Tangenvegen 5

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 205 m²
BRA-i: 178 m²
BRA-e: 27 m²
TBA: 24 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Etasje

2

Parkering

Det medfølger garasje på eiendommen.

Eiendom

Tomteareal er 833 m² på eiet tomt.

Eiet tomt. Tomten er opparbeidet med plen, diverse beplantning og beleggningsstein. Terrenget er skrående. Grensene er nøyaktig oppmålt ved oppmålingsforretning i 2018 og markert med offentlig godkjente grensemerker.

Byggeår

1975

Innhold

Eneboligen går over to plan og består av følgende rom: 1. etasje: Entré, kjøkken/stue, bad, toalettrom og tre soverom. Underetasje: Entré, kjøkken/stue, bad, vaskerom, soverom, innredet rom og bod. Eiendommen har to terrasser på terreng på henholdsvis 4 m² og 20 m², med adkomst fra inngangspartiet. Eiendommen inkluderer en garasje på 27 m².

Standard

Enebolig fra 1975 over to plan, med en innredet hybeldel i underetasjen som har egen entré. Hoveddelen i 1. etasje rommer tre soverom, bad, toalettrom, stue og kjøkken i åpen løsning, og er jevnlig vedlikeholdt gjennom boligens levetid. Kjøkkenet ble oppgradert i 2008, taket ble skiftet i 2022, og en varmepumpe ble montert i stuen i 2014. Utsikten fra stuevinduene mot elva og det åpne landskapet er et tydelig trekk ved beliggenheten. Underetasjen ble oppgradert i 2020 med nytt bad, og inneholder stue/kjøkken, soverom og bad med egen inngang. Boligen har en teglsteinspipe med ildsted. Det er to plattinger på terreng med adkomst fra inngangspartiet, samt en frittstående garasje på eiendommen. Entré (1. etasje): Inngangspartiet møter deg med flislagt gulv som skiller seg fra parketten inne i boligen. Sikringsskapet er plassert i entréen. Herfra leder gangen videre til soverommene, badet, toalettrommet og ut mot stue og kjøkken. En skyvedørsgarderobe langs veggen i gangen gir god oppbevaringsplass for yttertøy. Dørene er profilerte innvendige dører. Stue (1. etasje): Stuen er romslig og har tre vinduer mot elva og det åpne landskapet utenfor. Utsikten er et gjennomgående trekk i rommet, og lyset fra vinduene treffer parkettgulvet gjennom store deler av dagen. Teglsteinspipa deler rommet visuelt mot spiseplassen og kjøkkenet, og gir veggen et karakteristisk uttrykk. Varmepumpen, montert i 2014, er plassert i stuen. Ildstedet er tilknyttet teglsteinspipa. Kjøkken (1. etasje): Kjøkkenet ligger i åpen løsning mot stuen, med en gjennomgang til spiseplassen. Innredningen fra 2008 har profilerte fronter og benkeplate av laminat. Det er integrert platetopp, stekeovn, oppvaskmaskin og kjøl/frys. Oppvaskkummen er i stål. Flisene på veggen over benkeplaten gir et praktisk og ryddig uttrykk. Kjøkkenet har god skap- og skuffeplass langs to vegger. Soverom (1. etasje): De tre soverommene ligger samlet mot sør og øst i boligen. Hovedsoverommet har plass til dobbeltseng og har en skyvedørsgarderobe med speilfront som strekker seg langs veggen. Rommet har malt trepanel i nedre del av veggene og vindu mot utsiden. De to øvrige soverommene er av god størrelse, begge med vinduer og plass til seng og skap. Ett av rommene har et frittstående garderobeskap. Alle tre rommene har parkett. Bad (1. etasje): Badet har flislagte vegger og gulv, med malt himling og downlights. Innredningen har glatte fronter med nedsenket servant og 1-greps blandebatteri, speil på vegg og dusjvegger. Vegghengt toalett. Det er mekanisk avtrekk og luftespalte under dør for lufttilførsel. Badet har et oppgraderingsbehov. Toalettrom (1. etasje): Toalettrommet er innredet med gulvstående toalett, porselensservant og speil. Gulvet har flislagte overflater, mens veggene er utført med malte plater. Det er 1-greps servantbatteri. Rommet har naturlig ventilasjon. Terrasser: Eiendommen har to plattinger på terreng med adkomst fra inngangspartiet. Den ene er på 4 m² og egner seg til en liten sittegruppe, mens den andre på 20 m² gir plass til et større utemøblement. Begge er bygget i terrassebord og bjelkelag i tre. Terrassebordene har vedlikeholdsbehov. Underetasje - Entré hybel: Hybeldelen i underetasjen har egen inngang fra sørsiden av bygningen. Entréen leder videre inn til stue/kjøkken, soverom og bad. Stue (underetasje): Stue og kjøkken i underetasjen er i åpen løsning og utgjør hybeldelens oppholdsrom. Rommet har tre vinduer langs den ene veggen og gir god plass til sofagruppe og spisebord. Gulvet er laminat. Kjøkken (underetasje): Kjøkkeninnredningen i hybeldelen har profilerte overflater og benkeplate av laminat. Innredningen er fra 2020. Det er komfyr og oppvaskkum av stål. Soverom (underetasje): Hybeldelen har ett rom innredet som soverom. Det er verdt å merke seg at dette rommet opprinnelig var matbod og klesbod i henhold til godkjente tegninger, og at bruken ikke er omsøkt eller godkjent. Vinduet tilfredsstiller ikke krav til rømning. Bad (underetasje): Badet i hybeldelen ble oppgradert i 2020 og har flislagte vegger og gulv, med malte plater i tak og downlights. Innredningen har glatte fronter med nedsenket servant og 1-greps blandebatteri, speil på vegg og dusjvegger. Vegghengt toalett. Det er opplegg for vaskemaskin. Mekanisk avtrekk og luftespalte under dør for lufttilførsel. Vaskerom (underetasje): Vaskerommet i underetasjen er av eldre dato med malte betongvegger og malt betongulv, og malt himling med lampepunkt. Det er slett innredning med laminatbenkeplate og nedfelt utslagsvask, servant og 1-greps blandebatteri, avløpsrør av plast og speilskap på vegg. Det er opplegg for vaskemaskin. Rommet har naturlig ventilasjon. Vaskerommet har et oppgraderingsbehov. Overflater: Gulv: Laminat, parkett og vinyl i bod. Fliser i entré og på bad. Malt betong på vaskerom i underetasje. Vegger: Malte plater og malt trepanel. Himling: Malte plater og malt trepanel. Lagring: Bod i underetasje. Frittstående garasje på eiendommen med bruksareal på 27 m². For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 03.08.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1975. Hovedkonstruksjon er bindingsverk i trekonstruksjon med yttervegger kledd utvendig med malt trepanel. Det er ikke registrert luftespalter nederst bak kledningen. Det er observert museklosser bak overliggere enkelte steder, men det er registrert at dette mangler bak store deler av overliggere på panel. Etasjeskiller i 1. etasje er i trebjelkelag. Boligen har gulv mot grunn i støpt betong. Grunnmuren er av lettklinkerblokker. Det er en støttemur i betongstein. Tak: Taktekking er betongtakstein fra 2021. Undertaket er av ukjent type. Taket ble modernisert i 2022. Taket er en saltak-konstruksjon i tre. Loftet har adkomst via inspeksjonsluke i soverom og er av eldre dato. Det er observert ventiler på gavlvegg og lufting i gesimser. Takrenner, nedløp og beslag er i metall og er av eldre dato. Pipe/Ildsted: Pipen er en teglsteinspipe hvor tre sider er synlige. Tilsynsrapport er ikke fremvist. Ildsted er visuelt besiktiget, men ikke funksjonstestet. Vinduer: Vinduer med to-lags isolerglass fra 1974, 1998, enkelte fra 2008 og et nyere kjellervindu fra 2021. Dører: Ytterdør i tre med glassfelt fra 2007. Kjellerdør i tre av ukjent eldre dato. Innvendige dører er profilerte. Trapper/adkomst: Innvendig trapp i trekonstruksjon med rekkverk på ca. 0,93 m. Utvendig trapp i treverk med rekkverk av tre. Balkong/terrasse: Terrasse på ca. 4 m² og terrasse på ca. 20 m², begge med terrassebord og bjelkelag i tre. