Prestegårdsveien 21

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 388 m²
BRA-i: 303 m²
BRA-e: 85 m²
TBA: 65 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Parkering i garasje og på egen gårdsplass.

Eiendom

Tomteareal er 1 173 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 1172,5 m². Tomten ligger i et relativt skrånende terreng, men har etablerte flatpartier. Den er pent opparbeidet med plenarealer, diverse beplantning og en gårdsplass med belegningsstein. Tomteareal og eiendomsgrenser er hentet fra matrikkelbrev fra kommunen. Grensene er oppmålt og koordinatfestet i 2010. Det gjøres oppmerksom på at slike grenser kan være beheftet med en viss usikkerhet, og at arealavvik kan forekomme ved en eventuell fremtidig oppmåling.

Byggeår

1971

Innhold

Eneboligen går over to plan og består av følgende rom: 1. etasje: entré, kjøkken, stue, kontor, soverom, toalettrom, vaskerom og bad Kjeller: TV-stue, to soverom, bad, teknisk rom og lagerrom Eiendommen har en overbygget terrasse på 22 m², en åpen terrasse på 34 m², en luftebalkong på 5 m² og et overbygget inngangsparti på 4 m². Videre disponerer boligen en inntilbygget garasje på 44 m² med et underliggende lagerrom på 41 m². De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   Vi gjør oppmerksom på at antall soverom som er angitt i salgsoppgave er etter Forbrukertilsynets retningslinjer, og kun inkluderer soverom som er godkjent til varig opphold. De rommene som er opplistet ovenfor er angitt av bygningssakkyndig i tilstandsrapport og er etter takstbransjens retningslinjer, der det er den faktiske bruken av rommet på markedsføringstidspunktet som er avgjørende. Bruken av rommet som er opplyst i tilstandsrapport kan likevel være i strid med byggetekniske forskrifter og/eller manglende godkjennelse, bruksendringer til rom for varig opphold m.m.    Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

En enebolig fra 1971 som er gjennomgripende oppgradert i perioden 2009–2019, fordelt over 1. etasje og kjeller med intern trappeforbindelse. Boligen er betydelig utvidet med tilbygg, og kjelleren er pigget opp og etterisolert med nye gulv i alle rom. Tekniske systemer er skiftet ut fra grunnen: nytt elektrisk anlegg, nytt vann- og avløpsopplegg med rør-i-rørsystem, og et sentralvarmeanlegg med Thermia Atria luft-/væske varmepumpe som fordeler varme via vannbåren gulvvarme i hele boligen. Vedovnen fra Jøtul i stuen er rentbrennende. Utenfor er det terrasser på til sammen 56 m² mot syd og øst, med adkomst direkte fra stue og kjøkken. Inngangspartiet mot vest er overbygget med impregnerte, beisede tresøyler og en tretrapp fundamentert på murt Leca. Inne møter du en romslig entré med god takhøyde og plass til å henge fra seg yttertøy. En bred garderobevegg med hvite skap og frostede glassdører gir rikelig oppbevaringsplass langs hele den ene veggen. Herfra er det direkte sikt gjennom hallen mot kjøkkenet og terrassen, og trappen ned til kjelleren ligger sentralt plassert i rommet. Toalettrommet er tilgjengelig rett fra entréen. Toalettrommet ligger i tilknytning til entréen og har gulvmontert WC og servant på vegg. Gulvet har laminat, veggene er flislagt, og himlingen er med panel. Rommet har vannbåren gulvvarme og panelovn, samt en Durgo avløpsventil for utlufting av avløpssystemet. Stuen er boligens største rom på 1. etasje og strekker seg mot terrassen i syd. To-fløyet terrassedør gir direkte utgang til den overbygde terrassen mot syd, og vinduene slipper inn godt dagslys. Vedovnen fra Jøtul, rentbrennende og montert på glassplate med toppmontert røykrør og feieluke, er plassert sentralt i rommet med en pipe i naturstein som gir rommet tyngde og karakter. Det er god plass til sofagruppe og spisebord side om side. Fra stuen er det åpen forbindelse mot kjøkkenet og spisestuen, og herfra ser du gjennom til entréen og ned mot kjelleren via trappen. Kjøkkenet er innredet med laminerte fronter og skrog, laminerte benkeplater og fliser på veggflatene over kjøkkenbenken med mykfuge i overgangen. Oppvaskkummen er i metall. Integrerte hvitevarer inkluderer induksjonstopp, stekeovn og mikro. Det er åpen løsning for oppvaskmaskin og kjøl/fryseskap, samt opplegg for oppvaskmaskin. Ventilator med avkast til friluft er montert. Kjøkkenet har slagdør med utgang til terrassen mot øst, og store vindusflater mot hagen gir godt dagslys over spisebordet. Rommet har plass til et stort spisebord og er åpent mot spisestuen. Kjøkkenet mangler komfyrvakt og lekkasjevakt, noe kjøper bør merke seg. Vaskerommet ligger i tilknytning til kjøkkenet og bad i 1. etasje, og er utført i 2011. Gulvet har fliser med flissokkel og vannbåren