Vassdalsvegen 775

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 149 m²
BRA-i: 143 m²
BRA-e: 6 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Parkering i garasje og på tunet.

Eiendom

Tomteareal er 954 921 m² på eiet tomt.

Tunet er opparbeidd med biloppstillingsplass med dekke av grus. Det er etablert plen mellom bygningane, og i overgang til dyrka mark. Enkelte planta busker/tre. Arealgrunnlag: Fulldyrket jord 36,7 daa Overflatedyrket jord Innmarksbeite 6,1 daa 42,8 daa Skog av svært høy bonitet Skog av høy bonitet 181,2 daa Skog av middels bonitet 99,4 daa Skog av lav bonitet 280,6 daa Uproduktiv skog 293,5 daa Myr 143,5 daa Åpen jorddekt fastmark 30,6 daa Åpen grunnlendt fastmark 125,0 daa 592,6 daa Bebygd, vann, bre 4,0 daa Ikke klassifisert 35,0 daa 39,0 daa Sum 955,0 daa I tillegg har eigedommen del av jordsameige på fjellet saman med gbnr. 81/1. Skyld henta frå matrikkelutkast av 1950 opplyser at gbnr. 81/2 har skyld på 3 mark 37 øre, og gbnr. 81/1 har skyld på 3 mark 59 øre. Med dette som grunnlag kan gbnr. 81/2 sin del av felleseige reknast ut til 48,42%. Areal av jordsameiget er henta frå gardskart, og er totalt 1 783,9 daa. Gbnr. 81/2 sin del av eigedommen kan då reknast ut til 863,8 daa. Samla areal for eigedommen kan slik reknast ut til 955 + 863,8 = 1 818,8 daa. Ein gjer merksam på at det ikkje er utført målingar av areal. Areal, markslag og arealklassifisering er henta frå NIBIO Gårdskart 14.04.2025. Merk: Areal på landbrukseiendommen er ikkje juridisk eksakt størrelse. Den dyrka jorda ligg samla kring gardstunet, i relativt små teigar med brattare nordvendt areal. Jorda er truleg ei blanding av morene- og myrjord, og delar av arealet er truleg grøfta med stein-/kisteveiter og noko plastikkrøyr. Enkelte eldre støttemurar i terrenget. Større del av dyrka areal har helling på mellom 1:5-1:3 og over 1:3. Innmarksbeite på eigedomen ligg omlag 70-100 meter sør for tunet. Felles for alle jordteigane er at dei ligg nordvende med noko avgrensa lystilgang. Den fulldyrka jorda kring gardstunet har ei noko spreidd arrondering. Samla sett består både den fulldyrka- og overflatedyrka jorda på eigedomen av relativt små og bratte teigar, best eigna for hausting med relativt lett jordbruksutstyr. For utfyllande opplysningar om areal- og arealfordeling syner ein til vedlagt kartutsnitt. Den produktive skogen er i hovudsak samla i bratt nordaustvendt skråning, i lia som strekk seg frå tunet i nord til høgareliggande fjellområde i sør. Skogen består i hovudsak av gran- og lauvskog. Det er vegtilkomst med enkel traktorveg til noko av skogen nærmast gardstunet, men det må i hovudsak påreknast utbetring og vegbygging. Uttak vil vere arbeids- og kostnadskrevjande. For utfyllande opplysningar om areal og bonitering syner ein elles til vedlagt skogbruksplan. Det er utarbeidd skogbruksplan i år 2000. Produktivt skogareal er her taksert til 211 dekar. Total kubikkmasse på 1151 m3, fordelt på 664 m3 gran og 487 m3 bjørk/lauvskog. Tilvekst er sett til 63 m3/år. Balansekvantum på 43 m3. Med dette som grunnlag kan samla ståande kubikkmasse framskrivast til ca 2700 m3.

Byggeår

1987

Innhold

Våningshuset går over to plan med følgande innhald: 1. etasje: Vindfang, gang, soverom, bad, stove, kjøkken, vaskerom og bod. I tillegg bod med utvendig tilkomst. 2. etasje: Gang, bad og tre soverom.

