Bergsmeierivegen 372

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 143 m²
BRA-i: 128 m²
BRA-e: 15 m²
TBA: 38 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Etasje

2

Parkering

Eiendommen har en carport på ca. 15 m² og parkering på gruset gårdsplass.

Eiendom

Tomteareal er 1 444 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 1444,3 m². Eiendommen ligger i en slak, sydvestvendt helling med gode solforhold og utsikt. Tomten er pent opparbeidet med plen, prydbusker, frukttrær og annen beplantning. Gårdsplassen på nordsiden av boligen, mellom carporten og hovedinngangen, er gruset. Eiendommen er ikke oppmålt, kun skylddelt. Arealet kan avvike fra det oppgitte/anslåtte areal. Kjøper forplikter seg til å gjøre seg kjent med skylddelingsforretning og tomtegrenser. Eventuelt arealavvik aksepteres av kjøper.

Byggeår

1939

Innhold

Eneboligen går over 1,5 etasjer pluss kjeller og består av følgende rom: 1. etasje: entré, kjøkken, stue, spisestue, soverom og bad 2. etasje: to soverom, walk-in-closet og to kott Terrasse på 38 m². Eiendommen har carport på 15 m² og kjeller med gulvareal på 38 m². De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   I tillegg er det oppført en carport på ca. 15 m2. Denne er ikke medtatt som BRA-e i areal oppsettet.   Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Det foreligger ikke midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest for opprinnelig bygning i kommunens arkiv. Boligen er oppført ca. 1939, noe som er før bygningsloven trådte i kraft for hele landet i 1965. Det er ikke uvanlig at det i mange kommuner er mangelfulle arkiv for tiden før 1965. Det foreligger ferdigattest for riving av brannskadet uthus/anneks på eiendom med Gbnr. 582/14, Bergsmeierivegen 372, Nes på Hedmarken datert 07.05.2024. For tilbygg og ombygging (byggeår 2000) foreligger det godkjente og byggemeldte tegninger datert 25.02.1998 (byggesak 1081/97). Det er ikke utstedt ferdigattest for tiltaket. Jf. pbl. § 21-10 (5) utstedes det ikke ferdigattest for tiltak søkt om før 01.01.1998. Dagens planløsning stemmer overens med de godkjente byggetegningene, med unntak av at et toalettrom i 2. etasje ikke er etablert. Videre er det oppført en carport på ca. 15 m² inntil boligens vestside. Disse tiltakene er utført uten byggemelding til kommunen og uten at nødvendig godkjennelse er gitt. Selger påtar seg ikke noe ansvar for å byggemelde eller få godkjent oppføringen nå i ettertid. Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Eneboligen fra 1939 er bygget ut og oppgradert i flere omganger og rommer i dag tre soverom fordelt over to etasjer, en romslig stue tilbygget i 2000 og en syd/vest-vendt terrasse med delvis overbygg. Tomten på 1444 m² gir god avstand til naboer og rom for plen, frukttrær og prydbeplantning. Boligen har gjennomgått løpende oppgradering: kjøkken, entré og utvendig kledning ble fornyet i 1998, stuen ble tilbygget og soverommet i 1. etasje etablert i 2000, pipen ble rehabilitert innvendig i 2001, 2. etasje ble delt til to separate soverom med nye gulv i 2012, og badet fikk ny innredning og nye installasjoner i 2023 og 2024. En luft-til-luft varmepumpe fra 2023 supplerer vedovnen i stuen og de elektriske panelovnene. Kjelleren, som ikke er medregnet i boligens bruksareal, har rikelig med lagerplass. Entré: Inngangspartiet er overbygget med tak som er en forlengelse av taket fra entré og bad, med spaltehimling i malt tre. Platting i støpt betong er belagt med fliser og gir et tørt ankomstpunkt uavhengig av vær. Innenfor ytterdøren, en malt dør med isolerglass, åpner entréen seg med trepanel på vegger og gulv fra 1998. Gangen leder videre inn mot kjøkkenet og trappen til 2. etasje. Hall m/trapp: Fra gangen i 1. etasje leder en tretrapp opp til 2. etasje. Trappen er lakkert og malt, med tette opptrinn og 180 graders sving, og er fra