Nordre Gjesåsveg 144

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 247 m²
BRA-i: 247 m²
TBA: 16 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

To biloppstillingsplasser i garasjen. Det er også gode parkeringsmuligheter på gårdsplassen.

Eiendom

Tomteareal er 1 513 m² på eiet tomt.

Eiet tomt som er opparbeidet med gruset innkjøring, plen og noe beplantning. Tomten er tilnærmet flat. Garasjen ser ut til å strekke seg noe inn på naboeiendommen mot nordøst. Kjøper overtar ansvaret for dette. Eiendomsgrensen mot nordvest følger vegkanten og er definert som en hjelpelinje. Deler av grensen er angitt som lite nøyaktig. Det tas forbehold om at det faktiske arealet kan avvike. Garasjen på eiendommen ser ut til å krysse grensen mot nordøst. Kjøper overtar ansvaret og risikoen for dette forholdet.

Byggeår

1968

Innhold

Boligen inneholder følgende rom: 1. etasje: Stue/spisestue, stue 2, kjøkken, toalettrom, vindfang, hall m/trapp, gang og bod. 2. etasje: Trapperom/gang, bad, soverom/kontor og tre soverom, to kott/kor. Kjeller: Trapperom/gang, vaskerom, tekisk rom og tre uinnredete kjellerrombod. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   I tillegg er det oppført en garasje på eiendommen. Parkeringsarealet er medtatt som BRA-e i arealoppsettet.   Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

En enebolig over tre plan med romslige arealer fordelt på 1. etasje, 2. etasje og kjeller. Boligen er fra 1968 og bærer tydelig preg av sin tid: originale overflater, eldre kjøkken og bad, og en planløsning som gir god plass men krever modernisering. Det viktigste løftet som er gjort er bergvarmepumpeanlegget fra 2018, som forsyner hele boligen med varmtvann og vannbåren varme via radiatorer. Taktekking ble fornyet rundt 2010. For øvrig er boligen i stor grad slik den ble bygget, og kjøper må påregne oppgradering av kjøkken, bad og overflater. Hall / entré: Heltre eikegulv strekker seg gjennom entréen og hallen og binder etasjens rom sammen. Innvendig tretrapp med rekkverk og håndløper fører opp til 2. etasje. Stue / spisestue: Stuen er boligens største rom i 1. etasje og har åpen løsning mot spisestuen. Heltre eikegulv løper gjennom hele rommet. Langs den ene veggen sitter den to-løps teglpipa fra byggeåret med vedovn plassert inne i den åpne peisen. Brannsikring mot gulv er utført med skiferheller. Radiatorer tilknyttet sentralvarmeanlegget sørger for vannbåren varme. Fra stuen er det utgang til den delvis overbyggede terrassen mot nord-vest, der natursteinsheller dekker underlaget. Vegger med panel og tapet, malte glatte himlinger. Stue 2: En andre stue ligger i tilknytning til tilbygget mot syd-øst som gir en todelt stue, hvor det er trappetrinn ned for å komme til den tilbygde delen. Den tilbygde delen har teppe på gulvet og panel på veggene. Rommet har terrassedør med 2-lags glass fra 2007 mot hagen. Eksponerte bjelker i himlingen gir rommet et eget uttrykk sammenlignet med hoveddelen av 1. etasje. Kjøkken: Kjøkkenet i 1. etasje er fra byggeåret og har innredning med malte fronter og skrog. Benkeplate i respatex med benkebeslag, utslagsvask og oppvaskkum i metall. Fliser på vegger over benkeplater. Ventilator over komfyrplass med avkast via yttervegg. Ventilator er opplyst defekt. Det er opplegg for oppvaskmaskin og åpne løsninger for hvitevarer. Kjøkkenet mangler lekkasjevakt og komfyrvakt. Modernisering må påregnes. Toalettrom: Toalettrommet i 1. etasje har laminatgulv, panelplater på vegg og himlingsplater. Innredet med gulvmontert WC og vegghengt servant. Naturlig ventilasjon via ventil i himling og tilluft ved luftehull i nedre del av dørblad. Rommet har ingen etablert oppvarmingskilde. Terrasse: Terrassen i 1. etasje nås fra stuen og er delvis overbygget. Underlaget er natursteinsheller. Terrasse- og balkongareal er 16 m². Rekkverket tilfredsstiller ikke dagens krav til høyde, og utbedring må påregnes. 2. etasje - Gang / trapperom: Tretrappen fra hallen i 1. etasje leder opp til gangen i 2. etasje. Gangen fordeler seg mot de fire soverommene, badet og kottene. Det er registrert merkbare skjevheter i gulvet i gangen, med et høydeforskjell på 14 mm. Soverom i 2. etasje: De fire soverommene ligger alle i 2. etasje og har skråhimlinger som følge av saltakkonstruksjonen. To av soverommene har utgang til den utkragede, takoverbygde balkongen mot nord-vest via 2-delte koblede terrassedører. Rommene har ulike overflater: belegg og teppe på gulv, tapet på vegger. Rommene har plass til seng og øvrig møblering, men overflater og innredning er fra byggeåret og bærer preg av dette. Ett av rommene er innredet som kontor. Balkong i 2. etasje: Den utkragede balkongen mot nord-vest er takoverbygd og nås fra to av soverommene. Gulv med impregnerte terrassebord og beiset rekkverk. Rekkverket tilfredsstiller ikke dagens krav til høyde. Bad i 2. etasje: Badet i 2. etasje er av nyere dato, oppført etter TEK97. Gulv med belegg og oppbrett på vegger bak veggplater, vegger med våtromsplater og himling med malte plater. Innredning med servant, gulvmontert WC og dusjbatteri på vegg med forheng. Oppvarming via vegghengt, vannbåren radiator. Naturlig ventilasjon med ventil på yttervegg. Vindu fra 2022. Badet har et oppgraderingsbehov. Kjeller: Kjelleren har innvendig og utvendig adkomst. Her ligger vaskerommet, teknisk rom med bergvarmepumpeanlegget, og tre uinnredede