Standard

INNVENDIG VÅNINGSHUS: Golv med vinylbelegg. Veggar med tapetserte trefiberplater. Himling av målte trefiberplater. Golv mot grunnen av isolert betongdekke, med varmekablar i opphaldsrom i 1. etasje. Pipeløp av lettklinkerelement med pussa overflater. Feieluke i 2. etasje og sotluke i 1. etasje. Vedovn i stove i 1. etasje med underlag av blikkplate mot golv. Innvendig trapp mellom 1.- og 2. etasje av trevirke. Innvendige dører av trevirke med finer. Våtrom: Vaskerom i 1. etasje med vinylbelegg på golv og tapet på veggar. Vegghengt utslagsvask med blandebatteri montert på vegg over. Opplegg for vatn og avløp til vaskemaskin. Bad i 1. etasje med vinylbelegg på golv og våtromstapet på veggar. Vegghengt baderomsinnreiing med vask. Golvmontert toalett og dusjkabinett. Rommet er ventilert ved avtrekkspunkt i himling, tilkopla sentralt aggregat. Bad i 2. etasje med vinylbelegg på golv og tapetserte trefiberplater på veggar. Vegghengt vask og golvmontert toalett. Dusjhjørne med blandebatteri og oppheng for handdusj montert på vegg. Kjøkken: Kjøkken med over- og underskap. Slette frontar i trefiberplater. Benkeplate av laminat med nedfelt vask. Belegg på vegg over benkeplate. Komfyr med avtrekksvifte over. Frittståande kjøleskap i enden av innreiinga. Avtrekkspunkt over komfyr er tilkopla avtrekksvifte på kneloft. Omsetning av brukt eigedom Ein brukt eigedom vil som regel ikkje vere i same stand som om den var ny. Tekniske krav, type bustad, teknikk og skikkar endrar seg over tid. Bruksslitasje og ytre forhold kan gjere at tilstanden blir dårlegare etter kvart, sjølv om det ikkje er synleg. Kjøparar kan ha mindre forventningar til eldre bustader enn nye, og det kan vere skadar eller feil som ikkje er beskrive, men som seljar likevel ikkje kan haldast ansvarleg for. Normal bruksslitasje er ikkje ein mangel, og det er ikkje sikkert at det som opplevast som ein feil ved ein eigedom er ein mangel i rettsleg forstand. Det er difor viktig å setje seg grundig inn i tilstanden på den eigedomen ein vil kjøpe.

Adkomst

Tilkomst ved avkøyrsle frå kommunal veg, og privat grusveg på 250 meter fram til tunet. Privat tilkomstveg inkluderer også bru som krysser elva i dalen. Sjå kart i salsoppgåva for beskriving av tilkomst. Det vert skilta med EiendomsMegler 1-skilt ved fellesvising.

