Moltevegen 34

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 320 m²
BRA-i: 276 m²
BRA-e: 44 m²
TBA: 42 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Det er parkering for 2 biler i frittstående dobbelgarasje. I tillegg er det parkeringsmuligheter på egen gårdsplass.

Eiendom

Tomteareal er 1 189 m² på eiet tomt.

Stor og åpen eiet tomt på 1 189 m². Tomten er relativt flat og noe skrånende mot baksiden av boligen der det er en biinggang inn til kjelleren. Høydeforskjellene er naturlig arrondert. Tomten er lettstelt og er opparbeidet med et pent hageanlegg som består av plen, busker blomster og bed. Den store velstelte plenen er perfekt til lek og spill for store og små, Innkjøring og gårdsplass har belegningsstein, noe som skaper et ryddig og pent inntrykk. Fra den steinbelagte gårdslassen foran garasjen er det gangsti som også har belegningsstein. Det er plantet ulkike hekker mot naboer og tomten og uteplasser er usjenerte. Deler av tomten er også innhegnet med tregjerde. Fine uteplasser på flere sider av boligen. På eiendomskartet megler har mottatt fra Elverum kommune er det oppgitt at tomtegrensene er middels nøyaktige. Eventuelt arealavvik aksepteres av kjøper. .................. Nederst i hjørnet mot vegen grenser eiendommen til en liten trafostasjon.

Byggeår

1979

Innhold

Eneboligen går over to plan og består av følgende rom: 1. etasje: Hall/entré, stue/spisestue, kjøkken, fire soverom, bad og toalettrom. Kjeller/sokkel: Entré, kjellerstue/peisstue, soverom/kontor, dusjrom, vaskerom, toalettrom, badstue, kjølerom, teknisk rom, kott og to boder. Eiendommen har flere uteplasser. I 1. etasje er det en delvis overbygget terrasseplatting, en overbygget balkong og et overbygget repos med et samlet areal på 35 m². Ved inngangen i kjelleren er det en åpen platting på 7 m². Videre står det en frittstående dobbelgarasje på 44 m² på eiendommen. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse".