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av kobber og plast, i hovedsak skjult. Hovedstoppekran er plassert på vaskerom. Synlige avløpsrør er av plast, i hovedsak skjult. Varmtvannsbereder på 294 liter fra 2015 er plassert på vaskerom. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon via spalter i vinduene og friskluftsventiler i yttervegg. Bad i leilighet i underetasje har mekanisk avtrekk og luftespalte under dør. Vaskerom i underetasje har naturlig ventilasjon og lufttilførsel under dør. Bad i 1. etasje har mekanisk avtrekk og luftespalte under dør. Toalettrom i 1. etasje har naturlig ventilasjon og manglende tilluftsventilering. Tekniske detaljer: Varmepumpe montert i stue fra 2014. Det er registrert at tidligere åpning mellom hovedleilighet og hybeldel/annen boenhet er tettet igjen med én gipsplate. Utførelsen fremstår ikke som dokumentert brannfaglig løsning. Garasje: Det ligger en garasje på eiendommen med et bruksareal på 27m². Elektrisk anlegg: Sikringsskap plassert i entré med automatsikringer. Sikringsskapet er ikke videre undersøkt da dette krever spesialkompetanse. Undertegnede takstmann har ikke fagkompetanse/spesialkompetanse til å utføre kontroll av elektriske anlegg og elektriske installasjoner. Det stilles strenge krav til kompetanse for kontroll av elektriske anlegg. Det anbefales på generelt grunnlag at registrert/autorisert elektroinstallatør/kontrollør foretar en kontroll av hele det elektriske anlegget. Vurderingen av det elektriske anlegget er basert på visuell besiktigelse, opplysninger gitt av eier med eventuell tilhørende fremvist dokumentasjon, samt standard sjekkliste (begrensede undersøkelser sammenlignet med godkjent elkontroll). TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Vaskerom, underetasje | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Selv om det er dusjkabinett, er det fortsatt en betydelig risiko for at våtrommets konstruksjoner ikke tåler lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet har behov for omfattende oppgraderinger. For å sikre en løsning som oppfyller gjeldende krav, bør tettesjikt, sluk og røropplegg oppgraderes og dokumenteres. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. - Vanntett sjikt, membran og sluk, vaskerom, underetasje | Det er påvist manglende vanntetting mellom tettesjikt og sluk. Det er påvist membran i kombinasjon med gammelt sluk uten klemring. Membran er smurt ned på sluk. Våtrommet mangler vanntett sjikt. Det er ikke tilstrekkelig høyde fra topp av slukrist til topp vanntett sjikt mot rørgjennomføring eller ved døråpning (i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet). Manglende vanntetting mellom tettesjikt og sluk gir høy risiko for lekkasje i et kritisk punkt. Dette kan føre to fuktinntrengning i konstruksjonen og utvikling av skjulte fuktskader, mugg og råte. Det anbefales å utbedre tilkoblingen mellom tettesjikt og sluk slik at denne blir tett og korrekt utført. I mange tilfeller vil det være nødvendig å etablere ny membran og korrekt løsning med klemring i henhold til gjeldende våtromsnorm. Uten tilfredsstillende klemring er det vanskelig å sikre en vanntett overgang mellom smøremembranen og sluket. Dette øker risikoen for at vann kan sive ned langs sidene av sluket og forårsake fuktskader i gulvkonstruksjonen og omkringliggende område. Det anbefales å skifte til sluk med godkjent klemring og etablere ny, korrekt tilkobling mellom membran og sluk. I mange tilfeller vil det være nødvendig å bygge opp gulvet på nytt for å sikre en tett og varig løsning i henhold til gjeldende våtromsnorm. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tettesjiktet skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Manglende vanntett sjikt på våtrommet gir høy risiko for fuktinntrengning i konstruksjonen. Dette kan føre til omfattende fuktskader, muggvekst og nedbrytning av materialer. Det er viktig å etablere et godkjent vanntett sjikt (membran) i henhold til gjeldende våtromsnorm. I mange tilfeller vil det være nødvendig å rehabilitere våtrommet med korrekt oppbygning for å sikre en tett og varig løsning. Det må etableres tilfredsstillende membran/tettesjikt i våtrommets våtsone. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Manglende membran/tettesjikt medfører risiko for lekkasjer og fukt i konstruksjonen. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av våtrommet. Det anbefales å kontrollere fallforholdene og utbedre disse slik at krav til fall mot sluk oppfylles. Ved større avvik kan det være nødvendig å bygge opp gulvet på nytt i henhold til gjeldende våtromsnorm. Arbeidet bør utføres av kvalifisert fagperson. Avvik i høydeforskjell eller fall på våtrommet kan føre til at vann ikke ledes korrekt mot sluk. Dette øker risikoen for vannansamlinger, fuktinntrengning og påfølgende skader på konstruksjon og overflater. - Overflater gulv, bad, 1. etasje | Det er påvist sprekker i fliser. Det er påvist at noen fliser har bom (hulrom under). Det er påvist at flisfuger i våtsonen har riss/sprekker. Det er registrert omfattende forekomst av løse fliser og løse flisfuger på gulvet, særlig innenfor dusjsonen. Det er videre påvist vesentlige kalkutslag i flisfugene, noe som indikerer langvarig fuktbelastning og påvirkning av overflatene. Gulvkonstruksjonen fremstår med et betydelig vedlikeholds- og utbedringsbehov. Slike riss/sprekker kan indikere bakenforliggende fuktskader, og konstruksjonen bør observeres jevnlig for å vurdere utvikling. Sprekker i fliser på våtrom kan gi åpninger for fuktinntrengning bak flislaget. Dette kan føre til skjulte fuktskader, muggvekst og redusert levetid på konstruksjonen. Fliser må skiftes. Det anbefales å undersøke årsaken til sprekkene, for eksempel bevegelser i underlaget eller utførelsesfeil. Skadde fliser bør skiftes ut, og underlaget samt membran bør kontrolleres og eventuelt utbedres av fagperson. Dersom tiltak ikke utføres er det fare for videre skadeutvikling. Bom (hulrom) under fliser i våtrom indikerer manglende vedheft (ikke godt nok festet til underlag), noe som øker risikoen for at fliser løsner, sprekker eller slipper inn fukt. Dette kan på sikt føre til fuktskader i underliggende konstruksjon. Selv om bom eller hullyd ikke alltid er et umiddelbart problem, bør det overvåkes nøye før eventuell utvikling i sprekker i flisfuger e.l. oppstår. Dersom slik utvikling oppstår, bør det iverksettes tiltak for å begrense videre skade. Det anbefales å gjennomføre ytterligere undersøkelser og foreta utbedring av eventuell skade. Det anbefales å fjerne fliser med bom og kontrollere underlaget for feil eller mangler. Flisene bør legges på nytt med korrekt metode og materialer i henhold til gjeldende våtromsnorm. Eventuelle underliggende skader må utbedres før ny montering. Dersom tiltak ikke utføres, kan dette over tid føre til at flisene løsner eller sprekker, spesielt ved belastning eller bevegelser i konstruksjonen. Riss eller sprekker i flisfuger i våtsonen kan føre til at fukt trenger inn bak flisene. Dette øker risikoen for skjulte fuktskader, muggvekst og nedbrytning av konstruksjonen over tid. Slike riss/sprekker kan indikere