Linjeveien 26D

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 124 m²
BRA-i: 118 m²
BRA-e: 6 m²
TBA: 31 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Etasje

1

Parkering

Parkering på egen tomt på gruset biloppstillingsplass. For øvrig gjelder gateparkering etter områdets bestemmelser.

Eiendom

Tomteareal er 694 m² på eiet tomt.

Eiet tomt. Tomten er opparbeidet med plen, hekk og diverse beplantning.

Byggeår

1999

Innhold

Vertikaldelt tomannsbolig over to etasjer som består av følgende rom: 1. etasje: Entré, gang, stue, kjøkken, bad, vaskerom og innredet rom. 2. etasje: Gang, to soverom, toalettrom og bod. Terrasse på 22 m² med adkomst fra stuen. Balkong på 9 m² med adkomst fra ene soverommet. Eiendommen disponerer en ekstern bod på 6 m².

Standard

Dette er en vertikaldelt tomannsbolig oppført i 1999, fordelt over to etasjer. Boligen har en praktisk og funksjonell planløsning som skiller tydelig mellom sosiale og private soner, der første etasje i hovedsak er tilrettelagt for opphold og daglige funksjoner, mens andre etasje fungerer som soveavdeling. Boligen holder i hovedsak standard fra byggeåret, men er oppgradert med ny luft-til-luft varmepumpe i 2024 som gir bedre inneklima og mer energieffektiv oppvarming. Uteområdene består av både terrasse og balkong som gir gode uteplasser med ulike bruksområder gjennom året. 1. etasje Entré: Entréen fungerer som boligens hovedinngang og gir et naturlig førsteinntrykk av boligen. Her er det god plass til garderobeløsning for yttertøy og sko imed både høyskap, skohyller og knagger. Fra entréen er det videre adkomst til en romslig gang som fordeler til flere rom i første etasje, samt trapp opp til andre etasje. Planløsningen gjør at entréområdet oppleves ryddig og effektivt i bruk. Stue: Stuen er et romslig og lyst oppholdsrom som fungerer som boligens naturlige samlingspunkt. Rommet har god plass til både sofagruppe og spiseplass, noe som gir fleksible møbleringsmuligheter og god utnyttelse av arealet. Store vindusflater bidrar til rikelig dagslys og en åpen romfølelse, samtidig at terrassedøren gir direkte utgang til uteplassen. En nyere luft-til-luft varmepumpe fra 2024 er plassert i stuen og bidrar til jevn temperatur og lavere energiforbruk. Rommet fremstår som sosialt og funksjonelt, egnet for både hverdagsliv og gjestebruk. Downlights i taket sørger for en jevn lysfordeling i rommet. Kjøkken: Kjøkkenet har en praktisk og tidløs innredning med glatte fronter og benkeplate i laminat. Løsningen gir gode arbeidsflater og effektiv romutnyttelse. Kjøkkenet er utstyrt med integrerte hvitevarer som oppvaskmaskin, komfyr, platetopp og mikrobølgeovn, som gjør matlagingen enkel og funksjonell i hverdagen. Kjøkkenventilator med avtrekk ut sørger for god ventilasjon under matlaging og bidrar til et bedre inneklima. Det er også tilrettelagt for en liten spiseplass ved vinduet, som gir en hyggelig ramme for enkle måltider i hverdagen. Terrasse: Fra stuen er det utgang til en terrasse på ca. 22 m² som fungerer som en naturlig forlengelse av oppholdsrommet i sommerhalvåret. Terrassen er oppført i tre og gir gode muligheter for møblering med utegruppe, spisebord og grill for de som ønsker det. Uteplassen har en skjermet og privat karakter som gjør den velegnet for både avslapning og sosiale sammenkomster. Terrassen gir også videre tilgang til hagearealer og knytter inne- og utemiljøet godt sammen. Innredet rom: Det innredede rommet i første etasje har en praktisk beliggenhet i tilknytning til gang og øvrige funksjonsrom. Rommet har god størrelse og kan enkelt innredes med med garderobeløsning og eventuelt skrivebord. Bruksområdet er fleksibelt, og rommet egner seg like godt som treningsrom, lekerom for barna eller hjemmekontor. Beliggenheten i første etasje gir enkel tilgjengelighet og gjør rommet anvendelig for ulike behov over tid. Det innredede rommet benyttes i dag som soverom, men er ikke godkjent til varig opphold. Bad: Badet er romslig og funksjonelt innredet med dobbel servant med underskap, gulvstående toalett, badekar og separat dusjhjørne. Løsningen gir god brukervennlighet i en travel hverdag og gjør det enkelt for flere i husholdningen å bruke rommet samtidig. Overflatene er oppgradert i senere tid, men badets tekniske standard er i hovedsak fra byggeåret og det må påregnes modernisering. Rommet fremstår likevel som praktisk og godt utnyttet. Vaskerom: Vaskerommet ligger i tilknytning til øvrige rom i etasjen og har opplegg for vaskemaskin. Rommet er funksjonelt utformet for praktisk klesvask og gir gode arbeidsforhold for husholdningen. Samtidig er dette et rom fra byggeåret, og det må påregnes oppgradering både når det gjelder overflater og teknisk standard. Rommet har likevel et godt utgangspunkt for videre modernisering. 