Flendalsvegen 132

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 252 m²
BRA-i: 207 m²
BRA-e: 45 m²
TBA: 35 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Eiendommen har dobbelgarasje bygget inntil boligen, samt gruset innkjøring med parkeringsmulighet for flere biler.

Eiendom

Tomteareal er 1 097 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på ca. 1 097. Eiendommen er ikke oppmålt, kun skylddelt. Arealet kan avvike fra det oppgitte/anslåtte areal. Kjøper forplikter seg til å gjøre seg kjent med skylddelingsforretning og tomtegrenser. Eventuelt arealavvik aksepteres av kjøper. Grensene for eiendommen har varierende nøyaktighet. Den sørvestlige grensen er terrengmålt og har høy nøyaktighet, mens de nordlige og østlige grensene er digitalisert fra eldre kart og har lavere nøyaktighet. En oppmålingsforretning hos kommunen kan være nødvendig for å fastslå grensene nøyaktig. Eiendommen har en vestvendt, hellende tomt med enkelte flatere partier. Tomten er opparbeidet med gruset innkjøring, plenareal og noe beplantning. Eiendommen er dels inngjerdet med hvitt plankegjerde. Det nordøstre hjørnet av bolighuset ser ut til å krysse tomtegrensen. Kjøper overtar ansvaret og risikoen for dette forholdet.

Byggeår

1960

Innhold

Frittstående enebolig over tre plan som består av følgende rom: Kjeller: To boder og teknisk rom. 1. etasje: Entré, kjøkken, stue, spisestue, bad, kontor, soverom, bod og kott. 2. etasje: Fire soverom, toalettrom og bod. Boligen har terrasse og terrasseplatting i 1. etasje på totalt 35 m². Det er et eksternt bruksareal (BRA-e) på 45 m² som består av dobbelgarasje og bod i tilknytning til boligen. Frittstående uthus og lekestue på eiendommen er begge innredet som boder. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   Vi gjør oppmerksom på at antall soverom som er angitt i salgsoppgave er etter Forbrukertilsynets retningslinjer, og kun inkluderer soverom som er godkjent til varig opphold. De rommene som er opplistet ovenfor er angitt av bygningssakkyndig i tilstandsrapport og er etter takstbransjens retningslinjer, der det er den faktiske bruken av rommet på markedsføringstidspunktet som er avgjørende. Bruken av rommet som er opplyst i tilstandsrapport kan likevel være i strid med byggetekniske forskrifter og/eller manglende godkjennelse, bruksendringer til rom for varig opphold m.m.    Kjeller og 1. etasje er innredet omgjort uten at dette er søkt om og uten at nødvendig godkjennelse er gitt av kommunen. Uthus og lekestue er oppført uten at dette er søkt om og uten at eventuell nødvendig godkjennelse er gitt av kommunen. I en del tilfeller er slike tiltak unntatt søknadsplikt, men det er ikke avklart om dette gjelder dette tiltaket.   Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Enebolig fra 1960 over tre plan med et tilbygg fra rundt 1980 som mer enn doblet boligarealet. Huset byr på romslige fellesarealer i 1. etasje, fire soverom i 2. etasje og kjeller med tekniske rom og boder. Oppvarmingen skjer med elektrisitet og ved, og vedovnen i stuen ble montert ny i 2013. Kjøkkenet ble oppgradert med nye fronter og overflater i 2012 og 2021, og badet ble oppgradert i 2013 med nytt røropplegg, nytt elektrisk anlegg og varmekabler i gulvet. Boligen har normal standard for alder og konstruksjon, og kjøper bør sette seg inn i tilstandsrapporten for en fullstendig oversikt over byggets tilstand. Entré: Overbygget inngangsparti med dør opp til ytterdøren. En romslig entré med garderobeskap innerst, langs kortveggen, gir god plass til yttertøy. Gulvbelegg med mønster som store, uregelmessige fliser i jordtoner dekker gulvet og fortsetter innover i gangen. Fra entréen er det dør inn til både et kontor og en innredet bod. Trappen til 2. etasje starter i gangen innenfor, som også gir adkomst til stue og kjøkken. Stue: Fra gangen åpner stuen seg mot sør, med adkomst til den vestvendte terrassen. En kombinert vedovn med brannsikring mot gulv ved glassplate, montert ny i 2013, står langs veggen og gir rommet varme, i tillegg til det elektriske anlegget. Gulvet er laminat, og en mørk panelvegg gir stuen et særpreg som skiller den fra de øvrige rommene i etasjen. Mellom stue og spisestue er det en god og bred åpning, slik at de to rommene fungerer som et større, sosialt oppholdsrom. Spisestue: Spisestuen er romslig og har vinduer mot sør og vest som slipper inn godt med dagslys. Her er det god plass til et stort spisebord med mange sitteplasser, og rommet har en åpen og naturlig tilknytning til kjøkkenet innerst i rommet. Kjøkken: Del av ytterveggen i kjøkkenet er kledd med spileverk, som sammen med en kjøkkenhalvøy i samme utførelse, gir et innbydende skille mellom kjøkkenet og spisestua. Med denne løsningen får du både ekstra arbeidsflate og skapplass i benk. Og ikke minst hyggelige sitteplasser for sosiale samtaler og enkel bespisning. Kjøkkenhimling med downlights gir fin stemning under måltidene rundt spisebordet. Kjøkkeninnredning med heltre fronter og skrog på over- og underskap, samt et lite laminatskap av nyere dato. Overflater på innredningen er malt og skiftet i 2012 og 2021. Benkeplater i laminat, med oppvaskkum i metall. Laminerte plater med flismønster på vegg over kjøkkenbenk. Platetopp, stekeovn og oppvaskmaskin er delvis integrerte, mens det er plass for et frittstående kjøleskap. Ventilator over kokesone med avkast via yttervegg, er fra 2021. Bad: Badet ligger i 1. etasje og ble oppgradert i 2013 med nytt gulvbelegg, baderomsplater på vegg, nedlektet himling med Takess-plater og downlights. Samtidig ble det montert nytt røropplegg og sluk samt nytt elektrisk anlegg med varmekabler i gulvet. Gulvbelegget er ført opp bak veggplatene. Baderomsinnredning med heldekkende servant over skap, to overskap med stort speil og tilhørende lyslist mellom. Gulvmontert WC, og dusjhjørne med innfellbare glassdører. Ventilasjon med mekanisk avtrekksvifte på yttervegg og tilluft via spalte under dørblad. Badet har et behov for oppgradering knyttet til manglende dokumentasjon av vanntett sjikt. Soverom i 1. etasje: I 1. etasje er det ett stort soverom, med adkomst fra stuen. Rommet er innredet med garderobeløsning, og har vindu ut mot den vestvendte terrassen. Kontor: I 1. etasje er det et rom innredet som kontor, med vindu mot nord og gårdsplassen. Rommet har vinylbelegg på gulv. Vestvendte terrasser: Veranda med dels takoverbygg har adkomst fra stue og hagen. Den bæres av trebjelker fundamentert på pilarpunkter og er dekket med terrassebord. Rekkverket er utført med stående bord og håndløper. Terrassemarkise er montert. I tilknytning til inngangspartiet er det også en dels overbygget terrasse med trapp, noe som gir ly for vær. Det er også en terrasseplatting foran inngangspartiet, og samlet terrasse- og balkongareal er på 35 m². 2. etasje: Oppe i 2. etasje ligger fire soverom, et toalettrom og en bod, fordelt rundt en sentral gang. Skråhimlinger preger etasjen, og deler av arealet er ikke måleverdig på grunn av lav himlingshøyde. Innvendig tretrapp fra 1. etasje har rekkverk med håndløper, men mangler separat håndløper langs vegg. Rekkverket ved trappeåpningen i 2. etasje har høyde og åpninger som ikke tilfredsstiller dagens forskriftskrav, og dette bør utbedres. Soverom i 2. etasje: De fire soverommene i 2. etasje er av varierende størrelse. To av rommene er romslige nok for dobbeltseng med nattbord. De to øvrige rommene passer godt for hver sin enkeltseng, derav det ene rommet i dag benyttes til garderoberom