Skogfaret 7

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 346 m²
BRA-i: 303 m²
BRA-e: 43 m²
TBA: 60 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Eiendommen disponerer en frittstående dobbel garasje med to garasjeporter. I tillegg er det en romslig gruset gårdsplass med plass til flere biler på tomten. Støpt betongsåle/gulv. Leca ringmur plassert på såle. Yttervegger i bindingsverk med utvendig stående kledning. Saltak i treverkskonstruksjon tekket med takstein. Innlagt strøm. 2 stk. garasjeporter i front. Etablert en innvendig trapp opp til hems med gulv for lagringsplass.

Eiendom

Tomteareal er 909 m² på eiet tomt.

Eiendommen er pent opparbeidet med en romslig gruset gårdsplass med plass til flere biler, en hage med gressplen, hekk, gjerde og variert beplantning. Tomten er noe skrånet og anlagt i to nivåer.

Byggeår

1963

Innhold

Underetasje med BRA-I: 106 m² som inneholder: hoveddel: gang/ trapperom, boder, innredet rom, vaskerom, dusjrom og badstue hybeldel: entré, baderom, innredet rom, stue og kjøkken 1. etasje med BRA-I: 76 m² som inneholder: entré, gang/ trapperom, baderom, soverom/garderobe, kjøkken og stue 2. etasje med BRA-I: 69 m² som inneholder: gang/ trapperom, baderom og fire soverom Utleiedel 1. etasje med BRA-I: 31 m² som inneholder: entré, baderom, stue og kjøkken Utleiedel 2. etasje med BRA-I: 21 m² som inneholder: to soverom Terrasse/uteplass på 48 m² i 1. etasje Balkong på 3,5 m² i 2. etasje Balkong på 9 m² tilhørende utleiedelen

