von Øtkens vei 2A

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 167 m²
BRA-i: 151 m²
BRA-e: 16 m²
TBA: 32 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Etasje

3

Parkering

Det medfølger garasjeplass på 16 m² i felles garasjebygg.

Eiendom

Tomteareal er 505 m² på eiet tomt.

Tomten er relativt flat og planert, opparbeidet med plen. Hagen er innrammet med rekkverk i trevirke. Det er også forstøtningsmurer fra hagen ned mot underetasjen. Fellesarealene omfatter et garasjeanlegg med tilhørende uteområde og plass for søppeldunker.

Byggeår

1973

Innhold

Rekkehus over tre plan som består av følgende rom: 1. etasje: Entré, kjøkken og stue. 2. etasje: Fire soverom og bad. Kjeller: To boder, bad, vaskerom, tekjøkken og innredet rom (ikke godkjent for varig opphold). Fra stuen er det utgang til en markterrasse på 26 m². Fra ett av soverommene er det utgang til en balkong på 6 m². Boligen disponerer en garasjeplass på 16 m² i felles garasjebygg.

Standard

1. etasje: Entré: En kort trapp leder til et overbygd inngangsparti. Innenfor døren kommer du inn i en praktisk entré med plass til skoskap og oppheng. Stue: Den gjennomgående løsningen gir stuen en lys og luftig atmosfære. Stuen har plass til både sofagruppe og spisebord. En peis er montert mot en teglsteinsvegg, og varmepumpe bidrar til oppvarming. Store vindusflater slipper inn godt med dagslys, og fra stuen er det utgang til markterrasse på 26 m². Kjøkken (TG2): Eget kjøkkenrom med plass til frokostbord. Innredningen har profilerte fronter, og det er en avtrekksvifte over kokesonen. I innredningen er det opplegg og plass til komfyr og oppvaskmaskin samt frittstående kjøleskap. Fliser beskytter bakveggen. 2. etasje: Gang: En trapp leder opp til andre etasje, som inneholder boligens soveromsavdeling. Gangen knytter sammen fire soverom og et bad. Soverom: Boligen har fire soverom i andre etasje, noe som gir fleksibilitet for en familie. Rommene er av varierende størrelse og kan innredes som barnerom, kontor eller gjesterom. Ett av soverommene har utgang til balkong på 6 m². Bad (TG3): Badet er utstyrt med badekar med dusj, gulvstående wc og servantinnredning med skuffer og skap. Badet er av eldre dato og har et tydelig oppgraderingsbehov. Kjeller (TG3): Underetasjen er innredet med flere rom, men bruken er ikke i tråd med tekniske forskrifter eller godkjent av kommunen. Etasjen er innredet med kjellerstue, tekjøkken, bad/vaskerom og boder. Takhøyden er lavere enn dagens krav for varig opphold. Etasjen har egen inngang fra utsiden. Bad (TG3): Baderommet har servant, gulvstående wc og dusjkabinett. Det anbefales at baderommet totalrenoveres. Vaskerom (TG3): Vaskerommet har grovbetong på gulv med sluk. Hele rommet har et omfattende oppgraderingsbehov og tilfredsstiller ikke dagens krav til våtrom. Overflater (TG2): Gulv: Laminat, betong og linoleum. Overflatene har generell bruksslitasje, med svell, hakk og riper i laminat, og rifter i linoleum. Vegger: Malte strier, tapet, panel og fliser. Det er stedvis luftblemmer i tapet. Himling: Malte plater og malte elementflater med generell slitasje. Lagring: Boligen har to boder i kjelleren. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 22.04.2026. Bygning: Rekkehus oppført i 1973. Bebyggelsen er oppført i mur- og trekonstruksjoner, utvendig tekket med panel og blekk. Bærende konstruksjoner i mur og bjelkelag/etasjeskiller bestående av mur, bjelkelag og trevirke. Yttervegger er tekket med stående og liggende panel og blekk. Etasjeskiller består av lettbetongelementer, bjelkelag og trevirke. Vegger mot terreng består av mur og kjellergulvet er en betongsåle. Bebyggelsen er fundamentert med betong til grunn, og grunnmur fra byggeår består av støpt betong. Huset er forankret med støpt såle til grunn. Det er ingen kjennskap til når drenering sist ble utført, og det er mangelfull drensplast med topplist mot enkelte grunnmursflater. Det er forstøtningsmurer fra hage og ned mot underetasje, sannsynligvis av blokker med pusset overflate. Tak: Utvendig saltak tekket med eldre takpapp. Undertaket er besiktiget fra loft. Loftet er bygget opp i bjelkelag og trevirke, og har gjennomgående ventilasjon til yttertak. Takrenner og nedløp er i stål og plast av ukjent dato. Det er beslag som er ovenpåsittende til vindskie. Pipe/Ildsted: Det er peis ved stue i 1. etasje, montert inn mot pipeløp av teglstein. Det er punkter i pipeløpet som er murt igjen, og det kan se ut til at det har vært tidligere vedovner tilknyttet pipeløpet. Vinduer: Det er eldre vinduer fra 70-tallet i boligen, med produksjonsår 1979. Det er også noen nyere vinduer i 1. etasje. Dører: Det er fabrikklakkerte hovedytterdører av ukjent alder. Innvendige dører er lettdører av trevirke. Det er en nyere balkongdør i 1. etasje. Trapper/adkomst: Det er utvendige trapper av trevirke. Trappen ved inngangspartiet har trevirke som sitter tettsittende mot underliggende terreng. Det er også trapper av impregnert trevirke mot underetasje. De innvendige trappene er av trevirke. Balkong/terrasse: Det er en balkong på 6 m² via soverom i 2. etasje og en markterrasse på 26 m² via stue i 1. etasje. VVS-installasjoner: De innvendige vannrørene er eldre og av kobber, fra byggeår. De er ikke kondensisolerte. Avløpsrørene er eldre og i plast. Varmtvannsberederen er fra 2022 og er plassert i en kjellerbod uten sluk. