Trappevegen 2 A og B

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 384 m²
BRA-i: 328 m²
BRA-e: 42 m²
BRA-b: 14 m²
TBA: 80 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Det er gode parkeringsmuligheter på eiendommen med garasje for to biler og romslig gårdsplass.

Eiendom

Tomteareal er 1 273 m² på eiet tomt.

Eiendommen har en stor, eiet tomt på hele 1273 m², vakkert opparbeidet og perfekt tilpasset boligens arkitektur og beliggenhet. Den skrånende tomten gir eiendommen et eksklusivt, luftig preg og sørger for flotte sol- og utsiktsforhold gjennom store deler av dagen. Hageområdet fremstår innbydende og velstelt, med grønn plen, variert beplantning og nøye utvalgte prydbusker som skaper både farge og struktur. På bakkeplan finner du flere innbydende uteplasser, alle belagt med belegningsstein som gir et rent, helhetlig og lettstelt uttrykk. Dette er en tomt som både er estetisk vakker og svært brukervennlig – et perfekt utgangspunkt for deg som ønsker romslige uteområder med mange bruks- og mulighetsrom.

Byggeår

1955

Innhold

Boligen består av følgende rom:   Underetasje: Bad leilighet, kjøkken leilighet, bad hybel, kjøkken hybel, soverom, garderobe og to boder.   1. etasje: Vaskerom, kjøkken, toalettrom, kjølerom, stue, spisestue, vindfang, trapperom, stue 2 og vindfang 2.   2. etasje: Bad, toalettrom, badstue, 4 soverom, hall og gang.   I tillegg er det oppført en garasje på eiendommen. Parkeringsarealet er medtatt som BRA-e i arealoppsettet.   De oppgitte rom ovenfor er definert av bygningssakkyndige iht. vedlagt rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av bygningsmyndighetene.   Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at en kunstig intelligens-tjeneste er benyttet til å lage utkast til enkelte tekster og/eller til oppsummerende innhold av større rapporter. Innholdet er kontroll- og kvalitetssjekket og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Denne innholdsrike eneboligen strekker seg over tre plan og byr på en fleksibel og familievennlig planløsning. Hoveddelen har store, sosiale soner i første etasje og en privat soveromsavdeling i andre etasje. Vannbåren gulvvarme i de fleste bruksrom og tre peiser bidrar til varme og atmosfære. I underetasjen finnes en godkjent leilighet og en hybel, begge med egne innganger, kjøkken og bad, noe som gir gode muligheter for utleie eller en egen avdeling for storfamilien. Hoveddel: 1. etasje: Entré og gang: Fra et takoverbygget inngangsparti kommer man inn i en entré som leder videre til en romslig gang. Gangen fungerer som et sentralt punkt i etasjen og gir tilgang til de øvrige rommene. Her er det god plass til å henge fra seg yttertøy. Stuer og spisestue: Boligen har flere stuer i åpen løsning som gir rikelig med plass for både avslapning og sosiale sammenkomster. Den ene stuen har en murt peis som et sentralt element. Den ene stuen har en murt peis som et sentralt element. Herfra er det adkomst til et bibliotek/kontor. Videre finner man en romslig stue med store vindusflater som gir godt med lys og utsikt mot Mjøsa. Fra stuen er det tilgang til en vinterhage på 14 m², som fungerer som en forlengelse av stuen og gir utgang til en terrasse på 31 m². Spisestuen ligger i tilknytning til kjøkkenet og har plass til et stort spisebord. Kjøkken: Kjøkkenet har en tradisjonell innredning med profilerte fronter og laminert benkeplate. Det er utstyrt med integrert komfyr og koketopp, og det er avsatt plass til oppvaskmaskin. Fra kjøkkenet er det direkte tilgang til et praktisk kjølerom. En kjøkkenventilator med avtrekk ut sørger for god utlufting under matlaging. Vaskerom og toalettrom: I første etasje er det et separat vaskerom med flislagte overflater, utstyrt med servant, utslagsvask og opplegg for vaskemaskin. Rommet har også dusjvegger. Rommet er plassert like ved entréen. I tillegg finnes et praktisk toalettrom med servant og toalett med adkomst fra gangen. 2. etasje Gang: En trapp fører opp til en møblerbar gang i andre etasje, som gir tilgang til etasjens fire soverom, bad, badstue og toalettrom. Bad, badstue og toalettrom: Etasjen har et svært romslig, flislagt bad som ble renovert i 2010. Badet er innredet med dobbel servant i seksjon, et innmurt hjørnebadekar og en dusjnisje. Rommet har både vannbåren gulvvarme og elektriske varmekabler. Fra badet er det inngang til en behagelig badstue. I tilknytning til gangen finnes også et separat toalettrom. Soverom: Andre etasje inneholder fire soverom av god størrelse. Hovedsoverommet har en praktisk walk-in-garderobe for god oppbevaring samt utgang til en egen balkong. Det er også et til av soverommene som har utgang til en egen balkong, denne er overbygget og vender mot øst med en flott utsikt over Mjøsa. Loft: På loftet er det to rom som egner seg godt til lagring. Rommene har lav takhøyde og er derfor ikke medtatt som målbare arealer. Underetasje - Utleiedeler Leilighet: Den godkjente leiligheten har egen inngang og inneholder stue og kjøkken i åpen løsning, ett soverom, et innredet rom og et bad. Kjøkkenet er utstyrt med komfyr og koketopp,, samt plass til oppvaskmaskin og kjøl/frys. Badet er flislagt og har opplegg for vaskemaskin, servant med underskap, dusjvegger og toalett. Det er vannbåren gulvvarme på badet. Soverommet har god plass til dobbeltseng og det er en innebygd garderobeløsning med skyvedører. Det er også et innredet rom som er brukt som soverom, men dette rommet er ikke godkjent til varig opphold. Se tilstandsrapport for mer informasjon. Hybel: Hybelen har også en egen inngang og består av et oppholdsrom med en kompakt kjøkkenløsning i stål, samt et separat, flislagt bad med dusjnisje, servant og toalett. Badet har vannbåren gulvvarme. Fra oppholdsrommet er det mulighet for adkomst til et trapperom som fører opp til hoveddelen. Overflater: Gulv: Overflatene består hovedsakelig av parkett, laminat, fliser, heltre gulv og belegg. Vegger: Veggene har i hovedsak malte glatte flater, panel, tapet og fliser. Himling: Himlingene består primært av panel, formpresset panel og himlingsplater. Lagring: Boligen har gode lagringsmuligheter med to boder i underetasjen, inkludert en utvendig bod på 12 m². Eiendommen har også en frittliggende dobbelgarasje på 30 m² med innlagt strøm. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Velkommen til en hyggelig visning!

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at kun integrerte hvitevarer på kjøkken medfølger ved overdragelsen. Leveres uten noen form for garantier, ut over eventuell gjenværende leverandørgaranti. Frittstående hvitevarer og brunevarer medfølger ikke i salget med mindre det tydelig fremgår av salgsoppgaven.