2. etasje Gang: Gangen i andre etasje fungerer som et sentralt fordelingspunkt til etasjens rom. Herfra er det adkomst til to soverom, toalettrom og bodareal. Gangen bidrar til en ryddig og oversiktlig planløsning som skiller soveavdelingen tydelig fra oppholdsrommene i første etasje. Soverom 1: Dette soverommet er romslig og har god plass til dobbeltseng og garderobeløsning. Rommet har en god planløsning og fremstår som lyst og trivelig. Direkte utgang til balkong gir ekstra lysinnslipp og en naturlig forlengelse av rommet utendørs, noe som gir en ekstra kvalitet til rommet. Dette gjør det velegnet som hovedsoverom i etasjen. Deler av soverommet er i henhold til godkjente bygningstegninger bodareal, og utvidelsen på soverommet er ikke godkjent til varig bruk. Fra rommet er det i tillegg tilgang til kneloft via luke, som gir praktisk og skjult lagringsplass. Soverom 2: Det andre soverommet har skråtak som gir rommet en mer lun og karakteristisk utforming. Rommet har god plass til seng og oppbevaringsmøbler, og fungerer godt som barnerom, gjesterom eller kontor. Toalettrom: Toalettrommet i andre etasje er praktisk innredet med servant med underskap, speilskap og gulvstående toalett. Rommet gir god funksjonalitet for etasjen og reduserer behovet for å bruke badet i første etasje. Dette er en praktisk løsning som øker komforten i soveavdelingen. Bod: Boden i andre etasje gir verdifull lagringsplass til klær, sesongutstyr og annet inventar. Rommet bidrar til god oppbevaringskapasitet i boligen og er en praktisk støttefunksjon til soverommene. Balkong: Balkongen i andre etasje er på ca. 9 m² og har utgang fra ene soverommet. Den fungerer som en privat og skjermet uteplass i direkte tilknytning til soveavdelingen. Balkongen gir gode muligheter for utemøblering og kan benyttes til både avslapning og friskluft gjennom året. Den gir også et fint utsyn og en ekstra kvalitetsdimensjon til soverommet den er tilknyttet. Overflater: Gulv: Laminat. Selvklebende fliser på bad og vaskerom. Vegger: Tapet, sparklet/pussede og malte overflater, og trepanel. Himling: Trepanel og sparklet/pussede og malte overflater. Lagring: Innvendig bod i 2. etasje. Lagringsplass i kneloft med adkomst fra et soverom. I tillegg medfølger en frittstående utebod på 6 m². For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 16.04.2026. Bygning: Eiendommen er en tomannsbolig bygget i 1999. Bygningen er over to etasjer. Yttervegger er i bindingsverk, kledd utvendig med malt panel. Etasjeskiller er i trebjelkelag. Boligen er oppført med støpt plate på mark, som utgjør gulv mot grunn. Grunnmuren er i betong, og fundamenteringen er ikke synlig. Byggegrunn er ukjent. Tak: Taktekkingen er ifølge eier fra byggeår og består av takstein. Undertaket er av oljeimpregnerte trefiberplater. Yttertaket er en trekonstruksjon, og loftkonstruksjonen er fra byggeåret. Det er kneloft med adkomst via luke på soverom og gangbart gulv på loftet. Det er registrert luftespalter i gesimser, og deler av yttertaket er en lukket trekonstruksjon. Takrenner, nedløp og beslag er i metall fra byggeår, med utkast på tomten. Det er montert stigetrinn mot pipe. Pipe/Ildsted: Pipe og ildsted er ikke undersøkt eller vurdert i denne rapporten. Undersøkelse anbefales utført av kvalifisert fagperson, i samråd med brann- og feiervesen eller annen offentlig godkjenningsmyndighet. Vinduer: Vinduer med isolerglass, fra byggeåret. Dører: Ytterdør i tre og terrassedører med isolerglass, fra byggeår. Innvendig har boligen malte profilerte dører. Trapper/adkomst: Innvendig trapp i trekonstruksjon. Balkong/terrasse: Terrasse i trekonstruksjon på ca. 22 m² med adkomst fra stue. Balkong i trekonstruksjon på ca. 9 m². VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av plast (rør-i-rør) og kobber, med hovedstoppekran på vaskerom. Synlige avløpsrør og sluk på vaskerom og bad er i plast. Varmtvannsberederen er fra 2019 og har en kapasitet på ca. 194 