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon. Enkelte luker er tilpasset med elektriske avtrekksluker. Kjøkkenet i 1. etasje har elektrisk avtrekksvifte over platetopp som er trukket ut til yttervegg, og tilluft via naturlig ventilasjonsluke. Kjelleren har mangelfulle tilluftsluker. Tekniske detaljer: Det er en varmepumpe fra 2006. Motor er plassert ved utvendig veggflate og inntak for varmepumpen er montert i trappehus ved 1. etasje. Garasje: Garasjeplass på 16 m² i utvendig felles garasjebygg. Den eldre kledningen på garasjebygget har stedvis sprekkdannelser og råteskade. Elektrisk anlegg: Sikringsskapet er plassert i kjeller og består av eldre automatsikringer. I følge eier stemmer kursfortegnelse overens med antall sikringer. Det innvendige ledningsnettet er av eldre årgang, samt eldre sikringsskap med skrusikringer. Enkelte brytere har skade som tilsvaret at brytepunkt er knekt av. Ut fra alder kan det anbefales utskifting av det elektriske anlegget i boligen. Takstmann er ikke autorisert innenfor elektro og kommentarer vedrørende dette punktet i rapporten er basert på generell kunnskap. Befaringen er kun gjort ut fra hva som var av synlige innfestinger. Elektriske komponenter er ikke videre undersøkt bak lukkede konstruksjoner eller flater, da dette bør utføres i etterkant at spenning er målt av elektrikker. Fastsetting av tilstandsgrad er derfor ikke satt i rapporten, da elektriske anlegg bør grundig vurderes av godkjent elektrikker. Avvik kan forekomme og kostnader kan påløpe. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei. Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1973. Sikringsskapet ser ut til å være fra byggeår. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent. Har ingen kjennskap til dette. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ukjent. Har ingen kjennskap til dette da det ikke er fremlagt noe samsvarserklæring. Eier opplyser videre at elektrikker utførte noe arbeid i forbinnelse med utleie av huset i 2023, og har vedlagt sluttkontroll for dette utført av G4 elektro. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet - Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Ukjent. Har ingen kjennskap til dette. Dette kan kontrolleres av eier ved å logge inn på elvia.no eller andre godkjente kontrolørvirksomheter som er gjeldende for dette området. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei. I følge eier forekommer ikke dette ofte. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei. I følge eier har ikke dette vært tilfelle. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei. Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei. Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Ja. Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja, det anbefales elkontroll av ledningsnettet. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Veggkonstruksjon | Det er påvist råteskader i veggkonstruksjonen. Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Den eldre kledningen på rekkehuset og ved garasjebygg har stedvis sprekkdannelser og råteskade. Årsaken til dette vurderes å komme fra mangelfull vedlikehold. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Råteskadede konstruksjoner må skiftes ut. Det anbefales ut fra påviste skader at kledningen skiftes ut. Selv om deler av kledningen er i bedre stand en de påpekte stedvise skader, så fremstår kledningen slitt. Risiko ved råteskader er at dette kan utvikle seg til fuktskader bak kledning og videre inn mot bakenforliggende konstruksjoner. En konsekvens av dette er at ytterligere konstruksjoner må skiftes ut. Prisvurdering er satt ut fra hva det kan koste og skifte ut kledningen til det aktuelle rekkehuset Det anbefales videre å innhente pristilbud via anbud, da dette gir et mer eksakt prisoverslag for utbedring. Skjulte skader i bakkant av kledning kan forekomme, da det ikke er demontert panel for videre besiktigelse. - Vinduer | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke. Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Det er påvist vinduer med fukt/råteskader. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Enkelte vinduer tar i karm og det ene vinduet i kjeller lar seg ikke åpne. Årsak til dette kan være et resultat av setninger i bygget over tid. Utvendige foringer er tettsittende til vannbrett og enkelte vannbrett er ikke tilstrekkelig tekket med blekk. Utvendige foringer, karmer og vannbrett har ut fra dette stedvis råteskade, porøst treverk, utettheter og sprekkdannelser. Vinduer må justeres. