Olav Nygards veg 94

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 157 m²
BRA-i: 157 m²
TBA: 6 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Etasje

3

Parkering

Det medfølger garasjeplass (Garasje nr. 100) i felles garasjehus. Opplegg for elbil-lading er etablert i garasjeanlegget. Ladeboks kan bestilles og installeres via styret (bekostes av aksjonær). Det er et fast gebyr på kr 267,- per kvartal samt eget forbruk av strøm som betales i tillegg til de andre felleskostnadene. Tveteråsen Eiendom AS eier og drifter felles garasjehuset med totalt 239 garasjeplasser og 100 parkeringsplasser på taket. Parkering skal foregå i garasjehuset eller på anviste plasser. Drift og vedlikehold av garasjehuset er inkludert i fellesutgiftene. Det er ikke tillatt å bruke garasjeplassen eller parkeringen på taket som lagringsplass for annet en bil og eventuelt biltilbehør. Motorsykler skal parkeres i garasjehuset eller på egen parkering i nordenden av garasjetaket. Tilhengere henvises til eget parkeringsområde på garasjetaket.

Eiendom

Tomteareal er 145 m² på eiet tomt.

Eiendommen har en egen selveid tomt som er avgrenset av husets vegger og muren rundt atriet. Tomten fremstår planert i et skrånet terreng. Eiendommene på Tveteråsen utgjør samlet ca. 90 dekar, hvor hoveddelen er fellesareal som administreres av Tveteråsen Eiendom AS. Fellesarealene er pent opparbeidet med grøntområder, asfalterte gangveier, to lekeplasser, garasjehus, utlånsbod og bilvaskeplass. Huseiere har rett og plikt til å være aksjonærer i selskapet og delta i fellesutgifter og dugnad.

Byggeår

1967

Innhold

Rekkehuset går over tre plan og består av følgende rom: Kjeller: Innredet kjellerstue (ikke godkjent) og to boder. 1. etasje: Entré, toalettrom, stue, kjøkken og kott. 2. etasje: Tre soverom, bad og bod. Fra stuen i 1. etasje er det utgang til en terrasse på 6 m².