Byggemåte

Våningshuset: Fundament av betong. Grunnmur av lettklinkerblokker med pussa overflater. Isolert betongplate over dette. Takkonstruksjon oppbygd som saltak av takstolar i trevirke. Forenkla undertak av trefiberplater. Inntil 150-200 mm isolasjon i yttertak. Taktekking av betongtakstein frå byggeår. Takrenner og nedløp av plast. Stigetrinn av stål opp til utvendig pipeløp. Ytterveggar av bindingsverk i trevirke, med inntil 150 mm isolasjon. Utvendig vindtetting, og liggande kledningsbord i trevirke. Vindauge med karm i trevirke og tolags glas frå byggeår. Takvindauge av trevirke og utvendige metallbeslag, med tolags glas. Ytterdør til inngangsparti av trevirke med vindaugsfelt. Ytterdør til vaskerom og utvendig bod av trevirke med metallbeslag. Altandør i stove av trevirke med vindaugsfelt. Utvendig terrassedekke ved inngangsparti av betong. Hovudvassinntak med hovudstoppekrane i bod ved vaskerom i 1. etasje. Vassrøyr av plast i røyr i røyr montert kring år 2005. Open samlestokk på vegg i bod ved vaskerom. Avløpsrøyr av plast. Avtrekksvifte med styring frå ventilatorhette på kjøkken. Avtrekkspunkt frå kjøkken, bad og vaskerom. Varmtvasstank på 200 liter montert på golv i bod ved vaskerom i 1. etasje. Elektriske varmekabler i golv i 1. etasje. Skjult el-anlegg i hovudsak frå byggeår. Det er montert røykvarslarar i begge etasjer, samt handsløkkingsapparat i hall i 1. etasje. Alle bygningsdelar og installasjonar har avgrensa levetid. Konstruksjonane er bygd etter lov og forskrift som tek utgangspunkt i byggeåret og vil normalt ikkje tilfredsstille krava i dag. Med omsyn til den tekniske standarden på bygningane vert det vist til vedlagde tilstandsrapport fra takstmann Peder Tveit datert 19.06.2025, der enkelte bygningselementer har oppnådd tilstandsgrad 2 (TG2) og tilstandsgrad 3 (TG3). Interessentar vert oppmoda til å sette seg grundig inn i desse punkta samt eigenerklæringa som ligg ved salsoppgåva før det vert lagt inn bod på eigedomen. Meklar gjer elles merksam på kjøpar si undersøkingsplikt med heimel i avhendingslova. Følgande punkt har fått TG3 (store eller alvorlege avvik): Det manglar snøfangarar på heile eller delar av taket, noko som var krav på byggemeldingstidspunktet. Meir enn halvparten av forventa brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Det er lang avstand mellom stigetrinn på tak. Kostnadsestimat: 10 000 - 50 000 - Glasrute i takvindauge er sprukken. Enkelte utvendige vindaugslister har roteskader i nedre del. Enkelte vindaugskarmar har sprekker og flassar måling, stadvis tillaup til rote. Kostnadsestimat: 50 000 - 100 000 - Beslag under dør til vaskerom er laus og står ikkje i tiltenkt posisjon. Altandør går ut til fri høgde på 1 meter ned på utvendig terreng. Det er ikkje etablert terrasse eller rekkverk ved utside altandør. Kostnadsestimat: 10 000 - 50 000 - Våtromma vil kunne nyttast ulikt, og få ulik belastning av konstruksjonar knytt til type og mengde bruk. Av alder og konstruksjonsoppbygging stettar ikkje badet dagens krav og forventningar til våtrom, og det vil med stor belasting/aktivt bruk kunne oppstå skader eller følgeskader. Kostnadsestimat: 100 000 - 300 000 for kvart av våtromma. - Handsløkkingsapparat er av eldre dato og må bytast ut med nye. Kostnadsestimat: Under 10 000 Følgande punkt har fått TG2 (avvik som kan kreve tiltak): - Meir enn halvparten av forventa brukstid har passert på taktekking og undertak. - Det er påvist spredte roteskad i bordkledning. Det er ingen lusing/museband i nedre kant av konstruksjon. - Lufting ved raftepapp i overgang skråtak/kneloft er samantrykt, slik at luftspalte ikkje har tiltenkt størrelse. - Målt høgdeforskjel