bakenforliggende fuktskader, og konstruksjonen bør observeres jevnlig for å vurdere utvikling. Det anbefales å fjerne skadet fugemasse og fuge på nytt med egnet materiale. Det bør også undersøkes om sprekkene skyldes bevegelser eller feil i underlaget, og eventuelle årsaker må utbedres for å hindre videre skade. Fuger bør skiftes ut. Dersom tiltak ikke utføres er det fare for videre skadeutvikling. Forholdet skyldes normalt alder, slitasje og langvarig eksponering for fukt og vannbelastning. Løse fliser og fuger kan være et resultat av svekket vedheft mellom flis og underlag, bevegelser i konstruksjonen eller nedbrytning av underliggende materialer. Kalkutslag oppstår som følge av fukttransport gjennom konstruksjonen hvor salter avsettes på overflaten. Løse fliser og fuger bør undersøkes nærmere for å avklare skadeomfang og årsak. Det må påregnes reparasjon eller utskifting av berørte gulvoverflater. Gitt omfanget av registrerte avvik bør det vurderes en mer omfattende rehabilitering av gulvkonstruksjonen for å sikre tilfredsstillende funksjon og varig kvalitet. Løse fliser og fuger kan føre til videre skadeutvikling og øke risikoen for vanninntrengning til underliggende konstruksjoner. Vesentlige kalkutslag kan indikere vedvarende fuktpåvirkning, og forholdet kan over tid medføre redusert levetid på våtromsgulvet samt økt risiko for fuktrelaterte skader. - Sanitærutstyr og innredning, bad, 1. etasje | Det er påvist riss/avskallinger på servant eller lignende utstyr. Det er påvist ødelagt innredning. Riss eller avskalling kan føre til redusert overflatebeskyttelse, noe som øker risikoen for videre skade, misfarging og oppsamling av smuss og bakterier. Mindre skader kan eventuelt utbedres med egnet reparasjonsmateriale, men det bør sikres at overflaten er tett og hygienisk. Det anbefales å vurdere utskifting dersom skaden er omfattende. Det anbefales å følge med på utviklingen av rissene. Dersom de forverres eller gir praktiske problemer, bør utbedring eller utskifting vurderes. Ødelagt innredning på våtrom kan medføre redusert funksjon og brukskvalitet, samt økt risiko for fuktinntrengning og videre skade på omkringliggende materialer. Det anbefales å skifte ut eller reparere ødelagt innredning. Det anbefales å skifte ut eller reparere ødelagt innredning. Det bør samtidig kontrolleres om skaden skyldes fuktpåvirkning, og eventuelle underliggende årsaker må utbedres for å hindre gjentakelse. - Forstøtningsmurer | Det er påvist større sprekker og/eller skjevheter i forstøtningsmurer. Det er opplyst at eksisterende støttemur bak boligen har et slikt skadeomfang eller en tilstand at det er vurdert behov for rivning og oppføring av ny støttemur. Det er samtidig registrert utfordrende adkomst til området, noe som kan vanskeliggjøre fremføring av maskiner og utstyr for rive- og byggearbeider. Det mangler rekkverk/annen sikring på forstøtningsmuren(e) ut ifra dagens krav. Større sprekker og skjevheter kan tyde på svekket stabilitet i forstøtningsmur, med risiko for videre deformasjon eller i verste fall utglidning/kollaps. Det er viktig å få utført en fagkyndig vurdering og gjennomføre nødvendige sikringstiltak eller utbedringer for å stabilisere muren. Forstøtningsmuren må rives og ny mur bygges. Skaden må utbedres. Forholdet skyldes normalt alder, konstruksjonsmessig svekkelse, setninger, terrengpåvirkning eller langvarig belastning fra omkringliggende masser. Begrenset tilgjengelighet kan være en konsekvens av tomtens utforming og plassforhold rundt muren. Det anbefales at støttemuren vurderes av fagkyndig entreprenør eller konstruksjonsingeniør for nærmere kartlegging av tilstand, stabilitet og nødvendig utbedringsomfang. Ved utskifting må det påregnes rivning av eksisterende mur og etablering av ny konstruksjon. Kostnadene kan bli høyere enn normalt som følge av krevende adkomst og eventuelle behov for spesialutstyr eller manuelle arbeider. En svekket støttemur kan over tid få redusert stabilitet og funksjon som terrengstøttende konstruksjon. Dersom forholdet utvikler seg videre, kan det føre til deformasjoner, setninger eller utglidning av masser. Begrenset adkomst vil kunne påvirke gjennomførbarhet, byggetid og kostnadsnivå ved fremtidige utbedringsarbeider. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Rekkverk/annen sikring på forstøtningsmur må settes opp/utbedres. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Takkonstruksjon/Loft | Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen. Det er registrert eldre loftskonstruksjon med synlige skjolder, tegn til soppvekst og fuktpåvirkning på undertaket. Det er opplyst at taktekningen er skiftet i nyere tid, og det er registrert lufting av loftet. Det ble ikke målt forhøyede fuktverdier på befaringstidspunktet. Videre er det registrert at loftsluken har mangelfull innfesting og bør kontrolleres nærmere. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Fuktskader i takkonstruksjonen kan føre til råte, svekket bæreevne og videre skadeutvikling. De registrerte fuktmerkene, soppangrepene og skadene på undertaket vurderes sannsynligvis å stamme fra tidligere lekkasjer eller mangelfull ventilasjon før taket ble skiftet. Dagens målinger indikerer ikke aktiv fuktpåvirkning. Mangelfull innfesting av loftsluken kan skyldes slitasje, alder eller tidligere utførte arbeider. Loftskonstruksjonen bør følges opp med periodiske kontroller for å avdekke eventuell ny fuktpåvirkning. Skadet undertak og områder med soppangrep bør vurderes av fagkyndig dersom skadeomfanget anses betydelig. Loftsluken bør kontrolleres og festes tilfredsstillende for å sikre forsvarlig funksjon og brukssikkerhet. Tidligere fuktpåvirkning har medført synlige skader på undertaket og biologiske spor i loftskonstruksjonen. selv om det ikke er registrert forhøyede fuktverdier ved befaring, kan eldre skader påvirke levetiden til enkelte bygningsdeler. Mangelfullt festet loftsluke kan medføre redusert brukssikkerhet og risiko for ytterligere skader dersom forholdet ikke utbedres. - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Det er påvist spredte råteskader i bordkledningen. Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er påvist manglende gnagesikring (musetetting). Råteskader i bordkledningen kan fortsette å utvikle seg både i tilliggende bordkledning og til bakenforliggende veggkonstruksjon, dersom en ikke foretar tiltak. Råteskadet bordkledning bør skiftes ut. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Det anbefales å etablere tilstrekkelig lufting i nedre kant av kledningen for å sikre uttørking og redusere fuktbelastning. Det bør foretas tiltak for å bedre lufting av kledningen. Manglende gnagesikring kan føre til at skadedyr kommer inn i konstruksjonen, med risiko for skader og hygieniske problemer. Det anbefales å etablere gnagesikring for å hindre tilgang for skadedyr. - Vinduer og takvinduer/takluker/overlys | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne og lukke. Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. De fleste vinduene i boligen er av eldre dato og vurderes å være i siste del av sin forventede levetid. Vinduene har værslitt overflate og fremstår med svakere isolerende egenskaper enn det som forventes av moderne vinduskonstruksjoner. Vanskelig betjening kan tyde på slitasje eller skjevheter, og kan føre til redusert funksjon og tetthet. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Det anbefales å justere, vedlikeholde eller utbedre vinduene for å sikre normal funksjon. Det anbefales å justere vinduene for å sikre normal funksjon. Avvik rundt innsettingsdetaljer kan føre til utettheter og risiko for fuktinntrenging og varmetap. Det anbefales å kontrollere og utbedre detaljene for å sikre tett og korrekt utførelse. Det er registrert at omrammingsbord ved vindu/dør er ført helt ned mot beslag uten tilstrekkelig avstand til vannavrenning og uttørking. Forholdet skyldes utførelsen av detaljløsningen, hvor treverket kommer i direkte kontakt eller svært nær beslag. Dette kan føre til at fukt blir stående i endetre og nedre del av omrammingen, med redusert uttørkingsevne som resultat. Omrammingsbordene bør kortes inn slik at det etableres nødvendig avstand til beslaget. Eventuelle fuktskadede eller råtepåvirkede deler bør skiftes ut. Det anbefales samtidig å kontrollere tilstanden på tilstøtende treverk og overflatebehandling. Manglende avstand mellom omramming og beslag kan føre til kapillært fuktopptak i treverket. Over tid kan dette medføre oppfukting, nedbrytning av overflatebehandling, råteutvikling og redusert levetid for bygningsdelen. Slitte karmer og sprekker kan føre til redusert tetthet, fuktinntrenging og videre nedbrytning av treverket. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller skifte ut skadet treverk for å sikre funksjon og levetid. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Forholdet skyldes normal aldring, langvarig eksponering for vær og vind samt teknisk utvikling innen energieffektive bygningskomponenter. Eldre vinduer har generelt dårligere energiegenskaper sammenlignet med dagens standard. Det anbefales jevnlig vedlikehold av vinduer, herunder kontroll av overflatebehandling, beslag, tetningslister og funksjon. Det må påregnes kostnader til utskifting eller oppgradering av vinduene på sikt for å opprettholde tilfredsstillende funksjon, komfort og energieffektivitet. Eldre vinduer med redusert isolasjonsevne kan medføre økt varmetap, høyere energikostnader og redusert termisk komfort. Videre kan vedlikeholdsbehovet øke med alderen, og enkelte komponenter kan få redusert funksjon og levetid. - Ytterdører | Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Værslitte karmer og sprekker kan føre til redusert tetthet, fuktinntrenging og videre nedbrytning av treverket. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte dører må skiftes ut. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller skifte ut skadet treverk for å sikre funksjon og levetid. Kjellerdøren er av eldre dato og vurderes å ha passert en vesentlig del av forventet levetid. Døren har begrensede isolerende egenskaper sammenlignet med dagens standard og fremstår med redusert energimessig kvalitet. Forholdet skyldes normal aldring, slitasje og teknisk utvikling innen energieffektive dørkonstruksjoner. Eldre dører har generelt svakere isolasjonsevne og tetthet enn moderne løsninger. Det anbefales jevnlig vedlikehold av dørblad, karm, beslag og tetningslister. På sikt bør det påregnes utskifting eller oppgradering av døren for å forbedre funksjon, tetthet og energieffektivitet. Reduserte energiegenskaper kan medføre økt varmetap, trekk og lavere komfort i tilstøtende rom. Ved økende alder vil også behovet for vedlikehold og reparasjoner kunne øke. - Terrasser og plattinger på terreng | Det er avdekket vesentlig slitasje og elde på terrassedekket. Terrassebordene fremstår værpåvirket med tegn til nedbrytning, og enkelte bord vurderes å være i en slik tilstand at utskifting må påregnes. Åpninger i rekkverk på balkong eller terrasse er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Forholdet skyldes naturlig aldring av materialene kombinert med langvarig eksponering for vær og vind. Begrenset eller manglende vedlikehold over tid har bidratt til økt slitasje og redusert levetid på terrassebordene. Det anbefales å gjennomføre vedlikehold av terrassedekket, herunder rengjøring og nødvendig overflatebehandling. Terrassebord med betydelig slitasje, skader eller begynnende nedbrytning bør skiftes ut. Det anbefales samtidig å kontrollere underliggende konstruksjoner og innfestinger. Videre nedbrytning av terrassebordene kan medføre redusert funksjon, dårligere estetisk uttrykk og forkortet levetid. Skadeomfanget kan øke dersom nødvendige vedlikeholds- og utbedringstiltak ikke gjennomføres. Konsekvensen er at rekkverket ikke oppfyller dagens sikkerhetskrav, noe som kan medføre økt risiko for fallulykker, særlig for barn, samt behov for utbedring for å tilfredsstille gjeldende forskrifter. Rekkverkshøyde på balkong eller terrasse må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. - Utvendige trapper | Øverste trapp langs huset bærer preg av naturlig elde og vedlikeholdsmessig etterslep. Bør vedlikeholdes. Åpninger i rekkverk er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. Forholdet skyldes normal aldring av materialene kombinert med langvarig eksportering for vær og vind. Begrenset vedlikehold over tid har bidratt til økt slitasje og nedbrytning av overflater. Trappen bør vedlikeholdes gjennom rengjøring, kontroll av innfestinger og nødvendig overflatebehandling. Eventuelle skadde eller svekkede trappebord og konstruksjonsdeler bør repareres eller skiftes ut ved behov. Dersom vedlikehold ikke utføres, kan slitasjen tilta og føre til ytterligere nedbrytning av materialene. Dette kan på sikt redusere trappens levetid, funksjonalitet og sikkerhet. Åpninger i rekkverket kan medføre fare for at personer, særlig barn, kan falle gjennom eller komme i klem. Forholdet innebærer risiko for alvorlig personskade ved fall fra høyde. Åpninger i rekkverk må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. - Overflater - gulv | Det er påvist misfarging, fuktskade og/eller svelling i overflater. Det er påvist områder med bom flis (fliser som ikke sitter ordentlig fast i underlaget) i kombinasjon med riss eller sprekker i fuger. Det er påvist knirk i større deler av gulvet. Misfarging, fuktskader og svelling i overflater kan føre til nedbrytning av materialer og indikere underliggende fuktproblemer. Det anbefales å avdekke og utbedre fuktkilden samt reparere eller skifte ut skadet overflate. Bom i fliser og sprekker i fuger øker risiko for at fliser løsner, sprekker og slipper fukt/vann inn i underlaget. Det anbefales å utbedre løse fliser og tette fuger, samt kontrollere om det foreligger underliggende fuktproblemer. Knirk kan indikere bevegelse eller slitasje i konstruksjonen, med risiko for videre forverring og redusert komfort. Det anbefales å undersøke årsak til knirk og utbedre innfesting eller konstruksjon ved behov. - Overflater - vegger og himlinger | Overflatene er av eldre dato og fremstår med normal aldersrelatert slitasje. Det er ikke registrert vesentlige skader eller funksjonssvikt på befaringstidspunktet, men alder tilsier at det må påregnes vedlikehold og oppgraderinger på sikt. Forholdet skyldes naturlig aldring og normal bruk over tid. Eldre overflater vil gradvis få redusert estetisk og funksjonell standard sammenlignet med nyere