byggeåret. Gangen gir adkomst til kjøkkenet, soverommet i 1. etasje og videre til stuen og spisestuen. Stue: Stuen er boligens største rom og ble tilbygget i 2000. Vindusflater mot flere retninger slipper inn lys gjennom dagen, og terrassedøren, en malt tredør med isolerglass og to åpningsbare felt, gir direkte utgang til terrassen mot syd og vest. Vedovnen er plassert mot den murete pipeveggen og gir rommet varme utover det rent funksjonelle. Parkettgulv ble lagt i den opprinnelige delen av stuen i 2000. Luft-til-luft varmepumpen fra 2023 er montert i rommet. Det er god plass til sofagruppe og salongbord, og rommet åpner seg mot spisestuen uten vegg i mellom. Spisestue: Spisestuen ligger mellom stuen og kjøkkenet, skilt fra kjøkkenet med en fyllingsdør. Rommet har plass til et stort spisebord og er praktisk plassert for hverdagsmåltider og selskaper. Trepanel på veggene binder rommet visuelt sammen med stuen. Kjøkken: Kjøkkenet fikk ny innredning, nytt gulv og ny innvendig trepanel i 1998. Innredningen har malte, profilerte fronter og laminert benkeplate med nedfelt vaskekum i stål. Det er plass og opplegg for frittstående oppvaskmaskin og komfyr, og kjøl-/fryseskapet står uavhengig av innredningen. Kjøkkenventilator over kokesonen har avtrekk ut. Innredningen har slitasje på utsatte steder, og det må påregnes vedlikehold av enkelte overflater. Kjøkkenet har vinduer mot hagen og plass til et lite spisebord. Soverom 1. etasje: Soverommet i 1. etasje ble etablert i 2000. Rommet gir fleksibilitet som gjesterom, hjemmekontor eller soverom for den som ønsker å bo i ett plan. Bad: Badet ligger i 1. etasje med adkomst fra entréen. Veggplatene ble skiftet i 1998, mens innredning og installasjoner ble fornyet i 2023 og 2024. Innredningen består av servantskap med servant, tilhørende høyskap og speilskap med integrert lys. Det er dusjkabinett, gulvmontert toalett og opplegg for vaskemaskin. Gulvet har elektriske varmekabler. Rommet ventileres med elektrisk styrt vifte på yttervegg og tilluftsspalte under dørblad. Badet har et oppgraderingsbehov knyttet til gulvbelegg og sluk pga alder. Terrasse: Terrassen vender mot syd og vest og har adkomst direkte fra stuen via terrassedøren, samt en trapp fra terrenget nedenfor. Deler av terrassen er overbygget med tak og gir et skjermet og lunt uterom som kan brukes også i regnvær. Konstruksjoner, gulv og rekkverk er i impregnert og malt tre. Fra terrassen er det utsikt over åpent jordbrukslandskap. Terrassen ble bygget i 2000 og er fundamentert på punkter av betong. 2. etasje: Oppe i 2. etasje er det to soverom og en hall med trapp. Soverommene ble skilt av i 2012 og fikk da nye gulv. Det ene soverommet har walk-in-closet. I tillegg er det to kott som gir ekstra oppbevaringsplass. Rommene har skrå tak mot ytterveggene. Overflater: Gulv: Laminat, parkett og malt heltre. Vegger: Trepanel. Himling: Trepanel og malte/folierte plater. Lagring: Kjeller med støpte gulv og pussede murvegger mot terreng, med adkomst via luke i gulv fra gang med trapp og dør i grunnmur med utvendig adkomst. Kjelleren har vedlikeholdsbehov. Krypkjeller under tilbygget stue med pukket grunn og asfalt vindtetting mot bjelkelaget. I 2. etasje finnes to kott. Carport på 15 m² er oppført inntil boligens vestside, med jordbakke og grus som kjøreunderlag. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 13.05.