Rudivegen 2A

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 387 m²
BRA-i: 299 m²
BRA-e: 88 m²
TBA: 89 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Etasje

3

Parkering

Eiendommen har svært gode parkeringsmuligheter. Her disponeres både dobbeltgarasje med strøm og separat garasje med billader. I tillegg er det god plass til parkering på egen gårdsplass med belegningsstein og asfalt.

Eiendom

Tomteareal er 1 178 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 1177,6 m². Tomten er flat til skrånende og pent opparbeidet med plen og beplantning. En frodig thujahekk sikrer privatliv i et allerede trygt og rolig nabolag. I hagen er det etablert et koselig lysthus, bygget i 2015 med karakterfulle vinduer fra gamle Gjøvik brannstasjon. Gårdsplassen er belagt med belegningsstein og asfalt. Terrenget har stedvis fall mot bygningen.

Byggeår

1986

Innhold

Enebolig over tre plan som består av følgende rom: 1. etasje: Vindfang, stue, kjøkken, bad og vaskerom. 2. etasje: Stue, fire soverom og bad. Kjeller: Innredet rom (ikke godkjent for varig opphold), bad (ikke byggemeldt), toalettrom (ikke byggemeldt), teknisk rom og tre boder. Eiendommen har flere uteplasser: - Terrasse mot sør på 32 m² med adkomst fra stue. - Terrasseplatting foran inngang på 9 m². - Terrasseplatting mot nord på 22 m² med takoverbygg. - Veranda mot sør på 16 m² med adkomst fra et soverom. - Veranda mot vest på 10 m². Eiendommen har også en dobbeltgarasje på 46 m², en garasje på 32 m² og et drivhus på 10 m². Disse er medtatt som BRA-e i arealoppsettet. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   Det er utstedt ferdigattest for boligbygg datert 06.03.1989. At slike tillatelser/attester eksisterer gir ingen garanti for at det ikke senere er utført arbeider som ikke er byggemeldt/godkjent. Det foreligger i tillegg følgende dokumentasjon i saken: - Ferdigattest for nybygg garasje (byggeår 2003) datert 10.03.2003. - Ferdigattest for garasje (byggeår 1988) datert 06.03.1989. - Det foreligger ikke dokumentasjon på at drivhus (oppført ca. 2015) er byggemeldt. Selger påtar seg ikke noe ansvar for å byggemelde eller få godkjent oppføringen nå i ettertid. Det foreligger godkjente og byggemeldte tegninger for eneboligen datert 06.08.1985. Det er avvik mellom godkjente byggetegninger og dagens planløsning. Følgende avvik er registrert: - Kjelleren er innredet med bad og toalettrom. Rommene er ikke godkjent for varig opphold. Endring av rom fra tilleggsdel til hoveddel er en bruksendring som normalt er søknadspliktig. - I 2. etasje er rommet som på tegningene er benevnt som 'allrom' i dag innredet som stue. Endring av rom fra tilleggsdel til hoveddel er en bruksendring som normalt er søknadspliktig. - I 1. etasje er rommet som vist på tegningene er benevnt som spisestue idag innredet som gang. - Det er etablert flere terrasser og verandaer som ikke er vist på de godkjente tegningene. Dette gjelder terrasse mot sør, terrasseplatting foran inngang, terrasseplatting mot nord, samt verandaer i 2. etasje mot sør og vest. Oppføring av terrasser og verandaer er fasadeendringer som kan være søknadspliktige. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Rudvegen 2A fremstår som en romslig og familievennlig bolig med en gjennomtenkt planløsning over tre plan. Boligen har store oppholdsrom, fire soverom, flere uteplasser og rikelig med lagringsplass. Første etasje byr på et innbydende og moderne hovedplan med romslig hall, stor stue, nytt kjøkken fra 2023, bad og vaskerom. Kjøkkenet har en stilfull L-formet innredning med profilerte fronter, benkeplate i stein eller kompositt og integrerte hvitevarer. Her er det plass til spisebord, og gulvvarme gir ekstra komfort. Stuen er lys og romslig, med god plass til både sofagruppe og spisestue. Vedovn, gulvvarme og varmepumpe fra 2022 gir en lun og behagelig atmosfære. Fra stuen er det utgang til den store sørvendte terrassen. Andre etasje inneholder en ekstra stue/allrom, fire soverom og bad. Alle soverommene fikk nye vinduer i 2024. Fra ett av soverommene er det utgang til overbygget sørvendt veranda, og fra stuen er det utgang til vestvendt veranda. Kjelleren er innredet med flere disponible rom, inkludert kjellerstue/hobbyrom, bad, badstue, toalettrom, teknisk rom og boder. Rommene i kjelleren er ikke byggemeldt eller godkjent for varig opphold. Badet i kjelleren har oppgraderingsbehov. Overflater består blant annet av parkett, laminat, gulvbelegg, fliser, betonggulv, panel, panelplater, tapet, himlingsplater og malte flater. Innhold Eneboligen går over tre plan og inneholder følgende rom: 1. etasje: Vindfang, stue, kjøkken, bad og vaskerom. 