Adkomst

For veibeskrivelse henvises det til vedlagte kart i salgsoppgaven. Det vil bli skiltet med EiendomsMegler 1-skilt ved fellesvisning.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 20.11.2025. Bygning: Eneboligen er en bolig med et internt bruksareal på 328 m² fordelt over 3 etasjer, bygget i 1955 og tilbygd/ombygd i 1998. Gulvet er støpt på grunn. Grunnmuren består av betong og murte blokker, inkludert sparesteinsbetong og murte blokker. Deler av fundamenteringen er skjult. Ytterveggene er i trekonstruksjoner med murpuss og liggende utvendig trekledning, som ble oppgradert i 1998. Etasjeskillene består av trebjelkelag, betong og lettklinkerelementer. I kjeller/underetasje er gulvet støpt på grunn. De fleste vegger under bakkeplan er foret inn og tildekket med plater, og gulvet har laminat. Plast i yttervegger mot terreng er ikke i henhold til dagens anbefaling på grunn av stor risiko for skader. Tak: Taket er et mønet skråtak i trekonstruksjoner med undertaksbord, som kombinerer kaldt loft og skråhimling. Taktekkingen består av korrugerte metallplater. Utvendige beslag, takrenner og nedløp er av metall, og vindskiene er i treverk. Plassbygde taksperrer finnes på det opprinnelige huset. Pipe/Ildsted: Eiendommen har en teglpipe og en pipe i lettklinkerblokker. Det er montert tre peiser/ildsteder. Vinduer: Vinduene er trevinduer med 2-lags isolerglass, og de er av varierende alder og utførelse. Isolerglassene er i hovedsak fra 1997 og 1993. Flere vinduer har utvendig solskjerming. Dører: Ytterdørene er i treverk med 2-lags isolerglass. Balkongdørene er også i treverk med 2-lags isolerglass. Innvendig er det profilerte tredører og skyvedører. Trapper/adkomst: Det er trapper i treverk både utvendig og innvendig mellom etasjene. En smal trapp fører til hems/møneloft. Balkong/terrasse: Det er flere uteplasser på eiendommen. En terrasseplatting av belegningsstein på 8 m² finnes foran inngangen til leiligheten i underetasjen, og en annen terrasseplatting av belegningsstein på 25 m² er foran inngangen til hybelen. I 1. etasje er det en terrasse på 5 m² utenfor inngangen mot vest, en takoverbygget terrasse på 5 m² foran hovedinngangen mot nord, og en terrasse på 31 m² utenfor innglasset balkong. I 2. etasje er det en takoverbygget altan på 6 m² med utgang fra et soverom. En balkong mot øst har utgang fra et soverom i 2. etasje, med konstruksjoner, overflater, rekkverk og håndlist i treverk, og tettesjikt tekket med folie. Takoverbygde terrasser er fundamentert med betongsøyler, mens terrasser mot sørøst er fundamentert på murte vegger over en bod i underetasjen, og terrasser mot sørvest er fundamentert på betongfundamenter. Alle disse terrassene har konstruksjoner, overflater, rekkverk og håndlist i treverk. VVS-installasjoner: Synlige innvendige vannrør er i plast (rør-i-rør), kobber/metall og er av varierende alder, inkludert eldre loddede kobberrør. Hovedstoppekranen er plassert i en bod i kjelleren. Synlige innvendige avløpsrør er i plast, installert i 1989. Varmtvannsberederen er på 200 liter og er plassert i en bod i kjelleren. Det er en dobbeltmantlet bereder i kjelleren som brukes for vannbåren varme. Fordelingen for vannbåren varme er åpen i kjelleren og på skråloftet innenfor toalettrommet. Slukene i våtrommene er av plast. Ventilasjon: Ventilasjonssystemet består av balansert ventilasjon, hvor vifter sørger for både tilførsel og avtrekk av ventilasjonsluften. Ventilasjonsaggregatet er plassert på møneloftet. Romspesifikk mekanisk avtrekk med tilluft via dør finnes på bad i 2. etasje, vaskerom i 1. etasje, bad i leilighet i underetasje, bad i hybel i underetasje, og toalettrom i 1. og 2. etasje. Tekniske detaljer: Oppvarming består av vedfyring og strøm, primært gjennom vannbåren varme i gulv. Det er en el-kjel i kjelleren. Branntekniske forhold inkluderer røykvarslere og brannslukningsapparater. Garasje: Garasjen ble bygget i 1990 og har 2 biloppstillingsplasser. Gulvet er støpt på grunn, og grunnmuren er i betong. Ytterveggene er i trekonstruksjon med liggende utvendig trekledning. Taket er et mønet skråtak i trekonstruksjon med taktekking av sementtakstein. Takrenner og utvendige beslag er i metall, og vindskiene er i tre. Garasjen har vinduer av tre, en tredør og leddporter i stål. Det er innlagt strøm. Bygget har saltak, men tegningene viser halvvalm i takkonstruksjonen. Elektrisk anlegg: El-anlegg med automatsikringer. I hovedsak skjult ledningsnett. Det er eget skap og måler i leilighet. El-skap i leilighet. El-skap i hoveddel. Det er registrert kabler som ikke er tilfredsstillende festet/klamret. Eiers kommentar om registrert kabler som ikke er tilfredsstillende festet/klamret: Ordnet av elektriker i dag. 12.11.2025. 1. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei 2. Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1998 Diverse rehabilitering/vedlikeholdsarbeid på deler av el-anlegg som naturlig har meldt seg i forbindelse med oppussing av enkelte rom er foretatt, det betyr ikke at hele el-anlegget er rehabilitert. 3. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ja 4. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Ja Se oversikt over fremviste dokumenter for hva disse gjelder for. Samsvarserklæring for øvrige deler av el-anlegg er ikke fremvist. Kjøper oppfordres til å kontrollere øvrige el-installasjoner. 5. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei 6. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei 7. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei 8. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei 9. Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei 10. Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei 11. Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja 12. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Alder på anlegget og manglende dokumentasjon er begrunnelsen for å anbefale utvidet el-kontroll. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Bad leilighet, underetasje - Overflater Gulv | Gulvet er flislagt. varme i gulv. Høydeforskjell fra toppen av sluket til toppen av membranen ved dørterskelen er 5mm. motfall til sluk. 6 mm oppkant ved dør. fast oppkant rundt sluk i dusj. Det er påvist at noen fliser har bom (hulrom under). Gulvet har ikke tilstrekkelig fall mot sluk. Det er ikke tilstrekkelig sikring av lekkasjevann ved dørterskel. Gulvet har hindring for lekkasjevann til sluk. List/profil på gulvet mot dusjen, hindrer eventuelt lekkasjevann å renne til sluket. Det er registrert hullyd/fast bom bak fliser. Det er registrert riss/sprekker i fliser/fuger. Dersom tiltaket ikke utføres er det fare for videre skadeutvikling. Vær oppmerksom ved bruk. Det vil sjelden være økonomisk rasjonelt å utbedre fall til sluk som et enkeltstående tiltak. Det kan forekomme vannansamlinger på gulv. Om kjøper har andre brukskrav, kreves det utbedring eller utskifting. Ved en eventuell renovering, påse at våtrommet bygges med riktig fall til sluk. Bruker av våtrommet oppfordres til å vurdere konsekvens av sin