på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høgdeforskjel på over 15 mm gjennom heile rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. - Det er ikkje foretatt radonmåling og bygget er heller ikkje utført med radonsperre. - Enkelte mindre riss i pipeløp i 1. etasje, samt ved overgang pipeløp/brannmur. - Opning i rekkverk og mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Det manglar håndløpar på vegg i trappeløpet. - Det er registrert symptom på fuktskade på veggoverflate i dusjhjørne i bad. 2. etasje. - Med omsyn til el-anleggets alder, er det anbefalt med ein utvida el-kontroll, utført av kompetent fagpersonell. Ein gjer merksam på at det elektriske anlegget ikkje er fagleg vurdert av takstingeniør, då takstingeniør ikkje har tilstrekkeleg kompetanse. For ein eventuell utvida kontroll tilrår ein å ta kontakt medelfagmann/eltakstmann. På generelt grunnlag er det anbefalt å gjennomføre ein gjennomgang av el-anlegget, utført av kompetent fagperson. - Murmåling flassar av utvendige overflater til grunnmur. - Det føreligg ingen dokumentasjon på vasskvaliteten på brønnvatnet. Meir enn halvparten av forventa brukstid er passert på utvendige avløpsledningar. Meir enn halvparten av forventa brukstid er passert på utvendige vassledningar. ØVRIGE BYGNINGAR PÅ EIGEDOMMEN Gamlehuset: Gamlehuset frå 1905, eldre kårbustad, er i dag ikkje aktivt nytta som bustad. I 2002 var den vestre delen innreia og nytta som garasje i 1. etasje. Øvrige deler har innreiing som opphavleg eldre bustadhus. Bygningen har ein høg alder, med generelt etterslep knytt til vedlikehald og speiselt fornying. Grunnmur av stein og mørtelmassar. Betonggolv i kjeller og i garasje. Ytterveggar av tømmer og bindingsverk i trevirke, med utvendige kledningsbord i trevirke. Etasjeskille av bjelkelag i trevirke. Saltak av sperr i trevirke, med taktekking av eternittplater. Vindauge med karm i trevirke, enkle og kopla glasfelt. Dører i trevirke. Garasjeport av metall med elektrisk motor for opne/lukking. Synleg el-opplegg, sikringstavle med skrusikringar. Innlagt kaldvatn til vask på kjøkken og tappepunkt i kjeller. Driftsbygning: Driftsbygning frå tidleg 1900-talet. Nytta til oppstalling av sauer i 1. etasje, fôr- og reiskapslager i 2.- og 3. etasje. Betongsilo bygd på 1960- talet, og tresilo noko seinare. Sist drift med sau var i 2017. Grunnmur av steinnmur, med betonggolv. Etasjeskille av bjelkelag i trevirke. Grindebygg med utvendig kledning av metallplater og noko trevirke. Saltak av sperr i trevirke og taktekking av dråpeskifer. Låvebru av steinmur og betongdekke. Siloar av betong og trevirke. 1. etasje for lagring av høy og reiskap. 2. etasje for innkøyring av for, samt lagring av reiskap og mindre traktor. Innreiing for sauer i 1. etasje, løfta over golvnivå for manuell uttak av gjødsel. Manuell foringsline. Enkelt synleg el-opplegg. Eldhus: Eldhus frå 1960. Nytta som eldhus, men i dag mest reiskapslager. Grunnmur av steinmur, med betonggolv. Grindebygg med utvendig kledning av metallplater og trevirke. Saltak med sperr i trevirke og taktekking av eternittplater. Dører i trevirke. Vindauge med karm i trevirke og enkle glas. Enkelt synleg el-opplegg. Open eldstad av betong og pipeløp i teglstein. Sommarfjøs: Sommarfjøs i grenselinje mellom innmark og utmark, frå ca 1954. Grunnmur av stein, og betongplate ved golv. Grindebygg med utvendig kledning av metallplater og trevirke. Saltak med sperr i trevirke og taktekking av eternittplater. Dører i trevirke. Hytte: Hytta som ligg på eigedomen har eldre enkel standard frå byggeår. Bygningen er ikkje hensyntatt i takst, då den i utgangspunktet ikkje var ein del av salet.