Standard

Hoveddel 1. etasje Entré | Vindfang med flislagt gulv og varmekabler. Videre er det tilgang til en romslig entré med parkett på gulv og garderobeskap. Stue | Lys og innbydende stue med utgang til terrasse via skyvedører. Stuen er romslig og kan møbleres på ulike måter, men her er det plass til både sittegruppe og spisebord. Peisinnsats fra Jøtul gir en lun atmosfære og framstår som et midtpunkt i rommet. Lysmalte overflater, parkett på gulv og downlights i tak gir rommet det lille ekstra, og her vil en enkelt kunne føle seg hjemme. Kjøkken | Kjøkken av god størrelse og med mulighet for spisebord. Innredningen har en praktisk U-form som gir mye skap- og benkeplass, og som oppleves brukervennlig. Slette, lyse fronter og en kombinasjon av heltre og laminerte benkeplater. Integrerte hvitevarer som komfyr og koketopp. Frittstående kjøleskap og oppvaskmaskin. Punktvis spotbelysning, store vinduer og åpen løsning mot stue, noe som gir et sosialt og hyggelig oppholdsrom. Garderobe/soverom | Innenfor entréen ligger et praktisk rom som kan benyttes som soverom, kontor eller en romslig garderobe. Rommet har skyvedørsgarderobe med speilfronter. Baderom | Bad i første etasje med fliser på gulv og vegger. Rommet er utstyrt med et dusjhjørne med svingbare glassdører, servant med skap og toalett. Downlights i tak og varmekabler i gulv. 2. etasje Soverom | Fire soverom samlet i andre etasje med parkett på gulv og lyse overflater. Hovedsoverommet er behagelig med plass til dobbeltseng og plassbygget skyvedørsgarderobe. Soverom II har utgang til balkong og er innredet som barnerom med seng og oppbevaring. Soverom III og IIII har mange bruksmuligheter og kan fint benyttes som barne-, gjesterom, kontor eller lignende. Baderom | Baderom har flislagte overflater med varmekabler i gulvet. Badet består av et frittstående badekar, toalett og en bred servant med to servanter og underskap. Speil og belysning i overkant av servant. Underetasje Innredet rom | Stort rom kun innredet med skrivebord. Vaskerom | Vaskerom med flislagt gulv og praktisk benkeplate. Opplegg for vaskemaskin og varmekabler i gulv. Badstue | I tilknytning til de øvrige kjellerrommene ligger en badstue med panelte vegger og tak, samt sittebenker. Utleiedel 1. etasje Entré | Stue og kjøkken | Åpen stue- og kjøkkenløsning med lysmalte overflater og parkett på gulv. Kjøkkeninnredningen har profilerte, lyse fronter og benkeplater i heltre. Av utstyr finnes integrert kjøleskap med frysedel og oppvaskmaskin, samt avsatt plass for komfyr. Fra stuen er det utgang til en balkong på 9 m². Bad-/vaskerom | Baderom med flislagte gulv og vegger, samt varmekabler i gulv. Innredningen består av servant, høyskap, toalett, dusjkabinett og opplegg for vaskemaskin. Downlights i tak. Utleiedel 2. etasje Soverom | To soverom i utleiedelen som begge har noe skråtak og fine vindusflater. Parkett på gulv og garderobeskap tilgjengelig. Hybeldel i underetasjen Det er etablert en hybel i underetasjen med egen inngang. Består av entré, baderom, innredet rom, stue og kjøkken. Åpen stue /kjøkken med gode vindusflater som gir godt med lys. Kjøkkeninnredning med slette, finerte fronter og laminatbenkeplate. Det er avsatt plass for kjøleskap og komfyr. Badet ble etablert i 2007 og har flislagte vegger og gulv. Baderommet består av servant, toalett og et dusjhjørne. Varmekabler i gulv.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at kun integrerte hvitevarer på kjøkken medfølger ved overdragelsen. Leveres uten noen form for garantier, ut over eventuell gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 17.12.2025. Bygning: Enebolig med utleiedel/hybel bygget i 1963. Boligen ble ombygd og påbygd ca. 1985, og en ny del (utleiedel) ble tilbygd i 2006/2007. Grunnmuren på den opprinnelige delen er oppført i sementblokker, mens tilbygget har Leca grunnmur. Ytterveggene i den opprinnelige delen er oppført i ytong/porebetong, utlektet utvendig og kledd med stående trekledning og tegl. Tilbygg og påbygg er oppført i bindingsverk. Etasjeskillere er av Ytong, lecaplank og trebjelkelag. Tak: Taktekkingen er av betongtakstein fra 1985. Takkonstruksjonen er et saltak oppført i treverkskonstruksjon, med tilgang til kaldtloft i deler av hoveddelen. Beslag, takrenner og nedløp er i stål og plast. Pipe/Ildsted: Boligen har mursteinspipe og murt peis med Jøtul lukket peisinnsats. Pipen er fra byggeåret, men ble forlenget ved påbygg i 1985. Vinduer: Det er varierende type og alder på vinduer i boligen. Vinduer i 1. og 2. etasje er hovedsakelig med 2-lags og 3-lags glass. Det er koblede glass i vinduer i kjeller på opprinnelig del, disse er fra byggeåret. Det er registrert flere vinduer fra 1984, 2015 og 2006. Ett vindu på et soverom i 2. etasje er nylig skiftet. Det er avtagbart blyglass i ett stuevindu i 1. etasje. Dører: Ytterdører: Teak ytterdør med glassfelt fra 1986, og en malt ytterdør til kjeller med kodelås. Balkongdører: Balkongdør i 2. etasje med 3-lags glass fra 1983, balkongskyvedør med 3-lags glass i 1. etasje fra 1985, og en malt balkongdør med 2-lags glass i utleiedel fra 2006. Innvendige dører: Det er varierende type dører med varierende alder i hele boligen. Trapper/adkomst: Boligen har en lakkert tretrapp innvendig. Utvendig er det murte/støpte trapper. Balkong/terrasse: Det er utgang til en terrasse/uteplass på ca. 48 m² fra stuen i hoveddelen, med steinsatt grunn og noe treterrasse med impregnerte terrassebord. Det er en balkong på ca. 3,5 m² med utgang fra et soverom i 2. etasje, oppført i treverkskonstruksjon med impregnerte terrassebord. I tillegg er det en balkong på ca. 9 m² med utgang fra stuen i den tilbygde delen, oppført i treverkskonstruksjon med impregnerte terrassebord. Terrassebordene på denne balkongen ble nylig skiftet. VVS-installasjoner: De innvendige vannledningene er av kobber, mens avløpsrørene er av plast, med unntak av deler av soilrøret som er i støpejern. De utvendige vannledningene er av plast (PEL) og avløpsrørene er av plast. Ny stikkledning ble lagt i 2007. Boligen har en varmtvannstank på ca. 300 liter fra 2015 plassert i kjeller, og en varmtvannsbereder på 200 liter fra 2020 i hybeldelen. Ventilasjon: Boligen har i hovedsak