Standard

Velkommen til Moltevegen 34 - en innholdsrik arkitekttegnet enebolig med sentral og barnevennlig beliggenhet sentralt i Elverum. Boligen ble oppført i 1979 og er over to plan, med en planløsning som gir god plass til en stor familie. Boligen har fire soverom i 1. etasje, åpen stue og spisestue med direkte utgang til en overbygget terrasseplatting mot vest, og en kjeller med peisstue, badstue og eget dusjrom. Overflater og innredning bærer preg av byggeåret og har et oppgraderingsbehov i deler av boligen, men strukturen er solid og rommene er godt proporjonert. Taket ble skiftet i 2018, og det er montert luft/luft varmepumpe i stuen. Kjelleren har egen utvendig adkomst i tillegg til intern trappeforbindelse. Boligen er godt vedlikeholdt, men har en gjennomgående standard fra byggeåret Det er behov for enkelte oppgraderinger og fornyelser for å tilfredsstille dagens krav til standard og komfort. Entré: Via et overbygget innangsparti blir du ønsket velkommen inn i hall/entréen som ble tilbygd på 1990-tallet. Her er det flislagt gulv med elektrisk gulvvarme og downlights i himlingen. Rommet er generøst dimensjonert med god takhøyde og plass til en stor garderobeløsning med skyvedører og speilflater langs den ene veggen. Herfra åpner boligen seg mot gangen som leder til soverommene, og videre mot stuen og kjøkkenet. Stue: Stuen er boligens mest karakteristiske rom og her er det god plass til flere sittegrupper og her kan det etableres flere soner. En hvitmalt mursteinspipe med åpen peis dominerer den ene veggen og gir rommet tyngde og karakter. Parkett på gulvet, vindusrekke langs fasaden og en skyvedør mot den overbyggede terrassen mot vest gir rommet god kontakt med hagen. Luft/luft varmepumpe fra 2021 er montert på veggen. Stuen er åpen mot spisestuen, og kjøkkenet er tilgjengelig via en gjennomgang med mursteinsbue. Spisestue: Spisestuen ligger i åpen løsning med stuen og har plass til et større spisebord. Vindu mot hagen slipper inn dagslys. Parkett på gulvet er den samme som i stuen, og rommet henger naturlig sammen med stuen uten fysisk avskilling. Kjøkken: Kjøkkenet fra byggeåret har innredning med profilerte fronter og laminerte skrog. Laminat benkeplate med benkebeslag, utslagsvask og oppvaskkum i metall. Ventilator over komfyrplass med avkast ut over tak. Opplegg for oppvaskmaskin. Vegger med fliser over benkeplate ved vask og tapet på øvrige vegger. Åpne løsninger for hvitevarer. Kjøkkenet er utstyrt med lekkasjevakt (waterguard). Innredningen har slitasje og et oppgraderingsbehov. Kjøkkenet har adkomst fra både gangen og stuen via skyvedører. Terrasseplatting mot vest: Fra stuen er det utgang via skyvedør til en delvis overbygget terrasseplatting mot vest. Plattingen er fundamentert på steinheller og har gulv av impregnerte terrassebord. Overbyggingen gir ly for regn og gjør terrassen brukbar store deler av sesongen. Det er også adkomst fra terrenget. Overflatebehandlingen har noe slitasje. Toalettrom 1. etasje: Toalettrommet i 1. etasje har gulv med belegg, vegger med malt tapet og himling med himlingsplater. Installasjoner inkluderer gulvmontert WC og servant på vegg. Oppvarming med panelovn. Overflater er behandlet i 2026. Rommet mangler mekanisk ventilasjon. Bad 1. etasje: Badet i 1. etasje er oppgradert rundt 1995. Gulv og vegger med fliser, himlinger med himlingsplater og downlights. Elektrisk gulvvarme. Dobbel servant i innredning, gulvmontert WC og dusjsett på vegg. Mekanisk avtrekk på yttervegg. Badet har et oppgraderingsbehov. Soverom 1. etasje: I 1. etasje er det fire soverom. Det største soverommet har terrassedør med utgang til overbygget balkong mot sør, og plass til dobbeltseng med nattbord på begge sider. Innredningen inkluderer et garderobeskap som dekker hele veggen. To av soverommene er mellomstore med plass til enkelt- eller dobbeltseng og skrivebord. Det fjerde soverommet er av mer begrenset størrelse. Alle soverommene nås fra gangen i 1. etasje. Balkong mot sør: Fra hovedsoverommet er det utgang via terrassedør til en overbygget balkong mot sør. Gulvet har impregnerte terrassebord og beiset rekkverk. Overflatebehandlingen har noe slitasje. Kjeller/sokkel: Kjelleren nås via intern tretrapp fra 1. etasje, og har i tillegg egen utvendig adkomst via en teak-ytterdør fra byggeåret. Etasjen inneholder kjellerstue/peisstue, innredet rom som benyttes som soverom/kontor, dusjrom, vaskerom, toalettrom, badstue, kjølerom, teknisk rom, gang/trapperom, entré og to boder. Kjellerstue/peisstue: Kjellerstuen er et bredt rom med panel og strie på veggene, pussede murvegger og ubehandlet panel i himlingen. En åpen peis med fliser som brannsikring foran gir rommet karakter. Luft/luft varmepumpe fra 2007 er montert. Gulvoverflater med teppe, teppefliser, belegg og malt betong. Rommet har plass til sofagruppe og spisebord, og bærer preg av byggeåret. Soverom/kontor kjeller: Rommet i kjelleren brukes som soverom og kontor, med vindu mot hagen og plass til seng og arbeidsplass. Rommet har teppegulv. Dusjrom kjeller: Dusjrommet i kjeller er tilknyttet badstuen. Gulv med fliser, vegger med fliser på nedre to tredjedeler og tapet på øvre del. Himling med panel. Elektrisk gulvvarme. Dusjnisje avgrenset ved gulv med høy sarg. Naturlig avtrekk via veggventil i yttervegg. Dusjrommet har et oppgraderingsbehov. Badstue: Badstuen er tilknyttet dusjrommet i kjeller og har innredninger i heltre, badstuedør med glassfelt og lufteluke til dusjrommet. Elektrisk badstueovn av type Tylö med styringspanel på utsiden. Gulv med belegg, vegger og himling med panel. Vaskerom kjeller: Vaskerommet i kjeller har gulv med belegg, vegger med beleggsoppbrett og tapet, og himling med panel. Oppvarming med panelovn. Utslagsvask på vegg og tørkeskap. Opplegg for vaskemaskin. Naturlig ventilering via klaffventil i yttervegg. Vaskerommet har et oppgraderingsbehov. Toalettrom kjeller: Toalettrommet i kjeller har gulv med belegg, vegger med tapet og himling med trepanel. Gulvmontert WC og servant på vegg. Friskluftventil i himling. Rommet mangler mekanisk avtrekk. Kjølerom: Kjølerommet nås fra gangen i kjeller og har gulv med trebord, vegger og himling med panel. Kjøleromsaggregat fra 2012 med avkast til vaskerommet. Isolert kjøleromsdør. Rommet er montert mot yttervegg ved én side. Kjeller entré: Kjelleren har egen inngang via en teak-ytterdør fra byggeåret mot sør. Utenfor er det en åpen platting med skifer. Entréen i kjeller leder til gangen og videre til rommene i underetasjen. Overflater: Gulv: Parkett i stue/spisestue. Laminat i deler av 1. etasje. Teppe og teppefliser i kjellerstue. Belegg i vaskerom, toalettrom og kjeller entré. Fliser i hall/entré 1. etasje, bad 1. etasje og dusjrom kjeller. Trebord i kjølerom. Malt betong i deler av kjeller. Enkelte gulvoverflater i 1. etasje fra 2026. Vegger: Malte plater, malt tapet og teglforblending. Panel, strie og pussede murvegger i kjeller. Fliser over benkeplate på kjøkken og i våtrom. Himling: Himlingsplater i 1. etasje. Panel i kjeller. Lagring: Eiendommen har flere boder og kott i kjeller/sokkel. Frittstående dobbelgarasje fra 1980 med bod. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarene medfølger i utgangspunktet ikke i salget. Frittstående hvitevarer og brunevarer medfølger ikke i salget med mindre det tydelig fremgår av salgsoppgaven.