Solvikvegen 6

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 304 m²
BRA-i: 150 m²
BRA-e: 138 m²
BRA-b: 16 m²
TBA: 58 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Etasje

3

Parkering

Eiendommen har en frittstående garasje med plass til tre biler. Garasjen er utstyrt med elbillader. I tillegg er det parkering på gruset gårdsplass.

Eiendom

Tomteareal er 1 895 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 1895,1 m². Tomten er flat/skrånende og opparbeidet med plen og beplantning. Gårdsplassen er gruset. Eiendommen ligger i et flomutsatt område, noe som innebærer økt risiko for oversvømmelser ved kraftig nedbør, snøsmelting eller høy vannstand i nærliggende vassdrag. Grensen mot vest/nordvest er registrert som en hjelpelinje langs vannkanten og er ikke koordinatfestet. De øvrige grensene har varierende nøyaktighet. Tomten har gode solforhold.

Byggeår

1946

Innhold

Enebolig over 1,5 plan med kjeller består av følgende rom: 1. etasje: entré, stue/kjøkken, soverom, bad, og vaskerom Loftetasje: loftstue og tre soverom Innglasset terrasse på 16 m². Terrasser på totalt 58 m². Eiendommen har bod i kjeller på 36 m², utvendig bod på 5 m², og en frittstående garasje på 97 m² med boder. Garasjen og utvendig bod er medatt som BRA- e i arealoppsettet. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   Det foreligger ikke midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest i kommunens arkiv. Boligen er oppført ca 1946, noe som er før bygningsloven trådte i kraft for hele landet i 1965. Det er ikke uvanlig at det i mange kommuner er mangelfulle arkiv for tiden før 1965. Det er utstedt ferdigattest for tilbygg bolig datert 14.01.2003. Det foreligger i tillegg følgende dokumentasjon i saken: - Byggetegninger for innglasset veranda/utestue datert 03.05.2015. Det er ikke utstedt ferdigattest for tiltaket. dvs. at den ikke er meldt til og godkjent av kommunen. Kommunen kan kreve riving/fjerning eller kreve endringer/rettinger av den ulovlige terrassen. I tillegg kan kommunen pålegge eier tvangsmulkt, også der det i ettertid velges og søke om å få godkjent terrassen. Eiendommen selges slik den fremstår, dette særskilte forbeholdet medfører at kjøper tar risikoen for fremtidig bruk, med tillegg av eventuelle praktiske og økonomiske sanksjoner som måtte komme fra kommunen Det foreligger ikke byggetegninger fra byggeår for selve eneboligen, men fra tilbygget 1997 i kommunens arkiv. Planløsningen for andre etasje stemmer med dagens bruk. Det foreligger kun tegninger for tilbygget for 1.etasje. Det er avvik på rominndeling for stue og kjøkken. Vegg er fjernet og dagens løsning har en åpen stute/ kjøkkenløsning. Det foreligger godkjente byggetegninger for garasje (oppført 2005) stemplet 20.07.2004. Det er ikke utstedt ferdigattest for tiltaket. Det er avvik mellom godkjente byggetegninger og dagens situasjon for garasjen. Takhøyden i loftsetasjen er registrert høyere enn det tegningene viser. Tegningene oppgir at loftsetasjen er byggemeldt med en takhøyde på 189 cm (som tilsier at det ikke skal være målbart areal), mens loftsetasjen i dag er innredet og oppmålt til 32 m² bruksareal (bod). Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Innholdsrik enebolig opprinnelig oppført i 1946, med tilbygg fra 1997 som har gitt boligen økt areal og en funksjonell planløsning. Boligen går over halvannet plan med kjeller og byr på romslige oppholdsarealer, hvor stue, kjøkken, bad og ett soverom er samlet på hovedplanet, mens loftsetasjen inneholder loftstue og tre soverom. Eiendommen har gjennomgått betydelige moderniseringer over tid. I forbindelse med tilbygget i 1997 ble det blant annet utført omfattende oppgraderinger av isolasjon, utvendig kledning, vinduer og taktekking. Kjøkkenet ble fornyet i 2006, og flere rom er oppgradert fortløpende frem til 2023. I 2024 ble det installert luft-til-luft varmepumpe som bidrar til energieffektiv oppvarming. Boligen fremstår som godt vedlikeholdt, men begge våtrommene må påregnes modernisert. Kjelleren benyttes i dag som lagrings- og grovkjeller, og er ikke innredet for varig opphold. Utendørs finner man gode oppholdsarealer med tre terrasser som gir flere soner for sol og rekreasjon. Den innglassede terrassen/utestuen fra 2016 forlenger utesesongen betydelig. Til eiendommen hører også en frittstående garasje med plass til tre biler, samt installert elbillader. Entré: Inngangspartiet ligger på nordøstsiden av boligen, med adkomst fra veranda/terrasse. Ytterdøren er i treverk med 2-lags isolerglass fra 2021. Entréen er romslig nok til å fungere som en naturlig overgang mellom ute og inne, med flislagt gulv og panel på vegger. Sikringsskapet er plassert her. Fra entréen går trappen opp til loftetasjen, og rommene i 1. etasje åpner seg til begge sider. Gulvvarme er lagt i entréen. Stue: Stuen ligger i den opprinnelige delen av boligen og er åpen mot spisestuen og kjøkkenet i tilbygget fra 1997. Gulvet er eikeparkett, slipt, beiset og lakkert i 2023, og gir rommet en varm og helhetlig karakter. Vegger og tak ble pusset opp i 2016. En vedovn fra 2022 er plassert i stuen, med