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Risiko rundt dette er at utettheter i bygningsdelene kan føre til ytterligere skader mot bakforliggende konstruksjoner. Konsekvens av dette er at utbedringskostnader kan bli høyere en hva som er vurdert av dette tilfelle. Skjulte skader bak lukkede konstruksjoner kan forekomme og dette avdekkes som regel ved utskifting av bygningsdelene. Ut fra vinduenes tilstand anbefales det at disse skiftes ut. Etterisolering av øvrige vinduer og balkongdør kan påregnes. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Det er påvist fukt-/råteskader i konstruksjonen. Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Det er registrert råteskade ved markterrasse i 1 etg, og det er værslitt trevirke ved balkong i 2 etg. Årsak til de registrerte avvik vurderes å komme av mangelfull vedlikehold, samt tettsittende trevirke mot grunn. Råteskadede konstruksjoner må skiftes ut. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Konsekvensen av mangelfull vedlikehold har ført til slittasje og råteskader. Risiko ved tettsittende trevirke mot grunn er at dette utvikler seg fortere til råteskader og det tar lengre tid før treverket tørker opp etter nedbør. Ovenpåsittende balkong ved 2 etg har ikke direkte tegn til råte, men har ut fra værslitte overflater behov for utskifting. Det anbefales at platting ved 1 etg byttes ut og at det tilpasses tilstrekkelig høyde fra terreng. Dersom platting skal bygges tett mot grunn så bør grunnforhold erstattes med drenerende masser. Stedvis utskifting av trevirke ved balkong er også å anbefale. På generelt grunnlag anbefales det jevnlig vedlikehold dersom platting og balkong oppgraderes. - Andre utvendige forhold | Rekkverk rundt hage er råteskadet og årsak til dette vurderes å komme av mangelfull vedlikehold. Det anbefales ut fra påviste råteskader at rekkverket skiftes ut. - Pipe og ildsted | Det er påvist brennbart materiale nærmere enn 300 mm fra sotluke/feieluke. Brennbar plate mot gulv er under 30 cm fra peisluke og angitt tilstandsgrad er vurdert ut fra dette. Det er punkter i pipeløpet som er murt igjen og det kan se ut til at det har vært tidligere vedovner som har vært tilknyttet til pipeløpet. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Det anbefales at det legges ekstra brannsikker plate til gulv så avstand mellom peisluke til ytterkant av gulvplate tilfredstiller kravet til avstand på 30 cm. Peis / ildsted er kun visuelt kontrollert og dette er utenfor min byggfaglige kompetanse. Pris er vurdert for å skjøte på brannsikker gulvplate, men pris kan variere dersom det skulle vise seg å være andre mangler rundt bygningsdelene. Grundig undersøkelse av piper og ildsteder anbefales utført i samråd med offentlige godkjenningsmyndigheter. - Avløpsrør | Det er eldre avløpsrør i plast og disse har lekkasjer. Det er påvist skader eller utettheter på sluk/avløp. Det er påvist ufagmessig utførelse av avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Det lekker fra avløpsrør i kjeller og ved kjøkken i 1 etg. Årsak til dette vurderes å komme av utettheter i sammenkoblinger og hull i avløpsrør. Tidspunkt for utskiftning av avløpsrør nærmer seg. Skadet del av sluk/avløpsrør må skiftes. Avløpsrøret til oppvaskkum ved kjøkken er skadet da det er en skrue som går tvers igjennom røret. Dette resulterer i at avløpsrøret drypper ved bruk av oppvaskkum. Lekkasjen utgjør risiko for videre skadeutvikling og det anbefales at VVS kyndig fagmann skifter ut dette. Det er også avdrypp ved vaskekum fra kjeller. Her anbefales det på samme grunnlag at Rørlegger utbedrer lekkasjen. Hovedavløp og eldre avløpsdeler har ut fra alder oppgraderingsbehov. Det er ingen garanti for hvor lenge eldre avløpssystem som dette kan oppretholde sin funksjon eller holde tett. Prisvurdering er satt ut fra hva det kan koste å utbedre de påviste lekkasjer. Høye kostnader må påregnes for å oppgradere øvrige vann og avløpsrør, samt sluk på våtrom. - Forstøtningsmurer | Det er påvist større sprekker og/eller skjevheter i muren. Denne støttemuren har sprekkdannelser og skjevheter grunnet jordtrykk. Risiko rundt dette er at muren kan svikte og at jordmasser raser. Forstøtningsmuren må rives og ny mur bygges. Ut fra de registrerte avvik kan det anbefales at muren rives for så å bygges opp på nytt. pris for utbedring er vurdert ut fra dette skadeområdet. Det anbefales videre å innhente eksakt prisoverslag via anbud. - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Terrenget faller inn mot bygningen og det er maksimale forhold for vann inn mot muren. Enkelte områder har fall inn mot grunnmuren. Risiko rundt dette må ses i sammenheng med mangelfull drenering der lekkasjer kan plutselig oppstå. Det bør foretas terrengjusteringer. Konsekvens av dette