2. etasje: Stue/allrom, fire soverom og bad. Kjeller: Innredet rom, bad, toalettrom, teknisk rom og tre boder. Rommene i kjeller er ikke godkjent for varig opphold, og bad/toalettrom er ikke byggemeldt. Eiendommen har i tillegg flere attraktive uteplasser: • Sørvendt terrasse på ca. 32 m² med adkomst fra stue • Terrasseplatting ved inngang på ca. 9 m² • Overbygget terrasseplatting mot nord på ca. 22 m² • Sørvendt veranda på ca. 16 m² med adkomst fra soverom • Vestvendt veranda på ca. 10 m² I tillegg kommer dobbeltgarasje på ca. 46 m², separat garasje på ca. 32 m² og drivhus på ca. 15 m². For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 27.04.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1986 over 2 etasjer og kjeller. Bygningen har gulv støpt på grunn, grunnmur i lettklinkerblokker som er pusset og innkledd innvendig. Yttervegger er i trekonstruksjoner med liggende utvendig trekledning. Etasjeskiller er av lettklinkerelementer. Kjelleren er i ettertid innredet med bad, toalettrom, gjesterom (utført 2010), med panelplater på grunnmur og laminat på gulv. Innvendig utforede vegger og oppforede gulv er benyttet. Utvendig fuktsikring er med grunnmursplast, men utførelsen under terreng er ikke kjent. Takvann føres ned i grunnen og ut på terreng. Det er støpt støttemur i betong og murt støttemur. Tomten er flat til skrånende med plen, beplantning, belegningsstein og asfalt, og har stedvis fall mot bygningen. Grunnundersøkelser er ikke foretatt. Tak: Mønet skråtak med halvvalm i trekonstruksjon med prefabrikkerte taksperrer. Taket er tekket med metallplater, og undertaket består av undertaksbord av tre. Det er et kaldt loft med luftespalte ved raft. Utvendige beslag, takrenner og nedløp er av metall, med vindskier i treverk. Pipe/Ildsted: Pipe i lettklinkerblokker (elementpipe). Ildsted er montert. Vinduer: Trevinduer med 2- og 3-lags isolerglass. Alder på isolerglass er i hovedsak fra 2022, 1999 og 1985. Det ble skiftet 6 vinduer i 2023, og nye vinduer på alle soverom og bad i 2. etasje i 2024. Dører: Ytterdører og balkongdører er i treverk, delvis med 2-lags glass. Det er en tofløyet balkongdør. Innvendige dører er formpressede. Trapper/adkomst: Utvendig trapp i støpt betong, belagt med skifer. Innvendige trapper mellom etasjene er av treverk. Balkong/terrasse: Terrasse mot sør på 32m² med adkomst fra stue, fundamentert med betongsøyler. Konstruksjoner, overflater, rekkverk og håndlist i treverk. Terrasseplatting foran inngangspartiet på 9m², fundamentert direkte på grunn med konstruksjoner i betong. Terrasseplatting mot nord på 22m² med takoverbygg og adkomst fra terreng, fundamentert med blokker direkte på grunn. Konstruksjoner og overflater i treverk. Veranda i 2. etasje mot sør på 16m² med takoverbygg og adkomst fra soverom, fundamentert med betongfundament på tresøyler. Konstruksjoner, overflater, rekkverk og håndlist i treverk. Veranda i 2. etasje mot vest på 10m² med adkomst fra stue, fundamentert med betongfundament på tresøyler. Konstruksjoner, overflater, rekkverk og håndlist i treverk. VVS-installasjoner: Synlige innvendige vannrør er i kobber/metall. Synlige innvendige avløpsrør er i plast. Varmtvannsbereder på ca. 200 liter fra 1986 er plassert i kjeller. Sluk er av plast. Ventilasjon: Ventilasjonen består av mekanisk og naturlig avtrekk. Frisk tilluft tilføres gjennom ventiler i yttervegg og vinduer. Kjøkkenet har kjøkkenventilator integrert i komfyrtopp med kullfilter (omluft). Våtrom har naturlig avtrekk og ventil på vegg. Tekniske detaljer: Oppvarming består av vedfyring, strøm, panelovner, gulvvarme og luft-til-luft varmepumpe i 2 etasjer. En varmepumpe fra 2022 er plassert i stue, og en med ukjent alder er plassert i kjeller. Det er gulvvarme på bad oppe, vaskerom, stue, kjøkken, hall og gang. Brannsikkerhetsutstyr inkluderer røykvarsler og brannslukningsapparat. Drivhus: Byggeår 2015. Enkel konstruksjon bygget av eldre vinduer. Takkonstruksjon av tre, taktekking av plastplater. Fundamentert direkte på terreng. Dobbelt garasje: Byggeår 1988. Gulv støpt på grunn. Ringmur i murte blokker. Yttervegg i trekonstruksjon. Liggende utvendig trekledning. Mønet skråtak med halvvalm i trekonstruksjon. Taktekking med metallplater. Takrenner og utvendige beslag i metall. Vindskier i tre. Tredør. Leddport. Innlagt strøm. Garasje: Byggeår 2003. Gulv støpt på grunn. Yttervegger i murte blokker. Pussede fasader. Mønet skråtak med halvvalm i trekonstruksjon. Taktekking med metallplater. Takrenner og utvendige beslag i metall. Vindskier i tre. Leddport. Billader. Elektrisk anlegg: El-anlegg med automatsikringer. Åpent og skjult ledningsnett. Sikringsskapet er plassert i kjeller og i et i 1. etasje. Det er åpninger som ikke er tettet i sikringsskap. Kursene er ikke nummerert. Jeg er ikke elektrofagmann og har ikke foretatt en kontroll av det elektriske anlegget. En utvidet kontroll i henhold til NEK 405 anbefales. Vi gjør oppmerksom på at boligen var møblert under befaringen, noe som begrenset inspeksjonsmulighetene. Det elektriske anlegget kan ha skjulte feil som ikke kan avdekkes gjennom en forenklet visuell undersøkelse. Ved eventuelle avvik på det elektriske anlegget kan dette medføre høye utbedringskostnader, samt risiko for brann og elektriske støt. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1986 Diverse rehabilitering/vedlikeholdsarbeid på deler av el-anlegg som naturlig har meldt seg i forbindelse med oppussing av enkelte rom er foretatt, det betyr ikke at hele el-anlegget er rehabilitert. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ja Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Ja Eier opplyser at det foreligger, det er ikke fremvist. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Ukjent Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Ja Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Alder på anlegget og manglende dokumentasjon er begrunnelsen for å anbefale utvidet el-kontroll. Kapasitet på kurser bør vurderes av kjøpere, da man vil ha individuelle behov og dette påvirkes av bruksmønsteret i boligen. Estimat for kostnad er kun vurdert ut fra at el-kontroll må foretas- kostnad for å rette avvik etter kontroll er ikke vurdert. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Utvendige trapper | Det er ikke montert rekkverk. Det er ikke montert rekkverk på trappen. Det er registrert løse skiferplater/fuger i konstruksjonen. Konstruksjonen krever jevnlig vedlikehold. Rekkverk må monteres for å lukke avviket. Det er krav om rekkverk på trapper for å oppfylle teknisk forskrift. Uten rekkverk er det fare for å falle ned, noe som kan føre til alvorlige skader. Manglende rekkverk betyr som regel at konstruksjonen ikke er i samsvar med byggeforskrift. Murverk trekker til seg fukt som igjen kan føre til fuktskader. Vedlikeholdsarbeider må påregnes. - Elektrisk anlegg | Tilstanden er vurdert ut fra den forenklede og begrensede kontrollen som forskriften inneholder. El-anlegget kan ha feil og mangler som en slik forenklet undersøkelse ikke vil avdekke. Vær derfor oppmerksom på denne risikoen, og søk videre veiledning eller få en fullstendig kontroll utført av registrert elektrovirksomhet. - Forstøtningsmurer | Dagens forskrift krever rekkverk, gjerde, tett vegetasjon eller lignende slik at fallskader forebygges ved nivåforskjeller mer enn 0,5m, når det er underlag som: betong, asfalt, steinheller og lignende. Overflater trenger vedlikehold. Konstruksjoner som dette under åpen himmel har hyppig behov for vedlikehold. Rekkverk må monteres der veggen er høyere enn 0,5 meter for å oppnå dagens forskrifter. - Bad 2. etasje | Ved vurdering av våtrommet legges det til grunn krav fra dagens gjeldende Teknisk forskrift (TEK17). Sjekkpunkter vurderes visuelt slik de fremstår ved befaring, uten demontering/ flytting av deksler/innredning ol. Dette er et våtrom som har oppnådd forventet brukstid, og som ikke bør benyttes videre som våtrom. Det må påregnes fullstendig oppbygging av nytt våtrom. Våtrommet gis TG 3. Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Utettheter i membran rundt rørgjennomføringer. Fall er ikke tilfredsstillende. Gulvet skal avgrenses av en oppkant med vanntett sjikt på minst 25 mm på alle sider, unntatt mot døråpning der oppkanten må være minst 15 mm over ferdig gulv. Oppkant ved døråpning er under 15mm over ferdig gulv. Membran har oppnådd forventet brukstid, fortsatt dusjing på gulv/vegg frarådes. Det er ikke spalte i terskel på dusj slik at evt. lekkasjevann vil renne ut av våtrommet i stedet for ned i sluk. Enkelt våtrom som ikke tilfredsstiller dagens krav og må brukes deretter. Selv om de tekniske løsningene kan være utført korrekt etter gjeldende forskrifter når våtrommet ble bygget, vil det være risiko for at rommet ikke tåler påkjenningene fra økt bruk, særlig hvis bruken innebærer daglig direkte vannsprut på gulv og vegger. Vurdering er basert på at anbefalt brukstid for våtrommet er oppnådd. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Selv om det er dusjkabinett, er det fortsatt en betydelig risiko for at våtrommets konstruksjoner ikke tåler lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Forventet brukstid er oppnådd og det kan være skjulte skader på eldre våtrom. Ved endret bruksmønster kan lekkasjer og vannskader oppstå på eldre våtrom. Det anbefales derfor å gjøre en vurdering av hvordan våtrommet skal brukes videre, og hvilke risiko som er forbundet med videre bruk av våtrommet. Kostnadsestimatet gis for full oppgradering med vanlig standard for våtrom. Våtrommet anbefales å totalrenoveres pga. elde. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. - Vaskerom 1. etasje | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Gjør oppmerksom på at rommet ikke har membran på vegger. Dette er ikke en unormal løsning på denne type bolig, men det bemerkes at rommet ikke er utført som et våtrom. Enkelt våtrom som ikke tilfredsstiller dagens krav og må brukes deretter. Selv om de tekniske løsningene kan være utført korrekt etter gjeldende forskrifter når våtrommet ble bygget, vil det være risiko for at rommet ikke tåler påkjenningene fra økt bruk, særlig hvis bruken innebærer daglig direkte vannsprut på gulv og vegger. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Selv om det er dusjkabinett, er det fortsatt en betydelig risiko for at våtrommets konstruksjoner ikke tåler lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Forventet brukstid er oppnådd og det kan være skjulte skader på eldre våtrom. Ved endret bruksmønster kan lekkasjer og vannskader oppstå på eldre våtrom. Det anbefales derfor å gjøre en vurdering av hvordan våtrommet skal brukes videre, og hvilke risiko som er forbundet med videre bruk av våtrommet. Kostnadsestimatet gis for full oppgradering med vanlig standard for våtrom. Våtrommet anbefales å totalrenoveres pga. elde. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. - Bad kjeller | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Gulvet skal avgrenses av en oppkant med vanntett sjikt på minst 25 mm på alle sider, unntatt mot døråpning der oppkanten må være minst 15 mm over ferdig gulv. Oppkant ved døråpning er under 15mm over ferdig gulv. Fall er ikke tilfredsstillende. Gjør oppmerksom på at rommet ikke har membran på enkelte vegger. Dette er ikke en unormal løsning på denne type bolig, men det bemerkes at rommet ikke er utført som et våtrom. Misfarging på fuger. Sprekker i fuger. Løse fliser. Membran på gulv er utett. Ufagmessig utførelse. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Forventet brukstid er oppnådd og det kan være skjulte skader på eldre våtrom. Ved endret bruksmønster kan lekkasjer og vannskader oppstå på eldre våtrom. Det anbefales derfor å gjøre en vurdering av hvordan våtrommet skal brukes videre, og hvilke risiko som er forbundet med videre bruk av våtrommet. Kostnadsestimatet gis for full oppgradering med vanlig standard for våtrom. Våtrommet anbefales å totalrenoveres pga. elde. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Halvparten av forventet funksjonstid eller mer på taktekking og undertak er oppnådd. Gjennomføringer i denne taktekkingen er svake punkt og risikoen for skader er høy. Ut ifra alder kan skader oppstå på eldre taktekking/undertak. Det anbefales å føre jevnlig tilsyn med taktekkingen, spesielt ved større nedbørsmengder og/eller snøsmelting. - Nedløp og beslag | Takrenner og beslag har oppnådd mer enn halvparten av forventet funksjonstid. Enkelte vindskier bærer preg av elde og slitasje. Det mangler snøfanger på deler av takflatene. Ut ifra alder kan skader og lekkasjer oppstå på eldre takrenner og beslag. Vindskier har behov for vedlikeholdsarbeider. Overflatebehandlingen er treverkets beskyttelse mot vann, tilsmussing og misfarging fra svertesopp eller alger. Om treverket blir stående uten beskyttelse vil dette øke risikoen for at treverket trekker til seg fukt som igjen kan føre til fuktskader. Byggverket skal sikres slik at is og snø ikke kan falle ned på steder hvor personer og husdyr kan oppholde seg. Dersom snøfangere monteres er det imidlertid nødvendig å kontrollere styrken på takkonstruksjonen før snøfangere monteres. - Veggkonstruksjon | Deler av veggkonstruksjonen er skjult og har en alder som øker sannsynligheten for skjulte feil. Bygningsdelene har oppnådd mye av sin forventede funksjonstid. Svertesopp registrert. Vedlikeholdsarbeider må påregnes. Overflatebehandlingen er treverkets beskyttelse mot vann, tilsmussing og misfarging fra svertesopp eller alger. Om treverket blir stående uten beskyttelse vil dette øke risikoen for at treverket trekker til seg fukt som igjen kan føre til fuktskader. Registrert svertesopp på overflater indikerer fuktpåvirkning og mangelfull lufting. Det anbefales å fjerne svertesopp ved rengjøring med egnet middel. - Takkonstruksjon/Loft | Jeg har ikke kontrollert hele loftet fordi det ikke er etablert gangbart gulv. Deler av bygningsdelene er skjult og har en alder som øker sannsynligheten for skjulte feil. Bygningsdelene har oppnådd mye av sin forventede funksjonstid. Tilstandsgrad gitt pga. nevnte forhold. Bygningen er oppført etter eldre standarder og er konstruert for å tåle lavere snølaster og belastning enn nyere bygg. Det er ikke registrert synlige avvik som tilsier at man må påregne umiddelbare tilltak, men da deler av konstruksjon er kledd inn anbefaler jeg ytterligere undersøkelser. For bygninger oppført før ca. 2000 har det i standardene vært forutsatt at disse bygningene skal måkes ved store snølaster. Det er bygnings eier sitt ansvar å påse at lastene på taket ikke overstiger hva taket tåler. Ved store snølaster vil det derfor være påregnelig med nedbøyninger i takkonstruksjonen og tak må kontrolleres/måkes. - Vinduer | Vinduer med isolerglass fra 2000-tallet får tilstandsgrad 1. Mer enn halvparten av forventet funksjonstid på vinduer fra byggeår er oppnådd. Enkelte vinduer har kondensmerker. Oppgraderinger/utskiftninger bør påregnes. Konsekvens av avviket/eldre vinduer/dårlige vinduer, gir en fremtidig kostnad på