gulvvarme. Veggene er med MDF-plater og himlingen med MDF-takpanel. Det er montert vaskekum, og det er opplegg for vaskemaskin og kondenstørketrommel. Ventilasjon skjer via naturlig avtrekk på yttervegg og tilluft via åpen dør. Badet er utført i 2011 og har flislagte gulv og vegger. Gulvet har vannbåren gulvvarme. Himlingen er med panel og downlights. Installasjoner inkluderer servant i innredning, vegghengt WC og dusjnisje med glassdør. Mekanisk avtrekk er montert i himling med tilluftsspalte under dørblad. Bakenforliggende veggkonstruksjoner er utført med rupanel og Wedi våtromsplater, med skjøteremser og smøremembran i plateskjøter. Drenasjehull for innbygget sisterne etableres før salg. Badet har et oppgraderingsbehov knyttet til fallforhold til sluk og membranløsningen ved sluket. To soverom ligger i 1. etasje. Det ene soverommet har slagdør med utgang til luftebalkongen mot nordøst, og gir plass til dobbeltseng med nattbord på begge sider. Det andre soverommet er plassert mot vest og har god plass til seng og arbeidsplass. Begge rommene har innredede garderobeløsninger. Terrassen mot syd er overbygget og har støpt plate på mark med beiset rekkverk. Herfra er det direkte adkomst fra stuen via to-fløyet dør. Den åpne terrassen mot øst har impregnerte terrassebord og beiset rekkverk, med adkomst fra kjøkkenet via slagdør. Til sammen gir de to terrassene god plass til sittegrupper og utemøbler i ulike soner. Luftebalkongen mot nordøst, understøttet av en impregnert, beiset tresøyle på støpt pilar, har impregnerte terrassebord og beiset rekkverk, og nås fra et av soverommene i 1. etasje. Kjelleren nås via den innvendige tretrappen med lukkede opptrinn, rekkverk med håndløper og metallspiler, samt håndløper på veggen. Kjelleren har også egen utvendig adkomst. Gulvene i kjelleren er pigget opp og isolert med XPS-plater og støpt på nytt, med fuktsperre mot grunnen. Overflatene er hovedsakelig fra 2011. I veggen over soverommet lengst nord er det lagt opp vann/avløp som tilrettelegging for kjøkken ved utleie. Dersom man endrer planløsningen til en evt. utleiedel må dette godkjennes av kommunen. TV-stuen i kjelleren er et stort rom med panel på vegger og himling og flislagt gulv. Rommet gir plass til sofagruppe og TV-løsning, og fungerer godt som familierom eller hobbyrom. Kjelleren fremsto ved befaring med liten fuktbelastning, og det er ikke påvist fuktskader. Kjellervegger er utforet med platekledninger, noe som er en risikokonstruksjon for rom under terreng, og tilstanden bør følges opp jevnlig. Rommet er ikke godkjent ihht. byggetegninger. To soverom i kjelleren. Rommene er romslige og har god plass til dobbeltseng og garderobe. Begge rommene har vinduer mot hagen. Badet i kjelleren er utført i 2019 og har flislagte gulv og vegger med vannbåren gulvvarme. Himlingen er med panel. Installasjoner inkluderer servant i innredning, vegghengt WC og badekar med dusjvegg. Mekanisk avtrekk er montert på yttervegg med tilluft via åpen dør. Bakenforliggende veggkonstruksjoner er utført med OSB-plater og Tetti våtromsplater i henhold til produsentens leggeanvisning. Det er et vindu i våtsonen som bør fuktbeskyttes eller skjermes ytterligere. Badet har et oppgraderingsbehov knyttet til fallforhold og lekkasjesikring ved dørterskel. Overflater: Gulv: Laminat i stue, soverom og kjøkken i 1. etasje. Fliser i bad, vaskerom og toalettrom i 1. etasje. Fliser og dels ubehandlet betonggulv i kjeller. Vegger: Malte plater, MDF og malt panel. Fliser i våtrom. Himling: Malt panel, malte plater og himlingsplater. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 18.05.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1971 med 1. etasje og kjeller, betydelig renovert i perioden 2009-2019. Ytterveggene har utvendig liggende kledning og er isolert med 15 cm mineralull, med konstruksjoner fra 1971 og 2011. Fasadene mangler hovedsakelig lufting bak kledningen, bortsett fra fasadene mot nord på den opprinnelige delen. Etasjeskiller mot kjeller er av trebjelkelag, med ukjent isolasjon, og det er påstøp ved baderom og vaskerom. Gulvet på grunn i kjelleren er isolert med 10 cm Styrofoam og har fuktsperre. Kjelleren har overflater fra 2011 med fliser, laminat og betong på gulv, og vegger med platekledning, panel og mur. Grunnmurene er av Lecablokk eller Jackon grunnmursblokker med utvendig puss. Det er ukjent om det er såler under murene eller om de er frostsikret. Det finnes forstøtningsmurer av naturstein og betongblokker. Byggegrunnen består av morenemasser med god drensevne. Tak: Saltakskonstruksjon med kaldtloft, tekket med taksteinsprofilerte stålplater (Isola Powertekk) fra 2011. Undertaket er en kombinasjon