med adkomst til soverommet innenfor. Skråhimlingene gir rommene et lunt preg, og hvert rom har vindu mot hagen eller omgivelsene. Laminat- og vinylbelegg på gulv. Toalettrom i 2. etasje: Et praktisk toalettrom med vinylbelegg på gulv, malte plater på vegg og malte plater i himling. Utstyrt med servant og gulvmontert WC. Durgo avløpsventil er montert, men toalettrommet mangler tilfredsstillende mekanisk ventilasjon, og dette må utbedres. Kjeller: Kjelleren inneholder to boder, et teknisk rom og trapperom. Det er påvist indikasjoner på fuktgjennomtrenging i kjellergulv og kjellermur, og kjelleren har vedlikeholdsbehov. En kombinert olje- og vedfyr er installert i kjelleren, men er ikke lenger i bruk. Varmtvannsberederen fra CTC Ferro Fil AS (200 liter, produsert 2005) er plassert i teknisk rom med sluk. Overflater: Gulv: Laminat i stue, spisestue og soverom. Vinylbelegg i toalettrom i 2. etasje og enkelte rom. Furu og belegg i øvrige rom. Gulvbelegg i entré og gang i 1. etasje. Betong i kjeller. Vegger: Malte plater, MDF og malt panel. Gips, pusset og malt tresonitt i ulike rom. Himling: Malt panel, malte plater og himlingsplater. Hoveddelen har åpne skråhimlinger og flat himling over deler. Lagring: Innvendig oppbevaring i bod og kott i 1. etasje, bod i 2. etasje samt bod og teknisk rom i kjeller. Ekstern lagring i integrert garasje og bod i 1. etasje med uisolert sperretak og leddport i tre med automatikk. På eiendommen er det også et frittstående uthus med bod, fundamentert på pilarpunkter med tregulv, bindingsverk med kledning, 2-fløyet labankdør og pulttak med bølgeblikk. I tillegg er det en frittstående lekestue innredet som utvendig bod, fundamentert på pilarpunkter med tregulv, bindingsverk med liggende kledning, tredør og saltak med bølgeblikk. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 25.08.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1960. Yttervegger i bindingsverk med utvendig stående kledning, uten etablert lufting bak kledningen. Konstruksjoner fra byggeårene 1960 og 1980. Etasjeskillere mot kjeller og 2. etasje er utført som trebjelkelag med ukjent isoleringsgrad. Ved bad er det påstøp. Deler av etasjeskillet mot krypkjelleren består også av trebjelkelag. Grunnmurer er utført i betong, delvis kledd med sementbundne treullplater (tresonittplater), og deler er oppført i lettklinkerblokker (Leca). Fundamentering med murvanger av betong og lettklinkerblokker over fundament. Byggegrunnen består av jordmasser med høy sand-/siltsortering og innslag av blokk. Boligen har rom under terreng med gulv av betong og vegger av pusset murverk. Det er også kryperom under deler av boligen med fundamentering på kjellermur og pilarpunkter. Tak: Saltakskonstruksjon tekket med profilerte stålplater, opplyst fra 2013. Undertaket har varierende utførelse med partier av bordtak og undertaksduk/armert folie, mens andre deler er uten undertak. Takkonstruksjonen er et sperretak med nedforet himling over deler av boligen, og med åpne skråhimlinger og et mindre kaldtloft over flat himling. Takrenner og nedløp har varierende løsninger; dels tilkoblet fleksible rør og dels med utkast til terreng. Deler av taket er uten takrenner. Takrenner i 2. etasje ble byttet i 2013. Pipe over tak er helbeslått. Det er montert stigetrinn til pipe, men takflatene er uten snøfangere. Pipe/Ildsted: Innvendig ett-løps teglpipe fra byggeåret. Pipen er opplyst rehabilitert rundt 2012. Synlige pipevanger og brannmurer er pusset og malt, men deler er innkledd. Sotluke i kjeller. Det er tilknyttet en kombinert vedovn i stuen i 1. etasje, opplyst fra 2013. Vinduer: Vinduer med isolerglass av varierende alder, fra byggeåret til 2015. Kjeller har varevinduer. Deler av vinduene er opplyst skiftet i perioden 2012–2015. Dører: Laminert ytterdør med glassfelt (ca. 2012) og terrassedør med glassfelt. Innerdører med finerte, formpressede og heltre dørblad av varierende alder. Garasjen har leddport i tre med automatikk. Trapper/adkomst: Tretrapper til inngangsparti og terrasseplatting. Innvendig tretrapp mellom 1. og 2. etasje med rekkverk, men mangler håndløper langs vegg. Trapp til kjeller. Balkong/terrasse: Overbygget inngangsparti mot vest samt vestvendt terrasse på 35 m² med adkomst fra stue og soverom. Terrassen har bærende trebjelker og terrassebord, fundamentert på pilarpunkter. Rekkverk med stående bord. Terrasseplatting foran inngangspartiet er fundamentert direkte på terreng. VVS-installasjoner: Vanninntak med PE-rør. Hovedstoppekran og vannfilter i bod i kjeller. Innvendige vannrør er hovedsakelig av kobber, men PEX-rør til bad. Synlige avløpsrør i PVC eller soil. Bunnledninger i sementrør eller soil fra byggeåret. Varmtvannsbereder på ca. 200 liter fra 2005, plassert i teknisk rom. Ventilasjon: Naturlig ventilasjon med veggventiler og spalter i vinduskarmer. Baderom i 1. etasje har mekanisk avtrekksvifte. Kjøkkenventilator med avkast via yttervegg (2012). Toalettrom i 2. etasje mangler avtrekk (avtrekkskanal er tapetsert igjen). Tekniske detaljer: I kjelleren er det en kombinert olje- og vedfyr som ikke er i bruk. Det er påvist røykvarsler i hver etasje og brannslukningsapparat i 1. etasje. Uthus: Enkelt uthus med bod, fundamentert på pilarpunkter. Bygningen har tregulv, yttervegger i bindingsverk med kledning, 2-fløyet labankdører og pulttak tekket med bølgeblikkplater. Ukjent byggeår. Lekestue: Lekestue fundamentert på pilarpunkter. Bygningen har tregulv, yttervegger i bindingsverk med kledning, tredør og saltak tekket med bølgeblikkplater. Ukjent byggeår. Elektrisk anlegg: Inntak med jordkabel. Sikringsskap med jordfeilautomater plassert i bod. Kurser er merket. 230V anlegg med ukjent størrelse på hovedsikringer. Måler plassert i innvendig skap. Åpen og skjult ledningsnett. Elektrisk gulvvarme på baderom. Funksjon og tilstand må vurderes av autorisert fagkyndig, og utvidet el-kontroll anbefales. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Krypkjeller | Det er påvist skader på konstruksjoner i krypkjeller som er forårsaket av råte eller sopp. Det er stedvis påvist fuktnivå som tilsier at konstruksjonen kan ha fuktskader. Råte- eller soppskader i krypkjeller kan føre til svekket bæreevne og omfattende nedbrytning av konstruksjonen, samt dårlig inneklima. Det er viktig å avdekke omfang og årsak til skadene, utbedre fuktkilden og reparere eller skifte ut skadet konstruksjon. Det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser og foretas eventuelle utbedring av skade. Skadet treverk må skiftes. Påviste skader må utbedres for å hindre videre utvikling av råte og sopp, samt for å sikre konstruksjonens bæreevne og forhindre ytterligere skader på bygningen. Det bør også gjennomføres ytterligere undersøkelser for å avdekke omfanget av skadene, da det kan være skjulte skader i omkringliggende konstruksjoner. Manglende utbedring kan føre til økt risiko for omfattende råte- og soppskader, svekket konstruksjon og redusert verdi på eiendommen. Forhøyet fuktnivå kan føre til utvikling av fuktskader, mugg og råte over tid. Overvåk konstruksjonen jevnlig. Det er registrert råteskader i stubbloftet og i en bærebjelke i kryperommet mot øst/sør. Råteskadene skyldes langvarig fuktbelastning og kan ha medført redusert styrke og bæreevne i konstruksjonen. Skadeomfanget er ikke fullt ut kartlagt, blant annet på grunn av begrenset tilgjengelighet og lav krypehøyde. Konstruksjonen må undersøkes nærmere av fagkyndig. Tilstandsgrad: TG3, på grunn av registrerte råteskader i bærende konstruksjon, mulig redusert bæreevne og behov for omfattende undersøkelser og utbedringer. - 1. Etasje Bad - Vanntett sjikt, membran og sluk | Våtrommet har eldre våtromsløsninger for gulv og vegg som er etablert før år 2000. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Baderomspanel er eldre enn 20 år og har derfor en usikker fremtidig funksjon. Det er ukjent hvilken type fuktsikring som er benyttet under gulvflisene. Fuktsikringen kan være utført med smøremembran, banemembran eller eldre gulvbelegg under påstøp. Det vanntette sjiktet i våtrommet består av overflatekledninger (ikke skjult), og kan derfor inspiseres visuelt. Det er ikke fremlagt dokumentasjon som viser type vanntett sjikt, utførelse eller tidspunkt for etablering. Konsekvensen er at membranen kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Det anbefales årlig visuell kontroll. På grunn av ukjent utførelse, manglende dokumentasjon og forventet alder vurderes forholdet til TG2, basert på erfaringsbaserte alderskriterier i NS 3600, tabell C.2. Gjenværende brukstid er usikker, og jevnlig kontroll av våtrommet anbefales. Ved rehabilitering må det påregnes etablering av dokumentert vanntett sjikt. - 2. Etasje Toalettrom - Avtrekk/ventilasjon | Det er manglende ventilering fra toalettrom ut ifra forskriftskrav. Det mangler avtrekkspunkt/ventilasjon/tilluftsløsning i toalettrom. Manglende ventilasjon kan føre til dårlig inneklima og opphopning av fukt, med risiko for lukt, mugg og skader over tid. Det må å etablere ventilasjon fra toalettrommet i henhold til gjeldende forskriftskrav. Det bør etableres forskriftsmessig ventilasjon fra toalettrommet for å sikre tilstrekkelig luftutskifting og hindre opphopning av fukt og lukt. Manglende ventilering kan føre til dårlig inneklima, økt risiko for fuktskader og muggdannelse. Naturlig ventilering gir begrenset luftutskifting, med risiko for opphopning av fukt og dårlig inneklima. Det bør etableres mekanisk avtrekk via himling for å sikre tilstrekkelig ventilasjon. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Det er påvist mindre sprekker og/eller skjevheter i muren. Det er registrert horisontalriss som er symptom på jordtrykk. Det er påvist setningsskader/ store riss/ sprekker i grunnmuren. Det er påvist store skader og fuktskader på overflater. Sprekker i grunnmuren kan føre til fuktinntrenging og i noen tilfeller indikere bevegelser eller svekket konstruksjon. Det anbefales å vurdere omfang og årsak til sprekkene, og utbedre disse samt iverksette nødvendige tiltak for å hindre videre utvikling. Skaden må utbedres. Sprekkdannelser i grunnmuren bør vurderes nærmere av fagkyndig for å avklare årsak og behov for utbedring, for å unngå videre utvikling av skader og redusert bæreevne. Mindre sprekker og skjevheter kan skyldes normale bevegelser eller setninger, men kan utvikle seg over tid. Det anbefales å følge med på utviklingen og vurdere nærmere undersøkelser dersom forholdene endrer seg. Sprekker og skjevheter bør utbedres for å hindre videre utvikling og redusere risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Jordtrykk kan påvirke konstruksjonen med risiko for videre deformasjoner og svekket stabilitet. Påviste setningsskader, riss og sprekker i grunnmuren bør utbedres for å hindre videre bevegelser og forringelse av konstruksjonen. Dersom skadene ikke utbedres, kan dette føre til ytterligere skjevheter, redusert bæreevne og risiko for vanninntrenging i kjeller eller underliggende konstruksjoner. Store skader og fuktskader på overflater må utbedres for å hindre videre forringelse av konstruksjonen og redusere risikoen for ytterligere fuktskader, sopp- og råteutvikling samt svekkelse av bæreevnen. Det er registrert fuktmerker og saltutslag på grunnmuren. I lettklinkermuren i kryperommet mot sør og vest er det påvist både vertikale og horisontale sprekker. Kjeller og kryperom fremstår som fuktbelastet og med mangelfull ventilering. Forholdene kan skyldes fuktinntrenging fra terreng, mangelfull drenering eller utvendig fuktsikring, samt utilstrekkelig luftutskifting. Sprekkene kan være tegn på bevegelser eller setninger i konstruksjonen. Det er i tillegg registrert råteskader i stubbloft/himling i kryperommet mot sør. Dette innebærer risiko for redusert bæreevne og videre utvikling av råte-, sopp- og muggskader. Fuktkilden må utbedres, ventilasjonen forbedres og skadede materialer skiftes ut. Behovet for utbedring av drenering, utvendig fuktsikring og murkonstruksjoner må vurderes. Tilstandsgrad: TG3, på grunn av registrerte råteskader og behov for omfattende undersøkelser og utbedring. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Det er registrert noe rustdannelse i nedkant/endene av takplatene. Rustdannelsen viser begynnende nedbrytning av overflatebehandlingen og medfører behov for vedlikehold for å begrense videre korrosjon. Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for tekking med stålplater ca. 35 år. Slitasje og skader på taktekkingen kan redusere tettheten og gi økt risiko for lekkasjer over tid. Det anbefales å følge med på utviklingen og utføre vedlikehold eller delvis utbedring for å forlenge levetiden. Noe rustdannelse på enden av takplatene. Rust bør fjernes og overflaten behandles med egnet rustbeskyttelse og overflatebehandling for å hindre videre utvikling av korrosjon. Dersom tiltak ikke utføres, vil rusten kunne utvikle seg videre og føre til redusert levetid og tettefunksjon på taktekkingen, samt økt risiko for lekkasjer og følgeskader på underliggende konstruksjoner. Når vanntette sjikt på tak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer. Dette kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må vanntett sjikt på tak skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Taktekkingens vanntette sjikt fremstår å være eldre enn 18 år og har dermed passert mer enn halvparten av forventet brukstid. Undertaket har varierende utførelse, og det er registrert deler av takkonstruksjonen som fremstår uten undertak/sekundærtekking. Dette medfører økt risiko for at eventuell lekkasje, kondens eller inntrengende vann kan påvirke underliggende trekonstruksjoner. På bakgrunn av alder på taktekkingen og manglende undertak på deler av taket må det påregnes økt vedlikeholdsbehov og risiko for redusert gjenværende brukstid. Det anbefales å følge opp takets tilstand jevnlig og planlegge for utskifting av taktekking, da vanntett sjikt er eldre enn 18 år. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for lekkasjer og følgeskader på underliggende konstruksjoner. Taktekkingens vanntette sjikt fremstår å være eldre enn 18 år og har passert mer enn halvparten av forventet brukstid. Det er registrert noe rustdannelse i nedkant/endene av takplatene. Undertaket har varierende utførelse med bordtak og undertaksduk/armert folie, mens enkelte deler fremstår uten undertak/sekundærtekking. Forholdene gir økt risiko for lekkasjer og fuktskader i underliggende konstruksjoner. Takets tilstand bør følges opp, og ved fremtidig omtekking bør det etableres en enhetlig og tilfredsstillende undertaksløsning. TG2 settes på grunn av alder, rustdannelse samt varierende og stedvis manglende undertak. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Det er påvist avvik i beslagløsninger. Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Beslag, renner og nedløp anses å ha overskredet alder for middels levetid. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for renner og nedløp ca. 30 år. For beslag er middels levetid ca. 25 år. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Det var ikke krav på søknadstidspunktet, men på grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere. Avvik i beslagløsninger kan føre til lekkasjer og fuktinntrenging, med risiko for skader på underliggende konstruksjon. Det mangler forkantbeslag på deler av taket. Dette medfører økt risiko for fuktbelastning på forkantbord og tilstøtende trekonstruksjoner. Det bør etableres forkantbeslag der dette mangler for å beskytte forkantbordet mot fukt og råte. Avvik i beslagløsninger bør utbedres for å redusere risikoen for vanninntrenging og påfølgende skader på takkonstruksjonen. Mangelfull bortledning av vann kan føre til fuktbelastning på grunnmur, med risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket. Det må montere snøfangere tilpasset takets utforming for å ivareta sikkerheten. TG2 settes på grunn av manglende beslag samt mangelfull håndtering og bortledning av takvann. - Takkonstruksjon/Loft | Loftet over 1.etasje er ikke tilgjengelig for inspeksjon og det mangler dokumentasjon på utførelsen. Kun begrenset inspeksjon fra luke for loftet over 2.etasje. Begrenset inspeksjonsmulighet gir usikkerhet om tilstanden, og eventuelle skjulte feil eller skader kan ikke utelukkes. Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utførelsen av takkonstruksjonen over den lave delen av boligen. Ved manglende dokumentasjon bør det vurderes å etablere tilgang for nærmere undersøkelse av isolasjon, lufting og eventuell dampsperre. Manglende tilgang og dokumentasjon medfører usikkerhet om konstruksjonens oppbygning og tilstand, og det foreligger risiko for skjulte feil, utilstrekkelig isolering og ventilering samt kondens- og fuktskader som kan utvikle seg over tid. Loftet over den lave delen av boligen er ikke tilgjengelig for inspeksjon, og det er ikke fremlagt dokumentasjon på konstruksjonens utførelse. Isolasjonstykkelse, lufting og utførelse av eventuell dampsperre er derfor ukjent. Den begrensede inspeksjonsmuligheten medfører usikkerhet om konstruksjonens oppbygning og tilstand, og skjulte feil eller skader kan ikke utelukkes. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utførelsen. Dersom dokumentasjon ikke kan fremlegges, bør det etableres forsvarlig tilgang for nærmere undersøkelse av isolasjon, lufting, dampsperre og eventuelle tegn til kondens eller fuktskader. Tilstandsgrad: TG2, på grunn av manglende tilgang og dokumentasjon samt usikkerhet om konstruksjonens utførelse og tilstand. - Yttervegger | Det er påvist spredte råteskader i bordkledningen. Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Råteskader i bordkledningen kan fortsette å utvikle seg både i tilliggende bordkledning og til bakenforliggende veggkonstruksjon, dersom en ikke foretar tiltak. Råteskadet bordkledning bør skiftes ut. Råteskadet kledning bør skiftes ut for å hindre videre skadeutvikling og redusere risikoen for råte i underliggende konstruksjon. Det anbefales også å undersøke tilstanden på bindingsverket bak kledningen før ny kledning monteres, for å avdekke eventuelle skjulte skader. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Det bør etableres tilstrekkelig lufting i nedre kant av kledningen mot grunnmur for å sikre god uttørking og redusere risikoen for fuktskader og råte i konstruksjonen. Manglende lufting kan føre til oppfukting av kledning og underliggende trekonstruksjoner, noe som øker faren for skader over tid. Det er registrert lokal råteskade i utvendig trekledning ved taknedløp. Kledningen fremstår i tillegg uten tilfredsstillende lufting/luftespalte bak kledningen. Manglende lufting reduserer muligheten for uttørking og øker risikoen for fukt- og råteskader i kledning og bakenforliggende konstruksjoner. Råteskadet kledning bør skiftes, og årsaken til fuktbelastningen ved taknedløpet bør utbedres. Ved utskifting/rehabilitering av kledningen bør det etableres tilfredsstillende lufting bak kledningen. TG2 settes på grunn av registrert råteskade og mangelfull lufting bak utvendig kledning. - Vinduer og takvinduer/takluker/overlys | Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Vinduer har usikker fremtidig funksjon: Isolerglassruter eldre enn 35 år. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på vinduer. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for vinduer normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Innvendig kondensering kan føre til fuktskader på vinduer og tilstøtende konstruksjon, samt indikere dårlig inneklima eller ventilasjon. Det bør gjøres tiltak for å bedre ventilering av rommet. Kondensering på enkelte glass har medført fuktskader i treverk og kan medføre utskiftningsbehov av enkelte vinduer. Kondensering på enkelte vindusglass kan føre til fuktskader i tilstøtende treverk, noe som kan medføre behov for utskifting av vinduer på sikt. Det anbefales å forbedre ventilasjonen i rommene for å redusere risikoen for ytterligere skader. Eldre isolerglass har økt risiko for punktering og redusert isolasjonsevne, med fare for varmetap og kondensproblemer. Det anbefales å planlegge utskifting av vinduene for å sikre tilfredsstillende funksjon og energieffektivitet. Vinduer med oppbrukt eller begrenset gjenværende brukstid bør følges opp med jevnlig kontroll og vedlikehold for å avdekke eventuelle skader eller funksjonssvikt. Det må påregnes at enkelte vinduer kan ha behov for utskifting på sikt, for å unngå varmetap, fuktskader og redusert bokomfort. - Ytterdører | Dør med noe avskalling av overflatebehandling og generell overflateslitasje. Terskel har synlig bruksslitasje. Vedlikehold og overflatebehandling må påregnes. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Overflatebehandling og vedlikehold av dør og terskel bør utføres for å hindre videre slitasje og forringelse av materialene. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan det oppstå økt risiko for fuktskader, redusert levetid og behov for utskifting av dør og terskel på sikt. Det bør påregnes utskiftning eller vedlikehold av dørene på sikt, da mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være redusert funksjon, økt varmetap og risiko for punktering av isolerglass, noe som kan føre til fuktskader og økte oppvarmingskostnader. Det er registrert avskalling og slitasje på dørens overflatebehandling samt slitasje på terskel. Forholdet medfører redusert beskyttelse mot vær og fukt og kan over tid føre til ytterligere nedbrytning. Overflatebehandling og vedlikehold av dør og terskel bør utføres. TG2 settes på grunn av registrert overflateslitasje og vedlikeholdsbehov. - Overflater - gulv | Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Gulvoverflatene er av varierende alder, og enkelte overflater kan være fra byggeåret. Det er registrert normal alders- og bruksslitasje. Vedlikehold og lokal utbedring må påregnes, og utskifting av eldre overflater kan bli aktuelt for å unngå ytterligere forringelse og sikre tilfredsstillende brukskvalitet. Overflater bør utbedres eller skiftes ved behov for å sikre tilfredsstillende funksjon og estetikk. Slitasje utover forventet nivå kan medføre redusert levetid og økt risiko for ytterligere skader på gulvkonstruksjonen. Gulvoverflatene er av varierende alder, og enkelte overflater kan være fra byggeåret. Det er registrert normal alders- og bruksslitasje. På grunn av alder og forventet gjenværende brukstid vurderes gulvoverflatene til TG2. Vedlikehold