Stafsbergvegen 162

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 239 m²
BRA-i: 140 m²
BRA-e: 99 m²
TBA: 5 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Etasje

2

Parkering

Det er gruset innkjøring og parkeringsplass på egen tomt. I tillegg medfølger en frittliggende garasje/uthus med garasjeport.

Eiendom

Tomteareal er 4 859 m² på eiet tomt.

Eiet tomt. Tomten er opparbeidet med plen, diverse beplantning, prydbusker, frukttrær og trær. Innkjøring og parkeringsplass er gruset. Terrenget har fall fra parkeringen mot boligens fremside og fra innkjøringsveien mot baksiden. Det er flatere terreng ved hovedinngangen og på sørsiden ved terrassen. Slik eiendommen fremstår på kart i dag følger tomtegrensen seg ut i veibanen langs Stafsbergvegen. Dette arealet kan ikke medregnes i utnyttelsesgrad eller bebyggelig areal. Grensene mot nordvest, sørvest og sørøst er middels nøyaktige, mens grensen mot nordøst langs Stafsbergvegen har lavere nøyaktighet og er delvis markert med hjelpelinjer. I følge avtale som er vedlagt i denne salgsoppgaven skal det byttes noe areal med kommunen. Hjemmelshaver og Hamar kommune per pt ikke enige om arealet som skal tilføyes eiendommen. Oppgitt areal på tomten er iht. det hjemmelshaver og kommunen opplyser at kan bli antatt areal. I følge Hamar kommune kan arealet blir ca 350 kvm mindre. Angående ny oppmåling vil dette være kjøpers risikoen og kjøper aksepterer eventuelle arealavvik etter ny oppmåling med kommunen. En nøyaktig oppmåling hos kommunen kan være nødvendig ved eventuelle byggeplaner.