bruk. Ved eventuell lekkasje er det fare for at vann ikke føres til sluk. Fuktskader på konstruksjon kan oppstå. Gulvet skal avgrenses av en oppkant med vanntett sjikt på minst 25 mm på alle sider, unntatt mot døråpning der oppkanten må være minst 15 mm over ferdig gulv. Oppkant ved døråpning er under 15mm over ferdig gulv. Ved lekkasje fra installasjon i rommet vil det være stor sannsynlighet for at lekkasjevann vil trenge inn i tilstøtende konstruksjoner. Det anbefales å gjøre tiltak for å sikre at lekkasjevann går til sluk. Det anbefales ytterligere undersøkelse av fagperson som kan gi en vurdering av om det er nødvendig med utbedring av fliser med bom. Det vil være viktig å vurdere eventuell skade på underliggende membran ved å utbedre/ ikke utbedre avviket. Det er motfall til sluk. Bom i fliser. - Bad leilighet, underetasje - Sluk, membran og tettesjikt | Det er plastsluk og ukjent tettesjikt/membran. Det er påvist tegn på utettheter på våtrommet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Ut fra alder på våtrommet er mer enn halvparten av forventet brukstid oppnådd på membran/tettesjikt. Membraner har en aldringsprosess og forventet brukstid. Dette kan variere ut fra hvilken type membran som er benyttet og hvilke egenskaper denne har i kombinasjon med selve utførelsen. Bruksintensitet vil også være avgjørende. Risiko for lekkasjer øker med alder. Ingen synlig membran i sluk. Sluk har en utførelse som gjør at det ikke kan vurderes hvordan tetthet er ivaretatt. Tettesjikt/membran er ikke tilstrekkelig klemt til sluket. Gjennomføringer i tettesjikt er innebygget/ tildekket og er derfor ikke mulig å vurdere uten dokumentasjon eller bygningsmessige inngrep. Dusjing direkte på gulv/vegger gir økt belastning på konstruksjonene. Våtrommets tettesjikt/membran står foran utbedring/utskiftning. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Det er ikke behov for strakstiltak i forhold til membran/tettesjikt, men ut fra alder kan det ikke utelukkes at skader og funksjonssvikt kan oppstå uten forutgående varsel. Det kan ikke verifiseres om våtrommet har fungerende tettesjikt ved gjennomføringer. Ikke fungerende tettesjikt på våtrom kan føre til skjult skade på tilstøtende/ innebygde bygningsdeler som kan være vanskelig å avdekke. Dersom det skal kunne verifiseres utførelse av tettesjikt på våtrommet må dokumentasjon i form av bilder/sjekklister/kontrollerklæring for utførelse og samsvar for benyttede materialer framlegges. Dersom dette ikke kan fremskaffes anbefales det å følge med på tilstand til våtrommet og tilstøtende bygningsdeler/rom. Det er ikke behov for strakstiltak i forhold til sluk, men ut fra alder kan skader og funksjonssvikt oppstå. Kontroller og rengjør sluket regelmessig for å unngå at sluket mister funksjonalitet. Vær oppmerksom på at utett membran og tett sluk kan føre til vannskader. Ikke synlig membran, løs tettering i sluk. Røroppstikk i gulv uten rørmansjett. - Bad hybel, underetasje - Sluk, membran og tettesjikt | Det er plastsluk og ukjent tettesjikt/membran. Det er påvist tegn på utettheter på våtrommet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Ut fra alder på våtrommet er mer enn halvparten av forventet brukstid oppnådd på membran/tettesjikt. Membraner har en aldringsprosess og forventet brukstid. Dette kan variere ut fra hvilken type membran som er benyttet og hvilke egenskaper denne har i kombinasjon med selve utførelsen. Bruksintensitet vil også være avgjørende. Risiko for lekkasjer øker med alder. Ingen synlig membran i sluk. Sluk har en utførelse som gjør at det ikke kan vurderes hvordan tetthet er ivaretatt. Tettesjikt/membran er ikke tilstrekkelig klemt til sluket. Gjennomføringer i tettesjikt er innebygget/ tildekket og er derfor ikke mulig å vurdere uten dokumentasjon eller bygningsmessige inngrep. Utettheter i membran rundt rørgjennomføringer. Dusjing direkte på gulv/vegger gir økt belastning på konstruksjonene. Løsningen/utførelsen rundt rørgjennomføringer gir fare for fukt inn i konstruksjoner. Våtrommets tettesjikt/membran står foran utbedring/utskiftning. Eldre sluk av plast er ofte utsatt for lekkasjer og særlig i overganger. Eventuelle lekkasjer kan medføre fuktskader på tilliggende konstruksjoner. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Det er ikke behov for strakstiltak i forhold til membran/tettesjikt, men ut fra alder kan det ikke utelukkes at skader og funksjonssvikt kan oppstå uten forutgående varsel. Det kan ikke verifiseres om våtrommet har fungerende tettesjikt ved gjennomføringer. Ikke fungerende tettesjikt på våtrom kan føre til skjult skade på tilstøtende/ innebygde bygningsdeler som kan være vanskelig å avdekke. Dersom det skal kunne verifiseres utførelse av tettesjikt på våtrommet må dokumentasjon i form av bilder/sjekklister/kontrollerklæring for utførelse og samsvar for benyttede materialer framlegges. Dersom dette ikke kan fremskaffes anbefales det å følge med på tilstand til våtrommet og tilstøtende bygningsdeler/rom. Det er ikke behov for strakstiltak i forhold til sluk, men ut fra alder kan skader og funksjonssvikt oppstå. Kontroller og rengjør sluket regelmessig for å unngå at sluket mister funksjonalitet. Vær oppmerksom på at utett membran og tett sluk kan føre til vannskader. Utett gjennomføring i gulv. Utett gjennomføring i gulv. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Utvendig - Taktekking | Taket er tekket med korrugerte metallplater. Halvparten av forventet funksjonstid eller mer på taktekking og undertak er oppnådd. Flassing på overflate av taktekking. Taktekking er delvis mosegrodd. Det er ikke behov for strakstiltak, men ut ifra alder kan skader oppstå på eldre taktekking/undertak. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må taktekking og undertak skiftes. Mose anbefales fjernet fordi det forkorter levetiden til tekkingen. - Utvendig - Nedløp og beslag | Utvendige beslag, takrenner og nedløp av metall. Vindskier i treverk. Vindskier bærer preg av elde og slitasje. Takrenne har motfall til nedløp. Det er rust på pipebeslag. Vindskier har behov for vedlikeholdsarbeider. Avhengig av krav til estetikk av kjøper kan det være påregnelig med utskiftning/utbedringer. Vann vil samle seg i takrennen i stedet for å renne bort. Dette kan føre til at takrennen blir overfylt og vannet renner over kanten, noe som kan skade fasaden og grunnmuren over tid. Når vann fryser til is vil takrennen kunne skades. - Utvendig - Veggkonstruksjon | Yttervegger i trekonstruksjoner. Murpuss. Utvendig kledning er oppgradert i 1998. Deler av veggkonstruksjonen er skjult og opprinnelig hus har en alder som øker sannsynligheten for skjulte feil. Sprekker på kledning er registrert. Delvis vertikale og skrå sprekker ble registrert på grunnmur. Deler av veggkonstruksjon er kledd inn og der kan være risiko for skjulte skader i veggen som ikke er mulig å avdekke uten fysiske inngrep. Vedlikeholdsarbeider må påregnes. Delvis vertikale og skrå sprekker kan være et symptom på setninger. Anbefaler å følge med videre utvikling. - Utvendig - Takkonstruksjon/Loft | Mønet skråtak i trekonstruksjoner. Undertaksbord. Kombinert kaldt loft og skråhimling. Eiers opplysning: Dette er fuktmerker fra som har oppstått før 1990. Ble oppdaget da taket ble tatt opp og nytt «takløft» laget i forbindelse med etablering av bad og toalett. Har vært tørt siden. Fuktmerker på undertak. Det er usikkert om fuktmerker skyldes eldre eller nyere vanngjennomtrengning. Ved fuktmåling registrerte jeg ikke unormale verdier. Skrå, isolerte takflater defineres som risikokonstruksjon på grunn av høy skadefrekvens. Grunnen til at dette vurderes som risikokonstruksjoner er faren for fukt i konstruksjonene samt ising over tak. Problemene kan forårsakes av for eksempel feil oppbygning av konstruksjoner, manglende lufting m.m. Redusert inspeksjonsmulighet av loft, det er flere utstikk og vinkler i takkonstruksjonen. Kanaler til og fra ventilasjonsaggregatet er ikke isolerte, dette kan skape kondens på den kalde årstiden. Det anbefales å føre jevnlig tilsyn med takkonstruksjon, spesielt ved større nedbørsmengder og/eller snøsmelting. Ventilasjonsrør på kaldt møneloft bør isoleres. Plassbygde taksperrer på opprinnelig hus. Uisolerte kanaler. Kondensmerker på sperre/undertak. ukjent om dette er fra før det ble lagt nytt tak. - Utvendig - Vinduer | Trevinduer med 2-lags isolerglass. Vinduer i varierende alder og utførelse . Alder på isolerglass er i hovedsak fra 1997, 1993. Utvendig solskjerming på flere vinduer. Lav høyde mellom terreng og kjellervinduer. Det ble ikke observert eller opplyst om punkterte isolerglass. Pga. temperatur og lysforhold kan dette være vanskelig å oppdage. Alder på vinduer tilsier at punktering kan forekomme selv om det ikke ble avdekket ved befaringen. Enkelte vinduer trenger justering. Det er ikke behov for strakstiltak siden vinduene fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader eller punkteringer oppstå på eldre vinduer. - Utvendig - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Balkong mot øst med utgang fra soverom i 2. etasje. Konstruksjoner, overflater, rekkverk og håndlist i treverk. Tettesjikt tekket med folie. Takoverbygget terrasse foran inngangspartiet. Fundamentert med betongsøyler. Konstruksjoner, overflater, rekkverk og håndlist i treverk. Terrasse mot sørøst med utgang fra stue/sommerstue. Fundamentert på murte vegger over bod i underetasje. Konstruksjoner, overflater, rekkverk og håndlist i treverk. Terrasse mot sørvest med utgang fra stue/sommerstue. Fundamentert på Betongfundamenter. Konstruksjoner, overflater, rekkverk og håndlist i treverk. Takoverbygget terrasse foran inngangsparti mot vest. Fundamentert med betongsøyler. Konstruksjoner, overflater, rekkverk og håndlist i treverk. Det er flere uteplasser med belegningsstein på bakkeplan. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på tettesjikt/membran. Konstruksjonsutforming gir økt fare for skader. Det opplyses at konstruksjoner over boligrom er en risikokonstruksjon som erfaringsmessig har høy skadefrekvens. Alder på tettesjikt og hvordan oppbygningen av konstruksjonene er utført er avgjørende for å unngå skader i underliggende konstruksjoner. Dagens krav til høyde på rekkverk er 100 cm, rekkverk er lavere. Konstruksjoner som er værutsatt og uten tak, vil alltid ha ekstra vedlikeholdsbehov. Tidspunkt for utskiftning av tettesjikt/membran nærmer seg ut ifra alder på dagens tekking. Tidspunkt for utskiftning av overflater nærmer seg ut ifra forventet brukstid. Tidspunkt for utskiftning av tettesjikt/membran nærmer seg ut ifra alder på dagens tekking. - Innvendig - Etasjeskille/gulv mot grunn | Etasjeskiller i betong. Etasjeskiller av lettklinkerelementer. Støpt gulv på grunn i kjeller/underetasje. Avvikene som er målt er innenfor kravene i NS3600. Skjevheter er målt i to tilfeldige rom i hver etasje, noe som er kravet i avhendingsloven. Mer skjevheter kan ikke utelukkes i rom som ikke er målt. Deler av etasjeskiller er skjult og har en alder som øker sannsynligheten for skjulte feil. Bygningsdelene har oppnådd mye av sin forventede funksjonstid. Tilstandsgrad gitt pga. nevnte forhold. Eldre betong kan ha redusert styrke. Det er ikke registrert synlige avvik som tilsier at man må påregne umiddelbare tilltak, men da deler av konstruksjon er kledd inn anbefaler jeg ytterligere undersøkelser. - Innvendig - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Radonkartet viser at eiendommen ligger i et område med usikker radonforekomst. Det bør gjennomføres radonmålinger. For å sikre et trygt innemiljø i utleieboliger, er det utleier som har ansvaret for å dokumentere radonverdiene i boligen. For å kunne dokumentere forsvarlige radonverdier må det foretas en radonmåling. Denne dokumentasjonen skal være tilgjengelig og kunne vises både for leietakere og ved eventuelle inspeksjoner fra lokale, kommunale myndigheter. Radon er en usynlig og luktfri radioaktiv gass, som gjør den vanskelig å oppdage, med mindre man foretar en radonmåling. Radon dannes kontinuerlig i jordskorpa, hvor det er uranrike bergarter og/eller løsmasser. Utendørs er konsentrasjonen av radon vanligvis lav, men radon i luften innendørs øker risikoen for lungekreft. Radon kan være farlig når nivået overskrider grenseverdiene som er satt av DSA. Hvis du har målinger på over 100 Becquerel per kubikkmeter (Bq/m3) bør du gjøre tiltak for å redusere nivået. Du bør uansett ikke overskride 200 Bq/m3. - Innvendig - Pipe og ildsted | Pipe i teglstein. Pipe i lettklinkerblokker. Ildsted er montert. Peis. x 3. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på pipe. Piper er besiktiget fra bakkenivå da det ikke var sikker adkomst til tak på befaringen. Det anbefales på generell basis alltid en kontroll av piper og ildsteder ved omsetning av boliger. Det gjøres oppmerksom på at det er det lokale brann- og feiervesen som fører tilsyn med piper og ildsteder i hver enkelt kommune. Ovner og oppvarmingskilder er ikke funksjonstestet av takstmann. Tilstandsgrad på teglpipe fra byggeår gir TG2. Rennemerker på sotluke. Tidspunkt for piperehabilitering nærmer seg. Det er ikke behov for strakstiltak, siden pipe og ildsted er opplyst å fungere med dagens bruk. - Innvendig - Rom Under Terreng | De fleste vegger under bakkeplan er foret inn og tildekket. Gulvet har laminat. Veggene har plater. Hulltaking er foretatt uten å påvise unormale forhold. Hulltaking er foretatt ved/i Soverom i leilighet. Fuktkvotemåling (vekt%) i konstruksjonen ble målt til 9. Innvendige utforede vegger på grunnmur. Innvendig utforede vegger og oppforede gulv under terreng er å betrakte som risikokonstruksjoner, det vil si konstruksjoner som erfaring viser at har høy skadefrekvens. Eksakt tilstand er ikke kontrollerbart uten bygningsmessige inngrep. Deler av vegg under terreng er skjult og har en alder som øker sannsynligheten for skjulte feil. Bygningsdelene har oppnådd mye av sin forventede brukstid. Tilstandsgrad gitt pga. nevnte forhold. Hulltaking og fuktmåling ble foretatt, jeg målte tørre verdier nederst i yttervegg mot bunnsvill. Målingene som er gjort er å betrakte som stikkprøver og sier bare noe om tilstanden i nærheten til området der målingen er utført. Plast i yttervegger mot terreng, dette er ikke i henhold til dagens anbefaling pga. stor risiko for skader. Plast bør ikke benyttes i påforede vegger på innside av grunnmur pga. at den hindrer uttørking av konstruksjonene hvis den blir fuktutsatt. Ved renovering av underetasje/kjeller bør plast fjernes. Ytterligere undersøkelser anbefales. - Innvendig - Innvendige trapper | Trapper av treverk mellom etasjene. smal trapp til hems/møneloft. Trapp, leider eller stige til areal som ikke er måleverdig, er unntatt fra øvrige bestemmelser i TEK17 § 12-14. (Trapp) og trappen gis derfor tilstandsgrad 1. Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Det er ikke etablert håndløper på begge sider i trappeløpet. Det er ikke krav om utbedring av åpninger opp til dagens krav. Håndløper må monteres på vegg. - Tekniske installasjoner - Vannledninger | Synlige innvendige vannrør i: Plast, rør-i-rør. Kobber/metall. Innvendige vannrør av varierende alder. Besiktiget i åpent eldre opplegg, og besiktiget i samleskap for vannledninger. Innvendig hovedstoppekran er plassert i kjeller. Oppvarming av vannbåren varme via sentral elkassett i dobbeltmantlet bereder. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at mer enn halvparten av forventet funksjonstid for deler av røranlegg er oppnådd. Kurser for rør-i-rør opplegg er ikke merket. I kjøkkenskap er det ikke tett tilslutning mellom varerør og vannrør på rør i rør opplegget. Når vannrør har oppnådd mer enn halvparten av funksjonstid er det økt risiko for fremtidige lekkasjer. Funksjonstid avhenger av bruk og type rør. Tidspunkt for utskifting er vanskelig å angi eksakt. Oppgradering/vedlikehold må påregnes. Det anbefales merking av kursene til røropplegg. Anbefaler å montere system for lekkasjekontroll der det kan oppstå vannlekkasje. Hovedstoppekran er plassert i bod i kjeller. Eldre loddet kobberrør. Åpen samlestokk for vannvarme. VVS-skap i gang utenfor bad i 2. etasje. - Tekniske installasjoner - Ventilasjon | Ventilasjonen består av balansert ventilasjon. Vifter sørger for både tilførsel og avtrekk av ventilasjonsluften. Halvparten av forventet brukstid på viftemotor/ ventilasjons aggregat er nært forestående. Det mangler isolering av kanaler på kaldt loft, dette gir fare for kondens og fuktskader. Anbefales utbedret. Isolere ventilasjonskanaler for å unngå kondens på kaldt loft for å unngå fuktskader. Ventilasjonsaggregat er plassert på møneloft. - Tekniske installasjoner - Andre VVS-installasjoner | Vannbåren varme. Dobbeltmantlet bereder i kjeller. Fordeling er åpen i kjeller og på skråloft innenfor toalettrom. Alder på røropplegg og kraner gir tilstandsgrad 2 på anlegget. Anbefaler sjekk av anlegget av vvs -fagmann og sjekke krav til sluk/vanntett overflate i åpent rom i kneloft. Samlestokk i skråloft. Samlestokk i bod i kjeller. El-kjel i kjeller. Sluk er montert men det er uegnet materiale på gulvet. - Tekniske installasjoner - Elektrisk anlegg | Dette er en forenklet kontroll begrenset til de spørsmål og undersøkelser som forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel) § 2-18 inneholder. Dette kan ikke sammenlignes med en kontroll utført av offentlig myndighet (Det lokale eltilsyn) eller registrert elektrovirksomhet, og en bygningssakkyndig har verken kompetanse eller lov til å foreta en slik kontroll. Tilstandsgraden er vurdert ut fra den forenklede og begrensede kontrollen som forskriften inneholder. El-anlegget kan ha feil og mangler som en slik forenklet undersøkelse ikke vil avdekke. Vær derfor oppmerksom på denne risikoen, og søk videre veiledning eller få en fullstendig kontroll utført av registrert elektrovirksomhet. El-anlegg med automatsikringer. I hovedsak skjult ledningsnett. Det er eget skap og måler i leilighet. 1. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? Nei. 2. Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. 1998 Diverse rehabilitering/vedlikeholdsarbeid på deler av el-anlegg som naturlig har meldt seg i forbindelse med oppussing av enkelte rom er foretatt, det betyr ikke at hele el-anlegget er rehabilitert. 3. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? Ja. 4. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? Ja. Eksisterer det samsvarserklæring? Ja. Se oversikt over fremviste dokumenter for hva disse gjelder for. Samsvarserklæring for øvrige deler av el-anlegg er ikke fremvist. Kjøper oppfordres til å kontrollere øvrige el-installasjoner. 5. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? Nei. 6. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? Nei. 7. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? Nei. 8. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank Nei. 9. Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? Nei. 10. Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? Nei. 11. Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? Ja. 12. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? Ja. Alder på anlegget og manglende dokumentasjon er begrunnelsen for å anbefale utvidet el-kontroll. Et strømanlegg som ikke tilfredsstiller forskrifter kan utgjøre en fare for forbruker, dersom det må foretas utbedringer kan dette medføre høye kostnader. Det er derfor viktig å sikre at alle elektriske installasjoner er i samsvar med gjeldende forskrifter for å ivareta sikkerheten og funksjonaliteten til strømanlegget. Det elektriske anlegget kan ha skjulte feil som ikke kan avdekkes gjennom en forenklet visuell undersøkelse. Jeg er ikke el. fagmann og jeg har ikke foretatt kontroll av det elektriske anlegget. Kontroll utført av sertifisert EL-kontrollør/takstmann anbefales. Det er ikke gjennomført tilsyn av boligens elektriske anlegg av DLE (Det Lokale EL. tilsynet) innenfor de siste 5 år. For elektrisk anlegg er det gjennomført en forenklet kontroll begrenset til de spørsmål og undersøkelser som forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel) § 2-18 inneholder. Dette kan ikke sammenlignes med en kontroll utført av offentlig myndighet (Det lokale eltilsyn) eller registrert elektrovirksomhet, og en bygningssakkyndig har verken kompetanse eller lov til å foreta en slik kontroll. Tilstandsgraden er vurdert ut fra den forenklede og begrensede kontrollen som forskriften inneholder. El-anlegget kan ha feil og mangler som en slik forenklet undersøkelse ikke vil avdekke. Vær derfor oppmerksom på denne risikoen, og søk videre veiledning eller få en fullstendig kontroll utført av registrert elektrovirksomhet. Eiers kommentar om registrert kabler som ikke er tilfredsstillende festet/klamret: Ordnet av elektriker i dag. 12.11.2025. Det er registrert kabler som ikke er tilfredsstillende festet/klamret. - Tomteforhold - Fuktsikring og drenering | Grunnmursplast som utvendig fuktsikring, synlig enkelte steder. Takvann ført ut på terreng. Selgers opplysning: Det ble drenert på nytt rundt hele huset i 1998. Det er innsig av vann i bod under