tilluft boret til kjelleren. Peisovnen gir rommet et konkret varme- og trivselselement utover varmepumpen. Luft-til-luft varmepumpen fra 2024 er også plassert her. Vinduer mot nordøst slipper inn dagslys, og rommet har plass til sofagruppe og sittemøbler rundt vedovnen. Herfra er det naturlig overgang inn mot spisestuen og kjøkkenet. Kjøkken: Kjøkkenet er en integrert del av det åpne planområdet som strekker seg fra stuen gjennom spisestuen og inn i kjøkkenarealet. Kjøkkeninnredningen fra 2006 har laminerte skrog, glatte fronter i heltre og benkeplater i Korian med kjøkkenkum. Integrert komfyr, koketopp og kjøleskap/kjølehjørne er på plass, og det er plass til frittstående oppvaskmaskin. Kjøkkenventilator er montert over komfyren. Vinduer og heve-/skyvedør på kjøkkenet er fra 2006. Vegger og tak på kjøkkenet ble malt i 2022. Eikeparkett på gulv. En kjøkkenøy med benkeplass skiller kjøkkenarbeidsflaten fra spisestuen og gir ekstra oppbevaringsplass i skuffer. Høyskap med belyst glassfront er integrert i innredningen. Heve-/skyvedøren gir direkte utgang til terrassen mot sørøst. Soverom 1. etasje: Soverommet i 1. etasje ble pusset opp i 2019, med nytt gulv, vegger og tak. Gulvvarme er lagt i rommet. Det er plass til dobbeltseng med nattbord på begge sider. Det er montert en skyvedørsgarderobe i hele rommets bredde. Rommet ligger i den roligere delen av boligen, adskilt fra oppholdsarealene. Bad 1. etasje: Badet ble etablert i 1995 med fliser på gulv og vegger, himlingsplater, servant med underskap, dusjnisje, badekar og gulvmontert wc. Gulvvarme og mekanisk avtrekk er installert. Badet har et oppgraderingsbehov. Vaskerom 1. etasje: Vaskerommet ble oppgradert i 1997. Det har fliser på gulvet, baderomsplater på vegger og himlingsplater. Utslagsvask og opplegg for vaskemaskin er på plass. Gulvvarme og mekanisk avtrekk er installert. Vaskerommet har et oppgraderingsbehov. Innglasset terrasse/utestue: Fra stuen og kjøkkenarealet er det adkomst til den innglassede terrassen/utestuen som ble bygget i 2016. Konstruksjonen er fundamentert på betongsøyler og har store glassflater på tre sider som slipper inn lyset og gir utsyn mot omgivelsene. Terrassen har plass til loungemøbler og spisebord, og fungerer som et ekstra oppholdsrom store deler av året. Fra utestuen er det utgang til den åpne terrassen mot sørøst. Terrasser: Eiendommen har to åpne terrasser i tillegg til utestuen. Terrassen mot nordøst ligger foran inngangspartiet og er overbygd, med plass til sittemøbler og god ly. Terrassen mot sørøst har adkomst fra stuen/kjøkkenet via heve-/skyvedøren og er den større av de to åpne terrassene, med plass til spisebord og solstoler. Begge terrassene er i trekonstruksjon med rekkverk og håndlist i tre. Rekkverkhøyden er lavere enn dagens krav på 100 cm, noe kjøper bør merke seg. Loftetasje: Trappen fra entréen leder opp til loftetasjen, som inneholder en loftstue og tre soverom. Takhøyden er målt til 220 cm med skråhimling, noe som preger rommene med en karakteristisk loftsfølelse. Loftstuen er et fleksibelt rom som i dag brukes som treningsrom, med god bredde langs den rette veggen og skråtak som avgrenser mot sidene. Herfra er det adkomst til de tre soverommene. Soverom loftetasje: De tre soverommene i loftetasjen har alle skråhimling og varierende takhøyde med målt høyde 220 cm. To av soverommene har plass til dobbeltseng med nattbord. Det ene soverommet har et innebygd garderobeskap og plass til seng med nattbord på begge sider. Et annet soverom er noe mer intimt med skråtak som strekker seg ned mot sengehøyde på den ene siden, og vindu mot hagen. Det tredje soverommet er brukt som kontor og har vindu og plass til arbeidsplass langs veggen. Overflater: Gulv: Heltregulv, parkett, korkvinyl, gulvbelegg, fliser og betong. Parkettgulv i stue/kjøkken er slipt, beiset og lakkert i 2023. Fliser på bad og vaskerom. Fliser i entré. Vegger: Panel, panelplater, tapet, fliser, baderomsplater og betong. Himling: Panel, himlingsplater og formpresset panel. Lagring: Kjeller: Grovkjeller på 36 m² med synlig grunnmur. Takhøyde varierer mellom 176 og 197 cm. Egner seg ikke for innredning i dagens tilstand, men fungerer som lagrings- og arbeidsrom. Utvendig bod: Deler av overbygd veranda ble bygget inn til bod i 2010, med støpte punktfundamenter og kryperom under. Garasje (byggeår 2005): Frittstående garasjebygg med tre biloppstillingsplasser. Gulv støpt på grunn. Yttervegger i isolert bindingsverk med liggende og stående utvendig trekledning. Skråtak i trekonstruksjon med betongtakstein. Trevinduer med 1-lags glass og 2-lags isolerglass. Ytterdør i tre med 2-lags isolerglass og ytterdør i metall. Leddporter av metall med garasjeportåpner. Innlagt strøm og el-billader installert i 2023. Loftetasjen i garasjen inneholder bod. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 27.05.