Røskattlia 5

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 165 m²
BRA-i: 109 m²
BRA-e: 56 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

En biloppstillingsplass i garasje. Det er også gode parkeringsmuligheter på gårdsplassen.

Eiendom

Tomteareal er 1 526 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 1 526 m². Terrenget rundt boligen består av naturtomt og grus, samt opparbeidede grøntarealer.

Byggeår

1972

Innhold

Boligen inneholder følgende rom: 1. etasje: Gang, bod, to soverom, bad, kjøkken og stue. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   I tillegg er det oppført et garasje/uthus på 56 kvm på eiendommen.    Garasje/uthus er oppført uten at dette er søkt om og uten at eventuell nødvendig godkjennelse er gitt av kommunen.  I en del tilfeller er slike tiltak unntatt søknadsplikt, men det er ikke avklart om dette gjelder dette tiltaket.   Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Frittliggende enebolig over ett plan, oppført i 1972 i et etablert boligområde i Røskattlia, Koppang. Boligen har en funksjonell planløsning med alt på en flate, bestående av stue med utgang til overbygd veranda, separat kjøkken, bad, to soverom og innvendig bod. Det er gjort enkelte oppgraderinger i senere tid, blant annet installasjon av luft-til-luft varmepumpe i 2023 og utskifting av enkelte vinduer, mens øvrige bygningsdeler og overflater holder en eldre standard. På tomten står det også en romslig garasje med hobbyrom og bod. Entré: Entréen fungerer som bindeledd til boligens øvrige rom og har plass til klesoppheng og skotøy. Ytterdøren har 2-lags glass fra 2012. Stue: Stuen har god plass til både sofagruppe og spisebord. Rommet er utstyrt med en frittstående vedovn tilknyttet isolert stålpipe, samt luft-til-luft varmepumpe fra 2023. Dagslyset slipper inn via store vindusflater. Fra stuen er det direkte utgang til den overbygde verandaen. Kjøkken: Kjøkkenet ligger i eget rom og er innredet med profilert treinnredning og benkeplate i laminat. Over benken er det montert fliser, og det er nedfelt vaskekum i stål. Rommet er utstyrt med kjøkkenventilator med avtrekk ut, opplegg for oppvaskmaskin, samt plass til komfyr og kjøleskap. Det er også plass til et lite spisebord ved vinduet. Bad: Badet ble oppgradert i 2006 og er innredet med servantinnredning med over- og underskap, toalett, dusjhjørne med dusjdører og opplegg for vaskemaskin. Rommet har flislagt gulv med elektrisk gulvvarme, fliser i dusjsonen og lakkert panel for øvrig på veggene. Himlingen har takess med innfelte downlights. Det er installert mekanisk avtrekksventilasjon og baderomsvindu fra 2006. Soverom: Hovedsoverommet har plass til dobbeltseng og nattbord, og er utstyrt med garderobeskap. Rommet har vindu med koblet glass fra byggeåret. Soverom 2: Det andre soverommet egner seg godt som barnerom, gjesterom eller kontor. Rommet har plass til enkeltseng og kommode eller skrivebord. Veranda: Overbygd veranda på 18 m² med utgang direkte fra stuen. Verandaen er oppført i trevirke over pilarer og er utstyrt med rekkverk og levegger med enkelt glass, samt pulttak tekket med lakkerte stålplater. Uteplassen gir rom for utemøblement i skjermede omgivelser. Overflater: Gulv: Laminat. Fliser på bad. Vegger: Malte plater. Fliser i dusjsonen og lakkert panel på bad, samt fliser over benk på kjøkken. Himling: Takess og panel. Lagring: Innvendig bod i 1. etasje samt lagringsplass på kaldtloft. Frittstående garasje/uthus på 56 m² med gang, hobbyrom, bod og garasjerom. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema. Det er opplyst i tilstandsrapport at det er observert musemøkk. Skadedyr som mus kan gi skjulte skader på boligen og omfanget kan ikke avdekkes før konstruksjonen er åpnet og kontrollert.