veranda mot syd, ved store nedbørsmengder eller snøsmelting, men ikke mot hovedkjeller. Det er 27 år siden dreneringen ble skiftet, halvparten av levetiden er oppbrukt. Regnvann og smeltevann må ikke renne inn mot bygningen, vann fra taknedløp må ledes bort. Fuktsikring er normalt ikke dimensjonert for å ta unna takvann. Deler av konstruksjon er skjult og drenering utelukkende vurdert på grunn av alder. Viktig å lede vann bort fra fundamentene. Det er fall på terreng mot bygget på enkelte plasser. - Tomteforhold - Grunnmur og fundamenter | Grunnmur i sparesteinsbetong. Murt grunnmur, utført med murte blokker. Selve betongen/muren er ikke synlig for kontroll da den er tildekket av påforet trevegg. Tilstandsgrad er kun satt ut ifra alder og utvendig synlige forhold. Deler av fundamentering er skjult og har en alder som øker sannsynligheten for skjulte feil. Kontrollen er stikkprøvebasert. Tilstandsgrad gitt pga. nevnte forhold. Løs puss. Malingsflass på vegg, dette indikerer fuktvandring i vegger. Eldre betong kan ha redusert kvalitet. Sprekk i grunnmur i overgang opprinnelig del og tilbygg, dette er ikke unormalt fordi konstruksjon med forskjellig fundamentering og byggeår kan bevege seg ulikt. Sprekker/riss av en slik karakter i bygninger fra denne perioden er ikke uvanlig. Anbefaler å følge med videre utvikling. Grunnmur er innkledd innvendig og inspeksjonen er derfor begrenset. Da deler av konstruksjon er skjult medfører dette økt risiko for skader som ikke er synlige for bygningssakkyndig. Det anbefales å gjennomføre ytterligere undersøkelser. - Tomteforhold - Forstøtningsmurer | Støpt støttemur i betong. Murt støttemur flere plasser på tomten. Halvparten av forventet brukstid for støttemuren er oppnådd, sprekker og skjevheter har oppstått. Murene er en ikke frostsikker konstruksjon. Det er ikke behov for strakstiltak, men rehabilitering må påregnes om man ønsker en frostsikker mur uten skjevheter og sprekkdannelser. - Tomteforhold - Terrengforhold | Skrånende tomt. Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Stedvis fall på terreng mot bygning, dette er avvik fra dagens krav. Anbefalt fall på terreng er 1:50, 3 m fra fundamentene. (Det vil si jevnt fall på minimum 60 mm, 3 m fra fundamentene). Ytterligere undersøkelser anbefales. Viktig å lede vann bort fra fundamentene. Terrengforholdet fører til at overflatevann kan ledes til boligen. Dette kan føre til fuktskader. Det anbefales å etablere fall vekk fra boligen eller en ledegrøft for overvann. - Bad, 2. etasje - Overflater vegger og himling | Fliser på gulv og vegger. Det er montert vinduer eller dører i våtsonen. Det er vindu i våtsonen. Mellomgang med plass til vaskemaskin har ikke membran på vegg. Dersom det ikke gjøres tiltak, kan dette medføre oppfukting, oppsvelling og forringelse av materialer over tid og fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Vindu er eksponert for fuktpåkjenning. Plasseringen i våtsone kan føre til vanninntrengning. Bygningsdelen bør beskyttes mot direkte fuktpåkjenning. Tiltak anbefales for å unngå fuktskader. - Bad, 2. etasje - Overflater Gulv | Gulvet er flislagt. Rommet har vannbåren gulvvarme. Fall mot sluk er målt til 10mm. Høydeforskjell fra toppen av sluket til toppen av membranen ved dørterskelen er 10mm. Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Gulvet har ikke tilstrekkelig fall mot sluk. Det er ikke tilstrekkelig sikring av lekkasjevann ved dørterskel. Gulvet har hindring for lekkasjevann til sluk. List/profil på gulvet mot dusjen, hindrer eventuelt lekkasjevann å renne til sluket. Avskalling av fliser rundt slukrist. Eventuelt lekkasjevann fra utstyr utenfor dusjsone vil ikke ha en naturlig vei til sluket. Dette kan føre til at vann samler seg på gulvet og potensielt renner ut av rommet eller trenger inn i konstruksjonen. Vær oppmerksom ved bruk. Det vil sjelden være økonomisk rasjonelt å utbedre fall til sluk som et enkeltstående tiltak. Det kan forekomme vannansamlinger på gulv. Om kjøper har andre brukskrav, kreves det utbedring eller utskifting. Ved en eventuell renovering, påse at våtrommet bygges med riktig fall til sluk. Bruker av våtrommet oppfordres til å vurdere konsekvens av sin bruk. Ved eventuell lekkasje er det fare for at vann ikke føres til sluk. Fuktskader på konstruksjon kan oppstå. Gulvet skal avgrenses av en oppkant med vanntett sjikt på minst 25 mm på alle sider, unntatt mot døråpning der oppkanten må være minst 15 mm over ferdig gulv. Oppkant ved døråpning er under 15mm over ferdig gulv. Det er stengt mot sluk så evt lekkasjevann vil kunne renne ut om dør og inn i konstruksjonen. Det er 10 mm fall lokalt i dusj. - Bad, 2. etasje - Sluk, membran og tettesjikt | Det er plastsluk og smøremembran med ukjent utførelse. Membran kan ikke konstateres (ikke synlig og det foreligger heller ikke dokumentasjon). Det er registrert slukmansjett/membran under klem-ring i sluk. Det er eget sluk under innebygget badekar. - Badstue, 2. etasje - Overflater og konstruksjon | Badstue. Rommet er lite og har lav takhøyde. Det kan ikke utelukkes at det må foretas utbedringer av konstruksjonen, avhengig av bruksintensitet. Det er ikke behov for strakstiltak siden badstue fungerer med dagens bruk. Oppgradering og utskifting må påregnes om man har andre brukskrav. - Vaskerom, 1. etasje - Overflater vegger og himling | Fliser på gulv og vegger. Utettheter i membran rundt gjennomføringer. Det er ikke behov for strakstiltak, men om kjøper har andre brukskrav eller krav til estetikk kreves det utbedring eller utskifting av overflate. Rørgjennomføringer i vegg er ikke tette. Åpen skjultboks på vegg. - Vaskerom, 1. etasje - Overflater Gulv | Gulvet er flislagt. Rommet har vannbåren gulvvarme. Fall mot sluk er målt til 20mm. Høydeforskjell fra toppen av sluket til toppen av membranen ved dørterskelen er 20mm. Flatt gulv med fall i dusjsonen. Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Det er ikke tilstrekkelig sikring av lekkasjevann ved dørterskel. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. Ved eventuell lekkasje er det fare for at vann ikke føres til sluk. Fuktskader på konstruksjon kan oppstå. Gulvet skal avgrenses av en oppkant med vanntett sjikt på minst 25 mm på alle sider, unntatt mot døråpning der oppkanten må være minst 15 mm over ferdig gulv. Oppkant ved døråpning er under 15mm over ferdig gulv. Det er totalt 20 mm fall til sluk. Det er ikke oppkant av membran i dørterskel. - Vaskerom, 1. etasje - Sluk, membran og tettesjikt | Det er plastsluk og ukjent tettesjikt/membran. Membran kan ikke konstateres (ikke synlig og det foreligger heller ikke dokumentasjon). Ut fra alder på våtrommet er mer enn halvparten av forventet brukstid oppnådd på membran/tettesjikt. Membraner har en aldringsprosess og forventet brukstid. Dette kan variere ut fra hvilken type membran som er benyttet og hvilke egenskaper denne har i kombinasjon med selve utførelsen. Bruksintensitet vil også være avgjørende. Risiko for lekkasjer øker med alder. Ingen synlig membran i sluk. Sluk har en utførelse