kan føre til vannskader inn til kjeller. Det anbefales i sammenheng med eventuell utbedring av drenering at terrengforhold tilpasses med tilstrekkelig fall ut fra grunnmur. - Bad, etasje 2 | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Badet har ut fra alder bruksslittasje i overflater. Veggplater sitter noe løst og disse er ettermontert på tidligere eldre veggflater. Det er derfor ingen kjennskap til tilstanden av de underliggende veggflatene. Sluket er fra byggeår og dette har treg avrenning. Det ble fuktkontrollert på badets innvendige overflater med godkjent fuktmåler Protimeter MMS 2 og det viste normale verdier under befaringen. Våtrommet har behov for omfattende oppgraderinger. For å sikre en løsning som oppfyller gjeldende krav, bør tettesjikt, sluk og røropplegg oppgraderes og dokumenteres. Det er ingen garanti for at baderommets konstruksjoner kan holde tett. Totalrenovering av badet er derfor å anbefale for at våtrommet skal tilfredstille dagens krav til tetthet. Alle overflater samt sluk, vann og avløpsrør bør skiftes ut. - Bad/vaskerom, kjeller | Badet har ut fra alder bruksslittasje i overflater. Det er registrert sprekk i flis ved avtrekksvifte og det er fuktskader ved innredning. Enkelte flis på gulv har hulrom og det er registrert bom i underkant av flis. Det benyttes i dag dusjkabinett på badet der avløpsrør er direkte tilknyttet til sluket. Denne løsningen må videre benyttes men det er videre ingen garanti for at sluket kan oprettholde sin funksjon eller tetthet. Det anbefales ut fra disse forhold at baderommet totalrenoveres. I kjelleren er det også et rom som benyttes til vaskerom. Dette rommet har grovbetong på gulv med sluk. Gulvet har ikke tilfredstillende fall mot sluket og det er ingen tegn til at rommet har vanntette sjikt i gulv og vegger. Vaskerommet tilfredstiller ikke dagens krav til våtrom og kan på lik linje med begge bad påregnes kostnader for totalrenovering. Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Våtrommet har behov for omfattende oppgraderinger. For å sikre en løsning som oppfyller gjeldende krav, bør tettesjikt, sluk og røropplegg oppgraderes og dokumenteres. Risiko ved videre bruk av våtrommene er at det plutselig kan oppstå lekkasjer fra sluk og etasjeskiller. Det er ingen garanti for at våtrommenes konstruksjoner kan holde tett. Totalrenovering av våtrommene er derfor å anbefale for at disse skal tilfredstille dagens krav. Alle overflater samt sluk, vann og avløpsrør bør skiftes ut. - Kjøkken, kjeller - Avtrekk | Det er ikke påvist noen form for ventilering av kjøkkenrommet (lukket rom). Risiko rundt mangelfull ventilering er at fuktig luft kan utvikle seg til fuktskader ved overflater. Det må foretas nærmere undersøkelser og tiltak for å etablere ventilasjon. Tilstrekkelig ventilasjon må etableres dersom t-kjøkkenet videre skal benyttes. Det gjøres oppmerksom på at hvitevarer ikke er funksjonstastet under befaringen. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Det er eldre takpapp oppe på hovedtaket. Taket har synlig mosedannelse og takpappen virker tørr og porøs Undertak av dette er kun besiktiget fra loft, da takpapp ikke kan forskyves slik som takstein. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Tidspunkt for utskiftning av taktekking nærmer seg. Risiko rundt eldre og porøs takpapp er at sprekker kan plutselig oppstå. Konsekvens av dette er at det kan utvikle seg til lekkasjer. Dersom lekkasje skulle oppstå kan underliggende konstruksjoner bli fuktskadet. Det anbefales ut fra alder at den eldre taktekkingen skiftes ut før dette utvikler seg til videre lekkasjer. - Nedløp og beslag | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Beslag som er ovenpåsittende til vindskie har løs skrue som bør festes tilstrekkelig tilbake. Takrenner og nedløp er av ukjent dato men fremstår ut fra alder slitt. Taket har mangelfulle snøfangere. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må beslag/renner/nedløp skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Risiko ved eldre renner og nedløp er at lekkasjer plutselig kan oppstå. Det anbefales ut fra alder at disse skiftes ut. Løse pakningsskruer til beslag bør festes tilstrekkelig tilbake så vann ikke trenger inn gjennom skruehull. Det anbefales montering av snøfangere på taket. Risiko ved manglende snøfangere er at snø og is kan falle ned fra taket og medføre personskade. - Takkonstruksjon/Loft | Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen. Det er noe skjolder i enkelte overflater på loftet. Dette kan være resultatet av tidligere kondens som gjerne kan oppstå ved svingende temperaturer ved årsskiftet. Loftet har gjennomgående ventilasjon til yttertak. Kunne se vepsebol på loftet og det anbefales at dette fjernes av autorisert firma innenfor dette fagfeltet. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Det ble fuktkontrollert ved loftets innvendige konstruksjoner og det viste normale verdier ved befaringstidspunktet. Risiko ved eldre taktekking er at dette kan utvikle seg til videre skader på loftet. Det anbefales derfor jevnlig kontroll ved nedbørsperioder for å avdekke utettheter, samt utføre tiltak dersom lekkasjer skulle oppstå. Det var ikke gangbart gulv på hele loftet og det var overflater ved loft som var tildekket med lagring og annet. Loftet ble derfor kun stedvis kontrollert ut fra tilgjengelighet. Skjulte skader grunnet mangelfull tilkomst kan forekomme og kostnader kan påregnes dersom dette skulle være tilfelle. Ytterligere undersøkelser kan derfor anbefales ved tilgjengelighet. - Dører | Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Dører med karmer er værslitte og har bruksslittasje. Årsak til slittasje vurderes å komme ut fra alder, samt mangelfull vedlikehold. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte dører må skiftes ut. Eldre dører som dette har ikke like god isolasjonsevne som dører av nyere dato. Eldre dører får gjerne porøse pakninger som lettere sprekker opp og dette medfører at dørene mister sin isolasjonsevne for både lyd og utvendige værforhold. Ut fra alder og bruksslittasje, kan det anbefales at dørene skiftes ut. - Utvendige trapper | Trapp ved inngangsparti har ut fra alder bruksslittasje og trevirket til trappen sitter tettsittende mot underliggende terreng. Risiko ved dette er at trevirket vil lettere trekke til seg fukt. Dette kan videre utvikle seg til råte i konstruksjonen. Konsekvens av dette er at trappen vil ha behov for utskifting tidligere enn den ville gjort hvis den var forankret til støpte søyler over grunn. Ut fra alder og bruksslittasje har dette inngangspartiet behov for oppgradering. Trapper av impregnert trevirke mot underetasje har bedre standard, men det er ingen kjennskap til forankringen av disse, da dette ligger skjult i underkant av trinn og gulv. (Skjulte skader kan forekomme). - Overflater | Innvendige overflater fremstår med bruksslittasje og består av eldre bygningsdeler. Gulver: Laminatgulv har svell i skjøter, samt hakk og riper i overflater. Linoleumsbelegg har rift og sprekkdannelse. Vegger: Det er luftblemmer i bakkant av tapeter og veggflater generelt har ut fra alder slittasje og moderniseringsbehov. Tak: Takflater fremstår med slittasje og har ut fra alder moderniseringsbehov. Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Det er registrert svertesopp på overflater. Det er registrert noe svart missfarge i bakkant av veggflate fra t-kjøkken i underetasje. Dette kan være tegn til svartsopp men det er vanskelig å bekrefte dette med sikkerhet. Boligen fremstår som et oppussingsobjekt, og kostnader kan påregnes for moderniseringsbehov. Gjennomføre ytterligere undersøkelser og foreta utbedring av skade. Risiko ved eventuell svartsopp kan utgjøre fare for dårlig luftkvalitet og konsekvens av dette kan føre til helseplager over tid. Renovering av boligen er derfor å anbefale, samt tilpassing av tilstrekkelig ventilasjon. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Det ble målt med krysslaser for å kontrollere eventuelle skjevheter i etasjeskille. Målene ble tatt på tvers av hvert enkelte rom og ut fra tilgjengelighet. Det ble målt nivåforskjeller fra 10 til 15 mm. Det er ikke uvanlig at eldre bebyggelse som dette har noe nivåforskjeller ved etasjeskiller. Skjevhetene opplevdes ikke å være betydelig merkbart og vurderes som normalt ut fra byggets alder. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Noe nivåforskjeller i eldre bebyggelse utvikler seg over tid. Risikoen ved ytterligere utvikling er at øvrige bygningsdeler kan utvikle vridninger. Dette kan føre til funksjonsvikt av dører og vinduer, samt videre skadeutvikling av øvrige bygningsdeler. Dersom boligen renoveres kan det anbefales avretting av gulvflater. - Rom under terreng | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Kjeller har begrenset ventilering/luftgjennomstrømning. Det ble overflate fuktkontrollert på kjellergulvet og det viste noe fuktutslag fra betongsåle. Det er ikke uvanlig at støpte såler mot grunn kan ha noe fuktverdier. Det var ikke direkte eller synlige tegn på fuktinntrengelse ved befaringstidspunktet. Støpt såle mot grunn har også noe sprekkdannelser. Dette er tegn til setningsskader som kan utvikle seg over tid ved eldre bebyggelse som dette. Om sprekkene er passive eller utvikler seg over tid er for meg ukjent og det anbefales at disse holdes under oppsyn. Risiko rundt dette er at sprekker kan utvikle seg til ytterligere skader som igjen kan føre til fuktinntrengelse i boligen. Det var ikke nødvendig å bore hull i vegger mot terreng. Disse består av mur og hadde tilgjengelig overflate under befaringen. Det ble overflate fuktkontrollert langs veggene og det viste normale verdier ved befaringstidspunktet.. Det er mangelfulle tilluftsluker inn til kjelleren