Bregneveien 8 + 10

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 335 m²
BRA-i: 303 m²
BRA-e: 32 m²
TBA: 38 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Eiendommen har to integrerte garasjer, én tilhørende hver boenhet (nr. 8 og nr. 10), lokalisert i underetasjen.

Eiendom

Tomteareal er 1 705 m² på eiet tomt.

Eiet tomt. Eiendommen ligger rolig og skjermet til i en blindvei med lite gjennomgangstrafikk. Tomten er opparbeidet med plen, diverse beplantning og trær. Innkjøring og gårdsplass er gruslagt. Eiendommen er tilknyttet offentlig vann og avløp via private stikkledninger. Det er tinglyst rett for naboeiendommer til å føre og koble seg på vann- og kloakkledninger over tomten, med solidarisk ansvar for vedlikehold.

Byggeår

1952

Innhold

Tomannsboligen går over tre etasjer og består av følgende rom: 1. etasje: Entré, vindfang, to ganger, to kjøkken, to stuer, spisestue, tre soverom, bad, garderobe og bod. 2. etasje: Gang, to soverom og bad. Underetasje: Fem ganger, soverom, bad, vaskerom og sju boder. Eiendommen har en veranda på 38 m² i 1. etasje. Det er to garasjer på til sammen 32 m² i underetasjen.