som gjør at det ikke kan vurderes hvordan tetthet er ivaretatt. Gjennomføringer i tettesjikt er innebygget/ tildekket og er derfor ikke mulig å vurdere uten dokumentasjon eller bygningsmessige inngrep. Utettheter i membran rundt rørgjennomføringer. Dusjing direkte på gulv/vegger gir økt belastning på konstruksjonene. Det gjøres oppmerksom på at våtrommet har vært lite/forsiktig brukt. Endret bruk kan medføre større risiko for fuktskader og lekkasje. Det er ikke behov for strakstiltak i forhold til membran/tettesjikt, men ut fra alder kan det ikke utelukkes at skader og funksjonssvikt kan oppstå uten forutgående varsel. Det kan ikke verifiseres om våtrommet har fungerende tettesjikt ved gjennomføringer. Ikke fungerende tettesjikt på våtrom kan føre til skjult skade på tilstøtende/ innebygde bygningsdeler som kan være vanskelig å avdekke. Dersom det skal kunne verifiseres utførelse av tettesjikt på våtrommet må dokumentasjon i form av bilder/sjekklister/kontrollerklæring for utførelse og samsvar for benyttede materialer framlegges. Dersom dette ikke kan fremskaffes anbefales det å følge med på tilstand til våtrommet og tilstøtende bygningsdeler/rom. Ikke synlig membran i sluk. - Kjølerom, 1. etasje - Overflater og konstruksjon | Kjølerom med laminatgulv, panel på vegger og tak. Kjøleggregat. Det er påvist fuktskjolder i overflatene. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppnådd på rommet. Ved bruk av fuktindikator på utsatte steder registrerte jeg unormale verdier på gulv. Kjølerom er en risikokonstruksjon, dvs. at det høy risko for skjulte skader. Når man bygger et kjølerom, er det viktig å vurdere isolasjon og lufting for å bygge konstruksjonen riktig- dette for å unngå fuktskader i konstruksjonene. Oppbygning av konstruksjonene er vanskelig å vurdere uten bygningsmessige inngrep. Anbefaler videre undersøkelser av rommet, spesielt gulv som er oppsvulmet av fuktskade. Kondensvann fra aggregat må føres til avløpsrør. Anbefaler sjekk fra kjølemontør. Kjølerom ved kjøkken. Avbildet kjøleenhet er ikke i bruk. Nyere kjøleaggregat som er i drift, dette kondenserer og det drypper på gulvet. Bildet viser fuktskader på gulv under nyere aggregat. - Bad leilighet, underetasje - Overflater vegger og himling | Fliser på vegger. Himlingsplater. Det er registrert skade/slitasje på overflate/gjennomføringer. Det er ikke behov for strakstiltak, men om bruker har andre brukskrav eller krav til estetikk kreves det utbedring eller utskifting. Skader/følgeskader i konstruksjon kan være en konsekvens av ufagmessig utførelse. Det anbefales derfor å følge med på tilstand til våtrommet. Utette gjennomføringer i vegg. Løs flis. Ufagmessig røropplegg i underskap. - Kjøkken leilighet, underetasje - Overflater og innredning | Kjøkkeninnredning med laminerte skrog, profilerte fronter og laminert benkeplate med kjøkkenkum. Integrert komfyr, koketopp, Plass til frittstående kombiskap kjøl/frys, oppvaskmaskin, microbølgeovn, Ved bruk av fuktindikator på utsatte steder registrerte jeg ingen unormale verdier. Jeg har ikke funksjonstestet eller vurdert hvitevarer og det gis ingen garanti på innbygningsprodukter som følger med boligen. Skade eller funksjonssvikt kan oppstå på hvitevarer eldre enn fem år. Innredning bærer preg av slitasje. Avhengig av bruksmønster og krav til estetikk av kjøper kan det være påregnelig med utskiftning/utbedringer av kjøkkeninnredningen. Kjøkken i leilighet. Innredningen har slitasje. - Bad hybel, underetasje - Overflater vegger og himling | Fliser på vegger. Himlingsplater. Det er registrert skade/slitasje på overflate. Det er registrert riss/sprekker i fliser/fuger. Det er ikke behov for strakstiltak, men om kjøper har andre brukskrav eller krav til estetikk kreves det utbedring eller utskifting av overflate. Det anbefales ytterligere undersøkelse av fagperson som kan gi en vurdering av om det er nødvendig med utbedring. Riss/sprekker i flis/fug kan være en indikasjon på avvik i bakenforliggende konstruksjon. Det vil være viktig å vurdere eventuell skade på underliggende membran ved å utbedre/ ikke utbedre avviket. Himling har fuktmerker rundt takventil. Merkene var tørre på befaringsdagen. Skader i flis. Misfarging i dusj. Misfarging i dusj. - Bad hybel, underetasje - Overflater Gulv | Fliser på gulv. Gulvvarme. Ikke fall til sluk. Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Gulvet har ikke tilstrekkelig fall mot sluk. Det er ikke tilstrekkelig sikring av lekkasjevann ved dørterskel. Gulvet har hindring for lekkasjevann til sluk. List/profil på gulvet mot dusjen, hindrer eventuelt lekkasjevann å renne til sluket. Sprang i enkelte flisfuger. Eventuelt lekkasjevann fra utstyr utenfor dusjsone vil ikke ha en naturlig vei til sluket. Dette kan føre til at vann samler seg på gulvet og potensielt renner ut av rommet eller trenger inn i konstruksjonen. Vær oppmerksom ved bruk. Det vil sjelden være økonomisk rasjonelt å utbedre fall til sluk som et enkeltstående tiltak. Det kan forekomme vannansamlinger på gulv. Om kjøper har andre brukskrav, kreves det utbedring eller utskifting. Ved en eventuell renovering, påse at våtrommet bygges med riktig fall til sluk. Bruker av våtrommet oppfordres til å vurdere konsekvens av sin bruk. Ved eventuell lekkasje er det fare for at vann ikke føres til sluk. Fuktskader på konstruksjon kan oppstå. Gulvet skal avgrenses av en oppkant med vanntett sjikt på minst 25 mm på alle sider, unntatt mot døråpning der oppkanten må være minst 15 mm over ferdig gulv. Oppkant ved døråpning er under 15mm over ferdig gulv. Ved lekkasje fra installasjon i rommet vil det være stor sannsynlighet for at lekkasjevann vil trenge inn i tilstøtende konstruksjoner. Det anbefales å gjøre tiltak for å sikre at lekkasjevann går til sluk. Det anbefales ytterligere undersøkelse av fagperson som kan gi en vurdering av om det er nødvendig med utbedring. Riss/sprekker i flis/fug kan være en indikasjon på avvik i bakenforliggende konstruksjon. Det vil være viktig å vurdere eventuell skade på underliggende membran ved å utbedre/ ikke utbedre avviket. Det er steng foran sluk. Det er ikke oppkant av membran i terskel. Gulvet har minimalt fall til sluk. Flatt men ikke motfall til sluk. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Tomteforhold - Utvendige vann- og avløpsledninger | Eiendommen er tilknyttet offentlig avløp, via privat avløpsledning. Eiendommen er tilknyttet offentlig vann, via privat vannledning. Rør som ligger utenfor boenheten er ikke vurdert i denne rapporten. Alder på utvendige vann- og avløpsrør er ikke opplyst/ikke kjent. Tilstandsgrad er derfor ikke vurdert. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Boligen har vannbåren varme som fordeles via gulvvarme. Det er vannbåren gulvvarme de fleste bruksrom med unntak av små toalettrom. I tillegg er det elektriske varmekabler på badet i 2. etasje. Oppvarmingen suppleres med tre ildsteder. Den vannbårne varmen driftes av en sentral elkassett i dobbeltmantret bereder. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