Hvitevarer

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 21.09.2026. Bygning: Enebolig oppført i én etasje over pilarer. Ytterveggene har bindingsverkskonstruksjon fra byggeår, og fasader har liggende og stående bordkledning. Etasjeskillet er utført som trebjelkelag. Bygningen er oppført over pilarer, og rundt bygningen er det satt opp trekonstruksjon og takplater som pynt. Luftingen under boligen vurderes å være god. Det er oppført en natursteinsmur mot naboeiendommen. Tak: Taket er et saltak av takstoler i tre med wireoppheng og taktro av trepanel. Kaldtloftet er isolert med mineralull, og det er luftespalter ved raft samt ventiler i begge gavler. Taket er tekket med asfaltshingel og er besiktiget fra taket. Takrenner, raftbeslag og nedløp er av metall, og det er metallbeslag ved takdetaljer, pipe og andre takgjennomføringer. Pipe/Ildsted: Det er isolert stålpipe tilknyttet vedovn. Det er sotuttak i nedre del av pipa. Vinduer: Det er en del eldre malte vinduer med koblet glass, samt noen nyere malte vinduer med 2-lags glass. Det er vindu med glass datert 2006 på badet, og to stuevinduer med glass datert 2012. Dører: Det er malt hovedytterdør med 2-lags glass, datert 2012. Ut til veranda er det en malt ytterdør med 2-lags glass med glass datert 1978. Innvendig er det malte og finerte glatte dører. Trapper/adkomst: Det er etablert en tretrapp på baksiden av boligen. Det er stålrampe med trapp i tilknytning til inngangspartiet, oppført som tilpasning for rullestol-/rullatorbruk. Balkong/terrasse: Det er veranda i trevirke oppført over pilarer på 18 m². Verandaen har rekkverk og levegger i behandlet tre, og leveggene har vinduer med enkelt glass. Det er oppført et pulttak med malte sperrer i tre, med overliggende tekking av lakkerte stålplater. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av plast (rør-i-rør) samt kobberrør med og uten plastkappe. Stoppekran er plassert i oppvaskbenken. Det er lagt opp et plastrør inne i oppvaskbenk som ledes til bereder via kobberrør, med ukjent etableringsdato. Innvendige avløpsrør er av ABS-plastrør. Kloakklufting er ført over tak. Det er en ca. 120 liters varmtvannstank plassert i kjøkkeninnredning på ukjent understøttelse. Det er plastsluk på bad. Utvendige avløpsledninger er av ABS-plastrør fra byggeåret, med offentlig avløp via private stikkledninger. Utvendige vannledninger er av plast (PEL eller PE) fra byggeåret, med offentlig vannforsyning via private stikkledninger. Ventilasjon: Det er ventiler i vegger samt lufteluker på vinduene. Badet har avtrekksventilasjon og tilluft ved dørterskel. Kjøkkenet har kjøkkenventilator med avtrekk ut. Tekniske detaljer: Det er luft-til-luft-varmepumpe installert i stue fra 2023. Det er etablert røykvarsling og 6 kg brannslukkingsapparat fra 2010. Garasje/uthus: Garasje/uthus oppført i én etasje. Grunnmur er oppført i støpt betong. Veggkonstruksjon er oppført i bindingsverk og er kledd med stående panel. Taket har saltaksform og er tekket med metallplater. Vinduer er med koblet glass. Elektrisk anlegg: Skjult ledningsnett. Sikringsskap med blanding av skru- og automatsikringer er plassert i gangen. Det er mer enn 5 år siden siste el-tilsyn. Det er gjort endringer i elektrisk anlegg etter 1. januar 1999. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Utvendige trapper | Trappen har råteskader. Det er ingen håndløpere til utvendig trapp. Skadene svekker konstruksjonens bæreevne og innebærer en sikkerhetsrisiko ved bruk. Trappen bør utbedres eller skiftes ut for å gjenopprette forsvarlig tilstand. Det anbefales å montere håndløpere på begge sider av utvendig trapp for å bedre sikkerheten og tilgjengeligheten. Manglende håndløpere kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Taktekkingen har svakheter i form av noe mosegroing og enkelte synlige spiker. Videre er det et par forhøyinger på taket, men dette vurderes å komme av at taket er oppført av elementer, og at det har vært noe høydeforskjell ved skjøtene. Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år. Dette vil si at fremtidig funksjon er usikker. Det er påvist fuktskjolder i et større område rundt kanal-/rørføringer fra kaldloftet. Utvendig ved takgjennomføring av kanaler/rør er det tegn til at det er forsøkt å reparere/tette utettheter. Noe usikkert om det fremdeles trekker fukt her. Måling på overflatene viste ikke aktiv fukt ved befaringen. Svekking av taktekkingen kan føre til økt risiko for lekkasjer og fuktskader i underliggende konstruksjon. Det anbefales å kontrollere tilstanden nærmere og utbedre eller fornye taktekkingen ved behov. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må vanntett sjikt skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Når vanntett sjikt begynner å bli eldre, øker risikoen for lekkasjer. Dette kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Foreta nærmere undersøkelser ved kanal-/rørføringer. Årsak til eventuell fukt bør avdekkes og utbedres. Fuktinntrekk i takkonstruksjonen kan føre til skadeutvikling over tid. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Det ble registrert buling/deformasjon i nedløpsrør, som et symptom på frostspreng. Stålpipe over tak og beslag ved takgjennomføringer har rust i overflatene. Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Nedløp/renner er ikke funksjonstestet av undertegnede. Nærmere undersøkelser anbefales, og ved utettheter bør utskiftinger foretas. Deler med deformasjon må utover dette skiftes for å lukke avvik. Frostspreng i nedløpsrør må sies å være normalt i Østerdalen, og er erfaringsmessig registrert forholdsvis ofte. Eventuelle lekkasjer kan føre til skader på tilliggende konstruksjoner over tid. Rustdannelse kan over tid medføre svekket tetting og fare for fuktinntrenging, og bør følges opp med vedlikehold. Manglende sikker adkomst til pipe medfører økt risiko for fallulykker ved feiing og tilsyn. Dette kan føre til at lovpålagt feiing ikke blir gjennomført, med økt risiko for sotbrann og brannspredning. Det anbefales å etablere godkjent adkomst til tak, eksempelvis i form av fastmontert stige og eventuelt taksikring, utført i henhold til gjeldende krav og anbefalinger. - Takkonstruksjon/Loft | Det er påvist fuktskjolder i et større område rundt kanal-/rørføringer fra kaldloftet. Utvendig ved takgjennomføring av kanaler/rør er det tegn til at det er forsøkt å reparere/tette utettheter. Noe usikkert om det fremdeles trekker fukt her. Måling på overflatene viste ikke aktiv fukt ved befaringen. Det er mangelfull/variabel kondensisolering av rør og ventilasjonskanaler. Luka til loft har begrenset/dårlig tetthet. Det er påvist noe muselort i nærheten av kanal-/rørføringer. Foreta nærmere undersøkelser ved kanal-/rørføringer. Årsak til eventuell fukt bør avdekkes og utbedres. Fuktinntrekk i takkonstruksjonen kan føre til skadeutvikling over tid. Det anbefales å utbedre isolasjon på rør, ventilasjonskanaler og andre aktuelle installasjoner for å redusere kondensdannelse og fuktbelastning. Utilstrekkelig eller feil kondensisolering kan føre til kondensdannelse og fuktpåvirkning på takkonstruksjon/loft, med risiko for mugg-, råte- og fuktskader på omkringliggende konstruksjoner. Fuktig inneluft kan slippe ut på loftet gjennom luka og/eller i selve åpningen. Det anbefales at det foretas tiltak ved luka for å sikre bedre tetthet. - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Det er påvist manglende gnagersikring (musetetting). Det er påvist økt slitasjegrad i kledning på spesielt solutsatte fasader. Ellers er det stedvis noen sprekker og misfarging på kledningen. Det er påvist råtesymptom i et liggende kledningsbord i gavl på nordsiden. Mus kan forårsake skader inne i veggkonstruksjonen, og kan føre til lukt, dårligere isolasjonsevne og fuktskader. Nærmere undersøkelser anbefales, før eventuelle tiltak med musetetting utføres. Anvend produkter som ikke blokkerer luftingen mellom kledning og veggkonstruksjonen ved tiltak. Som følge av beskaffenhet har deler av kledning behov for ekstra vedlikehold og enkelte kledningsbord må påregnes skiftet. Omfanget av nødvendige utskiftinger er ikke vurdert, men er relativt godt synlig. Kledningsslitasje og råtesymptomer over tid kan medføre redusert beskyttelse mot fukt og videre skadeutvikling i kledningen. - Eldre vinduer | Det ble registrert en glassdefekt eller skade på glass i det ene soveromsvinduet. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Særlig utsatt vindu på sørvegg har en del malingsavskalling og sverting i eksponert trevirke. Vinduer har til dels harde tettelister. En slik defekt kan innebære redusert isolasjonsevne og fare for kondensdannelse, og glasset må påregnes skiftet. Jevnlig vedlikehold av vinduer er påregnelig som følge av alder og slitasje. Dette for å forlenge levetiden og unngå skader. Det utelukkes ikke behov for utskifting av enkelte vinduer. Vinduer er av en alder/utførelse hvor det kan være hensiktsmessig med utskiftinger, sett fra et energiøkonomisk perspektiv. Harde tettelister anbefales skiftet. Konsekvensen ved harde tettelister er kaldtrekk