fornyelse/vedlikehold. Eldre isolerglass medfører økt forbruk av energi til oppvarming. Varmetap fra vinduer kan forårsake at varm luft stiger inn på kaldtloft og er med på å skape kondens og ising på taktro i den kalde årstiden. - Dører | Balkongdører: Dørene tilfredsstiller funksjonskrav, men forventet funksjonstid er nært forestående/oppnådd. Slitasje på vrider og låsemekanisme. Det er ettermontert katteluke i dørblad noe som svekker isolasjonsevnen i dør. Det er ikke behov for strakstiltak siden dørene fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader eller punkteringer oppstå på eldre dører. Dører med høyt varmetap medfører økt forbruk av energi til oppvarming. Ettermontert katteluke i dørblad svekker dørens isolasjonsevne og kan medføre varmetap, trekk og økt energiforbruk. I tillegg kan det oppstå risiko for fuktinntrengning og redusert levetid på dørbladet dersom tetningen rundt katteluken ikke er tilfredsstillende. Det anbefales å fjerne katteluken og utbedre dørbladet, eller å skifte til en ny dør. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Konstruksjoner som er værutsatt og uten tak, vil alltid ha ekstra vedlikeholdsbehov. Overflater er værslitte. Svertesopp er registrert. Konstruksjoner fundamentert direkte på terreng vil normalt bevege seg som følge av setninger i grunnen og tele. Det er lekkasje fra veranda over inngangsparti og det drypper ned på betongtrapp. Dagens krav til høyde på rekkverk er 100 cm der høyde til terreng er mer enn 0,5 meter. Rekkverket er lavere. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppnådd på tettesjikt/membran og overflater. Tettesjikt/membran er utett. Det må foretas nærmere undersøkelser av balkong/terrasser når den er snøfri. Vedlikeholdsarbeider må påregnes. Overflatebehandlingen er treverkets beskyttelse mot vann, tilsmussing og misfarging fra svertesopp eller alger. Om treverket blir stående uten beskyttelse vil dette øke risikoen for at treverket trekker til seg fukt som igjen kan føre til fuktskader. Konstruksjoner fundamentert direkte på terreng har normalt begrenset stabilitet og vil kunne bevege seg som følge av setninger i grunnen og tele. Dette kan medføre skjevheter, deformasjoner. Ved behov bør konstruksjonen sikres eller bygges om med fundamentering til frostfri dybde eller annen godkjent metode som hindrer setninger og telepåvirkning. Når tettesjiktet ikke er tett. Dette innebærer økt risiko for fuktskader, lekkasjer og følgeskader i underliggende konstruksjoner dersom membranen har svekket funksjon. Tettesjikt må skiftes ut for å sikre tilfredsstillende fuktsikring. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Deler av etasjeskiller er skjult og har en alder som øker sannsynligheten for skader. Bygningsdelene har oppnådd mye av sin forventede funksjonstid. Det er påvist totalt høydeavvik over 15mm. Tilstandsgrad gitt pga. nevnte forhold. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. - Radon | Eier opplyser om at det har vært avholdt en radonmåling, men det foreligger ingen dokumentasjon på målingen. I henhold til radonkartet vises aktsomhetsgrad: Høy. Økt sannsynlighet for radonforekomst. Radon over tiltaksgrensen gir helserisiko. Innhent dokumentasjon om mulig. - Pipe og ildsted | Viser til opplysninger fra feiervesenet i Vestre Toten kommune av 04.10.2025. Det er avvik fra denne kontrollen. Der det er opplyst følgende: Manglende brannsikker plate under sotluke. -Det er ikke etablert riktig bunn under sotluke. Pipe er besiktiget fra bakkenivå da det ikke var sikker adkomst til tak på befaringen. Det anbefales på generell basis alltid en kontroll av piper og ildsteder ved omsetning av boliger. Det gjøres oppmerksom på at det er det lokale brann- og feiervesen som fører tilsyn med piper og ildsteder i hver enkelt kommune. Ovner og oppvarmingskilder er ikke funksjonstestet av takstmann. Avvik må utbedres. - Rom under terreng | Innvendig utforede vegger og oppforede gulv under terreng er å betrakte som risikokonstruksjoner, det vil si konstruksjoner som erfaring viser at har høy skadefrekvens. Eksakt tilstand er ikke kontrollerbart uten bygningsmessige inngrep. Deler av vegg under terreng er skjult og har en alder som øker sannsynligheten for skjulte feil. Bygningsdelene har oppnådd mye av sin forventede brukstid. Tilstandsgrad gitt pga. nevnte forhold. Hulltaking og fuktmåling ble foretatt, jeg målte tørre verdier nederst i yttervegg mot bunnsvill. Målingene som er gjort er å betrakte som stikkprøver og sier bare noe om tilstanden i nærheten til området der målingen er utført. Innvendig utforede vegger og oppforede gulv under terreng er å betrakte som risikokonstruksjoner, det vil si konstruksjoner som erfaring viser at har høy skadefrekvens pga. at det ofte er skjulte feil og skader inne i konstruksjonene. Eksakt tilstand er ikke kontrollerbart uten bygningsmessige inngrep. Saltutslag på vegg, dette indikerer fuktvandring i vegger. Det er ikke