naturlig ventilasjon. Dette gjelder badene i 1. og 2. etasje, vaskerommet i kjeller, og badet i utleiedelen. Badet i hybelen har mekanisk avtrekk. Alle kjøkken (hoveddel, hybel og utleiedel) har kjøkkenventilator med avtrekk ut. Tekniske detaljer: Boligen oppvarmes med gulvvarme på bad og i flere rom, en vedpeis montert i stuen i 1. etasje, og elektriske ovner etter behov. Det er lokalisert brannslukningsapparat og røykvarslere med batteri. Bygget er ikke utført med radonsperre, og det er ikke foretatt radonmålinger. Garasje: Garasje bygget i 1986. Konstruksjonen består av støpt betongsåle/gulv med Leca ringmur. Yttervegger er i bindingsverk med utvendig stående kledning. Bygget har et saltak i treverkskonstruksjon tekket med takstein. Det er innlagt strøm, 2 garasjeporter i front, og en innvendig trapp opp til en hems med gulv for lagringsplass. Elektrisk anlegg: El.anlegg bestående av: Sikringsskap : plassert i vindfang. Eget skap i utleiedel samt ett skap i 2. etasje og kjeller. Hovedsikring 63 A hoveddel Hovedsikring 50 A – utleidedel – plassert i kjeller. Sikringstype: automatsikringer. Manglende dokumentasjon og varierende alder gir økt usikkerhet knyttet til anleggets tilstand og sikkerhet. Skjulte feil eller mangler kan forekomme uten å være avdekket. Det foreligger ikke dokumentasjon på utførelse/installasjon. Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet knyttet til utførelse og sikkerhet. Det anbefales å innhente samsvarserklæring eller gjennomføre kontroll av registrert fagperson. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - Det er varierende alder på det elektriske anlegget. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Ja Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei Bekreftet av selger. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei Bekreftet av selger. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Bekreftet av selger. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Det anbefales å gjennomføre en utvidet el-kontroll utført av registrert elektroinstallatør for å dokumentere anleggets tilstand og avdekke eventuelle skjulte avvik. Dette vil styrke sikkerheten og redusere risiko for feil eller brann. Hull i sikringsskap bør tettes med godkjent tettemasse. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Innvendig - Etasjeskille/gulv mot grunn | Målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på over 30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeskjell i stue/kjøkken 1. etasje avvik målt inntil 15-20 mm. Målt over 3 cm høydeforskjell på gulv i kjellerstue. Over 4 cm avvik målt på stue/ kjøkken i kjeller. Målinger er utført med en streklaser og tilfeldig punktmåling med tommestokk. Til info er ikke alle rom blitt målt og rom var begrenset med at boligen var møblert. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Grunnet målt høydeforskjeller anbefales nøyaktig måling på gulv. Kan være større avvik på skjevheter som ikke er observert ved denne punktmålingen. Ved evt. utskiftning av gulv/parkett bør undergulv kontrolleres opp mot høyst tillatte planavvik for det spesifikke gulv en måtte velge (det forskjell på toleransekrav til et hvert produkt). - Våtrom - 1. etasje Bad - Generell | Bad 1. etasje (hoveddel). Rommet er bygget etter forskriftskrav før 1997 og gis dermed automatisk tilstandsgrad 3 basert på alder og forventet levetid. Rommet må påregnes renovert. Ingen dokumentasjon. Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) har i sin veiledning av 26.9.2022 skrevet: Bygningsdeler på bad og vaskerom må i tillegg til å få tilstandsgrad opp mot kravene som gjaldt da de ble bygget, også kontrolleres mot dagens krav, på bakgrunn av at bruken av slike rom har endret seg vesentlig opp gjennom årene. Et baderom uten membran på gulv og del av vegg kan blant annet ikke brukes til dusjing direkte på gulv, men må ha dusjkabinett som fører dusjvannet direkte til sluket. Dette er forhold som en kjøper må få vite. Det vurderes ikke uvanlig at et eldre bad på dette grunnlag kan få en høy tilstandsgrad, selv om det ikke er observert fukt eller svikt i bygningsdelene. Det vil da være opp til kjøper å oppgradere badet eller annet våtrom for å kunne bruke rommet annerledes enn det er bygget for. Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Rustet skruer til klemring i sluk. Bom i flere gulv og veggfliser. Riss i flere fuger på vegg i dusjhjørnet. Ikke tilstrekkelig med fall på gulv mot sluk. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Selv om det er dusjkabinett, er det fortsatt en betydelig risiko for at våtrommets konstruksjoner ikke tåler lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Det anbefales totalrenovering av baderommet. Ved en slik rehabilitering skal alle forhold knyttet til tettesjikt, sluk og øvrige konstruksjoner dokumenteres i samsvar med gjeldende krav og anbefalinger. - Våtrom - 2. etasje Bad - Generell | Bad 2. etasje (hoveddel). Rommet er bygget etter forskriftskrav før 1997 og gis dermed automatisk tilstandsgrad 3 basert på alder og forventet levetid. Rommet må påregnes renovert. Ingen dokumentasjon. Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) har i sin veiledning av 26.9.2022 skrevet: Bygningsdeler på bad og vaskerom må i tillegg til å få tilstandsgrad opp mot kravene som gjaldt da de ble bygget, også kontrolleres mot dagens krav, på bakgrunn av at bruken av slike rom har endret seg vesentlig opp gjennom årene. Et baderom uten membran på gulv og del av vegg kan blant annet ikke brukes til dusjing direkte på gulv, men må ha dusjkabinett som fører dusjvannet direkte til sluket. Dette er forhold som en kjøper må få vite. Det vurderes ikke uvanlig at et eldre bad på dette grunnlag kan få en høy tilstandsgrad, selv om det ikke er observert fukt eller svikt i bygningsdelene. Det vil da være opp til kjøper å oppgradere badet eller annet våtrom for å kunne bruke rommet annerledes enn det er bygget for. Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Rustet skruer til klemring i sluk. Bom i flere gulv og veggfliser. Observert en sprekt veggflis. Eier opplyser at det en gang tidligere har vært lekkasje fra dette badet ved tapping av vann fra badekar. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Selv om det er dusjkabinett, er det fortsatt en betydelig risiko for at våtrommets konstruksjoner ikke tåler lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Det er tidligere vist seg å være en utetthet ved sluk grunnet lekkasje til bad 1. etasje. Det anbefales derfor totalrenovering av baderommet. Ved en slik rehabilitering skal alle forhold knyttet til tettesjikt, sluk og øvrige konstruksjoner dokumenteres i samsvar med gjeldende krav og anbefalinger. - Våtrom - Kjeller Vaskerom - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Det er ikke membran på gulv i dette rommet. Registrert bom/hulrom i flere fliser. Våtrommet har behov for omfattende oppgraderinger. For å sikre en løsning som oppfyller gjeldende krav, bør tettesjikt, sluk og røropplegg oppgraderes og dokumenteres. Konsekvens : Manglende membran gir redusert fuktsikring og økt risiko for vanninntrengning i konstruksjoner. Bom/hulrom i fliser kan medføre redusert tetthet og økt sannsynlighet for skader ved belastning. Tiltak : Rehabilitering av vaskerommet med etablering av forskriftsmessig membran og tettesjikt anbefales. Ved full rehabilitering skal tettesjikt og øvrige konstruksjoner dokumenteres i samsvar med gjeldende krav. - Våtrom - Kjeller Bad (hybel) - Sluk, membran og tettesjikt | Det er rundt sluk påvist en ikke-fagmessig utførelse av membran/tettesjikt/klemring. Synlig mansjett/membran ved sluk er ikke korrekt tilknyttet sluk eller klemring. Manglende tilknytning mellom membran og sluk vil medføre en utett membranløsning. Sluk og membran må kontrolleres og utbedres av fagkyndig. Ved rehabilitering skal tettesjikt og slukarbeid dokumenteres i samsvar med gjeldende krav og anbefalinger. Kostnadsestimat gjelder for total renovering av våtrommet. - Våtrom - Kjeller Dusjrom med for lav takhøyde - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Ingen synlig membran på dette rommet. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Konsekvens : Manglende membran gir redusert fuktsikring og økt risiko for vanninntrengning i konstruksjoner. Tiltak : Det anbefales rehabilitering av dusjrommet med etablering av forskriftsmessig membran og tettesjikt. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Utvendig - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Noe mosedannelse på takstein. Synlig misfarge i undertak ett område ved pipe. Eier opplyser at det tidligere var fukt som trengte inn på undertak ved møne. Utbedret utetthet ved møne med nye mønepanner. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Mose bør fjernes fra takstein da denne over tid vil tære på overflateimpregneringen på takstein og gi avkortet levetid. Generelt om yttertak : Som en hovedregel bør taket inspiseres minst to ganger i året - vår og høst. Hver vår bør man undersøke om is eller snørydding har påført taket skader. Kontrollér spesielt om alle beslag er i orden og om inntekkingene rundt piper, ventiler, rør og overlys er tette. - Utvendig - Nedløp og beslag | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Feievesenet har registrert avvik på stigetrinn på tak. Det mangler stigefeste i nedre del ved takrenne. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må beslag/renner/nedløp skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Avviket innebærer at dagens løsning ikke oppfyller krav til sikker adkomst for feiing og kontroll. Utbedre stigetrinn på tak i henhold til gjeldende krav og feievesenets anvisninger. - Utvendig - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Utvendig trekledning krever jevnlig vedlikehold for å opprettholde funksjon og levetid. Manglende vedlikehold kan føre til råteskader og redusert beskyttelse av underliggende konstruksjoner. Dersom hele vegger skal kles om, vil manglende lufting kunne gi økt risiko for fuktskader. Tiltak : Utføre regelmessig vask og maling av kledning. Skifte ut bord som evt. viser tegn til råte. Ved utskifting av hele vegger bør det etableres lufting bak kledningen i henhold til dagens anbefalte løsninger. - Utvendig - Takkonstruksjon/Loft | Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen. Det er observert begynnende råteskader i enkelte vindskibord. Råteskader har potensial til å utvikle seg videre dersom de ikke utbedres. Dette kan medføre fuktskader på tilstøtende konstruksjoner og gi redusert levetid på bygningsdelen. Tiltak : Skifte ut råteskadede vindskibord. Utføre jevnlig vedlikehold med overflatebehandling (maling/beis) for å forlenge levetid. Loft bør inspiseres jevnlig for å tidlig avdekke tegn til fukt, skadedyr eller konstruksjonsskader. Fuktmerker i undertak bør holdes under oppsikt. - Utvendig - Vinduer | Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Takvindu i 2. etasje er punktert, og det er observert misfarging etter fukt på karmene. Ett kjellervindu har sprekk i glasset. Vinduer har varierende alder og tilstandsnivå. Vinduer med isolerglass fra 80- tallet har passert forventet levetid. Konsekvens : Punktert glass reduserer isolasjonsevnen og kan gi kondens mellom glasslagene. Sprekt glass i kjellervindu gir redusert styrke og økt risiko for ytterligere skade. Eldre isolerglass (produsert før ca. 1995) har lavere isolerende egenskaper enn dagens energiglass og kan inneholde PCB i tettelist, som krever håndtering som spesialavfall. Tiltak : Skifte ut punktert takvindu for å gjenopprette isolasjonsevne og funksjon. Skifte glass i kjellervindu eller hele vinduet dersom skadeomfanget tilsier det. Utføre jevnlig vedlikehold av vinduer, inkludert vask og maling av utvendig treverk samt smøring av slitedeler. Ved utskifting av eldre isolerglass anbefales overgang til moderne energiglass for bedre energieffektivitet og redusert varmetap. - Utvendig - Dører | Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Isolerglass har passert godt over halvparten av forventet levetid. Det er observert noe skader på karm til kjellerdør. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte dører må skiftes ut. Utføre jevnlig vedlikehold av dører, herunder overflatebehandling og kontroll av tetningslister og beslag. Vurdere utskifting av balkongdører med isolerglass fra 1980-tallet. Slike dører har normalt lavere isolasjonsevne enn dagens løsninger, og utskifting vil kunne gi bedre energieffektivitet og redusert varmetap. - Utvendig - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på tettesjikt/membran. Rekkverket er for lavt i forhold til dagens krav til rekkverkshøyder. Rekkverk er lavere enn dagens krav til høyde på minst 100 cm. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav. Konsekvens : Redusert funksjon og levetid på membran. Økt risiko for fuktinntrengning og skader på konstruksjoner under balkongen. Potensielt kostbare utbedringer dersom lekkasjer oppstår. Tiltak : Følge opp med jevnlig kontroll av membran og tilstøtende konstruksjoner. Planlegge utskifting av tettesjikt/membran i løpet av de nærmeste årene for å redusere risiko for fuktskader. Ved utskifting bør dagens anbefalte løsninger med lufting og drenering benyttes. - Utvendig - Utvendige trapper | Det er observert sprekker og korrosjon i betongtrapp ved inngangsparti til hoveddel. Tilsvarende skader er registrert i trapp ned mot inngangsparti i kjeller. Trapp mot kjeller mangler håndløper. Konsekvens : Sprekker og korrosjon kan utvikle seg videre og medføre redusert styrke og levetid på trappen. Manglende håndløper gir redusert sikkerhet ved bruk, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt mobilitet. Tiltak : Utbedre sprekker og korrosjon i betongtrapp for å hindre videre skadeutvikling. Montere håndløper på trapp mot kjeller i henhold til gjeldende krav for sikkerhet og bruk. - Innvendig - Overflater | Det er observert enkelte skader på overflater. Bom i enkelte gulvfliser. Overflatene i boligen har varierende alder, standard og tilstand. Ved kjøp av brukt bolig må det alltid påregnes behov for noe overflatebehandling. Skjønnhetsfeil, mindre overflateavvik og normal bruksslitasje kommenteres normalt ikke i rapporten. Interessenter som legger vekt på dette anbefales å selv foreta en vurdering av overflatene, både med hensyn til type, kvalitet og slitasjegrad. Parkettgulv inneholder pigmenter og kan få fargeforskjeller der tepper eller møbler har stått, og hvor gulvet ikke har vært eksponert for normalt dagslys eller sollys. - Innvendig - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det bør gjennomføres radonmålinger. Radonmålinger anbefales for å få et reelt bilde av risiko knyttet til eventuell radoneksponering. Det kan ikke utelukkes at det forekommer forhøyede verdier. For utleieboliger er det krav om radonmåling, og tiltak skal iverksettes dersom måleresultatet overstiger 100 Bq/m³. Radonmåling er den eneste pålitelige metoden for å avdekke radonforekomster. - Innvendig - Pipe og ildsted | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på pipe. Følge opp pipen med jevnlig kontroll og tilsyn fra feievesenet. - Innvendig - Rom Under Terreng | Det er gjennom målinger påvist høyt fuktnivå i trevegger i underetg./kjeller, det er derfor ikke foretatt hulltaking. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er utført hulltaking i ett kjellerrom hvor det ble målt indikasjon på forhøyet fuktkvote i bunnsvill på innvendig utforet konstruksjon. Det er registrert saltutslag og misfarge på innsiden av grunnmur i kjellerbod mot garasje. Det ble også målt indikasjon på fukt på innsiden av grunnmur i kjellerrom samt på betonggulv i kjeller. I gang mellom dusjrom og vaskerom er det observert en murvegg med fuktopptrekk. Ytterligere undersøkelser må foretas for å få kartlagt tilstanden og omfanget på eventuelle skader. Konsekvens: Forhøyet fukt kan medføre skader på materialer, redusert inneklima og mulig utvikling av mugg eller sopp. Saltutslag og misfarging er tegn på langvarig fuktpåvirkning. Skjulte skader kan forekomme uten å være synlige ved befaring. Utforede vegger med fuktopptrekk har økt risiko for skjulte råteskader som ikke er oppdaget. Tiltak: Det anbefales nærmere undersøkelser for å avdekke årsak og omfang av fuktpåvirkningen. Ved tegn til vedvarende fukt bør tiltak som forbedret drenering, fuktsikring eller ventilasjon vurderes. Utforede vegger bør følges opp nøye, og ved renovering bør det vurderes å fjerne eller bygge opp konstruksjonen på en fuktsikker måte. Generell info : Eldre bygninger uten tette-sjikt (plast) mot grunn, vil stort sett alltid ha noe fukt i konstruksjonen. Fukt i konstruksjonen fører ofte til saltutslag og av-flassing i nedre del av vegger. Det er viktig at denne fukten kan fordampe og luftes ut. Utforing av kjellervegger krever riktig utførelse, og ansees som en risiko konstruksjon. - Innvendig - Innvendige trapper | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Det er ikke krav om utbedring av åpninger opp til dagens krav. Åpninger er såpass store at det ut ifra sikkerhetsmessige forhold anbefales å lage mindre åpninger. Konsekvens : Avvik fra gjeldende krav kan medføre redusert sikkerhet ved bruk av trapper. Tiltak : Det kan vurderes oppgradering av rekkverk og trapp for å tilfredsstille dagens forskriftskrav til høyde og åpninger. Tiltaket er ikke pålagt, men vil kunne gi økt sikkerhet og bedre tilpasning til gjeldende standard. - Innvendig - Innvendige dører | Det er registrert innvendige dører med varierende alder og slitasje. Enkelte dører har bruksskader, redusert overflatebehandling og tegn til normal aldring. Slitasje kan medføre redusert funksjon og estetisk kvalitet. Kortere gjenværende levetid sammenlignet med moderne dører. Oppussingstiltak eller utskifting av enkelte dører bør vurderes av kjøper selv, basert på behov og ønsket standard. Jevnlig vedlikehold som justering av beslag og overflatebehandling kan forlenge levetiden. - Tekniske installasjoner - Vannledninger | Det er påvist at eventuelt lekkasjevann fra rør i rør system ikke ledes til sluk eller annen kompenserende løsning. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Fordelingsstokken for rør i rør er ikke plassert i vannsikret vannskap med kontrollert avrenning ved eventuell lekkasje. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Konsekvens: Manglende vannskap med avrenning innebærer at lekkasjer kan oppstå og utvikle seg skjult over tid. Dette kan medføre fuktskader i konstruksjoner og innredning, og øker risikoen for kostbare utbedringer. Tiltak: Det anbefales å etablere vannskap med lekkasjesikring og kontrollert avrenning i henhold til gjeldende forskriftskrav. Ved fremtidige arbeider på rørsystemet bør dette utbedres for å redusere risiko for skjulte vannskader. - Tekniske installasjoner - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Konsekvens: Når ledningene har passert store deler av forventet levetid, øker risikoen for slitasje, lekkasjer og funksjonssvikt. Skjulte skader kan forekomme uten å være synlige ved befaring. Tiltak: Det anbefales jevnlig oppfølging og kontroll av avløpssystemet. Ved renovering eller større vedlikeholdsarbeider bør utskiftning av avløpsledninger vurderes. - Tekniske installasjoner - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende avrenning eller annen kompenserende løsning fra varmtvannstank. Det bør etableres tilfredsstillende avrenning eller lekkasjesikring ved varmtvannstank. Konsekvens: Uten tilfredsstillende avrenning eller lekkasjesikring kan lekkasjer utvikle seg skjult og medføre omfattende fuktskader i konstruksjoner og innredning. Risikoen for følgeskader øker ved langvarig lekkasje. Tiltak: Det bør etableres tilfredsstillende avrenning eller lekkasjesikring i henhold til gjeldende forskriftskrav. Ved fremtidige arbeider på varmtvannstank eller rørsystem anbefales utbedring for å redusere risiko for skjulte vannskader. - Tekniske installasjoner - Elektrisk anlegg | Det anbefales å gjennomføre en utvidet el-kontroll utført av registrert elektroinstallatør for å dokumentere anleggets tilstand og avdekke eventuelle skjulte avvik. Dette vil styrke sikkerheten og redusere risiko for feil eller brann. Hull i sikringsskap bør tettes med godkjent tettemasse. Manglende dokumentasjon og varierende alder gir økt usikkerhet knyttet til anleggets tilstand og sikkerhet. Skjulte feil eller mangler kan forekomme uten å være avdekket. Det foreligger ikke dokumentasjon på utførelse/installasjon. Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet knyttet til utførelse og sikkerhet. Det anbefales å innhente samsvarserklæring eller gjennomføre kontroll av registrert fagperson. - Tomteforhold - Fuktsikring og drenering | Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Det ble målt utslag med fuktindikator mms3 på kjellerbod mot garasje samt på betonggulv i kjeller. Synlig saltutslag også på murvegg. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende. Konsekvens: Forhøyet fukt medfører risiko for skader på materialer, redusert inneklima og mulig utvikling av mugg eller sopp. Skjulte skader kan forekomme uten å være synlige ved befaring. Vurderingen må også ses i sammenheng med forholdene i rom under terreng. Tiltak: Det anbefales nærmere undersøkelser. Ved tegn til vedvarende fukt bør tiltak som forbedret drenering, fuktsikring eller ventilasjon vurderes. Generell informasjon om drenering og eldre boliger: Eldre bygninger uten tette sjikt (plastfolie) mot grunn vil normalt ha noe fukt i konstruksjonen. Ny drenering kan redusere dette, men gir ingen garanti for helt tørr kjeller, da kapillært oppsug fra grunnen ofte forekommer. Fukt i konstruksjonen kan føre til saltutslag og avflassing i nedre del av vegger. Det er viktig at fukten kan fordampe og luftes ut. Utforing av kjellervegger krever korrekt utførelse og anses som en risikokonstruksjon. - Tomteforhold - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Enkelte riss og sprekker er observert på grunnmur. Det er ikke registrert symptomer på utglidning eller alvorlige konstruksjonsavvik. Misfarging er synlig på innsiden av grunnmur i kjellerbod. Lokal utbedring må utføres. Konsekvens: Fuktinntrengning kan føre til skader på materialer, saltutslag og avflassing. Selv om det ikke er tegn til utglidning, kan tilstanden utvikle seg dersom tiltak ikke iverksettes. Tiltak: Det anbefales å utbedre sprekker i grunnmur med egnet reparasjonsmørtel. Misfargede flater bør rengjøres og overvåkes for å avdekke eventuell vedvarende fuktpåvirkning. Videre bør grunnmuren følges opp jevnlig for å sikre at riss ikke utvikler seg til større skader. - Tomteforhold - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Det kan forventes enkelte vannansamlinger på eiendommen. Terreng skråner ned mot bakre del av garasjen. Det bør foretas terrengjusteringer. På generelt grunnlag bør det alltid være etablert fall på utvendig terreng bort fra bygningskropp med helling minimum 1:15 i en bredde av minst to-tre meter rundt huset. - Våtrom - 1. etasje Bad - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Eier opplyser at det tidligere har vært en lekkasje fra bad i 2. etasje, som ligger over dette badet. Vannet trengte da inn i himlingen til dette badet. Ved eventuell riving av tak må det forventes synlige spor etter vanninntrengning. Derav TG2. Konsekvens : Tidligere vanninntrengning kan ha medført skjulte skader i konstruksjoner. Det kan være misfarging eller svekkelser som først blir synlige ved riving. Tiltak : Ved rehabilitering eller utskifting av himling bør det gjøres en grundig kontroll av konstruksjonene. - Kjøkken - 1. etasje Kjøkken - Overflater og innredning | Sprekk og bom i enkelte fliser på vegg ved koketopp. Flisfelt med sprekk og bom er montert på tidligere døråpning, bakenforliggende konstruksjon kan være uegnet. Slitasje på innredning, skap fra flere tidsepoker. Hull skåret i bunnplate under vask. Fuktskade registrert på parkettgulv ved kjøleskap/oppvaskmaskin. Oppussing eller utskiftning av innredning/ deler av innredning bør vurderes. Utbedre fuktskade på parkettgulv og kontrollere underliggende konstruksjon for skjulte skader. Skifte eller utbedre fliser med sprekk og bom, samt kontrollere underlaget for egnethet. - Våtrom - 2. etasje Bad - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Eier opplyser at det tidligere har vært en lekkasje fra bad og ned til bad 1. etasje som ligger under dette badet. Ved eventuell riving av tak må det forventes synlige spor etter vanninntrengning. Derav TG2. Konsekvens : Tidligere vanninntrengning kan ha medført skjulte skader i konstruksjoner. Det kan være misfarging eller svekkelser som først blir synlige ved riving. Tiltak : Ved rehabilitering eller utskifting av himling bør det gjøres en grundig