og det vurderes at kjelleren ikke har tilfredstillende luftutveksling. Den ene tilluftsluken ved innerste bod er tilkoblet provisorisk med ventilasjonsrør og bygg-skum. Denne tilkoblingen fratar derfor bodens ventilasjonsluke da dette røret er trukket inn fra annet rom. Ventilasjon er videre beskrevet under eget punkt i rapporten. Kunne ikke direkte se at det var fukt i gulvet, men det anbefales videre at overflater overvåkes og særlig ved årsperioder med mye nedbør. Dette må ses i sammenheng med at bebyggelsen har redusert drenering og beskrivelse av dette er utformet i eget punkt i rapporten. Risiko ved mangelfull luftutveksling er at det lettere kan danne seg svartsopp og fuktskader ved overflater. Konsekvensen av dette kan medføre redusert luftkvalitet og helseplager over tid. Det anbefales derfor ved eventuell renovering at luftutveksling utbedres for å tilfredstille krav til ventilasjon for oppholdsrom. - Innvendige trapper | Glippe mellom rekkverk i trapp ved 2 etg er over 10 cm. De eldre trappene fremstår videre med bruksslittasje. Åpninger over 10 cm kan utgjøre en risiko for at små barn kan falle mellom rekkverk. Det anbefales lokal utbedring og tilpassing av rekkverk og håndløpere. - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Enkelte av innvendige dører har en del slitasje. De innvendige dørene har ut fra alder bruksslittasje. Dører har videre justeringsbehov da disse tar i karmer, og enkelte vridere sitter løst. Enkelte dører må justeres. Det bør foretas tiltak på enkelte dører. Konsekvens av skjevheter er at det blir utfordrende å lukke igjen dørene. På generelt grunnlag kan det anbefales at de innvendige dørene skiftes ut dersom boligen renoveres. Midlertidige tiltak kan være å justere dører og karmer, samt feste eller bytte ut løse vridere. - Kjøkken, etasje 1 - Overflater og innredning | Det er påvist skader på overflater/kjøkkeninnredning utover normal slitasjegrad. Det er påvist skader/fuktskjolder i kjøkkengulvet. Kjøkkenets innredning fremstår med bruksslittasje. Det er noe svell i enkelte overflater og skapdører og hengsler sitter løst. Det er utettheter mellom benkeplater og vegger. Årsak til de registrerte avvik vurderes å komme fra mangelfull vedlikehold, samt ikke fagmessig montering av bygningsdeler. Det er noe svell i laminatgulver. Årsak til dette kan komme av gulvvask eller vannsøl over tid. Risiko ved vannsøl på gulv er at fukt kan trenge inn mellom skjøter og videre utvikle seg til sopp og fuktskader. Det ble overflate fuktkontrollert der det av erfaring kan være fuktutsatt rundt vann og avløp, kjøleskap og frys. Det viste normale verdier under befaringen. Det gjøres oppmerksom på at avløp til oppvaskkum har lekkasje. Lekkasje til avløpsrøret er vurdert under eget punkt i rapporten under Avløpsrør. Det må påregnes lokal utbedring/utskiftning. Ut fra de registrerte avvik kan det anbefales renovering av kjøkkenet. Selv om det ikke ble avdekket direkte fuktskader under befaringen er det ingen garanti for at det kan være skjulte skader bak lukkede konstruksjoner og overflater. Kostnader for renovering kan påregnes. - Kjøkken, etasje 1 - Avtrekk | Ventilatoren hadde tilstrekkelig avtrekkstyrke ved funksjonstest, men ventilatoren har behov for å renses. Ut fra alder kan det anbefales at denne skiftes ut dersom kjøkkenet renoveres. Konsekvensen av mangelfull rens kan føre til tette filtre, samt økt brannfare over platetopp. Anbefalte tiltak vil være å rense overflater og eventuell innvendige kanaler i viften. - Kjøkken, kjeller - Overflater og innredning | T-kjøkkenet i underetasje er et modulkjøkken. Rommets overflater bærer preg av bruksslittasje med moderniseringsbehov. Det er registrert svell i gulver, samt missfarge på veggenes overflater. Det gjøres oppmerksom på at kjeller ikke tilfredstiller krav til takhøyde for rom til varig opphold. Kjellerrom er beskrevet etter dagens bruk. Rommene strider i mot teknisk forskrift og kan mangle godkjemmelse fra kommunen. Det er påvist skader/fuktskjolder i kjøkkengulvet. Kjøkkengulvet har bruksslittasje og noe svell i overflater. Veggflater har noe svart missfarge til siden for innredningen. Det er usikkert om dette er skitt eller om dette kan være tegn til svartsopp. De påviste skader må utbedres. Ut fra alder og bruksslittasje så anbefales det at rommet renoveres. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Det er påvist tilbakeslag av avløpsvann i sluk ved bruk av servant. Kobberrørene ser ut til å være fra byggeår og det er ikke fremlagt noe dokumentasjon for oppkoblingen av disse. De eldre kobberrørene er ikke kondensisolerte og risiko ved dette er at kondens kan utvikle seg til avdrypp. Tidspunkt for utskiftning av vannledninger nærmer seg. Avløpsanlegget må sjekkes av fagperson og det må foretas nødvendige tiltak for å få det til å fungere. Konsekvens av avdrypp er at dette kan utvikle seg til fuktskader ved øvrige overflater. Kunne ikke se direkte lekkasjer fra vannrørene under befaringen, men det er ingen garanti for hvor lenge disse kan oppretholde sin funksjon eler holde tett. Ved funksjonstest av tappevann fra badekar i 2 etg var det treg avrenning fra sluk som gjorde at noe vann rant over slukets overflate. På generelt grunnlag anbefales det ytterligere kontroll av det innvendige VVS anlegget av autorisert rørlegger. Kostnader kan påregnes for oppgradering av vannrørene på kort sikt. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Naturlig ventilasjon gis på generelt grunnlag tilstandsgrad 2, da dagens strenge krav til ventilasjon ikke er oppfylt. Til tross for dette er denne typen ventilasjon normalt for boliger/leiligheter bygget i denne tidsperioden. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. For å bedre luftkvaliteten bør det innstaleres tilluftsluker i enkelte rom. Dette anbefales for å bedre luftkvaliteten i boligen. Risiko ved mangelfulle ventilasjonsluker er at det lettere kan oppstå kondens ved overflater. Kondens kan videre utvikle seg til svartsopp og fuktskader ved overflater. Ut fra dagens løsning anbefales det å lufte tlstrekkelig for å bedre tilluft inn til oppholdsrom. - Varmesentral | Mer enn halvparten av forventet brukstid på varmesentral er oppbrukt. Varmepumpen er nå 20 år gammel og det er ingen garanti for hvor lenge denne kan oppretholde sin funksjon. i følge tilstedeværende under befaringen fungerer varmepumpen som den skal. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden varmesentralen fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Konsekvens av eldre varmepumper er at disse kan plutselig gå i stykker. Ut fra alder kan det påregnes kostnader for utskifting på sikt. - Varmtvannstank | Det er påvist avvik ifm understøttelsen av tanken. Det er ikke påvist tilfredsstillende avrenning eller annen kompenserende løsning fra varmtvannstank. Gulvet består av betong og dette gulvet har sprekker. Berederen vurderes ikke å være lekkasjesikret da rommet ikke har tilgang til sluk. Risiko rundt dette er at ved eventuell lekkasje så kan vann flyte over og skape fuktskader. Angitt tilstandsgrad settes ut fra disse avvik da berederen ikke vurderes å være tilfredstillende plassert eller lekkasjesikret. Det bør etableres tilfredsstillende avrenning eller lekkasjesikring ved varmtvannstank. Anbefalte tiltak kan være å lekkasjesikre berederen med Waterguard og vannsensor til gulv. Dette anbefales at tilkobles av VVS kyndig fagmann. - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Det er ut ifra observasjoner påvist indikasjoner på at drenering/tettesjikt har begrenset effekt. Det er mangelfull drenspalst med topplist mot enkelte grunnmursflater og enkelte områder har skade og utettheter i drensplasten. Risiko rundt dette er at drenering ikke vil holde tett. Det må foretas nærmere undersøkelser, det kan ikke utelukkes behov for tiltak. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende. Konsekvens av utett drenering er at det kan oppstå lekkasjer inn mot kjeller. Det anbefales ut fra de registrerte avvik at boligen redreneres og at det blir montert tilstrekkelig drensplast inn mot grunnmuren med tilfredstillende tettesjikt. Pris for drenering kan variere og det anbefales ved fremtidig utbedring å innhente pris via anbud. - Grunnmur og fundamenter | Det er påvist sprekker i murte/pussede fasader. Grunnmuren har avskalling og noe sprekkdannelser. Risiko er at skadene kan forverres over tid. I sammenheng med utett drenering kan dette føre till lekkasjer inn mot kjeller. Lokal utbedring må utføres. konsekvens av lekkasjer kan føre til omfattende fuktskader i underetasje. Lokal utbedring av grunnmuren kan anbefales i sammenheng med at boligen eventuelt dreneres. Helse, miljø og sikkerhet - Helse, miljø og sikkerhet | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Åpninger i rekkverk på balkong eller terrasse er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Rekkverkshøyde på balkong er under 1 meter og glippe mellom rekkverk er over 10 cm. for stor glippe gjelder også innvendig rekkverk til trapp som er målt over 10 cm. Risikofaktor rundt dette er at små barn kan falle gjenom glipper. Åpninger i innvendige trapper er såpass store at det ut ifra sikkerhetsmessige forhold anbefales å lage mindre åpninger. Åpninger i rekkverk på balkong eller terrasse må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. Det bør tilpasses tilstrekkelig høyde på rekkverk og glipper bør tettes til maks 10 cm åpning. Videre kan det anbefales en gjennomgang på innvendig brannsikkerhet. Kunne ikke se slukkeaparat under befaringen, og det er mangelfulle røykvarslere i boligen. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til el-anlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden el-anlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Rekkehus