Standard

En tomannsbolig fra 1952, påbygd og omgjort til to separate enheter i 1964, på en romslig tomt med etablert vegetasjon og grønne omgivelser på alle kanter. Boligen holder en enkel, original standard og er i all hovedsak konstruksjonsmessig uendret siden byggeårene. Det er uttak og opplegg for kjøkken og bad i begge enheter, og begge enheter har egne innganger. Potensialet er det som selger her: to godkjente boenheter under ett tak, med mulighet for å skape noe eget etter egne ønsker og behov. Den som kjøper dette, kjøper ikke et ferdig hjem, men et prosjekt med gode bein. Enhet nr. 8, 1. etasje: Entréen til enhet nr. 8 er flislagt og har trepanel på veggene og panel i himlingen. Fra inngangsdøren åpner det seg en gang med garderobe, og herfra er det adkomst til bodens rom, kjøkken, stue og videre inn i boligen. Overgangen fra flis i entréen til parkett i stue og spisestue markerer skillet mellom inngangspartiet og oppholdsrommene. Stue - Nr. 8 (1. etasje): Stuen er romslig og har parkett på gulvet. Mursteinspipe med ved- og parafinovn gir rommet karakter, og pipens røde tegl er synlig langs veggen. Store vindusflater slipper inn godt med dagslys. Fra stuen er det adkomst videre til spisestue og gang. Luft-til-luft varmepumpe er installert i boligen. Kjøkken - Nr. 8 (1. etasje): Kjøkkenet har eldre innredning med malte skrog og fronter og benkeplate i tre. Benkebeslag i rustfritt stål med dobbel oppvaskkum. Vann- og avløpsinstallasjoner er ført i benkeskap. Det er opplegg for oppvaskmaskin. Kjøkkenet har ingen ventilering, og dette må utbedres. Soverom/kontor - Nr. 8 (1. etasje): Et rom i 1. etasje er innredet som soverom eller kontor. Rommet har parkett på gulvet og er tilknyttet gangen i enhet nr. 8. Enhet nr. 8, 2. etasje: Opp en malt tretrapp kommer man til 2. etasje i enhet nr. 8. Her ligger to rom og et bad. Etasjen er plassert under sattaket, og begge rommene har skrå vegger og trepanel. Det er registrert høydeforskjeller i gulv i stue og gjennom et soverom i denne etasjen. Soverom 1 - Nr. 8 (2. etasje): Et rom under skråtak med trepanel på vegger og himling. Parkett på gulvet. Vindu mot hagen. Soverom 2 - Nr. 8 (2. etasje): Andre rom i 2. etasje har teppe på gulvet og skrå tak med trepanel. Vindu gir dagslys inn i rommet. Bad - Nr. 8 (2. etasje): Badet ble oppgradert i 2002 og har flislagte vegger og flislagt gulv med elektriske varmekabler. Himlingen har panel. Innredning med nedfelt servant, toalett og badekar. Badet har elektrisk vifte og tilluft ved terskel. Det foreligger ikke dokumentasjon på utførelse av vanntett sjikt. Enhet nr. 10, 1. etasje: Enhet nr. 10 har egen inngang via vindfang. Vindfanget leder inn til gang, og herfra er det adkomst til stue, kjøkken, to soverom og bad. Innredningen i vindfanget og gangen har trepanel på vegger og panel i himling. Stue - Nr. 10 (1. etasje): Stuen i enhet nr. 10 har parkett på gulvet og store vindusflater som slipper inn godt med dagslys. Mursteinspipe med ved- og parafinovn. Fra stuen er det utgang til verandaen i støpt betong med rekkverk i stål og trevirke. Verandaen har et vedlikeholdsbehov, og rekkverket må utbedres. Kjøkken - Nr. 10 (1. etasje): Kjøkkenet er fra byggeår med eldre innredning med fronter i tre og laminert benkeplate. Benkebeslag i rustfritt stål med oppvaskkum. Vann- og avløpsinstallasjoner er ført i benkeskap. Det er komfyr og kjøleskap samt ventilator over komfyr med kullfilter. Kjøkkenet har kun kullfilterventilator og ikke mekanisk avtrekk ut av boligen. Soverom 1 og 2 - Nr. 10 (1. etasje): To soverom i enhet nr. 10. Rommene har teppe på gulvet og er tilknyttet gangen. Bad - Nr. 10 (1. etasje): Badet er fra byggeår og har vegger med våtroms- og baderomsplater og malt innvendig tak. Gulvet er av malt og behandlet betong. Rommet er utstyrt med servant, toalett og badekar, samt en reflektorovn plassert over døren. Badet har naturlig ventilasjon. Badet har et oppgraderingsbehov. Underetasje - Nr. 8: Underetasjen til enhet nr. 8 nås via en malt tretrapp. Her ligger gang med trapp, to boder, bad, vaskerom og et soverom. Veggene i rom under terreng er av betong og mur med innvendige utforede vegger på deler av grunnmuren. Det er indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv og kjellermur, og dette bør følges opp. Soverom - Nr. 8 (Underetasje): Et rom i underetasjen er innredet som soverom. Rommet har eksponerte mørke bjelker i taket og flislagt gulv. Bad - Nr. 8 (Underetasje): Badet i underetasjen er trolig fra boligens opprinnelige byggeperiode på 1950-tallet. Gulvet er av støpt betong med eldre gulvbelegg og vinyl. Veggene er av mur og betong med eldre flislagte eller malte overflater. Himlingen er malt. Rommet er innredet med badekar med dusj, servant og toalett. Badet har et oppgraderingsbehov. Vaskerom - Nr. 8 (Underetasje): Vaskerommet er fra opprinnelig byggeår. Gulv av betong med malt overflate og eldre