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 10.06.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1979 over 1. etasje og kjeller/sokkel, med et tilbygg med hall/inngangsparti fra 1990. Grunnmurer fremstår å være oppført med Lecablokk, utvendig grunnmurer med pussbehandling over terreng. Utførelsen fremstår som utført med U-blokkskifte mot murkrone. Pussede overflater ved synlige murflater. Gulv på grunn i kjeller/sokkel er av betong, med ukjent isolering og fuktsperre. Kjelleren har risikokonstruksjoner som utforede vegger, oppforet tilfarergulv og diffusjonsbegrensende overflater. Over grunnmur er boligen oppført i bindingsverk med utvendig stående og liggende kledning, uten etablert lufting bak kledningen. Konstruksjonene er fra byggeåret. Etasjeskiller mot kjeller er utført med trebjelkelag, med påstøp ved baderom. Det er påvist bruk av dampsperre i en innvendig påforet yttervegg. Byggegrunnen består av morenemasser. Tak: Boligen har en valmet takkonstruksjon med kaldtloft og prefabrikkerte taksperrer. Taket er tekket med taksteinsprofilerte stålplater fra ca. 2018, og undertaket er en armert duk fra byggeåret. Renner og nedløp er i metall fra 2018. Det er montert stigetrinn til pipe, og pipeløpet er helbeslått. Taket har snøfanger ved inngangspartiet. Pipe/Ildsted: Innvendig to-løps elementpipe som er helbeslått over tak. Sotluke er plassert i teknisk rom i kjeller. Det er tilknyttet en åpen peis i stue i 1. etasje og en åpen peis i peisstue i kjeller. Helbeslått pipe over tak med montert regnskjerming Vinduer: Vinduer med isolerglass fra byggeåret. Det er vannbrett med metallbeslag under vinduene og luftespalter i overkarm. Følgende er anmerket vedr. vinduene: • Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke. • Det er påvist noen glassruter som er punktert eller sprukne. • Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. • Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket Dører: Ytterdøren i 1. etasje er laminert og av nyere, ukjent alder, mens ytterdøren i kjeller er i teak fra byggeåret. Skyveterrassedør og terrassedør i 1. etasje er fra byggeåret. Innerdørene har heltre dørblad fra byggeåret; de er malte i 1. etasje og i furu i kjelleren. Det er skyvedører til kjøkkenet. Trapper/adkomst: Innvendig tretrapp med tette opptrinn og teppe på trinnene forbinder etasjene. Utvendig er det en betongtrapp kledd med skifer til inngangen, og en tretrapp til terrasseplatting mot vest. Balkong/terrasse: Dels overbygget terrasseplatting mot vest på 35 m², fundamentert på steinheller. Overbygget balkong mot sør. I tillegg er det et overbygget repos med skifer ved hovedinngangen og en åpen platting med skifer på 7 m² ved ytterdør til kjeller/sokkel. VVS-installasjoner: Inntak av vann med PE-rør, med stoppekran og vannmåler på teknisk rom i kjeller. De vannførende rørene er i all hovedsak av kobber fra byggeåret, med enkelte PEX-rør. Waterguard er montert. Avløpsrørene er av plast (PP/PVC) fra byggeåret, med kloakklufting ført over tak. Varmtvann produseres av to OSO-beredere fra 2012 og 2014. Ventilasjon: Boligen har mekanisk ventilasjon på kjøkken og bad i 1. etasje, for øvrig er det naturlig ventilasjon. Dusjrom i kjeller har veggventil, vaskerom har klaffventil og toalettrom i kjeller har friskluftventil i himling. Toalettrom i 1. etasje er uten ventilasjon. Tekniske detaljer: Oppvarming med Klimanette varmluftsanlegg fra ca. 2012, med kanaler hovedsakelig fra 1979. Anlegget er elektrisk drevet. I tillegg er det montert en luft/luft-varmepumpe i stuen i 1. etasje (2021) og en i stuen i kjeller (2007). Boligen har også åpen peis i begge stuene. Garasje: Frittstående dobbelgarasje fra 1980 som er jevnlig vedlikeholdt. Oppført på støpte såler, grunnmur og plate på mark. Yttervegger er i Leca og bindingsverk med stående kledning. Taket er et valmtak tekket med stålplater fra 2018. Takrenner fra 2018. Det er innlagt strøm. Bygget er ikke tilstandsvurdert ihht Forskrift til avhendingslova og NS3600. Dette er kun en enkel beskrivelse. ...................... Elektrisk anlegg: Inntak via jordkabel. Sikringsskap med digital måler og automatsikringer er plassert i bod i kjeller. Anlegget er et 3-fase 230V anlegg, i hovedsak med åpent ledningsnett fra byggeår. Det er elektrisk gulvvarme på bad og i entré/gang i 1. etasje, samt i utvendig trapp. Funksjon og tilstand må vurderes av fagkyndig. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1979 Anlegget fremstår som delvis oppgradert etter byggeåret, Opplyst ved egenerklæring ombygging til automatsikringer ca 2006. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent Dokumentasjon er ikke fremlagt. Samsvarserklæringer må fremlegges. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Nei Opplyst ved egenerklæring ombygging til automatsikringer ca 2006. Samsvarserklæringer for alle elektriske arbeider etter 1.januar 1999 må fremlegges. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei Ingen opplysninger. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei Ingen opplysninger om sikringer som løser ut. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Ingen opplysninger om brann/branntilløp eller varmgang/skader ved elektrisk anlegg. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Nei Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Det anbefales elsjekk av autorisert installatør. Det anbefales elsjekk hvert 5.år. Kursfortegnelse og nummerering kurser bør oppdateres. Samsvarserklæringer må fremlegges. ..................... Iht. tilstandsrapporten har følgende elementer fått tilstandsgrad 2(TG2) eller tilstandsgrad 3(TG3): TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Overflater | Det er stedvis påvist synlige skader på overflater. Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Enkelte veggoverflater med misfarging etter bilder og lignende. Fliser i hall/entrè med en del flisbom og enkelte fliser med brudd/sprekk. Overflater må utbedres eller skiftes. Overflater med skader, misfarging og bom i fliser bør utbedres eller skiftes for å sikre tilfredsstillende funksjon og estetikk. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være ytterligere forringelse, økt risiko for at fliser løsner eller sprekker, samt redusert brukskvalitet. Omfang av utbedringer, oppgraderinger og vedlikehold må vurderes av den enkelte interessent. - Toalettrom, 1. etasje - Overflater og konstruksjon | Toalettrom har ingen ventilering fra rommet, NS 3600 krever mekanisk avtrekk for å kunne gi TG 0/1. Toalettrom mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Rommet mangler mekanisk avtrekksventilasjon. Rommet mangler tilfredsstillende løsning for tilluft. Tilluft toalettrom via åpen dør. Mekanisk avtrekk bør etableres på toalettrom. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til toalettrom, f.eks. luftespalte ved dør e.l. Det bør etableres mekanisk avtrekk og tilfredsstillende tilluft, for eksempel luftespalte eller ventil ved dør, for å sikre god ventilasjon på toalettrommet. Konsekvensen av manglende ventilasjon er økt risiko for dårlig luftkvalitet, fuktproblemer og ubehag for brukere. - Dusjrom, kjeller/sokkel - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. En må forvente generell oppgradering av våtrommets tettesjikt/membran for at våtrommet skal tåle en normal bruk etter dagens krav (tett våtsone). En samlet TG 3 for rommet er satt med bakgrunn i alder og manglende tetthet i våtsonen på rommet. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Våtrommet har behov for omfattende oppgraderinger. For å sikre en løsning som oppfyller gjeldende krav, bør tettesjikt, sluk og røropplegg oppgraderes og dokumenteres. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet bør totalrenoveres, inkludert oppgradering av tettesjikt/membran, for å sikre at rommet tåler normal bruk etter dagens krav. Konsekvensen av manglende oppgradering er økt risiko for lekkasjer og fuktskader i tilstøtende konstruksjoner, noe som kan medføre omfattende reparasjonsbehov og redusert levetid for bygningsdelen. - Vaskerom, kjeller/sokkel - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. En må forvente generell oppgradering av våtrommets tettesjikt/membran for at våtrommet skal tåle en normal bruk etter dagens krav (tett våtsone). En samlet TG 3 for rommet er satt med bakgrunn i alder og manglende tetthet i våtsonen på rommet. Rommet fremstår med godt fall til sluk - ca 58 mm høydeforskjell fra gulv ved dørterskel til topp slukrist. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Våtrommet har behov for omfattende oppgraderinger. For å sikre en løsning som oppfyller gjeldende krav, bør tettesjikt, sluk og røropplegg oppgraderes og dokumenteres. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet bør totalrenoveres, inkludert oppgradering av tettesjikt, sluk og overflater, slik at det tilfredsstiller dagens krav til våtrom. Konsekvensen av manglende oppgradering er økt risiko for lekkasjer og fuktskader i tilstøtende konstruksjoner, samt at rommet ikke tåler normal bruk av vann. Det anbefales at alle arbeider dokumenteres grundig av fagperson. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på undertak. Levetiden på en plastduk (diffusjonsåpen takduk) som undertak er vanligvis 25 til 30 år. Forventet levetid avhenger imidlertid sterkt av kvaliteten på duken, UV-eksponering under byggeperioden, og om den utsettes for mekanisk slitasje. Armert plastduk benyttet som undertak anses som en damptett løsning og kan skape kondensproblematikk ved loftsrommet. Tidspunkt for utskiftning av undertak nærmer seg. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Det bør vurderes å skifte undertaket, da mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt. Armert plastduk som undertak kan føre til kondensproblemer på loftet, noe som øker risikoen for fuktskader og muggdannelse. Overvåk tilstanden jevnlig for å oppdage eventuelle skader tidlig. - Nedløp og beslag | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. Takflater uten snøfangere, kun over inngangsparti. Ukjent takvinkel ved boligen, på tegning for garasje angitt med 18 graders takvinkel. Metallbeslag med malingsavflassing. Det er ikke krav om utbedring av snøfangere opp til dagens krav. Det er ikke behov for utbedringstiltak for snøfangere i nær fremtid. Snøfangere kan vurderes ved alle taksider, ikke krav ved byggetidspunktet. Det bør vurderes å montere snøfangere på takflater uten slik sikring for å redusere risikoen for snø- og isras, som kan medføre fare for personskader og skader på bygningsdeler. Metallbeslag med malingsavflassing bør overflatebehandles eller byttes ut for å hindre videre korrosjon og forlenge levetiden på beslagene. - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Ifølge Byggforsk byggdetaljblad bør trekledninger malebehandles i intervaller på fra 6 til 12 år. For dekkbeis i intervaller på fra 4 til 8 år og for beis i intervaller på fra 2 til 6 år. Normal levetid ved jevnlig vedlikehold er ca 50 år. Tett utførelse hindrer ventilering bak kledningsbord, ingen påviste følgeskader. Enkelte kledningsbord med preg av elde/slitasje. Lokal utbedring/utskiftning bør utføres. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Det bør etableres tilstrekkelig lufting bak kledningen for å sikre god ventilasjon og redusere risiko for fuktskader og råte i veggkonstruksjonen. Værslitt og oppsprukket trevirke bør utbedres eller skiftes for å forhindre videre forringelse og redusere risiko for vanninntrenging og skader på underliggende konstruksjon. Manglende eller utilstrekkelig overflatebehandling bør utbedres for å forlenge kledningens levetid og beskytte mot værpåkjenninger. Lusinger eller musebånd bør sjekkes ut for hele boligen grunnet fare for inntrengning av skadedyr. Supplering med musebørste hvor lusinger/musebånd mangler anbefales. - Takkonstruksjon/Loft | Det er registrert symptom på aktivitet fra skadedyr. Museekskrementer observert ved loftsluke. Gjennomføring ved kloakklufting fremstår å være utett, ingen påviste følgeskader. Konstruksjonene må sikres mot råte, sopp og skadedyr. Det bør iverksettes tiltak for å tette gjennomføringen ved kloakklufting for å hindre videre inntrenging av skadedyr. Museekskrementer indikerer aktivitet fra mus, noe som kan føre til lukt, helseplager og skade på bygningsdeler. Det anbefales å undersøke loftet nærmere for å finne og tette alle mulige inngangspunkter for skadedyr, for å redusere risikoen for fremtidige skader. - Vinduer | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke. Det er påvist noen glassruter som er punktert eller sprukne. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på vinduer (47 år). I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for vinduer normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Vinduer med noe justeringsbehov. Påvist enkelte vinduer med punkteringer. Det bør gjøres tiltak for å bedre ventilering av rommet. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Vinduer med punkterte/sprukne glass må påregnes skiftes ut, enten hele vinduet eller kun selve glassene. Det bør gjennomføres vedlikehold og eventuelt utskifting av vinduer med punkterte eller sprukne glass, samt utbedring av slitte karmer og omramming. Tiltak for å bedre ventilasjon og redusere innvendig kondens bør vurderes. Konsekvensen av manglende utbedring er økt risiko for fuktskader, varmetap og redusert funksjon på vinduene, samt behov for hyppigere utskifting. - Dører | Det er påvist dører som er vanskelig å åpne eller lukke. Det er avvik. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører (47 år). I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Dører med preg av elde/slitasje. Dør med noe justeringsbehov. Åpningsmekanisme med noe slark. Ikke påvist punkteringer, men kan forekomme grunnet dørens alder. Dører må justeres. Dører bør justeres og vedlikeholdes for å sikre tilfredsstillende funksjon og forhindre ytterligere slitasje. Eldre dører med oppbrukt levetid har økt risiko for funksjonssvikt, varmetap og eventuelle fremtidige skader, og utskiftning må påregnes på sikt. Det anbefales å følge med på isolerglass for tegn til punktering, da dette kan føre til redusert isolasjonsevne og behov for utskifting. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Det er avvik. Overflatebehandlinger med noe slitasje. Overflatebehandlingene bør vedlikeholdes eller fornyes for å hindre videre slitasje og forringelse av materialene. Manglende vedlikehold kan føre til redusert levetid og økt risiko for fuktskader eller råte. - Utvendige trapper | Det er avvik. Det er påvist at noen skifer har bom (hulrom under). Det anbefales å utbedre skiferheller med bom, da dette kan føre til at vann trenger inn under hellene og gir risiko for frostsprengning og løse heller. Konsekvensen av manglende utbedring er økt fare for skader på trappen og behov for mer omfattende reparasjoner på sikt. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Høydeavviksmålinger i 1.etasje ved stue/spisestue med registrerte avvik over normale toleranser, registrerte avvik inntil 20 mm gjennom rommet. Høydeavviksmålinger i kjeller ved peisstue og gang med registrerte avvik over normale toleranser, registrerte avvik inntil 30 mm gjennom rommet ved gang og 25 mm gjennom rommet ved peisstue. Høydeavviksmålinger i 1.etasje ved kjøkken, gang og nordøstre soverom, og i kjeller ved kontor med avviksregistreringer innenfor normale toleranser, registrerte avvik opp mot 10 mm. Høydeforskjeller fremstår i hovedsak fra byggeåret samt påvirket av noe langtidsnedbøyninger, setninger eller telehiv. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. For å oppnå tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjellene rettes opp. Dette vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig av denne typen og alder. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan slike tiltak vurderes. Konsekvensen av høydeforskjellene er hovedsakelig estetisk og kan gi noe redusert brukskomfort, men det er ingen umiddelbar fare for konstruksjonens bæreevne. - Pipe og ildsted | Det er avvik. Det er vanskelig tilkomst til sotluke. Hull etter røykinnføring ved teknisk rom i kjeller er kun tettet med mineralull. Hull etter røykinnføring bør tettes forskriftsmessig med godkjent materiale, da mineralull ikke gir tilstrekkelig brannsikring. Konsekvensen av mangelfull tetting er økt risiko for brannspredning og røyklekkasje til omkringliggende konstruksjoner. Funksjon og tilstand piper og ildsteder må vurderes av fagkyndig. Ingen fremlagte opplysninger om påbud etter feiertilsyn. - Rom Under Terreng | Det er avvik. Kjeller har risikokonstruksjoner ved at vegger er utforet og at gulv dels er utført med diffusjonsbegrensende overflater. Utførelsen vurderes som risikokonstruksjoner forbundet med rom under terreng utsatt for fuktskader. Slike skader kan oppstå før fukten kan oppdages på innsiden av vegger og gulvkonstruksjoner. Drenering på utsiden av grunnmuren har begrenset levetid, slik at konsekvenser ved feil på drenasjen blir råte - og muggskader på organiske materialer i skjulte konstruksjoner. Ukjent vedr evt pussbehandling bak påforede kjellervegger. Hulltaking foretatt ved sydvestre hjørne av peisstue i kjeller Det kunne ikke påvises fuktskader eller skadelig fuktinnhold ved innenforliggende konstruksjoner. Påvist benyttet dampsperre i innvendig påforet yttervegg. Bruk av dampsperre ved innvendig påforede kjellervegger er ikke anbefalt, dampåpen løsning bør velges grunnet kondensfare i påforet konstruksjon. Det anbefales jevnlig tilsyn og kontroll av kjellerrommets vegger og gulv for å oppdage eventuelle fukt- eller råteskader på et tidlig tidspunkt. Dersom det oppdages tegn til fukt, bør det foretas ytterligere undersøkelser for å avdekke omfang og årsak, samt vurdere behov for utbedring av drenering eller konstruksjon. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for skjulte fukt- og råteskader, samt muggsopp i organiske materialer, noe som kan medføre kostbare reparasjoner og dårlig innemiljø. - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Dører med preg av elde/slitasje. Enkelte dører med justeringsbehov. Enkelte dører må justeres. Det bør foretas tiltak på enkelte dører. Det bør vurderes utskifting eller vedlikehold av dører med slitasje og justeringsbehov for å sikre god funksjon og forhindre ytterligere skade eller redusert brukervennlighet. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for funksjonssvikt, økt slitasje og eventuelt behov for mer omfattende reparasjoner på sikt. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Det er avvik. Det er irr på rør. Enkelte Cu-installasjoner med noe irring. Kobbervannrør har levetid på fra 25 til 50 år. PEX plastrør har levetid på opptil 50 år. Det er ikke behov for utbedringstiltak. Funksjon og tilstand på vannrør bør vurderes av fagkyndig, og nødvendige tiltak bør iverksettes for å utbedre irring og eventuelle svakheter i røropplegget. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for lekkasjer og følgeskader, spesielt siden rørenes forventede levetid nærmer seg slutten. - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Plast avløpsrør har levetid på 50 år. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Tidspunkt for utskiftning av avløpsrør nærmer seg. Det anbefales at tilstand og funksjon på avløpsrørene vurderes av fagkyndig, da rørene nærmer seg forventet levetid. Konsekvensen av å ikke undersøke eller eventuelt utbedre rørene er økt risiko for lekkasjer, tilstoppinger og plutselige skader, noe som kan medføre følgeskader på bygningen. Tilstand ved bunnledninger bør kontrolleres. - Andre VVS-installasjoner - 1 | Mer enn halvparten av forventet brukstid på VVS-installasjoner er oppbrukt. Normal levetid luft/luft varmepumper 12-15 år. Ingen opplysninger om evt service. Normalt serviceintervall varmepumper hvert 2.år. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden VVS-installasjonen(e) fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre VVS-installasjoner. Det anbefales å vurdere utskifting av varmepumpen, da normal levetid for luft/luft varmepumper er 12-15 år og denne er betydelig eldre. Konsekvensen av videre bruk er økt risiko for driftsstans og redusert energieffektivitet. Anlegget bør kontrolleres av fagmann. - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Krav til bereder med fast montering og sikkerhetsbryter for varig last f.o.m 2 kW kom i 2010. Nytt krav til installasjon f.o.m 1,5 KW kom i januar 2014, med iverksettelse juni 2014. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. Det bør etableres fast tilkobling med sikkerhetsbryter i henhold til gjeldende forskrift for varmtvannsberedere over 1,5 kW. Manglende korrekt tilkobling medfører økt risiko for varmegang og brann. Funksjon og tilstand ved berederen bør vurderes av fagkyndig. - Fuktsikring og drenering | Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. I følge Byggforsk byggdetaljblad er intervaller for utskifting av drenering fra 20 til 60 år. Det ble ikke registrert feil eller mangler som tilsier sviktende drenering. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utført drenering. Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet om utførelsens kvalitet og tilstand, noe som øker risikoen for skjulte feil og fremtidige fuktskader. Overvåk tilstanden jevnlig, da mer enn halvparten av forventet levetid på dreneringen er overskredet. Dette gir økt risiko for redusert funksjon og behov for utskifting på sikt. - Grunnmur og fundamenter | Det er registrert horisontalriss som er symptom på jordtrykk. Det er påvist sprekker i murte/pussede fasader. Horisontal sprekk/riss i nord-vestre bod i kjeller og i kjølerom. Tildekkede eller dels utilgjengelige grunnmurer kunne ikke besiktiges. Sprekker i grunnmuren må tettes. Lokal utbedring må utføres. Horisontale sprekker/riss i mur kan være et tegn på jordtrykk eller bevegelser i konstruksjonen. Det anbefales å få utført en nærmere vurdering av grunnmurens tilstand av fagperson, for å avklare årsak og behov for utbedring. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være økt risiko for ytterligere skader, redusert stabilitet og fuktinntrengning i konstruksjonen. Grunnmurer som var tildekket eller utilgjengelige ved befaringen bør kontrolleres. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Manglende dokumentasjon for vann- og avløpsanlegg. I følge Byggforsk byggdetaljblad ligger generell levetid plastrør på opptil 50 år, plast avløpsrør har levetid på 50 år. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Avløpsanlegget må sjekkes. Det bør innhentes dokumentasjon på vann- og avløpsanlegget, inkludert offentlige betingelser for eiendommen. Funksjon og tilstand på utvendige vann- og avløpsledninger bør vurderes av fagkyndig, da mer enn halvparten av forventet brukstid er passert. Konsekvensen av manglende dokumentasjon og høy alder på rørene er økt risiko for skjulte feil, plutselige lekkasjer og fremtidige skader, noe som kan medføre betydelige kostnader. - Oljetank | Det er opplyst om at oljetank er sanert, men tilfredsstillende dokumentasjon mangler. Manglende dokumentasjon vedr sanering oljetank. Innhent dokumentasjon, om mulig. Det bør fremskaffes dokumentasjon på at oljetanken er forskriftsmessig sanert og fjernet. Konsekvensen av manglende dokumentasjon er usikkerhet rundt om tanken fortsatt ligger nedgravd, noe som kan medføre risiko for forurensning, lekkasje og fremtidige kostnader for fjerning. - Kjøkken, 1. etasje - Overflater og innredning | Det er påvist skader på overflater/kjøkkeninnredning utover normal slitasjegrad. Kjøkkeninnredningen er av eldre dato, og den mangler bruksfunksjoner/løsninger som er forventet på et kjøkken. Benkeplater og fronter med en del slitasje, hakk og riper. Eldre kjøkken med generelt høy grad av slitasje. Det er påregnelig med utskiftning/utbedringer av kjøkkeninnredningen. Det bør vurderes utskifting eller oppgradering av kjøkkeninnredningen for å sikre tilfredsstillende funksjon og estetikk. Videre bruk av slitt innredning kan medføre redusert brukervennlighet, økt risiko for ytterligere skader og lavere verdi på boligen. - Bad, 1. etasje - Overflater vegger og himling | Det er påvist at flisfuger har riss/sprekker. Enkelte fuger med riss/sprekker. Skade ved veggfliser i dusjsone tettet med fugemasse. Fuger bør skiftes ut. Slike riss/sprekker kan indikere bakenforliggende fuktskader, og konstruksjonen bør observeres jevnlig for å vurdere utvikling. Dersom tiltaket ikke utføres er det fare for videre skadeutvikling. Fuger med riss og sprekker bør utbedres eller skiftes ut for å hindre vanninntrengning bak flisene, noe som kan føre til fuktskader i konstruksjonen. Skade ved veggfliser i dusjsonen som er tettet med fugemasse bør følges opp, da midlertidige utbedringer kan ha begrenset varighet og øker risikoen for skjulte fuktskader. - Bad, 1. etasje - Overflater Gulv | Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Det er påvist at flisfuger har riss/sprekker. Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Det er påvist at noen fliser har bom (hulrom under). Fallforholdene ved gulvet fremstår ikke å tilfredsstille krav i teknisk forskrift etter TEK97 med krav 1:50 minst 0,8 m ut fra sluket ( tilsvarer 16 mm). Høydeforskjell sluk/terskel ble målt til 14 mm og tilfredsstiller ikke krav i teknisk forskrift (minimum 25 mm over sluk ved gulv foran terskel). Enkelte fliser uten vedheft til underlag (bom). Usikkerhet vedr lekkasjesikring ved terskel. Evt membranløsning som lekkasjesikring mot terskel kunne ikke påvises. Det foreligger ingen dokumentasjon for utførelsen. Dersom tiltaket ikke utføres, kan dette over tid føre til at flisene løsner eller sprekker, spesielt ved belastning eller bevegelser i konstruksjonen. Selv om bom eller hullyd ikke alltid er et umiddelbart problem, bør det overvåkes nøye før eventuell utvikling i sprekker i flisfuger e.l. oppstår. Dette må en foreta tiltak for, for å begrense utviklingen. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. Det bør etableres avrenning inn til sluk for hele våtrommet. Eventuelt lekkasjevann fra utstyr utenfor dusjsone vil ikke ha en naturlig vei til sluket. Dette kan føre til at vann samler seg på gulvet og potensielt renner ut av rommet eller trenger inn i konstruksjonen. Fallforholdene bør utbedres for å sikre tilfredsstillende avrenning mot sluk, da utilstrekkelig fall kan føre til vannansamling, økt fuktbelastning og risiko for lekkasjer. Fliser med bom og riss/sprekker i fuger bør utbedres eller skiftes, da dette kan føre til ytterligere skader på overflater og underliggende konstruksjon. Lekkasje- og membranløsning ved terskel bør undersøkes nærmere og eventuelt utbedres for å redusere risiko for vanninntrengning til tilstøtende rom. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utførelse av membran og lekkasjesikring. Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet om utførelsen er fagmessig, noe som øker risikoen for skjulte feil og fremtidige skader. - Bad, 1. etasje - Sluk, membran og tettesjikt | Membran kan ikke konstateres (ikke synlig og det foreligger heller ikke dokumentasjon). Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Membranløsning eldre enn 15 år (TG2). Evt membranløsning med vinylbelegg eldre enn 20 år (TG2). Slukmansjett eller membran kunne ikke påvises. Overskredet forventet levetid for våtrom. I følge Byggforsk byggdetaljblad kan man på overflater ikke forvente lengre levetid enn ca 20 år. Dette er helt avhengig av bruken. Normal forventet levetid på plastsluk er ca 50 år. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Manglende membran/tettesjikt medfører risiko for lekkasjer og fukt i konstruksjonen. Sluket må sjekkes og rengjøres jevnlig. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må slukløsningen skiftes ut og sannsynligvis må også membransjiktet skiftes/utbedres. Det er imidlertid vanskelig å si noe om tidspunktet for når dette er nødvendig. Eldre sluk av plast er ofte utsatt for lekkasjer og særlig i overganger. Eventuelle lekkasjer kan medføre fuktskader på tilliggende konstruksjoner. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tettesjiktet skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utført membran og slukmansjett. Konsekvensen av manglende dokumentasjon og ukjent membrantype er økt risiko for at utførelsen kan være mangelfull eller ikke fagmessig, noe som kan føre til lekkasjer og fuktskader i omkringliggende konstruksjoner. Aldret membran og sluk med overskredet forventet levetid gir økt risiko for svikt i tettesjiktet, noe som kan medføre vannskader. Det anbefales å vurdere utskifting av membran og kontroll av sluk for å redusere risikoen for fremtidige skader. - Bad, 1. etasje - Ventilasjon | Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Tilluft via åpen dør. Det bør etableres tilluft til våtrommet. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrom f.eks. luftespalte ved dør e.l. Over tid kan manglende tilluftsventilering resultere i mugg- og soppdannelse, spesielt på steder som ikke får god nok luftgjennomstrømning. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrommet, for eksempel ved å montere en luftespalte eller ventil ved døren. Manglende tilluft kan føre til dårlig ventilasjon, økt fuktbelastning og risiko for sopp- og muggdannelse. - Vaskerom, kjeller/sokkel - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Det er registrert symptom på fuktskader. Kapasitansmålinger ved gulv med indikasjoner av forhøyede fuktverdier i område rundt sluk. Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. Det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser for å avklare årsaken til forhøyede fuktverdier rundt sluk. Konsekvensen av å ikke utbedre dette kan være utvikling av fukt- og råteskader i konstruksjonen, noe som kan medføre kostbare reparasjoner og redusert levetid for bygningsdelen. - Toalettrom, kjeller/sokkel - Overflater og konstruksjon | Toalettrom har kun naturlig avtrekk fra rommet, NS 3600 krever mekanisk avtrekk for å kunne gi TG 0/1. Toalettrom mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Rommet mangler mekanisk avtrekksventilasjon. Rommet mangler tilfredsstillende løsning for tilluft. Tilluft toalettrom via åpen dør. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til toalettrom, f.eks. luftespalte ved dør e.l. Mekanisk avtrekk bør etableres på toalettrom. Det bør etableres mekanisk avtrekk og tilfredsstillende tilluft, for eksempel luftespalte eller ventil ved dør, for å sikre god ventilasjon på toalettrommet. Konsekvensen av manglende ventilasjon er økt risiko for dårlig luftkvalitet, fuktproblemer og ubehag for brukere. - Badstue, kjeller/sokkel - Overflater og konstruksjon | Det er påvist indikasjoner på feil utførelse av konstruksjoner i rommet. Det ble ikke registrert dampsperre på varm side i rommet. Usikkerhet omkring utførelse med dampsperre varm side. Fremstår uten luftesjikt mot tilgrensende konstruksjoner. Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. Ingen tegn til skader etter 47 år, men badstua er lite i bruk. Lang tid siden siste bruk. Rommet bør observeres ved jevnlig og hyppigere bruk, evt utbedringer kan avventes. Eventuelle utbedringsbehov i forhold til anbefalt løsning for utførelse fra Byggforsk SINTEF. - Badstue, kjeller/sokkel - Teknisk anlegg | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på badstuovn. Normal levetid/brukstid for badstuovn er 10 - 15 år forutsatt normal bruk og slitasje. Det er ikke behov for umiddelbare utbedringstiltak, men ut ifra alder kan svikt lett oppstå. Det anbefales å vurdere utskifting eller service på badstueovnen, da forventet brukstid er betydelig overskredet. Konsekvensen av videre bruk kan være økt risiko for funksjonssvikt eller feil, som igjen kan medføre fare for skade eller redusert sikkerhet. Funksjon og tilstand bør vurderes av fagmann. - Kjølerom, kjeller/sokkel - Overflater og konstruksjon | Det mangler luftespalte mot tilstøtende konstruksjoner, ikke bygd som rom i rom. Endevegg / yttervegg i kjølerom uten utførelse som rom i rom. Det ble ikke registrert dampsperre på varm side i rommet. Usikkerhet omkring utførelse med dampsperre varm side. Fremstår uten luftesjikt mot tilgrensende konstruksjoner. Det må lages luftespalter mellom kjølerommet og tilstøtende konstruksjoner. Det bør etableres luftespalte mellom kjølerommet og tilstøtende konstruksjoner, samt utføres som rom-i-rom-konstruksjon. Konsekvensen av manglende lufting og rom-i-rom-løsning er økt risiko for kondens og fuktskader i omkringliggende konstruksjoner, noe som kan føre til skjulte skader og redusert levetid på både kjølerom og tilstøtende bygningsdeler. - Kjølerom, kjeller/sokkel - Teknisk anlegg | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på kjøleaggregat. Levetid/brukstid for kjøleromsaggregat er minimum 10 år forutsatt normal bruk og slitasje. Det er ikke behov for umiddelbare utbedringstiltak, men ut ifra alder kan svikt lett oppstå. Det er ikke behov for umiddelbare utbedringstiltak, men ut ifra alder kan svikt lett oppstå. Aggregatet ble ikke funksjonstestet ved befaringen, og tilstanden er derfor ukjent. Teknisk utstyr som har passert forventet brukstid er alltid forbundet med økt risiko for funksjonssvikt, og det må påregnes vedlikehold eller utskifting ved endringer i funksjon. Funksjon og tilstand bør vurderes av fagmann. Helse, miljø og sikkerhet - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Ved kartsider fra NGU angitt at eiendommen ligger i område med usikker radonaktivitet. Ukjent om det er foretatt radonmålinger. Det bør gjennomføres radonmålinger. Det anbefales å gjennomføre radonmålinger, da eiendommen ligger i et område med usikker radonaktivitet. Manglende radonmålinger medfører usikkerhet om innemiljøet, og forhøyede radonnivåer kan utgjøre en helserisiko for beboere. - Avvik innen helse, miljø eller sikkerhet | Det er påvist avvik innen helse miljø eller sikkerhet. Det anbefales elsjekk av autorisert installatør. Det anbefales elsjekk hvert 5.år. Samsvarserklæring er ikke fremlagt. Opplyst ved NVE sine kartsider og naturbasekart fra Miljødirektoratet at eiendommen ligger i aktsomhetsområde med marin leire (NVE Atlas / naturbasekart fra Miljødirektoratet). Det bør gjennomføres en kontroll og utbedringer av det elektriske anlegget av kvalifisert elektrofaglig personell for å avdekke eventuelle feil eller mangler, og for å redusere risikoen for brann eller personskade. Samsvarserklæringer må fremlegges. Se under elektrisk anlegg for øvrige utbedringer. Ingen informasjon om tidligere jordras. - Manglende håndløper i trapp | Det mangler håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet. Innvendig trapp mangler håndløper på vegg på 1 side. Håndløper på innvendig trapp bør monteres, men det var ikke krav på byggetidspunktet. Det bør monteres håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet for å bedre sikkerheten og redusere risikoen for fallulykker. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Boligen blir oppvarmet med strøm og ved. Det er elektrisk gulvvarme på bad og entré/flislagt gang i 1. etasje samt ved skifertrapp ved ytterdør. Ellers er det panelovner i de fleste rom. Det er installert 2 varmepumper som gir jevn og god temperatur til boligen, og disse er plasert i hhv. kjellerstue og stuen i hovedetasjen. Varmepumpen i 1. etasje ble installert i 2021, og varmepumpen i kjeller ble installert i 2007. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet. Elektrisk drevet Klimanette varmluftsanlegg montert i teknisk rom i kjeller fordeler varme via kanaler. Boligen har innvendig to-løps elementpipe som er tilknyttet en åpen peis i stuen i hovedetasjen. Brannsikring mot gulv foran peis med metallplate. Det er også et ildsted i kjellerstuen. Det foreligger ingen kjente pålegg eller krav etter tilsyn fra brann- og feiervesen, men etter siste tilsyn ble det anmerket at brannslokningsutstyr/pulverapparat var over 10 år. Dette er likevel ingen garanti for at det ikke vil kunne komme pålegg eller krav ved nye kontroller. Siste feiing utført 18.01.2024 Siste tilsyn utført 18.01.2024