og lokal utbedring må påregnes, og utskifting av eldre overflater kan bli aktuelt. - Overflater - vegger og himlinger | Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller fornye overflater etter behov. Overflater bør utbedres eller skiftes ved behov for å sikre tilfredsstillende funksjon og estetikk. Slitasje utover forventet nivå kan medføre redusert levetid og økt risiko for ytterligere skader på vegg- og himlingskonstruksjonene. Gulvoverflatene er av varierende alder, og enkelte overflater kan være fra byggeåret. Det er registrert normal alders- og bruksslitasje. På grunn av alder og forventet gjenværende brukstid vurderes gulvoverflatene til TG2. Vedlikehold og lokal utbedring må påregnes, og utskifting av eldre overflater kan bli aktuelt. - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | Ved stikkprøvemålinger er det registrert høydeavvik ved soverom i 2. etasje ca 15 mm gjennom hele rommet og ved stue i 1.etasje ca 16 mm gjennom hele rommet. Deler av himlingen i teknisk rom er demontert, noe som medfører at varmekabler montert på netting er synlige. Dette kan indikere ujevnheter, deformasjoner eller bevegelser i konstruksjonen, og kan påvirke både funksjon, komfort og overflateutførelse. For å utbedre høydeforskjellene må gulvet rettes opp. Konsekvensen av å ikke utbedre dette kan være redusert komfort, økt risiko for snublefare og utfordringer ved fremtidig oppussing eller legging av nytt gulvbelegg. Deler av himlingen bør reetableres for å beskytte varmekabler og øvrige installasjoner.. Åpen himling kan medføre økt risiko for skader på elektriske installasjoner og redusert sikkerhet. Det anbefales å finne en løsning som gir nødvendig tilgang til rørene, samtidig som himlingen lukkes på en forsvarlig måte. Det er registrert høydeavvik på ca. 15 mm gjennom soverommet i 2. etasje og ca. 16 mm gjennom stuen i 1. etasje. Målingene over 2 meter viser mindre lokale avvik. Skjevhetene kan skyldes naturlige deformasjoner og setninger i eldre trebjelkelag. Årsaken er ikke nærmere undersøkt. Deler av etasjeskillet under boden mot nord fremstår uten isolasjon, noe som kan medføre varmetap og kalde gulv. Isoleringsgraden i øvrige etasjeskillere er ukjent. På bakgrunn av registrerte skjevheter og mangelfull isolering vurderes etasjeskillene til TG2. Lokal oppretting og etterisolering bør vurderes, særlig i forbindelse med fremtidig oppgradering. - Pipe/skorsteiner og ildsteder inne i boligen | Manglende synlighet av pipevanger gir usikkerhet om tilstand og utførelse. Skjulte skader eller utettheter kan forekomme, noe som kan medføre økt risiko for brann og fare for liv og helse. Det anbefales å tilrettelegge for kontroll av pipevanger eller være oppmerksom på risiko og følge med på eventuelle tegn til avvik. Pipevanger bør gjøres tilgjengelige for inspeksjon slik at tilstanden kan vurderes. Manglende synlighet gir økt risiko for skjulte skader eller utettheter, noe som kan føre til brannfare og fare for liv og helse. Pipevanger og murkrager bør gjøres tilgjengelige for inspeksjon, slik at tilstanden kan vurderes og eventuelle skader eller mangler avdekkes. Manglende tilgang medfører økt usikkerhet om brannsikkerheten, og det er risiko for skjulte skader eller utettheter som kan føre til brannfare og fare for liv og helse. Pipevanger og murkrager er helt eller delvis innkledd eller tildekket og kunne derfor ikke undersøkes i sin helhet. Det er dermed ikke mulig å kontrollere eventuelle sprekker, skader eller om nødvendige avstander til brennbart materiale er ivaretatt. Forholdet medfører økt usikkerhet knyttet til pipens tilstand og brannsikkerhet. Pipevanger og murkrager bør gjøres tilgjengelige for kontroll av fagkyndig. Forholdet vurderes til TG2. - Rom under terreng | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det er påvist fuktskjolder/fuktskader på overflater i underetasje/kjeller. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Det anbefales å avdekke årsak til fuktinntrenging og iverksette tiltak for å redusere fuktbelastningen, som forbedret drenering eller fuktsikring. Det bør iverksettes tiltak for å redusere fuktgjennomtrenging i kjellergulvet, for eksempel ved å forbedre drenering eller etablere fuktsperre. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for fuktskader, muggsopp og forringelse av bygningsmaterialer, noe som kan medføre helsemessige utfordringer og redusert levetid på konstruksjonen. Det bør iverksettes tiltak for å utbedre fuktgjennomtrengingen i kjellermuren, for eksempel ved forbedring av drenering eller utvendig fuktsikring. Konsekvensen av manglende utbedring er økt risiko for fuktskader, sopp - og muggdannelse, samt forringelse av bygningsmaterialer og innemiljø. - Innvendige trapper | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav for rekkverk i innvendige trapper. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. For store åpninger i rekkverket kan medføre økt risiko for fall. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at åpningene tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. Rekkverkshøydene bør økes for å tilfredsstille dagens sikkerhetskrav. Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Det anbefales å montere håndløper langs trappeløpet for å bedre sikkerhet og tilgjengelighet. Rekkverk ved trappeåpning i 2.etasje har høyde på ca. 0,88 m og åpninger større enn 10 cm. Trappen mangler håndløper på én side. Det anbefales å utbedre rekkverket og montere håndløper. Trapp til kjeller fører kun til arealer for drift og tilsyn av bygningen og er derfor ikke lagt til grunn for tilstandsgraden. Av sikkerhetsmessige hensyn bør rekkverk monteres. TG2 settes på grunn av lav rekkverkshøyde, for store åpninger i rekkverket og manglende håndløper. - Innvendige dører | Det er påvist monteringsavvik og skjevheter på enkelte dører. Det anbefales å utbedre avvikene ved justering, vedlikehold eller utskifting etter behov. Enkelte dører må justeres. Det bør foretas justering eller utbedring av dører med monteringsavvik og skjevheter for å sikre funksjonell bruk og forhindre ytterligere slitasje. Det er registrert enkelte innerdører med skjevheter og justerings -/monteringsavvik, som medfører redusert funksjon. Dørene bør justeres eller utbedres for å sikre tilfredsstillende bruk og begrense videre slitasje på dørblad og karm. TG2 settes på grunn av registrerte funksjons- og justeringsavvik. - 1. Etasje Bad - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vantett sjikt. Det foreligge ikke godkjent dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone. Diffusjonssperre mot kald sone er en fuktsperre som hindrer at varm, fuktig luft fra våtrom trenger inn i kalde konstruksjoner og gir kondens og skader. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utførelse av vanntett sjikt. Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet om utførelsen er fagmessig, noe som øker risikoen for skjulte feil, fuktskader og fremtidige kostnader. Manglende dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone gir usikkerhet om konstruksjonens evne til å hindre fukttransport. Dette kan føre til kondens i konstruksjonen og økt risiko for skjulte fuktskader og muggvekst. Det anbefales å undersøke oppbygningen nærmere for å avklare om diffusjonssperre er korrekt utført. Dersom dette ikke kan verifiseres eller er mangelfullt, bør det vurderes tiltak for å sikre tilstrekkelig fuktsikring i henhold til gjeldende anbefalinger. Det er ikke fremlagt dokumentasjon på utførelsen av diffusjonssperre mot kald sone eller vanntett sjikt i våtrommet. Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet om konstruksjonene er utført fagmessig og i samsvar med gjeldende krav på utførelsestidspunktet. Forholdet øker risikoen for luftlekkasjer, kondens og skjulte fuktskader i tilstøtende konstruksjoner, samt fremtidige utbedringskostnader. Dokumentasjon bør fremskaffes. Dersom dette ikke er mulig, bør utførelsen undersøkes nærmere av fagkyndig. Forholdet vurderes til TG2. - 2. Etasje Toalettrom - Overflater og konstruksjon | Avtrekkskanalen i himlingen er tildekket med tapet og er derfor ikke synlig eller tilgjengelig for kontroll. Kanalens utførelse, tilstand og funksjon kunne ikke undersøkes. Det bør avklares om kanalen er intakt og har tilfredsstillende avkast til friluft. Avtrekkskanalen bør gjøres tilgjengelig for kontroll, og det bør avklares om kanalen er intakt og har tilfredsstillende avkast til friluft. Konsekvensen av manglende kontroll er økt risiko for utilstrekkelig ventilasjon, som kan føre til fuktproblemer og dårlig inneklima. Avtrekkskanalen i himlingen fremstår som tapetsert igjen og er ikke synlig eller tilgjengelig for kontroll. Kanalens utførelse, tilstand og forbindelse til friluft er derfor ukjent. Det er usikkert om rommet har tilfredsstillende avtrekk, noe som kan føre til utilstrekkelig ventilasjon og økt fuktbelastning. Kanalen bør gjøres tilgjengelig, og funksjon samt avkast til friluft bør kontrolleres. - Innvendige vannledninger | Kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Kobbervannrør har levetid på fra 25 til 50 år. Eldre kobberrør med skjøter har økt risiko for lekkasjer og svikt i koblinger, med fare for vannskader. Det anbefales å følge med på tilstanden. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. Det anbefales å vurdere utskifting av eldre kobberrør og skjøter, da disse har usikker fremtidig funksjon og økt risiko for lekkasjer eller vannskader. Regelmessig tilsyn og vedlikehold bør gjennomføres for å redusere risikoen for plutselige rørbrudd. Kobberrør og rørsammenføyninger har oppnådd mer enn halvparten av forventet brukstid. Normal forventet brukstid for slike installasjoner er erfaringsmessig ca. 25–50 år, avhengig av vannkvalitet, skjøtemetode og belastning. Den fremtidige funksjonen er derfor usikker, og risikoen for lekkasjer og vannskader øker med alderen. Forholdet vurderes til TG2. Utskifting bør vurderes, og regelmessig tilsyn anbefales frem til rørene skiftes. - Innvendige avløpsrør | Støpejernsrør før 1990 er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Normal forventet levetid på støpejernsrør er ca 40 år. Mer enn halvparten av levetiden er oppbrukt ved mesteparten av avløpsrørene. Normal forventet levetid på støpejernsrør er ca 40 år. Normal forventet levetid på sementrør er ca 40 år. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Støpejernsrør av denne alder har usikker restlevetid og økt risiko for lekkasjer og tette rør. Det anbefales jevnlig tilsyn og vurdering av røranlegget, samt at utskiftning planlegges for å unngå plutselige skader og påfølgende fuktskader i konstruksjonen. Utskiftninger kan påregnes grunnet elde. Levetid på deler av røropplegget anses overskredet, utskiftninger bør vurderes og må påregnes. Tilstand ved bunnledninger bør kontrolleres. Ved anlegg som tas i bruk etter lengre tids opphold, kan medføre tiltetting av avløpsrør. Rørføringer og isolasjon ved rørføringer i krypkjeller må kontrolleres. - Ventilasjon | Det er ikke etablert tilfredsstillende avtrekk fra toalettrommet. Kjelleren fremstår også med mangelfull ventilasjon og luftutskifting. Forholdene kan medføre forhøyet luftfuktighet, luktproblemer og kondens, samt økt risiko for mugg-, sopp- og fuktskader. Det bør etableres tilfredsstillende avtrekk fra toalettrommet og bedre ventilasjon i kjelleren. Løsning og nødvendig kapasitet bør vurderes av fagkyndig. Tilstandsgrad: TG2, på grunn av mangelfull ventilasjon og økt risiko for fukt- og inneklimarelaterte skader. Mangelfull ventilasjon kan føre til forhøyet luftfuktighet, luktproblemer og kondens, samt økt risiko for mugg-, sopp- og fuktskader. Dette kan gi dårligere inneklima og skade bygningskonstruksjoner over tid. - Varmtvannsbereder/tank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Varmtvannstanken er over 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Mangelfull el-tilkobling kan innebære økt risiko for elektrisk feil, brannfare og redusert sikkerhet. Det anbefales å få kontrollert og utbedret el-tilkoblingen av autorisert fagperson i henhold til gjeldende forskriftskrav. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. Eldre varmtvannstank har økt risiko for svikt og lekkasjer, med fare for vannskader og redusert driftssikkerhet. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå. Det bør vurderes å skifte ut varmtvannsberederen, da alder medfører økt risiko for plutselige funksjonssvikt og lekkasjer, noe som kan føre til vannskader og driftsavbrudd. Varmtvannsbereder fra CTC Ferro Fil AS, produsert i 2005, med volum på ca 200 liter. Berederen fremstår tilkoblet strøm via støpsel og stikkontakt. På grunn av alder har berederen passert mer enn halvparten av forventet brukstid, og gjenværende brukstid er usikker. Eldre støpseltilkobling ved høy belastning kan medføre risiko for varmgang og bør kontrolleres av elektriker. Forholdet vurderes til TG2. Regelmessig kontroll anbefales, og utskifting må påregnes. Elektrisk tilkobling samt eventuell sikring mot lekkasje bør kontrolleres av fagkyndig. - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Det er symptom på skader eller manglende funksjon ved fuktsikringssystemet. Det er påvist forhøyet fuktnivå i kjellervegg, yttervegg eller kjellergulv. Det er påvist symptomer som svelling, svertesopp/muggsopp, misfarging eller fuktskjolder som kan indikere fukt i konstruksjonen. Det er påvist punktvis avflassing eller utfelling (salt-/kalkutslag) på puss eller maling. Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. Fuktsikring av muren må etableres inkl. klemlist. Det bør etableres eller dokumenteres utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje for deler som mangler dette. Konsekvensen av manglende eller utilstrekkelig fuktsikring er økt risiko for fuktinntrengning i kjeller/underetasje, noe som kan føre til skader på konstruksjonen, dårligere inneklima og redusert levetid på bygningsdelen. Symptomer på skader eller manglende funksjon kan indikere at fuktsikringssystemet ikke fungerer som forutsatt, med risiko for fuktinntrenging og utvikling av fuktskader over tid. Det anbefales å undersøke fuktsikringssystemet nærmere for å avklare årsak og omfang, samt utbedre eventuelle avvik for å hindre videre skadeutvikling. Det bør gjennomføres nærmere undersøkelser og eventuelt utbedringer av fuktsikringssystemet for å sikre tilstrekkelig beskyttelse mot fuktinntrengning. Manglende dokumentasjon på dreneringen medfører usikkerhet om utførelsens kvalitet og funksjon, noe som øker risikoen for skjulte feil, fuktskader og fremtidige vedlikeholdskostnader. Dokumentasjon bør fremskaffes. Forhøyet fuktnivå kan føre til utvikling av fuktskader, mugg og råte, samt bidra til dårlig inneklima over tid. Det anbefales å iverksette tiltak for å redusere fuktbelastningen, samt følge opp med nærmere undersøkelser ved behov. Det anbefales å utføre nærmere undersøkelser. Det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser for å avdekke årsaken til det forhøyede fuktnivået, og nødvendige tiltak for utbedring må vurderes. Manglende dokumentasjon på dreneringen medfører usikkerhet om utførelsens kvalitet og funksjon, noe som øker risikoen for skjulte feil og fremtidige fuktskader. Dokumentasjon bør fremskaffes for å redusere denne risikoen. Symptomene kan indikere fuktpåvirkning i konstruksjonen og derfor risiko for utvikling av fuktskader og dårlig inneklima. Det anbefales å undersøke årsaken til symptomene og iverksette tiltak for å redusere fuktbelastningen og hindre videre skadeutvikling. Det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser for å avdekke årsaken til fuktsymptomene og vurdere behov for utbedring av dreneringssystemet. Konsekvensen av å ikke utbedre forholdet er økt risiko for fuktskader, sopp- og muggdannelse, samt redusert levetid på konstruksjonen. Avflassing og utfelling kan indikere fuktpåvirkning i konstruksjonen, med risiko for videre nedbrytning av overflater og materialer. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utført drenering. Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet om utførelsens kvalitet og levetid, noe som øker risikoen for skjulte feil og fremtidige fuktskader. Salt- og kalkutslag indikerer fukttransport gjennom konstruksjonen, og det bør vurderes tiltak for å bedre fuktsikringen for å unngå ytterligere skader på murverk og innvendige overflater. Det er registrert fukt i grunnmuren med saltutslag og synlige fuktmerker. I himlingen er det påvist misfarging, soppvekst og råteskader. Funnene tyder på vedvarende eller gjentatt fuktbelastning og kan ha medført skader i skjulte og tilstøtende konstruksjoner. Forholdet vurderes til TG2 på grunn av påviste fuktighet. Årsak og skadeomfang bør undersøkes nærmere av fagkyndig. Utbedring av fuktkilden, nødvendig uttørking og utskifting av skadde materialer må påregnes. - Terrengforhold | Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. Det anbefales å etablere fall bort fra bygningen og sikre god bortledning av vann fra grunnmuren. Ytterligere undersøkelser anbefales. Terrenget bør justeres slik at det oppnås tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren. Manglende fall kan føre til vannansamlinger ved muren, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skader på konstruksjonen. Det er registrert mangelfullt fall på terrenget bort fra grunnmuren, særlig mot øst og sør. Forholdet kan føre til at overflatevann samles eller ledes inn mot bygningen, med økt risiko for fuktinntrenging og skader på grunnmur og tilstøtende konstruksjoner. Terrenget bør justeres slik at det etableres tilstrekkelig fall bort fra grunnmuren. Det bør samtidig sikres at overflatevann ledes kontrollert bort fra bygningen. Tilstandsgrad: TG2, på grunn av mangelfulle terrengforhold og økt risiko for fuktbelastning. - Utvendige vann- og avløpsledninger inkl. overvann og avløp fra drenering | Vannledninger av plast er eldre enn 40 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. I følge Byggforsk byggdetaljblad ligger generell levetid plastrør på opptil 50 år. Det foreligger ingen dokumentasjon på vannkvaliteten på brønnvannet. Avløpsledninger av støpejernsrør før 1990 er eldre enn 35 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Normal forventet levetid på galvaniserte rør, støpejernsrør og sementrør er ca 40 år. Slamavskiller har en normal levetid på 25-50 år avhengig av materiale og vedlikehold. Spredegrøfter eller infiltrasjonsanlegg har en normal levetid på 25-30 år. Eldre vannledninger har økt risiko for svikt, med fare for lekkasjer og vannskader. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. Vannledninger av plast bør kontrolleres av fagperson for å vurdere tilstand og eventuelt behov for utskifting, da alder medfører økt risiko for lekkasjer og funksjonssvikt. Konsekvensen av manglende tiltak kan være plutselige vannskader og driftsavbrudd. Manglende dokumentasjon gir usikkerhet om vannkvaliteten, med mulig risiko for helseskadelige forhold. Det anbefales å gjennomføre analyse av brønnvannet for å avklare kvalitet og behov for eventuelle tiltak. Eldre støpejernsledninger har økt risiko for korrosjon, sprekker og lekkasjer, som kan føre til redusert kapasitet og driftsproblemer. Det anbefales å gjennomføre tilstandskontroll/ytterligere undersøkelser og utarbeide en plan for eventuell rehabilitering eller utskifting av de mest utsatte strekningene. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå. Vann- og avløpsanlegget bør kontrolleres av fagkyndig for å avdekke eventuell slitasje, redusert kapasitet eller funksjonssvikt, da ledningene og anlegget har overskredet forventet levetid. Manglende dokumentasjon på utførelse, kapasitet og tilstand medfører økt usikkerhet og risiko for skjulte feil, lekkasjer eller plutselige driftsproblemer. Det anbefales å fremskaffe dokumentasjon for vann- og avløpsanlegget, inkludert offentlige betingelser for eiendommen, for å redusere risikoen for fremtidige skader og uforutsette kostnader. Infiltrasjonsløsningen ved avløpsanlegget fremstår som eldre enn 25 år. Normal levetid for infiltrasjonsanlegg er 20–30 år, og renseevnen vurderes dermed som usikker. Eier opplyser at det ikke er registrert problemer med anlegget, og at det ikke er gitt pålegg fra kommunen. I henhold til forurensningsloven er eier ansvarlig dersom anlegget medfører forurensning. Det gjøres oppmerksom på at kommuner holder på med fortløpende tilsynsarbeid av private avløpsanlegg. Dette kan medføre framtidige krav om utbedring av eiendommens avløpsanlegg. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - 1. Etasje Bad - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Det er opplyst av eier at veggen bak den vannbelastede våtromssonen er isolert med sagflis. Det er ikke foretatt hulltaking, da dette kan medføre at sagflisisolasjonen forskyves eller faller ut av konstruksjonen. Veggen er derfor ikke undersøkt innvendig, og eventuell skjult fukt eller skade kan ikke utelukkes. Hulltaking er ikke utført da bygningsmessige forhold og konstruksjoner gjør dette fysisk vanskelig eller ikke gjennomførbart. Veggen bak den vannbelastede sonen er ikke undersøkt ved hulltaking, da veggen ifølge eier er isolert med sagflis. Hulltaking kan medføre at isolasjonen forskyves eller faller ut av konstruksjonen. Det foreligger derfor usikkerhet om konstruksjonens oppbygning og tilstand, og eventuell skjult fukt eller skade kan ikke utelukkes. Nærmere undersøkelser med en metode tilpasset konstruksjonen anbefales ved mistanke om fukt. Konsekvensen er at tilstanden i tilliggende konstruksjoner er usikker, og det kan finnes skjulte feil (f.eks. fukt eller skade). Det anbefales å gjennomføre nærmere undersøkelser med en metode som ikke skader sagflisisolasjonen, dersom det oppstår mistanke om fukt eller skade. Konsekvensen av manglende innvendig kontroll er at skjulte fukt- eller råteskader kan forbli uoppdaget, noe som kan medføre økte utbedringskostnader og redusert levetid for konstruksjonen. - Varmesentral (fyrkjeler, varmepumper, fjernvarme, pelletsanlegg, gasskjeler, osv) | I kjelleren er det installert en kombinert olje- og vedfyr som ikke lenger er i bruk. Anleggets alder, tilstand og funksjon er ikke undersøkt. Eventuell ny bruk forutsetter kontroll og godkjenning av fagkyndig. Helse, miljø og sikkerhet - Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Det må montere snøfangere tilpasset takets utforming for å ivareta sikkerheten. - Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. Rekkverket bør forhøyes slik at det tilfredsstiller dagens krav til høyde, for å redusere risikoen for fallulykker og ivareta sikkerheten for brukerne. - Rekkverket i utvendig trapp er for lavt i forhold til dagens forskriftskrav. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Rekkverkshøyden bør økes for å tilfredsstille dagens forskriftskrav, for å redusere risikoen for fallulykker og ivareta sikkerheten. - Det er ikke montert rekkverk på utvendig trapp. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Rekkverk må monteres for å lukke avviket. - Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. - Manglende synlighet av pipevanger gir usikkerhet om tilstand og utførelse. Skjulte skader eller utettheter kan forekomme, noe som kan medføre økt risiko for brann og fare for liv og helse. Det anbefales å tilrettelegge for kontroll av pipevanger eller være oppmerksom på risiko og følge med på eventuelle tegn til avvik. Pipevanger bør gjøres tilgjengelige for inspeksjon slik at tilstanden kan vurderes. - Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. For store åpninger i rekkverket kan medføre økt risiko for fall og personskader, særlig for barn. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at åpningene tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. - Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav for rekkverk i innvendige trapper. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Det anbefales å heve eller utbedre rekkverket slik at det tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. - Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Det anbefales å montere håndløper langs trappeløpet for å bedre sikkerhet og tilgjengelighet. - Det mangler samsvarserklæring for hele eller deler av anlegget. Manglende samsvarserklæring øker sannsynligheten for at det elektriske anlegget er utført av ufaglærte og at anlegget har feil og mangler. Dette øker fare for brann- og støt og kan i verste fall utgjøre fare for liv og helse. Det kan i tillegg medføre utbedringskostnader. Det er derfor behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. - Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Behov for kontroll av det elektriske anlegget indikerer usikkerhet rundt tilstand og sikkerhet. Eventuelle feil eller mangler kan medføre økt risiko for brann, elektrisk støt og skade på utstyr. Det elektriske anlegget må kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person. Eventuelle avvik bør utbedres for å sikre en trygg og forskriftsmessig installasjon. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Elektrisitet og vedfyring. Varmekabler på bad og elektriske panelovner i flere rom. Vedovn i stue. I kjelleren er det installert en kombinert olje-/vedfyr, som ikke lenger er i bruk. Anleggets alder, tilstand og funksjon er ikke undersøkt av bygningssakkyndig. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Opplysninger fra Midt-Hedmark brann- og redningsvesen mottatt 08.06.2026: Det foreligger ingen kjente pålegg eller krav etter tilsyn fra brann- og feiervesen, sist utført den 07.02.2024. Dette er likevel ingen garanti for at det ikke vil kunne komme pålegg eller krav ved nye kontroller. Feiing er sist utført den 01.08.2024. Ingen opplysninger om kombinert ovn i kjeller. Det er en nedgravd oljetank på eiendommen, opplyst i selgers egenerklæring. Det er ikke tillatt å bruke fossil olje eller parafin til oppvarming av boliger eller bygg. Kommunen kan/vil gi pålegg om at det oljefyrte oppvarmingssystemet og oljetanken må fjernes. Tanker som tas ut av bruk skal tømmes, graves opp og destrueres etter nærmere regler. Kjøper av eiendommen må innrette seg etter gjeldende regler, også forbudet, og er ansvarlig for kostnad og risiko ved fjerning av eksisterende oljetank. Ta kontakt med kommunen dersom du ønsker ytterligere opplysninger. Se www.oljefri.no for miljøvennlige alternativer til oljefyr.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår. Det antas et årlig forbruk på ca. 20 000 - 30 000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Adkomst fra offentlig vei, fylkesvei 2172 Flendalsvegen, er via felles privat vei med naboeiendommen som går over eiendommen gnr. 38, bnr. 6 (hovedbøle). Det gjøres spesielt oppmerksom på at det ikke er tinglyst eller på annen måte dokumentert veirett til eiendommen. Selger og megler har ikke undersøkt om det lar seg etablere en skriftlig avtale om veirett over eiendommen. Det gis dermed ingen garanti for at slik avtale lar seg etablere og ny eier overtar eiendommen med det ansvar og den risiko dette innebærer. Brukere av veien må likevel regne med å måtte betale sin forholdsmessige del av vedlikehold og andre kostnader for drift av veien. Til informasjon er veiretten tinglyst på naboeiendommen gnr. 38 bnr. 204 i 1982. Kostnader til drift, vedlikehold og snøbrøyting må påregnes fordelt mellom brukerne. Eiendommen har privat vannforsyning fra felles borebrønn som deles med to naboeiendommer, med borehull og pumpe plassert på denne eiendommen. Vannkvalitet og eventuell vannpumpe er ikke kontrollert og det kan være begrenset kapasitet. Det foreligger en tinglyst rett til å koble seg på vannledning over naboeiendommen gnr. 38 bnr. 6 (hovedbøle), datert 6. mai 1955. Det må påregnes fremtidige kostnader til vedlikehold og ev. nye installasjoner/fornyelse av anlegget. Eiendommen er ikke tilknyttet offentlig avløpsnett, men har privat avløpsanlegg med slamavskiller, kummer og spredegrøfter. Eiendommen er tilknyttet kommunal tømmeordning for slamavskiller. Det fremgår ikke av de fremlagte dokumentene om det foreligger gyldig utslippstillatelse. Det gjøres oppmerksom på at kommunen holder på med fortløpende tilsynsarbeid av private avløpsanlegg. Dette kan medføre framtidige krav om utbedring av eiendommens avløpsanlegg.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer renovasjon, slamtømming og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Renovasjon: kr 6 333,- - Slamtømming: kr 1 315,- - Feiing: kr 584,- - Eiendomsskatt: kr 3 644,- Totalt: kr 11 876,- Årsprognose for 2026 er kr 12 694,-. Renovasjon faktureres av SØIR Næring. Feiing/tilsyn faktureres av Midt-Hedmark Brann- og redningsvesen IKS.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2021: - Overflater på kjøkkeninnredning opplyst fornyet/malt og ny ventilator med avkast via yttervegg montert 2015: - Utskifting av deler av vinduer og dører (i perioden 2012–2015) 2013: - Bad oppgradert med nytt gulvbelegg, veggplater, nedlektet himling med Tak-ess-plater, nytt røropplegg og sluk samt nytt elektrisk anlegg med varmekabler i gulv (røropplegg utført av Joar Løken AS, elektrisk arbeid utført av Trysil Elektro AS) - arbeider er dokumentert, men FDV-dokumentasjon er oppgitt å mangle - Metallplater på tak samt takrenner og nedløp fra andre etasje skiftet - Montering av ny vedovn 2012: - Deler av det elektriske anlegget i flere rom fornyet og automatsikringer montert i sikringsskap, utført av Trysil Elektro AS, samsvarserklæring er oppgitt å mangle - Rehabilitering av pipe

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Aktsomhetsgrad på eiendommen er vurdert til middels til lav aktsomhet. Bygget er ikke utført med radonsperre. Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 8 232
• Eiendomsskatt: kr 3 644
• Informasjon om eiendomsskatt: Eiendomsskatten utgjør 2,83 promille av eiendomsskattegrunnlaget på kr 1 584 700 i 2026.