gulvsluk. Vegger og himling med malte overflater. Rommet har utslagsvask og opplegg for vaskemaskin og tørketrommel. Vaskerommet har et oppgraderingsbehov. Underetasje - Nr. 10: Underetasjen tilhørende enhet nr. 10 inneholder fem boder og to gangareal. Bodene gir god lagringskapasitet. Terrasse: På tilbyggets tak ligger en stor betongterrasse med rekkverk i stål og trevirke. Terrassen gir plass til utemøbler og er tilgjengelig fra 1. etasje. Rekkverket har råteskader og er ustabilt, og må utbedres av sikkerhetsmessige hensyn. Overflater: Gulv: Parkett, flis, teppe og betong. Vegger: Tapet, trepanel og malte plater. Himling: Malte plater, trepanel og himlingsplater. Lagring: Innvendig garderobe i enhet nr. 8 (1. etasje). Flere boder i underetasjen for begge enheter. To garasjer, en til hver enhet, lokalisert i underetasjen. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti. Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 17.08.2026. Bygning: Tomannsbolig oppført i 1952, påbygd i 1964. Bygget fremstår i all hovedsak i opprinnelig stand konstruksjonsmessig. Ytterveggene er av bindingsverkskonstruksjon fra byggeår og har liggende bordkledning. Etasjeskillere er av trebjelkelag. Det er støpt plate mot grunn, og bygget er ikke utført med radonsperre. Grunnmuren er av betong, fundamentert på såleblokk under grunnmur av blokker. Vegger i rom under terreng består av betong/mur med innvendige utforede vegger på deler av grunnmuren. Bad i kjelleren har vegger utført i mur/betong, og vaskerom i kjeller har gulv av betong og vegger med malte overflater. Byggegrunn er ukjent. Tak: Taket er et saltak med takstoler i tre og kaldtloft. Taktekkingen er av betongtakstein og pappshingel, fra henholdsvis 2003 og 2007. Undertaket er av rupanel. Det er renner, nedløp og beslag i plastbelagt stål. Pipe/Ildsted: Hver enhet har en mursteinspipe med ved- og parafinovn, samt sotluke/feieluke. Vinduer: Det er malte trevinduer med 2-lags isolerglass, 3-lags isolerglass og 1 + 1 lags glass. Det er varierende årstall fra byggeår til 1997. Dører: Ytterdørene er av treverk, hvorav én malt balkongdør i tre. Ytterdørene har 2-lags glass og 3-lags glass fra henholdsvis 1978 og 1988. Innvendige dører er av finérdører og furu fyllingsdører. Trapper/adkomst: Utvendige trapper er i betong med rekkverk i stål/trevirke. Det er malte tretrapper mellom etasjene. Balkong/terrasse: Det er veranda med utførelse i støpt betong. Rekkverk i stål/trevirke med stående kledningsbord. Terrasse- og balkongareal er 38 m². VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av kobberrør. Innvendige avløpsrør er utført i PP-plastrør, og det er også innvendige avløpsrør i støpejern fra byggeår. Det er en ca. 200 liters varmtvannsbereder fra 2020 og en ca. 120 liters varmtvannsbereder fra 1970-tallet. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon med ventiler på vegger og vinduer. Bad (nr. 8) har elektrisk vifte og tilluft ved terskel. Bad (nr. 10) har naturlig ventilasjon (oppdrift/termisk). Kjøkken (nr. 8) har ingen ventilering. Kjøkken (nr. 10) har kjøkkenventilator med kullfilter. Tekniske detaljer: Det er installert luft-til-luft varmepumpe. Det er registrert en innvendig oljetank/parafintank på ca. 750 liter fra 2001. Elektrisk anlegg: Det har vært el-tilsyn de siste 5 årene. Elektrisk anlegg er fra byggeåret. Det er gjort endringer i det elektriske anlegget etter 1. januar 1999. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Det er større skader, løse beslag med åpne skjøter eller falser på skorstein. Skader må utbedres og det er viktig å sikre tette beslag og skjøter for å hindre vanninntrenging. - Balkonger, verandaer, takterrasser og altaner | Det er påvist fukt-/råteskader i konstruksjonen. Vanntett sjikt er eldre enn 18 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Rekkverket har betydelige råteskader, noe som medfører at det er ustabilt og utgjør en sikkerhetsrisiko. Råteskadet trekledning må skiftes ut. Eldre tettesjikt har økt risiko for svikt, med fare for lekkasjer og fuktskader i konstruksjonen. Rekkverket bør utbedres eller skiftes ut snarest for å ivareta personsikkerheten og redusere risikoen for fallulykker. Betydelige råteskader medfører at rekkverket er ustabilt, noe som kan føre til alvorlige personskader dersom det ikke utbedres. - Utvendige trapper | Det er registrert råteskader på rekkverket. Råteskadet trevirke i rekkverket bør skiftes ut for å hindre videre forringelse og redusere risikoen for personskade ved bruk av trappen. - Innvendige avløpsrør | Det er påvist omfattende rustdannelse på sluk og avløpsrør innvendig. Støpejernsrør før 1990 er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det må påregnes utskiftning av sluk og avløpsrør med omfattende rustdannelse, da dette medfører økt risiko for lekkasjer og vannskader. Dersom tiltak ikke iverksettes, kan det oppstå plutselige skader med påfølgende kostnader til reparasjon og utbedring. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Det anbefales å planlegge utskifting eller oppgradering av rørsystemet for å sikre videre driftssikkerhet. - Oljetank | Det er ikke kjent om tanken er tømt, rengjort og permanent tatt ut av bruk. Fyring med fossil mineralolje til oppvarming av bygninger er som hovedregel forbudt. Dersom tanken ikke lenger er i bruk, anbefales det at eventuell restolje fjernes og tanken tømmes/rengjøres av egnet foretak. Dokumentasjon på utført tømming/sanering foreligger ikke. Det bør innhentes dokumentasjon på at tanken er tømt, rengjort og permanent tatt ut av bruk. Dersom dette ikke er gjort, må tanken tømmes og saneres av godkjent foretak for å unngå risiko for lekkasje, forurensning og brudd på gjeldende regelverk. Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet om tilstanden og økt risiko for miljøskade og fremtidige kostnader. - Kjøkken nr. 8 - Avtrekk | Det er manglende eller defekt avtrekk. Manglende eller defekt avtrekk fra kjøkken kan føre til opphopning av fukt, matos og fettpartikler. Dette kan gi dårlig inneklima, økt risiko for kondens, luktproblemer og på sikt skader på overflater og innredning. Ventilatoren må skiftes. - Bad nr. 10 - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. - Bad nr. 8 - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Våtrommet har behov for omfattende oppgraderinger. For å sikre en løsning som oppfyller gjeldende krav, bør tettesjikt, sluk og røropplegg oppgraderes og dokumenteres. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. - Vaskerom nr. 8 - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Våtrommet har behov for omfattende oppgraderinger. For å sikre en løsning som oppfyller gjeldende krav, bør tettesjikt, sluk og røropplegg oppgraderes og dokumenteres. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Vanntett sjikt på tak med pappshingel er eldre enn 18 år. Når vanntette sjikt på tak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer. Dette kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må vanntett sjikt på tak skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. - Takkonstruksjon/Loft | Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen. Årsak til fukt bør avdekkes. Deretter bør skaden utbedres, og skadet konstruksjon repareres eller skifte ut. - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Det er registrert mye avflassing på kledningen, samt stedvis råteskader på kledningsbordene. Det er også observert ingen eller liten lufting oppunder kledningsbordene. Råteskadene er observert stedvis på ytterveggens kledning. Råteskadet og avflasset kledning bør skiftes ut for å hindre videre forringelse og skade på underliggende konstruksjon. Det bør også etableres tilstrekkelig lufting bak kledningen for å redusere risikoen for fuktskader og råte i fremtiden. Dersom bindingsverket bak kledningen er skadet, må dette utbedres før ny kledning monteres. - Vinduer og takvinduer/takluker/overlys | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne og lukke, samt noe kondensering på enkelte vinduer. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Vinduer har usikker fremtidig funksjon: Isolerglassruter eldre enn 35 år. Noe eldre vinduer som har noe begrenset isolasjonsevne sammenlignet med dagen vinduer. Tilstandsgrad er satt ut fra alder og tilstand på bygningsdelen. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Det anbefales å planlegge utskifting av vinduene for å sikre tilfredsstillende funksjon og energieffektivitet. Eldre vinduer med begrenset isolasjonsevne bør vurderes for utskifting for å redusere varmetap og forbedre energieffektiviteten. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt varmetap, høyere energikostnader og risiko for kondens og fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. - Ytterdører | Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Noe eldre ytterdører som har noe begrenset isolasjonsevne sammenlignet med dagen dører. Tilstandsgrad er satt ut fra alder og tilstand på bygningsdelen. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte dører må skiftes ut. Dører vurderes å kunne fungere videre, men redusert levetid og isolasjonsevne må påregnes. Det bør forventes økte vedlikeholdsbehov og framtidig utskifting. - Overflater - gulv | Overflater har en del slitasjegrad utover det man kan forvente. Det er registrert mye bom (hulrom) i fliser i underetasjen. Overflater med høy slitasjegrad bør vurderes utbedret eller skiftet for å sikre tilfredsstillende bruk og estetikk. Bom i fliser i underetasjen bør utbedres for å unngå risiko for løse fliser, vanninntrenging og ytterligere skader på underliggende konstruksjon. - Overflater - vegger og himlinger | Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Overflater bør vurderes for oppussing eller utskifting for å opprettholde ønsket standard og forhindre