Nordfjordvegen 6856
Sjarmerande fritidsbustad med oppgraderingsbehov | Flott utsyn mot fjorden | 3 soverom
Prisantydning
kr 900 000
Totalpris
kr 937 550
kr 900 000
900 000,00 (Prisantydning)
Omkostninger
13 700,00 (Boligkjøperforsikring - Help* (valgfritt))
22 500,00 (Dokumentavgift)
260,00 (Grunnboksutskrift)
545,00 (Tinglysing pantedokument)
545,00 (Tinglysing skøyte)
--------------------------------------------------------
23 850,00 (Omkostninger totalt (uten Boligkjøperforsikring - Help))
37 550,00 (Omkostninger totalt (med Boligkjøperforsikring - Help))
--------------------------------------------------------
923 850,00 (Totalpris inkl. omkostninger (uten Boligkjøperforsikring - Help))
937 550,00 (Totalpris inkl. omkostninger (med Boligkjøperforsikring - Help))
--------------------------------------------------------
Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen
Visning
Henter visninger...
Nøkkelinformasjon
117 m2
6776 Kjølsdalen
Selveier
569 m2
72 m2
1932
5
3
117 m2
6776 Kjølsdalen
Selveier
569 m2
72 m2
1932
5
3
Selge egen bolig?
Bestill en e-takst av boligen din, så vet du hva du kan kjøpe for.
Beskrivelse
Kart
Mer informasjon om eiendommen
Nærområdet
Eigedomen ligg fint til på Haus i Stad kommune, i eit ope landskap med flott utsyn mot Nordfjorden og fjella omkring. Med sjøen berre ein kort spasertur unna ligg tilhøva godt til rette for fiske, båtliv og rekreasjon i vasskanten. Området rundt eigedomen er prega av flott vestlandsnatur, med gode høve for turar i skog og mark like i nærleiken. For daglege innkjøp ligg daglegvarebutikken Bunnpris på Bryggja ein kort køyretur unna, med både post i butikk og sundagsope. For eit breiare handels- og tenestetilbod tek det om lag tjue minutt med bil inn til Nordfjordeid. Der finn du mellom anna kjøpesenteret ALTI Nordfjord, vinmonopol, apotek, kafear og eit variert servicetilbod. Kollektivtilbodet er lett tilgjengeleg, med busshaldeplass like ved eigedomen for bussruter langs fylkesvegen. Området byr på varierte fritidsaktivitetar året rundt. For ski- og friluftsglade ligg Harpefossen Skisenter ein køyretur på rundt tjue minutt unna, med skitrekk, langrennsløyper, akebakkar og løyper for downhillsykling om sommaren. I nærområdet finst det også aktivitetshall ved Kjølsdalen skule samt ridesenter og treningssenter innan ein køyretur. Med bil tek det under ein halvtime til Måløy, noko som gjer staden til eit praktisk utgangspunkt for å oppleve heile Nordfjord-regionen.
Reguleringsplan
Eigedomen ligg i eit uregulert område, men området er i kommuneplanens arealdel avsett til LNFR areal for spreidd bustad-, fritids- eller næringsbebyggelse. Kommuneplanens arealdel fastset framtidig arealbruk for området, og er — etter kommunestyret sitt vedtak — bindande for nye tiltak eller utviding av eksisterande tiltak. Det kan bety at det ikkje er tillate å gjenoppbyggje eigedomen ved totalskade, avhengig av kva arealformål som gjeld og korleis kommunen praktiserer plan- og bygningslova. Eigedomen omfattast av Arealdelen i kommuneplanen 2015-2027 for Eid (plan-ID 2013005), vedteken 21.03.2019. Heile eigedomen på 569 m² er i planen avsett til LNFR areal for spreidd bustad-, fritids- eller næringsbebyggelse, mv, Nåverande (områdenamn L06). I følgje føresegnene til planen er området konsekvensutgreidd og utbygd, og det er tillate med frådeling og etablering av nye bustader, fritidsbygningar og næringsbygningar, samt tiltak på eksisterande bygningar. Eigedomen ligg i eit LNFR-område (landbruks-, natur- og friluftsområde samt reindrift), jf. plan- og bygningslova § 11-7. LNFR-føremålet omfattar a) areal for nødvendige tiltak for landbruk og gardsrelatert næringsverksemd, og b) areal for spreidd bustad-, fritids- eller næringsbebyggelse. Som hovudregel kan området ikkje utviklast med tanke på bustadbygging eller annan bebygging, ettersom det skal takast omsyn til mellom anna allemannsretten, naturvern, landbruksinteresser og friluftsliv. I LNFR-område kan det vere bygge- og deleforbod, og det er normalt lite sannsynleg at ein får godkjent bruksendring av eksisterande bygningar eller oppføring av nye bygningar i strid med hovudregelen. I arealdelen av kommuneplanen kan det gå fram korleis LNFR-kategorien påverkar eigedomen. Reguleringa gjeld kommande tiltak; eksisterande bustader og fritidsbustader kan nyttast i tråd med tidlegare gjevne kommunale løyve, men LNFR-statusen kan få konsekvensar ved eventuell gjenreising, til dømes etter brann. Oppføring av nye bustader i LNFR-område kan berre skje etter dispensasjon, eller dersom det er heimla i gjeldande reguleringsplan. Kontakt meklar for nærare informasjon. Eigedomen vert råka av følgjande omsynssoner: - Omsynssone H310: Ras- og skredfare På kart frå kommunen ligg heile/delar av eigedomen i eit område som er markert som faresone for ras og skred, til dømes steinsprang, steinskred, lausmasseskred, fjellskred eller snøskred. I slike område kan det gjelde forbod, bruksmessige avgrensingar og/eller krav om sikringstiltak, mellom anna i samband med byggetiltak, terrenginngrep eller andre arbeid i eller nær faresona. Føresegnene til planen krev at det ved detaljregulering skal utførast ei fagkunnig kartlegging og vurdering av skredfare. Ved søknad om frådeling eller bygging er søkjar ansvarleg for å dokumentere at det ikkje er reell skredfare. For område under marin grense skal det i tillegg gjennomførast geoteknisk utgreiing for å avdekkje om det finst skredfarleg kvikkleire. For nærare informasjon om grunnforholda og aktuelt risikobilete for denne eigedomen, vert det rådd til å ta kontakt med kommunen eller Norges geotekniske institutt (NGI) — sjå www.ngi.no. Kopi av situasjonskart, eigedomsrapport, reguleringsplanar med tilhøyrande føresegner m.m. ligg vedlagt i salsoppgåva eller kan fåast ved å vende seg til meklar. Interessentar vert oppmoda om å setje seg inn i desse dokumenta.
Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen
Registerbetegnelse
- Gårdsnummer: 106
- Bruksnummer: 10
- Kommunenummer: 4649 - Stad
Areal
BRA: 117 m2
BRA-i: 72 m2
BRA-e: 45 m2
Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.
Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.
Parkering
Parkering på eigen tomt.
Eiendom
Tomteareal er 569 m2 på eiet tomt.
Eigd tomt på 569,2 m². Tomta ligg i relativt skrånande terreng og er opparbeidd med plen, forstøtingsmurar, støypt platting, trapp, beplanting og treterrasse.