Eiendomstype

Småbruk

Oppvarming

- Vedomn i stova 1. etasje. - Elektriske varmekablar i golv 1. etasje. - Anna oppvarming er basert på elektriske varmeomnar.

Vei, vann og avløp

Frå kommunal veg er det privat grusveg på 250 meter fram til tunet. Vegen delast med nabobruket. Tilkopla privat brønn på eigedommen. Vasskvaliteten er ikkje testa. Eigen septiktank i glasfiber med overløp til grøft i terreng.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eigedomsmeklarar er underlagd lov om kvitvasking og pliktar å rapportere til Økokrim om mistenkelege transaksjonar. Lov om kvitvasking har og strenge reglar om kontroll av legitimasjon frå alle partar i handelen, med dette, seljar, kjøpar og fullmektigar for desse.

Budgivning

Alle bod skal gjevast skriftleg og legitimert til meklar, som formidlar desse vidare til seljar. Dette gjer ein enkelt elektronisk ved å klikke på "gi bud" knappen på hjem.no, finn.no, via eiendomsmegler1.no eller på bodskjema vedlagt salsoppgåva. Meklar skal så snart som muleg stadfeste skriftleg ovanfor bodgjevar at bod er motteke og formidle det vidare til seljar.    Bod må  ikkje ha kortare akseptfrist enn kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte vising. Bod med kortare frist enn dette kan ikkje formidlast av meklar.    Meklar pliktar å leggje til rette for ei forsvarleg avvikling av bodrunden. For at boda skal kunne bli handsama bør dei ikkje ha ein kortare akseptfrist enn 30 minutt frå bodet er gjeve. Bod som vert gjeve etter normal arbeidstid vert handsama/formidla påfølgjande arbeidsdag.    Meklar tek ikkje ansvar for forseinkingar på el- eller telenettet.   Under bodrunden kan akseptfristen kortast ned ved mottaking av nye bod. Akseptfristen frå kjøpar er absolutt. Det betyr at dersom seljar vel å akseptere bodet, må kjøpar meddelast aksepten innan akseptfristen går ut. Dersom du utset å gje inn bod til tett opp mot akseptfristen er det ei reell fare for at eigedomen kan bli seld før bodet ditt kjem fram til meklar. Ein syner elles til "Forbrukarinformasjon om bodgjeving", som også er ein del av salsoppgåva.   Dersom kjøpar er utanlandsk statsborgar Dersom ein kjøpar er utanlandsk statsborgar krevjast det at ein har D-nummer til erstatning for norsk personnummer. Meklar rekvirerer dette samstundes som skøyte vert sendt inn til tinglysing hjå Kartverket. Skøytet vert så liggande hjå Kartverket fram til kjøpar har fått D-nummer av  skatteetaten. Deretter vert skøytet tinglyst. Denne prosessen vil ofte medføre at oppgjer og  utbetaling til seljar vert forseinka med nokre veker. Kjøpar må i desse tilfella enten ta atterhald i  bod om forseinka utbetaling til seljar, eller vere budd på å dekke forseinkingsrenter. Kontakt  ansvarleg meklar for informasjon før bodgjeving.

Overtakelse

Overtaking etter avtale. Legg inn ønskje om overtakingsdato ved bodgjeving. Eigedomen kan ikkje overtas før endeleg konsesjonsvedtak ligg føre. Mellom aksept av bod og tidspunktet for overtaking er det ikkje høve til å synfare eigedomen. Vi tilrår difor interessentar til å naudsynte mål og liknande på visinga.