Standard

1. etasje: Entré: Separat entré med plass til oppbevaring av yttertøy og oppbevaring av sko. Hall m/trapp/spisestue: Hall med trapp og spisestue og er praktisk plassert mellom kjøkkenet og den andre stuen. Den brede åpningen mot den andre stuen gir godt med lys og en mer åpen løsning. Kjøkken: Kjøkkenet ligger separat fra stuen, med adkomst via spisestuen og trapperommet. Kjøkkenet har gulv med linoleumsflis og vegger har malte flater samt fliser. Eldre kjøkkeninnredning med opplegg for oppvaskmaskin, avsatt plass for komfyr, kjøleskap og frys. Kjøkkenets ventilator er tilkoblet med avtrekk ut via yttervegg. Kjøkkenets innredning har bruksslitasje med moderniseringsbehov. Det ble utført fuktkontroll av overflater av fuktutsatte områder som viste normale verdier under befaringen. Feieluke til pipe er plassert ved kjøkken og det mangler ildfast plate under feieluka som må monteres, avviket har fått tilstandsgrad 3. Stue: Stuen er lys og innbydende med store vindusflater som gir rikelig med dagslys. Stuen har peis og det er god plass til sofagruppe og oppbevaringsmøbler. Det er utgang fra stuen til en liten platting samt hagen. Toalettrom: Toalettrommet i 1. etasje har gulv med parkett og vegger med malt strie. Toalettrommet er innredet med gulvmontert WC og vegghengt servant med ett-greps blandebatteri. Servant og toalett er av eldre dato og våtrommet mangler tilluftsventilering. Det frekommer i tilstandsrapporten at det kan se ut til at WC kondenserer ned mot gulvflaten, da det er tydelig tegn til fuktskjolder i gulvet. Avviket har fått tilstandsgrad 2. Platting og hage: Fra stuen leder tretrappen ned til en platting av trevirke på terreng. Plattingen har vedlikeholdsbehov. Hagen er inngjerdet med forstøtningsmur og gir et skjermet uteoppholdsareal mot baksiden av boligen. 2. etasje: Soverom: Boligen har 3 soverom i 2. etasje. Hovedsoverommet har plass til dobbeltseng og garderobeløsning. De to andre soverommene egner seg som barnerom, gjesterom eller kontor. Bad: Eldre baderom uten dokumentasjon. Badet har gulv med eldre linoleumsbelegg, flislagte vegger og himlingsplater. Badet er innredet med servantsakap, servant, dusjkabinett og gulvmontert WC. Det er opplegg for vaskemaskin. Våtrommet mangler tilluftsventilering. Det gjøres oppmerksom på at det er påvist sprekker i servant. Bygningsdelene er fra byggeår og det er ingen garanti for hvor lenge disse kan holde tett. Badet har fått tilstandsgrad 3, våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Opprinnelige byggetegninger viser at badet har blitt utvidet. Tidligere kott ble innlemmet i badet for å gi større bad. Tiltaket krever søknad om bruksendring. Les mer om dette under punktet "ferdigattest/brukstillatelse" i salgsoppgaven. Kjeller: Innredet rom: I underetasjen er det innredet for en kjellerstue med panel på vegger og himling i tre. Rommet er ikke godkjent for varig opphold. Det er utgang til trapp fra rommet som gir adkomst til hagen. Det finnes ikke dokumentasjon i kommunens arkiver på at kjelleren er godkjent utgravd. Det foreligger ingen byggetegninger for kjellerplan. Les mer om dette under punktet "ferdigattest/brukstillatelse" i salgsoppgaven. Boder i kjeller: I kjelleren er det to boder. Den ene boden inneholder varmtvannsberederen (OSO, 198 liter, produsert 2017) og fungerer som teknisk rom. Den andre boden grenser mot krypkjelleren og har hatt fuktpåvirkning; Veggplater og isolasjon er fjernet fra større veggflater. Kjellerbodene har vedlikeholdsbehov og egner seg ikke for lagring av fuktsensitive gjenstander. Overflater: Gulv: Betong, tepper, teppefliser, parkett, tre-gulv, linoleumsbelegg, linoleumsflis og grovbetong. Vegger: Murte flater, panel, panelplater, malte strier, malte flater og murt forblending/betongvegg. Himling: Panel, malte flater, malte plater og tak-ess plater. Takhøyder: 2,25-2,91 m. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 01.09.2026. Bygning: Rekkehus oppført i 1967 i betong og murkonstruksjon, utvendig tekket med teglstein, panel og blekk. Bærende konstruksjoner i bjelkelag og mur/etasjeskiller består av bjelkelag og trevirke. Bygget er forankret med støpt såle til grunn. Grunnmur består av støpt betong. Det er ukjent hva slags byggegrunn bebyggelsen er fundamentert til, men det er observert fjell og sprengte løsmasser. Krypkjelleren har bjelkelag i tak med plater som kan inneholde asbest. Gulvet i krypkjelleren består av pukk og løsmasser, og vegger av støpt betong. Det er en forstøtningsmur rundt hagen. Tak: Skrånet utvendig tak, ikke besiktiget. Takrenner, nedløp, beslag og skorstein over tak ble kun besiktiget fra bakkeplan og ikke kontrollert grunnet manglende tilkomst. Pipe/Ildsted: Ved stue i 1. etg er det peis og feieluke er plassert ved kjøkken. Vinduer: 1. etasje har vinduer fra 2007. Det er sprekk i glass ved vinduet mot inngangsparti. Vinduene har for øvrig noe slitasje ved utvendig listverk. Øvrige vinduer i kjeller og 2. etasje er av eldre dato, og enkelte vindusglass ser ut til å være fra byggeår. Dører: Ytterdøren mangler pakninger mellom dørblad og karm. Ytterdøren