Byggeår

1894

Innhold

Eneboligen går over to plan, samt kjeller og kryploft, og består av følgende rom: 1. etasje: Entré/trapperom, kjøkken, spisestue, stue, ett soverom og bod. 2. etasje: Trapperom, stue, bad og ett soverom. Kjelleren har adkomst via luke i kjøkkengulvet, og kryploftet har adkomst via utvendig luke på gavlvegg. Boligen har utgang fra stuen i 1. etasje til en terrasse med betongdekke på 5 m². Eiendommen har i tillegg en frittliggende uthus-/garasjebygning. Første etasje er innredet med garasjerom og seks boder. Bygningen har også et loft med adkomst via dør på gavlveggen. For god ordens skyld nevner vi at Bygningssakkyndig opplyser at rom som ligger utenfor boenheten, men som eier har påvist og/eller opplyst at tilhører boenheten, er oppmålt og inkludert i BRA-e. Det er ikke fremvist dokumentasjon på at rommet tilhører boenheten, med mindre dette er angitt særskilt. Rom utenfor boenheten kan omdisponeres av borettslaget/sameiet og dette kan påvirke boligens BRA. Vær oppmerksom på at NS 3940:2023 og eierseksjonsloven har ulik definisjon av fellesareal. Ved arealmåling gjelder NS 3940:2023 som definerer fellesareal slik: "Delen av bygning som brukes av to eller flere bruksenheter eller til bygningens forvaltning, drift eller vedlikehold." Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Eneboligen på Volleng er opprinnelig fra 1894 og ble tilbygd og ombygd i 1949. Huset fordeler seg over to etasjer med kjeller og kryploft, og tomten på nesten 5 000 m² gir god avstand til naboer og rikelig med uterom. I 1. etasje ligger kjøkken, spisestue, stue, soverom og bod, med utgang fra stuen til en terrasse med adkomst til hagen. I 2. etasje er det stue, soverom og bad. I tillegg kommer en frittliggende garasje/uthus fra 1965 med garasjeplass og seks boder. Boligen har et oppgraderingsbehov utvendig og innvendig, og kjøper må påregne betydelige arbeider med tak, kledning og tekniske installasjoner. Det elektriske anlegget er oppgradert i 2009 med nytt sikringsskap og automatsikringer, og badet i 2. etasje ble oppgradert i 2009. Eiendommen selges som den er, og gir en kjøper med vilje til å sette sitt preg på boligen et godt utgangspunkt på en romslig tomt. Entré: Hovedytterdøren fra 2011 er malt og har glass, og slipper dagslys inn i entréen. Herfra er det adkomst til kjøkkenet og videre inn i boligen, samt trapp til 2. etasje. Spisestue: Spisestuen i 1. etasje henger naturlig sammen med stuen og gir god plass til et større spisebord. Veggene har malt panel, og rommet er lyst med vinduer mot hagen. Stue 1. etasje: Stuen har vinduer mot hagen og terrassedør med 2-lags glass og trekarmer fra 2001 som gir utgang til terrassen. Mursteinspipe er til stede i stuen, men pipen er ikke i bruk og har ingen ildsteder. Tilkobling av ildsted er søknadspliktig. Det er parkett på mur/pipe. Kjøkken: Kjøkkenet i 1. etasje har innredning fra 2003 med rillede laminerte fronter og glassdører på øvskapene. Benkeplaten er av laminat. Det er kjøkkenventilator med avtrekk ut. I kjøkkengulvet er det en luke med adkomst til kjellerrommet under. Kjøkkenet har plass til spisebord. Soverom 1. etasje: Soverommet i 1. etasje har plass til dobbeltseng. Soverommet har adkomst til eget garderoberom. Terrasse: Fra stuen er det utgang til en terrasse med betongdekke på 5 m². Herfra er det adkomst til hagen via utvendig betongtrapp. Terrassen har et vedlikeholdsbehov. Stue 2. etasje: Stuen i 2. etasje har skråtak og flate tak innvendig, noe som gir rommet et variert takhøydeprofil. Rommet er romslig og har plass til en stor sofagruppe. Trappen fra 1. etasje leder opp til stuen, som igjen gir adkomst til soverom og bad i etasjen. Soverom 2. etasje: Soverommet i 2. etasje har stor skyvedørsgarderobe. Bad 2. etasje: Badet ble oppgradert i 2009 og har flislagte vegger og malt panel i tak. Gulvet er flislagt med elektriske varmekabler. Innredningen består av servant, gulvmontert toalett, boble-badekar, dusjsone rett på vegg/gulv og baderomsinnredning med laminerte fronter og skuffer. Det er mekanisk avtrekk på vegg og tilluft i forbindelse med dør. Rørskap er plassert på badet. Garasje/uthus: Den frittliggende garasjen fra 1965 er isolert og har støpt såle. Bygningen er innredet med strøm, lys og garasjeport, og rommer garasjeplass samt seks boder i 1. etasje. Over 2. etasje er det et loft med adkomst via dør på gavlvegg. Overflater: Gulv: Gulvbelegg, laminatgulv, lakkert tregulv og malt tregulv. Vegger: Malte plater, malt panel, parkett på mur/pipe i stue og malt mur. Himling: Malte plater og malt panel. Lagring: Skyvedørsgarderobe med 5 dører i soverom i 2. etasje. Bod i 1. etasje. Kneveggsbod i 2. etasje. Frittliggende garasje/uthus fra 1965 med støpt såle, innredet med garasje og 6 boder i 1. etasje, samt uinnredet loft over 2. etasje med adkomst via dør på gavlvegg. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarene medfølger i utgangspunktet ikke i salget. Frittstående hvitevarer og brunevarer medfølger ikke i salget med mindre det tydelig fremgår av salgsoppgaven. Funksjonaliteten på medfølgende hvitevarer er ikke kjent.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 11.06.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1894, tilbygd og ombygd i 1949. Veggene har trekonstruksjon av ukjent utførelse, hvor opprinnelig del kan ha tømmer eller reisverksvegger. Fasaden har stående bordkledning. Etasjeskillere er av trebjelkelag. Bygningen har grunnmur med steiner/natursteinsmur. Kjellerrom med støpt gulv og steinsatt grunnmur på fjellgrunn/flisfjell, med adkomst via luke i kjøkkengulv. Bygningen har også krypkjeller under trebjelkelag og stubbegulv, med delvis inspeksjonsmulighet fra en åpning ved trapp i kjeller. Deler av krypkjelleren er blindrom uten inspeksjonsmulighet. Tak: Taktekkingen er av betongtakstein fra ca. 1949. Yttertaket har sperrekonstruksjon i treverk, sannsynligvis fra 1949. Det er takrenner, nedløp og beslag i malt metall. Det er helbeslått pipe over tak og takstige for feier. Pipe/Ildsted: Boligen har mursteinspipe som ikke er i bruk. Det er ingen ildsteder. Tilkobling av ildsted er søknadspliktig. Vinduer: Bygningen har trevinduer (varevinduer) fra ca. 1949. Dører: Bygningen har en malt hovedytterdør med glass fra 2011 og en terrassedør med 2-lags glass og trekarmer fra 2001. Innvendig har boligen folierte formpressede fyllingsdører. Trapper/adkomst: Utvendig betongtrinn/trapp til inngangspartiet og betongtrapp fra terrasse til hage. Boligen har malt tretrapp med belegg i trinn mellom etasjer, samt en støpt kjellertrapp. Balkong/terrasse: Utgang fra stue til terrasse med betongdekke på ca. 5 m² og adkomst til hage. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger med varierende alder: kobberrør, kobberrør med plastkappe og plastrør (rør-i-rør). Rørskap på bad i 2. etasje. Stoppekran i kjeller. Avløpsledninger med varierende alder: soilrør (metall) og plastrør (PVC). Stakeluke på avløpsrør i kjeller. Lufting av avløp via ventilhatt på tak. Plastsluk og smøremembran på bad i 2. etasje. Utvendig vannkran. Varmtvannstank på ca. 200 liter i kjeller. Ventilasjon: Boligen har ventilasjon via åpning av vinduer. Det er mekanisk avtrekk på bad i 2. etasje og kjøkkenventilator med avtrekk ut. Garasje/Uthus: Frittliggende garasje/uthus fra 1965, som ifølge eier er isolert. Bygget er fundamentert med støpt såle/dekke, har trevegger med stående utvendig kledning og saltak med trekonstruksjoner. Taket er tekket med eternitt takplater. Innredet med strøm, lys, garasjeport, dører, vinduer, og har panel på vegger og himling. Loftet er ikke inspisert. Elektrisk anlegg: 230V el-anlegg med åpent og noe spredenett-anlegg. Sikringsskap med automatsikringer. Det er opplyst at el-anlegget er nytt i 2009. Det er ikke fremlagt samsvarserklæring(er) på det elektriske anlegget. 1. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei 2. Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 2009. Innvendig el-anlegg og sikringsskap/automatsikringer. (Ikke inntakskabel). 3. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ja 4. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? - Nei 5. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei 6. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei 7. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei 8. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei 9. Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei 10. Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei 11. Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja 12. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Nei TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Takstein fra ca. 1949, og takstein av denne type blir porøs og trekker vann over tid. Det er en del mosegroing og elde på takstein Forventet brukstid er oppbrukt på taktekkingen og er derfor vurdert med TG 3. Skjulte skader (eller ikke observerte) kan forekomme pga den generelle tilstanden. Tidspunkt for utskiftning av undertak nærmer seg. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tekkingen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Tidspunkt for utskiftning av taktekking nærmer seg. Forventet brukstid er oppbrukt på taktekkingen. Utskifting av taktekkingsmaterialet må påregnes. - Nedløp og beslag | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Det er påvist andre avvik: Generelt slitasje og avflasset maling på takrenner og vindskier. En del groing/gress i takrenne mot innkjøringsvei. Nedløp ved innkjøringsvei er for kort (høyt opp på vegg). Det er ikke nedløp på takrenner på den ene siden av taket (mot hagen). Råteskader i vindskier (mot hagen). Skjulte skader/råteskader (eller ikke observerte) kan forekomme pga den generelle tilstanden. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Det bør lages system for bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det er ikke krav om utbedring av snøfangere opp til dagens krav. Oppgraderinger er påregnelig generelt. - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er påvist fuktskader i veggkonstruksjonen. Det er påvist råteskader i veggkonstruksjonen. Det er påvist spredte råteskader i bordkledningen. Det er ingen lufting i konstruksjonen. Utvendig kledning bærer preg av elde og slitasje. Det er generelt avflasset og krakelert maling. Det er observert diverse råteskader. Skjulte råteskader er påregnelig. Yttervegger/fasader bærer preg av elde/slitasje. Skjulte skader/råteskader (eller ikke observerte) kan forekomme pga den generelle tilstanden. Lufting/ventilering må etableres. Råteskadede konstruksjoner må skiftes ut. Fuktskadede konstruksjoner må skiftes ut, og årsak til skadene utbedres. Råteskadet trekledning må skiftes ut. Råteskader i bordkledningen kan fortsette å utvikle seg både i tilliggende bordkledning og til bakenforliggende veggkonstruksjon, dersom en ikke foretar tiltak. Det er påregnelig med utskiftning av kledning og utbedringer av råteskader. Ikke mulig å etablere lufting før kledning eventuelt skiftes ut. - Takkonstruksjon/Loft | Det er ingen lufting i konstruksjonen. Det er ingen synlig lufting i utvendige takutstikk, og det er vurdert å ikke være lufting. Ihht rapportstandarden gir dette TG 3. Ingen lufting fra bod i knevegg 2. etg//loftsrom og opp mot loft over 2. etasje.. Skjulte skader/råteskader (eller ikke observerte) kan forekomme pga den generelle tilstanden. Lufting/ventilering må etableres. En konsekvens av manglende lufting kan være at en ikke får luftet loftet og lukkede konstruksjoner tilstrekkelig med dertil kondensering på treverk, og senere etablering av soppdannelser. Kostnadsestimat er kun et ca. beløp. - Vinduer | Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Vinduer generelt uten beslag på vannbrett. Vannbrett under vinduer har ca. samme bredde som vinduer, og er vanlig forekommende pga alder. (vanlig er at vannbrett føres forbi vinduer på begge sider). Generelt betydelig avflassing og krakelering av maling utvendig. Diverse tørr og manglende kitt. Råteskade i sideomramning- gavlvegg østside. Mye muggsopp/svertesopp på diverse vinduer innvendig. Kjøkken: Vindu med sprekt glass. Soveromsvindu 2. etg: Ett vindu har ikke yttervinduet. Enkelte innervinduer er ikke montert i fm befaring (ukjent om disse forefinnes). Vinduer bærer preg av elde/slitasje. Skjulte skader/råteskader (eller ikke observerte) kan forekomme pga den generelle tilstanden. Det bør gjøres tiltak for å lukke avviket. Konsekvens av manglende beslag (vannbrett) og ritige løsninger rundt vinduer kan føre til at regn- og smeltevann trenger inn, og i veggkonstruksjonen i stedet for at vann ledes ut og bort. Dette kan resultere i råte i treverk, skjulte fuktskader, og sopp/muggvekst. Beslag osv rundt vinduer/dører er vanlig å skifte ved etablering av ny kledning. Kostnadsestimat er kun et ca. beløp. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Tekkingen på balkong/terrasse har utettheter. Ubehandlet betonggulv, og er vanlig forekommende. Betong har forvitring/nedbrytning i overflaten. Tekkingen må skiftes/utbedres. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Kostnadsestimat er kun et ca. beløp. - Pipe og ildsted | Avstanden mellom ildstedet og brennbart materiale er for liten. Pipevanger er ikke synlige. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på pipe. Det er parkett på pipe/mur i stue 1. etasje. Tidspunkt for piperehabilitering nærmer seg. Det er parkett på pipe/mur i stue 1. etasje som må fjernes før eventuelt bruk av pipe. Må kontrolleres av Brann/Feiervesen i fm bla. bemerkede forhold. Kostnadsestimat er kun en ca. sum. - Rom Under Terreng | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist synlige fukt/råteskader i treverk i underetg./kjeller, hulltaking er derfor ikke nødvendig. Kjeller har begrenset ventilering/luftgjennomstrømning. Fukt- noe råteskader på treverk i etasjeskiller langs siden og innerst mot hjørner. Det er tykk grunnmur, skjulte råteskader i etasjeskiller mot utvendig side kan erfaringsmessig forekomme uten at det lar seg inspisere. Skjulte skader/råteskader (eller ikke observerte) kan forekomme pga alder og den generelle tilstanden. Fukt/vann ved varmtvannsbereder og vanninntak, kan være fra dette. Noe husedderkopper som tyder på fuktig klima. Det må foretas tiltak for å utbedre årsak til fukt-/råteskadene samt utbedre råteskadene. Det anbefales at alt treverk i kjeller fjernes og at kjelleren har mest mulig åpne murkonstruksjoner med god utlufting. Alt av organiske materialer må fjernes. Det anbefales på generelt grunnlag å ikke ha diverse (organisk/treverk) lagret i kjeller. Kostnadsestimat er kun et ca. beløp. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Ingen ventilering utover åpning av vindu. Ingen ventilering utover åpning av vindu gir TG 3 ihht rapportstandarden. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. Det er ikke krav om endringer/utbedring opp til dagens krav. Manglende ventilering kan bla føre til dårlig inneklima, kondens og forhøyet luftfuktighet. Kan gi grobunn for muggsopp og midd, og føre til bygningsskader. Kostnadsestimat er kun en ett ca. beløp. - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Dreneringen er utilstrekkelig og har idag begrenset effekt. Uavhengig om drenering er fra opprinnelig byggeår ca. 1894 eller tilbygd/ombygd år ca. 1949 har drenering utgått normal brukstid/levetid (over 60 år). Drenering må skiftes. Fuktsikring av muren må etableres inkl. klemlist. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende. Terrengfall rundt grunnmuren kan eventuelt stedvis først endres som tiltak. Kostnadsestimat er kun et ca. beløp. - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Terrenget faller inn mot bygningen og det er maksimale forhold for vann inn mot muren. Det bør foretas terrengjusteringer. Det bør foretas terrengjusteringer (kan gjøres ved en eventuel redrenering). Kostnadsestimat er kun en ca. sum. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Dører | Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Det er ikke beslag under hovedytterdøren og terrassedøren utvendig. Hovedytterdør: Glipper på karmlist. Det bør gjøres tiltak for å lukke avviket. - Utvendige trapper | Betongtrapp har mindre sprekker/skader. Andre tiltak: Vedlikehold/oppgradering er påregnelig. - Overflater | Det er påvist andre avvik: Overflater er stort sett noe eldre med normal bruksslitasje. Stue 1. etg: Overflatesprekker i overflate/yttervegg. Stue 2. etg: Overflatesprekker i himling. En løs sparkelskjøt. Uferdig puss ved murvegg. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. - Krypkjeller | Det er ikke adkomst til krypkjelleren og den er ikke undersøkt innvendig. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Det er ikke tilfredsstillende ventilering av krypkjeller. Det er for dårlig terrengfall vekk fra konstruksjonen. Det er manglende fuktsperre på bakken. Krypkjeller har en uavklart situasjon, konstruksjon med skadepotensiale. Krypkjeller har ingen ventilering/luftgjennomstrømning. Treverk ned mot grunnen med fare for fuktopptrekk/råte. Skjulte skader/råteskader (eller ikke observerte) kan forekomme pga lite inspeksjonsmulighet og den generelle tilstanden. Terrengfall i tilknytning til konstruksjonen må utbedres. Ytterligere undersøkelser må foretas for å få kartlagt tilstanden og omfanget på eventuelle skader. Bedre ventilering må etableres. Fuktsperre på bakken bør etableres. Vær oppmerksom på denne risikoen, overvåk tilstanden og undersøk dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. Det anbefales etablert kontrollmulighet for deler uten dette. Krypkjellere holdes jevnlig under oppsyn. Terrengforhold: Se pkt Terrengforhold. - Innvendige trapper | Det er påvist andre avvik: Trapp mellom etasjer har noe elde/slitasje. Det er ikke håndlist på øvre del av venstre side (fra nedside), og ingen sikring/rekkverk mot vinduet. Kjellertrapp har elde/slitasje, høye trinn og ikke håndlister (normalt pga alder). Det må foretas tiltak for å lukke avviket. - Bad - Overflater vegger og himling | Svertesopp er registrert. Overflater må rengjøres. - Bad - Overflater Gulv | Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. - Bad - Sluk, membran og tettesjikt | Det er usikkert om rørgjennomføringene er riktig utført. Vurdering basert på alder. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at mer enn halvparten av forventet brukstid for membran/tettesjikt er passert. Det er nå ingen symptomer på funksjonssvekkelse, men vær oppmerksom på at dette er en risikokonstruksjon. Ingen membranløsning på avløpsrør i vegg under innredning. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tettesjiktet skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Ved renovering, påse at alle forhold med tettesjiktet, våtsone, sluk, røranlegg mv. dokumenteres. Membranløsning ifm avløpsrør i vegg under innredning anbefales utbedret. - Bad - Sanitærutstyr og innredning | Det er påvist andre avvik: Svelling pga fukt i nedkant på innnredning. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. - Kjøkken - Overflater og innredning | Det er påvist andre avvik: Innredningen har ben, men ikke sokkel mot gulv. Skade i benkeplate ved vaskekum. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Det mangler tettemuffer i enden av varerør på rør-i-rør-system. Rørkursene på rør-i-rør systemet på vannledninger er ikke merket. Vurdering er basert på alder. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at mer enn halvparten av forventet brukstid for skjulte røranlegg er passert. Det er nå ingen symptomer på funksjonssvekkelse, men vær oppmerksom på at dette er en risikokonstruksjon. Noe irring på kobberrør. Rør-i-rør i kjeller er koblet uten fordelerstokk/rørskap eller sikker avrenning (sluk), noe som er vanlig forekommende på nyere anlegg i eldre boliger. Avrennningsrør fra rørskappå bad i 2. etasje har ikke siklemikk. Siklemikken (deksel) monteres på utsiden av ferdig vegg. Tettemuffer på rør i rør gjelder i kjøkkeninnredning - overgang vannrør (det hvite) og varerøret (det sorte). Det må monteres tettemuffer i enden av varerørene. Tidspunkt for utskiftning av vannledninger nærmer seg. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må røranlegget skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Ved renovering, påse at røranlegget dokumenteres av fagperson. Rørkurser på rør-i-rør system bør merkes. - Avløpsrør | Det er ikke påvist tilfredsstillende lufting av avløpsanlegget. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. (Mer halvparten av forventet brukstid gjelder soilrør). Det er noe korrosjon (rust) på soilrør i kjeller. Lufting: Dimensjon på ventilhatt utvendig på yttertaket tilser at denne har lavere dimensjon en dagens krav (110 mm). Skal avviket lukkes må løsning på lufting av kloakk dokumenteres/fremvises. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Tidspunkt for utskiftning av avløpsrør nærmer seg. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Konsekvens av for lite lufting eller for lavt dimensjonert lufting kan være bla. at vann som renner nedover i rørene skape et sug. Dette kan suge vannet ut av vannlåsen i for eksempel sluk, vask eller toalett. Hvis vannlåsen tømmes, vil kloakklukt fra avløpsnettet sive rett inn i boligen. Det kan oppleves at det klukker og bobler i vasken når du tømmer ut vann, eller at avløpet renner merkbart tregere fordi luft presses opp gjennom rørene i stedet for å gå ut lufteledningen. - Andre VVS-installasjoner | Mer enn halvparten av forventet brukstid på VVS-installasjoner er oppbrukt. (Basert på kobberrør med plastkappe). Det er ikke behov for utbedringstiltak siden VVS-installasjonen(e) fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre VVS-installasjoner. - Varmtvannstank | Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år. Det er vann på gulvet rundt varmtvannsbereder i kjeller, og årsaken er ukjent. Kan være lekkasje fra bereder, og/eller renning/lekkasje fra sikkerhetsventilen. Andre tiltak: Konsekvens av drypping fra sikkerhetsventilen kan bety for høyt trykk i rørsystemet, som kan kreve en reduksjonsventil. Kontinuerlig vannsøl kan indikere overtrykk, defekt ventil eller lekkasje. Hvis det drypper fra bunnen eller selve tanken, er berederen. sannsynligvis moden for utskifting. Må undersøkes av rørlegger. Kostnadsestimat er kun et ca. beløp. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Det er registrert løs puss på muroverflater. Det er registrert sprekker/deformasjon som gir grunn til å overvåke konstruksjonen. Stedvis forvitring på grunnmur. Muren brytes ned eller gradvis smuldrer opp på grunn av ytre påvirkning. Dette kan skje både mekanisk (fysisk) og kjemisk, for eksempel gjennom frostsprengning, sur nedbør og oppløsning av mineraler. Resultatet er at muren kan miste deler av overflaten og bli svakere over tid. Det må foretas lokal utbedring. Andre tiltak: Utvendige utettheter og sprekker må tettes for at vann/fukt/ising ikke skal forårsake ytterligere utettheter/sprekk(er). Konsekvens av utettheter og sprekker er at over tid kan vann som fryser i sprekkene utvide skadene. Kostnadsestimat er kun et ca. beløp. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. For å lukke "avviket" må type rør og alder fremskaffes. Helse, miljø og sikkerhet - Helse, miljø og sikkerhet | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det er ikke montert rekkverk på innvendig trapp. Det er mangler/skader på håndslukkerutstyr ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. Det er påvist avvik innen helse miljø eller sikkerhet. Det mangler håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyder på innvendige trapper opp til dagens krav. Rekkverket på innvendige trapper er såpass lavt at det på grunn av sikkerhetsmessige forhold anbefales økning av høyde. Håndløper på innvendig trapp bør monteres, men det var ikke krav på byggetidspunktet. Rekkverk på innvendig trapp må monteres for å lukke avviket. Innhent nytt brannslukningsutstyr. Det bør gjennomføres radonmålinger. Det er ikke krav om utbedring av åpninger i innvendige trapper opp til dagens krav. Overvann: Total fysisk risikoscore for denne eiendommen er 3 av 6, der 6 er høyest risiko. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Elektrisitet. Elektriske varmekabler på bad i 2. etasje. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Det antas et årlig forbruk på ca. 20 000 - 30 000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Megler avholder først en ordinær budrunde med de aktuelle budgiverne. Første bud må avgis skriftlig på eget budskjema for tvangssalg. Såfremt rettens medhjelper innen utløpet av den ovennevnte fristen gir melding om at budet er blant dem medhjelperen vil anbefale overfor saksøkeren, er budet bindende i ytterligere 6 uker, regnet fra utløpet av fristen. Det budet som presenteres overfor saksøker og/eller tingretten kan ikke inneholde kortere akseptfrist enn minimum 6 uker fra oversendelsesdato. Megler anmoder så saksøker begjære budet stadfestet. Bud som ikke begjæres stadfestet av saksøkeren frigjør budgiveren. Stadfestelse må skje innen den nevnte minimumsfristen på 6 uker. Eiendommen selges etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven om tvangssalg, og at Lov om avhending av fast eigedom ikke gjelder ved tvangssalg.