Andre relevante opplysninger

Dyrka mark og beite på eigedomen er i dag utleigd til nærliggande gardbrukar. Avtalen gjeld fram til Mai 2028. Hytta som ligg på eigedomen (adresse Vassdalsvegen 773) med bygningsnummer 300147465 i matrikkelen, er bygd og nytta at eit av søskena til dagens selgar av garden. Dette var ein tinglyst rett til å skilje frå hyttetomt frå bruket, men det blei aldri skilt i frå garden. Hytta følg no salet av garden, og tidlegare rettighetshavar til hytta har signert erklæring om dette. Ta kontakt med meklar for meir info. Eigedomen er med i Vassdalen storvald, med tilhøyrande jakt- og skytefelt Herstad. Det vert opplyst at jaktfeltet årleg får tildelt 12 hjorteløyver og at 6 av desse løyva er knytt til denne eigedommen. Rekvirent opplyser at avskyting over år ikkje har vore fylt opp til kvota. Bestandsutviklinga på hjort er avgjerande for den kommunale løyvetildelinga. Talet på tildelte dyr vil over tid derfor kunne variere noko. Den seinare tid har derimot hjortebestanden vore nokså stabil og tildels aukande, og det er derfor rimeleg å leggje til grunn at løyvetildelinga vil halde seg på dagens nivå i åra framover. Ved fastsetting av verdi på hjorteløyve, er det tatt utgangspunkt i Statskog sine satsar, samt erfaringsprisar ved utleige av løyver i distriktet. Fallrettar i Brekkefossen tilhøyrande eigedommen, er leigd bort til Brekkefossen Kraftverk AS. Det er gjort avtale om bortleige av fallrettar til Clemens Kraft AS, ved kraftutbygging i Brekkefossen. Fallrettsleige blir fastsett etter kraftverkets brutto omsetting. Leiga fastsettast etter 4 trinn for oppnådd straumpris, frå 8% (<45 øre straumpris) til 23% (>65 øre straumpris). Avtalen gjeld i 60 år, rekna frå 2016. Sjå Avtale vedrørende Kraftutbygging i Brekkefossen, 25.03.2015. Gbnr. 81/2 har 25% andel i fallrettar, som også er nytta ved fordeling av inntekt ved den samla falleiga. Anlegget har ein opplyst middelproduksjon på 9,6 GWh per år, men gjennomsnittleg årsproduksjon har vore mindre. Clemens Kraft AS opplyser produksjonsvolum i perioden 2018 - 2024. Denne oversikta syner ein gjennomsnittleg årsproduksjon på 7,38 GWh. Framtidige utbetalingar vil vere sterkt avhengig av vertilhøve og straumprisar. I Norges vassdrags- og energidirektorat sin Langsiktig Kraftmarkedsanalyse 2023 går det fram ein venta auke i kraftprisar til kring 80 øre/kWh i 2030, og ein nedgang til 40-50 øre/kWh i 2040. Dette er analyser med så mange variablar, at ein ved bruk i denne verdifastsettinga vel å legge seg i nedre forventa prissjikt. Med utgangspunkt i historisk gjennomsnittleg årsproduksjon på 7,38 GWh og ein estimert straumpris på 40 øre per produserte kWh, kan samla brutto omsetting ligge kring kr 2 952 000. Ved falleige på 8 % av brutto omsetting utgjer dette ein samla sum falleige på kr 236 160 per år. For gbnr. 81/2 vil fallrettsleige i eit slikt tilfelle kome på kr 59 040,- per år. Ved fastsetting av verdi for denne fallretten legg ein til grunn årleg fallrettsleige på kr 59 000. Ved kapitalisering er det nytta ein rentefot på 6 %, som tek omsyn til risiko og framtidige variablar. Delar av eigedommen, inkludert bebyggelse/tun ligg i område Faresone Omsynssone snøskred. Samla verdi av eigedommen sine jakt- og fiskerettar vert dermed skjønnsmessig sett til kr. 24 000,- pr. år.

Boligselgerforsikring

Seljar har teikna bustadseljarforsikring som er framforhandla av Söderberg & Partners AS. Forsikringa dekkjer seljar sitt ansvar etter avhendingslova, med dei avgrensingane som følgjer av forsikringsvilkåra og er avgrensa til salssummen til eigedomen, men oppad avgrensa til kr. 14 000 000,-. Seljar har i den samanhengen utarbeidd ei eigenerklæring om eigedomen. Eigenerklæringa ligg vedlagt salsoppgåva og interessentar vert oppmoda til å gjere seg kjend med denne før bodgiving/kjøp. Bustadseljarforsikringa sørgjer for at kjøpar kan forhalde seg til ein profesjonell og søkegod motpart som handterer eventuelle reklamasjonar fagleg og ryddig. Dersom kjøpar ikkje har teikna bustadkjøparforsikring kan hen reklamere direkte til Claims Link (tlf 67 83 51 30 eller post@claimslink.no), som representerer bustadseljarforsikringa til seljar.   Av vilkåra går det fram unntak i forsikringsdekninga, til dømes ved nye forhold som oppstår mellom aksept og overtaking. Garantiar/lovnader der seljar har påteke seg ansvar for eigenskapar ved eigedomen eller dokumentasjon av slike, vert ikkje dekt. I nokre tilfelle er det heller ikkje dekning der seljar har opptrådt forsettleg eller grovt aktlaust. Forsikringa omfattar heller ikkje ein redusert bustadverdi som skuldast skadedyr/insekt, til dømes skjeggkre/perlekre/sølvkre, veggdyr, pelsbiller, maur, borebiller og tilsvarande. I samsvar med lov og rettspraksis må det reklamerast “innan rimeleg tid”. Det vert tilrådd å reklamere umiddelbart/snarast mogleg og seinast innan 2 månader frå forholdet vart/burde vorte oppdaga.   Dersom kjøpar utbetrar mangelskrav på eiga hand, kan dette medføre at reklamasjonsretten vert tapt.