I henhold til hvitvaskingsloven har meglerforetaket plikt til å gjennomføre kundetiltak. Kundetiltak vil i praksis gjøres ved å bekrefte kunders og reelle rettighetshaveres identitet, samt å innhente informasjon knyttet til handelens formål og tilsiktede art. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer fra norske banker.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven.    Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler.   Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.    Fra 01.07.25 kan ikke megler formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter.   Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.    Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver – også en med lavere bud – anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.    Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID.   Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis du oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.-.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709,- i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Forsikringsselskap

Eiendommen er fullverdiforsikret. Premiebeløpet vil variere med andre eieres forsikringsvilkår.

Avgiftsbeskrivelse

Oppgitte beløp er opplyst av kommunen, og baserer seg på fjorårets fakturerte beløp. Dette inkluderer renovasjon, vann- og avløpsavgifter og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt til meglers klientkonto før overtakelse, fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker hjemmelsoverføring av eiendommen til seg må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer

Fasiliteter

Adgang til utleie

Det er 2 utleieforhold knyttet til eiendommen per i dag. Eiendommen kan fritt leies ut etter eiers eget ønske. Begge utleieenhetene er utleid til 30. juni 2026. Leiligheten er en egen boenhet, mens hybelen er en del av hoveddelen. Kjøper oppfordres til selv å undersøke hvorvidt eventuell utleie av eiendommen utløser skatteplikt.

Radon

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no. Alle boliger/leiligheter som leies ut og som ligger i 3. etasje eller lavere, er pålagt radonmåling. Eier har ikke gjennomført målingen av boligen. Se http://www.nrpa.no for info. Radonmåling må gjennomføres over en periode på minst 2 måneder i tidsrommet 15.10. - 15.4 hvert år. Kjøper overtar ansvaret/risikoen av for høyt radonnivå (tiltaksgrense er 100 Bq/m3) fra overtakelsen, samt for ev. utbedringstiltak som må igangsettes. Kjøper er gjort kjent med at for høye verdier kan være oppsigelsesgrunn for leietaker.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud. Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker. Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker – avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Ikke-forbruker (næringsdrivende) – definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker – avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen. I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

I henhold til personopplysningsloven gjør vi oppmerksom på at interessenter som henvender seg til megler vil bli registrert for videre oppfølging. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen, raskt. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 39 937
• Eiendomsskatt: kr 12 336
• Informasjon om eiendomsskatt: Skattetaksten er kr 3.086.800,- og danner grunnlaget for beregningen av den kommunale eiendomsskatten.