løsninger. Det anbefales normalt vedlikehold av overflatene. På sikt bør det påregnes oppgradering eller fornyelse av overflater som følge av alder, slitasje og ønsket standardheving. Eldre overflater kan fremstå med redusert estetisk kvalitet og økt behov for vedlikehold. Selv om det ikke er registrert vesentlige avvik i dag, vil behovet for oppgraderinger øke etter hvert som overflatene eldes videre. - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | Det er målt lokal høydeforskjell som er større enn 15 mm. Det er registrert nivåforskjell mellom rommene som er større enn 25 mm. Det er målt total høydeforskjell > 30 mm. Dette kan indikere ujevnheter, deformasjoner eller bevegelser i konstruksjonen, og kan påvirke både funksjon, komfort og overflateutførelse. Det anbefales å undersøke forholdet nærmere for å avklare årsak og omfang. Ved tegn til videre bevegelser eller andre skader bør forholdet vurderes av bygningssakkyndig eller rådgivende ingeniør. Dette kan indikere setninger, deformasjoner eller skjevheter i konstruksjonen. Forholdet kan påvirke både funksjon, komfort og i enkelte tilfeller være tegn på underliggende konstruksjonsmessige forhold. Det anbefales å undersøke årsak og omfang nærmere for å avklare om nivåforskjellen skyldes naturlige bevegelser eller forhold som krever utbedring. Ved mistanke om videre bevegelser eller konstruksjonssvikt bør forholdet vurderes av bygningssakkyndig eller rådgivende ingeniør. Dette kan indikere setninger, deformasjoner eller skjevheter i konstruksjonen. Forholdet kan påvirke funksjon, komfort og i enkelte tilfeller være tegn på underliggende konstruksjonsmessige forhold. Det anbefales å undersøke årsak og omfang nærmere for å avklare om høydeforskjellen skyldes naturlige bevegelser eller forhold som krever utbedring. Ved tegn til videre bevegelser eller konstruksjonssvikt bør forholdet vurderes av bygningssakkyndig eller rådgivende ingeniør. - Rom under terreng (kjeller, underetasje, sokkeletasje) | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Fuktgjennomtrenging kan føre til oppfukting av gulv og tilstøtende konstruksjoner, med risiko for fuktskader og dårlig inneklima. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Det anbefales å avdekke årsak til fuktinntrenging og iverksette tiltak for å redusere fuktbelastningen, som forbedret drenering eller fuktsikring. Fuktgjennomtrenging i kjellermur kan føre til oppfukting av vegger, med risiko for fuktskader, mugg og dårlig inneklima. Det anbefales å avdekke årsak til fuktinntrenging og iverksette tiltak, som forbedret drenering, tetting eller fuktsikring av muren. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. - Innvendige dører | Det er påvist monteringsavvik og skjevheter på enkelte dører. Avvik kan føre til redusert funksjon, tetthet og levetid på dørene. Det anbefales å utbedre avvikene ved justering, vedlikehold eller utskifting etter behov. Enkelte dører må justeres. - Dokumentasjon for våtrom, bad leilighet, underetasje | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. - Overflater gulv, bad leilighet, underetasje | Det er registrert vesentlig forekomst av svertesopp/misfarging i silikonfuger og flisfuger i våtsone. Fugene fremstår med synlig biologisk vekst og misfarging som følge av fuktbelastning og normal bruk over tid. Forholdet skyldes normalt langvarig eksponering for fukt, såperester og begrenset uttørking i våtsonen. Svertesopp oppstår ofte i silikonfuger og fugemasser hvor det over tid samler seg fukt og organisk materiale. Fugene bør rengjøres grundig med egnet rensemiddel for å fjerne svertesopp og overfladiske misfarginger. Dersom misfargingen ikke lar seg fjerne tilfredsstillende eller fugene er nedbrutt, anbefales utskifting av silikonfuger og eventuelt reparasjon eller omfuging av berørte flisfuger. Svertesopp og misfarginger påvirker primært det estetiske uttrykket, men kan også være et tegn på vedvarende fuktbelastning. Nedbrutte fuger kan over tid redusere våtrommets fuktsikrende egenskaper og øke risikoen for fuktinntrengning i tilstøtende konstruksjoner. - Sanitærutstyr og innredning, bad leilighet, underetasje | Det er registrert riss og åpninger i silikonfugen rundt toalettet, noe som kan indikere at toalettet har bevegelser og ikke er tilstrekkelig fast innfestet mot gulvet. Forholdet kan skyldes at innfestingen har løsnet over tid som følge av normal bruk, belastning eller mangelfull etterstramming. Bevegelser i toalettet kan medføre at silikonfugen sprekker opp eller slipper fra underlaget. Toalettet bør kontrolleres nærmere for å avklare om det står stabilt og er korrekt innfestet. Ved behov bør innfestingen etterstrammes eller utbedres. Skadd silikonfuge bør deretter fjernes og erstattes med ny fugemasse for å sikre tilfredsstillende utførelse og rengjøringsvennlighet. Dersom toalettet er løst, kan bevegelse over tid føre til økt slitasje på innfestinger, silikonfuger og tilstøtende overflater. Ved større bevegelser kan det i enkelte tilfeller også oppstå lekkasjer eller skader på tilkoblinger. - Dokumentasjon for våtrom, vaskerom, underetasje | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. - Overflater, vegger og himling, vaskerom, underetasje | Overflatene i våtrommet består av malt lettklinker/betong og fremstår med eldre standard. Det er ikke registrert tegn til overflatebehandling utført med godkjent våtromsmaling eller annen dokumentert fuktbestandig løsning. Utførelsen tilfredsstiller ikke dagens forventede standard for overflater i våtrom. Forholdet skyldes eldre byggeskikk og materialvalg fra oppføringstidspunktet eller tidligere oppgraderinger. Overflatene er ikke utført etter dagens anbefalte løsninger for fuktutsatte rom. Overflatene bør vedlikeholdes og kontrolleres jevnlig for tegn til fuktpåvirkning, avskalling eller nedbrytning. Ved fremtidig rehabilitering anbefales det å oppgradere våtrommet med overflater og materialer som tilfredsstiller dagens krav og anbefalinger for våtrom. Malte betong- og lettklinkeroverflater har generelt begrenset fuktmotstand sammenlignet med moderne våtromsløsninger. Over tid kan dette øke risikoen for slitasje, avflassing, fuktopptak og behov for hyppigere vedlikehold. Manglende dokumentasjon på fuktsikring medfører også usikkerhet knyttet to konstruksjonens langsiktige bestandighet. - Overflater gulv, vaskerom, underetasje | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet. Det er påvist avvik i fallforhold til sluk som medfører at bruksvann brer seg utover gulvet utover nedslagsfeltet ved normal bruk av dusj- og badekar og blir stående. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. Det må foretas utbedring av fallforhold. Det anbefales å kontrollere fallforholdene og utbedre disse slik at krav til fall mot sluk oppfylles. Ved større avvik kan det være nødvendig å bygge opp gulvet på nytt i henhold til gjeldende våtromsnorm. Arbeidet bør utføres av kvalifisert fagperson. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. Det må foretas utbedring av fallforhold. Det anbefales å kontrollere fallforholdene og utbedre disse slik at krav til fall mot sluk oppfylles. Ved større avvik kan det være nødvendig å bygge opp gulvet på nytt i henhold til gjeldende våtromsnorm. Arbeidet bør utføres av kvalifisert fagperson. - Sanitærutstyr og innredning, vaskerom, underetasje | Sanitærutstyret er av eldre dato og vurderes å ha passert en vesentlig del av forventet levetid. Det er ikke registrert vesentlige funksjonssvikt på befaringstidspunktet, men alder tilsier et økt behov for vedlikehold og fremtidige utskiftinger. Forholdet skyldes naturlig aldring og normal bruk over tid. Eldre sanitærutstyr får gradvis redusert teknisk standard sammenlignet med nyere løsninger. Det anbefales jevnlig kontroll og vedlikehold av sanitærutstyret. Det bør påregnes oppgraderinger eller utskifting av komponenter på sikt som følge av alder og forventet restlevetid. Eldre sanitærutstyr kan medføre økt risiko for slitasjerelaterte feil, redusert funksjonalitet og høyere vedlikeholdsbehov. Selv om utstyret fungerer ved befaringstidspunktet, må fremtidige kostnader til oppgradering forventes. - Ventilasjon, vaskerom, underetasje | Vaskerommet er kun ventilert med naturlig ventilasjon. Rommet har ikke mekanisk avtrekk, slik det normalt forventes i moderne våtrom og vaskerom. Forholdet skyldes eldre byggeskikk eller at rommet ikke er oppgradert i samsvar med dagens anbefalte løsninger for ventilasjon i våtrom. Det anbefales å vurdere etablering av mekanisk avtrekk for å forbedre luftutskiftingen og fukttransporten fra rommet. Inntil eventuell oppgradering bør eksisterende ventilasjonsløsning holdes åpen og funksjonell. Begrenset ventilasjon kan medføre redusert uttørking av fuktig luft og økt risiko for kondens, svertesopp, muggsopp og fuktbelastning på overflater og konstruksjoner over tid. Forholdet kan også påvirke inneklimaet negativt. - Dokumentasjon for våtrom, bad, 1. etasje | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. - Overflater, vegger og himling, bad, 1. etasje | Det er vindu/dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen (ved vask, dusj, badekar, osv.), løsningen eller byggematerialet er uegnet. Det er påvist sprekker i fliser. Det er påvist riss eller sprekker i flisfuger i våtsonen. Bruk av ikke fuktbestandige materialer i våtsonen kan føre til rask nedbrytning ved fuktpåvirkning. Dette øker risikoen for fuktskader, råte og muggdannelse, samt redusert levetid på bygningsdeler. Det anbefales å skifte ut uegnede materialer med fuktbestandige løsninger tilpasset bruk i våtsoner. Uegnede materialer må fuktbeskyttes/utskiftes. Dersom det ikke gjøres tiltak, kan dette medføre oppfukting, oppsvelling og forringelse av materialer over tid og fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Riss/sprekker i fliser kan indikere bakenforliggende fuktskader, og konstruksjonen bør observeres jevnlig for å vurdere utvikling. Sprekker i fliser kan føre til at fukt trenger inn bak flislaget, noe som kan gi skjulte fuktskader, muggvekst og redusert levetid på konstruksjonen. Det anbefales å undersøke årsaken til sprekkdannelsen (f.eks. bevegelser i underlaget eller feil utførelse), og skifte ut skadede fliser. Ved tegn til underliggende fuktskader bør også membran og underlag kontrolleres og eventuelt utbedres av fagperson. Riss eller sprekker i flisfuger i våtsonen kan føre til at fukt trenger inn bak flisene. Dette øker risikoen for skjulte fuktskader, muggvekst og svekket konstruksjon over tid. Riss/sprekker kan indikere bakenforliggende fuktskader, og konstruksjonen bør observeres jevnlig for å vurdere utvikling. Det anbefales å utbedre skadde fuger ved å fjerne løse eller sprukne fugemasser og fuge på nytt med egnet materiale. Det bør også kontrolleres om det foreligger underliggende årsaker, som bevegelser eller svikt i underlaget, og eventuelt utbedre disse. Fuger bør skiftes ut. Det er registrert forekomst av svertesopp og misfarging i silikonfuger og flisfuger i våtsone. Forholdet fremstår hovedsakelig som et overflatefenomen, men indikerer fuktbelastning og manglende uttørking over tid. Svertesopp oppstår normalt som følge av høy fuktbelastning, begrenset uttørking samt oppsamling av såperester, smuss og organisk materiale i fugene. Forholdet er vanlig i eldre våtrom og områder med hyppig vannpåvirkning. Fugene bør rengjøres grundig med egnet rensemiddel for å fjerne svertesopp og misfarging. Dersom soppveksten ikke lar seg fjerne tilfredsstillende eller fugene er nedbrutt, anbefales utskifting av silikonfuger og eventuell omfuging av berørte flisfuger. Forholdet vurderes i hovedsak som et estetisk avvik, men nedbrutte fuger kan over tid miste sin funksjon og gi økt risiko for fuktinntrengning i tilstøtende konstruksjoner dersom vedlikehold ikke utføres. - Vanntett sjikt, membran og sluk, bad, 1. etasje | Det er rundt sluk påvist en ikke-fagmessig utførelse av membran/tettesjikt/klemring. Det vil si at overgangen mellom sluk og tettesjikt (membran) ikke er utført på en korrekt måte. Påstrykningsmembran/smøremembran på vegg er eldre enn 15 år og det mangler dokumentasjon. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Påstrykningsmembran/smøremembran på gulv er eldre enn 15 år og det mangler dokumentasjon. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Usikker løsning rundt klemring gir økt risiko for at vann kan trenge ned mellom membranen og sluket. Dette kan føre til lekkasje og fuktskader i underliggende konstruksjoner over tid. Konsekvensene av ikke-fagmessig utførelse rundt sluk og klemring på våtrom kan medføre lekkasjer og fuktskader. Det anbefales å kontrollere og utbedre overgangen mellom sluk og membran slik at denne blir tett og korrekt utført. Ved behov må tettesjikt og tilkobling til sluk etableres på nytt i henhold til gjeldende våtromsnorm. Overvåk konstruksjonen jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må løsningen utbedres, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Konsekvensen er at membranens tilstand og tetthet er usikker som følge av alder og manglende dokumentasjon, noe som øker risikoen for skjulte fuktskader og kan medføre behov for nærmere undersøkelser og eventuell rehabilitering av våtrommet. Konsekvensen er at membranens tilstand og tetthet er usikker som følge av alder og manglende dokumentasjon, noe som øker risikoen for skjulte fuktskader og kan medføre behov for nærmere undersøkelser og eventuell rehabilitering av våtrommet. - Ventilasjon, bad, 1. etasje | Vaskerommet har kun naturlig ventilasjon via ventil/tilluft og tilluftspalte under dør. Det er ikke registrert mekanisk avtrekk, slik det normalt forventes i moderne våtrom og vaskerom. Forholdet skyldes en eldre ventilasjonsløsning hvor luftutskiftingen baseres på naturlige trykk- og temperaturforskjeller. Løsningen var vanlig på oppføringstidspunktet, men tilfredsstiller ikke dagens forventninger til ventilasjon i fuktutsatte rom. Det anbefales å vurdere etablering av mekanisk avtrekk for å sikre mer effektiv luftutskifting og fjerning av fuktig luft. Eksisterende ventilasjonsåpninger og tilluftspalte under dør bør holdes åpne og funksjonelle. Begrenset ventilasjon kan medføre redusert uttørkingsevne og økt risiko for kondens, lukt, svertesopp og fuktbelastning på overflater og konstruksjoner over tid. Risikoen er særlig til stede ved hyppig bruk av vaskerommet. - Tilliggende konstruksjoner våtrom, bad, 1. etasje | Hulltaking er foretatt og det er påvist kritisk fuktnivå, men ikke konstatert