kjellerrom som brukes til lagring. Gulv i betong, vegger i pusset murverk, himling med panel og bordkledning. Det er påvist indikasjoner på fuktgjennomtrenging i kjellergulv og kjellermur. Vaskerom i kjeller: Vaskerommet i kjelleren er fra byggeåret. Betonggulv, betong- og murvegger med puss og himling med panel og bordkledning. Montert støpejernssluk, dobbel vaskekum og opplegg for vaskemaskin. Naturlig ventilering via klaffventiler på yttervegger og tilluft via døråpning. Rommet har ingen fast oppvarmingskilde. Vaskerommet har et oppgraderingsbehov. Overflater: Gulv: Heltre eik, laminat, teooe, belegg og betong. Vegger: Malte plater, tapet, MDF og panel. Himling: Malte, glatte flater. Lagring: Innvendig bod i 1. etasje med sikringsskap. To kott i 2. etasje med gulvareal på 10 m² (uten måleverdig bruksareal grunnet lave himlingshøyder). Tre uinnredede kjellerrom i kjeller. Uinnredet kaldtloft og rafteloft. Ekstern lagringsplass i frittstående dobbelgarasje fra 1968 på 33 m² med gruset gulv, to slagporter og to vinduer. Garasjen har enkel standard og stort vedlikeholdsbehov. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 23.08.2026. Bygning: Enebolig med 1½ etasje og kjeller, oppført i trekonstruksjon i 1968. Yttervegger er av bindingsverk med utvendig stående kledning, og liggende kledning i gavlspisser, uten etablert lufting bak kledningen. Grunnmurer er utført i sparesteinsbetong, med innvendig Siporex på synlige kjellervegger. Etasjeskillet mot kjeller er et støpt dekke med tilfarergulv over, mens etasjeskillet mot 2. etasje er et trebjelkelag. Kjelleren har gulv av betong og vegger av pusset murverk. Det er en krypkjeller under tilbygg mot syd-øst, uten inspeksjonsmulighet eller ventiler. Byggegrunnen består av jordmasser med høy sand-/siltsortering og innslag av blokk. Tak: Saltakskonstruksjon med kaldtloft, tekket med taksteinsprofilerte stålplater fra ca. 2010. Undertaket er bordtak fra byggeåret. Renner og nedløp er i metall av blandet, ukjent alder. Det er montert stigetrinn til pipe og helbeslått pipe over tak med regnskjerming. Pipe/Ildsted: Innvendig to-løps teglpipe fra byggeåret. Pipevangene er pusset og malt i 1. og 2. etasje, men delvis innkledd. Det er sotluker i kjeller. I stuen i 1. etasje er det en vedovn tilknyttet, plassert inne i en åpen peis med skiferheller som brannsikring mot gulvet. Vinduer: Koblede vinduer fra byggeåret med isolerglass i innerste ramme og enkelt glass i ytterste. Vindu på bad i 2. etasje er fra 2022. Det er eldre takvinduer av ukjent alder ved trappehullet. Dører: Heltre ytterdør med glassfelt. I stue og to soverom i 2. etasje er det 2-delte koblede terrassedører. Enkel tredør til kjeller. Dørene er i hovedsak fra byggeåret. I stuen i tilbygget er det en terrassedør med 2-lags glass fra 2007. Innvendige dører har finerte dørblad og er fra byggeåret. Trapper/adkomst: Åpen betongtrapp ned til kjeller, uten rekkverk/håndløper. Innvendig er det tretrapp til 2. etasje med rekkverk og håndløper, og en tretrapp til kjeller med rekkverk og håndløper. Balkong/terrasse: Utkraget, takoverbygd balkong på 16 m² i 2. etasje mot nord-vest, med gulv av impregnerte terrassebord. Overbygd balkong i 2. etasje med adkomst fra to soverom. Natursteinsheller på terreng ved inngangsparti og utenfor stue. Terrasse ved 1. etasje med adkomst fra stue og terreng. VVS-installasjoner: Vanninntak med PE-plast tilkoblet et hydroforanlegg i kjeller. Forbruksvann er hovedsakelig med åpne Cu-installasjoner og noe rør-i-rørsystem. Røropplegg er av blandet alder, en del fra byggeåret. Synlige avløpsrør er i PVC og soil, mens bunnledninger fremstår som sementrør eller soil fra byggeåret. Ventilasjon: Naturlig ventilasjon med veggventiler. Kjøkkenet har mekanisk ventilasjon med avkast via yttervegg. Baderom, vaskerom og toalettrom har naturlig ventilasjon. Tekniske detaljer: Væske-til-vann-varmepumpe (bergvarme) fra 2018 forsyner boligen med varmtvann og oppvarming via vannbårne radiatorer i 1. og 2. etasje. Radiatorene er hovedsakelig fra byggeåret. Boligen er en egen branncelle. Det er brannslukningsapparat i kjeller. Garasje: Eldre dobbelgarasje fra 1968 på 33 m² med gruset gulv. Yttervegger i eldre bindingsverk på støpte punktfundamenter, med utvendig stående kledning. Saltak tekket med bølgeblikksplater. Garasjen har enkel standard og stort vedlikeholdsbehov. Elektrisk anlegg: Inntak via luftstrekk. Inntaksskap med porselenssikringer ved balkong i 2. etasje. Sikringsskap med digital måler og porselenssikringer er plassert i bod i 1. etasje. Anlegget er et 3-fase 230V anlegg med 40A hovedsikringer. Det er en underfordeling i kjeller. Ledningsnettet er i hovedsak åpent og fra byggeår. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Vinduer og takvinduer/takluker/overlys | Det er påvist store skader på vinduer. Det er påvist et betydelig antall vinduer med punkterte eller sprukne glassruter. Ved stue vindu med knust glass ved ytre glass. Begge takvinduer er punkterte. En del vinduer med kondensrelaterte skader. Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne og lukke. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Vinduer har usikker fremtidig funksjon: Isolerglassruter eldre enn 35 år. Store skader på vinduer kan føre til redusert tetthet og funksjon, noe som kan gi varmetap, trekk og risiko for fuktinntrengning. Dette kan igjen medføre skade på omkringliggende konstruksjoner og redusert levetid. Det er viktig å skifte ut eller utbedre skadde vinduer. Omfanget av skadene bør vurderes, og det må sikres at eventuelle underliggende årsaker utbedres for å oppnå en varig løsning. Punkterte eller sprukne glassruter gir redusert isolasjonsevne og økt risiko for fukt og varmetap. Vinduene eller glassruter må skiftes ut. Vinduer med punkterte/sprukne glass må påregnes skiftes ut, enten hele vinduet eller kun selve glassene. Det anbefales å skifte ut defekte glassruter for å sikre tilfredsstillende funksjon og energieffektivitet. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Det anbefales å justere vinduene for å sikre normal funksjon. Innvendig kondensering kan føre til fuktskader på vinduer og tilstøtende konstruksjon, samt indikere dårlig inneklima eller ventilasjon. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller skifte ut skadet treverk for å sikre funksjon og levetid. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Det anbefales å planlegge utskifting av vinduene for å sikre tilfredsstillende funksjon og energieffektivitet. - Terrasser og plattinger på terreng | Det er påvist større skader og deformasjoner ved natursteinsheller utenfor stue. Det er viktig å få utført en grundig fagkyndig vurdering og gjennomføre nødvendige utbedringer eller rehabilitering. - Vaskerom - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. - Vaskerom - Vanntett sjikt, membran og sluk | Det er påvist membran i kombinasjon med gammelt sluk uten klemring. Membran er smurt ned på sluk. Våtrommet har eldre våtromsløsninger for gulv og vegg som er etablert før år 2000. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Våtrommet mangler vanntett sjikt. Det anbefales å skifte til sluk med godkjent klemring og etablere ny, korrekt tilkobling mellom membran og sluk. I mange tilfeller vil det være nødvendig å bygge opp gulvet på nytt for å sikre en tett og varig løsning i henhold til gjeldende våtromsnorm. Konsekvensen er at membranen kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Manglende vanntett sjikt på våtrommet gir høy risiko for fuktinntrengning i konstruksjonen. Dette kan føre til omfattende fuktskader, muggvekst og nedbrytning av materialer. Det må etableres tilfredsstillende membran/tettesjikt i våtrommets våtsone. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Manglende membran/tettesjikt medfører risiko for lekkasjer og fukt i konstruksjonen. - Kjøkken - Avtrekk | Det er manglende eller defekt avtrekk. Ventilatoren må skiftes. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Vanntett sjikt på tak er ca 18 år gammelt. Opplyst fra ca 2010. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på undertak fra byggeår. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for bordtak som undertak ca 60 år. Når vanntette sjikt på tak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer. Dette kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må vanntett sjikt på tak skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Undertaket nærmer seg forventet levetidsslutt, og det anbefales å overvåke tilstanden jevnlig for å oppdage eventuelle skader eller lekkasjer tidlig. Ved tegn til svikt eller fuktskader bør undertaket skiftes ut for å unngå risiko for vanninntrengning og påfølgende skader på takkonstruksjon og innvendige bygningsdeler. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Beslag, renner og nedløp anses å ha overskredet alder for middels levetid. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for renner og nedløp ca 30 år. For beslag er middels levetid ca 25 år. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Det var ikke krav på søknadstidspunktet, men på grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere. Beslag, renner og nedløp bør vurderes for utskifting, da de har overskredet forventet levetid. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være økt risiko for lekkasjer, fuktskader på bygningens konstruksjon og redusert funksjon på vannavledning fra taket. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Det må montere snøfangere tilpasset takets utforming for å ivareta sikkerheten. - Takkonstruksjon/Loft | Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen ved kasse til kloakklufting ved bad 2.etasje. Det fremstår å være begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Det kunne ikke påvises ventilering ved gavler eller ved raft. Loftet er ikke tilgjengelig for inspeksjon og det mangler dokumentasjon på utførelsen. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Årsak til fukt bør avdekkes. Deretter bør skaden utbedres, og skadet konstruksjon reparere eller skifte ut. Dårlig ventilering kan føre til opphopning av fukt, med risiko for kondens, mugg- og råteskader i konstruksjonen. Det anbefales å forbedre ventilasjonen i takkonstruksjonen for å sikre tilstrekkelig luftgjennomstrømning og redusere fuktbelastning. Begrenset inspeksjonsmulighet gir usikkerhet om tilstanden, og eventuelle skjulte feil eller skader kan ikke utelukkes. Det anbefales å være oppmerksom på risikoen og vurdere nærmere undersøkelser ved tegn til avvik eller i forbindelse med fremtidige arbeider. Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Det er påvist spredte råteskader i bordkledningen. Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Kledningsbord med preg av elde/slitasje. Råteskader i bordkledningen kan fortsette å utvikle seg både i tilliggende bordkledning og til bakenforliggende veggkonstruksjon, dersom en ikke foretar tiltak. Råteskadet bordkledning bør skiftes ut. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Manglende lufting kan føre til opphopning av fukt, med risiko for råte- og fuktskader i kledning og underliggende konstruksjon. Det anbefales å etablere tilstrekkelig lufting i nedre kant av kledningen for å sikre uttørking og redusere fuktbelastning. Det bør foretas tiltak for å bedre lufting av kledningen. Kledningsbord med preg av elde og slitasje bør vurderes for utskifting eller vedlikehold for å hindre videre forringelse og redusere risikoen for råteskader og fuktskader i veggkonstruksjonen. Manglende lufting bak kledningen øker risikoen for oppfukting og skader på veggkonstruksjonen over tid. - Ytterdører | Det er påvist utetthet/åpning mellom dørblad og dørkarm. Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Det er påvist at enkelte dører er vanskelig å åpne og lukke. Forventet bruks- og levetid vurderes å være oppbrukt på dører. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Ikke påvist punkteringer, men kan forekomme grunnet dørens alder. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Utetthet mellom dørblad og karm kan føre til trekk, varmetap og risiko for fuktinntrenging. Det anbefales å justere, tette eller utbedre døren for å sikre god tetthet og funksjon. Værslitte karmer og sprekker kan føre til redusert tetthet, fuktinntrenging og videre nedbrytning av treverket. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller skifte ut skadet treverk for å sikre funksjon og levetid. Vanskelig betjening kan tyde på slitasje eller skjevheter, og kan føre til redusert funksjon og tetthet. Det anbefales å justere, vedlikeholde eller utbedre dører for å sikre normal funksjon. Dører må justeres for å sikre normal funksjon. Det bør påregnes utskifting eller oppgradering av dører, da forventet brukstid er oppbrukt eller nærmer seg slutten. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for varmetap, trekk, redusert funksjon og mulige skader på omkringliggende konstruksjoner. Det bør påregnes behov for utskifting eller utbedring av dører og glassfelt på grunn av alder, da punkteringer og redusert isolasjonsevne kan forekomme selv om dette ikke er påvist nå. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for varmetap, fuktskader og redusert funksjon på dører og vinduer. - Balkonger, verandaer, takterrasser og altaner | Det er påvist nedbøyning eller tegn på svak konstruksjon. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Det anbefales å få utført en fagkyndig vurdering og utbedre eller forsterke konstruksjonen for å sikre trygg bruk. Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at høyden tilfredsstiller gjeldende krav, for å sikre trygg bruk. Rekkverkshøyde må endres for å tilfredsstille dagens krav til sikkerhet. - Overflater - gulv | Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller fornye overflater etter behov. - Overflater - vegger og himlinger | Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller fornye overflater etter behov. - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | Det er registrert merkbare nedbøyninger/skjevheter ved gang 2.etasje. Målte avvik utgjør ca 14 mm høydeforskjell, grunnet at gangen er smal blir skjevhetene veldig merkbare. Det anbefales å følge utviklingen og vurdere nærmere undersøkelser for å avklare årsak og omfang. Ved tegn til videre bevegelser eller skader bør konstruksjonen vurderes av bygningssakkyndig eller rådgivende ingeniør. - Rom under terreng (kjeller, underetasje, sokkeletasje) | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det ble målt fuktkvote med 20 vektprosent fukt i trevirke. I treverk med fuktkvote over 17 vektprosent øker faren for råte og muggsoppvekst. Fuktgjennomtrenging kan føre til oppfukting av gulv og tilstøtende konstruksjoner, med risiko for fuktskader og dårlig inneklima. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Det anbefales å avdekke årsak til fuktinntrenging og iverksette tiltak for å redusere fuktbelastningen, som forbedret drenering eller fuktsikring. Fuktgjennomtrenging i kjellermur kan føre til oppfukting av vegger, med risiko for fuktskader, mugg og dårlig inneklima. Det anbefales å avdekke årsak til fuktinntrenging og iverksette tiltak, som forbedret drenering, tetting eller fuktsikring av muren. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Det bør iverksettes tiltak for å redusere fuktigheten i treverket, for eksempel ved å forbedre ventilasjonen eller utbedre drenering. Konsekvensen av forhøyet fuktkvote er økt risiko for råte- og muggsoppdannelse, noe som kan føre til skader på konstruksjonen og dårligere innemiljø. - Innvendige trapper | Trapp til kjeller med er noe lavt ved ganglinje trapp (krav min 2,0 m). Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav for rekkverk i innvendige trapper. Åpninger mellom trinn i innvendig trapp til kjeller er større enn dagens forskriftskrav. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Det bør vurderes tiltak for å øke høyden ved ganglinjen i trappen til kjeller, slik at den tilfredsstiller krav til fri høyde. For lav høyde kan medføre risiko for hodeskader ved ferdsel i trappen. For store åpninger i rekkverket kan medføre økt risiko for fall og personskader, særlig for barn. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at åpningene tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Åpninger mellom trinn i trappen kan påvirke sikker bruk, særlig for barn. Forholdet kan medføre økt risiko for fall og personskade ved ferdsel i trappen. Det anbefales å utbedre trappen slik at åpningene mellom trinnene tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Det anbefales å montere håndløper langs trappeløpet for å bedre sikkerhet og tilgjengelighet. - Innvendige dører | Det er påvist monteringsavvik og skjevheter på enkelte dører. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Det anbefales å utbedre avvikene ved justering, vedlikehold eller utskifting etter behov. Dørene har overskredet forventet levetid og kan derfor ha redusert funksjon og økt risiko for feil eller skader. Utskifting eller vedlikehold bør vurderes for å unngå ytterligere slitasje og funksjonssvikt. - Bad - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Det foreligge ikke godkjent dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone. Diffusjonssperre mot kald sone er en fuktsperre som hindrer at varm, fuktig luft fra våtrom trenger inn i kalde konstruksjoner og gir kondens og skader. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. Manglende dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone gir usikkerhet om konstruksjonens evne til å hindre fukttransport. Dette kan føre til kondens i konstruksjonen og økt risiko for skjulte fuktskader og muggvekst. Det anbefales å undersøke oppbygningen nærmere for å avklare om diffusjonssperre er korrekt utført. Dersom dette ikke kan verifiseres eller er mangelfullt, bør det vurderes tiltak for å sikre tilstrekkelig fuktsikring i henhold til gjeldende anbefalinger. - Bad - Overflater gulv | Belegget er ikke ført opp på terskelen, og det er ikke utført fuging mot terskelen på baderomssiden. Dette medfører usikkerhet rundt lekkasjesikringen i dette området. Det bør etableres tett overgang mellom belegg og terskel, samt utføres korrekt fuging mot terskelen på baderomssiden. Konsekvensen av manglende tetting er økt risiko for vannlekkasje til underliggende konstruksjoner, som kan føre til fuktskader og behov for kostbare utbedringer. Lekkasjesikringen ved terskelen bør kontrolleres av fagmann. - Bad - Vanntett sjikt, membran og sluk | Baderomspanel fremstår å være eldre enn 20 år og har derfor en usikker fremtidig funksjon. Våtromsvinyl med synlige sveiseskjøter på gulv fremstår å være eldre enn 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Konsekvensen er at membranen/tettesjilt kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Det anbefales årlig visuell kontroll. Konsekvensen er at membranen /tettesjikt kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Det anbefales årlig visuell kontroll. - Bad - Ventilasjon | Våtrommet mangler tilluftsventilering. For at ventilasjonen skal fungere, må luft både trekkes ut (avtrekk) og slippes inn (tilluft). Hvis det mangler tilluft, får ikke luften sirkulert skikkelig. Rom med kun naturlig ventilasjon. Manglende tilluftsventilering i våtrommet kan føre til dårlig luftsirkulasjon og høy luftfuktighet. Dette øker risikoen for kondens, muggvekst og fuktskader over tid. Det bør etableres tilluft til våtrommet. Det bør etableres mekanisk ventilasjon for å forbedre luftutskiftingen i rommet. Konsekvensen av kun naturlig ventilasjon er redusert luftkvalitet og økt risiko for fuktproblemer og dårlig inneklima. - Vaskerom - Overflater, vegger og himling | Det er påvist tegn til fuktskader i overflater. Yttervegger med saltutslag og avflassing. Overflater ved definerte våtsoner tilfredsstiller ikke krav til våtsone. Det anbefales å kartlegge omfang og årsak til fuktskaden ved nærmere undersøkelser. Skadde overflater bør utbedres eller skiftes ut, og fuktkilden må identifiseres og utbedres for å hindre videre skade. Arbeidet bør utføres av kvalifisert fagperson. Overflater i våtsoner må utbedres slik at de tilfredsstiller krav til våtrom, for å redusere risikoen for fuktskader og påfølgende skader på konstruksjonen. - Vaskerom - Overflater gulv | Ubehandlet betonggulv med saltutslag og indikasjoner på fukt. Overflater ved definerte våtsoner tilfredsstiller ikke krav til våtsone. Det bør iverksettes tiltak for å utbedre saltutslag og fuktindikasjoner i betonggulvet, samt sikre at overflater i våtsoner tilfredsstiller gjeldende krav til våtrom. Konsekvensen av manglende utbedring er økt risiko for fuktskader, muggdannelse og forringelse av konstruksjonen, samt at rommet ikke oppfyller forskriftsmessige krav til våtsoner. - Vaskerom - Ventilasjon | Rom med kun naturlig ventilasjon. Grunnet undertrykk ved kjellere vil ventiler i grunnmurer ha svært begrenset effekt som avtrekksventilering. Det bør vurderes å etablere mekanisk ventilasjon for å forbedre luftutskiftningen. Konsekvensen av kun naturlig ventilasjon er redusert luftkvalitet og økt risiko for fukt- og luktproblemer, noe som kan påvirke inneklimaet negativt. - Kjøkken - Overflater og innredning | Umoderne løsninger. Enkelte fliser mellom benkeplate og overskap har skader, sprekker og flisbom. Fugen mellom benk og fliser har oppsprekking og slitasje, og det er behov for utbedring. Kjøkkenet har umoderne løsninger og