Camilla Colletts veg 31

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 260 m²
BRA-i: 214 m²
BRA-e: 46 m²
TBA: 82 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Etasje

2

Parkering

Parkering i garasje og på egen gårdsplass.

Eiendom

Tomteareal er 1 050 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 1 049,8 m². Tilnærmet flat tomt, opparbeidet med plen og beplantning. Romslig terrasse i to nivåer med gode møbleringsmuligheter, og adkomst til terrenget. Deler av terrassen er overbygget. Gårdsplass med brostein.

Byggeår

1986

Innhold

Eneboligen over tre plan (kjeller, 1. etasje og 2. etasje) består av følgende rom: Kjeller: kjellerstue, bad, tre soverom og tre boder 1. etasje: entré, kjøkken, stue, bad, vaskerom og ett soverom 2. etasje: to soverom og en bod Terrasse på totalt 69 m² i 1. etasje og en overbygget terrasse på 13 m² i 2. etasje. Eneboligen disponerer en frittstående garasjebygning/uthus på 46 m² med innlagt strøm.    De oppgitte rom ovenfor er definert av bygningssakkyndige iht. vedlagt rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av bygningsmyndighetene.   Vi gjør oppmerksom på at antall soverom som er angitt i salgsoppgave er etter Forbrukertilsynets retningslinjer, og kun inkluderer soverom som er godkjent til varig opphold.  De rommene som er opplistet ovenfor er angitt av bygningssakkyndige i tilstandsrapport og er etter takstbransjens retningslinjer, der det er den faktiske bruken av rommet på markedsføringstidspunktet som er avgjørende. Bruken av rommet som er opplyst i tilstandsrapport kan likevel være i strid med byggetekniske forskrifter og/eller manglende godkjennelse, bruksendringer til rom for varig opphold m.m.    2. etasje er innredet og omgjort uten at dette er søkt om og uten at nødvendig godkjennelse er gitt av kommunen. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at en kunstig intelligens-tjeneste er benyttet til å lage utkast til enkelte tekster og/eller til oppsummerende innhold av større rapporter. Innholdet er kontroll- og kvalitetssjekket og bearbeidet av ansvarlig megler. På eiendommen er det en isolert lekestue på ca 7 kvm. Det er ført strøm bort til dette bygget. Bygget har en enkel standard.

Standard

Denne innholdsrike eneboligen strekker seg over tre plan og tilbyr en fleksibel og familievennlig planløsning. Boligen er jevnlig vedlikeholdt og har gjennomgått betydelige oppgraderinger de senere år, inkludert moderne kjøkken, bad og vaskerom. Med romslige sosiale soner, flere soverom fordelt på ulike plan og gode lagringsmuligheter, er dette et hjem som er godt tilrettelagt for en aktiv familiehverdag. Fra det overbygde inngangspartiet kommer du inn i en funksjonell entré med flislagt gulv. Her er det god plass til oppbevaring av yttertøy og sko i en romslig skyvedørsgarderobe med speilfronter. Fra entréen åpner boligen seg opp mot en lys og romslig stue med åpen løsning mot spisestuen. Rommet har store vindusflater som gir rikelig med dagslys, og en nyere vedovn fra 2014 skaper en lun atmosfære. I tillegg er det installert en luft-til-luft-varmepumpe for effektiv oppvarming. Fra spisestuedelen er det direkte utgang til en stor, delvis overbygget terrasse. Den vestvendte terrassen på til sammen 69 m² er en flott forlengelse av stuen. Her er det god plass til flere sittegrupper, og den er delvis overbygget, noe som gir fleksibel bruk gjennom sesongen. Trapp ned til hagen knytter uteområdet sammen på en god måte. Kjøkkenet ble oppgradert i 2010 og har en tidløs innredning med laminerte fronter og godt med skap- og benkeplass. Rommet har plass til en hyggelig spiseplass ved vinduet. Av utstyr finnes integrert platetopp, stekeovn og oppvaskmaskin, samt en ventilator i overskap. Fra kjøkkenet er det praktisk adkomst til vaskerommet. Badet i første etasje ble restaurert i 2010 og fremstår med flislagte gulv og vegger. Rommet er utstyrt med elektrisk gulvvarme, servantinnredning, gulvmontert toalett og dusjkabinett. En mekanisk avtrekksvifte med fuktsensor sikrer god ventilasjon. Et praktisk vaskerom, oppgradert i 2011, med egen inngang fra terrassen ved inngangspartiet. Rommet har vinylbelegg på gulv, malte våtromsplater på veggene, opplegg for vaskemaskin, veggmontert vaskekum og benkeplate. I første etasje finnes også et soverom med laminat på gulvet, egnet som hovedsoverom, gjesterom eller kontor. En intern trapp leder opp til andre etasje, som inneholder en gang og to romslige soverom. Skråtak gir rommene en lun karakter. Etasjen har to gode soverom med laminat på gulvene. Hovedsoverommet er svært romslig og har utgang til en overbygget balkong. Det andre soverommet har også en god størrelse. Kjelleretasjen er innredet med en kjellerstue, bad, gang og tre innredede rom. Dette gir en svært fleksibel etasje med mange bruksmuligheter. Det er viktig å merke seg at rommene i kjelleren ikke er godkjent for varig opphold, blant annet på grunn av krav til dagslys og rømningsvei. En hyggelig og anvendelig kjellerstue utstyrt med både vedovn og en luft-til-luft-varmepumpe fra 2015. Dette er et ideelt rom for en ekstra TV-stue eller lekerom. Kjelleren inneholder tre rom som i dag benyttes som soverom. Disse rommene er ikke byggemeldt eller godkjent for dette formålet. Badet i kjelleren ble restaurert i 2003 og har flislagt gulv med gulvvarme. Det er innredet med servant, gulvmontert toalett og dusjkabinett. Rommet har mekanisk ventilasjon. Overflater: Gulvoverflater: Hovedsakelig laminat i 1. og 2. etasje. Fliser i entré og på bad. Teppebelegg i kjeller. Vegger: Overflatene består i hovedsak av malt panel, tapet og malte plater. Fliser på bad i 1. etasje. Himling: Malt panel og himlingsplater. Lagring: Boligen har rikelig med lagringsplass. Det er en skyvedørsgarderobe i entréen, tre boder i kjelleren og én bod i 2. etasje. I tillegg er det en frittstående garasjebygning på 46 m² med to biloppstillingsplasser og ytterligere lagringsplass. Boligen er også utstyrt med et sentralstøvsugeranlegg med uttak i alle tre etasjer. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at kun integrerte hvitevarer på kjøkken medfølger ved overdragelsen. Leveres uten noen form for garantier, ut over eventuell gjenværende leverandørgaranti. Frittstående hvitevarer og brunevarer medfølger ikke i salget med mindre det tydelig fremgår av salgsoppgaven.