kontroll av konstruksjonene. - Spesialrom - Kjeller Badstue - Overflater og konstruksjon | Rommet har ikke montert badstueovn. Oppbyggingen er ikke dokumentert, og det er begrenset mulighet for kontroll av konstruksjon mot yttervegg. Konsekvens: Ukjent oppbygging og plassering mot kald sone (yttervegg) kan medføre risiko for kondens og fuktskader over tid. Manglende ovn gjør at rommet ikke fungerer som badstue i dag. Tiltak: Det anbefales å innhente dokumentasjon eller foreta nærmere undersøkelser av konstruksjonen dersom rommet skal tas i bruk som badstue. Samt må da eventuell installasjon av ovn monteres. - Våtrom - Kjeller Bad (hybel) - Overflater vegger og himling | Det er påvist sprekker i fliser. Slike riss/sprekker kan indikere bakenforliggende fuktskader, og konstruksjonen bør observeres jevnlig for å vurdere utvikling. Konstruksjonen kan ha redusert levetid og bør følges opp. For utbedring av sprekte fliser må disse skiftes med nye. Ved rehabilitering skal eventuelle skader dokumenteres og utbedres i samsvar med gjeldende krav. - Våtrom - Kjeller Bad (hybel) - Overflater Gulv | Det er påvist at noen fliser har bom (hulrom under). Det er stedvis registrert store sprang/ujevnheter i fliser. Dersom tiltaket ikke utføres, kan dette over tid føre til at flisene løsner eller sprekker, spesielt ved belastning eller bevegelser i konstruksjonen. - Våtrom - Kjeller Bad (hybel) - Sanitærutstyr og innredning | Noe slitasje på innredninger. Konsekvens : Slitasje på innredning gir redusert estetisk kvalitet og kortere gjenværende levetid. Tiltak : Ingen strakstiltak sees nødvendig. Slitte innredninger kan vedlikeholdes eller skiftes ut etter behov og ønsket standard. - Kjøkken - Kjeller Stue/kjøkken (hybel) - Overflater og innredning | Fuktskade på front under vask. Skadet front bør skiftes eller utbedres. - Kjøkken - Kjeller Stue/kjøkken (hybel) - Avtrekk | Over halve forventede levetid på ventilator er passert. Mangler lys under ventilator. Konsekvens : Redusert funksjon og levetid på ventilatoren. Manglende lys gir redusert brukskvalitet og komfort ved matlaging. Tiltak : Vurdere utskifting av ventilator til ny enhet med tilfredsstillende funksjon og dokumentert levetid. - Våtrom - Utleiedel 1. etasje Bad/vaskerom (utleiedel) - Overflater Gulv | Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Konsekvens : Manglende høydeforskjell kan medføre risiko for vanninntrengning mot tilstøtende rom ved lekkasje eller vannansamling. Tiltak : anbefaler at det etableres vanntett oppkant/høydeforskjell ved dørterskel. - Våtrom - Utleiedel 1. etasje Bad/vaskerom (utleiedel) - Sluk, membran og tettesjikt | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Sluk har begrenset mulighet for inspeksjon og rengjøring. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Sluk må jevnlig renses og til en hver tid holdes åpent. - Våtrom - Utleiedel 1. etasje Bad/vaskerom (utleiedel) - Sanitærutstyr og innredning | Det er påvist skader på innredning. For utbedring av svellet sideplater på servantinnredning må dette skiftes ut med ny. - Våtrom - Utleiedel 1. etasje Bad/vaskerom (utleiedel) - Ventilasjon | Rommet har kun naturlig ventilasjon. Elektrisk avtrekksvifte bør monteres for å lukke avviket. Dersom avviket ikke utbedres vil det være fare for dårlig luftskifting og resultere i høy luftfuktighet og utvikling av skader. - Kjøkken - Utleiedel 1. etasje Stue/kjøkken (utleiedel) - Overflater og innredning | Noe svelling/ avskalling i maling på enkelte fronter. Konsekvens : Omfang og betydning av avviket bør vurderes opp mot kjøpers egne krav til standard og bruk. Tiltak : Utbedring eller utskifting kan være aktuelt, men dette bør kjøper selv vurdere ut fra ønsket standard, bruk og økonomiske prioriteringer. Det anbefales at kjøper foretar en nærmere vurdering av behovet for tiltak i forbindelse med planlagt vedlikehold eller oppgradering. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Innvendig - Andre innvendige forhold | Div. innvendig belysning. - Div. garderobeskap/skyvedørsgarderober og innredninger. - Tekniske installasjoner - Varme generelt | Boligen oppvarmes av følgende : Gulvvarme : på bad og flere rom i boligen. Vedovn : vedpeis montert i stue 1. etasje. Elektriske ovner : etter behov. - Våtrom - Kjeller Vaskerom - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking er ikke foretatt da dette ikke er fysisk mulig på grunn av tilliggende konstruksjoner. Alle vegger mot rommet består av murkonstruksjoner, og alternative undersøkelser er derfor benyttet. - Våtrom - Kjeller Bad (hybel) - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking er ikke foretatt da dette ikke er fysisk mulig på grunn av tilliggende konstruksjoner. Alle vegger mot rommet består av murkonstruksjoner, og alternative undersøkelser er derfor benyttet. - Våtrom - Kjeller Dusjrom med for lav takhøyde - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking er ikke foretatt da dette ikke er fysisk mulig på grunn av tilliggende konstruksjoner. Alle vegger mot rommet består av murkonstruksjoner, og alternative undersøkelser er derfor benyttet. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Boligen oppvarmes med elektrisitet og vedfyring. Det er gulvvarme på bad, samt en vedpeis med Jøtul peisinnsats i stuen i 1. etasje.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen. Privat vei som vedlikeholdes av brukerne.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Lov om hvitvasking innehar også strenge regler om kontroll av legitimasjon fra alle parter i handelen, herunder, selger, kjøper og fullmektiger for disse.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler.   Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil. Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger. Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver – også en med lavere bud – anbefales overfor selger. For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode. Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID.   Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud. Fra 01.07.2025 kan ikke megler formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud/hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter.»