Oppvarming

Boligen varmes opp med varmepumpe. Det er peis/ildsted i stue i 1. etasje. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av ansvarlig megler.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann, avløp, renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Vann: kr 18 792,36 - Avløp: kr 21 015,97 - Renovasjon: kr 4 300 - Feiing: kr 666 - Eiendomsskatt: kr 2 172 Totalt: kr 46 946,33 Eiendommen har vannmåler. Siste avlesning 31.12.2025 viste forbruk på 228 m³. Ifølge SSB er estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk pr. person 65 m³.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2024: - Verandadør i stuen skiftet ut av UM eiendomsdrift. 2023: - Montert komfyrvakt (utført av G4 Elektro). - Lagt opp ny kurs til VVB (utført av G4 Elektro). - Montert lampe og vifte på bad 2. etasje (utført av G4 Elektro). - Byttet knust stikk på kjøkken (utført av G4 Elektro). - Sluttkontroll for elektrisk arbeid foreligger. 2022: - Varmtvannsbereder installert. 2017: - Vinduer skiftet ut. 2006: - Varmepumpe installert. Ifølge selgers egenerklæring er følgende arbeid utført: 2023: - Dusjkabinett i kjeller satt inn av Grandahl Rør AS. - Ny vedovn installert av Flis og Murspesialisten AS. ca. 2000: - Arbeid med røropplegg til vask, toalett og vaskemaskin i kjelleren. - Bad i kjeller påbegynt, delvis utført av faglært (rør) og delvis ufaglært (flislegging).

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med én boenhet som fritt kan leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for varig opphold og at den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet. Den del av boligen som er innredet som utleiedel er ikke godkjent til varig opphold eller som separat boenhet av kommunen. Konsekvensen ved søknad kan være at rommet ikke godkjennes for varig opphold. Kjøper overtar alt ansvar og risiko for dette.

Radon

Det er utført radonmåling på eiendommen, trolig etter 2010. Måleresultatet er ukjent, men førte ikke til krav om tiltak.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 44 774,33
• Eiendomsskatt: kr 2 172
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Se kommunens nettsider for mer informasjon.