mangler lekkasjevakt og komfyrvakt, noe som medfører økt risiko for vannskader og brann. Oppgradering til dagens standard anbefales for å redusere risiko og oppfylle gjeldende krav. Skadede og løse fliser samt oppsprukne fuger bør utbedres for å hindre fuktinntrengning og videre forringelse av overflater. Manglende utbedring kan føre til økt risiko for fuktskader i underliggende konstruksjoner og redusert levetid på kjøkkeninnredningen. - Toalettrom - Avtrekk/ventilasjon | Det er naturlig ventilering fra toalettrom ut ifra forskriftkrav. Naturlig ventilering gir begrenset luftutskifting, med risiko for opphopning av fukt og dårlig inneklima. Det anbefales å vurdere forbedret ventilasjon, for eksempel mekanisk avtrekk, for bedre luftutskifting. - Innvendige vannledninger | Kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Enkelte Cu-installasjoner med noe irring. Eldre kobberrør med skjøter har økt risiko for lekkasjer og svikt i koblinger, med fare for vannskader. Det anbefales å planlegge utskifting eller oppgradering av rørsystemet for å sikre videre driftssikkerhet. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Det bør gjennomføres kontroll og eventuell utbedring av irrede kobberrør for å forhindre lekkasjer og videre korrosjon, da irring kan føre til svekkelse av rørene og økt risiko for vannskader. - Innvendige avløpsrør | Støpejernsrør før 1990 er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Normal forventet levetid på støpejernsrør er ca 40 år. Plast avløpsrør har levetid på 50 år. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Tilstand ved bunnledninger bør kontrolleres. Ved anlegg som tas i bruk etter lengre tids opphold, kan medføre tiltetting av avløpsrør. Avløpsrør anbefales spylt opp før dette tas i bruk. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Mangelfull ventilasjon kan føre til dårlig inneklima, opphopning av fukt og risiko for mugg- og kondensproblemer. Ventilasjonsløsningen må utbedres. - Varmesentral | Det foreligger ikke service på anlegget siste to år, dokumentert service på anlegget finnes ikke, er ukjent, eller er utenfor produsentens anvisning om serviceintervall. Det anbefales å gjennomføre service i henhold til produsentens anvisninger og etablere jevnlig vedlikeholdsrutine. - Vannbåren varme | Anlegget har nådd en alder ved eldre radiatorer samt rørføringer som medfører usikker fremtidig funksjon. Levetiden på vannbårne varmesystem varierer, generelt har rørsystem og radiator en forventet levetid på 30 - 50 år. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Det anbefales å planlegge for kontroll, oppgradering eller utskifting av anlegget for å sikre videre driftssikkerhet. - Andre VVS-installasjoner | VVS-installasjoner har nådd en alder som gjør at de har en usikker fremtidig funksjon. Vannpumper har en normal forventet levetid på ca 15–20 år, avhengig av bruk og driftsforhold. Eldre VVS-installasjoner har økt risiko for svikt, lekkasjer og redusert funksjon, med fare for vannskader og driftsproblemer. Det anbefales å planlegge for kontroll, oppgradering eller utskifting av installasjonene for å sikre videre driftssikkerhet. - Fuktsikring og drenering | Fuktsikring som er utført i henhold til standarden/anbefalinger frem til 1990-tallet er eldre enn 25 år, og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Det er påvist forhøyet fuktnivå i kjellervegg, yttervegg eller kjellergulv. Det er påvist punktvis avflassing eller utfelling (salt-/kalkutslag) på puss eller maling. Eldre fuktsikring og drenering kan ha redusert funksjonsevne og økt risiko for svikt. Dette kan føre til fuktinntrengning, fuktskader på konstruksjonen og dårlig inneklima over tid. Det anbefales å følge med på tilstanden og vurdere behov for oppgradering eller utskifting. Ved tegn til svikt bør drenering og fuktsikring fornyes for å sikre tilfredsstillende funksjon i henhold til dagens krav. Tiltak for redrenering rundt boligen kan ikke utelukkes. Det anbefales å vurdere behov for etablering eller oppgradering av utvendig fuktsikring og eventuell drenering rundt grunnmuren. Tiltak bør planlegges og utføres i henhold til dagens anbefalinger for å sikre en varig løsning. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende. Forhøyet fuktnivå kan føre til utvikling av fuktskader, mugg og råte, samt bidra til dårlig inneklima over tid. Avflassing og utfelling kan indikere fuktpåvirkning i konstruksjonen, med risiko for videre nedbrytning av overflater og materialer. Det anbefales å utføre nærmere undersøkelser. - Grunnmur og fundamenter | Det er påvist mindre sprekker og/eller skjevheter i muren. Mindre sprekker og skjevheter kan skyldes normale bevegelser eller setninger, men kan utvikle seg over tid. Det anbefales å følge med på utviklingen og vurdere nærmere undersøkelser dersom forholdene endrer seg. - Terrengforhold | Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. Dårlig fall kan føre til vannansamlinger mot grunnmuren, med økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere fall bort fra bygningen og sikre god bortledning av vann fra grunnmuren. - Utvendige vann- og avløpsledninger inkl. overvann og avløp fra drenering | Vannledninger av plast er eldre enn 40 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. I følge Byggforsk byggdetaljblad ligger generell levetid plastrør på opptil 50 år. Det foreligger ingen dokumentasjon på vannkvaliteten på brønnvannet. Avløpsledninger av støpejernsrør før 1990 er eldre enn 35 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Normal forventet levetid på galvaniserte rør, støpejernsrør og sementrør er ca 40 år. Manglende dokumentasjon for vann- og avløpsanlegg. Eldre vannledninger har økt risiko for svikt, med fare for lekkasjer og vannskader. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. Manglende dokumentasjon gir usikkerhet om vannkvaliteten, med mulig risiko for helseskadelige forhold. Det anbefales å gjennomføre analyse av brønnvannet for å avklare kvalitet og behov for eventuelle tiltak. Eldre støpejernsledninger har økt risiko for korrosjon, sprekker og lekkasjer, som kan føre til redusert kapasitet og driftsproblemer. Det anbefales å gjennomføre tilstandskontroll/ytterligere undersøkelser og utarbeide en plan for eventuell rehabilitering eller utskifting av de mest utsatte strekningene. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå. Det bør fremskaffes dokumentasjon for vann- og avløpsanlegget, inkludert offentlige betingelser for eiendommen. Konsekvensen av manglende dokumentasjon er økt usikkerhet om anleggets utførelse og tilstand, noe som kan medføre risiko for skjulte feil, driftsproblemer eller behov for uforutsette utbedringer. Det anbefales at funksjon og tilstand vurderes av fagkyndig. Infiltrasjonsløsningen ved avløpsanlegget fremstår som eldre enn 25 år. Normal levetid for infiltrasjonsanlegg er 20–30 år, og renseevnen vurderes dermed som usikker. Eier opplyser at det ikke er registrert problemer med anlegget, og at det ikke er gitt pålegg fra kommunen. I henhold til forurensningsloven er eier ansvarlig dersom anlegget medfører forurensning. Det gjøres oppmerksom på at kommuner holder på med fortløpende tilsynsarbeid av private avløpsanlegg. Dette kan medføre framtidige krav om utbedring av eiendommens avløpsanlegg. - Oljetank | Det er opplyst om at oljetank er sanert, men tilfredsstillende dokumentasjon mangler. Manglende dokumentasjon gir usikkerhet om saneringen er korrekt utført, med risiko for gjenværende forurensning eller ansvar ved eventuelle miljøskader. Det anbefales å fremskaffe dokumentasjon på utført sanering eller få gjennomført kontroll for å bekrefte at tanken er forskriftsmessig håndtert. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Vaskerom - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking er ikke utført da bygningsmessige forhold og konstruksjoner gjør dette fysisk vanskelig eller ikke gjennomførbart. Konsekvensen er at tilstanden i tilliggende konstruksjoner er usikker, og det kan finnes skjulte feil (f.eks. fukt eller skade). Helse, miljø og sikkerhet Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Det var ikke krav på søknadstidspunktet, men på grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Det må montere snøfangere tilpasset takets utforming for å ivareta sikkerheten. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at høyden tilfredsstiller gjeldende krav, for å sikre trygg bruk. Rekkverkshøyde må endres for å tilfredsstille dagens krav til sikkerhet. Det er ikke montert rekkverk på utvendig trapp. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Rekkverk må monteres for å lukke avviket. Det er ikke naturlig avrenning fra trapp slik at det blir stående vann i trappenedganger. Det anbefales å etablere fall og/eller drenering slik at vann ledes bort fra trappen. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. Manglende synlighet av pipevanger gir usikkerhet om tilstand og utførelse. Skjulte skader eller utettheter kan forekomme, noe som kan medføre økt risiko for brann og fare for liv og helse. Det anbefales å tilrettelegge for kontroll av pipevanger eller være oppmerksom på risiko og følge med på eventuelle tegn til avvik. Det anbefales å tilrettelegge for inspeksjon av pipevanger, eventuelt ved nærmere undersøkelser utført av kvalifisert fagperson (feier/pipeinspektør), for å avklare tilstand og behov for tiltak. Utførelse ved himlinger/gulvoverflater hvor treverk tildekker murkrager ved teglpiper er ikke i henhold til brannforskrift. (NB ikke krav mot luftekanal). Det må gjennomføres tiltak for å fjerne treverk som tildekker murkrager ved teglpiper, slik at utførelsen tilfredsstiller brannforskriftenes krav. Konsekvensen av dagens løsning er økt risiko for brannspredning og redusert brannsikkerhet i boligen. Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. For store åpninger i rekkverket kan medføre økt risiko for fall og personskader, særlig for barn. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at åpningene tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav for rekkverk i innvendige trapper. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Åpninger mellom trinn i innvendig trapp til kjeller er større enn dagens forskriftskrav. Åpninger mellom trinn i trappen kan påvirke sikker bruk, særlig for barn. Forholdet kan medføre økt risiko for fall og personskade ved ferdsel i trappen. Det anbefales å utbedre trappen slik at åpningene mellom trinnene tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Det anbefales å montere håndløper langs trappeløpet for å bedre sikkerhet og tilgjengelighet. Det mangler samsvarserklæring for hele eller deler av anlegget. Manglende samsvarserklæring øker sannsynligheten for at det elektriske anlegget er utført av ufaglærte og at anlegget har feil og mangler. Dette øker fare for brann- og støt og kan i verste fall utgjøre fare for liv og helse. Det kan i tillegg medføre utbedringskostnader. Det er derfor behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Behov for kontroll av det elektriske anlegget indikerer usikkerhet rundt tilstand og sikkerhet. Eventuelle feil eller mangler kan medføre økt risiko for brann, elektrisk støt og skade på utstyr. Det elektriske anlegget må kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person. Eventuelle avvik bør utbedres for å sikre en trygg og forskriftsmessig installasjon. Det er påvist mangler ved boligens brannvarslingsanlegg (brannalarm eller røykvarslere) ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. Det anbefales å kontrollere og utbedre brannvarslingsanlegget slik at det fungerer som forutsatt og oppfyller gjeldende krav. Eventuelle defekte eller manglende komponenter bør skiftes ut. Det er påvist mangler ved håndslukkerutstyr ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. Det anbefales å kontrollere og utbedre håndslokkeutstyret slik at det oppfyller gjeldende krav. Defekt eller mangelfullt utstyr bør repareres eller skiftes ut for å sikre tilstrekkelig brannsikkerhet. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Boligen varmes opp ved hjelp av vedfyring på stuen og en væske-til-vann-varmepumpe (bergvarme) montert i kjellerrom, bestående av Vaillant flexoCOMPACT exclusive bergvarmepumpe med integrert varmtvannsbereder og Vaillant VPS R 100/1 M akkumulatortank (101 liter). Anlegget forsyner boligen med varmtvann og oppvarming via vannbårne radiatorer. Radiatorer er av eldre årgang, ikke fra 2018. Systemet er utstyrt med Grundfos Alpha1 sirkulasjonspumpe, ekspansjonskar (Cubex 18 liter og Global Water Solutions 12 liter), samt påfyllingsarmatur og trykkmålere. Det vil bli gjennomført service på anlegget i September 2026 Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet. Opplyst at tidligere nedgravd oljetank er gravd opp, sanert og fjernet. Dokumentasjon er ikke fremlagt.

Strømforbruk

Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode. Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026.Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet.  Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei. Eiendommen har tilgang på vann fra privat brønn. Det er hydroforanlegg i kjeller. Vannkvalitet og eventuell vannpumpe er ikke kontrollert og det kan være begrenset kapasitet pga. lav grunnvannstand f.eks. som følge av snøfrie vintre og tørke, pumpens alder, manglende vedlikehold, lite brukt vannkilde, tilstopping mm. Bebyggelse på naboeiendommer kan også begrense kapasiteten. Eiendommen er tilknyttet egen septiktank med kummer og spredegrøfter. Eier opplyser at det foreligger kommunal tømmeavtale hvor tanken tømmes jevnlig. Drifts- og vedlikeholdsansvar påhviler eier. Kommunen førte tilsyn med avløpsanlegget i 2018. Ut fra anleggstype, alder og tilstand tilfredsstiller ikke anlegget dagens krav til avløpsanlegg. Dette vil medføre framtidig krav fra kommunen om at avløpsanlegget må utbedres. Bakgrunnen for dette er at Åsnes kommune er i gang med opprydning i private avløpsanlegg i området rundt Gjesåssjøen. Utbedring av avløpsanlegg som ikke tilfredsstiller dagens krav er et av flere tiltak kommunen er forpliktet til å gjøre for å bedre vannkvaliteten og miljøtilstanden i Gjesåssjøen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Megler gjør særlig oppmerksom på at selger ikke har bebodd eiendommen. Selger har derfor ikke spesifikk kunnskap om eiendommen, og har i begrenset grad kunnet supplere og/eller kontrollere opplysningene i denne salgsoppgaven. Det kan i denne sammenheng eksistere feil og skader på eiendommen som ikke er spesifikt opplyst. Kjøper oppfordres til å foreta en særlig grundig besiktigelse, helst med bistand av bygningssakkyndig. Selger har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis du oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For landbruks- og kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for våningshus og boligdelen. Kjøper gjøres oppmerksom på at boligen ikke vil bli ytterligere rengjort/hovedrengjort i forbindelse med overtagelsen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon, feiing og avløpsavgifter. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Dersom det er installert vannmåler, så vil estimert forbruk variere fra kommune til kommune, i gjennomsnitt ca. 50m³ pr. person i vannforbruk. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Først når året er omme vil kommunen ha informasjon om samlet gebyr for denne eiendommen.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2022: - Nytt vindu på bad i 2. etasje 2018: - Montering av bergvarmepumpe (væske-til-vann) med integrert varmtvannsbereder og akkumulatortank i kjeller ca. 2010: - Ny taktekking med taksteinsprofilerte stålplater og nye takrenner ved hoveddel Ukjent årstall: - Nyere baderom i 2. etasje med våtromsplater og belegg på gulv

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Radon

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 7 315
• Eiendomsskatt: kr 3 660
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatten utgjør 4 promille av eiendomsskattegrunnlaget. Se kommunens nettsider for mer informasjon.