Byggeår
1932
Innhold
Fritidsbustad går over tre plan med følgjande innhald: Kjellar: Uinnreidd kjellarrom 1. etasje: Gang, kjøkken, to stover og toalettrom Loft: Gang og tre soverom Eigedomen har ein terrasse på mark og ein frittståande bod/hagestove på 8 m². Det ligg ikkje føre bygningsteikningar frå Stad kommune. Det er ikkje kjent om bustaden er endra i høve til dei opphavlege, godkjende bygningsteikningane. Dei oppgitte romma er definerte av bygningssakkyndig i samsvar med vedlagd rapport, basert på dagens faktiske bruk, uavhengig av kva som er godkjent av bygningsstyresmaktene.
Standard
Fritidsbustad oppført over to etasjeplan samt kjellar, med opphaveleg byggjeår frå 1932. Eigedomen ligg i eit lett skråna terreng og omfattar hovudbygg samt ei frittståande bod på tomta. Bustaden har ein gjennomgåande eldre standard med behov for oppgradering og vedlikehald. Entré: Inngangen leier inn til ein gang i første etasje med belegg på golv og malte treoverflater på vegger og i himling. Rommet fungerer som fordelingsrom med tilkomst til stove, kjøkken og toalettrom, samt trapp med oppgang til loftsetasjen. Stove: Stua har tregolv og malte treoverflater, og er utstyrt med ein støypejernsomn for oppvarming. Rommet har vindauge som gjev dagslys og har open passasje inn til stue 2. Stove 2: Stove 2 ligg i tilknyting til stova og vert nytta som spisestove. Rommet har laminat på golvet og malte treoverflater på vegger og i himling, med plass til spisebord og sitjegruppe. Kjøkken: Kjøkkenet i første etasje har innreiing med glatte frontar og er utstyrt med komfyr og kjøl/fryseskap. Rommet har kjøkkenventilator med avtrekk ut, samt eit montert eldstad på flislagt underlag. Det er avsett plass til spisebord ved vindauget. Rommet har eit generelt oppgraderingsbehov. Toalettrom: Toalettrommet i første etasje har belegg på golv og malte treoverflater på vegger. Rommet er utstyrt med toalett og har naturleg avtrekk. Det er ikkje installert servant i rommet. Gang loft: Gangen i loftsetasjen bind saman soveromma. Rommet har malt tregolv, malte treoverflater og tilkomst til eit kott ved trappa. Soverom 1: Soverommet på loftet er utstyrt med ein montert vedovn. Rommet har skråhimling, malt tregolv og malte tømmer- og treveggar, med plass til dobbeltseng. To soverom: Dei to øvrige soveromma i loftsetasjen har skråtak og trepanel eller malte overflater på vegger og i himling. Romma gjev plass til enkeltsenger og oppbevaring. Terrasse: Utanfor er det etablert ein treterrasse på mark ved fritidsbustaden, med plass til sitjegruppe. Overflater: Golv: Belegg, laminat og tregolv i 1. etasje. Malt tregolv på loft. Grovstøpt betong i kjellar. Veggar: Malte treoverflater i 1. etasje. Malte tømmer- og treveggar på loft. Betong og mur i kjellar. Himling: Malte himlingar i 1. etasje. Malt trehimling på loft. Lagring: Uinnreidd kjellarrom på 37 m² nytta til lagring. Frittståande bod/hagestue på 8 m² oppført ca. 1980 på tomta. Kott ved trapp i loftsetasjen. Omsetning av brukt eigedom Ein brukt eigedom vil som regel ikkje vere i same stand som om den var ny. Tekniske krav, type bustad, teknikk og skikkar endrar seg over tid. Bruksslitasje og ytre forhold kan gjere at tilstanden blir dårlegare etter kvart, sjølv om det ikkje er synleg. Kjøparar kan ha mindre forventningar til eldre bustader enn nye, og det kan vere skadar eller feil som ikkje er beskrive, men som seljar likevel ikkje kan haldast ansvarleg for. Normal bruksslitasje er ikkje ein mangel, og det er ikkje sikkert at det som opplevast som ein feil ved ein eigedom er ein mangel i rettsleg forstand. Det er difor viktig å setje seg grundig inn i tilstanden på den eigedomen ein vil kjøpe.
Hvitevarer
Kvitevarer på kjøkkenet følgjer med ved overdraginga. Desse blir leverte utan nokon form for garanti, utover eventuell gjenværande leverandørgaranti.
Adkomst
Sjå kart i salsoppgåva for beskriving av tilkomst.
Byggemåte
Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 30.06.2026. Bygning: Fritidsbolig oppført i 1932. Yttervegger er oppført som tømmerkonstruksjon med utvendig liggende bordkledning. Etasjeskiller er utført som trebjelkelag. Bygningen har grunnmur av betong, og gulv mot grunn i kjeller består av en grovstøpt plate. Kjelleren er et uinnredet rom under terreng med vegger av betong/mur mot terreng. Forstøtningsmurer ved inngangspartiet er av betong/naturstein. Byggegrunnen er ukjent. Tak: Taktekkingen er av skifertakstein. Takkonstruksjonen er en sperrekonstruksjon, hvor deler er utilgjengelig for inspeksjon. Takrenner er utført i lakkert metall med nedløpsrør av plast, mens møne- og pipebeslag er i metall. Pipe/Ildsted: Boligen har mursteinspipe. Det er montert vedovn på et soverom på loftet, samt ildsteder i stue og kjøkken i 1. etasje. Vinduer: I følge eier har fritidsboligen lydisolerte vinduer. I hovedsak er det malte trevinduer med tolags glass fra 1994. I tillegg er det et Velux takvindu på loftet, samt eldre trevinduer med koblede glass på kaldloft, i kott og i kjelleren. Dører: Bygningen har en malt hovedytterdør i tre og en enkel kjellerdør i tre. Innvendig er det malte tredører. Trapper/adkomst: Utvendig er det en støpt betongtrapp på nordsiden og en tretrapp på sørsiden. Innvendig er det en malt, eldre tretrapp mellom 1. etasje og loft. Balkong/terrasse: Det er en treterrasse på mark. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er i hovedsak av kobber, med hovedstoppekran i kjeller. Avløpsrørene er av plast. Varmtvannstanken er på ca. 120 liter. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon. Det er kjøkkenventilator med avtrekk ut, og toalettrommet har naturlig avtrekk. Bod: Anvendelse bod/hagestue. Byggeår oppgitt til 1980 (ukjent byggeår). Gjennomgående enkel eldre standard. Bygget har vedlikeholdsbehov. Bruksareal er 8 m². Det elektriske anlegget har varierende alder, med sikringsskap merket 2005. Eier opplyser at det ble utført elkontroll i 2022, og at feil ble rettet. Det foreligger ikke samsvarserklæring for hele anlegget. Alle bygningsdeler og installasjoner har begrenset levetid. Konstruksjonene er bygd etter lov og forskrift som tar utgangspunkt i byggeåret og vil normalt ikke tilfredsstille kravene i dag. Med hensyn til den tekniske standarden på bygningene vises det til vedlagte tilstandsrapport fra takstmann Christian Høgstøyl datert 30.06.2026, der enkelte bygningselementer har oppnådd tilstandsgrad 3 (TG3), tilstandsgrad 2 (TG2) og helse, miljø og sikkerhet (HMS). Interessenter oppfordres til å sette seg grundig inn i disse punktene samt egenerklæringen som ligger ved salgsoppgaven før det legges inn bud på eiendommen. Megler gjør for øvrig oppmerksom på kjøpers undersøkelsesplikt med hjemmel i avhendingsloven. Nedenfor gjengis en kort