liter. Ventilasjon: Boligen har naturlig oppdriftsventilasjon. Badet har elektrisk styrt vifte, og det er kjøkkenventilator med avtrekk ut. Vaskerommet har naturlig ventilering. Tekniske detaljer: Luft-til-luft varmepumpe montert i 2024. Badet har varmeovn på vegg som varmekilde. Bod: Boden er oppført i trekonstruksjon med stående kledning utvendig. Støpt ringmur under yttervegger. Taket er tekket med korrugerte plater. Ytterdør mangler. Elektrisk anlegg: Sikringer av jordfeilautomater. Det ble utført elkontroll av Norsk Standard Elektro AS 10.04.2026, og avvik som ble funnet ble utbedret. Dette er en forenklet kontroll, og en bygningssakkyndig har ikke elektrofaglig kompetanse. For en fullstendig kontroll anbefales det å kontakte en registrert elektrovirksomhet. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1999 Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Nei Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Nei TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Vaskerom: Sluk, membran og tettesjikt | Det er påvist mangelfull/feil utførelse rundt rørgjennomføringer e.l. som gir fare for fukt i konstruksjonen i våtsone. Membran kan ikke konstateres (ikke synlig og det foreligger heller ikke dokumentasjon). Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Sluk har begrenset mulighet for inspeksjon og rengjøring. Det er ikke tilfredsstillende membran/tettesjikt på våtrommet. Rør som går gjennom gulvet er ikke ført i beskyttende hylse. Hylsen skal bidra til å hindre at vann og fukt trenger ned rundt røret. Når hylse mangler, øker risikoen for at fukt kan trekke ned i gulvkonstruksjonen over tid. Sluket er plassert under vaskemaskin i følge eier, noe som gir begrenset tilgang for kontroll og rengjøring uten å flytte vaskemaskinen. Når sluket ikke er lett tilgjengelig, kan tilstopping eller utettheter være vanskeligere å oppdage. Dette kan over tid gi økt fuktbelastning dersom vedlikehold ikke utføres. Sluket har nådd en alder hvor fremtidig funksjon er mer usikker. Materialer og pakninger svekkes over tid, noe som kan redusere tettheten. Dette gir økt risiko for utettheter over tid. Membran/tettesjikt har nådd en alder der funksjonen er mer usikker. Over tid kan slitasje og aldring svekke materialene og øke risikoen for utettheter. Eldre konstruksjoner oppfyller normalt ikke dagens krav til fuktsikring og detaljutforming. Oppussing av vaskerommet i sin helhet, inkludert nye rørføringer og tettesjikt må påregnes. Eldre sluk av plast er ofte utsatt for lekkasjer og særlig i overganger. Eventuelle lekkasjer kan medføre fuktskader på tilliggende konstruksjoner. Løsningen/utførelsen rundt rørgjennomføringer gir fare for fukt inn i konstruksjoner. Konsekvensen er at det kan oppstå fuktskader i konstruksjonen bak overflatematerialet. Vann kan trenge inn gjennom utette rørgjennomføringer og forårsake fuktskader ved fukttilførsel gjennom enten bruksvann eller lekkasjevann. Det må etableres tilfredsstillende tettesjikt/membran på våtrommet. - Bad: Sluk, membran og tettesjikt | Det er påvist mangelfull/feil utførelse rundt rørgjennomføringer e.l. som gir fare for fukt i konstruksjonen i våtsone. Det er påvist tegn på utettheter på våtrommet. Membran kan ikke konstateres (ikke synlig og det foreligger heller ikke dokumentasjon). Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Det er ikke påvist en fungerende membran (vanntett sjikt). Konsekvensen er at det kan oppstå fuktskader i konstruksjonen bak overflatematerialet. Vann kan trenge inn gjennom utette rørgjennomføringer og forårsake fuktskader ved fukttilførsel gjennom enten bruksvann eller lekkasjevann. Eldre sluk av plast er ofte utsatt for lekkasjer og særlig i overganger. Eventuelle lekkasjer kan medføre fuktskader på tilliggende konstruksjoner. Eldre sluk gir større mulighet for slitasje som kan føre til utettheter. Tettingen rundt rørene fremstår ikke som tilfredsstillende. Dette kan føre til økt risiko for at fukt trenger inn i konstruksjonen over tid. Når vanntettingen mangler eller ikke fungerer forutsatt, kan vann og fukt trenge inn i gulv og vegger. Over tid kan dette føre til fuktskader i konstruksjonen. Forholdet bør utbedres. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Det er observert mørke merker i undertaket (sutak). Slike merker er ofte ufarlige og kan være rester fra materialenes impregnering eller eldre påvirkning. Samtidig kan de i noen tilfeller tyde på fuktpåvirkning. Dersom det tilføres fukt over tid, kan treverket svekkes. Forholdet bør derfor følges med på, særlig etter perioder med kraftig nedbør, for å vurdere om tiltak er nødvendig. Det er registrert mose og begroing på taket. Undertak (det vanntette sjiktet) er av oljeimpregnerte trefiberplater som har passert en alder hvor tekkingen har usikker fremtidig funksjon. Impregneringen som skal avvise vann brytes ned over tid, noe som kan føre til at platene begynner å trekke til seg fukt, svelle og forårsake fuktrelaterte skader på omkringliggende materialer som lekter og takstoler. Det må derfor påregnes utskifting av undertaket på sikt. Tidspunkt for utskiftning av taktekking nærmer seg. Tidspunkt for utskiftning av undertak nærmer seg. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Mose holder på fuktighet, noe som over tid kan skade tekkingen og øke risikoen for skader som kan føre til lekkasjer. Vannet kan også ledes mot undertaket på en måte som gir økt belastning. Det anbefales å fjerne begroingen som en del av normalt vedlikehold - Nedløp og beslag | Nedløp har utkast på tomten uten tilfredsstillende bortledning. Det er registrert noen deformasjoner/skader i elementer. Det er ikke montert snøfangere på hele taket, men dette var ikke et krav da boligen ble oppført. Beslag, takrenner og nedløp har oppnådd en alder der slitasje kan øke muligheten for reparasjoner/utskiftning. Når nedløp har utkast på tomten uten tilfredstillende bortledning kan dette medfører økte fuktbelastninger mot grunnmuren, spesielt ved langvarig eller kraftig nedbør. Forholdet må sees i sammenheng med terrengforhold og drenering, som omtales nærmere i rapportens senere deler. Når det ikke er montert snøfangere på taket, kan snø og is rase ned der snøfangere ikke er montert, noe som kan medføre fare for personer og gjenstander under. Over tid kan metallene brytes ned og føre til utettheter. På sikt må utskifting påregnes, men det er vanskelig å si nøyaktig når dette vil bli nødvendig. Det anbefales å følge med på tilstanden jevnlig. - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er registrert slitasje på overflatebehandlingen og sprekker i treverket. Ved stikkprøvekontroll ble det registrert manglende luftespalte nederst i kledningen. Slitasje og sprekker kan oppstå over tid fordi treverket beveger seg naturlig i takt med været, men de fungerer som inngangsporter for fukt. Over tid kan dette føre til at råteskader som gjør at treverket brytes ned innenfra og mister sin beskyttende funksjon. For å unngå råteskader på kledningen eller veggen bak, må det på sikt påregnes å skifte ut og/eller vedlikeholde den slitte delen av kledningen. Luftespalten bak kledningen skal bidra til ventilasjon og uttørking av eventuell fukt som kan trenge inn bak kledningen. Når luftespalten mangler eller er redusert, kan luftingen bli dårligere og risikoen for fuktbelastning i konstruksjonen øke over tid. Forholdet gir normalt ikke tydelige synlige tegn, og vurderingen er derfor basert på visuell kontroll. Avklaring av eventuell fuktpåvirkning vil kreve åpning av konstruksjonen, noe som ligger utenfor rapportens omfang. - Takkonstruksjon/Loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Det er observert fuktmerker enkelte steder på undertaket. Loftsluken er registrert uten isolasjon og med mangelfull tetting mot kaldt loft. Det er usikkert om luftingen mellom isolasjon og yttertaket er tilfredstillende. Lufting/ventilering bør forbedres. Fuktmerker på undertaket kan tyde på at det tidligere har vært fuktpåvirkning. Årsaken kan være tidligere lekkasjer eller kondens. Målinger med fuktmåler viste normale verdier på befaringstidspunktet, noe som indikerer at forholdet ikke var aktivt da. Det knytter seg likevel usikkerhet til tettheten over tid. Områdene bør følges opp, spesielt ved lengre perioder med nedbør eller snøsmelting. Ved tegn til ny fukt bør tettinger rundt gjennomføringer kontrolleres og utbedres. Uten tetting mellom loftsluken og karmen, kan dette bidra til varmetap fra rommene under og øke sannsynligheten for at varm, fuktig inneluft trekker opp og kondenserer mot kalde flater. Over tid kan dette gi fuktpåvirkning rundt luken og i tilstøtende konstruksjoner. Det anbefales å isolere og tette luken for å redusere varmetap og begrense risikoen for kondens. Eventuell mangelfull lufting kan føre til at varm, fuktig luft kondenserer mot kalde takflater. Dette kan over tid gi økt risiko for fukt- og råteskader i taktro og sperrer, samt isdannelse på taket vinterstid. Forhold rundt luftingen bør derfor undersøkes nærmere. - Vinduer | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke. Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Det er registrert manglende eller utilstrekkelig beslag/beslagløsning i nedre del av vindu. Utførelsen fremstår ikke tilstrekkelig for å lede bort vann fra konstruksjonen. Treverket er værslitt og har synlige sprekker. Det er registrert vinduer som tar i karmen ved åpning og lukking. Årsaken er ofte bevegelser i konstruksjoner/bygningen og/eller skjevheter i vinduer som kan oppstå over tid som følge av normal bruk og slitasje. Forholdet kan gi økt slitasje og tyngre betjening. Justering av vinduer anbefales. Det er registrert slitasje og avflassing i malingen på vinduskarmene. Utvendig listverk ligger helt inntil vannbordet uten nødvendig avstand. Manglende beslag kan medføre økt risiko for vanninntrengning i underliggende konstruksjon. Dette kan over tid føre til fuktskader, råte i trekonstruksjoner og redusert levetid på bygningsdeler. Det anbefales montering av korrekt beslag med tilfredsstillende vannavrenning og dryppnese. Utførelse bør gjøres i henhold til gjeldende byggtekniske anbefalinger for å sikre tilstrekkelig fuktsikring. Når det mangler klaring på utvendig listverk, kan vann og fukt lettere bli stående mellom flatene. Dette gir økt fuktbelastning på treverket, som over tid kan føre til slitasje og økt risiko for råte. Det bør vurderes å øke avstanden mellom vannbordet og listverk. Når overflatebehandlingen brytes ned, blir treverket dårligere beskyttet mot vær og fukt. Over tid kan dette føre til fuktinntrenging, noe som øker risikoen for råte og skader i treverket. Forholdet tilsier behov for vedlikehold, som skraping og ny overflatebehandling. - Dører | Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Treverket fremstår værslitt og har synlige sprekker. Når overflaten brytes ned og det oppstår oppsprekking, blir treverket dårligere beskyttet mot vær og fukt. Over tid kan dette føre til videre slitasje og økt risiko for fuktrelaterte skader, herunder begynnende råte dersom forholdet ikke vedlikeholdes. Vedlikehold som rengjøring, skraping og ny overflatebehandling bør påregnes. Det er avvik ved pakninger i overgangen mellom dørene og karmene. Dette gjør at tettingen mot vær, lyd og utvendig klima ikke er tilfredsstillende. Noe som kan føre til trekk, lydlekkasjer og varmetap. Håndtak på terrassedør er montert feil vei og fremstår som løst. Treverk i nedre del av terrassedør/terskel er ikke tilstrekkelig festet og fremstår med åpninger/spalter. Det er også registrert værslitt overflatebehandling. Isolerglassene har nådd en alder der det erfaringsmessig foreligger en usikker fremtidig funksjon. Over tid svekkes kantforseglingen mellom glasslagene, noe som øker risikoen for punktering og redusert isolasjonsevne. Utskifting av dører med isolerglass bør planlegges. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte dører må skiftes ut. Det anbefales å montere håndtaket korrekt og sikre forsvarlig innfesting. Eventuell justering eller kontroll av låsemekanisme bør utføres ved behov. Mangelfull innfesting og åpninger kan medføre vanninntrengning bak konstruksjonen. Dette gir økt risiko for fuktskader og råte i underliggende trekonstruksjoner, samt redusert levetid på bygningsdelen. Det anbefales å sikre forsvarlig innfesting av treverket og tette åpninger. Videre bør skadet/værslitt treverk utbedres eller skiftes, samt overflatebehandles for å oppnå tilfredsstillende beskyttelse mot fukt. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Det er registrert sprekker i treverket. Sprekkene oppstår som følge av uttørking og naturlige bevegelser i materialet. Slike sprekker gjør treverket mer utsatt for fukt. Over tid kan dette føre til økt slitasje og, dersom vedlikehold uteblir, risiko for begynnende råte. Forholdet tilsier behov for jevnlig kontroll og vedlikehold. Lokal utbedring eller utskifting av enkelte trebord kan bli nødvendig. - Innvendige trapper | Det er påvist dårlig innfesting av rekkverk. Innfestingen av rekkverket bør undersøkes nærmere og foreta nødvendige tiltak. - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Det er registrert at enkelte dører tar i karmen. Dette gjør dørene tyngre å åpne og lukke, og gir økt slitasje. Enkelte dører må justeres. - Andre innvendige forhold | Det er regisrert forekomst av maur i boligen. Maur kan være et tegn på fuktforhold eller tilgang på næring, og kan i enkelte tilfeller etablere seg i konstruksjoner. Forholdet kan medføre økt risiko for skade over tid dersom det dreier seg om etablerte kolonier (f.eks. stokkmaur). Det anbefales å kartlegge omfang og art, samt iverksette tiltak som bekjempelse, tetting av adkomstpunkter og kontroll av eventuelle fuktforhold. Ved behov bør skadedyrbekjemper kontaktes. - Vaskerom - Overflater Gulv | Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Høydeforskjell mellom topp slukrist og overkant gulv ved døren er lavere enn 25 mm. Dette gjør at nærliggende konstruksjoner er mer utsatt for vannskade, hvis en lekkasje skulle oppstått. Det er målt motfall i rommet. Dersom en lekkasje oppstår, kan avviket føre til en fuktskade. Forholdet bør derfor utbedres. Det bør etableres avrenning inn til sluk for hele våtrommet. Når gulvet utsettes for vann, kan dreneringen begrenses, noe som fører til vannansamlinger. Dette reduserer sklisikkerheten og øker fuktbelastningen på konstruksjoner både direkte og via fuktig luft. - Vaskerom - Ventilasjon | Det etablerte avtrekkssystemet fungerer ikke tilfredsstillende. Rommet har kun naturlig ventilasjon. Avtrekket skjer ved naturlig oppdrift uten mekanisk vifte. Dårlig ventilasjon på et våtrom kan føre til alvorlige konsekvenser som fuktskader og muggvekst. Luftutskiftingen vil da variere med temperatur- og trykkforhold, og avtrekket kan i perioder være begrenset. Dette kan føre til at fuktig luft blir stående lenger i rommet, noe som over tid kan gi økt fuktbelastning ved normal bruk. Løsningen er vanlig i eldre boliger, men vurderes som TG 2 etter NS 3600. - Bad - Overflater vegger og himling | Det er montert selvklebende fliser over eksisterende flislag på bad i følge eier. Enkelte av de selvklebende flisene mangler noe vedheft. Det foreligger ikke dokumentasjon på utførelse eller oppbygning av våtrommet. Selvklebende fliser regnes ikke som en fagmessig eller varig løsning i våtrom. Kombinert med manglende dokumentasjon medfører dette usikkerhet rundt våtrommets oppbygning og tetthet. Løsningen kan gi økt risiko for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen. Det anbefales å fjerne de selvklebende flisene og etablere godkjent, fagmessig overflate for våtrom. I den forbindelse bør det også foretas nærmere undersøkelser av underliggende konstruksjon for å avdekke eventuell fukt- eller skadeproblematikk. - Bad - Overflater Gulv | Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Det er montert selvklebende fliser over eksisterende flislag på bad i følge eier. Det foreligger ikke dokumentasjon på utførelsen eller oppbygning av våtrommet. Det er målt motfall i rommet. Dersom en lekkasje oppstår, kan avviket føre til en fuktskade. Forholdet bør derfor utbedres. Høydeforskjell mellom topp slukrist og overkant gulv ved døren er lavere enn 25 mm. Dette gjør at nærliggende konstruksjoner er mer utsatt for vannskade, hvis en lekkasje skulle oppstått. Det bør etableres avrenning inn til sluk for hele våtrommet. Eventuelt lekkasjevann fra utstyr utenfor dusjsone vil ikke ha en naturlig vei til sluket. Dette kan føre til at vann samler seg på gulvet og potensielt renner ut av rommet eller trenger inn i konstruksjonen. Selvklebende fliser regnes ikke som en fagmessig eller varig løsning i våtrom. Kombinert med manglende dokumentasjon medfører dette usikkerhet rundt våtrommets oppbygning og tetthet. Løsningen kan gi økt risiko for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen. Det anbefales å fjerne de selvklebende flisene og etablere godkjent, fagmessig overflate for våtrom. I den forbindelse bør det også foretas nærmere undersøkelser av underliggende konstruksjon for å avdekke eventuell fukt- eller skadeproblematikk. - Bad - Ventilasjon | Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Det er ikke tilstrekkelig lufttilførsel til rommet, for eksempel via spalte under dør eller annen løsning. Manglende tilluft kan redusere effekten av avtrekket, slik at fuktig luft blir værende lenger i rommet. Over tid kan dette gi økt fuktbelastning og redusert uttørking av overflater. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrom f.eks. luftespalte ved dør e.l. - Toalettrom - Overflater og konstruksjon | Toalettrom har kun naturlig avtrekk fra rommet, NS 3600 krever mekanisk avtrekk for å kunne gi TG 0/1. Toalettrom mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Rommet er utstyrt med et oppdriftsventilasjonssystem, som fungerer ved hjelp av naturlig luftstrøm. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til toalettrom, f.eks. luftespalte ved dør e.l. Luftsirkulasjonen i rommet påvirkes både av klimaforhold utenfor boligen, som temperatur og vind, og av forhold innendørs, som luftfuktighet og temperaturforskjeller. Dette kan føre til variasjoner i ventilasjonen, noe som er normalt for denne typen system. Slike variasjoner er en naturlig egenskap ved oppdriftsventilasjon og må forventes i boliger med denne løsningen. - Vannledninger | Det er påvist ufagmessig utførelse av vannledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Det er registrert ufagmessig utførelse på vannrør i kjøkkenskap. Det er registrert korrosjon på vannrørene. Tettemuffer mangler på rør-i-rør i kjøkkenet. Kursene for rør-i-rør er ikke merket. Rørene er ikke tilfredsstillende klemt/festet. Dette gjør at rørene kan bevege seg, noe som kan føre til slaglyd, i tillegg til at rørene er mer utsatt for skader. Vannfordelerskapet er ikke tett. Vegg-bokser til rør-i-rør-system ved badekar er registrert som løse og ikke tilstrekkelig festet. Det er registrert korrosjon på vannrørene. Anlegget bør sjekkes av fagperson. Tidspunkt for utskiftning av vannledninger nærmer seg. Når vannfordelerskapet ikke er tett betyr at dersom en lekkasje skulle oppstått fra rørene eller fordelerstokken, er tilstøtende vegg/konstruksjoner utsatt for vann som kan føre til skader Tettemuffen skal tette rundt innerøret der det kommer ut av ytterrøret, slik at lekkasjevann ledes trygt tilbake i ytterrøret til fordelerskap eller sluk. Uten denne pakningen kan eventuelle lekkasjer i stedet renne ut mellom rørene og skade kjøkkengulvet. Rørene skal være enkle å skifte ut, og bør derfor merkes. Korrosjon svekker metallet over tid og øker risikoen for utettheter. Mangelfull innfesting kan føre til bevegelse i rørtilkoblinger, noe som øker risikoen for lekkasjer. Dette kan igjen medføre fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. Det anbefales å sikre forskriftsmessig innfesting av veggbokser. Arbeidet bør utføres av kvalifisert fagperson, og tilkoblinger bør samtidig kontrolleres for å avdekke eventuell lekkasjerisiko. - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Deler av innvendige avløpsledninger har passert mer enn halvparten av forventet brukstid. Tidspunkt for utskiftning av avløpsrør nærmer seg. - Ventilasjon | Boligen har oppdriftsventilasjon (naturlig ventilering), noe som var vanlig da den ble bygget, men regnes som avvik etter rapportens referansenivå. Ventilasjonen drives av trykkforskjeller mellom inne- og uteluft, ofte påvirket av temperatur og vind. Dette gir ofte svakere og mer ujevn luftutskifting enn mekaniske ventilasjonsanlegg. - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. - Grunnmur og fundamenter | Det er synlige riss i grunnmuren. Grunnmuren har avskallinger i overflaten. Riss skyldes ofte bevegelse eller uttørking og bør overvåkes for utvikling. Lokale skader må påregnes utbedret for å hindre videre nedbryting. - Terrengforhold | Terrenget har ikke tilfredstillende fall fra bygningen (mindre enn ca. 1:50 over 3 m). Håndteringen av takvann er ikke tilfredsstillende, og må sees i sammenheng med punktet nedløp og beslag. Dette øker sannsynligheten for at vann kan samle seg mot bygningen og gi høyere fuktbelastning på betongsålen og yttervegg. Terrengjusteringer anbefales. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Fuktsikring og drenering | Boligen er oppført med støpt plate på mark. Fuktsikringen for slike konstruksjoner ligger normalt skjult og kan ikke kontrolleres. Det er i dette tilfellet ikke vært mulig å undersøke om det er noe fuktsikring om denne er tilfredstillende. Helse, miljø og sikkerhet - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det bør gjennomføres radonmålinger. - Rekkverkshøyde | Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Tomannsbolig