ytterligere forringelse. Dersom slitasjen ikke utbedres, kan det føre til redusert estetisk kvalitet og økt risiko for skader på underliggende konstruksjoner over tid. - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | Det er målt lokal høydeforskjell som er større enn 15 mm. Det er registrert nivåforskjell mellom rommene som er større enn 25 mm. Dette kan indikere ujevnheter, deformasjoner eller bevegelser i konstruksjonen, og kan påvirke både funksjon, komfort og overflateutførelse. Dette kan indikere setninger, deformasjoner eller skjevheter i konstruksjonen. Forholdet kan påvirke både funksjon, komfort og i enkelte tilfeller være tegn på underliggende konstruksjonsmessige forhold. - Pipe/skorsteiner og ildsteder inne i boligen | Pipebeslaget ved takgjennomføringen har korrosjon, avflassing og lokale skader eller mangelfull utførelse, noe som medfører risiko for fuktinntrenging. Pipen er åpen i toppen og mangler pipehatt/værbeskyttelse. Det er påvist skader eller sprekker i større omfang på eller mellom pipe/skorstein og ildsted. Dette kan føre til lekkasje av røyk og varme til omkringliggende konstruksjoner og medfører økt risiko for brann og fare for liv og helse. Det bør monteres nytt pipebeslag og eventuelt utbedres skader for å hindre videre korrosjon og redusere risikoen for fuktinntrenging i takkonstruksjonen. Det anbefales å montere pipehatt eller annen værbeskyttelse på pipen for å forhindre vanninntrenging og forlenge pipens levetid. Manglende tiltak kan føre til fuktskader og forringelse av både pipe og omkringliggende konstruksjoner. Det anbefales å få forholdet vurdert av kvalifisert fagperson (feier/pipeinspektør). Skader må utbedres før videre bruk av ildstedet for å sikre en trygg og forskriftsmessig løsning. - Rom under terreng (kjeller, underetasje, sokkeletasje) | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. - Innvendige dører | Det er påvist monteringsavvik og skjevheter på enkelte dører. Det anbefales å utbedre avvikene ved justering, vedlikehold eller utskifting etter behov. - Innvendige vannledninger | Kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er registrert kobberledninger med irr. Det anbefales å planlegge utskifting eller oppgradering av rørsystemet for å sikre videre driftssikkerhet. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Det bør gjennomføres utbedring eller utskifting av kobberrør med irr for å forhindre lekkasjer og vannskader. Irr på kobberrør kan føre til svekket rørkvalitet og økt risiko for fremtidige lekkasjer. - Varmtvannsbereder/tank | Varmtvannstanken er over 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Eldre varmtvannstank har økt risiko for svikt og lekkasjer, med fare for vannskader og redusert driftssikkerhet. Det anbefales å planlegge utskifting av varmtvannstanken for å sikre videre trygg og stabil drift. - Fuktsikring og drenering | Fuktsikring som er utført i henhold til standarden/anbefalinger frem til 1990-tallet er eldre enn 25 år, og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er påvist forhøyet fuktnivå i kjellervegg, yttervegg eller kjellergulv. Eldre fuktsikring og drenering kan ha redusert funksjonsevne og økt risiko for svikt. Dette kan føre til fuktinntrengning, fuktskader på konstruksjonen og dårlig inneklima over tid. Tiltak for redrenering rundt boligen kan ikke utelukkes. Det anbefales å iverksette tiltak for å redusere fuktbelastningen, samt følge opp med nærmere undersøkelser ved behov. Det anbefales å utføre nærmere undersøkelser. - Grunnmur og fundamenter | Det er påvist mindre sprekker og/eller skjevheter i muren. Store deler av grunnmuren er forblendet med kledningsbord, noe som medfører at tilstandsregistreringen er begrenset til tilgjengelige og synlige områder. Mindre sprekker og skjevheter kan skyldes normale bevegelser eller setninger, men kan utvikle seg over tid. Store deler av grunnmuren bør gjøres tilgjengelig for inspeksjon, slik at en fullstendig vurdering av tilstanden kan gjennomføres. Konsekvensen av begrenset tilgang er økt risiko for skjulte skader eller feil som ikke oppdages, noe som kan føre til uforutsette kostnader og skader på konstruksjonen. - Terrengforhold | Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. Terrenget bør justeres slik at det oppnås tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren. Manglende fall kan føre til vannansamlinger ved muren, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skader på konstruksjonen. - Utvendige vann- og avløpsledninger inkl. overvann og avløp fra drenering | Vannledninger av kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Avløpsledninger av støpejernsrør før 1990 er eldre enn 35 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå. - Bad nr. 8 - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. - Bad nr. 8 - Overflater gulv | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. - Bad nr. 8 - Vanntett sjikt, membran og sluk | Påstrykningsmembran/smøremembran på vegg er eldre enn 15 år og det mangler dokumentasjon. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Løstliggende banemembran under påstøp på gulv er eldre enn 20 år og det mangler dokumentasjon. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Konsekvensen er at membranens tilstand og tetthet er usikker som følge av alder og manglende dokumentasjon, noe som øker risikoen for skjulte fuktskader og kan medføre behov for nærmere undersøkelser og eventuell rehabilitering av våtrommet. Konsekvensen er at membranen kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder og manglende dokumentasjon, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. - Bad nr. 8 - Sanitærutstyr og innredning | Innredningen er ikke komplett, og det er observert noe riss i servanten. Det anbefales å komplettere innredningen og vurdere utskifting eller reparasjon av servanten for å unngå videre skader og redusert funksjon. Riss i servanten kan føre til lekkasjer og ytterligere forringelse over tid. - Kjøkken nr. 8 - Overflater og innredning | Den generelle slitasjegraden er større enn hva som anses som normalt, alder tatt i betraktning. Kjøkkeninnredningen bør vurderes for utskifting eller oppgradering, da økt slitasjegrad kan medføre redusert funksjonalitet og økt risiko for fremtidige skader eller lekkasjer. - Bad nr. 10 - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. - Kjøkken nr. 10 - Overflater og innredning | Den generelle slitasjegraden er større enn hva som anses som normalt, alder tatt i betraktning. Kjøkkeninnredningen bør vurderes for utskifting eller oppgradering, da økt slitasjegrad kan medføre redusert funksjonalitet og økt risiko for fremtidige skader eller lekkasjer. - Kjøkken nr. 10 - Avtrekk | Det er kun kullfilterventilator på kjøkkenet og heller ikke andre forserte/mekaniske avtrekksløsninger fra kokesonen. Det anbefales å etablere mekanisk avtrekk fra kokesonen som fører luft ut av boligen, eventuelt oppgradere ventilasjonsløsningen slik at tilfredsstillende avtrekk og luftutskifting oppnås. - Bad nr. 8 - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking er ikke utført da bygningsmessige forhold og konstruksjoner gjør dette fysisk vanskelig eller ikke gjennomførbart. - Vaskerom nr. 8 - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking er ikke utført da bygningsmessige forhold og konstruksjoner gjør dette fysisk vanskelig eller ikke gjennomførbart. Konsekvensen er at tilstanden i tilliggende konstruksjoner er usikker, og det kan finnes skjulte feil (f.eks. fukt eller skade). - Radon | Det er ikke fremlagt dokumentasjon for eventuelle radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det anbefales å gjennomføre radonmåling eller innhente dokumentasjon dersom dette allerede er utført. Dersom forhøyede verdier påvises, bør nærmere kontroll og eventuelle tiltak vurderes for å redusere helserisikoen forbundet med radoneksponering. Helse, miljø og sikkerhet - Rekkverk på balkong eller terrasse | Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Rekkverket har betydelige råteskader, noe som medfører at det er ustabilt og utgjør en sikkerhetsrisiko. Rekkverket bør utbedres eller skiftes ut snarest for å ivareta personsikkerheten og redusere risikoen for fallulykker. Betydelige råteskader medfører at rekkverket er ustabilt, noe som kan føre til alvorlige personskader dersom det ikke utbedres. - Radon | Det er ikke fremlagt dokumentasjon for eventuelle radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det anbefales å gjennomføre radonmåling eller innhente dokumentasjon dersom dette allerede er utført. Dersom forhøyede verdier påvises, bør nærmere kontroll og eventuelle tiltak vurderes for å redusere helserisikoen forbundet med radoneksponering. - Pipe/skorstein og ildsted | Det er påvist skader eller sprekker i større omfang på eller mellom pipe/skorstein og ildsted. Dette kan føre til lekkasje av røyk og varme til omkringliggende konstruksjoner og medfører økt risiko for brann og fare for liv og helse. Det anbefales å få forholdet vurdert av kvalifisert fagperson (feier/pipeinspektør). Skader må utbedres før videre bruk av ildstedet for å sikre en trygg og forskriftsmessig løsning. - Innvendige trapper | Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Det er ikke montert rekkverk på innvendig trapp. Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Manglende rekkverk kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. - Brannslukningsutstyr | Det er påvist mangler ved håndslukkerutstyr ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. Det anbefales å kontrollere og utbedre håndslokkeutstyret slik at det oppfyller gjeldende krav. Defekt eller mangelfullt utstyr bør repareres eller skiftes ut for å sikre tilstrekkelig brannsikkerhet. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Tomannsbolig