og økt risiko for fuktinntrengning. - Ytterdører | Isolerglass i verandadøren har usikker fremtidig funksjon: Isolerglassrute eldre enn 35 år. Verandadøren har harde/utette tettelister. Omrammingen på hovedytterdøren er ubehandlet og har fått noe misfarging/svertesopp. Det ble registrert at dørhåndtaket på hovedytterdøren sitter litt løst, og at det er noe misfarging rundt beslaget på døren. Stramming av dørhåndtaket anbefales, for å forebygge slitasjeutvikling rundt beslaget på døren. Dette vurderes ikke som et avvik i dag, men det gjøres oppmerksom på forholdet. Eldre isolerglass har økt risiko for punktering og redusert isolasjonsevne, med fare for varmetap og kondensproblemer. Jevnlig kontroll av isolerglass anbefales med tanke på økt risiko for punktering. Utskiftinger vurderes fortløpende om punktering skulle oppstå. Enten selve glasset, eller hele døren. Det anbefales å skifte tettelister på verandadør. Konsekvensen ved harde tettelister er kaldtrekk og økt risiko for fuktinntrengning. Svertesopp er i første rekke et estetisk avvik som misfarger overflaten, men ubehandlet treverk er mer utsatt for fuktopptak, og over tid kan dette gi grobunn for videre soppvekst og nedbrytning av treverket. Det anbefales rengjøring og overflatebehandling for å beskytte omrammingen. - Balkonger, verandaer, takterrasser og altaner | Det er påvist nedbøyning eller tegn på svak konstruksjon: Fremkanten har nedbøying, men virker stabil. Det er noe slitasjegrad i overflater. Dette er særlig på utsiden og på vinduene. Det tydes noe tegn til nedbrytning. Vindskiene er slitte, og det er råteskader i vannbord over disse. Det er også noen råtesymptomer på bunn av vindskier. Rekkverket på veranda er for lavt i forhold til dagens krav (under 100 cm). Ut fra besiktigelsen ved befaringen er det ikke vurdert behov for strakstiltak, men en bør se på utviklingen over tid, og eventuelt vurdere tiltak om nødvendig. Nedbøying kan være et tegn på svekkelse, selv om det ikke er påvist skader eller rystelser ved befaringen. Uten utbedring vil råteskadene kunne utvikle seg videre og medføre økt omfang av utskiftinger over tid. Det anbefales at slitte/råteskadede vindskier og vannbord skiftes ut, og at øvrige overflater vedlikeholdes med overflatebehandling for å redusere videre nedbrytning. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at høyden tilfredsstiller gjeldende krav (100 cm), for å sikre trygg bruk. Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. - Overflater - gulv ved vedovn/pipe | Det er påvist områder med bom i flis (fliser som ikke sitter ordentlig fast i underlaget) i kombinasjon med riss eller sprekker i fuger. Utbedring vil normalt innebære at berørte fliser fjernes og legges på nytt med ny fuging. Avviket vurderes først og fremst å ha betydning for det visuelle inntrykket, samt at løsnede fliser over tid kan bli skadet ved belastning. Det kan være behov for å utbedre underlaget under flisene, slik at flisene vil sitte godt. - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | I stua er det påvist lokale avvik innenfor 2 meters lengde på ca. 15 mm, som til dels er merkbare. Konstruksjonen under badet tyder å være tilleggsisolert. Her henger stubbloftsplatene betydelig ned under isolasjonen, og isolasjonen blir eksponert. Undersøkelser av underliggende konstruksjon viser ingen vesentlige skjevheter eller skjevsetting i bygningen. Avviket vurderes å ha liten betydning for bruken av boligen. Opprettinger slik som å bygge opp mellom pilarer og gulvkonstruksjon kan vurderes etter behov. Dersom stubbloftsplater under badet ikke utbedres, vil isolasjonen få nedsatt funksjon, og det er økt risiko for fuktinntrekk i konstruksjonen. Slike åpninger kan også gi inntrekksveier for skadedyr. - Skadedyr og fuktkrevende insekter | Det ble påvist noe muselort på loftet i nærheten av kanaler som føres over taket. Det bemerkes at det ble registrert mulige inntrekksveier for skadedyr oppunder kledning, samt i gulvkonstruksjon under badet. Det anbefales å gjennomføre en helhetlig gjennomgang for å kartlegge omfanget av skadedyr. Videre bør det iverksettes profesjonell bekjempelse og utbedring av eventuelle skader, samt varig sikring mot ny inntrengning. Mus kan forårsake skade på bygningsmaterialer, ledninger og isolasjon, og i noen tilfeller bidra til dårligere luftkvalitet. Dette gir økt risiko for fuktskader, dårligere energieffektivitet og økt brannfare. - Bad - overflater gulv | Det er påvist sprekker og tegn på løsnede fliser i et område av badet. Sprekkene