Adkomst

For veibeskrivelse henvises det til vedlagte kart i salgsoppgaven. Det vil bli skiltet med EiendomsMegler 1-skilt ved fellesvisning.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 04.11.2025. Bygning: Enebolig bygget i 1986, levert som typehus av Moelven Hus AS. Yttervegger er i bindingsverk med fasader av rektangulære kledningsbord, og et veggfelt med steinforblending ved inngangspartiet. Etasjeskillere er utført med trebjelkelag. Kjellergulvet har en støpt plate på grunn. Grunnmuren er oppført som en Multimur, og det er ukjent om det er såler under grunnmurene eller om fundamentene er frostsikret. Fundamentene var tildekket og kunne ikke besiktiges. Tak: Taket er en saltakkonstruksjon fra byggeåret, med takark mot vest og en arkløsning over inngangspartiet. Taktekkingen består av sementstein, med sekundærtekking av asfaltpapp og taktro av trefiberplater. Himlingene i 2. etasje er skråisolerte. Renner og nedløp er utført i metall. Det er malte vindskier, isbord utført med kantstein, og nedre del av vindskiene har metallbeslag. En takstige er montert til pipeløpet. Pipe/Ildsted: Innvendig elementpipe med rektangulær røykgassforing. Synlige vanger har puss/malebehandling, med teglforblending i 2. etasje. Pipen over taket har pussbehandling. Sotluke er plassert i kjellerstue. Det er installert vedovn i stue i 1. etasje og i kjellerstue, med brannsikring mot gulv utført med fliser eller skifer. Røykgassrørene er toppmonterte og har feieluker. Vedovnen i 1. etasje er av nyere dato. Vinduer: Vinduene har isolerglass, og enkelte vindussmyg har lufteluker. Det er utvendige løse sprosser. Hovedsakelig er vinduene fra byggeåret, men vinduene i kjelleren fremstår å være av nyere dato. Dører: Ytterdøren er en malt heltre dør med glassfelt, opplyst fra 2011. Terrassedørene har isolerglass; terrassedøren i stuen er fra 2011, mens de øvrige er fra byggeåret. Innvendige dører har laminerte dørblad og er opplyst fra 2011. Dørblad mellom kjøkken og vaskerom, samt mellom entré og stue, er demontert. Trapper/adkomst: Det er et åpent trappeløp mellom etasjene og ned til kjelleren, med trappekonstruksjoner i malt heltre, åpne opptrinn og inntrinn med teppefliser. Utvendig er det en terrengtrapp i malt heltre ved inngangspartiet, hvor vangene er fundamentert på terreng. Det er også en terrengtrapp til terrassen i malt treverk, fundamentert på terreng, og en terrengtrapp til terrasseplattingen med tørrmurt betongstein. Balkong/terrasse: Det er en delvis overbygget terrasse i 1. etasje, fundamentert på betongsøyler, med gulv av Cu-impregnerte terrassebord og malte rekkverk. I tillegg er det en inntilbygget terrasseplatting med ukjent fundamentering. En terrasse mot øst er tilknyttet det overbygde inngangspartiet, fundamentert på betongsøyler, med gulv av CCA-impregnerte terrassebord og malte rekkverk med håndløper. Ved 2. etasje er det en overbygget terrasse med gulv av 21mm CCA-impregnerte terrassebord og malte rekkverk med håndløper. VVS-installasjoner: Vannforsyning kommer fra kommunalt nett via en inntaksledning av PE-slange. Innvendig vannfordeling er hovedsakelig med Cu-rør fra byggeåret. En innvendig stoppekran er plassert i en delevegg ved kjellerboden. Eiendommen er tilknyttet kommunalt avløpsnett, og utvendige vann- og avløpsledninger er fra byggeåret. Synlige avløpsrør er av PP-plast, mens andre avløpsrør fremstår som utført med PVC-plast. Kloakken er luftet over tak, og det er stakeluker i kjelleren. Varmtvannsberederen er fra 2006, har et volum på ca. 300 liter og er plassert i teknisk rom/kjellerbod med fast tilkobling. Ventilasjon: Boligen har et ettermontert ventilasjonsanlegg med aggregat plassert i kjellerbod og ventilasjonsrør av spirokanaler, men anlegget er utkoblet. Begge bad og kjøkkenventilator har mekanisk avtrekk til friluft. Enkelte rom har naturlig ventilasjon via klaffventiler. På badet i kjelleren er det mekanisk punktavtrekk, men en avtrekksventil tilknyttet sentralavtrekk fremstår som utkoblet. På badet i 1. etasje er det mekanisk punktavtrekk via en vifte med fuktsensor, mens den originale avtrekksventilen i himlingen er utkoblet. Vaskerommet har en ventil i himlingen tilkoblet ventilasjonsanlegget, men den opprinnelige avtrekksventilen er utkoblet. Kjøkkenet har en ventilator i overskapet med avkast via en ventil i ytterveggen. Tekniske detaljer: Boligen har to luft/luft-varmepumper; en i stuen i 1. etasje fra 2014 og en i kjellerstuen fra 2015. Begge badene har elektrisk gulvvarme, og vaskerommet har en stråleovn. Det er opplegg for sentralstøvsuger med uttak i 1. og 2. etasje samt i kjeller, og enheten er plassert på teknisk rom. For brannsikkerhet er det utplasserte brannslukningsapparater, hvorav et pulverapparat i 1. etasje er fra 1996. Det er montert røykvarslere i alle plan. Garasje: Frittstående garasjebygg fra 1989. Bygget har gulv med støpt plate på mark og sokkelmur i Leca. Ytterveggene er i bindingsverk med utvendig stående kledning, mens det innvendig er åpen himling og vegger. Taket er et saltak tekket med sementstein, med renner og nedløp i metall. Bygget har 2 vippeporter med automatikk, en enkel tredør med glassfelt, og 3 varevinduer med enkelt glass. Det er innlagt strøm. Elektrisk anlegg: Dette er en forenklet kontroll begrenset til de spørsmål og undersøkelser som forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel) § 2-18 inneholder. Dette kan ikke sammenlignes med en kontroll utført av offentlig myndighet (Det lokale eltilsyn) eller registrert elektrovirksomhet, og en bygningssakkyndig har verken kompetanse eller lov til å foreta en slik kontroll. Tilstandsgraden er vurdert ut fra den forenklede og begrensede kontrollen som forskriften inneholder. El-anlegget kan ha feil og mangler som en slik forenklet undersøkelse ikke vil avdekke. Vær derfor oppmerksom på denne risikoen, og søk videre veiledning eller få en fullstendig kontroll utført av registrert elektrovirksomhet. Inntak via jordkabel. 3-fase 230V anlegg. Inntakssikring med 63A plassert i skapnise på soverom i kjeller. Overbelastningsvern med 50A automatsikring. Sikringsskap plassert i gang 1.etasje. Kurser med jordfeilautomater, opplyst nye kurser fra 2011. Hovedsakelig åpne PR-installasjoner fra byggeåret. Gulvvarmekabler på baderom opplyst av nyere dato. Funksjon og tilstand må vurderes av fagmann. 1. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei 2. Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1986 Anlegget fremstår som delvis oppgradert etter byggeåret, opplyst om oppgraderinger fra 2011. Det foreligger for øvrig ingen informasjon om tidspunkt for oppgraderinger. 3. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent Dokumentasjon er ikke fremlagt. 4. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Nei Sikringer og enkelte installasjoner av nyere dato. Ukjent vedørende evt. samsvarserklæring. 5. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Ukjent Ingen opplysninger. 6. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Ukjent Ingen opplysninger om sikringer som løser ut. 7. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Ukjent Ingen opplysninger om brann/branntilløp eller varmgang/skader ved elektrisk anlegg. Anlegget bør kontrolleres av fagmann. 8. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei 9. Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Ja 10. Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei 11. Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja 12. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Enkelte PR-kabler med mangelfull fastmontering. Indiksjon for defekte jordfeilbrytere ved aktivisering av testknapper. Blendelokk på baderom i metall, ukjent om lokket er tilkoblet jording. Det anbefales elsjekk av autorisert installatør. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Utvendig - Utvendige trapper | Åpninger i rekkverk er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. Det er ikke montert rekkverk. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Terrengtrapp til inngangsparti mangler rekkverk på en side. Vanger med fuktopptrekk via grunne. Trevirke ligger stedvis mot eller nært terrengnivå og utsatt for fuktskader. Rekkverkshøyder lavere enn 0,9 meter. Rekkverk må monteres for å lukke avviket. Rekkverkshøyde må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. Åpninger i rekkverk må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. Det bør monteres rekkverk på begge sider av terrengtrappen for å ivareta sikkerheten og oppfylle forskriftskrav til rekkverkshøyde og åpninger. Trevirke som ligger mot eller nært terrengnivå bør beskyttes eller heves for å redusere risiko for fuktskader og forlenget levetid på konstruksjonen. Manglende eller for lave rekkverk medfører økt fare for fallulykker, spesielt for barn og eldre. Fuktskader i treverket kan føre til redusert bæreevne og behov for omfattende reparasjoner. - Innvendig - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Det er påvist fuktskader i etasjeskiller Målt høydeforskjell på over 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Det er registrert avvik på gulvflater i 2. etasje. Høydeforskjellene fremstår i hovedsak å stamme fra byggeåret, samt være påvirket av langtidsnedbøyninger. Det er observert lokale skjolder i bjelkelaget og tilstøtende delevegg i kjeller, opplyst skjolder grunnet tidligere rørbrudd. Himlingen er åpnet i det aktuelle området. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Eksponert mineralull bør tildekkes for å hindre spredning av støv og fiber til inneluften. Dersom det skal legges nytt gulv, bør underlaget rettes opp for å unngå fremtidige problemer med knirk og oppsprekking i skjøter. Konsekvensen av å ikke utbedre forholdene kan være økt slitasje, redusert komfort og mulig skade på nye gulvflater. I tillegg kan fuktskader i bjelkelaget føre til ytterligere forringelse av konstruksjonen og økt risiko for sopp- og råteutvikling. - Tekniske installasjoner - Elektrisk anlegg | Enkelte PR-kabler med mangelfull fastmontering. Indiksjon for defekte jordfeilbrytere ved aktivisering av testknapper. Blendelokk på baderom i metall, ukjent om lokket er tilkoblet jording. Det anbefales elsjekk av autorisert installatør. Dette er en forenklet kontroll begrenset til de spørsmål og undersøkelser som forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel) § 2-18 inneholder. Dette kan ikke sammenlignes med en kontroll utført av offentlig myndighet (Det lokale eltilsyn) eller registrert elektrovirksomhet, og en bygningssakkyndig har verken kompetanse eller lov til å foreta en slik kontroll. Tilstandsgraden er vurdert ut fra den forenklede og begrensede kontrollen som forskriften inneholder. El- anlegget kan ha feil og mangler som en slik forenklet undersøkelse ikke vil avdekke. Vær derfor oppmerksom på denne risikoen, og søk videre veiledning eller få en fullstendig kontroll utført av registrert elektrovirksomhet. Kostnadsestimat kun for kontroll av fagmann. - Tekniske installasjoner - Branntekniske forhold | Er det skader på brannslokkingsutstyr eller er apparatet eldre enn 10 år? Ja Defekt pulverapparat i kjeller. Pulverapparat i 1.etasje fra 1996. - Våtrom - Kjeller Bad - Ventilasjon | Det er avvik: Vinduskarm med kondensrelaterte følgeskader, årsaken settes i sammenheng med mangelfulle lufterutiner. Det bør etableres bedre lufterutiner og eventuelt utbedres ventilasjon for å redusere kondensdannelse på vinduskarmen. Dersom tiltak ikke iverksettes, er det økt risiko for fuktskader, råte og muggdannelse i bygningsdeler. - Våtrom - 1.etasje Bad - Ventilasjon | Det er avvik: Vinduskarm med fuktrelaterte følgeskader som setets i sammenheng med mangelfull ventilasjon. Det bør utbedres ventilasjon for å sikre tilstrekkelig luftutskifting og redusere fuktbelastning. Mangelfull ventilasjon kan føre til ytterligere fuktskader og forringelse av bygningsdeler, samt økt risiko for mugg- og råteskader. - Våtrom - 1.etasje Vaskerom - Ventilasjon | Rommet har ingen ventilasjon Opprinnelig avtrekksventil i himling fremstår som utkoblet. Vinduskarm med fuktrelaterte følgeskader som settes i sammenheng med mangelfull ventilasjon. Mekanisk avtrekk bør etableres. Dersom avviket ikke utbedres vil det være fare for dårlig luftskifting og resultere i høy luftfuktighet og utvikling av skader. Det bør etableres tilfredsstillende ventilasjon i vaskerommet for å sikre tilstrekkelig luftutskifting og redusere fuktbelastning. Manglende ventilasjon medfører økt risiko for fuktskader, muggdannelse og forringelse av bygningsdeler, slik det allerede er observert på vinduskarmen. Kostandsestimat for montering av punktavtrekk. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Utvendig - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Taktekkingen har mose og slitasje på grunn av elde. Takflater med mosevekst. Tekkingen har oversteget mer enn halvparten av forventet levetid. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for tekking med betongtakstein eller tegl ca 50 år. Fugleband ikke montert ved takfot. Tidspunkt for utskiftning av undertak nærmer seg. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tekkingen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Tidspunkt for utskiftning av taktekking nærmer seg. Lokal utbedring må utføres. Det anbefales å overvåke takets tilstand jevnlig og vurdere lokal utbedring ved behov. Mose bør fjernes for å redusere risikoen for fuktskader og forringelse av taktekkingen. Taket nærmer seg forventet levetid, og det er risiko for at lekkasjer eller skader kan oppstå uten at dette oppdages fra bakkenivå. Det bør derfor vurderes å få utført en grundigere inspeksjon av taket av fagperson under sikre forhold. Manglende fugleband ved takfot bør utbedres for å hindre at fugler og smådyr kommer inn under taksteinen, noe som kan føre til skader på undertak og konstruksjon. - Utvendig - Nedløp og beslag | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Det er avvik: Takflater uten snøfangere. Endeved på vindskier med noe fuktskader på utsatte plasser. Enkelte nedløp har skader etter frostsprengning, noe som kan settes i sammenheng med tidligere ispropp i overvannsnettet. Feieplattform mangler ved pipen. Ifølge Byggforsk byggdetaljblad er forventet levetid for renner og nedløp ca. 30 år, og for beslag ca. 25 år. Plattform for feier må monteres. Det er ikke krav om utbedring av snøfangere opp til dagens krav. Vindskier med råteskader bør utbedres for å hindre videre forringelse og potensielle følgeskader på takkonstruksjonen. Årsak for frostspregning på nedløp bør avklares og utbedres for å sikre effektiv bortledning av takvann og unngå vannskader på bygningen. Feieplattform bør monteres ved pipen for å ivareta sikkerheten ved feiing og for å oppfylle gjeldende krav fra myndighetene. Manglende feieplattform kan medføre pålegg fra feiervesenet. Ettersom renner, nedløp og beslag har overskredet forventet levetid, bør det vurderes utskifting for å redusere risikoen for lekkasjer og følgeskader. Snøfangere kan vurderes ved alle taksider, ikke krav ved byggetidspunktet. Snøfangere kan vurderes ved alle taksider, fremstår som utelatt ved byggetidspunktet grunnet ru overflate ved tekkingen og takvinkel slakere enn 27 grader. - Utvendig - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er ingen musesperre i nedre kant av konstruksjon. Lusinger/museband kunne ikke påvises montert mellom underliggere. Noe muselort over raftekasse mot øst, for øvrig ingen tegn eller opplysninger om evt museaktivitet i boligen. Musesperre må etableres. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Tett utførelse uten påviste følgeskader, forholdet bør sjekkes jevnlig. Lusinger eller musebånd bør sjekkes ut for hele boligen grunnet fare for inntrengning av skadedyr. Supplering med musebørste hvor lusinger/musebånd mangler anbefales. Kledningen vurderes å kunne ivareta sin tekniske funksjon. Ifølge Byggforsk byggdetaljblad bør trekledninger malebehandles i intervaller på fra 6 til 12 år. For dekkbeis i intervaller på fra 4 til 8 år og for beis i intervaller på fra 2 til 6 år. Normal levetid ved jevnlig vedlikehold er ca 50 år. - Utvendig - Takkonstruksjon/Loft | Det er fra loft/kryploft påvist indikasjoner på at det er punktering av dampsperre, som medfører svekket effekt av dampsperrefunksjonen. Hele takkonstruksjonen er gjenbygget. Det er ingen mulighet til vurdering utover alder og observasjoner fra underliggende etg. Begrenset inspeksjonsmulighet av takkonstruksjonen, hovedsakelig gjenbygget. Inspeksjonsluken i kneveggen fremstår som utett, øvrig forhold med spiorør fra delevegg på soverom syd ført via bod med avkast til raft. De anførte forhold kan lede fuktig luft fra boligen til kald del av takkonstruksjone med påfølgende kondensrelaterte følgeskader ved kuldeperioder. Kontrollert del av raft uten fuktrelaterte følgeskader. Det bør gjøres lokale tiltak. Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. Innhent dokumentasjon, om mulig. Lufteluke og spirorør mot raft bør tettes med permanente løsninger. Dagens løsning hvor spirorør er tettet med et med tøystykke på varm side. Det foreligger ingen dokumentasjon for konstruksjonsløsninger. Kostnadsestimat kun for kontroll av fagmann. Ytterligere kostnader kan bli påkrevet etter utredning. Kostnader for evt utskiftninger eller utbedringer er ikke medtatt da dette avhenger av ytterligere undersøkelser. - Utvendig - Vinduer | Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Det er påvist andre avvik: Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på de fleste vinduer. Underdimensjonerte rømningsvinduer i kjeller, målt bredde 80 cm, høyde 57 cm som i sum er 137 cm. (krav 1,5 m). Kondensrelaterte følgeskader er observert på innvendig ramtre. Det er ikke påvist punkteringer, men på grunn av vinduenes alder er det økt risiko for at dette kan forekomme. Slitasje ved enkelte låsehasper. Det bør gjøres tiltak for å bedre ventilering av rommet. Kondensering på enkelte glass har medført fuktskader i treverk som kan medføre utskiftningsbehov av enkelte vinduer. Rømningsvinduer i kjeller bør utbedres slik at de oppfyller krav til fri åpning, for å sikre tilfredsstillende rømningsvei ved brann eller annen nødssituasjon. Tettelister på åpningsbare vinduer bør byttes for å opprettholde god tetthet og redusere varmetap og fuktskader. Tiltak mot kondens på vinduer anbefales, for eksempel bedre lufterutiner, for å unngå fuktrelaterte skader på innvendig ramtre. Kjellervinduer mot lysgraver bør kontrolleres jevnlig for å redusere risiko for blokkering. På grunn av vinduenes alder er det økt risiko for punktering av isolerglass, noe som kan medføre redusert isolasjonsevne og behov for utskiftning. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for vinduer normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Rømingsvindu i komflikt med lysgrav. - Utvendig - Dører | Det er påvist utetthet/åpning mellom dørblad og dørkarm. Dvs. at kald trekk kan oppstå. Det er avvik: Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på eldste dører. Dør med noe justeringsbehov. Åpningsmekanismer med noe slark. Dørblad ved terrasse 2.etasje skraper noe mot kram. Dører må justeres. Ytterdør og terrassedører bør justeres for å sikre tetthet og forhindre kald trekk. Tettelister bør byttes ved eldste dører, mistet noe tettefunksjon. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. - Utvendig - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Rekkverket er for lavt i forhold til dagens krav til rekkverkshøyder. Det er avvik: Terrasse ved inngangsparti med lokale råteskader, begrenset omfang. Gjenstående malearbeid ved nyere rekkverksspiler. Male flater og eldre terrassebord med vedlikeholdsbehov. Rekkverkshøyder ved terrasser 1.etasje lavere enn 0,9 meter. Eldre terrassekonstruksjoner med 21 mm terrassebord montert på CC-60, utførelsen vurderes som noe underdimensjonert. Deler av rekkverk vurderes som klatrevennlig. Rekkverkshøyde må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. Rekkverkshøydene bør heves for å tilfredsstille gjeldende krav og redusere risiko for fallulykker. Lokale råteskader bør utbedres for å hindre videre skadeutvikling og forringelse av konstruksjonen. Gjenstående malearbeid og vedlikehold av flater og terrassebord bør utføres for å beskytte treverket mot fukt og forlenge levetiden. Underdimensjonerte terrassebord bør vurderes for forsterkning eller utskifting for å sikre tilstrekkelig bæreevne og redusere risiko for konstruksjonssvikt. - Innvendig - Overflater | Det er avvik: Gjenstående arbeider i kjellerboder. Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Evt utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. - Innvendig - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Radonmålinger er ikke foretatt, heller ikke andre tiltak mot radon, eiendommen ligger i et område som i NGU Radon aktsomhetskart er definert med "høy" eller "særlig høy" aktsomhetsgrad Ukjent om det er foretatt radonmålinger ved bygget eller i området. Det bør gjennomføres radonmålinger. Det anbefales gjennomført radonmålinger. Evt tiltak må vurderes etter gjennomførte målinger. Radonmålinger er påkrevet ved utleievirksomhet. - Innvendig - Pipe og ildsted | Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe. Manglende dokumentasjon for plate mot trevegg nær sotluke. Brannsikring mangler mot gulv under sotluke. Det anbefales å montere ildfast plate under luker på pipe. Det bør monteres ildfast plate på gulvet under sotluke/feieluke for å redusere risikoen for brannspredning ved eventuell glød eller askeutslipp. Funksjon og tilstand på piper og ildsteder bør vurderes av fagperson for å avdekke eventuelle feil eller mangler, og for å redusere risikoen for brann eller lekkasjer. Det foreligger ingen opplysninger om påbud etter feiertilsyn, noe som gir usikkerhet om eventuelle tidligere påpekte avvik er utbedret. - Innvendig - Rom Under Terreng | Grunnmuren er en Multimur. Grunnmuren er særlig fuktutsatt konstruksjon og har høy skadefrekvens. Fuktsøk med resistans-målinger utført i bunnsvill under vegger av Multimur. Indikert høy fukt i deler av bunnsvill ved langvegg mot vest. Øvrige indikasjonsmålinger med lave fuktverdier. Ukjent om målingene kan være påvirket av impregneringssalter, (CCA). Veggflater i kjellerbod nordøst med diverse skjolder, årsak i sammenheng med tidligere rørbrudd samt fuktinntregning via lufteluke. Det anbefales å vurdere ytterligere undersøkelser dersom det oppstår mistanke om fuktproblematikk i fremtiden. For øvrig er det ingen visuelle tegn på gulv- eller veggflater som kan settes i sammenheng med tradisjonell fuktbelastning forbundet med rom under terreng. Det er viktig med jevnlig tilsyn av kjelleren for å følge med på utviklingen, spesielt med tanke på indikert høy fukt i deler av bunnsvill og tidligere fuktproblematikk i veggflater. Dersom det oppstår mistanke om økt fuktproblematikk, bør ytterligere undersøkelser utføres av fagperson. Konsekvensen av manglende oppfølging kan være utvikling av fuktskader, råte eller muggsopp, noe som kan medføre kostbare utbedringer. Kostnadsestimat for ytterligere kontroll bør innhentes fra fagmann. - Innvendig - Innvendige trapper | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Trappeløp mangler håndløpere. Åpningene ved opptrinnene er over 10 cm, noe som overstiger dagens forskriftskrav. Noe lave rekkverkshøyder, målt til 0,85 m (krav 0,9 m). Enkelte trinn har noe knirk. Håndløper må monteres på vegg for å tilfredsstille krav på byggetidspunktet. Åpninger er såpass store at det ut ifra sikkerhetsmessige forhold anbefales å lage mindre åpninger. Det bør monteres håndløpere på vegg for å ivareta sikkerheten og oppfylle gjeldende krav. Åpningene mellom trinn bør reduseres til maks 10 cm for å hindre fall- og klemskader, spesielt for barn. Rekkverkshøyden bør økes til minimum 0,9 m for å redusere risikoen for fallulykker. Knirkende trinn bør utbedres for å sikre stabilitet og komfort ved bruk av trappen. - Innvendig - Innvendige dører | Det er avvik: Enkelte dørblad med justeringsbehov. Lokal fuktskade på utforing ved dør på baderom i kjeller. Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Evt utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. - Tekniske installasjoner - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Det er irr på rør. Cu-rør med noe irr. Lokal utbedring av tidligere rørbrudd i kjellerhimling. Ingen tegn til pågående lekkasjer. Deler av røropplegg er utkoblet. Kobbervannrør har levetid på fra 25 til 50 år. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Intern stoppekran for utekran bør etableres, og lekkasjevakt anbefales montert i alle rom med vanninstallasjoner. Anlegget bør kontrolleres av fagperson for å avdekke eventuelle skjulte skader og vurdere behov for videre utbedringer. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være økt risiko for lekkasjer og følgeskader, spesielt siden mer enn halvparten av forventet brukstid er passert og det er påvist irr på rør. - Tekniske installasjoner - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Teknisk rom uten sluk. Plast avløpsrør har levetid på 50 år. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Tidspunkt for utskiftning av avløpsrør nærmer seg. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Det anbefales å følge med på tilstanden til avløpsrørene, da mer enn halvparten av forventet brukstid er passert. Konsekvensen av å ikke følge opp kan være økt risiko for lekkasjer eller andre skader på avløpssystemet, noe som kan medføre kostbare reparasjoner og følgeskader på bygningen. Anlegget bør kontrolleres av fagmann. Tilstand ved bunnledninger bør kontrolleres. Ved anlegg som tas i bruk etter lengre tids opphold, kan medføre tiltetting av avløpsrør. Avløpsrør anbefales spylt opp før dette tas i bruk. - Tekniske installasjoner - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Flere vinduer med tegn etter tidligere kondesbelastning, årsaken settes i sammenheng med mangelfull ventilasjon ved kuldeperioder. Anlegget må sjekkes av fagperson. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. Ventilasjonsløsningen må utbedres. Mekanisk avtrekk bør etableres på vaskerom for å sikre tilstrekkelig ventilasjon og redusere risiko for fukt- og muggskader. Mangelfull ventilasjon kan føre til kondens, dårlig inneklima og økt fare for fuktskader i bygningskonstruksjonen. Evt. igangkjøring av ventilasjonsaggregatet bør utføres med bistand fra fagkyndig. - Tekniske installasjoner - Andre VVS-installasjoner | Mer enn halvparten av forventet brukstid på VVS-installasjoner er oppbrukt. Ingen opplysninger om evt service. Normal levetid luft/luft varmepumper 12-15 år. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden VVS-installasjonen(e) fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre VVS-installasjoner. Tidspunktet for utskiftning nærmer seg, basert på levetidsbetraktninger. Anlegget bør kontrolleres av fagmann. - Tekniske installasjoner - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende avrenning eller annen kompenserende løsning fra varmtvannstank. Bereder plassert i rom uten gulvsluk/lekkasjevakt. Overløp fra sikkerhetsventil uten tilknytning til avløp. Det bør etableres tilfredsstillende avrenning eller lekkasjesikring ved varmtvannstank. Det bør etableres tilfredsstillende avrenning eller lekkasjesikring ved varmtvannstanken for å redusere risikoen for vannskader ved eventuell lekkasje, da vann ellers kan trenge inn i omkringliggende konstruksjoner. - Tomteforhold - Fuktsikring og drenering | Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Vurdering basert på alder. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at mer enn halvparten av forventet brukstid for dreneringen er passert. Det er nå ingen symptomer på funksjonssvekkelse, men vær oppmerksom på at dette er en risikokonstruksjon. Nedløp ned deformasjoner som kan settes i sammenheng med tidligere rørpropp i dreneringssystemet. Ingen tegn eller opplysninger om evt. tilfeller med innsig av fritt vann over nivå med kjellergulv. Deler av drensplater under nivå med terreng, utførelse uten klemlekter. Tiltak for redrenering rundt boligen kan ikke utelukkes. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende. Det bør gjennomføres nærmere undersøkelser av dreneringssystemet for å avdekke eventuelle skader eller blokkeringer, spesielt med tanke på tidligere rørpropp og deformasjoner i nedløp. Dersom tiltak ikke iverksettes, kan det oppstå økt risiko for vanninntrenging og fuktskader i kjeller og tilstøtende konstruksjoner. - Tomteforhold - Grunnmur og fundamenter | Det er avvik: Grunnmurkonstruksjoner med Multimur ble benyttet i tidsrommet fra 1970 til ca 1990. Det er i ettertid avdekket at konstruksjonene kan bli utsatt for fuktskader. Tildekkede eller dels utilgjengelige grunnmurer kunne ikke besiktiges. Det bør gjennomføres jevnlig kontroll og vedlikehold av grunnmuren for å avdekke eventuelle fukt- eller råteskader tidlig. Konsekvensen av manglende oppfølging er økt risiko for fuktinntrengning, mugg- og råteskader, noe som kan medføre omfattende reparasjonsbehov og redusert levetid for konstruksjonen. Grunnmurer som var tildekket eller utilgjengelige ved befaringen bør kontrolleres. - Tomteforhold - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Tilnærmet flatt ved synlige grunnmurer. Terrenget skal ha fall minst 2 cm pr. meter og minst 3,0 meter ut i fra grunnmur. Det bør foretas terrengjusteringer. Det bør etableres tilstrekkelig fall på terrenget bort fra grunnmuren, minimum 2 cm per meter og minst 3 meter ut fra grunnmuren, for å hindre vannansamlinger mot bygningen. Konsekvensen av manglende fall er økt risiko for fuktinntrengning og skader på grunnmur og kjeller. - Tomteforhold - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Manglende dokumentasjon for vann- og avløpsanlegg. Anlegget er 39 år gammelt. Ingen opplysninger om lekkasjer, frostproblematikk eller problemer med avløp. I følge Byggforsk byggdetaljblad ligger generell levetid plastrør på opptil 50 år, plast avløpsrør har levetid på 50 år. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Dokumentasjon for vann- og avløpsanlegget må/bør fremskaffes, herunder offentlige betingelser vedr vann/avløp for eiendommen. Opplyst om fungerende anlegg, men ut fra alder kan skader plutselig oppstå. Funksjon og tilstand vedr vann- og avløpsanlegg må vurderes av fagmann. - Våtrom - Kjeller Bad - Overflater vegger og himling | Det er avvik: Det er uegnede materialer i våtsoner. Utforing ved dør med svelleskader, årsaken settes i sammenheng med tidligere påvirkning av fritt vann fra gulvflate. Dusjsone etablert med kabinett. Veggflater blir ikke utsatt for fritt vann ved ordinær brukssituasjon. Uegnede materialer må fuktbeskyttes/utskiftes. Overflater tilfredsstiller ikke våtromskrav, men dagens bruk med dusjkabinett ivaretar beskyttelse mot vannsprut. Dersom dusjkabinett fjernes eller det oppstår lekkasje, er det risiko for ytterligere fuktskader og redusert levetid på materialene. - Våtrom - Kjeller Bad - Overflater Gulv | Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Gulv med varierende fallforhold. Dørterskler uten fuktsikring. Høydeforskjell sluk/terskel ble ikke målt, men fremstår som mindre enn krav i teknisk forskrift (minimum 25 mm over sluk ved gulv foran terskel). TEK97 med krav 1:50 minst 0,8 m ut fra sluket ( tilsvarer 16 mm) kunne ikke verifiseres. Det bør etableres avrenning inn til sluk for hele våtrommet. Eventuelt lekkasjevann fra utstyr utenfor dusjsone vil ikke ha en naturlig vei til sluket. Dette kan føre til at vann samler seg på gulvet og potensielt renner ut av rommet eller trenger inn i konstruksjonen. For å etablere fall til sluk iht til forskrift må gulvet rehabiliteres. Det bør etableres tilstrekkelig fall mot sluk og fuktsikring ved dørterskler for å hindre at vann ledes ut av våtrommet og forårsaker fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. Manglende fall og fuktsikring øker risikoen for vannlekkasje og påfølgende skader på bygningen. - Våtrom - Kjeller Bad - Sluk, membran og tettesjikt | Membran kan ikke konstateres (ikke synlig og det foreligger heller ikke dokumentasjon). Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Sluk har begrenset mulighet for inspeksjon og rengjøring. Det er avvik: Overskredet forventet levetid for våtrom. I følge Byggforsk byggdetaljblad kan man på overflater ikke forvente lengre levetid enn ca 20 år. Dette er helt avhengig av bruken. Fuktrelaterte følgeskader ved utforing til dør mot kjellergang, ingen registrert restfukt ved befaringen. Dusjsone etablert med kabinett. Usikkerhet vedr lekkasjesikring ved terskel. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Manglende membran/tettesjikt medfører risiko for lekkasjer og fukt i konstruksjonen. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må slukløsningen skiftes ut og sannsynligvis må også membransjiktet skiftes/utbedres. Det er imidlertid vanskelig å si noe om tidspunktet for når dette er nødvendig. Eldre sluk av plast er ofte utsatt for lekkasjer og særlig i overganger. Eventuelle lekkasjer kan medføre fuktskader på tilliggende konstruksjoner. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Tilgang til sluk må bedres både for inspeksjon og rengjøring. Når sluket har begrenset tilgang, er det vanskelig å rengjøre sluket og å inspisere den for å oppdage skader i membranen/fuger rundt sluket, som er avgjørende for å forhindre lekkasjer. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utført membran og slukløsning, samt vurderes oppgradering av tettesjikt og sluk for å redusere risiko for fuktskader og lekkasjer. Manglende mulighet for inspeksjon og rengjøring av sluk, samt overskredet forventet levetid på membran og sluk, medfører økt risiko for skjulte skader og vannlekkasjer til tilstøtende konstruksjoner. Usikkerhet rundt lekkasjesikring ved terskel bør utredes nærmere for å unngå fuktskader ved dør mot kjellergang. Våtrommet synes å ha fungert i 22 år uten tegn til skader, men tilstanden bør overvåkes. Dusjkabinett må videre. Ingen tiltak som anses prekært. Jevnlig kontroll av overflater anbefales. - Kjøkken - 1.etasje Kjøkken - Overflater og innredning | Det er påvist skader på overflater/kjøkkeninnredning utover normal slitasjegrad. Skrog/front ved oppvaskmaskin med svelleskader. Kjøkken uten komfyr- og lekkasjevakt. Enkelte fronter med noe justeringsbehov. Det må påregnes lokal utbedring/utskiftning. Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Evt utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. Lekkasjevakt og komfyrvakt anbefales montert. - Våtrom - 1.etasje Bad - Overflater Gulv | Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Gulvets fallforhold vurderes å ikke tilfredsstille dagens krav til preakseptable løsninger. Våtsone etablert med dusjkabinett. Fallforholdene ved gulvet fremstår ikke å tilfredsstille krav i teknisk forskrift etter TEK97 med krav 1:50 minst 0,8 m ut fra sluket ( tilsvarer 16 mm). Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. For å etablere fall til sluk iht til forskrift må gulvet rehabiliteres. Det bør etableres tilstrekkelig fall mot sluk for å oppfylle dagens krav til våtrom, slik at vann ledes effektivt bort og risiko for fuktskader i omkringliggende konstruksjoner reduseres. Manglende tilfredsstillende fall kan medføre at vann ikke dreneres til sluk, noe som øker faren for vannskader og følgeskader på gulv og tilstøtende bygningsdeler. Videre bruk av dusjkabinett anbefales. - Våtrom - 1.etasje Bad - Sluk, membran og tettesjikt | Membran kan ikke konstateres (ikke synlig og det foreligger heller ikke dokumentasjon). Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utført membran og tettesjikt, samt undersøkes nærmere om løsningene tilfredsstiller dagens krav. Konsekvensen av manglende dokumentasjon og usikkerhet rundt membranens tilstand er økt risiko for fuktskader i konstruksjonen, noe som kan medføre kostbare utbedringer på sikt. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Manglende membran/tettesjikt medfører risiko for lekkasjer og fukt i konstruksjonen. Det må innhentes dokumentasjon. Manglende membran/tettesjikt medfører risiko for lekkasjer og fukt i konstruksjonen. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tettesjiktet skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Sluket må sjekkes og rengjøres jevnlig. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må slukløsningen skiftes ut og sannsynligvis må også membransjiktet skiftes/utbedres. Det er imidlertid vanskelig å si noe om tidspunktet for når dette er nødvendig. Eldre sluk av plast er ofte utsatt for lekkasjer og særlig i overganger. Eventuelle lekkasjer kan medføre fuktskader på tilliggende konstruksjoner. Våtrommet synes å ha fungert i 15 år uten tegn til skader, men tilstanden bør overvåkes. Dusjkabinett må videreføres. Ingen tiltak som anses prekært. Jevnlig kontroll av overflater anbefales. Dokumentasjon for tettesjiktet og utførelsen bør fremlegges. - Våtrom - 1.etasje Vaskerom - Overflater vegger og himling | Det er avvik: Himlingsplater med noe sotdeponering ved varmekilde. Folie på himlingsplater med noe skrukker. Veggflate med utett rørgjennomføring for utekran. Himlingsplater med sotdeponering bør rengjøres, eventuelle skader på folien bør utbedres for å opprettholde estetisk standard og forhindre videre forringelse. Dersom sotdeponeringen skyldes feil ved varmekilden, bør denne kontrolleres for å unngå økt risiko for brann eller ytterligere skader på overflatene. - Våtrom - 1.etasje Vaskerom - Overflater Gulv | Det er avvik: Gulvets fallforhold vurderes å ikke tilfredsstille dagens krav til preakseptable løsninger (flatt og med motfall). Fallforholdene ved gulvet fremstår ikke å tilfredsstille krav i teknisk forskrift etter TEK97 med krav 1:50 minst 0,8 m ut fra sluket ( tilsvarer 16 mm). For å etablere fall til sluk iht til forskrift må gulvet rehabiliteres. Ved eventuell lekkasje fra vannførende installasjoner vil deler av vannet kunne bli liggende på gulvet og ikke ledes direkte til sluk, noe som øker risikoen for fuktskader i konstruksjonen. Tiltak bør vurderes for å sikre tilfredsstillende avrenning mot sluk og redusere risikoen for vannansamling på gulvet. - Våtrom - 1.etasje Vaskerom - Sluk, membran og tettesjikt | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Det er avvik: Utett rørgjennomføring i veggplate. Rørgjennomføringer i gulv under vaskekum uten mansjett. Eldre sluk av plast er ofte utsatt for lekkasjer og særlig i overganger. Eventuelle lekkasjer kan medføre fuktskader på tilliggende konstruksjoner. Det bør monteres mansjetter rundt rørgjennomføringer i gulv og sørges for tett utførelse i veggplaten. Konsekvensen av manglende mansjetter og utette gjennomføringer er økt risiko for fuktinntrengning i konstruksjonen, som kan føre til fuktskader og følgeskader over tid. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Tekniske installasjoner - Andre installasjoner | Opplegg for sentralstøvsuger, uttak ved 1. og 2.etasje, i tillegg i kjeller. Støvsugerenhet plassert på teknisk rom. Avkast fra sentralstøvsuger ført via ventilasjonsrør. Ingen vurderinger. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Boligen varmes opp med strøm- og vedfyring. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet. Det foreligger ingen kjente pålegg eller krav etter tilsyn fra brann- og feiervesen. Dette er likevel ingen garanti for at det ikke vil kunne komme pålegg eller krav ved nye kontroller.

