas utbedring av fallforhold. Knirk i gulv på et våtrom kan skyldes flere ting, blant annet manglende stivhet i underliggende konstruksjoner, at konstruksjonen har skader grunnet råte/fukt eller andre typer skader. Man kan i disse tilfeller ikke utelukke at det er behov for omfattende utbedringer. Det må vurderes tiltak når badet/våtrommet skal oppgraderes. Kostnadsestimat for registrerte TG3-forhold er samlet kommentert under punktet «Generell». - Bad - Vanntett sjikt, membran og sluk | Sluk har begrenset mulighet for inspeksjon og rengjøring, og er av den grunn ufullstendig undersøkt. Sluk er plassert under dusjkabinett, og det var begrenset mulighet for besiktigelse og renhold. Sluket er kun enkelt inspisert via bilde tatt med telefon. Det er påvist mangelfull/feil utførelse rundt rørgjennomføringer e.l. som gir fare for fukt i konstruksjonen i våtsone. Det er symptomer på at vanntett sjikt ikke tilfredsstiller dagens forventninger til tettefunksjon. Våtrommet har eldre våtromsløsninger for gulv og vegg som er etablert før år 2000. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er ingen informasjon om og ingen synlige tegn til vanntett sjikt på vegger. Våtromsvinyl med synlige sveiseskjøter på gulv er eldre enn 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Når sluket har begrenset tilgang, er det vanskelig å rengjøre sluket og å inspisere den for å oppdage skader i membranen/fuger rundt sluket, som er avgjørende for å forhindre lekkasjer. Tilgang til sluk må bedres både for inspeksjon og rengjøring. Konsekvensen er at det kan oppstå fuktskader i konstruksjonen bak overflatematerialet. Vann kan trenge inn gjennom utette rørgjennomføringer og forårsake fuktskader ved fukttilførsel gjennom enten bruksvann eller lekkasjevann. Det anbefales å utbedre gjennomføringene med korrekt tetting. Årsaken til avviket bør avklares, og arbeidet bør utføres i henhold til gjeldende våtromsnorm. Symptomer på at vanntett sjikt ikke tilfredsstiller dagens krav kan innebære redusert tetthet og økt risiko for fuktinntrengning. Dette kan føre til skjulte fuktskader, muggvekst og nedbrytning av konstruksjonen over tid. Konsekvensen er at membranen kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Manglende informasjon eller synlige tegn til vanntett sjikt gir usikkerhet om våtrommets tetthet. Dette medfører økt risiko for skjulte fuktskader dersom membran ikke er til stede eller ikke fungerer som forutsatt. Dersom dette ikke kan dokumenteres eller verifiseres, bør det vurderes tiltak som sikrer en godkjent og tett løsning, eventuelt full rehabilitering av våtrommet. Konsekvensen er at membranen /tettesjikt kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Det anbefales å gjøre ytterligere undersøkelser av tettesjikt, - f.eks innhente FDV-dokumentasjon og/eller opplysninger fra tidligere eiere, kontakte tidligere håndverkere, osv. - Bad - Sanitærutstyr og innredning | Dusjen er frakoblet og har ikke fungerende vanntilførsel. Eier opplyser at det ikke kommer varmt vann, og at tidligere rørleggerbesøk ikke har avklart eller utbedret feilen. Dusjen kan ikke benyttes som normalt. Feilen må undersøkes og utbedres av rørlegger. - Vaskerom - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Selv om det er dusjkabinett, er det fortsatt en betydelig risiko for at våtrommets konstruksjoner ikke tåler lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet må totalrenoveres. Tettesjikt, våtsoner, sluk og røropplegg må oppgraderes og dokumenteres. - Vaskerom - Overflater gulv | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk som medfører at bruksvann ikke ledes til sluk. Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Det er registrert svarte merker i himlingen over stråleovnen, noe som indikerer høy varmebelastning. Det er påvist at gulvoverflaten har sprekker. Det er registrert knirk i gulvet. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. Det må foretas utbedring av fallforhold. Forholdet kan medføre varmepåvirkning og økt brannrisiko. Avstand og montering bør kontrolleres mot produsentens anvisning, og ovnen bør flyttes eller skiftes dersom kravene ikke er oppfylt. Overflater må utbedres eller skiftes. Knirk i gulv på et våtrom kan skyldes flere ting, blant annet manglende stivhet i underliggende konstruksjoner, at konstruksjonen har skader grunnet råte/fukt eller andre typer skader. Man kan i disse tilfeller ikke utelukke at det er behov for omfattende utbedringer. Det må vurderes tiltak når badet/våtrommet skal oppgraderes. Kostnadsestimat for registrerte TG3-forhold er samlet kommentert under punktet «Generell». - Vaskerom - Vanntett sjikt, membran og sluk | Sluket var mangelfullt rengjort ved befaringen, noe som begrenset kontrollen av sluk, klemring og tilslutning til gulvbelegg. Vanntett sjikt tilfredsstiller ikke dagens forventninger til tettefunksjon. Våtrommet har eldre våtromsløsninger for gulv og vegg som er etablert før år 2000. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Våtromsvinyl med synlige sveiseskjøter på gulv er eldre enn 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Mangelfull rengjøring gjør at slukets tilstand og tilslutningen til gulvbelegg/membran ikke kan vurderes fullt ut. Sluket bør rengjøres og kontrolleres nærmere. Vanntett sjikt som ikke tilfredsstiller dagens forventninger til tettefunksjon gir økt risiko for fuktinntrengning i konstruksjonen. Dette kan føre til skjulte fuktskader, muggvekst og nedbrytning av materialer. Det er viktig å rehabilitere våtrommet med nytt, godkjent vanntett sjikt i henhold til gjeldende krav og våtromsnorm, for å sikre en tett og varig løsning. Konsekvensen er at membranen kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. - Vaskerom - Sanitærutstyr og innredning | Det er påvist ødelagt innredning. Blandebatteriet er ikke tilkoblet og ligger løst oppå kummen. Det er ukjent om blandebatteriet fungerer. Ødelagt innredning på våtrom kan medføre redusert funksjon og brukskvalitet, samt økt risiko for fuktinntrengning og videre skade på omkringliggende materialer. Det anbefales å skifte ut eller reparere ødelagt innredning. Kummen kan ikke benyttes som normalt. Blandebatteriet bør kontrolleres og monteres av rørlegger, eventuelt skiftes dersom det er defekt. Kostnadsestimat for registrerte TG3-forhold er samlet kommentert under punktet «Generell». TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Det er påvist sprekker, mose, ujevnheter og andre symptomer på svekkelse. Det er påvist at taktekkingen er tæret, noe skadet eller deformert. Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år. Det er registrert utilstrekkelig oppbrett på tekkematerialet i overgangen mot vindskier/isbord. Svekking av taktekkingen kan føre til økt risiko for lekkasjer og fuktskader i underliggende konstruksjon. Det anbefales å kontrollere tilstanden nærmere og utbedre eller fornye taktekkingen ved behov. Når vanntette sjikt på tak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer. Dette kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må vanntett sjikt på tak skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Overgangen bør utbedres med en varig og korrekt utført avslutning, med tilstrekkelig oppbrett og tetting mot vindskier/isbord. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Det er påvist avvik i beslagløsninger. Det er avskalling, riss/sprekker, løse fuger eller beslag på skorstein som tilsier tiltak. Pipebeslag og takhatter er av eldre type med synlig rust. Risiko for redusert tetthet og lekkasje. Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det er registrert lokal råteskade og nedbrytning i vindskien. Skaden kan utvikle seg videre og redusere treverkets funksjon og innfesting. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Takvinkel og type taktekking tilsier at det på grunn av sikkerhet foreligger krav til snøfangere. Avvik i beslagløsninger kan føre til lekkasjer og fuktinntrenging, med risiko for skader på underliggende konstruksjon. Det anbefales å kontrollere og utbedre beslagløsningene for å sikre en tett og varig utførelse. Skader på skorstein kan føre til fuktinntrenging og videre nedbrytning. Det anbefales å utbedre skader og sikre tett og stabil utførelse av skorsteinen. Mangelfull bortledning av vann kan føre til fuktbelastning på grunnmur, med risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp, slik at vann ledes bort fra grunnmuren. Skadet treverk bør skiftes ut, og vindskier samt tilhørende avslutninger bør overflatebehandles og kontrolleres for å avdekke eventuell bakenforliggende fuktskade. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Det må monteres snøfangere for å oppfylle sikkerhetskrav. Manglende adkomst kan hindre sikker feiing og tilsyn av pipe, og kan være et avvik fra gjeldende krav. Stigetrinn og plattform for feier må monteres. - Takkonstruksjon/Loft | Det er registrert fuktskjolder/misfarginger rundt pipegjennomføring og i himlinger. Skjoldene kan indikere tidligere fuktpåvirkning eller kondens. Det ble ikke målt forhøyede fuktverdier på befaringsdagen. Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Skjoldene kan skyldes eldre forhold, men områdene bør holdes under observasjon for å avdekke eventuell ny fuktpåvirkning. Dårlig ventilering kan føre til opphopning av fukt, med risiko for kondens, mugg- og råteskader i konstruksjonen. Det anbefales å forbedre ventilasjonen i takkonstruksjonen for å sikre tilstrekkelig luftgjennomstrømning og redusere fuktbelastning. - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Det er påvist spredte råteskader i bordkledningen. Det er påvist punktvise skader på yttervegg. Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er påvist noen skråriss som symptom på skjevsetninger. Det er registrert kort eller manglende avstand mellom trekledning/tresøyler og beslag. Det er også registrert sprekker i treverket ved overgangen. Forholdet kan medføre fuktopptrekk og videre nedbrytning av treverket. Råteskader i bordkledningen kan fortsette å utvikle seg både i tilliggende bordkledning og til bakenforliggende veggkonstruksjon, dersom en ikke foretar tiltak. Råteskadet bordkledning bør skiftes ut. Punktvise skader kan gi lokal svekkelse og risiko for fuktinntrenging og videre skadeutvikling. Det anbefales å utbedre skadene lokalt og kontrollere at det ikke foreligger underliggende årsaker. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Det bør foretas tiltak for å bedre lufting av kledningen. Skråriss kan indikere skjevsetninger i konstruksjonen, med risiko for videre bevegelse og skadeutvikling. Det anbefales å følge med på utviklingen og vurdere nærmere undersøkelser dersom bevegelsene øker. Det bør etableres tilstrekkelig avstand til beslaget, og skadet eller oppsprukket treverk bør utbedres eller skiftes. Overgangen bør utføres slik at vann ledes bort og treverket får mulighet til å tørke. - Vinduer og takvinduer/takluker/overlys | Det er påvist noen glassruter som er punktert eller sprukne. Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne og lukke. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Vinduer har usikker fremtidig funksjon: Isolerglassruter eldre enn 35 år. Kittfalser utvendig har tørket, og det registreres sprekker samt stedvis løsnet kitt. Tettelister bør byttes ved åpningsbare vinduer, mistet noe tettefunksjon. Vinduer med punkterte/sprukne glass må påregnes skiftes ut, enten hele vinduet eller kun selve glassene. Det anbefales å skifte ut defekte glassruter for å sikre tilfredsstillende funksjon og energieffektivitet. Vanskelig betjening kan tyde på slitasje eller skjevheter, og kan føre til redusert funksjon og tetthet. Det anbefales å justere, vedlikeholde eller utbedre vinduene for å sikre normal funksjon. Kondensering på enkelte glass har medført fuktskader i treverk og kan medføre utskiftningsbehov av enkelte vinduer. Det anbefales å forbedre ventilasjon og inneklima, samt kontrollere vinduenes isolasjonsevne. Avvik rundt innsettingsdetaljer kan føre til utettheter og risiko for fuktinntrenging og varmetap. Det anbefales å kontrollere og utbedre detaljene for å sikre tett og korrekt utførelse. Slitte karmer og sprekker kan føre til redusert tetthet, fuktinntrenging og videre nedbrytning av treverket. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller skifte ut skadet treverk for å sikre funksjon og levetid. Eldre isolerglass har økt risiko for punktering og redusert isolasjonsevne, med fare for varmetap og kondensproblemer. Det anbefales å planlegge utskifting av vinduene for å sikre tilfredsstillende funksjon og energieffektivitet. Det anbefales skraping og utbedring/omkitting av kittfalser for å sikre tett innfesting av glass og hindre fuktinntrengning. - Ytterdører | Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Det er påvist utetthet/åpning mellom dørblad og dørkarm. Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Det er påvist at enkelte dører er vanskelig å åpne og lukke. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte glass. Det registreres harde og defekte tettelister som pga dette tetter dårlig. Avvik rundt innsettingsdetaljer kan føre til utettheter, med risiko for fuktinntrenging, trekk og varmetap. Det anbefales å kontrollere og utbedre innsettingsdetaljer rundt dør for å sikre tett og korrekt utførelse. Utetthet mellom dørblad og karm kan føre til trekk, varmetap og risiko for fuktinntrenging. Det anbefales å justere, tette eller utbedre døren for å sikre god tetthet og funksjon. Værslitte karmer og sprekker kan føre til redusert tetthet, fuktinntrenging og videre nedbrytning av treverket. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller skifte ut skadet treverk for å sikre funksjon og levetid. Vanskelig betjening kan tyde på slitasje eller skjevheter, og kan føre til redusert funksjon og tetthet. Dører må justeres for å sikre normal funksjon. Det bør gjøres tiltak for å bedre ventilering av rommet. Kondensering på enkelte glass har medført fuktskader i treverk som kan medføre utskiftningsbehov av enkelte dører. Tettelister bør byttes ved åpningsbare dører, mistet noe tettefunksjon. - Balkonger, verandaer, takterrasser og altaner | Det er påvist svekkelser i tettesjikt og oppkanter. Det vil si at de delene som skal hindre vann i å trenge inn i konstruksjonen under, ikke fungerer fullt ut. Det er påvist begrenset fall på avrenning på tettesjikt. Vanntett sjikt er eldre enn 18 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Ventilering eller lufting av yttertak er ikke tilgjengelig for kontroll og er derfor usikker. Det er registrert værslitt og oppsprukket treverk i rekkverket, med sprekker i toppbord og søyle. Treverket fremstår med mangelfull overflatebeskyttelse. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Svekkelser i tettesjikt og oppkanter kan føre til lekkasjer og fuktskader i underliggende konstruksjon. Det anbefales å utbedre eller fornye tettesjikt og oppkanter for å sikre en tett og varig løsning. Begrenset fall kan gi redusert avrenning og risiko for vannansamlinger, som over tid kan føre til fuktskader. Det anbefales å forbedre fallforholdene for å sikre bedre avrenning og redusere fuktbelastning. Eldre tettesjikt har økt risiko for svikt, med fare for lekkasjer og fuktskader i konstruksjonen. Det anbefales å planlegge for kontroll og eventuell fornyelse av tettesjiktet for å sikre videre funksjon. Nærmere undersøkelser anbefales. Sprekkdannelser og nedbrutt overflate kan medføre fuktopptak og videre nedbrytning av treverket. Rekkverket bør kontrolleres nærmere, skadet treverk bør utbedres eller skiftes, og overflatene bør behandles. Rekkverkets stabilitet og innfesting bør samtidig kontrolleres. Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at høyden tilfredsstiller gjeldende krav, for å sikre trygg bruk. - Utvendige trapper | Det er registrert værslitte overflater, sprekker, råteskader og manglende vedlikehold på utvendige trapper. Rekkverket i utvendig trapp er for lavt i forhold til dagens forskriftskrav. Det er stedvis ikke montert rekkverk på utvendig trapp. Trappen har skader rundt innfesting og løst rekkverk. Forholdene kan medføre videre nedbrytning, redusert bæreevne og svekket sikkerhet ved bruk. Råteskadet og svekket treverk bør skiftes, øvrige skader utbedres og trappene overflatebehandles. Konstruksjonenes bæreevne og innfesting bør kontrolleres nærmere. Rekkverket er såpass lavt at det på grunn av sikkerhetsmessige forhold anbefales økning av høyde. Rekkverkshøyde må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Rekkverk må monteres for å lukke avviket. Skader rundt innfesting og løst rekkverk i trapper kan føre til redusert stabilitet og økt risiko for fall og personskader. Det anbefales å utbedre innfestingene og sikre rekkverket for å oppnå tilstrekkelig styrke og trygg bruk. - Overflater - gulv | Det registreres stedvis noe glipper og sår/hakk i tregulv. Det er registrert skjolder og misfarging på tregulvet. Det ble ikke målt forhøyede fuktverdier på befaringsdagen. Det er påvist områder med bom flis (fliser som ikke sitter ordentlig fast i underlaget) i kombinasjon med riss eller sprekker i fuger. Det er påvist knirk i større deler av gulvet. Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Misfarging, fuktskader og svelling i overflater kan føre til nedbrytning av materialer og indikere underliggende fuktproblemer. Det anbefales å avdekke og utbedre fuktkilden samt reparere eller skifte ut skadet overflate. Bom i fliser og sprekker i fuger øker risiko for at fliser løsner, sprekker og slipper fukt/vann inn i underlaget. Det anbefales å utbedre løse fliser og tette fuger, samt kontrollere om det foreligger underliggende fuktproblemer. Knirk kan indikere bevegelse eller slitasje i konstruksjonen, med risiko for videre forverring og redusert komfort. Det anbefales å undersøke årsak til knirk og utbedre innfesting eller konstruksjon ved behov. Unormal slitasje kan føre til redusert funksjon og levetid på overflater. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller fornye overflater etter behov. - Overflater - vegger og himlinger | Det er registrert fuktskjolder på vegger og i himling. Det ble ikke målt forhøyede fuktverdier ved befaringen. Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Fuktskjoldene kan skyldes tidligere eller periodisk fuktpåvirkning. Områdene bør holdes under observasjon, og ved nye skjolder, lukt eller andre tegn til fukt anbefales nærmere undersøkelser for å avklare årsak og omfang. Unormal slitasje kan føre til redusert funksjon og levetid på overflater. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller fornye overflater etter behov. - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | Det er registrert merkbare nedbøyninger/skjevheter. Det er målt lokal høydeforskjell som er større enn 15 mm. Det er målt total høydeforskjell > 30 mm. Det er påvist vesentlige sprekker mellom gulvlist og gulv. Merkbare nedbøyninger eller skjevheter kan tyde på svekkelser eller belastninger i konstruksjonen. Dersom forholdet utvikler seg videre, kan det føre til økte deformasjoner, sprekkdannelser eller redusert funksjon og stabilitet. Det anbefales å følge utviklingen og vurdere nærmere undersøkelser for å avklare årsak og omfang. Ved tegn til videre bevegelser eller skader bør konstruksjonen vurderes av bygningssakkyndig eller rådgivende ingeniør. Dette kan indikere setninger, deformasjoner eller skjevheter i konstruksjonen. Forholdet kan påvirke funksjon, komfort og i enkelte tilfeller være tegn på underliggende konstruksjonsmessige forhold. Det anbefales å undersøke årsak og omfang nærmere for å avklare om høydeforskjellen skyldes naturlige bevegelser eller forhold som krever utbedring. Ved tegn til videre bevegelser eller konstruksjonssvikt bør forholdet vurderes av bygningssakkyndig eller rådgivende ingeniør. Vesentlige sprekker kan indikere bevegelser eller setninger i konstruksjonen, med risiko for videre skadeutvikling. Det anbefales å undersøke årsaken, samt følge med på eventuell videre utvikling. - Pipe/skorsteiner og ildsteder inne i boligen | Ildstedet i gangen er plassert foran sotluken, slik at sotluken ikke er tilgjengelig for bruk og kontroll. Ildstedet står ca. 6 cm fra brannmuren. Det er registrert varmepåvirkning på murflaten. Det er registrert brennbart materiale nærmere enn 300 mm fra sotluken. Sotluken fremstår som dobbel/tovegget, men det er ikke fremlagt produktdokumentasjon eller monteringsanvisning som viser at den er godkjent for redusert avstand til brennbart materiale. Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe og øker risikoen for at glør eller sot kan antenne brennbart gulvmateriale. Dette kan medføre brannfare og fare for liv og helse. Manglende tilgang vanskeliggjør feiing, sotuttak og kontroll av skorsteinen, og kan medføre økt brannrisiko. Ildstedet må flyttes, eller sotluken må gjøres fullt tilgjengelig. Forholdet anbefales avklart med brann- og feiervesenet. Plasseringen bør kontrolleres mot monteringsanvisningen. Ved utilstrekkelig avstand må ildstedet flyttes eller skjermes. Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet om løsningen har tilfredsstillende brannsikkerhet. Produktdokumentasjon bør innhentes. Dersom godkjenning for aktuell avstand ikke kan dokumenteres, må avstanden økes eller kompenserende tiltak etableres. Forholdet bør avklares med brann- og feiervesenet. Det anbefales å montere ildfast plate på gulvet under sotluke/feieluke i henhold til gjeldende krav, for å sikre tilstrekkelig beskyttelse mot brann. Med bakgrunn i påviste avvik og for en vurdering av eventuelle tiltak anbefales en ytterligere kontroll av pipa/ildsteder utført av brann- og feiervesen. - Krypkjeller | Det kan være ytterligere kryperom under deler av boligen uten etablert adkomst. Det er begrenset/ikke tilfredstillende ventilasjon eller lufting av krypkjeller. Luftelukene i grunnmuren er tettet med isolasjon, noe som begrenser ventilasjonen av krypkjelleren. Det er stedvis påvist fuktnivå som tilsier at konstruksjonen kan ha fuktskader. Stubbloft (plater eller trebord som holder fast isolasjon på undersiden av bjelkelaget) i krypkjelleren er delvis løsnet og det registreres utettheter. Forhøyet fuktnivå kan føre til utvikling av fuktskader, mugg og råte over tid. Det anbefales å avdekke årsak til fukt og iverksette tiltak for å redusere fuktbelastningen, samt følge med på utviklingen. Løsnet og åpent stubbloft kan medføre at isolasjonen forskyves eller faller ned, med redusert isolasjonsevne, økt fuktbelastning og lettere tilgang for skadedyr. Stubbloftet bør festes og tettes, og eksponert isolasjon bør kontrolleres og utbedres ved behov. - Innvendige trapper | Det registreres riper, sår og hakk i trappetrinn til hems. Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Det er ikke montert rekkverk på innvendig trapp til hems eller på hemsen. Hemstrappen har dårlig funksjonalitet - den er smal og/eller bratt og vanskelig å gå i. Trappen står foran en god del vedlikehold. Åpninger mellom trinn i trappen kan påvirke sikker bruk, særlig for barn. Forholdet kan medføre økt risiko for fall og personskade ved ferdsel i trappen. Det anbefales å utbedre trappen slik at åpningene mellom trinnene tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Det anbefales å montere håndløper langs trappeløpet for å bedre sikkerhet og tilgjengelighet. Manglende rekkverk kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Det anbefales å montere rekkverk på trappen for å sikre trygg bruk og bedre sikkerhet. Trapper med dårlig funksjonalitet kan gi redusert brukervennlighet og økt risiko for fall og ulykker. Det anbefales å vurdere utbedring av trappen for bedre sikkerhet og funksjon, eventuelt tilpasse den i henhold til gjeldende krav. - Innvendige dører | Det er påvist monteringsavvik og skjevheter på enkelte dører. Enkelte av innvendige dører har en del slitasje. Avvik kan føre til redusert funksjon, tetthet og levetid på dørene. Det anbefales å utbedre avvikene ved justering, vedlikehold eller utskifting etter behov. Det anbefales å vedlikeholde eller utbedre dørene ved behov. - Skadedyr og fuktkrevende insekter | Det er registrert spor etter skadedyr, men av ukjent omfang. Det er påvist inntrekksveier for gnagere. Spor etter skadedyr kan indikere aktivitet, med risiko for utvikling av skader over tid. Det anbefales ytterligere undersøkelse av fagekspert. Inntrekksveier for gnagere gir økt risiko for skadedyr i konstruksjonen, med fare for skader og hygieniske problemer. Det anbefales å tette åpninger og etablere gnagesikring for å hindre tilgang. - Innvendige avløpsrør | Avløpsrør er gamle og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er påvist begrenset avrenning ved samtidig tapping i utstyr. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. I forbindelse med oppgradering av våtrom, toalettrom og kjøkken vil det være naturlig med utskiftning av rør. Begrenset avrenning kan indikere redusert kapasitet eller begynnende tilstopping, med risiko for driftsproblemer og tilbakeslag over tid. Det anbefales å undersøke årsak og utføre rensing eller vedlikehold av avløpsanlegget for å sikre tilfredsstillende funksjon. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Mangelfull ventilasjon kan føre til dårlig inneklima, opphopning av fukt og risiko for mugg- og kondensproblemer. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. - Varmesentral (fyrkjeler, varmepumper, fjernvarme, pelletsanlegg, gasskjeler, osv) | Det foreligger ikke service på anlegget siste to år, dokumentert service på anlegget finnes ikke eller er utenfor produsentens anvisning om serviceintervall. Luft-til-luft-varmepumpen er fra 2006 og har oppnådd en alder som overstiger normal forventet levetid. Det er ikke etablert kontrollert bortledning av kondensvann fra varmepumpens utedel. Manglende service kan føre til redusert driftssikkerhet, dårligere ytelse og økt risiko for feil eller havari. Det bør utføres service på anlegget. Det anbefales service og kontroll av autorisert fagperson for å avdekke anleggets gjenværende funksjon og eventuelle tekniske avvik. Det bør etableres kontrollert avrenning fra varmepumpe for å sikre at kondensvannet ledes bort effektivt fra varmepumpen/grunnmur. - Varmtvannsbereder/tank | Det er ikke påvist tilfredsstillende avrenning eller annen kompenserende løsning fra varmtvannstank. Varmtvannstanken er over 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det bør etableres tilfredsstillende avrenning eller lekkasjesikring ved varmtvannstank. Det anbefales å etablere avrenning til sluk eller annen godkjent løsning som begrenser skadeomfang ved lekkasje. Eldre varmtvannstank har økt risiko for svikt og lekkasjer, med fare for vannskader og redusert driftssikkerhet. Det anbefales å planlegge utskifting av varmtvannstanken for å sikre videre trygg og stabil drift. - Andre VVS-installasjoner | VVS-installasjoner har nådd en alder som gjør at de har en usikker fremtidig funksjon. Servanten i bod i 1. etasje har rustskader, og blandebatteriet mangler tut. Det er også registrert manglende vanntilførsel til servantene. Årsaken er ukjent. Eldre VVS-installasjoner har økt risiko for svikt, lekkasjer og redusert funksjon, med fare for vannskader og driftsproblemer. Det anbefales å planlegge for kontroll, oppgradering eller utskifting av installasjonene for å sikre videre driftssikkerhet. Servantene kan ikke benyttes som normalt. Vanninstallasjonene bør undersøkes av rørlegger, og defekte deler bør repareres, fjernes eller skiftes. - Andre installasjoner | Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt for noen av oppvarmingskildene. Det er registrert panelovner som ikke er tilfredsstillende festet. Oppvarmingskilder med høy alder må påregnes vedlikehold eller utskifting. Løse panelovner kan medføre skade på ovn, tilkobling og personer. Ovnene bør festes forsvarlig og kontrolleres av fagkyndig. - Fuktsikring og drenering | Fuktsikring som er utført i henhold til standarden/anbefalinger frem til 1990-tallet er eldre enn 25 år, og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er symptom på skader eller manglende funksjon ved fuktsikringssystemet. Det er påvist forhøyet fuktnivå i kjellervegg, yttervegg eller kjellergulv. Det er påvist symptomer som svelling, svertesopp/muggsopp, misfarging eller fuktskjolder som kan indikere fukt i konstruksjonen. Åpninger bak grunnmursplaten kan føre til at vann, jord og rusk trenger inn mellom platen og grunnmuren, og redusere beskyttelsen mot fukt. Eldre fuktsikring og drenering kan ha redusert funksjonsevne og økt risiko for svikt. Dette kan føre til fuktinntrengning, fuktskader på konstruksjonen og dårlig inneklima over tid. Det anbefales å følge med på tilstanden og vurdere behov for oppgradering eller utskifting. Ved tegn til svikt bør drenering og fuktsikring fornyes for å sikre tilfredsstillende funksjon i henhold til dagens krav. Symptomer på skader eller manglende funksjon kan indikere at fuktsikringssystemet ikke fungerer som forutsatt, med risiko for fuktinntrenging og utvikling av fuktskader over tid. Det anbefales å undersøke fuktsikringssystemet nærmere for å avklare årsak og omfang, samt utbedre eventuelle avvik for å hindre videre skadeutvikling. Forhøyet fuktnivå kan føre til utvikling