samt balkongdør i kjeller er av eldre dato. Innvendige dører er av eldre tre/finer, samt dører med innfelt glass. Trapper/adkomst: Ved inngangsparti er det skiferbelagt trapp i murkonstruksjon. Trapper i boligen består av lakkert trevirke. Balkong/terrasse: Ut fra stue er det tre-trapp ned mot platting av trevirke. Terrasse- og balkongareal (TBA) er 6 m². VVS-installasjoner: Boligens vannrør består av eldre kobberrør fra byggeår. Hovedinntaket er i kjeller. Hovedstoppekran befinner seg i kjellerbod. Avløpsrørene er tilkoblet eldre støpejernsrør. Varmtvannsbereder er en OSO på 198 liter fra 2017. Det er eldre støpejernssluk fra byggeår. Ventilasjon: Elektrisk avtrekksventilasjon er montert på bad. Kjøkkenets ventilator er tilkoblet med avtrekk ut via yttervegg. Øvrig ventilasjon består av naturlige ventilasjonsspalter i vinduer og ventilasjonsluker i vegger. Elektrisk anlegg: Sikringsskapet er plassert ved entre og består av automatsikringer. I sikringsskapet er det fremlagt kursfortegnelse fra Abildsø Elektriske AS, men det er ikke fremlagt noe samsvarserklæring for oppkoblingen av det innvendige el-anlegget. Det elektriske ledningsnettet ser ut til å være av eldre dato, med eldre komponenter, brytere og kabler. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Vinduer og takvinduer/takluker/overlys | Det er påvist store skader på vinduer. Det er påvist vinduer med punkterte eller sprukne glassruter. Vinduet ved baderom i 2. etg er alvorlig skadet og må skiftes ut. Når jeg åpnet vinduet så holdt glasset på å ramle ut av selve glassrammen. Jeg fikk satt vinduet tilbake i lukket posisjon. Det anbefales ikke å åpne dette vinduet, men å kontakte håndverker for utskifting av bygningsdelen. Risiko ved videre bruk av vinduet er at dette kan falle ut av rammen. En konsekvens av dette er at det kan føre til personskade dersom noen skulle befinne seg i underkant av vinduet. Det anbefales at håndverker skifter ut vinduet snarest. Punkterte eller sprukne glassruter gir redusert isolasjonsevne og økt risiko for fukt og varmetap. Vinduer med punkterte/sprukne glass må påregnes skiftes ut, enten hele vinduet eller kun selve glassene. Det anbefales å skifte ut defekte glassruter for å sikre tilfredsstillende funksjon og energieffektivitet. - Pipe/skorsteiner og ildsteder inne i boligen | Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe og øker risikoen for at glør eller sot kan antenne brennbart gulvmateriale. Dette kan medføre brannfare og fare for liv og helse. Det anbefales å montere ildfast plate på gulvet under sotluke/feieluke i henhold til gjeldende krav, for å sikre tilstrekkelig beskyttelse mot brann. - Rom under terreng (kjeller, underetasje, sokkeletasje) | Det er påvist synlig fuktighet på mur/gulv i kjeller. Det er påvist skader på overflate som riss og sprekker. Synlig fuktighet på mur eller gulv i kjeller indikerer fuktinntrengning fra grunn eller konstruksjon. Dette kan føre til fuktskader, muggvekst, dårlig inneklima og nedbrytning av materialer. Det er viktig å undersøke årsaken til fuktinntrengningen, herunder drenering, fuktsikring og ventilasjon. Nødvendige tiltak bør gjennomføres for å redusere fuktbelastningen, og eventuelle skader må utbedres for å sikre en varig løsning. Det må foretas tiltak for å redusere/begrense fuktgjennomtrenging inn i kjeller. Riss og sprekker i overflater i rom under terreng kan føre til fuktinntrengning fra grunnen. Dette øker risikoen for fuktskader, muggvekst og nedbrytning av materialer. Det anbefales å undersøke omfang og årsak til sprekkene, samt vurdere behov for tetting og utbedring av overflater. Eventuelle tiltak for å hindre fuktinntrengning, som forbedret drenering eller fuktsikring, bør vurderes. - Bad - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Selv om det er dusjkabinett, er det fortsatt en betydelig risiko for at våtrommets konstruksjoner ikke tåler lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet har behov for omfattende oppgraderinger. For å sikre en løsning som oppfyller gjeldende krav, bør tettesjikt, sluk og røropplegg oppgraderes og dokumenteres. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. - Bad - Vanntett sjikt, membran og sluk | Det er påvist gulvbelegg i kombinasjon med gammelt sluk fra byggeår. Våtromsvinyl er eldre enn 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det anbefales å skifte til sluk med godkjent klemring og etablere ny, korrekt tilkobling mellom membran og sluk. I mange tilfeller vil det være nødvendig å bygge opp gulvet på nytt for å sikre en tett og varig løsning i henhold til gjeldende våtromsnorm. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tettesjiktet skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Konsekvensen er at membranen /tettesjikt kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Det anbefales jevnlig kontroll dersom våtrommet benyttes videre i det stand det er. - Bad - Sanitærutstyr og innredning | Det er påvist sprekker i servant eller lignende utstyr. Sprekker i sanitærutstyr kan føre til lekkasjer, redusert funksjon og økt risiko for fuktskader i omkringliggende konstruksjoner. Det anbefales å skifte ut skadet utstyr for å sikre tett og funksjonell løsning. Midlertidige reparasjoner kan vurderes ved mindre skader, men varig løsning oppnås normalt ved utskifting. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Det er påvist punktvise skader i form av sprekkdannelse i panelen. Punktvise skader kan gi lokal svekkelse og risiko for fuktinntrenging og videre skadeutvikling. Det anbefales å utbedre skadene lokalt og kontrollere at det ikke foreligger underliggende årsaker. - Ytterdører | Det er påvist utetthet/åpning mellom dørblad og dørkarm. Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Utetthet mellom dørblad og karm kan føre til trekk, varmetap og risiko for fuktinntrenging. Det anbefales å justere, tette eller utbedre døren for å sikre god tetthet og funksjon. Værslitte karmer og sprekker kan føre til redusert tetthet, fuktinntrenging og videre nedbrytning av treverket. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte dører må skiftes ut. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller skifte ut skadet treverk for å sikre funksjon og levetid. - Terrasser og plattinger på terreng | Det er påvist nedbøyning eller tegn på svak konstruksjon. Det er symptom på eller registrerte skader på overflater. Nedbøyning eller svak konstruksjon kan tyde på redusert bæreevne og risiko for videre deformasjon eller svikt. Det anbefales å få utført en fagkyndig vurdering og utbedre eller forsterke konstruksjonen for å sikre trygg bruk. Skader på overflater kan indikere svekkelse og risiko for videre nedbrytning og fuktinntrenging i konstruksjonen. Det anbefales å undersøke omfang og årsak, og utbedre skadene for å hindre videre forverring. - Overflater - gulv | Det er påvist misfarging, fuktskade og/eller svelling i overflater. Misfarging, fuktskader og svelling i overflater kan føre til nedbrytning av materialer og indikere underliggende fuktproblemer. Parkettgulv ved wc i 1 etg har mest svelldannelse med missfarget overflate. Det anbefales å avdekke og utbedre fuktkilden samt reparere eller skifte ut skadet overflate. - Overflater - vegger og himlinger | Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Unormal slitasje kan føre til redusert funksjon og levetid på overflater. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller fornye overflater etter behov. - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | Det er målt lokal høydeforskjell som er større enn 15 mm. Dette kan indikere ujevnheter, deformasjoner eller bevegelser i konstruksjonen, og kan påvirke både funksjon, komfort og overflateutførelse. Det er ikke uvanlig med noe nivåforskjeller i eldre bolig som dette. Dette kan eventuellt avrettes dersom boligen renoveres. - Krypkjeller | Det er påvist delaminering og avskalling i betong, gassbetong eller lettbetong i krypkjeller. Det anbefales å få utført en fagkyndig vurdering og gjennomføre nødvendige reparasjoner for å hindre videre forringelse. Det bør foretas lokal utbedring av skader. - Innvendige trapper | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. For store åpninger i rekkverket kan medføre økt risiko for fall og personskader, særlig for barn. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at åpningene tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. Åpninger mellom trinn i trappen kan påvirke sikker bruk, særlig for barn. Forholdet kan medføre økt risiko for fall og personskade ved ferdsel i trappen. Det anbefales å utbedre trappen slik at åpningene mellom trinnene tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. - Innvendige dører | Det er påvist monteringsavvik og skjevheter på enkelte dører. Avvik kan føre til redusert funksjon, tetthet og levetid på dørene. Det anbefales å utbedre avvikene ved justering, vedlikehold eller utskifting etter behov. - Bad - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Det foreligge ikke godkjent dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone. Diffusjonssperre mot kald sone er en fuktsperre som hindrer at varm, fuktig luft fra våtrom trenger inn i kalde konstruksjoner og gir kondens og skader. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. Manglende dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone gir usikkerhet om konstruksjonens evne til å hindre fukttransport. Dette kan føre til kondens i konstruksjonen og økt risiko for skjulte fuktskader og muggvekst. Det anbefales å undersøke oppbygningen nærmere for å avklare om diffusjonssperre er korrekt utført. Dersom dette ikke kan verifiseres eller er mangelfullt, bør det vurderes tiltak for å sikre tilstrekkelig fuktsikring i henhold til gjeldende anbefalinger. - Bad - Overflater, vegger og himling | Det er påvist heksesot/støvkondens på overflater. Det er vindu med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen ved dusjkabinett. Løsningen eller byggematerialet er uegnet, og er beskrevet under eget punkt i rapporten (Vinduer). Det er påvist skade i fliser på utbygget veggkasse. Det er tegn på fuktskader i skjøter på våtromsplater. Takplatene har sviktet og henger ikke