Strømforbruk

Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode. Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026.Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet.  Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

I henhold til hvitvaskingsloven har meglerforetaket plikt til å gjennomføre kundetiltak. Kundetiltak vil i praksis gjøres ved å bekrefte kunders og reelle rettighetshaveres identitet, samt å innhente informasjon knyttet til handelens formål og tilsiktede art. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer fra norske banker.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven.    Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler.   Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.    Fra 01.07.25 kan ikke megler formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter.   Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.    Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver – også en med lavere bud – anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.    Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID.   Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis du oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.-.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709,- i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Oppgitte beløp er opplyst av kommunen, og baserer seg på fjorårets fakturerte beløp. Dette inkluderer renovasjon, vann- og avløpsavgifter og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt til meglers klientkonto før overtakelse, fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker hjemmelsoverføring av eiendommen til seg må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet som fritt kan leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for varig opphold og at den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud. Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker. Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker – avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Ikke-forbruker (næringsdrivende) – definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker – avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen. I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

I henhold til personopplysningsloven gjør vi oppmerksom på at interessenter som henvender seg til megler vil bli registrert for videre oppfølging. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen, raskt. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn.

Annen informasjon

Konsesjon: Ikke relevant for denne eiendommen.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 17 100
• Eiendomsskatt: kr 5 700
• Informasjon om eiendomsskatt: Skattetaksten er kr 2.670.930,- og danner grunnlaget for beregningen av den kommunale eiendomsskatten.