Overtakelse

Ved tvangssalg er det spesielle regler for når oppgjør og overtagelse skal finne sted. Loven bestemmer at oppgjørsdagen/overtakelsesdagen (den dag kjøper plikter å betale) inntrer tre måneder etter at medhjelperen har bedt Tingretten om at budet skal aksepteres. Er eiendommen fraflyttet, kan medhjelperen, dersom kjøper ønsker det, tillate at overtagelse skjer før oppgjørsdato. Skal eiendommen overtas tidligere må hele kjøpesummen betales før overtagelse kan skje. Dog anbefales ikke overtagelse før ankefristen er utløpt. Det gjøres oppmerksom på at eiendommen/boligen ikke nødvendigvis vil bli ryddet eller rengjort ytterligere før overtakelsen. Kjøper må kunne regne med å fjerne eventuelle inventar/løsere fra boligen/boder/eiendommen som eventuelt står igjen på overtakelse. Ved tvangssalg er det ikke sikkert det foreligger komplette nøkkelsett, kjøper må selv fremskaffe og betale dette dersom det mangler.

Andre relevante opplysninger

For god ordens skyld nevner vi at Bygningssakkyndig opplyser at rom som ligger utenfor boenheten, men som eier har påvist og/eller opplyst at tilhører boenheten, er oppmålt og inkludert i BRA-e. Det er ikke fremvist dokumentasjon på at rommet tilhører boenheten, med mindre dette er angitt særskilt. Rom utenfor boenheten kan omdisponeres av borettslaget/sameiet og dette kan påvirke boligens BRA. Vær oppmerksom på at NS 3940:2023 og eierseksjonsloven har ulik definisjon av fellesareal. Ved arealmåling gjelder NS 3940:2023 som definerer fellesareal slik: "Delen av bygning som brukes av to eller flere bruksenheter eller til bygningens forvaltning, drift eller vedlikehold." Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av megler/fagansvarlig/ansvarlig megler.

Boligselgerforsikring

Det kan ikke tegnes boligselgerforsikring ved tvangssalg.

Boligkjøperforsikring

Det kan ikke tegnes boligkjøperforsikring ved tvangssalg.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann, avløp og renovasjon. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Vann: kr 4 521,- - Avløp: kr 5 539,- - Renovasjon: kr 2 246,- - Eiendomsskatt: kr 12 834,- Totalt: kr 25 140,-

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2009: - Oppgradert baderom i 2. etasje - Nytt innvendig el-anlegg og sikringsskap med automatsikringer (ikke inntakskabel) 2003: - Ny kjøkkeninnredning med rillede laminerte fronter, glassdører og laminert benkeplate

Betalingsbetingelser

Kjøpesummen skal betales til meglers klientkonto innen en fastsatt oppgjørsdato fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon, 3 måneder etter at budet er forelagt tingretten. Overtredelse av betalingsfristen medfører tilleggsrente. Megler vil ved oppgjør avregne de kommunale avgiftene.

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no. Eiendommen ligger i et område med "Moderat til lav" aktsomhetsgrad for radon. Bygget er ikke utført med radonsperre.

Sentrale lover

Ved befaring av eiendommen oppfordres du til å gå nøye gjennom eiendommen. Ta gjerne med en bygningskyndig på befaringen. Synes eiendommen å ha en del mangler, kan det være fornuftig å få avholdt en såkalt tilstandsrapport. En tilstandsrapport er en gjennomgang av eiendommens bygningsmessige standard. Som hovedregel overtas en eiendom kjøpt på tvangssalg i den stand den befinner seg. Bestemmelsene i lov om avhending av fast eigedom gjelder ikke når en eiendom er tvangssolgt. Tvangsfullbyrdelsesloven bestemmer imidlertid at kjøper kan kreve prisavslag i følgende tilfeller:   - eiendommen er ikke i samsvar med opplysninger om vesentlige forhold som medhjelper har gitt, eller - medhjelperen har forsømt å gi opplysninger om vesentlige forhold som man måtte kjenne til og som kjøperen hadde grunn til å regne med å få, eller - eiendommen er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med, og - disse forhold kan antas å ha hatt innvirkning på kjøpet.   Kjøperen kan ikke heve kjøpet, men kan kreve prisavslag av ovenstående grunner. Kjøper må, dersom enighet ikke oppnås om et prisavslag, eventuelt gå til søksmål mot den eller de av kreditorene som har fått den del av kjøpesummen som kreves redusert. Kjøpesummen må betales selv om det kreves prisavslag, men kjøperen kan kreve at den del av summen som rammes av kravet om prisavslag ikke utbetales til kreditorene før saken er avgjort. Dersom namsretten finner at kravet fra kjøperen er åpenbart grunnløst, kan namsretten avvise krav om tilbakeholdelse og likevel utbetale summen. Dersom hele eller deler av eiendommen er bortleid, overtar kjøper selv ansvaret for et eventuelt leieforhold.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Annen informasjon

Konsesjon: Eiendommen er bebygd, tomten er større enn 2 dekar, men mindre enn 100 dekar totalt og har ikke mer enn 35 dekar fulldyrket og/eller overflatedyrka jord. Kjøper er klar over at konsesjonsfriheten er betinget av at man ikke foretar bruksendring i strid med plan og at dette bekreftes overfor plan- og bygningsmyndigheten ved utfylling av egenerklæringsskjema om konsesjonsfrihet.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 12 306
• Eiendomsskatt: kr 12 825
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatten utgjør 4,0 promille av eiendomsskattegrunnlaget minus bunnfradraget. Bunnfradraget for 2026 er på inntil kr 260.000. Se kommunens nettsider for mer informasjon.