registrert synlige avvik som tilsier at man må påregne umiddelbare tilltak, men da deler av konstruksjon er kledd inn anbefaler jeg ytterligere undersøkelser. Da drenering ikke er oppgradert siden byggeåret er det viktig å følge med på konstruksjonene jevnlig. Fuktmålingene som er gjort er å betrakte som stikkprøver og sier bare noe om tilstanden i nærheten til området der målingen er utført, det kan ikke utelukkes avvik i konstruksjoner som ikke er undersøkt. Det er viktig å følge med på konstruksjonene jevnlig. Ikke registrert avvik som krever strakstiltak, men det kan ikke utelukkes at det er avvik i lukkede konstruksjoner som ikke er inspisert. Fuktskjolder og saltutslag er registrert på deler av grunnmur. Drenering er ikke oppgradert siden byggeåret, det er derfor viktig å følge med på konstruksjonene. Kjeller er innredet og det er påregnelig med tiltak utvendig i form av drenering/isolering av grunnmur. - Innvendige trapper | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Det er ikke krav om utbedring av åpninger opp til dagens krav. Åpninger er såpass store at det ut ifra sikkerhetsmessige forhold anbefales å lage mindre åpninger. - Vannledninger | Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at mer enn halvparten av forventet funksjonstid for røranlegg er oppnådd. Utilstrekkelig klamring av vannrør registrert. Når vannrør har oppnådd mer enn halvparten av funksjonstid er det økt risiko for fremtidige lekkasjer. Funksjonstid avhenger av bruk og type rør. Tidspunkt for utskifting er vanskelig å angi eksakt. Oppgradering/vedlikehold må påregnes. Klamring av rør anbefales utført. Konsekvens av utilstrekkelig klamrede rør kan være lekkasjer og rørbrudd. - Avløpsrør | Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at mer enn halvparten av forventet funksjonstid for avløpsrør er oppnådd. Det er ikke sluk i rom med varmtvannsbereder. Anbefaler vanndeteksjon med vannstoppfunksjon på utsatte steder. Ufagmessig overgang fra 12 mm til 40 mm avløpsrør. Anbefales ettersyn fra faglært rørlegger. - Ventilasjon | Luftespalter i dører ikke etablert, dette er anbefalt. Det er ikke tilstrekkelig ventilering av kjeller/ underetasje. Begrenset ventilasjon, det er kun avtrekk på kjøkken/våtrom. Ventilasjonen tilfredsstiller ikke dagens krav til komfort. Det anbefales å montere mekanisk avtrekk på våtrom og toalett. Det anbefales å etablere flere lufteventiler i kjelleren. Uten tilstrekkelig ventilasjon kan fukt fra grunnen, lekkasjer eller inneluft samle seg og skape et fuktig miljø. Dårlig lufting gir ideelle forhold for muggsopp, som kan spre seg til resten av bygget. Balansert ventilasjon anbefales. Dette vil bedre luftkvaliteten i rommene. - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende lekkasjesikring eller automatisk vannstoppeventil på varmtvannstank. Det er innført krav i normen "NEK 400: Elektriske lavspenningsanlegg" om at nye varmtvannsberedere med effekt over 1500 watt ikke skal være tilkoblet med vanlig stikkontakt, men være såkalt fast tilkoblet. Kravet ble opprinnelig innført i 2010 og gjaldt da varmtvannsberedere med effekt over 2000 watt, men ble endret til 1500 watt i 2014. Varmtvannsbereder har oppnådd forventet brukstid. Det bør etableres tilfredsstillende avrenning eller lekkasjesikring ved varmtvannstank. En bereder bør byttes allerede etter 15 år for å unngå lekkasjefare. Vanligvis sier man at varmtvannsberedere i rustfritt stål har en brukstid på omtrent 15-20 år. Ingen tiltak nødvendig umiddelbart, men ut fra forventet brukstid kan det bli behov for reparasjoner/ utskiftinger for å få tilstandsgrad 1 eller 0 må bereder skiftes. Kontroller forholdet/ avviket med elektriker. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter dagens gjeldende krav. Tilkobling via støpsel og stikkontakt kan lede til varmgang/brannfare. - Fuktsikring og drenering | Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Halvparten av forventet brukstid eller mer på drenering/fuktsikring er oppnådd. Flere vegger er kledd inn i kjeller/underetasje. Dette begrenser vurderingen av bygningsdelen på innsiden. Grunnmursplast mangler avslutningslist over terreng enkelte plasser. Tiltak for redrenering rundt boligen kan ikke utelukkes. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetasje/kjeller vil være avgjørende for nødvendige tiltak. Sviktende drenering/fuktsikring kan føre til fuktskader i konstruksjonen. Ved redrenering anbefales det å etterisolere på utsiden av muren. Det presiseres at kapillært oppsug fra underliggende jord- og grunnmasser kan gi kapillærtransport av fukt inn i konstruksjonen, noe som kan resultere i forhøyede fuktverdier i både gulv- og veggkonstruksjoner dersom kapillærbrytende sjikt er utilstrekkelig eller mangelfullt utført. Konstruksjon rundt og under bygget kan ta skade dersom drenering ikke er tilfredsstillende eller svikter. - Grunnmur og fundamenter | Fuktskjolder er registrert. Flere av veggene er påforet, dette hindrer i stor del inspeksjon av muren. Anbefaler videre undersøkelser da de fleste vegger er påforet og det var stablet mye løsøre på flere rom på befaringsdagen - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Stedvis fall på terreng mot bygning, dette er avvik fra dagens krav. Anbefalt fall på terreng er 1:50, 3 m fra fundamentene. (Det vil si jevnt fall på minimum 60 mm, 3 m fra fundamentene). Det bør foretas terrengjusteringer. Viktig å lede vann bort fra fundamentene. Terrengforholdet fører til at overflatevann kan ledes til boligen. Dette kan føre til fuktskader. Det anbefales å etablere fall vekk fra boligen eller en ledegrøft for overvann. - Bad 1. etasje - Overflater vegger og himling | Det er vindu i våtsonen. Gjennomføringer er gjenbrukt ved oppussing av overflater. Det dusjes i dusjkabinett/badekar og det er derfor liten belastning på konstruksjonene da bruk av dusjkabinett/badekar hindrer i stor grad direkte vannsprut på veggene/gulv. Det gjøres likevel oppmerksom på at krav til membran er tilstede i områdene som defineres som våtsone, og skal tåle påkjenning av vann/fukt. Vindu er beskyttet mot fuktpåkjenning, men plasseringen i våtsone kan føre til vanninntrengning i konstruksjonen. Det er ikke behov for strakstiltak, men om bruker har andre brukskrav eller krav til estetikk kreves det utbedring eller utskifting. Skader/følgeskader i konstruksjon kan være en konsekvens av ufagmessig utførelse. Det anbefales derfor å følge med på tilstand til våtrommet. - Bad 1. etasje - Overflater gulv | Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Det er ikke tilstrekkelig sikring av lekkasjevann ved dørterskel. Gulvet har ikke tilstrekkelig fall mot sluk. Fallforhold på gulvet rundt sluket er ikke inspisert pga. manglende adkomst. Eventuelt lekkasjevann fra utstyr utenfor dusjsone vil ikke ha en naturlig vei til sluket. Dette kan føre til at vann samler seg på gulvet og potensielt renner ut av rommet eller trenger inn i konstruksjonen. Det oppfordres til ytterligere undersøkelser av fallforhold rundt sluket. Vær oppmerksom ved bruk. Det vil sjelden være økonomisk rasjonelt å utbedre fall til sluk som et enkeltstående tiltak. Det kan forekomme vannansamlinger på gulv. Om kjøper har andre brukskrav, kreves det utbedring eller utskifting. Ved en eventuell renovering, påse at våtrommet bygges med riktig fall til sluk. Bruker av våtrommet oppfordres til å vurdere konsekvens av sin bruk. Ved eventuell lekkasje er det fare for at vann ikke føres til sluk. Fuktskader på konstruksjon kan oppstå. Gulvet skal avgrenses av en oppkant med vanntett sjikt på minst 25 mm på alle sider, unntatt mot døråpning der oppkanten må være minst 15 mm over ferdig gulv. Oppkant ved døråpning er under 15mm over ferdig gulv. - Bad 1. etasje - Sluk, membran og tettesjikt | Sluk har begrenset mulighet for inspeksjon og rengjøring. Det er ikke fremvist dokumentasjon på utførelse og materialer for våtrommets tettesjikt. Våtrommets tettesjikt er innebygd og er derfor ikke mulig å vurdere uten dokumentasjon. Sluk/avløp var ikke tilgjengelig for inspeksjon på befaringsdagen, fall og øvrige forhold er derfor ikke vurdert i dette området. Sluk har redusert mulighet for inspeksjon/rengjøring. Sluket har oppnådd mer enn halvparten av forventet brukstid. Når sluket har begrenset tilgang, er det vanskelig å rengjøre sluket og å inspisere den for å oppdage skader i membranen/fuger rundt sluket, som er avgjørende for å forhindre lekkasjer. Det er ikke påvist synlig skade på våtrommet som kan kobles til membran/tettesjikt og lekkasjesikring, men det kan ikke verifiseres om våtrommet har fungerende tettesjikt. Ikke fungerende tettesjikt på våtrom kan føre til skjult skade på tilstøtende/innebygde bygningsdeler som kan være vanskelig å avdekke på et tidlig tidspunkt. Dersom det skal kunne verifiseres utførelse av tettesjikt på våtrommet må dokumentasjon i form av bilder/sjekklister/kontrollerklæring for utførelse og samsvar for benyttede materialer framlegges. Dersom dette ikke kan fremskaffes anbefales det å følge med på tilstand til våtrommet og tilstøtende bygningsdeler/rom. Det kan ikke verifiseres om våtrommet har fungerende tettesjikt på vegg. Ikke fungerende tettesjikt på våtrom kan føre til skjult skade på tilstøtende/ innebygde bygningsdeler som kan være vanskelig å avdekke. Dersom det skal kunne verifiseres utførelse av tettesjikt på våtrommet må dokumentasjon i form av bilder/sjekklister/kontrollerklæring for utførelse og samsvar for benyttede materialer framlegges. Dersom dette ikke kan fremskaffes anbefales det å følge med på tilstand til våtrommet og tilstøtende bygningsdeler/rom. - Bad 1. etasje - Ventilasjon | Våtrommet har kun naturlig ventilasjon. Avtrekksvifte må skiftes. Kun naturlig ventilasjon gir begrenset og væravhengig luftutskifting. Dette kan føre til opphopning av fukt etter dusjing og generell bruk, med økt risiko for kondens, muggvekst, dårlig luftkvalitet og fuktrelaterte skader på overflater og konstruksjoner. Naturlig ventilasjon gir normalt ikke tilstrekkelig kapasitet til å håndtere fuktproduksjonen i et våtrom. Det anbefales å montere elektrisk avtrekksvifte og løsning for tilluft til våtrommet. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Varmesentral | Varmepumpene er ikke videre undersøkt annet at de virket på befaringen. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Rør som ligger utenfor boenheten er ikke vurdert i denne rapporten. - Vaskerom 1. etasje - Tilliggende konstruksjoner | Hulltaking er ikke foretatt da det ikke er fysisk mulig pga tilliggende konstruksjoner. Rommet har vegger kun mot yttervegg og ett våtrom. - Bad kjeller - Tilliggende konstruksjoner | Hulltaking for fuktmåling i tilstøtende konstruksjon er ikke gjennomført da det ikke er fysisk mulig pga. tilliggende konstruksjoner. Det er to yttervegger mot dusjsone. Fuktsøk på overflater er foretatt. Fuktmåling i svill på vegg som er fjernet, viser tørre verdier. Dette er langt unna våt sone så det anbefales derfor videre undersøkelser. Når hulltaking for fuktmåling ikke er gjennomført på grunn av konstruksjonens oppbygning og manglende fysisk tilgang, innebærer dette en begrensning i undersøkelsen. Det kan ikke utelukkes at skjulte fuktforhold eller skader foreligger i konstruksjonen. Tilstandsgrad ikke undersøkt (TGIU) er derfor valgt for dette kontrollpunktet. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Oppvarming består i hovedsak av strøm og vedfyring. Det er installert luft-til-luft varmepumpe fra 2022 i stue, samt en eldre luft-til-luft varmepumpe med ukjent alder i kjeller. Elektrisk oppvarming skjer via panelovner. Det er gulvvarme på bad oppe, vaskerom, stue, kjøkken, hall og gang. Boligen har vedovn plassert i stue, tilknyttet pipe i lettklinkerblokker. Det er avvik knyttet til røykløp/elementskorstein. Ubrennbar plate mangler under sotluke, og bunnen av sotluken mangler. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Det foreligger følgende anmerkning ved tilsyn utført 22.01.2024 på eiendommen: - Røykløp: Elementskorstein starter i kjeller. Type: Elementskorstein. Produsent: Maxit AS. Modell:Leca Pipe Standard, Ettløps. Ubrennbar plate mangler under sotluke. - Bunnen av sotluken mangler. Fylle jevnt med sotluken. Siste feiing er utført 14.05.2025.

Strømforbruk

Boligen er ikke tilknyttet strømavtalen Norgespris. Det antas et årlig forbruk på ca. 20,000 - 30,000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann, avløp, renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2024: - Vann Forskudd: kr 7 399,97 - Vannmålerleie: kr 375,09 - Avløp Forskudd: kr 10 074,65 - Feiing/tilsyn: kr 784,67 - Vann abonnementsgebyr: kr 3 644,79 - Avløp abonnementsgebyr: kr 3 974,16 - Avfall: kr 5 455,21 - Eiendomsskatt: kr 13 604,94 Totalt: kr 45 313,48 Årsprognose for 2025 er kr 12 168,20. Prognosen er ufullstendig og inkluderer kun faste gebyrer for avfall, feiing/tilsyn, samt abonnementsgebyr for vann og avløp. Forbruksbaserte gebyrer (forskudd) og eiendomsskatt er ikke medregnet. Eiendommen har vannmåler. Siste avlesning 09.12.2024 viste forbruk på 147 m³. Ifølge SSB er estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk pr. person 65 m³.

Moderniseringer og påkostninger

Boligen har gjennomgått flere moderniseringer og vedlikeholdsarbeider de senere årene: 2026: Diverse vedlikeholdsarbeider, inkludert utvendig maling av hus, drivhus og garasjer, samt innvendig maling av gulvlister og tetting av sprekker. 2024: Nye vinduer på alle soverom og bad i 2. etasje. Elektrisk anlegg oppgradert i forbindelse med kjøkkenbytte, samt ny kurs og billader installert i garasje, ifølge selger utført av Bravida. 2023: Nytt kjøkken. 2022: Luft-til-luft varmepumpe installert i stue. 2020: Ny uteplatting mot nord. 2017: Boligen malt utvendig. 2013: Gjestebad oppgradert. 2011: Bad/våtrom oppgradert med flislegging av gulv og vegger, samt forberedelse av vegger med våtromsplater og tettesjikt, ifølge selgers egenerklæring. 2010: Gjesterom og bad innredet i kjeller. 2009: Elektrisk anlegg installert i kjeller.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med én boenhet som fritt kan leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for varig opphold og at den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Eier opplyser om at det har vært avholdt en radonmåling, men det foreligger ingen dokumentasjon på målinger, og målinger ligger under grenseverdier. Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevern.no og www.ngu.no. Eier opplyser at radonmåling er utført og at målingene ligger under grenseverdiene, men dokumentasjon for dette mangler. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. For mer informasjon vedrørende radon, se www.dsa.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 31 708,54
• Eiendomsskatt: kr 13 605