oppsummering der den bygningssakyndige har beskrevet avvik ved boligen som har fått tilstandsgrad 2 (TG 2) eller 3 (TG 3) OG TG IU (Ikke undersøkt). TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Utvendig - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Det er registrert mose, lav og generell begroing på deler av skifertaket. Det er også registrert flere skiferstein med slitasje, skader og ujevnheter. Enkelte stein fremstår forskjøvet/løse, og det er observert manglende skiferstein på sørsiden av taket hvor undertaket er synlig. Dette gir direkte risiko for vanninntrengning og vurderes som et vesentlig avvik, TG3. Det er ikke synlig underlagspapp/undertaksbelegg i området hvor det mangler skiferstein. Dette området ligger ved takutstikket på gavlveggen. Fra innsiden av kaldloftet er det imidlertid tegn til at det er etablert underlagspapp eller tilsvarende undertaksløsning på øvrige deler av taket. Det er derfor usikkerhet knyttet til undertakets oppbygging og tilstand i området ved takutstikket der skiferstein mangler. Manglende eller utilstrekkelig undertak i dette området kan gi økt risiko for vanninntrengning og fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. Det er registrert eldre beslag og overganger ved møne, pipe, takfot og takvindu. Beslagene fremstår med alder/slitasje, og det er synlige tegn til korrosjon/rust på enkelte beslag. Overganger rundt pipe og takvindu er erfaringsmessig særlig utsatte punkter for lekkasjer, og tilstanden bør kontrolleres nærmere. Det er registrert oppsprukket og eldre trevirke på vindskier. Vindskiene fremstår som nylig malt, men det er synlige sprekker og aldring i treverket. Det er ikke foretatt stikkprøver for kontroll av eventuell råte ved befaringen. Konsekvens/tiltak: Tidspunkt for utskiftning av undertak nærmer seg. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Tidspunkt for utskiftning av taktekking nærmer seg. Manglende skiferstein på sørsiden av taket må utbedres snarest for å redusere risikoen for vanninntrengning og påfølgende fukt-, råte- og følgeskader i undertak og takkonstruksjon. Ved utbedring av manglende skiferstein bør undertaket/underlaget i området kontrolleres nærmere. Dersom det avdekkes manglende, skadet eller utilstrekkelig underlagspapp/undertaksbelegg, må dette utbedres samtidig med reetablering av taktekkingen. Eldre skifertak krever jevnlig ettersyn, vedlikehold og lokal utskifting av skadde, løse eller manglende stein. Mose og begroing bør fjernes skånsomt. Taket bør kontrolleres nærmere av fagkyndig for å kartlegge omfanget av skader, løse stein, innfesting og behov for reparasjoner. Overganger ved pipe, takvindu, møne og takfot bør kontrolleres nærmere. Utbedring av beslag og tekking rundt gjennomføringer må påregnes dersom det avdekkes utettheter, mangelfull utførelse eller svekket innfesting. Vindskier bør kontrolleres nærmere for eventuell råte. Lokale utskiftninger eller ytterligere utbedringer må påregnes dersom det avdekkes svekket trevirke. Ved fremtidig rehabilitering av taket bør undertakets tilstand og oppbygging vurderes nærmere. Dersom taket skal rehabiliteres, anbefales etablering av bærende undertak med egnet underlagsbelegg, samt oppbygging med sløyfer og lekter for bedre lufting og redusert risiko for kondens- og fuktskader. Kostnadsestimat: 20 000 - 100 000 - Utvendig - Nedløp og beslag | Det er påvist avvik i beslagløsninger. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Det mangler takrenner på sørsiden av taket. Manglende takrenner gir økt vannbelastning på fasade, takutstikk, grunnmur og terreng langs bygningen. Det er registrert rust/slitasje på mønebeslag. Ved pipe er det registrert eldre pipebeslag med synlige tegn til slitasje, utettheter/sprekker og mangelfulle overganger. Overgangen mellom pipe, beslag og taktekking er et særlig utsatt punkt for vanninntrengning, og forholdet bør kontrolleres nærmere. Det er registrert fleksible nedløpsrør/plastrør, blant annet på nordsiden. Disse fremstår med begrenset dimensjon og mindre varig utførelse enn faste nedløpsrør. Dette kan gi redusert kapasitet og økt risiko for lekkasje, tilstopping eller vannansamling ved kraftig nedbør. Konsekvens/tiltak: Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Det bør monteres takrenner og hensiktsmessige nedløp på sørsiden for å sikre kontrollert bortledning av takvann og redusere risiko for fuktbelastning på fasade, takutstikk, grunnmur og terreng inntil bygningen. Rustet/slitt mønebeslag og pipebeslag med synlige sprekker eller mangelfulle overganger bør kontrolleres nærmere av fagkyndig. Lokale utbedringer eller utskifting av beslag må påregnes for å redusere risikoen for vanninntrengning og påfølgende fuktskader i undertak og takkonstruksjon. Fleksible plastrør/nedløp med begrenset dimensjon bør vurderes skiftet ut til faste nedløpsrør med tilstrekkelig kapasitet og varig innfesting. Takvann bør ledes bort fra bygningen på en kontrollert måte. Kostnadsestimat: 20 000 - 100 000 - Utvendig - Vinduer - kaldloft | Det er påvist vinduer med fukt/råteskader. Eldre trevinduer med koblet glass har passert forventet brukstid og har begrenset isolasjonsevne og tetthet sammenlignet med nyere vinduer. Det er registrert synlige fuktskjolder/misfarging på innvendige overflater rundt vinduene. Dette indikerer fuktpåvirkning i området, enten som følge av utettheter rundt vinduene, kondens eller mangelfull lufting/uttørking. Det er risiko for skjulte råteskader i karm, ramme og tilstøtende trekonstruksjoner. Det er ikke foretatt åpning av konstruksjonen eller nærmere kontroll av skjulte deler. Konsekvens/tiltak: Andre tiltak: Vinduer og tilstøtende konstruksjoner bør kontrolleres nærmere for å avklare omfanget av fukt- og eventuelle råteskader. Vinduer med fukt- eller råteskader må skiftes ut. Ved utskifting bør også tilstøtende belistning, beslag, tetting og omkringliggende trekonstruksjoner kontrolleres og utbedres ved behov. Forholdet bør ses i sammenheng med øvrig ventilering av kaldloftet, da kondens og mangelfull uttørking kan bidra til fuktmerker rundt eldre vinduer. Kostnadsestimat: 20 000 - 100 000 - Utvendig - Vinduer - kjeller | Det er påvist et betydelig antall vinduer med punkterte eller sprukne glassruter. Det er påvist noen glassruter som er punktert eller sprukne. Det er påvist vinduer med fukt/råteskader. Det er registrert knuste/sprukne glass i enkelte kjellervinduer. Det er registrert råteskader i eldre trevinduer i kjelleren. Dette medfører redusert funksjon, svekket tetthet og økt risiko for videre fuktinntrengning og skadeutvikling i tilstøtende konstruksjoner. Det nyere trevinduet mot sørvest ligger tett på terreng. Dette er en uheldig plassering som kan gi økt fuktbelastning på karm, omramming og tilstøtende veggkonstruksjon, særlig ved nedbør, snøopphopning og mangelfull bortledning av overflatevann. Konsekvens/tiltak: Vinduer med råteskader må erstattes med nye. Vinduer med punkterte/sprukne glass må påregnes skiftes ut, enten hele vinduet eller kun selve glassene. Vinduer med knuste eller sprukne glass må utbedres. Det må vurderes om kun glasset kan skiftes, eller om hele vinduet bør erstattes. Vinduer med råteskader må skiftes ut. Ved utskifting bør også omkringliggende karm, belistning, tetting og tilstøtende konstruksjoner kontrolleres for fukt- og råteskader. Vindu mot sørvest som ligger tett på terreng bør kontrolleres nærmere. Det bør vurderes tiltak for å redusere fuktbelastningen, for eksempel justering av terreng, bedre drenering/bortledning av vann eller annen fuktsikring rundt vinduet. Kostnadsestimat: 20 000 - 100 000 - Utvendig - Dører - kjellerdør | Det er påvist dør(er) med fukt/råteskader. Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Konsekvens/tiltak: Døren(e) står foran utskiftning. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte dører må skiftes ut. Det bør foretas lokal utbedring eller utskifting av fukt- og råteskadet treverk i kjellerdøren. Dersom skadene ikke utbedres, vil dette kunne føre til ytterligere forringelse av døren, redusert funksjon og økt risiko for inntrenging av fukt i konstruksjonen. Kostnadsestimat: 20 000 - 100 000 - Innvendig - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på over 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på over 30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Det er registrert symptom på aktivitet fra skadedyr. Det er registrert høydeforskjeller i gulv. Målt høydeforskjell i hovedetasjen overstiger 20 mm innenfor en lengde på ca. 2 meter. Forholdet vurderes som avvik etter NS 3600. Det er registrert knirk i gulv. Det er observert spor etter borebiller/treskadeinsekter i trebjelkelaget, sett fra kjeller. Det er ikke avklart om dette er eldre spor eller om det foregår aktiv skadeutvikling. Det er registrert forhøyede fuktverdier i deler av bjelkelaget, målt fra kjeller. Forhøyet fukt i trebjelkelag kan gi økt risiko for råte, sopp og aktivitet fra treskadeinsekter. Det er registrert symptomer på skadedyr/treskadeinsekter i konstruksjonen. Omfang, aktivitet og eventuell svekkelse av bjelkelaget er ikke nærmere avklart. Samlet vurderes forholdet til TG3 med bakgrunn i målte høydeforskjeller over 20 mm innenfor 2 meter, samt registrerte fuktverdier og spor etter borebiller i bjelkelaget. Konsekvens/tiltak: For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. For å oppnå TG0/TG1 må høydeforskjeller rettes opp. I en eldre bolig som dette vil det imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt å rette opp skjevheter som et enkeltstående tiltak, med mindre det foreligger konstruktiv svikt eller andre skader. Dersom boligen skal renoveres, kan oppretting av gulv og kontroll/utbedring av bjelkelag vurderes som del av arbeidene. Bjelkelaget bør undersøkes nærmere av fagkyndig for å avklare årsak til forhøyede fuktverdier, omfang av eventuell fukt-/råteskade og om det foregår aktivt angrep fra borebiller/treskadeinsekter. Det bør også vurderes om konstruksjonen har svekket bæreevne eller behov for lokale forsterkninger/utskiftninger. Årsak til fuktpåvirkning i bjelkelaget må avklares og utbedres. Mulige årsaker kan være fukt fra kjeller/terreng, mangelfull ventilering, kondens eller tidligere lekkasjer. Tiltak kan omfatte bedre ventilering og uttørking, fuktsikring, utbedring av skadet trevirke og eventuelt behandling mot treskadeinsekter dersom aktivt angrep påvises. Knirk i gulv skyldes ofte bevegelse i gulvbord, undergulv eller bjelkelag. Utbedring kan vurderes ved fremtidig oppussing, men vil normalt ikke være nødvendig som strakstiltak med mindre det samtidig avdekkes konstruktive svekkelser. Kostnadsestimat: 20 000 - 100 000 - Innvendig - Pipe og ildsted | Ildfast plate mangler på gulvet under/foran ildstedet. Pipevanger er ikke synlige. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på pipe. Det er opplyst at pipefornying ble anbefalt ved forrige branntilsyn. Det er registrert manglende ildfast plate foran ildsted på loft. Det er også observert sprekk/skade i røykrør eller overgang ved ildstedet. Det er registrert sprekk i mur bak ildsted på soverom på loft og ved ildsted i stue i 1. etasje. Det er registrert manglende tetting av tidligere pipeløp/røykinnføring i stue nr. 2. Åpninger eller mangelfull tetting mot pipeløp kan medføre brannteknisk risiko og må avklares/utbedres. Det er registrert sprekk i fliser under ildsted på kjøkken. I branntilsynsrapport fra kommunal feier er det kommentert begrenset tilkomst til feieluke på kaldloft. Det er anbefalt enten flytting av feieluke til bedre tilgjengelig plassering, eller etablering av takstige med plattform for å sikre tilfredsstillende og sikker tilkomst for feiing/tilsyn. Konsekvens/tiltak: Tidspunkt for piperehabilitering nærmer seg. Det må monteres ildfast plate under/foran ildsted. Forholdene må følges opp i samsvar med anbefalinger fra kommunal feier. Siden pipefornying er anbefalt ved tidligere branntilsyn, bør skorsteinens tilstand og videre bruk av ildsteder avklares nærmere med feier eller kvalifisert fagperson. Det må påregnes kontroll av pipe, ildsteder, røykrør, røykinnføringer og branntekniske forhold før videre bruk. Eventuell pipefornying må utføres dersom dette fortsatt vurderes nødvendig. Manglende ildfast plate foran ildsted må etableres. Sprekk/skade i røykrør eller overgang ved ildsted må kontrolleres og utbedres. Sprekker i mur bak ildsteder og sprekk i fliser under ildsted på kjøkken bør undersøkes nærmere for å avklare om forholdene har betydning for brannsikkerhet og funksjon. Mangelfull tetting av tidligere pipeløp/røykinnføring må utbedres forskriftsmessig av kvalifisert fagperson. Begrenset tilkomst til feieluke må utbedres slik at feiing og tilsyn kan utføres på en sikker måte. Aktuelle tiltak er flytting av feieluke eller etablering av godkjent adkomstløsning på tak, for eksempel takstige med feieplattform. Pipen er av teglstein, og deler av pipevangene er ikke fullt tilgjengelige for visuell kontroll da pipen ligger mot/ved tømmervegger og eldre bygningskonstruksjoner. Full frilegging kan være vanskelig uten omfattende inngrep. Forholdet bør derfor vurderes særskilt av kommunal feier/brannfagkyndig, herunder behov for pipefornying, bedre inspeksjonsmuligheter eller andre branntekniske tiltak. Det anbefales at pipe og ildsteder ikke tas i bruk før registrerte avvik er kontrollert og nødvendige tiltak er utført eller avklart med feier/kvalifisert fagperson. Kostnadsestimat: 100 000 - 200 000 - Innvendig - Rom Under Terreng | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det er påvist synlig fuktighet på mur/gulv i kjeller. Det er synlig fukt/vann på gulv og murvegger mot terreng. Dette indikerer fuktinnsig/fuktbelastning i konstruksjoner mot terreng. Det er registrert innforede/platekledde veggpartier i kjelleren. Slike konstruksjoner mot terreng er risikokonstruksjoner, særlig i eldre kjellere med fuktbelastning, da fukt- og råteskader kan utvikle seg skjult bak plater/kledning. Det er påvist råteskadet treverk/materialer i kjelleren. Skadet organisk materiale i fuktig kjellermiljø gir risiko for videre råte-, sopp- og muggutvikling. Det er registrert synlig sopp-/vekst på vegg/gulv/treverk. Type vekst er ikke identifisert, og det er ikke avklart om dette gjelder råtesopp, muggsopp eller annen biologisk vekst. Forholdet må undersøkes nærmere. Kjelleren har generelt et fuktig miljø. Lagring av organisk materiale, treverk, tekstiler, papp og lignende anbefales ikke, da dette kan bidra til mugg-, sopp- og råteskader. Konsekvens/tiltak: Det må foretas tiltak for å redusere/begrense fuktgjennomtrenging inn i kjeller. Kjelleren fremstår som et fuktutsatt, uinnredet kjellerareal. Bruken av rommet vil være avgjørende for hvilke tiltak som er nødvendige. Dersom rommet kun skal benyttes som enkel lagerkjeller, bør tiltak i første omgang rettes mot å redusere fuktbelastningen og begrense risiko for sopp-, mugg- og råteskader. Organisk materiale som treverk, papp, tekstiler og andre fuktømfintlige materialer bør fjernes fra kjelleren. Råteskadet treverk og innforede/platekledde partier mot terreng bør fjernes eller åpnes og kontrolleres nærmere. Slike konstruksjoner er uegnet i fuktige kjellerrom og kan skjule videre skadeutvikling. Ventilasjonen i kjelleren bør vurderes forbedret for å bidra til bedre uttørking og redusert fuktbelastning. Dette kan omfatte bedre lufting/ventiler, rydding for bedre luftsirkulasjon og eventuelt tekniske tiltak dersom naturlig ventilasjon ikke er tilstrekkelig. Synlig sopp-/vekst bør undersøkes nærmere for å avklare type og omfang. Nødvendig rengjøring, sanering eller fjerning av skadet materiale må utføres basert på funn. Forholdet må ses i sammenheng med utvendig fuktsikring, drenering, terrengfall og bortledning av tak- og overflatevann. Dersom det skal gjøres større tiltak i kjelleren, eller dersom fuktinnsiget vedvarer, bør utvendige fuktsikrings- og dreneringsforhold undersøkes nærmere og eventuelle tiltak utføres i denne sammenheng. Dersom kjelleren ønskes oppgradert til tørrere lagerrom eller innredet bruk, må det påregnes vesentlig mer omfattende tiltak for fuktsikring, ventilering og oppbygging av konstruksjoner egnet for rom under terreng. Kostnadsestimat: 20 000 - 100 000 - Kjøkken > 1. Etasje Kjøkken - Avtrekk | Avtrekksvifte er defekt. Ventilatoren mangler filter. Avtrekksviften startet ikke ved funksjonstest på befaringsdagen. Konsekvens/tiltak: Det må gjøres tiltak for å lukke avviket. Ventilatoren og avtrekksviften bør repareres eller skiftes ut for å sikre tilstrekkelig ventilasjon på kjøkkenet. Manglende filter og defekt vifte medfører økt risiko for dårlig luftkvalitet, opphopning av fukt og lukt, samt mulig skade på innemiljø og bygningsdeler. Kostnadsestimat: Under 20 000 - Tekniske installasjoner - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Det er lekkasje fra rør. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Det er registrert synlig drypplekkasje på rør/rørkobling ved stoppekran i kjeller. Det er også synlige tegn til korrosjon/rust og fuktpåvirkning i området. Pågående lekkasje kan føre til økt fuktbelastning i kjelleren og skade på tilstøtende materialer/konstruksjoner. Alder på vannpumpe/trykkanlegg er ukjent. Eldre pumpe-/trykkanlegg kan ha behov for service, vedlikehold eller utskifting, og tilstanden bør kontrolleres nærmere av fagkyndig. Konsekvens/tiltak: Tidspunkt for utskiftning av vannledninger nærmer seg. Andre tiltak: Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Drypplekkasje ved stoppekran/rørkobling må utbedres av rørlegger. Korroderte rørdeler/koblinger bør skiftes, og det bør samtidig foretas kontroll av stoppekranens funksjon. På bakgrunn av alder må det påregnes økt risiko for lekkasjer, korrosjon eller andre skader som kan oppstå plutselig på eldre røropplegg. Tidspunkt for utskifting av eldre vannledninger nærmer seg. I forbindelse med fremtidig oppgradering av våtrom, kjøkken eller andre arbeider som berører røropplegget, vil det være naturlig å skifte ut eldre vannledninger. Vannpumpe/trykkanlegg bør kontrolleres og vedlikeholdes jevnlig. Eventuell service eller utskifting må vurderes ut fra alder, funksjon, driftssikkerhet og eventuelle tegn til lekkasje/slitasje. Kostnadsestimat: 20 000 - 100 000 - Tomteforhold - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Det er ut ifra observasjoner konstatert at drenering/tettesjikt har funksjonssvikt/svært begrenset effekt. Konsekvens/tiltak: Tiltak for redrenering rundt boligen kan ikke utelukkes. Det må foretas utskiftning av drenering/tettesjikt. Forholdet bør ses i sammenheng med registrert fukt i kjeller og posten for rom under terreng. Bruken av kjelleren vil være avgjørende for hvilke tiltak som er nødvendige. Dersom kjelleren kun skal benyttes som uinnredet lagerkjeller, kan det i første omgang være aktuelt med tiltak som bedre ventilering, fjerning av organisk materiale og jevnlig overvåking av fuktforholdene. For å oppnå en tørrere kjeller, eller dersom kjelleren ønskes oppgradert til mer fuktømfintlig bruk, må det påregnes mer omfattende tiltak. Dette kan omfatte ny drenering, utvendig fuktsikring av grunnmur, bedre bortledning av tak- og overflatevann og eventuell terrengjustering. Tiltak for redrenering rundt boligen kan ikke utelukkes. Endelig behov og omfang bør avklares etter nærmere undersøkelser av grunnmur, terrengforhold, eksisterende drenering og årsak til fuktinnsig. Tilstanden bør overvåkes jevnlig, særlig etter perioder med mye nedbør/snøsmelting. Ved vedvarende eller økende fuktbelastning bør tiltak iverksettes. Kostnadsestimat: 200 000 - 500 000 - Tomteforhold - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Det er registrert sprekker og avskalling i betonggrunnmuren, blant annet på sørside over kjellervinduer. Det er synlig rustsprengt/eksponert armering i grunnmuren. Dette indikerer at armeringen er fuktpåvirket og har begynt å korrodere. Korrosjon i armering kan føre til videre oppsprekking, avskalling og svekkelse av betongens bestandighet. Det er også registrert mose/begroing og fuktpåvirkning på deler av grunnmuren, særlig i nedre partier og ved overganger mot terreng. Dette kan bidra til videre nedbrytning av