Boligkjøperforsikring

Vedlagt i salsoppgåva følgjer informasjon om Bustadkjøparforsikring Pluss og Bustadkjøparforsikring frå HELP Forsikring AS. Bustadkjøparforsikring er ei rettshjelpsforsikring som gir tryggleik og profesjonell juridisk hjelp dersom det blir oppdaga uventa feil eller manglar ved bustaden dei neste fem åra. Bustadkjøparforsikring Pluss har same dekning som bustadkjøparforsikring + fullverdig advokathjelp på viktige rettsområde i privatlivet. Les meir om begge forsikringane i vedlagde materiell eller på help.no. Det blir gjort merksam på at meklarføretaket mottar kr 1 900 / 2 600 / 2 600,- (avhengig av bustadtype) i kostnadsgodtgjersle for kvar forsikringsavtale som blir formidla på Bustadkjøparforsikring Pluss og kr 2 900 ,- / 3 600,- / 3 600,- i kostnadsgodtgjersle for Bustadkjøparforsikring.

Forsikringsselskap

Gjensidige

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer renovasjon kr. 4 200,-, branntilsyn, feiing og tømming av slamtank inntil 4,5 m3 med tømming kvart andre år med årsgebyr kr. 2 225. I tillegg kjem kr. 120,- per tømming av restavfallsdunk (140 l). Kommunale gebyr er ein kombinasjon av forskot, abonnement og enkeltgebyr fakturert etter levert teneste. Kommunen kjenner ikkje samla gebyr for ein eigedom for eit år før året er omme.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle kostnader skal vere innbetalt til meklar sin klientkonto før overtaking. Det føresetjast at skøyte blir tinglyst på ny eigar. Dersom kjøpar ikkje ønskjer heimelsoverføring av eigedommen til seg, må det takast atterhald om dette i bodet.

Fasiliteter

Radon

Det er ikkje utført radonmåling og det er heller ikkje krav til dette.  Kjøpar tek over eigedomen slik og er sjølv ansvarleg for å utføre eventuelle tiltak. For meir informasjon vedrørande radon se www.dsa.no.

Sentrale lover

Generelle bestemmelser Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til megler, den bygningssakyndiges tilstandsrapport, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Kartverket og andre tilgjengelige kilder. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene, og slike forhold kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at interessenter rådfører seg med eiendomsmegler eller egne rådgivere før det legges inn bud. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mange Kjøper og selgers rettigheter og plikter reguleres av avtalen mellom partene, samt informasjonen som har vært tilgjengelig for kjøperen i forbindelse med handelen. Avtalen utfylles av avhendingsloven, og det gjelder ulike avtalevilkår avhengig av om kjøper er forbrukerkjøper eller ikke. Dette er nærmere beskrevet nedenfor. På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvarkan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgiver skal i budskjema avgi egenerklæring ombudgiver er forbruker eller næringsdrivende/ person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker. Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker – avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at feil uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Ikke-forbruker (næringsdrivende) – definisjon Hvis kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker – avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.

Personopplysningsloven

Vi gjer interessentar og kjøparar merksame på at vi vil handsame, etter personopplysingslova, personopplysningane dine i den utstrekning dette er naudsynt for å oppfylle våre lovpålagte plikter, med dette for å kunne gjere kundekontroll etter kvitvaskingslova samt for å utføre oppgåver som vi er pålagt etter eigedomsmeklingslova.