er registrert å gå midt over flere fliser i samme lengderetning mellom servant og dusj. Det er uviss årsak til forholdet. Det er hulrom under enkelte fliser for øvrig, men ikke påvist skader i disse. Det ble registrert en mykfuge i overgang vegg/gulv i dusjen som har mistet vedheft. Svikt i vedheft i mykfuger kan skyldes manglende rengjøring og vedlikehold og er normalt ikke en indikasjon på skade. Fugene anbefales fornyet. Avviket utgjør kun et mindre estetisk forhold. Det anbefales å undersøke årsaken til sprekkene, for eksempel bevegelser i underlaget eller utførelsesfeil. Skadde fliser bør skiftes ut, og underlaget samt membran bør kontrolleres og eventuelt utbedres av fagperson. Sprekker i fliser på våtrom kan gi åpninger for fuktinntrengning bak flislaget. Dette kan føre til skjulte fuktskader, muggvekst og redusert levetid på konstruksjonen. - Bad - vanntett sjikt, membran og sluk | Utførelsen av membran rundt sluk er ikke mulig å kontrollere uten demonteringer og det mangler dokumentasjon, og er derfor en usikker løsning. Påstrykningsmembran/smøremembran er eldre enn 15 år og det mangler dokumentasjon. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er ikke tilstrekkelig høyde fra topp av slukrist til topp vanntett sjikt ved døråpning (i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet). Vindu er plassert i våtsonen, og det foreligger ingen dokumentasjon på utførelsen av tettesjiktet. Det samme gjelder overganger mellom panel og fliser. Vegg ved servant har ikke tettesjikt. Foreta nærmere undersøkelser. Usikker løsning rundt klemring gir økt risiko for at vann kan trenge ned mellom membranen og sluket. Dette kan føre til lekkasje og fuktskader i underliggende konstruksjoner over tid. Det anbefales å kontrollere og utbedre overgangen mellom sluk og membran slik at denne blir tett og korrekt utført. Ved behov må tettesjikt og tilkobling til sluk etableres på nytt i henhold til gjeldende våtromsnorm. Konsekvensen er at membranens tilstand og tetthet er usikker som følge av alder og manglende dokumentasjon, noe som øker risikoen for skjulte fuktskader og kan medføre behov for nærmere undersøkelser og eventuell rehabilitering av våtrommet. Hovedkonsekvensen av utilstrekkelig høydeforskjell er økt risiko for at lekkasjevann kan trenge ut av våtrommet ved dør. Dette kan føre til fuktskader i tilliggende konstruksjoner. Vær oppmerksom på dette. For å lukke avviket må det foretas tiltak som sikrer tilstrekkelig høydeforskjell på minimum 25 mm mellom topp sluk og topp tettesjikt ved dørterskel. Våtsonen strekker seg normalt 1 meter sideveis fra lukkede dusjvegger iht. dagens forskrifter. Foreta jevnlig kontroll av overflater og foreta eventuelt tiltak som sikrer vindusåpning/overganger i tettesjiktet mot eventuell fuktpåvirkning. Vann kan transporteres i limlaget bak flis og inn i åpninger/overganger, og øker risikoen for skjulte skader i konstruksjonen. Et lukket dusjkabinett vil spare overflatene for fuktbelastning og senke risikoen for skjulte skader. Det anbefales derfor at dette tas i bruk. Vær forsiktig med vannsprut på vegger. Vegg ved vask vil ikke tåle særlig vannsøl, da dette gir økt risiko for skadeutvikling. For å lukke avviket må det legges tettesjikt i våtsoner iht. dagens forskrifter/anbefalinger. - Kjøkken - overflater og innredning | Innredningen har noen bruks- og slitasjemerker. Silikonfugen i overgang mellom benk og fliser er noe slitt/misfarget, samt at det er registrert flere løse fliser og sprekker i flisfuger. Inne i oppvaskbenk er det noen skjolder på overflater, men ingen aktiv lekkasje. Slitte/skadede fuger og fliser påvirker det estetiske uttrykket av kjøkkenet. Løse fliser og sprekker i flisfugene bør utbedres for å hindre at tilstanden forverres over tid. På lengre sikt utelukkes det ikke behov for utbedringer eller utskiftinger av innredningen. - Innvendige vannledninger | Vannrør av kobber har nådd en alder med usikker fremtidig funksjon. Plastrøret har ukjent alder, men fremstår å ikke ha nådd alderskriteriet for usikker fremtidig funksjon. Det ble registrert noe irring på rør/koblinger i oppvaskbenken, men ingen lekkasje. Det anbefales å følge med på tilstanden. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. Eldre vannrør har økt risiko for slitasje og lekkasjer, med fare for vannskader. Kontakt en rørlegger for videre vurdering av nødvendige tiltak. - Innvendige avløpsrør | Avløpsrør har nådd en alder hvor de har usikker fremtidig funksjon. Det anbefales å følge med på tilstanden. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Kontakt en rørlegger for videre vurdering av nødvendige tiltak. - Varmesentral | Det er ikke opplyst om dokumentert service på pumpa i senere år. Manglende service kan føre til redusert driftssikkerhet, dårligere ytelse og økt risiko for feil eller havari. Service er anbefalt foretatt ca. hvert 2.-3. år iht. de fleste produsenters anbefaling. - Varmtvannsbereder/tank | Det er ikke påvist tilfredsstillende avrenning eller annen kompenserende løsning fra varmtvannstank. Varmtvannstanken er over 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Dette vurderes på bakgrunn av at det ikke er synlig alder eller informert om utskiftinger av berederen. Det anbefales å etablere avrenning til avløp eller annen godkjent løsning som begrenser skadeomfang ved lekkasje. Manglende avrenning kan føre til at lekkasjevann sprer seg ukontrollert, med økt risiko for omfattende vannskader. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden berederen fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå. Eldre beredere har økt risiko for svikt og lekkasjer, med fare for vannskader og redusert driftssikkerhet. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Utvendige vann- og avløpsrør kan ha nådd en alder med usikker fremtidig funksjon. Eldre vannledninger har økt risiko for svikt, med fare for lekkasjer og vannskader. Kontakt en rørlegger for nærmere vurdering av eventuelle tiltak. Eldre avløpsledninger av plast har økt risiko for sprøhet, deformasjoner og lekkasjer, noe som kan føre til redusert funksjon og økte driftsproblemer. Kontakt en rørlegger for nærmere vurdering av eventuelle tiltak. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Bad - tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking er foretatt, men ikke bak bruksvannsonen (ikke i mest fuktutsatt område) fordi bygningsmessige forhold og konstruksjoner gjør hulltaking direkte i bruksvannsonen fysisk vanskelig eller ikke gjennomførbart ved befaringen. Dette på grunn av at kjøkkeninnredning og varmtvannsbereder, samt tekniske installasjoner er plassert i disse områdene. Hulltaking utenfor bruksvannsonen gir begrenset informasjon om tilstanden i de mest fuktutsatte områdene. Dette medfører usikkerhet knyttet til eventuell skjult fukt eller skade der belastningen er størst. Det anbefales å vurdere ytterligere undersøkelser i de mest fuktutsatte områdene (bruksvannsonen) for å få et mer sikkert grunnlag for vurdering av tilstanden. Helse, miljø og sikkerhet - Helse, miljø og sikkerhet | Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Rekkverket på veranda er for lavt i forhold til dagens krav (under 100 cm). Det er ingen håndløpere til utvendig trapp. Det mangler samsvarserklæring for anlegg montert etter 01.01.1999. Boligen har til dels et eldre elanlegg. Manglende sikker adkomst til pipe medfører økt risiko for fallulykker ved feiing og tilsyn. Dette kan føre til at lovpålagt feiing ikke blir gjennomført, med økt risiko for sotbrann og brannspredning. Det anbefales å etablere godkjent adkomst til tak, eksempelvis i form av fastmontert stige og eventuelt taksikring, utført i henhold til gjeldende krav og anbefalinger. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at høyden tilfredsstiller gjeldende krav (100 cm), for å sikre trygg bruk. Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. Det anbefales å montere håndløpere på begge sider av utvendig trapp for å bedre sikkerheten og tilgjengeligheten. Manglende håndløpere kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Manglende samsvarserklæring/annen dokumentasjon gjør at det ikke kan bekreftes av undertegnede om anlegget er utført iht. gjeldende forskrifter, og øker risikoen for feil eller mangler ved installasjonene. Det er vurdert behov for en utvidet elkontroll. Behov for kontroll av det elektriske anlegget indikerer usikkerhet rundt tilstand og sikkerhet. Eventuelle feil eller mangler kan medføre økt risiko for brann, elektrisk støt og skade på utstyr. Det elektriske anlegget må kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person. Eventuelle avvik bør utbedres for å sikre en trygg og forskriftsmessig installasjon. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Boligen varmes opp ved hjelp av elektrisitet og vedfyring. Det er installert luft-til-luft varmepumpe og vedovn på stuen. Elektrisk gulvvarme på bad. Panelovner på enkelte rom. Det foreligger anmerkning fra brannvesenet om manglende adkomst på tak. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet.