puss/betongoverflater. Forholdet vurderes til TG3 på grunn av synlig eksponert/rustskadet armering, sprekker og avskalling i grunnmur. Skadene bør utbedres for å hindre videre skadeutvikling. Konsekvens/tiltak: Lokal utbedring må utføres. Rustskadet og eksponert armering må utbedres. Løs og skadet betong/puss bør fjernes, armering rengjøres og rustbeskyttes, og området repareres med egnet reparasjonsmørtel/betongreparasjon. Sprekker og avskallinger i grunnmuren bør utbedres for å redusere risiko for videre fuktinntrengning, korrosjon og nedbrytning av konstruksjonen. Forholdet bør vurderes nærmere av fagkyndig for å avklare skadeomfang og egnet reparasjonsmetode. Dersom skadene er mer omfattende enn synlig fra overflaten, kan det bli behov for større betongreparasjoner. Manglende utbedring kan føre til videre oppsprekking, avskalling, redusert levetid og i verste fall lokal svekkelse av grunnmurens bæreevne/stabilitet. Kostnadsestimat: 20 000 - 100 000 - Tomteforhold - Forstøtningsmurer | Det er påvist større sprekker og/eller skjevheter i muren. Det er påvist større sprekker og/eller skjevheter i forstøtningsmuren. Det er registrert betydelig avskalling i betong, samt sprekker i muren. Det er også registrert sprekk i betongplaten ved inngangspartiet. Skadene indikerer svekkelse/nedbrytning av konstruksjonen, og videre utvikling kan ikke utelukkes. Forholdet vurderes til TG3. Konsekvens/tiltak: Påviste skader må utbedres. Påviste skader, sprekker og avskallinger må utbedres. Forstøtningsmuren bør vurderes nærmere av fagkyndig for å avklare skadeomfang, stabilitet og om det er behov for lokal reparasjon, forsterkning eller utskifting. Manglende utbedring kan føre til videre nedbrytning, økte deformasjoner og risiko for at muren mister funksjon som følge av jordpress, frost og fuktbelastning. Sprekk i betongplate ved inngangspartiet bør utbedres for å hindre videre utvikling og redusere risiko for vanninntrengning/frostsprengning. Kostnadsestimat: 20 000 - 100 000 TG2 med avvik som kan kreve tiltak: - Utvendig > Veggkonstruksjon: Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur og det er påvist spredte råteskader i bordkledningen. Det er ikke registrert tydlige tegn til bruk av musebånd/musebørste bak kledning eller i overgangen mellom kledning og natursteinsmur. - Utvendig > Takkonstruksjon/Loft: Det er begrenset/dårlig ventilering og påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen. - Utvendig > Vinduer: Karmene i vinduer er slitte med sprekker i trevirket, og det er andre avvik. - Utvendig > Dører: Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. - Utvendig > Balkonger, terrasser og rom under balkonger: Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. - Utvendig > Utvendige trapper: Det er mosegrodd og sprekker i betongtrappen og den støpte platen ved inngangspartiet. - Utvendig > Andre utvendige forhold: Rekkverket har malingsslitasje og stedvis råteskadet trevirke. - Innvendig > Overflater: Det er registrert sår, hakk, merker og generell bruksslitasje på innvendige overflater. - Innvendig > Innvendige trapper: Trappen har malingsslitasje, bruksslitasje og noe knirk. - Innvendig > Innvendige dører: Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. - Kjøkken > 1. Etasje Kjøkken - Overflater og innredning: Kjøkkeninnredningen er av eldre dato og mangler forventede bruksfunksjoner. - Spesialrom > 1. Etasje Toalettrom - Overflater og konstruksjon: Toalettrom har kun naturlig avtrekk, mens NS 3600 krever mekanisk avtrekk. - Tekniske installasjoner > Avløpsrør: Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert, og rør for lufting er ikke sammenkoblet. - Tekniske installasjoner > Varmtvannstank: Det er ikke påvist tilfredsstillende avrenning eller tilfredsstillende el-tilkobling. - Tomteforhold > Terrengforhold: Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur. - Tomteforhold > Utvendige vann- og avløpsledninger: Det foreligger ingen dokumentasjon på vannkvaliteten, og mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på ledningene. - Tomteforhold > Septiktank: Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på septiktank. Helse, miljø og sikkerhet: Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det mangler håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet. Eiendommen ligger i et flomutsatt område i henhold til kommunedelsplan/NVE. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. I henhold til NVE Atlas ligger eiendommen innenfor et aktsomhetsområde for marin leire. Aktsomhetsområde for marin leire betyr ikke nødvendigvis at det er påvist kvikkleire eller ustabile grunnforhold på eiendommen, men at området ligger under marin grense og at grunnforholdene kan ha behov for nærmere vurdering ved tiltak. Deler av informasjonen i dette avsnittet er hentet fra tilstandsrapporten. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket.
Eiendomstype
Fritidseiendom
Oppvarming
Elektrisitet. Vedfyring. Vedomn på soverom på loftet, samt eldstader i stove og på kjøkken. Det er registrert følgjande anmerkingar frå feiar/brannvesen: - Vedomnen på loftet er ikkje i bruk og kan ikkje brukast grunna utett røykrøyr for nær brennbart materiale, manglande plate på golvet og dør som kjem inntil omnen. - Teglskorsteinen står inntil treverk og har høg alder; det er tilrådd å setje ned fôringsrøyr. - Feieluka er plassert på eit trongt mørkeloft (tilrådd flytta eller montert takstige). - Opning etter tidlegare omn i 1. etasje må tettast på godkjend måte. Dersom rom ikkje har vegg- eller fastmonterte varmekjelder ved vising, følgjer dette heller ikkje med. Tilstandsrapporten beskriv den tekniske tilstanden til byggverket. Det er ikkje utført kontroll av dei elektriske installasjonane (el-takst) sjølv om bygningssakkunnig kan ha knytt kommentarar til el-anlegget ut frå heilt enkle vurderingskriterium. Sidan el-anlegget ikkje er kontrollert, er det ikkje usannsynleg at det seinare kan bli avdekt avvik frå dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Vidare må kjøpar vere førebudd på at det kan måtte gjerast oppgraderingar på grunn av slitasje, manglande vedlikehald, arbeid som er utført av ufaglærte, alder eller tekniske løysingar som ikkje held dagens standard. I Noreg er det ei av oppgåvene til «Det lokale eltilsynet» (DLE) å utføre tilsyn med elektriske anlegg i bustader og fritidsbustader. Alle bustader skal ha periodisk kontroll kvart 20. år, og hytter/fritidsbustader blir kontrollerte kvart 30. år. El-anlegget er ein bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling. Ein må difor rekne med at dagens anlegg ikkje nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparat eller rehabilitering av bad med varmekablar, samt installeringar for elbilladar.