av bordtak med papp fra byggeåret og Tyvek fra 2011. Konstruksjonen har plassbygde og prefabrikkerte taksperrer, og himlingene er isolert med ca. 40 cm mineralull og dampsperre. Loftet er ventilert ved raft. Renner og nedløp er i metall fra 2011, og utkast går til terreng. Pipeløpet er helbeslått, og isbordene har metallbeslag. Pipe/Ildsted: Innvendig ett-løps elementpipe med sotluke i kjeller. Synlige pipevanger og brannmurer er pusset eller forblendet. Pipeløpet over tak er helbeslått. Det er en tilknyttet vedovn i stuen på en glassplate, med toppmontert røykrør med feieluke. Vinduer: Vinduer med isolerglass, utvendige løse sprosser og vannbrett med metallbeslag. Vinduene er fra 2011. Dører: Laminerte ytterdører i 1. etasje og kjeller har glassfelt. Det er terrassedører med glassfelt, inkludert en 2-fløyet dør ved stuen og slagdører ved kjøkken og soverom. Dørene er fra perioden 2011-2015. Innerdørene har formpressede dørblad og er fra 2011. Trapper/adkomst: Utvendig er det en tretrapp foran det overbygde inngangspartiet, fundamentert på murt Leca. Overbygget har impregnerte, beisede tresøyler og er tekket med metallplater. Det er også en utvendig trapp med prefabrikkerte betongblokker og trinn av tre, som gir adkomst opp til gårdsplassen. Innvendig er det en tretrapp til kjelleren med lukkede opptrinn, rekkverk med håndløper og metallspiler, samt håndløper på veggen. Balkong/terrasse: Terrasse mot syd (overbygget, 22 m²) og øst (åpen, 34 m²), fundamentert på Lecablokk. Den åpne terrassen har impregnerte terrassebord, mens den overbygde har støpt plate på mark. Begge har beiset rekkverk. Det er en åpen luftebalkong mot nordøst (5 m²) understøttet av en impregnert, beiset tresøyle på støpt pilar, med gulv av impregnerte terrassebord og beiset rekkverk. Overbygget inngangsparti mot vest er 4 m². VVS-installasjoner: Eiendommen er tilknyttet kommunalt vann- og avløpsnett. Vanninntaket er av PE med stoppekran og vannmåler i teknisk rom. Forbruksvann distribueres via et rør-i-rørsystem med åpne fordelerstokker i kjelleren. Det er også noen åpne Cu-installasjoner. Rørinstallasjonene er fra 2011 eller nyere. Avløpsrørene er av PP- eller PVC-plast, med stakeluke i teknisk rom og lufting over tak. De utvendige vann- og avløpsledningene er fra 2009 og er frostsikret. Varmepumpen har en integrert berederenhet for forbruksvann. Ventilasjon: Boligen har mekanisk ventilasjon på kjøkken og begge bad, og for øvrig naturlig ventilasjon med veggventiler. Kjøkkenet har ventilator med avkast til friluft. Badet i 1. etasje har mekanisk avtrekk i himling og tilluftsspalte under døren. Vaskerommet har naturlig avtrekk på yttervegg og tilluft via åpen dør. Badet i kjelleren har mekanisk avtrekk på yttervegg og tilluft via åpen dør. Toalettrommet har kun ventilering med vindu og tilluft via åpen dør. Tekniske detaljer: Boligen har et sentralvarmeanlegg med en Thermia Atria luft-/væske varmepumpe fra 2011, med buffertank og utedel ved østfasaden. Varmen distribueres via vannbåren gulvvarme med rørinstallasjoner fra 2011 og trådløse termostater. Det er også installert en sentralstøvsuger i teknisk rom. Inntilbygget garasje: Dobbelgarasje med kjellerbod, bygning fra 2011. Den har støpte såler og kjellervegger med Leca Iso-blokk. Kjellergulvet er en støpt plate på mark. Etasjeskillet over kjelleren er et påstøpt betongdekke over vannfaste sponplater på et trebjelkelag. Ytterveggene er i bindingsverk med utvendig liggende kledning. Det er en ytterdør til kjellerboden, og en ytterdør og en bred leddport med automatikk i 1. etasje. Garasjen itilknyttet 1. etasje er isolert med Glava i vegger og tak, 200 mm i tak og etasjeskille, 100 mm i vegger. Taket er et saltak tekket med taksteinsprofilerte stålplater Isola Powertekk, med renner og nedløp i metall. Det er innlagt strøm. Elektrisk anlegg: Inntak via jordkabel fra 2011. Utvendig inntaksskap med inntakssikringer. 3-fase 230V anlegg med 63A hovedsikringer. Sikringsskap med jordfeilautomater og digital måler er plassert i teknisk rom. Det er montert overspenningsvern og egen kurs for elbil-lader. Anlegget er hovedsakelig skjult og i sin helhet fra 2011. Det er opplyst om eltilsyn ca. 2019 uten merknader. Dette er en forenklet kontroll, og funksjon og tilstand må vurderes av fagmann. El-anlegget kan ha feil og mangler som en slik forenklet undersøkelse ikke vil avdekke. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Ja, kontroll ble utført 25.03.25. Det er ikke registrert noen avvik eller anmerkninger i denne rapporten. Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 2011 Elektrisk anlegg fra 2011. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ja Opplyst av eier benyttet autorisert installatør. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Ja Opplyst av eier benyttet autorisert installatør. Opplyst at samsvarserklæringer foreligger i boligmappa. Opplegg for 2 stk. stikkontakter og 2 stk. lamper i lager under garasje, samt lampe i lagerrom/bod innenfor bad i kjeller. Samsvarserklæring for utført EL-arbeid datert 11.05.26 er fremlagt. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei Ingen opplysninger. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei Ingen opplysninger om sikringer som løser ut. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Ukjent Ingen opplysninger om brann/branntilløp eller varmgang/skader ved elektrisk anlegg. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Det anbefales elsjekk av autorisert installatør. Det anbefales elsjekk hvert 5.år. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Nedløp og beslag | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Manglende takstige til pipe. Uten snøfangere, tekking med ru overflate. Ingen opplysninger om problematikk med snøras. Stigetrinn for feier må monteres. Det er ikke krav om utbedring av snøfangere opp til dagens krav. Det bør monteres takstige til pipe for å sikre tilfredsstillende adkomst for feier, slik at feiing kan utføres på en trygg og forskriftsmessig måte. Pålegg om montering av takstige til pipe må påregnes. Ingen opplysninger om pålegg fra feier. Jevnlig kontroll av renner/nedløp anbefales. Snøfangere fremstår som utelatt ved byggetidspunktet grunnet ru overflate ved tekkingen og takvinkel slakere enn 27 grader. - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Tett utførelse hindrer ventilering bak kledningsbord. Musebånd kunne ikke påvises i områder hvor det er etablert luftespalte bak kledningen. Ifølge Byggforsk byggdetaljblad bør trekledninger malebehandles i intervaller på fra 6 til 12 år. For dekkbeis i intervaller på fra 4 til 8 år og for beis i intervaller på fra 2 til 6 år. Normal levetid ved jevnlig vedlikehold er ca 50 år. Det bør foretas tiltak for å bedre lufting av kledningen. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Tett utførelse uten påviste følgeskader, forholdet bør sjekkes jevnlig. Musebånd bør sjekkes ut for hele boligen grunnet fare for inntrengning av skadedyr. Supplering med musebørste hvor musebånd mangler anbefales. - Takkonstruksjon/Loft | Begrenset besiktigelse av kaldtloft fra stige ved luke. Uten gangbaner for inspeksjon. Forbedret tilkomst til kaldtloft og etablering av gangbane for inspeksjon bør vurderes. Dette vil redusere risikoen for at skader eller feil på loftet ikke oppdages eller utbedres i tide, noe som kan føre til skjulte fuktskader eller andre bygningsmessige problemer. - Dører | Ytterdør til inngangsparti har svellinger i overflater, hovedsakelig utvendig, med begynnende påvirkning innvendig. Dette indikerer fuktpåvirkning. Det er ikke påvist punkterte glass eller klare forhold som forklarer fuktbelastningen. Årsaksforholdet er ikke avklart. Det bør iverksettes tiltak for å utbedre svellingene på ytterdøren og hindre videre fuktpåvirkning, for å unngå ytterligere skade og redusert levetid på døren. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan det oppstå behov for utskifting av døren på sikt. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Høydeavviksmålinger i stue i 1.etasje viser registrerte avvik opp mot 20 mm, noe som er over normale toleranser. Høydeforskjeller fremstår i hovedsak fra byggeåret samt påvirket av noe langtidsnedbøyninger, setninger eller telehiv. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Evt utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. - Pipe og ildsted | Marginale sprekkdannelser ved ildsteiner i brennkammer. Marginale sprekkdannelser ved ildsteiner i brennkammer bør følges opp og eventuelt utbedres eller skiftes av fagperson, for å unngå ytterligere forringelse og redusert brannsikkerhet. Funksjon og tilstand piper og ildsteder må vurderes av fagkyndig. Ingen fremlagte opplysninger om påbud etter feiertilsyn. - Rom Under Terreng | Kjeller har risikokonstruksjoner ved at vegger er utforet og at gulv dels er utført med diffusjonsbegrensende overflater. Utførelsen vurderes som risikokonstruksjoner forbundet med rom under terreng utsatt for fuktskader. Slike skader kan oppstå før fukten kan oppdages på innsiden av vegger og gulvkonstruksjoner. Drenering på utsiden av grunnmuren har begrenset levetid, slik at konsekvenser ved feil på drenasjen blir råte - og muggskader på organiske materialer i skjulte konstruksjoner. Ukjent vedr evt pussbehandling bak påforede kjellervegger. Kjelleren fremsto ved