av fuktskader, mugg og råte, samt bidra til dårlig inneklima over tid. Det anbefales å iverksette tiltak for å redusere fuktbelastningen, samt følge opp med nærmere undersøkelser ved behov. Symptomene kan indikere fuktpåvirkning i konstruksjonen og derfor risiko for utvikling av fuktskader og dårlig inneklima. Det anbefales å undersøke årsaken til symptomene og iverksette tiltak for å redusere fuktbelastningen og hindre videre skadeutvikling. Defekt eller manglende topplist bør utbedres slik at grunnmursplaten avsluttes tett mot muren. - Grunnmur og fundamenter | Det er påvist mindre sprekker og/eller skjevheter i muren. Det er registrert stedvis avflassing og løs puss på ringmur/grunnmur. Mindre sprekker og skjevheter kan skyldes normale bevegelser eller setninger, men kan utvikle seg over tid. Det anbefales å følge med på utviklingen og vurdere nærmere undersøkelser dersom forholdene endrer seg. Avflassing kan medføre økt fuktpåvirkning og videre nedbrytning. Løs puss bør fjernes, underlaget kontrolleres og skadede områder repareres med egnet pussystem. - Terrengforhold | Det er stedvis ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. Dårlig fall kan føre til vannansamlinger mot grunnmuren, med økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere fall bort fra bygningen og sikre god bortledning av vann fra grunnmuren. - Septiktank | Septiktanken er av ukjent type og det er derfor vanskelig å vurdere fremtidig funksjon. Ukjent type septiktank gir usikkerhet om tilstand, levetid og funksjon, med risiko for fremtidig svikt eller forurensning. Det anbefales å kartlegge type og tilstand, for eksempel ved nærmere undersøkelser eller fagkyndig vurdering, og vurdere oppgradering ved behov. - Bad - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vantett sjikt. Det foreligge ikke godkjent dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone. Diffusjonssperre mot kald sone er en fuktsperre som hindrer at varm, fuktig luft fra våtrom trenger inn i kalde konstruksjoner og gir kondens og skader. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. Manglende dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone gir usikkerhet om konstruksjonens evne til å hindre fukttransport. Dette kan føre til kondens i konstruksjonen og økt risiko for skjulte fuktskader og muggvekst. Det anbefales å undersøke oppbygningen nærmere for å avklare om diffusjonssperre er korrekt utført. Dersom dette ikke kan verifiseres eller er mangelfullt, bør det vurderes tiltak for å sikre tilstrekkelig fuktsikring i henhold til gjeldende anbefalinger. - Bad - Overflater, vegger og himling | Det er vindu/dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen (ved vask, dusj, badekar, osv.), løsningen eller byggematerialet er uegnet. Det er uegnede materialer i våtsoner. Trepanel i våtsone medfører økt risiko for fuktskader sammenlignet med godkjente våtromsmaterialer. Bruk av ikke fuktbestandige materialer i våtsonen kan føre til rask nedbrytning ved fuktpåvirkning. Dette øker risikoen for fuktskader, råte og muggdannelse, samt redusert levetid på bygningsdeler. Uegnede materialer må fuktbeskyttes/utskiftes. Trepanel i våtsone kan ta opp fukt og medføre svelling, misfarging og råteskader. Direkte vannbelastning bør unngås, og overflatene bør holdes under jevnlig kontroll. På sikt anbefales oppgradering med egnede våtromsmaterialer. - Bad - Ventilasjon | Badet har kun naturlig ventilasjon via ventil i yttervegg. Ventilasjonen vurderes som begrenset. Våtrommet mangler tilluftsventilering. For at ventilasjonen skal fungere, må luft både trekkes ut (avtrekk) og slippes inn (tilluft). Hvis det mangler tilluft, får ikke luften sirkulert skikkelig. Begrenset ventilasjon kan medføre økt fuktbelastning og kondens. Det anbefales å etablere mekanisk avtrekk med avkast til friluft. Manglende tilluftsventilering i våtrommet kan føre til dårlig luftsirkulasjon og høy luftfuktighet. Dette øker risikoen for kondens, muggvekst og fuktskader over tid. Det anbefales å etablere tilfredsstillende tilluft, for eksempel ved spalte under dør eller ventil i dør/vegg. Dette vil bidra til bedre ventilasjon og redusere fuktbelastningen i rommet. - Vaskerom - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vantett sjikt. Det foreligge ikke godkjent dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone. Diffusjonssperre mot kald sone er en fuktsperre som hindrer at varm, fuktig luft fra våtrom trenger inn i kalde konstruksjoner og gir kondens og skader. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. Manglende dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone gir usikkerhet om konstruksjonens evne til å hindre fukttransport. Dette kan føre til kondens i konstruksjonen og økt risiko for skjulte fuktskader og muggvekst. Det anbefales å undersøke oppbygningen nærmere for å avklare om diffusjonssperre er korrekt utført. Dersom dette ikke kan verifiseres eller er mangelfullt, bør det vurderes tiltak for å sikre tilstrekkelig fuktsikring i henhold til gjeldende anbefalinger. - Vaskerom - Overflater, vegger og himling | Det er uegnede materialer i våtsoner. Trepanel i våtsone medfører økt risiko for fuktskader sammenlignet med godkjente våtromsmaterialer. Trepanel i våtsone kan ta opp fukt og medføre svelling, misfarging og råteskader. Direkte vannbelastning bør unngås, og overflatene bør holdes under jevnlig kontroll. På sikt anbefales oppgradering med egnede våtromsmaterialer. - Vaskerom - Ventilasjon | Det etablerte avtrekkssystemet fungerer ikke tilfredsstillende. Våtrommet mangler tilluftsventilering. For at ventilasjonen skal fungere, må luft både trekkes ut (avtrekk) og slippes inn (tilluft). Hvis det mangler tilluft, får ikke luften sirkulert skikkelig. Begrenset ventilasjon kan medføre økt fuktbelastning og kondens. Det anbefales å etablere mekanisk avtrekk med avkast