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1939 over 1,5 etasje pluss kjeller. Bygningen er oppført i trebindingsverk med utvendig liggende trepanel som ble montert i 1998. Stue og terrasse ble tilbygget i 2000. Etasjeskiller i boligen er av trebjelkelag med dimensjonering og isolering fra byggeår/tilbyggsår. Den opprinnelige boligen er oppført på en støpt kjeller/grunnmur i betong med støpte kjellergulv. Tilbygget del (stue fra 2000) er oppført på en ringmur i støpt betong med krypkjeller. Inngangsparti/entré/bad har en helt eller delvis støpt plate. Kjelleren har støpt gulv på grunn, og bygget er ikke utført med radonsperre. Kjelleren har støpte gulv og pussede murvegger mot terreng, med adkomst via en luke i gulvet fra gangen med trapp, samt en dør i grunnmuren (utvendig adkomst). Det er en krypkjeller under den tilbygde stuen hvor grunnen er pukket og det er asfalt vindtetting mot bjelkelaget. Adkomst er via en liten luke i grunnmuren under terrassen. Det er en støttemur med trapp fra utvendig terreng og ned til kjeller, hvor nedgangen er overbygget med trelemmer som sikring. Tak: Boligen har saltakskonstruksjoner for den opprinnelige delen og tilbygget fra 2000, mens tilbygget for bad og entré har pulttakskonstruksjon. Taket er tekket med betongtakstein. Ny taktekking for opprinnelig bygg ble utført i 2000. Undertaket for den opprinnelige delen er av trefliser fra byggeår, og for tilbygget fra 2000 er det osb-plater (trefiberplater). Vindskier og øvrige dekkbord er i tre. Boligens opprinnelige tak har sperrer og kaldtloft isolert mot varm sone med flis, med deler av taket som har lukkede konstruksjoner (innvendig skråhimling). Tilbygget del fra 2000 har prefabrikkerte w-takstoler og kaldtloft isolert mot varm sone med mineralull. Tilbygget for bad og entré har en sperrekonstruksjon i tre. Kaldtloftet har adkomst via luker i himlinger. Takrenner, nedløp og øvrige beslag er i metall fra ca. 2000, og takvann føres ut på terreng. Pipe/Ildsted: En murt pipe er sentrert i boligen, med en vedovn installert i stuen i 1. etasje og en sotluke i kjelleren. Pipen ble rehabilitert innvendig i 2001, og det ble da også murt en ny pipe over tak med nytt pipebeslag. Vinduer: Boligen har malte trevinduer med isolerglass, hovedsakelig produsert i 1999 og 2000. Dører: Hovedytterdøren er en malt dør med isolerglass. Terrassedøren er en malt tredør med isolerglass og har to åpningsbare felt. Innvendig har boligen malte fyllingsdører (slagdører) av forskjellig alder. Trapper/adkomst: Innvendig er det en tretrapp fra 1. til 2. etasje som er lakkert og malt, med tette opptrinn og 180 graders sving. Det er også en trapp fra gangen ned til kjelleren. Utvendig er det en trapp i trekonstruksjon fra terrenget opp til terrassen, samt en støttemur med trapp fra utvendig terreng ned til kjelleren. Balkong/terrasse: Terrasse på 38 m² mot syd/vest, bygget i 2000. Den har adkomst fra en dør i stuen og en trapp fra terrenget. Deler av terrassen er overbygget med tak. Terrassen er fundamentert på punkter av betong og forankret i vegg/fasade. Konstruksjoner, gulv og rekkverk er oppført i impregnert og/eller malt tre. VVS-installasjoner: De innvendige vannrørene i boligen er av kobber, noen med plastkappe, og er fra før 1997. Vannmåler og stoppekran er plassert i kjelleren. En ny trykktank og filter ble installert i kjelleren i 2024. De synlige avløpsrørene er av plast og er fra før 1997. Varmtvannstanken er på ca. 200 liter og ble installert i kjelleren i 1999. Boligen er tilknyttet offentlig avløpsnett via en privat stikkledning av plast (PVC/PE). Vannforsyningen kommer fra et privat borehull som deles med en naboeiendom, via en utvendig stikkledning i plast (PE). Stikkledningene er fra før 1997. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon i form av klaffventiler og ventiler i vinduene. Badet har en elektrisk styrt avtrekksvifte på ytterveggen og en tilluftsspalte under dørbladet. Kjøkkenet er utstyrt med en kjøkkenventilator over kokesonen med avtrekk ut. Tekniske detaljer: Boligen varmes opp med elektriske panelovner, gulvvarme og en luft-til-luft varmepumpe som ble produsert i 2023. Badet har elektriske varmekabler i gulvet. Carport: Carport oppført inntil boligens vestside i 2014, med et areal på ca. 15 m². Den er oppført på punkter av betong. Langvegg i trekonstruksjoner. Pulttakskonstruksjon er forankret i yttervegg og anlagt på langvegg. Takkonstruksjonen har bærende undertak med trepanel og er tekket med pappshingel. Gulv/kjøring er med jordbakke/grus. Elektrisk anlegg: Opprinnelig eldre el-anlegg i boligen. El-anlegg er hovedsakelig skiftet ut i 1999, og videre oppgradert og fornyet etter behov. Sikringsskap med automater er installert i 2 etasje. El-anlegg er opplyst ved tidligere salg å være installert i 1999. Det foreligger kun samsvarserklæring for nyere arbeider. Det anbefales på generelt grunnlag en el-kontroll for boliger hvert 5 år. 1. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei 2. Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1999 3. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Nei Alt arbeid har blitt utført av en godkjent elektroinstallatør og/eller elektroinstallasjonsvirksomhet. 4. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Nei Anlegg er utført i 1999/2000 ifm. tilbygget stue. Tidligere eier var faglært elektroinstallatør og har utført arbeider i egen bolig. Det foreligger ingen samsvarserklæring, men dokumentasjon for fagbrev og ansettelsespapirer er fremvist (opplyst ved forrige salg). - Det er fremvist samsvarserklæring for ekstra kurs og montering av varmepumpe (30.01.2024, utført av Eltera Plassen Elektro). - Fremvist samsvarserklæring for ny kurs og el-opplegg for ny vannpumpe (26.03.2024 utført av Eltera Plassen Elektro). 5. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei 6. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei 7. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei 8. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei 9. Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei 10. Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei 11. Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja 12. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Pga. anleggets alder, manglende dokumentasjon og manglende el-kontroll, anbefales en utvidet el-kontroll for anlegget. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Rom Under Terreng | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Kjeller har begrenset ventilering/luftgjennomstrømning. Det er påvist fuktskjolder og saltutslag for både vegger mot terreng og i kjellergulv. Dette indikerer fuktinnsig fra terreng som gir fuktvandring i betongkonstruksjoner. Det er med piggelektroder målt høyt fuktinnhold i synlige trekonstruksjoner. Det var ved befaring noe vann på kjellergulv. Dette er opplyst å være påført fra kran, og vurdering er derfor ikke hensyntatt i vurdering. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Selv om det ikke er påvist skader i trekonstruksjoner, er det stedvis påvist et skadelig høyt fuktnivå. Se også tiltak under " Drenering". Kostnadsestimat må sees i sammenheng med estimat under pkt. for "Fuktsikring/Drenering". Det anbefales å etablere en god gjennomlufting av kjeller. - Fuktsikring og drenering | Det er ut ifra observasjoner konstatert at drenering/tettesjikt har funksjonssvikt/svært begrenset effekt. Observasjoner i kjeller for vegger mot terreng. Det er påvist saltutslag, fuktskjolder og svertinger av trevirke. Målinger både med fuktsøk mot murvegger og piggelektroder i konstruksjoner (i kjeller) viser høyt fuktinnhold. Ytterligere undersøkelser anbefales. Tiltak ifm. drenering/fuktsikring må påregnes rundt deler eller hele bolig i nær fremtid. Eldre kjellere er som regel ikke fuktsikret under støpte kjellergulv. Kapillært fuktopptak gjennom gulv vil være sannsynlig, selv med drenerende tiltak utenfor grunnmur. Kostnadsestimat må sees i sammenheng med estimat for "Rom under terreng". TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Enkelte utsatte dekkbord har slitasje. Anbefalt brukstid for betongtakstein på 30-60 år. Takstein fremstår med en normal slitasje ift. alder. Kun besiktiget