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1946 over 1 ½ etasje med kjeller. Bygningen er en trekonstruksjon med et tilbygg mot nord oppført i 1997. Yttervegger er i trekonstruksjon med liggende og stående utvendig trekledning. I 1997 ble veggene etterisolert utvendig og innvendig, og det ble montert ny vindtetting, ny utvendig kledning og ny fuktsperre innvendig. Grunnmuren er av sparesteinsbetong og murte blokker, og tilbygget har støpt plate på mark. Etasjeskiller er i betong- og trekonstruksjoner. Gulvet i den opprinnelige kjelleren er støpt på grunn, opprinnelig uten fuktsperre, mens tilbygget fra 1997 har støpt plate på mark. Kjelleren er en grovkjeller med synlig grunnmur av sparesteinsbetong og murte blokker. Det er kryperom under utvendig bod, på støpte punktfundamenter. Det er en støttemur i stablet betongblokker. Tak: Taket er tekket med betongtakstein. I 1997 ble det lagt nytt undertak med D-papp og lekter for takstein, og taksteinen ble lagt. Konstruksjonen er et mønet skråtak i tre med plassbygde taksperrer, undertaksbord og undertakspapp. Det er en kombinasjon av kaldt loft og skråhimling, med luftespalte ved raft. Taket på tilbygg ble isolert i 1997. Takrenner, nedløp og utvendige beslag er av metall, og vindskier er i treverk. Disse er fra 1997. Pipe/Ildsted: Pipe i teglstein. Det er en peisovn. Ny vedovn ble installert i 2022. Vinduer: Vinduene er trevinduer med 2-lags isolerglass og trevinduer med 1+1 lags glass. Alder på isolerglass er i hovedsak fra 1994, 1995, 1997, 2006 og 2016. Vinduer ble skiftet i 1997, og det ble satt inn nye vinduer på kjøkkenet i 2006. Dører: Ytterdør i treverk med 2-lags isolerglass fra 2021. Heve/skyvedør på kjøkkenet er i treverk med 2-lags isolerglass fra 2006. Det er ytterdører i treverk til utvendig bod og kjeller. Innvendige dører er kompaktdører, tredører, formpressede dører og tette glatte dører. Trapper/adkomst: Innvendige trapper mellom etasjene er av treverk. Utvendige trapper er også i treverk. Balkong/terrasse: Det er en terrasse mot nordøst foran inngangspartiet og en terrasse mot sørøst med adkomst fra stue. Begge er fundamentert med betongsøyler og har konstruksjoner, overflater, rekkverk og håndlist i treverk. Det er også en innglasset terrasse/utestue på 16 m² som ble bygget i 2016. Totalt terrasse- og balkongareal (TBA) er 58 m². VVS-installasjoner: Synlige innvendige vannrør er i kobber/metall. Synlige innvendige avløpsrør er i plast. Rørarbeider ble utført av firma i forbindelse med nytt bad i 1995. En varmtvannsbereder på ca. 200 liter fra 2008 er plassert i kjeller. Innvendig hovedstoppekran og vannmåler er plassert i kjeller. Ventilasjon: Ventilasjonen består av en kombinasjon av mekanisk og naturlig avtrekk. Frisk tilluft tilføres gjennom ventiler i yttervegg og vinduer. Bad og vaskerom har mekanisk avtrekk. Kjøkkenet har kjøkkenventilator montert over komfyr. Lufting fra avløp skjer via en Durgoventil plassert i kneveggskott på loftet. Tekniske detaljer: Oppvarming består av strøm og vedfyring. Varmekilder inkluderer panelovner, varme i gulv, ildsted og en luft-til-luft varmepumpe installert i stuen i 2024. Det er installert røykvarslere og håndslokker. Garasje: Garasjen er fra 2005. Den har gulv støpt på grunn, yttervegger i isolert bindingsverk med liggende og stående utvendig trekledning. Taket er et skråtak i trekonstruksjon, tekket med betongtakstein. Den har takrenner og beslag i metall, og vindskier i tre. Vinduene er trevinduer med 1-lags glass og 2-lags isolerglass. Dørene inkluderer en ytterdør i tre med 2-lags isolerglass og en ytterdør i metall. Det er leddporter av metall med garasjeportåpner. Bygget har innlagt strøm og el-billader. Elektrisk anlegg: Dette er en forenklet kontroll begrenset til de spørsmål og undersøkelser som forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel) § 2-18 inneholder. Dette kan ikke sammenlignes med en kontroll utført av offentlig myndighet (Det lokale eltilsyn) eller registrert elektrovirksomhet, og en bygningssakkyndig har verken kompetanse eller lov til å foreta en slik kontroll. Tilstanden er vurdert ut fra den forenklede og begrensede kontrollen som forskriften inneholder. El-anlegget kan ha feil og mangler som en slik forenklet undersøkelse ikke vil avdekke. Vær derfor oppmerksom på denne risikoen, og søk videre veiledning eller få en fullstendig kontroll utført av registrert elektrovirksomhet. El-anlegg med automatsikringer. Åpent og skjult ledningsnett. Sikringsskapene er plassert i entre og i kjeller. Det er utført kontroll av Det lokale eltilsyn i 2024. Det lokale eltilsyn utfører tilsyn med elektriske anlegg. Kontrollene er stikkprøvebasert og medfører ingen godkjenning av anlegget. Vi anbefaler at det utføres privat elkontroll ved eiendomsoverdragelser. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Ja Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja. Eksisterer det samsvarserklæring? Ja. Det er fremvist 3 stk. samsvarserklæringer. Se oversikt over fremviste dokumenter for hva disse gjelder for. Samsvarserklæring for øvrige deler av el-anlegg er ikke fremvist. Kjøper oppfordres til å kontrollere øvrige el-installasjoner. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Jeg er ikke el. fagmann og jeg har ikke foretatt kontroll av det elektriske anlegget. Kontroll utført av sertifisert EL-kontrollør/takstmann anbefales. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Utvendige trapper | NS 3600:2025 angir at synlige HMS relaterte forhold normalt ikke skal tilstandsgraderes. I dette tilfellet er det imidlertid registrert avvik som innebærer brudd på krav i dagens gjeldende teknisk forskrift for denne bygningsdelen. Tilstandsgrad er derfor satt på bakgrunn av manglende oppfyllelse av krav i teknisk forskrift, og ikke som en vurdering av HMS forhold i seg selv. Det er ikke montert rekkverk på ene trappen. Det er krav om rekkverk på trapper for å oppfylle teknisk forskrift. Uten rekkverk er det fare for å falle ned, noe som kan føre til alvorlige skader. Manglende rekkverk betyr som regel at konstruksjonen ikke er i samsvar med byggeforskrift. - Pipe og ildsted | Pipevanger er ikke synlige. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på pipe. Pipe er besiktiget fra bakkenivå da det ikke var godkjent sikringsutstyr for arbeid på tak på befaringen. Det anbefales på generell basis alltid en kontroll av piper og ildsteder ved omsetning av boliger. Det gjøres oppmerksom på at det er det lokale brann- og feiervesen som fører tilsyn med piper og ildsteder i hver enkelt kommune. Ovner og oppvarmingskilder er ikke funksjonstestet av takstmann. Pipevanger er tildekket og ikke synlig for inspeksjon. Pipevanger må gjøres tilgjengelig. Det bør foretas nærmere undersøkelser av pipeløp. Tilfredsstillende visuell inspeksjon av pipevange er ikke mulig ettersom deler er kledd inn. Tildekking kan skjule skader, sprekker, fukt- eller sotutslag som har betydning for pipens sikkerhet og funksjon. Manglende inspeksjonsmulighet innebærer økt risiko for skjulte branntekniske avvik. Pipevange må avdekkes for å tilfredsstille krav, og nærmere kontroll utført av feiervesen eller annen kvalifisert fagkyndig. Kostnader knyttet til nødvendige undersøkelser og utbedringer må påregnes. - Bad 1. etasje | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Ved bruk av fuktindikator ble det ikke registrert unormale fuktverdier på tilgjengelige overflater. Søkene gjelder kun overflaten og kan ikke avdekke membranfeil eller skader i underliggende konstruksjoner. Skjulte skader kan derfor ikke utelukkes. Våtrommet har utlevd normal levetid, oppussing må påregnes. Det kan generelt ikke gis garanti for flislagte flater, da membran ikke kan kontrolleres. Dusjing direkte på vegg/gulv gir økt belastning på konstruksjon. Membraner har en aldringsprosess og forventet brukstid. Dette kan også variere ut fra hvilken type membran som er benyttet, hvilke egenskaper denne har i kombinasjon med selve utførelsen, og ut fra bruksintensitet. Risiko for lekkasjer øker med alder. Sprekker/riss i fuger registrert. Fall er ikke tilfredsstillende. Hull i overflater etter tidligere innredning. Utettheter i membran rundt rørgjennomføringer. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Forventet brukstid er oppnådd og det kan være skjulte skader på eldre våtrom. Ved endret bruksmønster kan lekkasjer og vannskader oppstå på eldre våtrom. Det anbefales derfor å gjøre en vurdering av hvordan våtrommet skal brukes videre, og hvilke risiko som er forbundet med videre bruk av våtrommet. Kostnadsestimatet gis for full oppgradering med vanlig standard for våtrom. Våtrommet anbefales å totalrenoveres pga. elde. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. - Vaskerom 1. etasje | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Ved bruk av fuktindikator ble det ikke registrert unormale fuktverdier på tilgjengelige overflater. Søkene gjelder kun overflaten og kan ikke avdekke membranfeil eller skader i underliggende konstruksjoner. Skjulte skader kan derfor ikke utelukkes. Våtrommet har utlevd normal levetid, oppussing må påregnes. Det kan generelt ikke gis garanti for flislagte flater, da membran ikke kan kontrolleres. Membraner har en aldringsprosess og forventet brukstid. Dette kan også variere ut fra hvilken type membran som er benyttet, hvilke egenskaper denne har i kombinasjon med selve utførelsen, og ut fra bruksintensitet. Risiko for lekkasjer øker med alder. Utettheter i membran rundt rørgjennomføringer. Fall er ikke tilfredsstillende. Ikke synlig membran i sluk. Baderomsplater mangler fuge/dekklist i ende på plate. Ventilering vurderes som ikke tilfredsstillende. Det er ikke tilluft under dør. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Forventet brukstid er oppnådd og det kan være skjulte skader på eldre våtrom. Ved endret bruksmønster kan lekkasjer og vannskader oppstå på eldre våtrom. Det anbefales derfor å gjøre en vurdering av hvordan våtrommet skal brukes videre, og hvilke risiko som er forbundet med videre bruk av våtrommet. Kostnadsestimatet gis for full oppgradering med vanlig standard for våtrom. Våtrommet anbefales å totalrenoveres pga. elde. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Halvparten av forventet funksjonstid eller mer på taktekking, lekter og undertak er oppnådd. Gjennomføringer i denne taktekkingen er svake punkt og risikoen for skader er høy. Taktekking er noe mosegrodd. Når taktekking, lekter og undertak har oppnådd halvparten av forventet funksjonstid, må det påregnes økt risiko for slitasje, punktvise skader og behov for vedlikehold eller utskifting i årene som kommer. Materialenes aldring kan medføre redusert sikkerhet mot fuktinntrengning. Det anbefales jevnlig kontroll av takflater, beslag og gjennomføringer for å avdekke tidlige tegn til slitasje. Videre bør det planlegges for fremtidig utskifting av taktekking og tilhørende konstruksjoner. Det anbefales å føre jevnlig tilsyn med taktekkingen, spesielt ved større nedbørsmengder og/eller snøsmelting. Mose på overflater forkorter levetiden til tekkingen. Mosegrodd taktekking kan holde på fukt og medføre økt nedbrytning av tekkematerialet. Det anbefales å fjerne mose og utføre rengjøring av takflaten. - Nedløp og beslag | Takrenner og beslag har oppnådd mer enn halvparten av forventet funksjonstid. Flassing på beslag. Takrenne er bøyd/deformert etter snøras eller ising i renne. Det er ikke montert beslag på vannbrett over og under på enkelte av vinduene. Det er ikke montert heldekkende pipebeslag. Når takrenner og beslag har passert halvparten av forventet funksjonstid, øker risikoen for slitasje, lekkasjer, deformasjoner og redusert avrenningsevne. Eldre materialer vil over tid gi større risiko for fuktpåvirkning på fasade og konstruksjon. Det anbefales jevnlig kontroll og rengjøring av takrenner, nedløp og beslag for å sikre god funksjon. Avhengig av krav til estetikk av kjøper kan det være påregnelig med utskiftning/utbedringer av beslag som flasser. Bøyd takrenne vil medføre feil fall i renne, noe som kan medføre motfall og at vann ikke ledes til nedløp. Bøyde/deformerte renner må utbedres. Det er anbefalt med beslag på vannbrett over og under vinduer. Uten beslag er det fare for at vann trenger inn i veggkonstruksjon og kan føre til fuktproblemer, som igjen kan forårsake mugg og råte. Dette kan svekke bygningsstrukturen og skape et usunt inneklima. Heldekkende pipebeslag bør monteres. Ved manglende beslag er det fare for at vann trenger inn i takkonstruksjon og kan føre til fuktproblemer, som igjen kan forårsake mugg og råte. Dette kan svekke bygningsstrukturen og skape et usunt inneklima. Visuell kontroll av beslag og takrenner, samt rens av takrenner og nedløp anbefales utført årlig. - Veggkonstruksjon | Deler av veggkonstruksjonen er skjult og har en alder som øker sannsynligheten for skjulte feil. Lufting av kledningen er ikke iht. dagens anbefalte løsning. Opplyst at det har vært forekomster av mus i konstruksjonene ved enkelte tilfeller. Deler av veggkonstruksjon er kledd inn og der kan være risiko for skjulte skader i veggen som ikke er mulig å avdekke uten fysiske inngrep. Lite lufting bak kledning. Utbedring av lufting vil ikke være lønnsomt som enkeltstående tiltak, men ved skifte av utvendig kledning bør det lages tilstrekkelig lufting. Manglende lufting gir økt risiko for fuktskader i konstruksjonen. Tidligere forekomster av mus kan indikere svakheter i konstruksjonens tetthet eller fuktnivåer som gjør forholdene gunstige for skadedyr. Omfanget av eventuelle skader i skjulte konstruksjoner er ukjent, og det kan ikke utelukkes at det foreligger svekkelser i materialer, isolasjon eller overflater som følge av aktivitet over tid. Eventuelle skader må utbedres, og nødvendige forebyggende tiltak bør gjennomføres for å redusere risiko for nye angrep. - Takkonstruksjon/Loft | Bygningen er oppført etter eldre standarder og er konstruert for å tåle lavere snølaster og belastning enn nyere bygg. Skrå, isolerte takflater er ikke mulig å inspisere uten bygningsmessig inngrep. Bygninger oppført før ca. 2000 tåler dårligere tung snø (snølaster), og nedbøyninger kan forekomme vinterstid. Ved store snølaster vil det derfor være påregnelig med nedbøyninger i takkonstruksjonen og tak må kontrolleres/måkes. Denne skrå, isolerte takflaten er å betrakte som en risikokonstruksjon som har høy skadefrekvens. Det er fare for fukt i konstruksjonen, samt ising over tak. Problemet kan være forårsaket av for eksempel feil oppbygning av konstruksjon og manglende lufting m.m. - Vinduer | Vinduer i varierende alder og utførelse. Vinduer med isolerglass fra 2000-tallet får tilstandsgrad. Det ble ikke observert eller opplyst om punkterte isolerglass. Pga. temperatur og lysforhold kan dette være vanskelig å oppdage. Alder på vinduer tilsier at punktering kan forekomme selv om det ikke ble avdekket ved befaringen. Mer enn halvparten av forventet funksjonstid på de fleste vinduer er oppnådd, eller nært forestående. Vinduer har høyt varmetap i forhold til dagens krav. Værslitte vinduer. Omramming rundt vinduer er ført ned på beslag, risiko for fuktopptrekk i treverket. Glipper mellom vannbrett og vinduer gir økt risiko for fukt-/vanninntrenging i konstruksjonene. Oppgraderinger/utskiftninger bør påregnes. Konsekvens av avviket/eldre vinduer/dårlige vinduer, gir en fremtidig kostnad på fornyelse/vedlikehold. Eldre isolerglass medfører økt forbruk av energi til oppvarming. Varmetap fra vinduer kan forårsake at varm luft stiger inn på kaldtloft og er med på å skape kondens og ising på taktro i