fuktskader. Det er utført hulltaking, og det er påvist skadelig fukt i bunnsvill/konstruksjon. Det er også registrert tydelig lukt av fukt i området. Forholdet indikerer at det kan foreligge fuktskader utover det som er direkte synlig ved befaring, og årsaksforholdet fremstår som uklart. Det bør gjennomføres en grundig kontroll av tilstøtende konstruksjoner for å avdekke eventuelle fuktskader eller svakheter. Manglende oppfølging kan føre til skjulte skader, redusert levetid på konstruksjonen og økt risiko for kostbare utbedringer. Det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser og foretas utbedring av eventuell skade. Dersom tiltak ikke utføres er det fare for ytterligere skadeutvikling. - Overflater og innredning, stue/kjøkken, 1. etasje | Det er registrert at enkelte skuffer subber mot hverandre ved bruk, og håndtaket til kjøleskapet er knekt. Forholdene påvirker inventarets funksjon og bruksegenskaper. Forholdet skyldes normalt alder, bruksslitasje og mindre forskyvninger eller justeringsbehov i skuffesystemene. Knekt håndtak skyldes mekanisk belastning og slitasje over tid. Skuffene bør justeres for å sikre tilfredsstillende funksjon og fri bevegelse uten kontakt mot hverandre. Knekt håndtak på kjøleskap bør erstattes for å gjenopprette normal bruk og funksjonalitet. Subbende skuffer kan medføre økt slitasje på fronter, skinner og beslag. Knekt håndtak kan redusere brukervennligheten og medføre ytterligere belastning på dør og innfestinger ved daglig bruk. - Avtrekk/ventilasjon, toalettrom, 1. etasje | Det er naturlig ventilering fra toalettrom ut ifra forskriftkrav. Naturlig ventilering gir begrenset luftutskifting, med risiko for opphopning av fukt og dårlig inneklima. Det anbefales å vurdere forbedret ventilasjon, for eksempel mekanisk avtrekk, for bedre luftutskifting. - Innvendige vannledninger | Kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Eldre kobberrør med skjøter har økt risiko for lekkasjer og svikt i koblinger, med fare for vannskader. Det anbefales å følge med på tilstanden. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. Det anbefales å planlegge utskifting eller oppgradering av rørsystemet for å sikre videre driftssikkerhet. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. - Innvendige avløpsrør | ABS plastrør er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Det anbefales å planlegge utskifting eller oppgradering av rørsystemet for å sikre videre driftssikkerhet. - Ventilasjon | Det er påvist avvik i ventilasjonsløsning i forhold til gjeldende krav på oppføringstidspunktet. Avvik fra krav kan føre til utilstrekkelig ventilasjon, med risiko for dårlig inneklima, fuktproblemer og redusert komfort. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. - Varmesentral | Det foreligger ikke service på anlegget siste to år, dokumentert service på anlegget finnes ikke eller er utenfor produsentens anvisning om serviceintervall. Manglende service kan føre til redusert driftssikkerhet, dårligere ytelse og økt risiko for feil eller havari. Det anbefales å gjennomføre service i henhold til produsentens anvisninger og etablere jevnlig vedlikeholdsrutine. Det bør utføres service på anlegget. - Fuktsikring og drenering | Fuktsikring som er utført i henhold til dagens anbefalinger, er eldre enn 30 år, og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Det er symptom på skader eller manglende funksjon ved fuktsikringssystemet. Det er påvist forhøyet fuktnivå i kjellervegg, yttervegg eller kjellergulv. Det er påvist punktvis avflassing eller utfelling (salt-/kalkutslag) på puss eller maling. Eldre fuktsikring og drenering kan ha redusert funksjonsevne og økt risiko for svikt. Dette kan føre til fuktinntrengning, fuktskader på konstruksjonen og dårlig inneklima over tid. Det anbefales å følge med på tilstanden og vurdere behov for oppgradering eller utskifting. Ved tegn til svikt bør drenering og fuktsikring fornyes for å sikre tilfredsstillende funksjon. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende. Manglende eller sannsynlig manglende utvendig fuktsikring av grunnmur øker risikoen for fuktinntrengning i kjeller eller underetasje. Dette kan føre til fuktskader, muggvekst, dårlig inneklima og nedbrytning av konstruksjonen over tid. Det anbefales å vurdere behov for etablering eller oppgradering av utvendig fuktsikring og eventuell drenering rundt grunnmuren. Tiltak bør planlegges og utføres i henhold til dagens anbefalinger for å sikre en varig løsning. Fuktsikring av muren må etableres inkl. klemlist. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende. Symptomer på skader eller manglende funksjon kan indikere at fuktsikringssystemet ikke fungerer som forutsatt, med risiko for fuktinntrengning og utvikling av fuktskader over tid. Det anbefales å undersøke fuktsikringssystemet nærmere for å avklare årsak og omfang, samt utbedre eventuelle avvik for å hindre videre skadeutvikling. Forhøyet fuktnivå kan føre til utvikling av fuktskader, mugg og råte, samt bidra til dårlig inneklima over tid. Det anbefales å iverksette tiltak for å redusere fuktbelastningen, samt følge opp med nærmere undersøkelser ved behov. Avflassing og utfelling kan indikere fuktpåvirkning i konstruksjonen, med risiko for videre nedbrytning av overflater og materialer. Det anbefales å iverksette tiltak for å redusere fuktbelastningen, samt reparere skadede overflater ved behov. Det anbefales å utføre nærmere undersøkelser. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Det er påvist mindre sprekker og/eller skjevheter i muren. Det er registrert skråriss som er symptom på setninger. Sprekker i grunnmuren kan føre til fuktinntrenging og i noen tilfeller indikere bevegelser eller svekket konstruksjon. Det anbefales å vurdere omfang og årsak til sprekkene, og utbedre disse samt iverksette nødvendige tiltak for å hindre videre utvikling. Skaden må utbedres. Mindre sprekker og skjevheter kan skyldes normale bevegelser eller setninger, men kan utvikle seg over tid. Det anbefales å følge med på utviklingen og vurdere nærmere undersøkelser dersom forholdene endrer seg. Lokal utbedring må utføres. Setninger kan bety at grunnen under bygget beveger seg eller synker ujevnt og gir risiko for videre skjevheter og skadeutvikling. Det anbefales å følge med på utviklingen og få vurdert årsak og omfang dersom sprekkene øker. - Terrengforhold | Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. Det er registrert vesentlige setninger og ujevnheter i belegningsstein på eiendommen. Overflatene fremstår med deformasjoner som påvirker både utseende og bruksegenskaper. Dårlig fall kan føre til vannansamlinger mot grunnmuren, med økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere fall bort fra bygningen og sikre god bortledning av vann fra grunnmuren. Forholdet skyldes normalt setninger i underliggende masser, utilstrekkelig komprimering ved etablering, erosjon eller påvirkning fra tele- og frostbevegelser over tid. Alder og naturlige bevegelser i grunnen kan også bidra til utviklingen. Det anbefales å løfte opp berørte områder, utbedre og komprimere underliggende masser samt reetablere belegningssteinen med riktig avretting og fall. Omfanget av utbedringen bør vurderes ut fra skadeutvikling og arealets funksjon. Ujevnheter og setninger kan medføre snublefare, redusert fremkommelighet og dårligere overflateavrenning. Dersom forholdet utvikler seg videre, kan skadeomfanget øke og medføre behov for mer omfattende utbedringer. Helse, miljø og sikkerhet - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. - Pipe/skorsteiner og ildsteder inne i boligen | Manglende synlighet av pipevanger gir usikkerhet om tilstand og utførelse. Skjulte skader eller utettheter kan forekomme, noe som kan medføre økt risiko for brann og fare for liv og helse. Det anbefales å tilrettelegge for kontroll av pipevanger eller være oppmerksom på risiko og følge med på eventuelle tegn til avvik. Det anbefales å tilrettelegge for inspeksjon av pipevanger, eventuelt ved nærmere undersøkelser utført av kvalifisert fagperson (feier/pipeinspektør), for å avklare tilstand og behov for tiltak. - Innvendige trapper | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. For store åpninger i rekkverket kan medføre økt risiko for fall og personskader, særlig for barn. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at åpningene tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. Åpninger mellom trinn i trappen kan påvirke sikker bruk, særlig for barn. Forholdet kan medføre økt risiko for fall og personskade ved ferdsel i trappen. Det anbefales å utbedre trappen slik at åpningene mellom trinnene tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Det anbefales å montere håndløper langs trappeløpet for å bedre sikkerhet og tilgjengelighet. - Elektrisk anlegg | Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Behov for kontroll av det elektriske anlegget indikerer usikkerhet rundt tilstand og sikkerhet. Eventuelle feil eller mangler kan medføre økt risiko for brann, elektrisk støt og skade på utstyr. Det elektriske anlegget må kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person. Eventuelle avvik bør utbedres for å sikre en trygg og forskriftsmessig installasjon. - Branntekniske forhold | Det er synlige tegn på avvik i branncelleinndeling ut ifra dagens byggtekniske forskrift. Avvik i branncelleinndeling kan føre til at brann og røyk sprer seg raskere mellom rom eller etasjer. Dette øker risikoen for brannspredning, fare for liv og helse samt større materielle skader. Det anbefales å få forholdet vurdert av kvalifisert fagperson for å avklare omfang og nødvendige tiltak. Branncelleinndelingen bør utbedres i henhold til gjeldende krav for å sikre tilstrekkelig brannsikkerhet. Det er registrert at tidligere åpning mellom hovedleilighet og hybeldel/annen boenhet er tettet igjen med én gipsplate. Utførelsen fremstår ikke som dokumentert brannfaglig løsning, og det er usikkert om konstruksjonen oppfyller krav til brann- og lydskille mellom separate bruksenheter. Forholdet skyldes en senere ombygging eller endring av planløsningen hvor en eksisterende åpning er lukket. Det foreligger ikke dokumentasjon som viser at tettingen er utført med godkjent oppbygning eller at konstruksjonens opprinnelige brann- og lydtekniske egenskaper er ivaretatt. Konstruksjonen bør undersøkes nærmere av kvalifisert fagperson for å avklare oppbygning, materialbruk og brannteknisk utførelse. Dersom løsningen ikke tilfredsstiller gjeldende krav eller opprinnelig brannmotstand, må åpningen bygges opp med dokumentert brann- og lydklassifisert løsning. Mangelfull tetting mellom boenheter kan medføre redusert brannmotstand og økt risiko for brann- og røykspredning mellom enhetene. Forholdet kan også gi redusert lydisolasjon og økt lydoverføring mellom boligdelene. - Tak | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Det var ikke krav på søknadstidspunktet, men på grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere. Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Dette kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Manglende snøfangere kan føre to ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Det må montere snøfangere tilpasset takets utforming for å ivareta sikkerheten. Manglende adkomst kan hindre sikker feiing og tilsyn av pipe, og kan være et avvik fra gjeldende krav. Stigetrinn for feier må monteres. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Elektrisitet, varmepumpe og vedfyring. Varmepumpe er montert i stuen (fra 2014), og det er elektrisk oppvarming. Boligen har også ildsted tilknyttet en teglsteinspipe. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår. Det antas et årlig forbruk på ca. 20 000 - 30 000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil. Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger. Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger. For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode. Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av megler/fagansvarlig/ansvarlig megler. Selger har lest og godkjent innholdet i salgsoppgaven. Følgende endringer er ikke byggemeldt og godkjent hos Rælingen kommune; Endring av tidligere bod til soverom. Kjøper overtar ansvar og risiko knyttet til en evt. godkjenning dersom kommunen skulle kreve det. Seler har valgt Norgespris for eiendommen. Norgespriser en statlig ordning som gir husholdninger tilbud om strøm til fast pris på 50 øre pr. kilowattime (prisen gjelder frem til 31. Desember 2026). Ordningen gjelder både boliger og fritidsboliger. Når en bolig med Norgespris bytter eier, vil ny eier fortsatt være bundet til Norgespris ut bindingstiden. Les mer på Regjeringens nettsider.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 8 600. Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company. Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert. Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/ Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/ Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 4 873 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for borettslagseiendom. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann, avløp og renovasjon. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Vann: kr 11 473,- - Avløp: kr 11 552,59 - Renovasjon: kr 4 354,13 Totalt: kr 27 379,72 Årsprognose for 2026 er kr 28 320,90. Eiendommen har fritak for feie- og tilsynsavgift. Ny eier må kontakte brannvesenet dersom ildsted skal tas i bruk, slik at tjenesten og tilhørende gebyr kan gjenopptas.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2022: - Skiftet utvendig tak 2020: - Oppgradert leilighet i kjeller med bad - Montert nytt kjøkken i leilighet i underetasje 2008: - Nytt kjøkken i hovedetasjen - Oppgradert bad i 1. etasje

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Alle boliger/leiligheter som leies ut og som ligger i 3. etasje eller lavere, er pålagt radonmåling. Eier har ikke gjennomført målingen av boligen. Se www.dsa.no for info. Radonmåling må gjennomføres over en periode på minst 2 måneder i tidsrommet 15.10. - 15.04 hvert år. Kjøper overtar ansvaret/risikoen av for høyt radonnivå (tiltaksgrense er p.t 100 Bq/m³) fra overtakelsen, samt for ev. utbedringstiltak som må igangsettes. Kjøper er gjort kjent med at for høye verdier kan være oppsigelsesgrunn for leietaker. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 27 379,72
• Informasjon om eiendomsskatt: Kommunen har ikke innført kommunal eiendomsskatt.