Oppvarming

Elektrisk oppvarming og varmepumpe (luft-til-luft). Det er varmeovn på vegg som varmekilde på bad. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene, ta kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av megler/fagansvarlig/ansvarlig megler.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

De kommunale avgiftene inkluderer vann, avløp, renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Estimerte avgifter for 2026: - Feie- og tilsynsgebyr: kr 237,- - Renovasjonsgebyr: kr 10 499,61 ,- - Vann- og avløpsgebyr: kr 20 419,64 ,- - Eiendomsskatt: kr 0,- Totalt: kr 31 156,25 ,-

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2026: - El-kontroll utført og avvik utbedret (utført av Norsk Standard Elektro AS). 2024: - Luft-til-luft varmepumpe montert (utført av Varmepumpemesteren AS). - Oppgraderte overflater på bad i 1. etasje med selvklebende fliser og nye baderomsmøbler. 2019: - Varmtvannsbereder byttet. Ifølge selgers egenerklæring er følgende arbeid utført: 2026: - Tiltak mot maur innendørs (rengjøring og insektsspray). 2024: - Hull på taket i soverommet utbedret, inkludert ny isolasjon. - Mose fjernet fra taket og skadede takstein erstattet. - Peis fjernet og åpning tettet.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det anbefales å gjennomføre radonmålinger. For mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 31 156,25
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatten utgjør 1.7 promille av eiendomsskattegrunnlaget minus bunnfradraget. Bunnfradraget for 2026 er på inntil 4.9 millioner kroner. Se kommunens nettsider for mer informasjon.