den kalde årstiden. Vedlikehold/ utskiftinger må påregnes. Værslitte vinduer vil kreve ytterligere vedlikehold samtidig som de vil ha dårligere funksjon mot kulde og fukt enn nyere vinduer. Overflatebehandlingen er treverkets beskyttelse mot vann, tilsmussing og misfarging fra svertesopp eller alger. Om treverket blir stående uten beskyttelse vil dette øke risikoen for at treverket trekker til seg fukt som igjen kan føre til fuktskader. Tiltak anbefales for omramming rundt vinduer. Forhold krever skjerpet grad av tilsyn og vedlikehold med dagens utførelse. Ved manglende tetting rundt beslag og-/eller vannbrett, kan det føre til at regnvann og smeltevann trenger inn i veggen rundt vinduet, noe som kan forårsake fuktskader på både vinduet og den omkringliggende veggen. Dette kan igjen føre til råteskader på treverket, som svekker konstruksjonen og kan kreve kostbare reparasjoner. Utbedringer på vannbrett og beslag må utføres for å lukke avviket. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | NS 3600:2025 angir at avvik angående sikkerhet ikke skal gis tilstandsgrad. I dette tilfellet er det imidlertid registrert avvik som innebærer brudd på krav i dagens gjeldende teknisk forskrift for denne bygningsdelen. Tilstandsgrad er derfor satt på bakgrunn av manglende oppfyllelse av krav i teknisk forskrift, og ikke som en vurdering av HMS forhold i seg selv. Dagens krav til høyde på rekkverk er 100 cm der høyde til terreng er mer enn 0,5 meter. Rekkverket er lavere. Konstruksjoner som er værutsatt og uten tak, vil alltid ha ekstra vedlikeholdsbehov. Rekkverk med lav høyde gir redusert sikkerhet. Dette øker risikoen for fallulykker og personskader, særlig for barn og eldre. Det anbefales å forhøye eller skifte ut rekkverket slik at det tilfredsstiller gjeldende krav til høyde og sikkerhet. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Eksakt tilstand kan ikke kontrolleres uten bygningsmessige inngrep. Jeg anbefaler ytterligere undersøkelser. Etasjeskiller vil alltid ha enkelte skjevheter. Knirk registrert. Mindre riss og sprekker i betonggulv, er ikke unormalt byggeåret tatt i betraktning. Støpte plater vil alltid ha enkelte skjevheter. Fuktsperre ble ikke brukt under kjellergulv ved byggeåret, fuktopptrekk kan derfor forekomme. Fuktopptrekk via fundament og gulv må påregnes på eldre kjellere/underetasjer selv om fuktsikring utbedres. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Når konstruksjonen ikke kan inspiseres uten bygningsmessige inngrep, vil det alltid være en viss usikkerhet knyttet til faktisk tilstand. Skjevheter og knirk er normalt i eldre etasjeskillere og skyldes ofte naturlige bevegelser, materialsvinn og lang tids bruk. Slike forhold har i hovedsak estetisk og bruksmessig betydning, men kan i enkelte tilfeller indikere underliggende forhold som ikke kan utelukkes uten nærmere undersøkelser. Det anbefales å gjennomføre ytterligere undersøkelser dersom det oppstår endringer i knirk, økende skjevheter eller andre symptomer som gir grunn til mistanke om konstruktive avvik. Dette krever bygningsmessige inngrep eller termografi. Typiske skader kan være manglende isolasjon og fuktskader. For øvrig anses forholdet som normalt for bygningens alder, og tiltak vurderes som ikke påkrevd med mindre bruksmessige ulemper tilsier det. Manglende fuktsperre under kjellergulv fra byggeåret innebærer økt risiko for fuktopptrekk fra grunnen. Dette kan gi forhøyet fuktbelastning i gulv og tilstøtende konstruksjoner, særlig i perioder med høy grunnfukt. På eldre kjellere må fuktopptrekk via gulv og fundament uansett påregnes, selv om senere fuktsikringstiltak er utført. Det anbefales å overvåke fuktforholdene og vurdere tiltak som forbedrer drenering, ventilasjon og avlastning av fukt mot konstruksjonen. - Rom Under Terreng | Kjeller virker ikke fuktig alder tatt i betraktning, men det må påregnes fuktvandring og fuktopptrekk via kjellergulv og grunnmur. Anses som normalt i eldre kjellere og vurderes derfor ikke som noe stort problem i forhold til dagens bruk, forutsatt god ventilering. Rom under terreng egner seg ikke for innredning med dagens tilstand. Da drenering ikke er oppgradert siden byggeåret er det viktig å følge med på konstruksjonene. Det er ikke behov for strakstiltak siden rommene fungerer med dagens bruk. Ny eier må vurdere bruk av kjeller, tiltak må gjøres hvis kjeller skal tas i bruk til noe annet enn en grovkjeller. Det anbefales fortsatt bruk av avfukter i kjeller. Dette reduserer ikke fuktbelastningen, men reduserer luftfuktigheten. - Innvendige trapper | NS 3600:2025 angir at synlige HMS relaterte forhold normalt ikke skal tilstandsgraderes. I dette tilfellet er det imidlertid registrert avvik som innebærer brudd på krav i dagens gjeldende teknisk forskrift for denne bygningsdelen. Tilstandsgrad er derfor satt på bakgrunn av manglende oppfyllelse av krav i teknisk forskrift, og ikke som en vurdering av HMS forhold i seg selv. Det mangler håndløper på vegg på ene siden i trappeløpet. Manglende håndløper reduserer sikkerheten ved bruk av trappen og øker risikoen for