Strømforbruk

Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene, ta kontakt med kommunen. Adkomst til offentlig vei går over eiendommene gnr.19, bnr. 128 og gnr. 19, bnr 1150. Det gjøres spesielt oppmerksom på at det ikke er tinglyst eller på annen måte dokumentert veirett til eiendommen. Selger og megler har ikke undersøkt om det lar seg etablere en skriftlig avtale om veirett over disse eiendommene. Det gis dermed ingen garanti for at slik avtale lar seg etablere og ny eier overtar eiendommen med det ansvar og den risiko dette innebærer. Brukere av veien må likevel regne med å måtte betale sin forholdsmessige del av vedlike og andre kostnader for drift av veien.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Stålrampe med trapp ved inngangspartiet tilpasset rullestol-/rullatorbruk vil bli fjernet før overtakelse.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon, feiing, vann- og avløpsavgifter. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Dersom det er installert vannmåler, så vil estimert forbruk variere fra kommune til kommune, i gjennomsnitt ca. 50m³ pr. person i vannforbruk. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Først når året er omme vil kommunen ha informasjon om samlet gebyr for denne eiendommen.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2023: - Installert luft-til-luft varmepumpe i stue 2012: - To nye stuevinduer. - Ny hovedytterdør. 2006: - Bad oppgradert med nytt sluk, overflater, tettesjikt og utstyr, utført av Østerdalen Byggeservice. - Nytt baderomsvindu. Ukjent årstall: - Endringer i det elektriske anlegget - Tilleggsisolering av etasjeskiller under badet - Etablert stålrampe med trapp ved inngangspartiet tilpasset rullestol-/rullatorbruk. Denne er lånt og vil bli fjernet før overtakelse.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Radon

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 15 541
• Eiendomsskatt: kr 3 253
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatten utgjør 4 promille. Se kommunens nettsider for mer informasjon.