befaringen med generelt liten fuktbelastning konstruksjon og alder tatt i betraktning. Ingen tegn til sviktende drenering eller fuktskader. Hulltaking foretatt ved kjellerstue ved hjørne mot syd. Det kunne ikke påvises fuktskader eller skadelig fuktinnhold ved innenforliggende konstruksjoner. Påvist benyttet dampsperre i innvendig påforet yttervegg. Det anbefales jevnlig tilsyn og kontroll av kjellerens vegg- og gulvkonstruksjoner for å oppdage eventuelle fukt- eller råteskader på et tidlig tidspunkt. Dersom det oppdages tegn til fukt eller skade, bør det iverksettes ytterligere undersøkelser og nødvendige utbedringer for å unngå utvikling av råte, mugg og skader på skjulte organiske materialer. Risikoen ved dagens løsning er at eventuelle fuktskader kan utvikle seg skjult bak utforede vegger og diffusjonsbegrensende gulv, noe som kan føre til omfattende skader før de oppdages. Bruk av dampsperre ved innvendig påforede kjellervegger er ikke anbefalt, dampåpen løsning bør velges grunnet kondensfare i påforet konstruksjon. - Varmesentral | Mer enn halvparten av forventet brukstid på varmesentral er oppbrukt. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på varmepumpe. Forventet brukstid for varmepumper er 15-20 år. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden varmesentralen fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Varmepumpen bør følges opp med jevnlig service og vurderes for utskifting i nær fremtid, da mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt. Konsekvensen av å ikke gjennomføre tiltak kan være redusert ytelse, økt risiko for driftsstans og behov for kostbare reparasjoner. Anlegget må vurderes av fagkyndig. - Vannbåren varme | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på anlegg for vannbåren varme. Levetiden på vannbårne varmesystem varierer, generelt har rørsystem og radiator en forventet levetid på 30 - 50 år. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må anlegget skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Ved renovering, påse at anlegget dokumenteres av fagperson. Ingen påviste lekkasjer eller opplysninger om lekkasjer/frostproblematikk. Anlegget bør kontrolleres av fagmann. - Fuktsikring og drenering | Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Eldre drenering ved opprinnelig bygg. I følge Byggforsk byggdetaljblad er intervaller for utskifting av drenering fra 20 til 60 år. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende. Ny drenering kan vurderes ut fra arealbehov og eget krav til nytteverdi av kjelleren. Vann fra alle nedløp anbefales ført vekk fra bygningskroppen. Tilstanden ved kjelleren bør følges opp. Se for øvrig kommentarer ved rom under terreng. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Grunnmurer med noe omfang av avskallinger, riss og sprekker, dels gjennomgående sprekker. Tildekkede eller dels utilgjengelige grunnmurer kunne ikke besiktiges. Lokale tiltak med reparasjoner av sprekker/riss. Jevnlig kontroll av grunnmurer anbefales. Grunnmurer som var tildekket eller utilgjengelige ved befaringen bør kontrolleres. - Utvendige trapp/støttemur | Støttemuren har noe forekomst av mose- og algevekster. Mose- og algevekst bør fjernes for å redusere fuktbelastning og begrense risiko for frostskader og nedbrytning av murkonstruksjonen. - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Tilnærmet flatt ved synlige grunnmurer. Terrenget skal ha fall minst 2 cm pr. meter og minst 3,0 meter ut i fra grunnmur. Det bør foretas terrengjusteringer. Fallet fra grunnmuren skal helst være 1:20 og minst 1:50 i 3 meters bredde fra grunnmuren. Terrenget skal da ligge helst 15 cm eller minst 6 cm lavere 3 meter fra muren enn inne ved grunnmuren. - Kjøkken - Overflater og innredning | Manglende endemansjetter ved røravslutninger varerør i kjøkkenbenk. Kjøkken uten komfyrvakt. Krav til komfyrvakt fra 2010 for alle nye boliger samt dersom det legges opp ny kurs til komfyr i eldre boliger. Kjøkken uten lekkasjevakt. TEK10 §13-20: Hvis vanninstallasjon har et innendørs tappested hvor lekkasjevannet ikke vil renne til et sluk eller i et overløp, må det monteres en automatisk lekkasjestopper. Det samme gjelder for tilkoblingspunkter for produkter og utstyr som bruker vann, for eksempel vaskemaskin og oppvaskmaskin. Det bør monteres endemansjetter ved røravslutninger for å hindre fuktinntrengning og eventuelle lekkasjer i kjøkkeninnredningen. Manglende endemansjetter kan føre til at vann trenger inn i konstruksjonen, noe som kan gi fuktskader og følgeskader på innredning og bygningsdeler. Lekkasjevakt og komfyrvakt bør monteres i henhold til gjeldende krav (TEK10). Uten lekkasjevakt er det økt risiko for uoppdagede vannlekkasjer som kan forårsake omfattende skader på bygningen. Manglende komfyrvakt øker risikoen for brann ved bruk av komfyr. - Bad 1. etasje - Overflater Gulv | Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Høydeforskjell sluk/gulv foran terskel ble målt til 16 mm, fremstår ikke å tilfredsstille krav i teknisk forskrift (minimum 25 mm fall til sluk fra gulv foran terskel og minimum 15 mm terskelløsning). Flisfuger i dusjsonen med misfarginger samt dels manglende fugemasse. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. For å etablere fall til sluk iht til dagens forskrift må gulvet rehabiliteres. Flisfuger i dusjsonen bør utbedres og manglende fugemasse etterfylles for å hindre vanninntrengning i konstruksjonen og redusere risiko for fuktskader. - Bad 1. etasje - Sluk, membran og tettesjikt | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Ved kontroll av sluk fremstår tilkoblingen som usikker, og det er indikasjoner på at membranen ikke er korrekt ført under klemring. Forholdet kan tyde på feil utførelse ved sluk. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Det bør gjennomføres nærmere undersøkelser av tilkoblingen mellom membran og sluk for å avklare om utførelsen er fagmessig og tett. Feil utførelse kan medføre økt risiko for vannlekkasjer til underliggende konstruksjoner, med påfølgende fare for fuktskader og råte. Våtrommet synes å ha fungert i 15 år uten tegn til skader, men tilstanden bør overvåkes. Dusjkabinett kan evt vurderes hvis nødvendig. Jevnlig kontroll av overflater anbefales. På grunn av usikker utførelse av tettesjikt ved sluk anbefales kontroll av fagkyndig for å avklare tetthet og korrekt utførelse. Kostnader kun for kontroll av fagkyndig. - Vaskerom 1. etasje - Overflater vegger og himling | Det er uegnede materialer i våtsoner. Vegger er ikke utført med tetthet eller funksjon som tilfredsstiller krav til våtrom. Uten membran/tettesjikt er det høy risiko for at vann trenger gjennom konstruksjonene og kan medføre fuktskader. Uegnede materialer må fuktbeskyttes/utskiftes. Overflater tilfredsstiller ikke våtromskrav. Vegger er ikke utsatt for vannbelastning under normalt bruk, men soner rundt vaskekum og vaskemaskin bør beskyttes mot vannsøl for å unngå risiko for fuktskader og redusert levetid på materialene. - Vaskerom 1. etasje - Overflater Gulv | Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Høydeforskjell sluk/gulv foran terskel ble målt til 10 mm, fremstår ikke å tilfredsstille krav i teknisk forskrift (minimum 25 mm fall til sluk fra gulv foran terskel og minimum 15 mm terskelløsning). Usikkerhet vedr lekkasjesikring ved terskel. Evt membranløsning som lekkasjesikring mot terskel kunne ikke påvises. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. For å etablere fall til sluk iht til dagens forskrift må gulvet rehabiliteres. Det bør gjennomføres tiltak for å utbedre fallforholdene og sikre tilfredsstillende lekkasjesikring ved terskel. Konsekvensen av manglende fall og usikker lekkasjesikring er økt risiko for at vann kan trenge ut mot tilstøtende arealer, noe som kan føre til fuktskader i omkringliggende konstruksjoner. - Vaskerom 1. etasje - Sluk, membran og tettesjikt | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Manglende dokumentasjon for sluk, tettesjikt og utførelse. Vegger er ikke utført med tetthet eller funksjon som tilfredsstiller krav til våtrom. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utførelse av sluk, tettesjikt og membran. Manglende dokumentasjon og utilstrekkelig tetthet på vegger medfører økt risiko for fuktskader og lekkasjer, noe som kan føre til skader på tilstøtende konstruksjoner og store økonomiske konsekvenser. Vaskerommet er ikke utført med tetthet eller funksjon som tilfredsstiller krav til våtrom. Levetidsbetraktninger som våtrom kommer ikke til anvendelse. Vaskerommet synes å ha fungert i 15 år uten tegn til skader, men tilstanden bør overvåkes. Ingen tiltak som anses prekært. Jevnlig kontroll av overflater anbefales. Fuktsikring ved terskel bør kontrolleres. - Vaskerom 1. etasje - Ventilasjon | Rommet har kun naturlig ventilasjon. Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Tilluft via åpen dør. Rom med kun naturlig ventilasjon. Elektrisk avtrekksvifte bør monteres for å lukke avviket. Dersom avviket ikke utbedres vil det være fare for dårlig luftskifting og resultere i høy luftfuktighet og utvikling av skader. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrom f.eks. luftespalte ved dør e.l. Over tid kan manglende tilluftsventilering resultere i mugg- og soppdannelse, spesielt på steder som ikke får god nok luftgjennomstrømning. Elektrisk avtrekksvifte bør monteres for å lukke avviket. Tilluftsspalte under dørblad anbefales. - Toalettrom - Overflater og konstruksjon | Toalettrom har kun naturlig avtrekk fra rommet, NS 3600 krever mekanisk avtrekk for å kunne gi TG 0/1. Toalettrom mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Uten etablert avtrekksventilasjon evt ventilering med vindu. Tilluft toalettrom via åpen dør. Mekanisk avtrekk bør etableres på toalettrom. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til toalettrom, f.eks. luftespalte ved dør e.l. Tilluftsspalte under dørblad og mekanisk avtrekk anbefales. - Bad kjeller - Overflater vegger og himling | Det er uegnede materialer i våtsoner. Vindu i våtsone utsatt for fuktskader, ingen påviste skader ved befaringen. Uegnede materialer må fuktbeskyttes/utskiftes. Vindu i våtsonen bør fuktbeskyttes eller skjermes ytterligere for å unngå fremtidige fuktskader, da dagens løsning ikke fullt ut tilfredsstiller våtromsnormen. Konsekvensen av manglende tiltak kan være økt risiko for fuktskader og råte i vinduskonstruksjonen. - Bad kjeller - Overflater Gulv | Det er påvist avvik i krav til høydeforskjell/fall-løsning på våtrommet. Høydeforskjell mellom sluk og gulv ved terskel er målt til ca. 19 mm. Dette kan tilfredsstille krav etter TEK17 dersom vanntett terskelløsning er etablert. Utførelse av tettesjikt ved terskel er ikke verifisert ved befaring. Veiledende krav tilsier vanntett sjikt minimum 25 mm over sluk ved rommets ytterkanter, mens det ved døråpning kan aksepteres minimum 15 mm høydeforskjell kombinert med vanntett terskelløsning på minimum 10 mm. Usikkerhet vedr lekkasjesikring ved terskel. Flat og lav dørterskel uten fuging mot terskel på baderomsside, usikker lekkasjesikring. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. Det bør gjennomføres nærmere undersøkelser for å verifisere utførelsen av tettesjikt ved terskel, samt vurdere behov for utbedring av fallforhold og lekkasjesikring. Manglende eller utilstrekkelig tettesjikt og feil fallforhold kan medføre økt risiko for vannlekkasjer til tilstøtende konstruksjoner, som igjen kan føre til fuktskader og redusert levetid på bygningsdelene. - Bad kjeller - Sluk, membran og tettesjikt | Manglende mykfuge/lekkasjesikring mot dørterskel. Dette kan medføre økt risiko for fuktinntrengning i overgang mellom gulv og terskel. Utførelse som egeninnsats, kun dokumentasjon med bilder. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Det bør etableres mykfuge eller annen egnet lekkasjesikring mot dørterskel for å hindre fuktinntrengning i overgangen mellom gulv og terskel. Manglende tiltak kan føre til fuktskader i tilstøtende konstruksjoner og redusert levetid på gulv og terskel. Våtrommet har fungert i 7 år uten synlige skader, men tilstanden bør overvåkes og jevnlig kontroll av overflater anbefales. - Bad kjeller - Ventilasjon | Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Tilluft via åpen dør. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrom f.eks. luftespalte ved dør e.l. Tilluftsspalte under dørblad anbefales. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Andre installasjoner | Sentralstøvsuger montert i teknisk rom. Ingen vurderinger. - Tilliggende konstruksjoner våtrom, Bad 1. etasje | Hulltaking vurdert som unødvendig. Baderommets veggflate mot soverom blir ikke utsatt for fritt vann ved normal brukssituasjon, øvrige vegger i dusjnisje mot yttervegg og flislagte nisjevegger. Deler av tilstøtende rom utført med fuktømfintlige overflater, ingen påviste tegn til fuktrelaterte følgeskader. - Tilliggende konstruksjoner våtrom, Vaskerom 1. etasje | Hulltaking vurdert som unødvendig. Vaskerommets gulv- og veggflater blir ikke utsatt for fritt vann ved normal brukssituasjon. Deler av tilstøtende rom utført med fuktømfintlige overflater, ingen påviste tegn til fuktrelaterte følgeskader. Ingen tegn til fuktproblematikk ved vaskerommet eller tilstøtende bygningsmasse som kan settes i sammenheng med rommets funksjoner. - Tilliggende konstruksjoner våtrom, Bad kjeller | Installasjoner med beliggenhet mot yttervegger i betong og innervegg som murvegg. Hulltaking er ikke fysisk mulig. Ingen tegn til fuktproblematikk ved våtrommet eller tilstøtende bygningsmasse som kan settes i sammenheng med rommets funksjoner. Helse, miljø og sikkerhet - Helse, miljø og sikkerhet | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det er manglende rekkverk/annen sikring på forstøtningsmurer som krever dette utifra dagens krav. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Ved kartsider fra NGU angitt at eiendommen ligger i område med usikkerhet om radonaktivitet. Ukjent om det er foretatt radonmålinger. Eiendommen ligger innenfor definert gult og rødt støysoneområde i forhold til fylkesvei angitt ved naturbasekart fra Miljødirektoratet og ved støysonekart fra Statens Vegvesen. Rekkverk ved terrasser målt til 0,9 m (dagens krav 1,0 m). Utvendig trapp og støttemur mot nord, samt forstøtningsmurer av naturstein mot sydøst, er etablert uten rekkverk. Det bør gjennomføres radonmålinger. Rekkverk/annen sikring på forstøtningsmur må settes opp/utbedres. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav. Det bør gjennomføres radonmåling for å avklare om radonnivåene er innenfor anbefalte grenser, da usikkerhet om radon kan medføre helserisiko for beboere. Støysituasjonen bør vurderes nærmere, da eiendommen ligger i gul og rød støysone, noe som kan påvirke bokomfort og helse. Rekkverk ved terrasser bør forhøyes til dagens krav på minimum 1,0 meter for å redusere risiko for fallulykker. Det bør etableres rekkverk eller annen sikring på utvendig trapp og forstøtningsmurer for å ivareta sikkerheten og redusere fare for fall. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Boligen varmes opp med luft-/væske varmepumpe og vannbåren gulvvarme. Vannbåren gulvvarme er installert i baderom, vaskerom og toalettrom. Toalettrommet har også panelovn. I stuen er det montert en vedovn. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode. Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026.Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet.  Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann, avløp, renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Vann: kr 10 758,66 - Avløp: kr 9 204,44 - Renovasjon: kr 6 333,00 - Feiing: kr 447,96 Totalt: kr 26 744,06 Årsprognose for 2026 er kr 24 548,10. Eiendommen har vannmåler. Siste avlesning 05.01.2026 viste forbruk på 171 m³. Ifølge SSB er estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk pr. person 65 m³.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2025: - Utvendig overflatebehandling av fasader. - Tilbygg mot øst er ferdigstilt (ca. 110 m2 fordelt på 2 etasjer), inkludert endret/påbygd inngangsparti. 2019: - Bad i kjeller er oppgradert med Litexplater, membranduk og flis på vegger og gulv, støpte gulv. Innkjøpte tjenester for VVS og elektro. 2011-2015: - Ytterdører og terrassedører er skiftet. 2011: - Taktekking med stålplater (Isola Powertekk) og nytt undertak (Tyvek) er skiftet. Tak er etterisolert med 200 mm Glava. - Renner og nedløp i metall er skiftet. - Yttervegger er etterisolert med 50 mm, til totalt 150 mm. og ny liggende kledning. - Vinduer med isolerglass (2-lags med soldemping) er skiftet. - Bad i 1. etasje er oppgradert med Litexplater, membranduk og flis på vegger og gulv, påstøpt gulv over vannfast spongulv. Innkjøpte tjenester for VVS og elektro. - Vaskerom i 1. etasje er oppgradert. Innkjøpte tjenester for VVS og elektro. - Kjøkken i 1. etasje er oppgradert. - Toalettrom i 1. etasje er oppgradert. - Elektrisk anlegg er fornyet, inkludert inntak via jordkabel (Innkjøpte tjenester elektro utført av Elektro Inst. AS). Samsvarserklæring foreligger. - Innvendige vannledninger (rør-i-rør) og avløpsrør er skiftet (Innkjøpte tjenester VVS utført av IMA Rør AS). - Luft-til-vann varmepumpe (Thermia Atria) med integrert bereder og vannbåren gulvvarme er installert. Innkjøpte tjenester VVS. - Sentralstøvsuger er installert. 2009: - Utvendige vann- og avløpsledninger er skiftet og frostsikret (Innkjøpte tjenester VVS utført av IMA Rør AS). Ifølge selgers egenerklæring er følgende arbeid utført: 2021: - Montering av el-bil lader (Innkjøpte tjenester elektro utført av Elvia). 2009: - Ny garasjeport med dør og ny dør i lagerrom under garasje (Innkjøpte tjenester tømrer-byggmester utført av Byggmester Arne R. Lieng). - Ny isolert dobbelgarasje oppført med støpt dekke og lagerrom i sokkeletasje (Innkjøpte tjenester tømrer-byggmester utført av Byggmester Arne R. Lieng). - Peis i 1. etasje er fjernet og erstattet med rentbrennende ovn fra Jøtul (Utført med egeninnsats, godkjent av Kommunalt feiervesen). Ukjent årstall: - Tomten er oppgradert med steinbelegning, beplantning og gressplen, samt støttemurer i tørrmur-naturstein. - Gulv i kjeller er pigget opp, etterisolert med markisoleringsplater og støpt på nytt. Alle rom i kjeller er innredet.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med én boenhet som fritt kan leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for varig opphold og at den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 26 744
• Eiendomsskatt: kr 6 546
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Se kommunens nettsider for mer informasjon.