Strømforbruk
Det er ikkje bestilt Norgespris på straum for eigedomen. Meklar gjer merksam på at desse utgiftene er knytt til dagens eigar og at desse vil kunne endre seg med omsyn til anna bruk av bustaden enn i dag eller andre avtalar med leverandørar.
Vei, vann og avløp
Vegen til eigedomen er offentleg. Vatn- og avlaupsnettet er privat. Utgifter til drift og vedlikehald av dette må dekkjast av dei som er tilknytte nettet. Eigedomen har tilgang til vatn frå privat vasskjelde brønn. Vasskvalitet og eventuell vasspumpe er ikkje kontrollerte, og det kan vere avgrensa kapasitet. Avløpet er tilknytt privat slamavskiljar (septiktank) med overløp til infiltrasjonsgrøft. Det ligg føre utsleppsløyve frå 1977. Kommunen fører tilsyn med spreidd avløp og administrerer tømmerordning.
Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel
Eigedomsmeklarar er underlagd lov om kvitvasking og pliktar å rapportere til Økokrim om mistenkelege transaksjonar. Lov om kvitvasking har og strenge reglar om kontroll av legitimasjon frå alle partar i handelen, med dette, seljar, kjøpar og fullmektigar for desse.
Budgivning
Alle bod skal gjevast skriftleg og legitimert til meklar, som formidlar desse vidare til seljar. Dette gjer ein enkelt elektronisk ved å klikke på "gi bud" knappen på finn.no eller via eiendomsmegler1.no eller på bodskjema vedlagt salsoppgåva. Meklar skal så snart som muleg stadfeste skriftleg ovanfor bodgjevar at bod er motteke og formidle det vidare til seljar. Bod må ikkje ha kortare akseptfrist enn kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte vising. Bod med kortare frist enn dette kan ikkje formidlast av meklar. Meklar pliktar å leggje til rette for ei forsvarleg avvikling av bodrunden. For at boda skal kunne bli handsama bør dei ikkje ha ein kortare akseptfrist enn 30 minutt frå bodet er gjeve. Bod som vert gjeve etter normal arbeidstid vert handsama/formidla påfølgjande arbeidsdag. Meklar tek ikkje ansvar for forseinkingar på el- eller telenettet. Under bodrunden kan akseptfristen kortast ned ved mottaking av nye bod. Akseptfristen frå kjøpar er absolutt. Det betyr at dersom seljar vel å akseptere bodet, må kjøpar meddelast aksepten innan akseptfristen går ut. Dersom du utset å gje inn bod til tett opp mot akseptfristen er det ei reell fare for at eigedomen kan bli seld før bodet ditt kjem fram til meklar. Ein syner elles til "Forbrukarinformasjon om bodgjeving", som også er ein del av salsoppgåva. Kjøpar er utanlandsk statsborgar Dersom ein kjøpar er utanlandsk statsborgar krevjast det at ein har D-nummer til erstatning for norsk personnummer. Meklar rekvirerer dette samstundes som skøyte vert sendt inn til tinglysing hjå Kartverket. Skøytet vert så liggande hjå Kartverket fram til kjøpar har fått D-nummer av skatteetaten. Deretter vert skøytet tinglyst. Denne prosessen vil ofte medføre at oppgjer og utbetaling til seljar vert forseinka med nokre veker. Kjøpar må i desse tilfella enten ta atterhald i b od om forseinka utbetaling til seljar, eller vere budd på å dekke forseinkingsrenter. Kontakt ansvarleg meklar for informasjon før bodgjeving.
Overtakelse
Overtaking etter avtale. Legg inn ønskje om overtakingsdato ved bodgjeving. Mellom aksept av bod og tidspunktet for overtaking er det ikkje høve til å synfare eigedomen. Vi tilrår difor interessentar til å naudsynte mål og liknande på visinga.
Boligselgerforsikring
Seljar har teikna bustadseljarforsikring hos Fremtind. Forsikringa dekkjer seljar sitt ansvar etter avhendingslova, med dei avgrensingane som følgjer av forsikringsvilkåra og er avgrensa til salssummen til eigedomen, men oppad avgrensa til kr. 14 000 000,-. Seljar har i den samanhengen utarbeidd ei eigenerklæring om eigedomen. Eigenerklæringa ligg vedlagt salsoppgåva og interessentar vert oppmoda til å gjere seg kjend med denne før bodgiving/kjøp. Bustadseljarforsikringa sørgjer for at kjøpar kan forhalde seg til ein profesjonell og søkegod motpart som handterer eventuelle reklamasjonar fagleg og ryddig. Dersom kjøpar ikkje har teikna bustadkjøparforsikring kan du kontakte meklar for å få kontaktinformasjon til bustadseljarforsikringa til seljar. Av vilkåra går det fram unntak i forsikringsdekninga, til dømes ved nye forhold som oppstår mellom aksept og overtaking. Garantiar/lovnader der seljar har påteke seg ansvar for eigenskapar ved eigedomen eller dokumentasjon av slike, vert ikkje dekt. I nokre tilfelle er det heller ikkje dekning der seljar har opptrådt forsettleg eller grovt aktlaust. Forsikringa omfattar heller ikkje ein redusert bustadverdi som skuldast skadedyr/insekt, til dømes skjeggkre/perlekre/sølvkre, veggdyr, pelsbiller, maur, borebiller og tilsvarande. I samsvar med lov og rettspraksis må det reklamerast "innan rimeleg tid". Det vert tilrådd å reklamere umiddelbart/snarast mogleg og seinast innan 2 månader frå forholdet vart/burde vorte oppdaga. Dersom kjøpar utbetrar mangelskrav på eiga hand, kan dette medføre at reklamasjonsretten vert tapt.
Boligkjøperforsikring
Vedlagt i salsoppgåva følgjer informasjon om Bustadkjøparforsikring Pluss og Bustadkjøparforsikring frå HELP Forsikring AS. Bustadkjøparforsikring er ei rettshjelpsforsikring som gir tryggleik og profesjonell juridisk hjelp dersom det blir oppdaga uventa feil eller manglar ved bustaden dei neste fem åra. Bustadkjøparforsikring Pluss har same dekning som bustadkjøparforsikring + fullverdig advokathjelp på viktige rettsområde i privatlivet. Les meir om begge forsikringane i vedlagde materiell eller på help.no. Det blir gjort merksam på at meklarføretaket mottar kr 1 900 / 2 600 / 2 600,- (avhengig av bustadtype) i kostnadsgodtgjersle for kvar forsikringsavtale som blir formidla på Bustadkjøparforsikring Pluss og kr 2 900 ,- / 3 600,- / 3 600,- i kostnadsgodtgjersle for Bustadkjøparforsikring.
Avgiftsbeskrivelse
Dei kommunale avgiftene gjeld tilsyn med spreidd avlaup og renvoasjon. Renovasjonskostnad NOMIL, fritid høg sats: kr. 2 590,-. Renovasjon blir fakturert separat. Kommunale gebyr er ein kombinasjon av forskot, abonnement og enkeltgebyr fakturert etter levert teneste. Kommunen kjenner ikkje samla gebyr for ein eigedom for eit år før året er omme. I tillegg kjem eigedomsskatt på kr 1 944,- for 2026.