fall, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt mobilitet. Det anbefales å montere håndløper på begge sider av trappen i høyde 0,8–0,9 m over trinnforkant. Håndløper bør være kontinuerlig, lett å gripe og føres forbi øverste og nederste trinn med avrundet avslutning. - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Enkelte dører må justeres. Justering av enkelte dører må påregnes når innerdører "går tregt mot karm". Dette er et typisk avvik som ofte oppstår på grunn av skjevheter, slitasje eller feil montering. Konsekvens er merker eller skader på karm og dørblad, samt at døren kan være vanskelig å lukke. Dørene må justeres eller skiftes. - Avtrekk, kjøkken 1. etasje | Halvparten av forventet brukstid eller mer er oppnådd på ventilator/ vifte. Sannsynlighet for feil/funksjonssvikt øker med alder. Effektivitet svekkes også med alder. Det anbefales å følge med på funksjon og lydnivå, samt gjennomføre regelmessig rengjøring og vedlikehold for å forlenge gjenværende brukstid. Eier bør påregne utskifting av ventilatoren/viften innen rimelig tid, og vurdere fornyelse dersom kapasitet eller driftssikkerhet svekkes ytterligere. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Anlegget må sjekkes av fagperson, som må utføre eventuelle tiltak på anlegget. Når vannrørene har oppnådd mer enn halvparten av funksjonstid blir det økt risiko for lekkasjer og vannskader/ fuktskader. Funksjonstid avhenger av bruk og type rør. Tidspunkt for utskifting er vanskelig å angi eksakt. Oppgradering/vedlikehold må påregnes. - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Når avløpsrør har oppnådd mer enn halvparten av funksjonstid er det økt risiko for fremtidige lekkasjer. Funksjonstid avhenger av bruk og type rør. Tidspunkt for utskifting er vanskelig å angi eksakt. Oppgradering/vedlikehold må påregnes. - Ventilasjon | Lufting fra avløp via Durgoventil. Lufting fra avløpsrør bør føres over tak. En Durgoventil, også kjent som en vakuumventil, kan være en akseptert løsning i visse situasjoner, men det avhenger av lokale byggeforskrifter og spesifikke behov. Ventilen brukes ofte som et alternativ til tradisjonell lufting over tak, og den slipper inn luft når det er behov, for eksempel når man skyller ned i toalettet. Dette kan være praktisk i tilfeller der det er vanskelig å føre lufterøret over tak. I TEK17 § 15-6. Innvendig avløpsinstallasjon pkt.4 står dette: ``Avløpsinstallasjoner skal ha minst én lufteledning som er ført til det fri uten vannlås, med mindre det dokumenteres at avløpet kan fungere tilfredsstillende ved bruk av en annen løsning.`` Ventilasjonen tilfredsstiller ikke dagens krav til komfort. Det er ikke veggventil på alle soverom. Det anbefales ytterligere undersøkelser vedrørende om lufting fra avløp via Durgoventil er en tilfredsstillende løsning for denne boligen. Utilstrekkelig ventilasjon kan gi redusert luftkvalitet, opphopning av fukt, lukt- samt dårligere komfort i oppholdsrom og soverom. Manglende tilluft, spesielt på soverom, kan påvirke søvnkvalitet og inneklima negativt. Det anbefales å etablere tilfredsstillende tilluft, eksempelvis ved å montere veggventil på soverom eller forbedre eksisterende ventilasjonsløsning. - Varmtvannstank | Varmtvannsbereder har oppnådd halvparten av forventet brukstid. En bereder bør skiftes allerede etter 15 år for å unngå lekkasjefare. Vanligvis sier man at varmtvannsberedere i rustfritt stål har en brukstid på omtrent 15-20 år. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må bereder skiftes. - Gulvvarme og termostat | Halvparten av forventet brukstid eller mer er oppnådd på termostat/gulvvarme. Når termostat eller gulvvarmesystem har oppnådd halvparten av forventet brukstid eller mer, øker risikoen for funksjonssvikt, redusert reguleringsevne og behov for reparasjon eller utskifting. Eldre komponenter kan også gi mindre energieffektiv drift. Det anbefales å følge med på funksjon og driftssikkerhet, samt vurdere utskifting ved tegn til feil eller ustabil temperaturregulering. Videre kontroll og eventuelle tiltak bør utføres av kvalifisert fagperson. - Fuktsikring og drenering | Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetasje/kjeller vil være avgjørende for nødvendige tiltak. Sviktende drenering/fuktsikring kan føre til fuktskader i konstruksjonen. Ved redrenering anbefales det å etterisolere på utsiden av muren. Det presiseres at kapillært oppsug fra underliggende jord- og grunnmasser kan gi kapillærtransport av fukt inn i konstruksjonen, noe som kan resultere i forhøyede fuktverdier i både gulv- og veggkonstruksjoner dersom kapillærbrytende sjikt er utilstrekkelig eller mangelfullt utført. Konstruksjon rundt og under bygget kan ta skade dersom drenering ikke er tilfredsstillende eller svikter. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmur og fundamenter har oppnåd en alder som øker risiko for skader. Konstruksjonen er skjult og ligger under terreng utvendig, noe som gir svært begrensede inspeksjonsmuligheter. På grunn av alder, kan skjulte forhold eller avvik ikke utelukkes. Eldre betong kan ha redusert kvalitet. Begrenset inspeksjonsmulighet gjør at faktisk tilstand ikke kan fastslås, og det foreligger en usikkerhet knyttet til eventuelle skjulte skader. Eldre grunnmurer kan over tid være utsatt for fuktbelastning, setninger, riss eller nedbrytning som ikke nødvendigvis gir synlige tegn på innsiden. Skjulte forhold kan utvikle seg uten at det oppdages tidlig, og kan på sikt påvirke både konstruksjonens stabilitet og fuktforhold i tilstøtende rom. Det anbefales jevnlig observasjon av tilgjengelige flater for tegn til fukt, riss eller bevegelse. Dersom det planlegges ombygging, innredning eller andre tiltak som gir bedre tilgang til konstruksjonen, bør det gjennomføres en nærmere vurdering av grunnmurens tilstand. Videre undersøkelser bør vurderes dersom det oppstår symptomer på fukt, lukt, misfarging eller setningsskader. Forholdet anses ellers som normalt for bygningens alder. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Avløpsanlegget må sjekkes. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må røranlegget skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Ved renovering, påse at røranlegget dokumenteres av fagperson. Helse, miljø og sikkerhet - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det bør gjennomføres radonmålinger. Radon: Radon er en usynlig og luktfri radioaktiv gass, som gjør den vanskelig å oppdage, med mindre man foretar en radonmåling. Radon dannes kontinuerlig i jordskorpa, hvor det er uranrike bergarter og/eller løsmasser. Utendørs er konsentrasjonen av radon vanligvis lav, men radon i luften innendørs øker risikoen for lungekreft. Radon kan være farlig når nivået overskrider grenseverdiene som er satt av DSA. Hvis du har målinger på over 100 Becquerel per kubikkmeter (Bq/m3) bør du gjøre tiltak for å redusere nivået. Du bør uansett ikke overskride 200 Bq/m3. Radonkartet viser at eiendommen ligger i et område med høy aktsomhetsgrad Radon over tiltaksgrensen gir helserisiko. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Boligen varmes opp med elektrisitet og vedfyring. Det er installert panelovner, elektrisk gulvvarme og en luft-luft varmepumpe fra 2024 i stuen. Varme i gulv finnes på bad, vaskerom, entré, spisestue og soverom i 1. etasje. Det er en peisovn (Dovre AS Dovre Sense 100) i stuen, ny i 2022, tilknyttet pipe i teglstein. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Det foreligger følgende anmerkninger ved tilsyn utført 30.01.2025 : - Brannslukkere er ikke kontrollert i henhold til krav. (ABC- pulver hvert 10. år, skum hvert 5. år) - Skorsteinen er innkledd/ tildekket på en eller fl er sider. 1 etg. Siste feiing er utført 05.05.2026.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår. Det antas et årlig forbruk på ca. 20 000 - 30 000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen. Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, via privat adkomst fra tomtegrense.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Det er tilkoblet hagevanning fra Einavatnet.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann, avløp, renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Vann: kr 6 780,- - Avløp: kr 8 691,84 - Renovasjon: kr 5 312,48 - Feiing/tilsyn: kr 740,- - Eiendomsskatt: kr 7 047,- Totalt: kr 28 571,32 Årsprognose for 2026 er kr 25 833,68. Eiendommen har vannmåler. Siste avlesning 03.12.2025 viste forbruk på 121 m³. Ifølge SSB er estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk pr. person 65 m³.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2026: - Malt utvendig kledning 2024: - Installert varmepumpe - Utført el-tilsyn med etterfølgende utbedring av avvik 2023: - Slipt, beiset og lakkert gulv i stue og på kjøkken - Lagt opp ny kurs og installert elbillader i garasje 2022: - Installert ny vedovn og boret hull til kjeller for tilluft - Skiftet termostat i entré og soverom, samt endret sikring fra 16A til 10A - Malt vegger og tak på kjøkken 2021: - Montert ny ytterdør 2019: - Pusset opp soverom i første etasje med nye overflater på gulv, vegger og tak 2016: - Bygget ny utestue og terrasse samt utført innglassing - Pusset opp tak og vegger i stue 2010: - Bygget inn deler av overbygd veranda til bod 2006: - Installert ny kjøkkeninnredning samt satt inn heve-/skyvedør og vinduer på kjøkken 1997: - Etablert nytt undertak med D-papp og lekter, lagt ny takstein samt montert nye takrenner, nedløp og beslag - Skiftet vinduer, etterisolert både utvendig og innvendig, samt lagt ny vindtetting, fuktsperre, kledning, panel og himling - Komplett utskifting av strømnett til skjult anlegg og montert nytt sikringsskap med automatsikringer - Utgravd og lagt nye drensmasser samt drensrør i forbindelse med påbygg mot nord

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. følge tilstandsrapporten ligger eiendommen i et område med høy aktsomhetsgrad for radon. Det anbefales å gjennomføre radonmålinger. Tilstandsrapporten opplyser at bygget ikke hadde krav til radonsperre. Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 21 524,32
• Eiendomsskatt: kr 7 047
• Informasjon om eiendomsskatt: Skattetaksten danner grunnlaget for beregningen av den kommunale eiendomsskatten.