Annen informasjon

Odelsrett: Det er odelsrett på eigedomen. Det ligg føre odelsfråskriving frå alle kjende odelsberettiga. Dette er likevel ingen garanti for at det kan eksistere andre odelsberettiga.   Odelsrett må hevdast av eventuelle odelsberettiga innan 6 mnd. frå overdraginga/tinglysing av skøyte. Dersom odelsrett vert nytta annullerast avtalen mellom kjøpar og seljar så snart dom på odelsløysing ligg føre. Kjøpar ber sjølv økonomisk risiko for eventuelle tap i samband med den.   Ytterlegare informasjon kan ein få av meklar.
Konsesjon: Eigedomen er konsesjonspliktig og har bu- og driveplikt i etter Konsesjonslova og jordlova sine bestemmingar. Vedrørande konsesjon gjeld følgande ved dette salet:   Seljar har risikoen for at det er avtalt for høg kjøpesum etter konsesjonslov § 9a. Kvar av partane kan i så fall fri seg frå avtalen ved skriftleg melding til meklar. Partane kan ikkje fremje krav mot kvarandre som følgje av slik oppseiing av avtalen.   Kjøpar har risikoen for at konsesjon vert nekta med grunnlag i konsesjonslov sine andre bestemmingar, med dette § 9 første ledd nr. 1-4 eller § 9 andre til fjerde ledd.   Dersom den situasjonen skulle oppstå at kjøpar ikkje får konsesjon grunna i dei forholda som er vist til i konsesjonslova sine andre bestemmelsar med dette § 9 første ledd nr. 1-4 eller § 9 andre til fjerde ledd, skal oppgjeret til seljar ligge føre som avtalt i § 1 i kontrakten, men då 2 månader frå endeleg vedtak om avslag.   Naudsynt sikkerheit for kjøpesummen må i eit slikt tilfelle opprettast som tredjemannspant i eigedomen, og seljar pliktar å underteikne på pantedokument for tredjemannspant, dersom partane ikkje innan 2 veker frå endeleg avslag på konsesjonen vert enige om anna sikkerheit.   Konsejonslova § 9 og § 9a har slik ordlyd: § 9.(særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 2. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 3. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 4. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Første ledd nr. 3 og § 9 a gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter § 5 andre ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 1, 2 og 4 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment.   § 9 a - (priskontroll ved erverv av landbrukseiendom). Ved avgjørelse av en søknad om konsesjon på erverv av bebygd eiendom med mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord som skal nyttes til landbruksformål, skal det i tillegg til momentene som er nevnt i § 9, legges særlig vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. En slik vurdering av prisen skal også gjennomføres ved erverv av ubebygd eiendom som skal nyttes til landbruksformål, med mindre eiendommen er en ren skogeiendom. Departementet kan gi forskrift om at prisvurderingen etter første ledd skal unnlates ved erverv av bebygd eiendom med et brukbart bolighus, dersom den avtalte prisen ikke overstiger en fastsatt beløpsgrense.   Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Kjøperen bærer alle kostnader knyttet til konsesjonssøknaden.   Overtakelse og oppgjør kan ikke finne sted før konsesjon er innvilget.  
Boplikt: Ved fritt markedssalg kan ein konsesjonspliktig eigedom bli pålagt buplikt som eit konsesjonsvilkår etter konsesjonslovas §11. Ved evt. konsesjonsfritt erverv etter konsesjonslovas §5 fyrste ledd nr. 1 (nær slekt), er konsesjonsfriheita knytt til lovpålagt buplikt innan 1 år på eigedomen.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 6 751
• Eiendomsskatt: kr 1 193
• Informasjon om eiendomsskatt: For bustadeigedomar og fritidseigedomar er eigedomsskatten 3,1 promille. For alle bustadeigedomar og fritidseigedomar utgjer eigedomsskattegrunnlaget 70 prosent av skattetaksten for slike eigedomar, jf. eigedomsskattelova § 8 A-2. Eigedomsskatten 7 promille(sjekk din kommune) for næringseigedom, energianlegg (kraftanlegg og kraftnettet), naust, tomter (bustad, fritid, næring og naust) og særskilde skattegrunnlag (jf. overgangsregel i eigedomsskattelova).