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Noe tekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av megler/fagansvarlig/ansvarlig megler. Selger har lest og godkjent innholdet i salgsoppgaven.

Boligselgerforsikring

Selger har kjøpt boligselgerforsikring fra Fremtind forsikring. Forsikringen dekker helt eller delvis selgers økonomiske ansvar dersom boligkjøper oppdager feil eller mangler ved overtakelse av boligen. Forsikringen gjelder i 5 år fra overtagelse, men også i perioden mellom budaksept og overtakelse i inntil 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.   Forsikringen dekker blant annet ikke salg til leietaker eller personer som bor eller har bodd på eiendommen de siste 12 måneder, og verditap som følge av insekter/skadedyr. Se nettsidene til Sparebank 1 for mer informasjon om hva forsikringen dekker og hvilke begrensninger som gjelder: https://www.sparebank1.no/nb/bank/privat/forsikring/boligselgerforsikring.html   Kjøper har plikt til å gjøre seg kjent med selgers egenerklæring. Egenerklæringen er lagt ved salgsoppgaven.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

- Vann kr 12 494 - Avløp kr 14 034 - Feiing kr 666 - Renovasjon kr 8 540

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt til megler klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker hjemmelsoverføring av eiendommen til seg må det tas forbehold om dette i bud.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Det er ikke kjent at det foreligger offentligrettslige regler som er til hinder for at hele eiendommen leies ut. Boligen er matrikkelført med 2 boenheter og registrert som enebolig med hybel/sokkelleilighet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette. Kjøper overtar eiendommen slik, og er selv ansvarlig for å utføre eventuelle tiltak. For mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.     Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.§ 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.    På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er".  Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.    Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.    Forbrukerkjøp - definisjon: Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår: Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at feil uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2 % eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon: Hvis kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.    Ikke-forbruker - avtalevilkår: Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.    Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.    En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Vi gjør interessenter og kjøpere oppmerksom på at vi vil behandle, iht. personopplysningsloven, dine personopplysninger i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 35 734
• Eiendomsskatt: kr 7 254