Oppvarming

Elektrisitet, varmepumpe og vedfyring. Boligen varmes opp med luft-til-luft varmepumpe og elektriske varmekabler på bad. Det er vedovn og parafinovn. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er ikke tilknyttet strømavtalen Norgespris.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil. Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger. Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger. For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode. Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av ansvarlig megler.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 8 600. Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company. Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert. Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/ Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/ Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 4 873 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for borettslagseiendom. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann, avløp, renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Renovasjon: kr 6 430,92 - Vann: kr 10 512,21 - Avløp: kr 12 643,66 - Feiing/tilsyn: kr 561,30 Totalt: kr 30 148,09 Årsprognose for 2026 er kr 37 240,75. Dette inkluderer eiendomsskatt på kr 6 303,-.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2020: - Installert varmtvannsbereder på ca. 200 liter 2007: - Deler av taktekking utført med betongtakstein og pappshingel 2003: - Deler av taktekking utført med betongtakstein og pappshingel 2002: - Etablert våtrom i andre etasje, samt utvidelse med gang i første etasje 2001: - Lagt grunnmursbeskyttelse og drenerende masser på nordsiden av boligen Ukjent årstall: - Utført endringer i det elektriske anlegget (etter 1. januar 1999) - Installert luft-til-luft varmepumpe Ifølge selgers egenerklæring er følgende arbeid utført: 2026: - Forbedring av luftepipe på baderomstak, utført av Dan blikk AS

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Eiendommen ligger i et område med middels til lav aktsomhet for radon. Bygget er ikke utført med radonsperre.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 30 148,09
• Eiendomsskatt: kr 6 303
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Se kommunens nettsider for mer informasjon.