tilstrekkelig fast over dusjsonen. Heksesot/støvkondens på overflater kan indikere høy luftfuktighet, kuldebroer eller utilstrekkelig ventilasjon. Dette kan føre til misfarging av overflater, dårlig inneklima og økt risiko for muggdannelse over tid. Det anbefales å kartlegge årsaken til problemet, herunder kontroll av ventilasjon, luftfuktighet og eventuelle kuldebroer. Overflater bør rengjøres, og nødvendige tiltak som forbedret ventilasjon, tetting eller isolering bør gjennomføres for å forebygge videre forekomst. Uegnede materialer må fuktbeskyttes/utskiftes. Dersom det ikke gjøres tiltak, kan dette medføre oppfukting, oppsvelling og forringelse av materialer over tid og fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Skadet flis er i et område hvor den kun utgjør et estetisk avvik. Dersom det ikke gjøres tiltak vil fuktopptaket i platene føre til oppsvelling og utett tettesjikt med fare for videre fuktskade i tilstøtende konstruksjoner. Tegn på fuktskader i skjøter på våtromsplater gir risiko for at fukt kan ha trengt inn bak eller i konstruksjonen. Dette kan føre til videre utvikling av mugg og råte, svekket konstruksjon og dårlig inneklima. Avklar årsaken til fuktskadene ved nærmere undersøkelser. Skadde plater og eventuelt underliggende materialer bør skiftes ut, og fuktkilden må utbedres. Arbeidet bør utføres av fagperson. - Bad - Overflater gulv | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. Badet har dusjkabinett og denne løsningen bør videre benyttes ved bruk av badet (før renovering). - Bad - Ventilasjon | Våtrommet mangler tilluftsventilering. For at ventilasjonen skal fungere, må luft både trekkes ut (avtrekk) og slippes inn (tilluft). Hvis det mangler tilluft, får ikke luften sirkulert skikkelig. Manglende tilluftsventilering i våtrommet kan føre til dårlig luftsirkulasjon og høy luftfuktighet. Dette øker risikoen for kondens, muggvekst og fuktskader over tid. Over tid kan manglende tilluftsventilering resultere i mugg- og soppdannelse, spesielt på steder som ikke får god nok luftgjennomstrømning. Det anbefales å etablere tilfredsstillende tilluft, for eksempel ved spalte under dør eller ventil i dør/vegg. Dette vil bidra til bedre ventilasjon og redusere fuktbelastningen i rommet. - Kjøkken - Overflater og innredning | Kjøkkenets innredning har bruksslittasje med moderniseringsbehov. Innredningen bærer preg av slittasje i overflater. På generelt grunnlag kan det anbefales utskifting av innredning i nærmere fremtid. - Kjøkken - Avtrekk | Avtrekksvifte er fettbelagt med behov for rens. Risiko ved fett i filtre er at dette kan over tid gi avdrypp ned mot kokeplater. Konsekvens av dette kan resultrer til brann. Det anbefales ut fra dette at viften blir grundig renset. - Toalettrom - Sanitærutstyr | Det kan se ut til at wc kondenserer ned mot gulvflaten, da det er tydelig tegn til fuktskjolder i gulvet. Servant og toalett er av eldre dato og vurderes ut fra alder til angitt tilstandsgrad. Konsekvens ved kondensering er at dette kan utvikle seg til mer omfattende fuktskader over tid. På generelt grunnlag anbefales det at VVS kyndig fagmann kontrollerer toalettskålen for innvendige lekkasjer i sisternen. Ut fra de registrerte avvik kan det anbefales utskifting av sanitærutstyr og at rommets overflater moderniseres på sikt. - Innvendige vannledninger | Kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Eldre kobberrør med skjøter har økt risiko for lekkasjer og svikt i koblinger, med fare for vannskader. Det anbefales å følge med på tilstanden. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. Det anbefales å planlegge utskifting eller oppgradering av rørsystemet for å sikre videre driftssikkerhet. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. - Innvendige avløpsrør | Støpejernsrør før 1990 er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Det anbefales å planlegge utskifting eller oppgradering av rørsystemet for å sikre videre driftssikkerhet. - Ventilasjon | Naturlig ventilasjon gis på generelt grunnlag tilstandsgrad 2, da dagens strenge krav til ventilasjon ikke er oppfylt. Til tross for dette er denne typen ventilasjon normalt for boliger/leiligheter bygget i denne tidsperioden. En konsekvens med kun naturlige ventilasjonspalter er at inneluften fortere blir tett. Ved tett luft kan det lettere danne seg kondens på overflater som igjen kan utvikle seg til mugg og sopp. Anbefalte tiltak vil være å lufte tilstrekkelig ved behov. Typisk behov kan være etter bruk av kokesoner på kjøkken og ved damp fra våtrom. - Varmtvannsbereder/tank | Det er ikke påvist tilfredsstillende avrenning eller annen kompenserende løsning fra varmtvannstank. Manglende lekkasjesikring kan føre til at lekkasjevann sprer seg ukontrollert, med økt risiko for omfattende vannskader. Det bør etableres tilfredsstillende avrenning eller lekkasjesikring ved varmtvannstank. - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Manglende eller sannsynlig manglende utvendig fuktsikring av grunnmur øker risikoen for fuktinntrengning i kjeller eller underetasje. Dette kan føre til fuktskader, muggvekst, dårlig inneklima og nedbrytning av konstruksjonen over tid. Det anbefales å vurdere behov for etablering eller oppgradering av utvendig fuktsikring og eventuell drenering rundt grunnmuren. Tiltak bør planlegges og utføres i henhold til dagens anbefalinger for å sikre en varig løsning. Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. Fuktsikring av muren må etableres inkl. klemlist. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Sprekker i grunnmuren kan føre til fuktinntrenging og i noen tilfeller indikere bevegelser eller svekket konstruksjon. Det anbefales å vurdere omfang og årsak til sprekkene, og utbedre disse samt iverksette nødvendige tiltak for å hindre videre utvikling. Ytterligere undersøkelser anbefales av murer. Lokal utbedring må utføres. - Forstøtningsmurer | Det er påvist mindre sprekker og/eller skjevheter i muren. Mindre sprekker og skjevheter kan skyldes normale bevegelser eller setninger, men kan utvikle seg over tid. Det anbefales å følge med på utviklingen og vurdere nærmere undersøkelser dersom forholdene endrer seg. Lokal utbedring må utføres. - Terrengforhold | Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. Eiendommen befinner seg i et område definert som aktsomhetsområde for kvikkleireskred i henhold til NVE sitt temakart. Dårlig fall kan føre til vannansamlinger mot grunnmuren, med økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere fall bort fra bygningen og sikre god bortledning av vann fra grunnmuren. Konsekvensen er at det kan være økt risiko for kvikkleireskred i området, noe som kan påvirke sikkerheten og stabiliteten til eiendommen, samt medføre behov for nærmere geotekniske undersøkelser og eventuelle sikringstiltak. Det bør gjøres ytterligere undersøkelser i henhold til NVEs anbefalinger. Mulighet for utvikling av eiendommen kan være begrenset i forhold til sitt potensiale som følge av usikre grunnforhold. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Taktekking | Taket ble kun besiktiget fra bakkenivå da det ikke var tilgjengelig stige for videre inspeksjon. Angitt tilstandsgrad ikke undersøkt er derfor satt. Det anbefales derfor inspeksjon av taket ved tilgjengelig tilkomst. På grunn av takets skrånede vinkel var det ikke mulig å kunne inspisere noe av takflaten. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Takrenner og nedløp ble kun besiktiget fra bakkeplan. Beslag og skorstein over tak ble ikke kontrollert grunnet manglende tilkomst. Angitt tilstandsgtad er satt da jeg fysisk ikke har vært oppe på taket. Ytterligere undersøkelser kan anbefales ved tilgjengelighet. - Skadedyr og fuktkrevende insekter | Jeg har ikke fått noe opplysninger vedrørende dette og egenerklæringsskjema er ikke fremlagt. Ytterligere undersøkelser er å anbefale, da dette oppdages gjerne over tid. Helse, miljø og sikkerhet - Helse, miljø og sikkerhet | Trappen har løs stenplate i det nederste trinnet. Det er ikke foretatt radonmålinger, og det er ukjent om bygget er utført med radonsperre. Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe og øker risikoen for at glør eller sot kan antenne brennbart gulvmateriale. Dette kan medføre brannfare og fare for liv og helse. Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Eiendommen befinner seg i et område definert som aktsomhetsområde for kvikkleireskred i henhold til NVE sitt temakart. Skader rundt innfesting kan føre til redusert stabilitet og økt risiko for fall og personskader. Det anbefales å feste trinnet tilstrekkelig fast for å oppnå tilstrekkelig styrke og trygg bruk. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. Det anbefales å montere ildfast plate på gulvet under sotluke/feieluke i henhold til gjeldende krav, for å sikre tilstrekkelig beskyttelse mot brann. For store åpninger i rekkverket kan medføre økt risiko for fall og personskader, særlig for barn. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at åpningene tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. Åpninger mellom trinn i trappen kan påvirke sikker bruk, særlig for barn. Forholdet kan medføre økt risiko for fall og personskade ved ferdsel i trappen. Det anbefales å utbedre trappen slik at åpningene mellom trinnene tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. Behov for kontroll av det elektriske anlegget indikerer usikkerhet rundt tilstand og sikkerhet. Eventuelle feil eller mangler kan medføre økt risiko for brann, elektrisk støt og skade på utstyr. Det elektriske anlegget må kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person. Eventuelle avvik bør utbedres for å sikre en trygg og forskriftsmessig installasjon. Konsekvensen er at det kan være økt risiko for kvikkleireskred i området, noe som kan påvirke sikkerheten og stabiliteten til eiendommen, samt medføre behov for nærmere geotekniske undersøkelser og eventuelle sikringstiltak. Det bør gjøres ytterligere undersøkelser i henhold til NVEs anbefalinger. Mulighet for utvikling av eiendommen kan være begrenset i forhold til sitt potensiale som følge av usikre grunnforhold. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Rekkehus