Strømforbruk

Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode. Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026.Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet.  Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene, ta kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

- Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026  - Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av megler/fagansvarlig/ansvarlig megler. - Selger har ikke bebodd eiendommen, og er derfor ikke er kjent med feil eller mangler utover det som fremkommer av salgsmaterialet . Siden selgers kunnskap om eiendommen er begrenset, oppfordres interessenter og budgivere til å foreta en særlig grundig undersøkelse av eiendommen.

Boligselgerforsikring

Selger har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Megler gjør særlig oppmerksom på at selger ikke har bebodd eiendommen. Selger har derfor ikke spesifikk kunnskap om eiendommen, og har i begrenset grad kunnet supplere og/eller kontrollere opplysningene i denne salgsoppgaven. Det kan i denne sammenheng eksistere feil og skader på eiendommen som ikke er spesifikt opplyst. Kjøper oppfordres til å foreta en særlig grundig besiktigelse, helst med bistand av bygningssakkyndig. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis du oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For landbruks- og kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for våningshus og boligdelen. Kjøper gjøres oppmerksom på at boligen ikke vil bli ytterligere rengjort/hovedrengjort i forbindelse med overtagelsen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon, feiing, vann- og avløpsavgifter. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Dersom det er installert vannmåler, så vil estimert forbruk variere fra kommune til kommune, i gjennomsnitt ca. 50m³ pr. person i vannforbruk. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Først når året er omme vil kommunen ha informasjon om samlet gebyr for denne eiendommen. Fra Eleverum kommune har vi mottatt prognose for kommunale gebyrer for 2026, og prognosen viser kr 23 193,11 inklusive eiendomsskatt.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2026: - Nye gulvoverflater i enkelte rom i 1. etasje - Ny overflatebehandling på vegger og himling i toalettrom i 1. etasje - Ny utvendig overflatebehandling på mur ved kjeller/sokkel mot syd-øst 2021: - Montert luft-til-luft-varmepumpe i stue i 1. etasje 2018: - Ny taktekking på enebolig med taksteinsprofilerte stålplater samt nye takrenner og nedløp i metall - Ny taktekking med stålplater og takrenner på garasje 2006: - Ombygging til automatsikringer i sikringsskap Ukjent årstall: - Sanering av oljetank

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 9 084
• Eiendomsskatt: kr 14 624
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatten utgjør 4 promille av eiendomsskattegrunnlaget minus et evt. bunnfradraget. Eiendomsskattetaksten på denne eiendommen for 2026 er kr 3 656 100,- Se kommunens nettsider for mer informasjon.