fra bakkenivå. Tekking kan derfor ha skader som ikke er påvist ved befaring. Det må påregnes vedlikehold av enkelte dekkbord. - Nedløp og beslag | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. For takflater med en vinkel på 27 grader eller mer skal det være snøfangere etter dagens forskrifter. Det er ikke krav om snøfangere for boligens tak iht. byggemeldingstidspunkt. Takrenner, nedløp og øvrige beslag i metall har en forventet brukstid på inntil 35 år. Det anbefales å vurdere behovet for snøfangere på hoveddel. Det anbefales vurdering av takkonstruksjonen før montering av snøfangere, da snølasten kan bli høyere enn dagens. - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er påvist spredte råteskader i bordkledningen. Det er påvist spredte råteskader i utvendig kledning for enkelte vegger. Luftesjikt mellom veggkonstruksjonen og utvendig kledning er ikke iht. dagens standard. Veggkonstruksjonen er lukket og tilstand for bindingsverk er ikke vurdert. Råteskadet trekledning må skiftes ut. Ved utskiftning av kledning på hele vegger, anbefales det å etablere tilstrekkelig luftespalte mellom vindtetting og kledning etter dagens standard. - Takkonstruksjon/Loft | - Kaldtloft over 2 etasje (opprinnelig del) har ingen eller begrenset ventilering, både for kaldtloft og lukket skrå konstruksjoner. Det er på dette kaldtloft også påvist fuktskjolder enkelte steder. Ingen tegn til at fuktskjolder er pågående og kan være fra før forrige omtekking. - Iht. opplyst fra forrige eier har det vært fukt i himling i 1 etasje for tilbygget stue (i overgang mellom opprinnelig del og tilbygget del). Fukt har kun vært synlig ved snø på taket og ikke ved regn. Dette indikerer at det kan være en varmelekkasje i nevnte overgang, enten med kondens eller smelting av snøinndrev. Ingen synlige spor etter fukt på kaldtloft ved befaring i 2024. Det anbefales tiltak for å bedre lufting i takkonstruksjon for opprinnelig del samt ytterligere undersøkelser av beskrevet fuktproblem. De to nevnte avvik kan ha en sammenheng. Ved ingen eller begrenset ventilering kan varmegjennomgang oppstå, som kan gi kondens og ising. Det anbefales å etablere enklere tilkomst for besiktigelse av kaldtloft over tilbygget entre/bad og tilbygget stue. - Vinduer | Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Det er påvist råte eller fuktskader enkelte steder på utvendig omramming. Vurdering er også basert på alder. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at mer enn halvparten av forventet brukstid er passert for vinduer/isolerglass (over 20 år). Utvendige omramminger bør kontrolleres og med utskifting av enkelte. Det skal være spalte på 5-6 mm. mellom vannbrett og omramming. Dette bl.a. for å unngå skader i trevirket. - Dører | Vurdering basert på alder. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at mer enn halvparten av forventet brukstid er passert for dører/isolerglass. Ingen umiddelbare tiltak er nødvendig. - Overflater | Det er påvist slitasje for enkelte gulv i boligen. Overflater ellers med et normalt vedlikehold/bruksslitasje. Enkelte gulvflater må behandles/skiftes for å lukke avvik. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Høydeforskjeller er målt med laser for gulvflater i utvalgte rom: - Det er målt en høydeforskjell på 18 mm over en avstand på 2 m i stue for 1 etasje. - 22 mm høydeforskjell gjennom hele rommet (stue 1 etasje). - 18 mm høydeforskjell over en avstand på ca 2 m i entre. - Gang i 2 etasje med en høydeforskjell på 19 mm. over en avstand på 2 m. - Hovedsoverom i 2 etasje har en høydeforskjell på 12 mm. over en avstand på 2 m. Etasjeskiller er lukket og kun vurdert for overflater. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Ytterligere undersøkelser må foretas for å få kartlagt omfanget for utbedring. - Pipe og ildsted | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på pipe. Brukstid er regnet fra tidligere opplyst rehabilitering av pipe i 2001. (Forventet brukstid på inntil 50 år). Ingen umiddelbare tiltak er nødvendig, med unntak av oppfølging med tilsyn og feiing iht. Ringsaker kommunes intervall. Pipe og ildsted er ikke besiktiget innvendig eller funksjonstestet. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Kobberrør har en anbefalt brukstid på inntil 50 år. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. - Avløpsrør | Det er ikke påvist tilfredsstillende lufting av avløpsanlegget. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Lufting for avløp er ikke lokalisert. Anbefalt brukstid på inntil 50 år for avløpsrør i plast Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Lufting for avløpsanlegg skal føres ut og helst over tak. - Varmtvannstank | Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre tanker. - Grunnmur og fundamenter | Påvist enkelte sprekkdannelser i opprinnelig grunnmur. Opprinnelig grunnmur er forsterket på innside mot kjeller, sannsynligvis pga. jordtrykk utenfra. Misfarge/fuktskjolder er påvist på innside mot kjeller (nevnt under pkt. for "Rom under terreng" og "Drenering"). Det anbefales tiltak ifm. drenering/fuktsikring før tiltak for grunnmur. Sprekkdannelser bør observeres for evt. utvikling. - Forstøtningsmurer | Det er ingen håndlist på sider av trapp i kjellernedgang. Påvist overflateslitasje for overbygget sikring/lemmer. Vurder behovet for håndlist på sider av trapp i kjellernedgang. Kontroller overbygget sikring/lemmer jevnlig, slik at det ikke utgjør fare for svikt e.l. - Terrengforhold | Terreng mot nord har ikke tilstrekkelig fall fra grunnmur. Det er også påvist liten avstand mellom utvendig kledning og terreng mot nord. Terreng skal ha skrånende fall ut fra grunnmur og da med anbefalt fall på min. 3 cm. pr. m. og 3 m. ut fra konstruksjoner hvor overflatevann ledes bort fra grunnmur. For å øke avstand mellom utvendig kledning og terreng eller oppnå riktig fall på terreng bort fra grunnmur må det foretas terrengjusteringer enkelte steder. Terrengjustering er vanlig ifm. re-drenering. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Det foreligger ingen dokumentasjon på vannkvaliteten på brønnvannet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Anbefalt brukstid for utvendige stikkledninger (Pe-rør) er 50 år. Det foreligger ingen dokumentasjon for utførte vannprøver. Vannkvalitet må dokumenteres - Bad - Overflater vegger og himling | Underkant av baderomsplater er ikke fuktsikret/forseglet. Ujevne skjøter for baderomsplater. Det er uegnede materialer for vegger i våtsone ved servant og i dusjsone (vindu med omramming). Det anbefales etablering av sokkellist eller egnet fuge i underkant av baderomsplater. Det anbefales fortsatt bruk av dusj kabinett, da plater har passert anbefalt brukstid. Baderomsplater har en anbefalt brukstid på inntil 20 år. - Bad - Sluk, membran og tettesjikt | Det er rundt sluk påvist en ikke-fagmessig utførelse av membran/tettesjikt/klemring. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Anbefalt brukstid for vinylbelegg for våtrom på inntil 35 år. Anbefalt brukstid for plastsluk på inntil 50 år. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må slukløsningen skiftes ut og sannsynligvis må også membransjiktet skiftes/utbedres. Det er imidlertid vanskelig å si noe om tidspunktet for når dette er nødvendig. - Kjøkken - Overflater og innredning | Innredning med slitasje for utsatte steder. Det må påregnes vedlikehold av enkelte overflater for å lukke avvik. Det anbefales å etablere beskyttelse på veggflater ved kokesone og vaskekum. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Krypkjeller | Det er ikke adkomst til deler av krypkjelleren. Krypkjeller er kun vurdert i tilgjengelige deler. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Vær oppmerksom på denne risikoen, overvåk tilstanden og undersøk dette nærmere. - Bad - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Det er pga bygningsmessige hindringer ikke fysisk mulig å foreta hulltaking i vegg bak våtsone. Aktuelle soner for hulltaking mot yttervegg. Fuktsøk med fuktindikator er utført på overflater i våtsoner, uten å påvise unormale verdier. TGIU gitt ut ifra manglende mulighet for hulltaking. Helse, miljø og sikkerhet - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Eiendommen ligger i et området med moderat til lav aktsomhetsgrad for radon, iht. kart fra NGU (Norges Geologiske Undersøkelse). Det bør gjennomføres radonmålinger. - Innvendig trapp - Manglende håndløper | Det mangler håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet. Håndløper på innvendig trapp bør monteres, men det var ikke krav på byggetidspunktet. - Terrasse - For lavt rekkverk | Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav. - Innvendig trapp - For lavt rekkverk | Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyder på innvendige trapper opp til dagens krav. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Boligen varmes opp med luft til luft varmepumpe, elektriske panelovner og gulvvarme. Det er vedovn i stue i 1. etasje og varmekabler på bad i 1. etasje. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Det foreligger ingen kjente pålegg eller krav etter tilsyn fra brann- og feiervesen datert 10.02.2020. Siste feiing utført 08.03.2023. Dette er likevel ingen garanti for at det ikke vil kunne komme pålegg eller krav ved nye kontroller.

Strømforbruk

Boligen er ikke tilknyttet strømavtalen Norgespris. Det antas et årlig forbruk på ca. 20 000 - 30 000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig avløp. Eiendommen er ikke tilknyttet offentlig vann. Vannforsyning er fra privat borehull som deles med naboeiendommen gnr. 582, bnr. 18. Vannkvalitet og eventuell vannpumpe er ikke kontrollert og det kan være begrenset kapasitet. Ny trykktank og filter ble installert i kjeller i 2024. Adkomst til eiendommen skjer via privat vei. Den private vei som eiendommen er tilknyttet vedlikeholdes av brukerne.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer avløp, renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Avløp: kr 3 267,91 - Feiing: kr 520,30 - Renovasjon: kr 5 687,52 - Eiendomsskatt: kr 2 979,- Totalt: kr 12 454,73 Årsprognose for 2026 er kr 18 437,-. Eiendommen har vannmåler. Denne benyttes til å beregne avløpsgebyret, ettersom eiendommen har privat vannforsyning og er tilknyttet offentlig avløpsnett. Siste avlesning ble foretatt 25.11.2025. Kostnadene for avløp vil derfor variere med forbruket.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2024: - Ny borehullspumpe og trykktank med filter (Eltera Plassen Elektro/Nes Rør AS). Samsvarserklæring for el-arbeid foreligger. - Ny varmepumpe (Eltera Plassen Elektro). Samsvarserklæring for montering foreligger. - Montert skumpølse mellom gammelt og nytt bygg (tak) (Innlandet Byggtjenester AS). 2023: - Ny baderomsinnredning (toalett, dusjkabinett, baderomsskap, servantskap og speilskap) (Asbjørn Nordsveen AS). 2001: - Rehabilitering av pipe og ny teglstein over tak med beslag. 2000: - Tilbygget stue og terrasse (Multi-Bygg AS/Tommy Sparingen). - Ny taktekking for opprinnelig bygg (Multi-Bygg AS). 1999: - Nytt elektrisk anlegg. - Nye vinduer og ytterdør i opprinnelig bygg. 1998: - Ny utvendig kledning. - Bad: Skiftet baderomsinnredning, dusjkabinett, toalett og nye baderomsplater.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke foretatt radonmålinger og bygget er heller ikke utført med radonsperre. For mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 9 475,73
• Eiendomsskatt: kr 2 979
• Informasjon om eiendomsskatt: Skattetaksten danner grunnlaget for beregningen av den kommunale eiendomsskatten.