Oppvarming

Vedfyring. Peis i stue i 1. etasje. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er ikke tilknyttet strømavtalen Norgespris.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av megler/fagansvarlig/ansvarlig megler. Det gjøres oppmerksom på at megler ikke har befart boder og annet fellesareal. For god ordens skyld nevner vi at Bygningssakkyndig opplyser at rom som ligger utenfor boenheten, men som eier har påvist og/eller opplyst at tilhører boenheten, er oppmålt og inkludert i BRA-e. Det er ikke fremvist dokumentasjon på at rommet tilhører boenheten, med mindre dette er angitt særskilt. Rom utenfor boenheten kan omdisponeres av borettslaget/sameiet og dette kan påvirke boligens BRA. Vær oppmerksom på at NS 3940:2023 og eierseksjonsloven har ulik definisjon av fellesareal. Ved arealmåling gjelder NS 3940:2023 som definerer fellesareal slik: "Delen av bygning som brukes av to eller flere bruksenheter eller til bygningens forvaltning, drift eller vedlikehold." Selger har ikke bebodd eiendommen, og er derfor ikke er kjent med feil eller mangler utover det som fremkommer av salgsmaterialet. Siden selgers kunnskap om eiendommen er begrenset, oppfordres interessenter og budgivere til å foreta en særlig grundig undersøkelse av eiendommen.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann, avløp, renovasjon og feiing. Det er 4 terminer i året. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Årsprognose for 2026: - Vann- og avløpsgebyr: kr 10 578,- - Renovasjonsgebyr: kr 10 973,- - Feie- og tilsynsgebyr: kr 237,- - Eiendomsskatt: kr 2 501,- Totalt: kr 24 289,-

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 21 787
• Eiendomsskatt: kr 2 501
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatten utgjør 1.7 promille av eiendomsskattegrunnlaget minus bunnfradraget. Bunnfradraget for 2026 er på inntil 4.9 millioner kroner. Se kommunens nettsider for mer informasjon.