Moderniseringer og påkostninger
Følgjande moderniseringar er utførte dei seinare åra: 2025: - Utskifting av glas i Velux takvindauge på loft, utført av Glassmester Kvamme 2024: - Utvendig kledning er måla 2022: - El-kontroll med etterfølgjande feilretting og montering av overspenningsvern, utført av Eviny Elsikkerhet AS og Eid Elektro AS 2005: - Arbeid på elektrisk anlegg med nytt inntak og ny tavle / sikringsskap
Betalingsbetingelser
Kjøpesum og alle kostnader skal vere innbetalt til meklar sin klientkonto før overtaking. Det føresetjast at skøyte blir tinglyst på ny eigar. Dersom kjøpar ikkje ønskjer heimelsoverføring av eigedommen til seg, må det takast atterhald om dette i bodet.
Fasiliteter
- Balkong / Terasse
Adgang til utleie
Fritidsbustad med ei eining som fritt kan leigast ut i si heilskap. Delar av fritidsbustaden kan òg leigast ut, føresett at dette er ein del av den godkjende hovuddelen til fritidsbustaden med rom godkjende for varig opphald, og at den utleigde delen ikkje er fråskild som ei sjølvstendig bueining.
Radon
Det er ikkje utført radonmåling og det er heller ikkje krav til dette. For meir informasjon om radon, sjå www.dsa.no. Kjøpar overtek frå overtakinga ansvaret for eventuelle utbetringstiltak som seinare må setjast i gang og betalast. Bygget er ikkje utført med radonsperre.
Sentrale lover
Eigedomen vert seld etter reglane i avhendingslova. Salsoppgåva er basert på dei opplysningane seljar har gitt til bygningsakkyndig og meklar, samt opplysningar innhenta frå kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelege kjelder. Eigedomen skal overleverast til kjøpar i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøpar set seg grundig inn i alle salsdokumenta, med dette salsoppgåve, tilstandsrapport og seljar si egenerklæring. Kjøpar vert sett på som kjent med forhold som er tydeleg beskrive i salsdokumenta. Forhold som er beskrive i salsdokumenta kan ikkje påberopast som manglar. Dette gjeld uavhengig av om kjøpar har lest dokumenta. Alle interessentar vert oppmoda til å undersøkje eigedomen nøye, gjerne saman med fagkyndig før bod vert gjeve. Kjøpar som vel å kjøpe usett kan ikkje gjere gjeldande som mangel noko han burde blitt kjent med ved undersøkinga. Dersom det er behov for avklaringar, anbefalar vi at kjøpar rådfører seg med eigedomsmeklar eller ein bygningsakyndig før det vert lagt inn bod. Dersom kjøpar ikkje er forbrukar seljast eigedomen «som den er», og seljar sitt ansvar er då avgrensa jf.§ 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpar si undersøkingsplikt, med dette oppmoding om å undersøkje eigedomen nøye, gjeld og for kjøparar som ikkje vert vurdert som forbrukarar. På grunn av ulike avtalevilkår kan seljar vurdere bod frå ein som ikkje er forbrukar, ulikt frå ein forbrukar sitt bod. Dersom kjøpar ikkje er forbrukar, er seljar sitt mulege mangelsansvar avgrensa fordi eigedomen vert seld "som den er". Seljar kan ikkje ta «som den er» atterhald ovanfor ein forbrukarkjøpar. Sjølv eit lågare bod frå ein som ikkje er forbrukar kan foretrekkast fordi avgrensinga i muleg mangelsansvar kan ha eigenverdi for seljar. Seljar står fritt til å forkaste eller akseptere eitkvart bod, og pliktar til dømes ikkje å akseptere høgste bod. Bodgjevarar får informasjon dersom andre bod er gjeve av ein som ikkje er forbrukar. Forbrukarkjøp - definisjon: Med forbrukarkjøp meinast kjøp av eigedom når kjøparen er ein fysisk person som ikkje hovudsakleg handlar som ledd i næringsverksemd. Forbrukar - avtalevilkår: Eigedomen har ein mangel dersom den ikkje er i samsvar med krava som følgjer av avtalen, eller det ligg føre brot på bestemmingane i avhendingslova §§ 3-2 til 3-8. Dersom eigedomen ikkje er i samsvar med det kjøparen må kunne vente ut frå alder, type og synleg tilstand, kan det vere grunnlag for mangelskrav. Det same gjeld dersom det er halde tilbake eller gitt urette opplysningar om eigedomen. Dette gjeld likevel berre dersom ein kan gå ut frå at det virka inn på avtalen at opplysningen ikkje vart gitt eller at feil urette opplysningar ikke blir retta i tide på ein tydeleg måte. Ein bustad som har blitt brukt i ei viss tid, har vanlegvis blitt utsett for slitasje og skadar kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøpar rekne med, og det kan avdekkast enkelte forhold etter overtakinga som gjer det naudsynt med utbetringa utbedringar. Normal slitasje og skadar som gjer det naudsynt med utbetring, er innanfor kva kjøpar må vente og vil ikkje utgjere ein mangel. Bustaden kan ha ein mangel etter avhendingslova § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsett at avviket er på 2 % eller meir og minimum 1 kvm. Ved berekning av eit eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøpar sjølv dekke tap/kostnader opptil eit beløp på kr 10 000 (eigendel). Ikkje - forbrukar (næringsdrivande) – definisjon: Dersom kjøpar er ein juridisk person, eller ein fysisk person som hovudsakeleg handlar som ledd i næringsverksemnd, vil kjøpet ikkje bli sett på som eit forbrukarkjøp. Ikkje - forbrukar – avtalevilkår: Eigedomen har ein mangel dersom den ikkje er i samsvar med krava som følgjer av avtalen. Eigedomen vert seld «som den er», og seljar sitt ansvar utover det konkret avtalte er då avgrensa etter avhendingslova § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingslova § 3-3 andre ledd vert fråviken, og korvidt arealsvikt i bustaden utgjer ein mangel vert vurdert etter avhendingslova § 3-8. Ein føresetnad for salet er at skøyet for eigedomen vert tinglyst på kjøpar. Interessentar og kjøpar må godta at seljar og meklar brukar elektronisk kommunikasjon i salsprosessen. I trå med eigedomsmeklingsforskrifta vil informasjon om oppdragsgivar, salsobjektet, interessentar og kjøpar bli lagra av meklarføretaket i min. 10 år. Sjå em1.no for meir informasjon om handsaminga vår av personopplysningar.
Personopplysningsloven
Vi gjer interessentar og kjøparar merksame på at vi vil handsame, etter personopplysingslova, personopplysningane dine i den utstrekning dette er naudsynt for å oppfylle våre lovpålagte plikter, med dette for å kunne gjere kundekontroll etter kvitvaskingslova samt for å utføre oppgåver som vi er pålagt etter eigedomsmeklingslova.
Kommunalinfo
- Kommunale avgifter: kr 5 693
- Eiendomsskatt: kr 1 944
- Informasjon om eiendomsskatt: Eigedomsskatten utgjer 3,5 promille av eigedomsskattegrunnlaget på kr 555 610 i 2026.
Kjøpe og selge - steg for steg
Skal du både kjøpe og selge bolig? Sammen med SpareBank 1 hjelper vi deg gjennom alle stegene – hele veien inn i ditt nye hjem.