til friluft. Manglende tilluftsventilering i våtrommet kan føre til dårlig luftsirkulasjon og høy luftfuktighet. Dette øker risikoen for kondens, muggvekst og fuktskader over tid. Det anbefales å etablere tilfredsstillende tilluft, for eksempel ved spalte under dør eller ventil i dør/vegg. Dette vil bidra til bedre ventilasjon og redusere fuktbelastningen i rommet. - Toalettrom - Sanitærutstyr | Det er registrert irr/korrosjon på vannlåsen. Forholdet kan skyldes fuktpåvirkning eller mindre lekkasje. Vannlåsen bør rengjøres og kontrolleres for lekkasje. - Toalettrom - Avtrekk/ventilasjon | Det er naturlig ventilering fra toalettrom ut ifra forskriftkrav. Det er ikke etablert tilfredsstillende tilluft til toalettrommet. Naturlig ventilering gir begrenset luftutskifting, med risiko for opphopning av fukt og dårlig inneklima. Det anbefales å vurdere forbedret ventilasjon, for eksempel mekanisk avtrekk, for bedre luftutskifting. Manglende tilluft kan redusere luftutskiftingen og avtrekkets funksjon. Det bør etableres luftespalte under døren eller annen egnet overstrømningsløsning. - Kjøkken - Overflater og innredning | Det er påvist knirk i større deler av gulvet. Det er registrert fuktskjolder på bunnplaten under oppvaskkummen. Det ble ikke målt forhøyede fuktverdier ved befaringen. Det er registrert misfarging, slitasje og fuktmerker på benkeplaten. Kjøkkeninnredningen er av eldre dato, og den mangler bruksfunksjoner/løsninger som er forventbart på et kjøkken. Knirk i større deler av gulvet kan indikere bevegelser eller svakheter i konstruksjonen. Dette kan føre til økt slitasje, redusert komfort og i noen tilfeller videre utvikling av skader. Det anbefales å undersøke årsaken til knirken, herunder kontroll av oppbygning og innfesting i gulvkonstruksjonen. Eventuelle svakheter bør utbedres for å sikre en stabil og varig løsning. Forholdet kan skyldes tidligere lekkasje eller vannsøl. Rørkoblinger og avløp bør kontrolleres, og bunnplaten bør holdes under observasjon og skiftes ved behov. Forholdet vurderes hovedsakelig som et estetisk og bruksmessig avvik. Benkeplaten bør rengjøres og overflatebehandles, eventuelt slipes eller skiftes ved behov. Det er påregnelig med utskiftning/utbedringer av kjøkkeninnredningen. - Kjøkken - Avtrekk | Avtrekk har begrenset funksjon. Kjøkkenviften vurderes å ha nådd eller passert forventet brukstid. Det er økt risiko for redusert effekt og svikt. Utskifting på grunn av alder og normal slitasje må forventes. TG2 - Avvik som ikke krever umiddelbare tiltak: Helse, miljø og sikkerhet Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Takvinkel og type taktekking tilsier at det på grunn av sikkerhet foreligger krav til snøfangere. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Det må monteres snøfangere for å oppfylle sikkerhetskrav. Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Dette kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Manglende adkomst kan hindre sikker feiing og tilsyn av pipe, og kan være et avvik fra gjeldende krav. Stigetrinn og plattform for feier må monteres. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at høyden tilfredsstiller gjeldende krav, for å sikre trygg bruk. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav. Rekkverket i utvendig trapp er for lavt i forhold til dagens forskriftskrav. Rekkverket er såpass lavt at det på grunn av sikkerhetsmessige forhold anbefales økning av høyde. Rekkverkshøyde må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. Det er stedvis ikke montert rekkverk på utvendig trapp. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Rekkverk må monteres for å lukke avviket. Trappen har skader rundt innfesting og løst rekkverk. Skader rundt innfesting og løst rekkverk i trapper kan føre til redusert stabilitet og økt risiko for fall og personskader. Det anbefales å utbedre innfestingene og sikre rekkverket for å oppnå tilstrekkelig styrke og trygg bruk. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. Det er registrert brennbart materiale nærmere enn 300 mm fra sotluken. Sotluken fremstår som dobbel/tovegget, men det er ikke fremlagt produktdokumentasjon eller monteringsanvisning som viser at den er godkjent for redusert avstand til brennbart materiale. Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet om løsningen har tilfredsstillende brannsikkerhet. Produktdokumentasjon bør innhentes. Dersom godkjenning for aktuell avstand ikke kan dokumenteres, må avstanden økes eller kompenserende tiltak etableres. Forholdet bør avklares med brann- og feiervesenet. Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe og øker risikoen for at glør eller sot kan antenne brennbart gulvmateriale. Dette kan medføre brannfare og fare for liv og helse. Det anbefales å montere ildfast plate på gulvet under sotluke/feieluke i henhold til gjeldende krav, for å sikre tilstrekkelig beskyttelse mot brann. Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Åpninger mellom trinn i trappen kan påvirke sikker bruk, særlig for barn. Forholdet kan medføre økt risiko for fall og personskade ved ferdsel i trappen. Det anbefales å utbedre trappen slik at åpningene mellom trinnene tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Det anbefales å montere håndløper langs trappeløpet for å bedre sikkerhet og tilgjengelighet. Det er ikke montert rekkverk på innvendig trapp til hems eller på hemsen. Manglende rekkverk kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Det anbefales å montere rekkverk på trappen for å sikre trygg bruk og bedre sikkerhet. Hemstrappen har dårlig funksjonalitet - den er smal og/eller bratt og vanskelig å gå i. Trapper med dårlig funksjonalitet kan gi redusert brukervennlighet og økt risiko for fall og ulykker. Det anbefales å vurdere utbedring av trappen for bedre sikkerhet og funksjon, eventuelt tilpasse den i henhold til gjeldende krav. Det er synlig defekter på kabler eller disse er ikke tilstrekkelig festet. Defekter eller manglende feste for kabler øker risiko for brann og støt. Dette utgjør en fare for liv og helse. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Det er tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger. Tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette øker risiko for brann og støt. Dette utgjør en fare for liv og helse. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Behov for kontroll av det elektriske anlegget indikerer usikkerhet rundt tilstand og sikkerhet. Eventuelle feil eller mangler kan medføre økt risiko for brann, elektrisk støt og skade på utstyr. Det elektriske anlegget må kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person. Eventuelle avvik bør utbedres for å sikre en trygg og forskriftsmessig installasjon. Det er registrert elektriske kabler med åpne ender under overskap på kjøkkenet. Åpne kabelender kan medføre fare for elektrisk støt og kortslutning. Kablene må kontrolleres, avsluttes og sikres av registrert elektroinstallatør. Eldre installasjon uten dokumentasjon. Utførte arbeider uten dokumentasjon. Manglende samsvarserklæring medfører usikkerhet om anleggets utførelse og dokumentasjon. Dokumentasjon anbefales innhentet dersom den finnes. Det elektriske anlegget bør ved behov kontrolleres av registrert installasjonsvirksomhet. Det er registrert manglende downlights i spisestuen, med åpne utsparinger i himlingen. Forholdet bør kontrolleres og utbedres av registrert elektroinstallatør. Det er registrert stikkontakter uten deksler i 2. etasje. Manglende deksler kan medføre berøringsfare og skade på elektriske komponenter. Forholdet må utbedres av registrert elektroinstallatør. Boligen mangler brannvarslingsanlegg (brannalarm eller røykvarslere) ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. Manglende brannvarslingsanlegg medfører at brann kan utvikle seg uten tidlig varsling. Dette øker risikoen for alvorlige personskader og tap av liv, samt større materielle skader. Det anbefales å installere godkjente røykvarslere eller brannalarmanlegg i henhold til gjeldende krav, for å sikre tidlig varsling og økt sikkerhet. Brannslukningsapparatet er eldre enn 10 år. Apparatet anbefales kontrollert av fagkyndig eller skiftet ut. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Elektrisitet, varmepumpe og ved. Luft-til-luft varmepumpe i stue (installert i 2006). Elektrisk gulvvarme i hall, stue og baderom. Panelovner er montert i diverse rom. Det er montert veggstråleovn på vaskerom. Ildsteder er montert i stue, spisestue, gang, vevstue samt i stue i andre etasje. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er ikke tilknyttet strømavtalen Norgespris. Det antas et årlig forbruk på ca. 20 000 - 30 000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen har adkomst via offentlig vei (fylkesvei). Eiendommen er ikke tilknyttet offentlig vannforsyning. Vannforsyning er privat innlagt. Det er ikke spesifisert ytterligere detaljer om den private vannkilden. Vannkvalitet og eventuell vannpumpe er ikke kontrollert og det kan være begrenset kapasitet. Eiendommen er ikke tilknyttet offentlig avløp, og har et privat avløpsanlegg etablert rundt 1982. Anlegget består av en 6 m³ tett tank, 2-kamret slamavskiller, fordelingskum og 2x14 meter infiltrasjonsgrøfter. Grøftene ligger utenfor eiendommen, men er tinglyst som en rettighet på hovedbøl. Kommunen opplyser at avløpsanlegget må utbedres eller byttes ut, da forventet levetid er passert og det ikke oppfyller dagens krav. Ny eier må påregne pålegg fra kommunen om oppgradering eller utskifting av hele anlegget. Arbeidet er søknadspliktig og må utføres av et fagkyndig foretak.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil. Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger. Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger. For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode. Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 8 600. Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company. Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert. Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/ Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/ Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 4 873 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for borettslagseiendom. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer renovasjon, feiing og slamtømming. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Renovasjon: kr 4 791,24 - Feiing: kr 1 084,- - Slamtømming: kr 1 668,64 Totalt: kr 7543,88 Eiendomsskatt for 2026 er fastsatt til kr 5 554,-.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: Ukjent årstall: - Innvendige endringer og ombygging i første etasje, med etablering av toalettrom i bod, flytting av badstue til deler av opprinnelig bad og innredning av vaskerom der badstuen opprinnelig var inntegnet - Endring og ombygging av garasje med etablering av én garasjeport og én ytterdør i stedet for to garasjeporter og to ytterdører, samt fjerning/endring av innvendige skillevegger

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Ifølge kartsider fra NGU ligger eiendommen i et område med moderat til lav og høy radonaktivitet. Bygget er ikke utført med radonsperre.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Annen informasjon

Konsesjon: Eiendommen er bebygd, tomten er større enn 2 dekar, men mindre enn 100 dekar totalt og har ikke mer enn 35 dekar fulldyrket og/eller overflatedyrka jord. Kjøper er klar over at konsesjonsfriheten er betinget av at man ikke foretar bruksendring i strid med plan og at dette bekreftes overfor plan- og bygningsmyndigheten ved utfylling av egenerklæringsskjema om konsesjonsfrihet.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 7 543
• Eiendomsskatt: kr 5 607