Sennsjøvegen 8

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 65 m²
BRA-i: 50 m²
BRA-e: 15 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Det er parkeringsmuligheter på gårdsplassen.

Eiendom

Tomteareal er 379 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 378,8 m². Tomten er sydvendt og flat med noe hellende terreng mot nord. Den består hovedsakelig av naturtomt med stedegen vegetasjon og er inngjerdet. Alle eiendommens grenser er registrert med målemetode «Digitalisert på digitalt bord fra strek-kart: Papirkopi» og er klassifisert som «Lite nøyaktig» (201-500 cm standardavvik) ifølge matrikkelen. Det tas forbehold om arealets størrelse ved en eventuell fremtidig oppmåling.

Byggeår

1958

Innhold

Hytta består av følgende rom: 1. etasje: Stue, kjøkken, hygienerom, gang, vindfang, to soverom og bod. Et soverom med adkomst utenfra. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   I tillegg er det oppførtet uthus på 7 kvm med bod og utedo på eiendommen. Arealet er medtatt som BRA-e i arealoppsettet.   Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

En fritidsbolig fra 1958 som har vokst gjennom tiårene: tilbygg i 1975, en omfattende ombygging og utvidelse i perioden 1983–1986 med ferdigattest, og ytterligere et soveromstilbygg med egen inngang i 1992. Resultatet er en hytte med to soverom, et hygienerom, gang, vindfang og innvendig bod, pluss et eksternt soverom med skrå takkonstruksjon og egen inngang. Standarden er gjennomgående fra bygge- og ombyggingsperioden, med trepanel på vegger og himlinger og tregulv i alle rom. Oppvarmingen er basert på vedfyring med en vedovn på kjøkken og en i stue, supplert med elektrisk oppvarming. Hytta har ikke innlagt vann. Gråvann fra hygienerom og kjøkken ledes til terreng. Dette er en hytte for den som setter pris på enkel, tradisjonell hyttestandard og friluftsliv i rolige omgivelser. Vindfang/gang: Et lite vindfang tar imot ved inngangen, kledd med trepanel på vegger og tregulv med plass til å henge fra seg yttertøy. Herfra leder en innerdør videre inn i hytta. Kjøkken: Kjøkkenet har innredning med malte fronter og skrog. Benkeplate i laminat. Trepanel på vegger over benkeplater, med overganger uten fuging eller list. Plass til hybelkomfyr. Kjøkkenet har ikke vanntilknytning og ikke avløp. Det er ingen ventilator over kokeplassen. En vedovn med brannsikring i form av metallplate mot gulv og Lecasteinsvegg bak er tilknyttet innvendig stålpipe. På kjøkkenet er det god plass til en romslig spisegruppe. Stue: Stuen ble tilbygget i perioden 1983–1986 og er et hyggelig oppholdsrom. Trepanel dekker vegger og himling, og tregulv løper gjennom rommet. En vedovn på metallplate er tilknyttet innvendig ett-løps elementpipe med synlige pipevanger og brannmur. Rommet har plass til sofagruppe. Vinduene slipper dagslys inn og gir utsyn mot vegetasjonen rundt hytta. Soverom (to innvendige): Et soverom ble tilbygget i 1975 og et i perioden 1983–1986. Begge er kledd med trepanel på vegger og himling og har tregulv. Det ene rommet har køyeseng med overligger, med plass til to enkle senger i tillegg. Det andre rommet har dobbeltseng med overligger og plass til nattbord. Rommene er kompakte og funksjonelle, godt egnet for hyttebruk med familie eller gjester. Soverom 3 (eksternt tilbygg): I 1992 ble det oppført et tilbygg med et soverom med skrå takkonstruksjon og egen inngang. Dette rommet er klassifisert som eksternt bruksareal og er tilgjengelig utenfra. Rommet har trepanel på vegger og himling og tregulv, og gir mulighet for å huse gjester med noe privatliv. Hygienerom: Hygienerommet har servant og urin separeringstoalett. Rommet har overflater av lakkert panel på vegger og tak. Gulv med malte trebord. Det er ingen vanntilkobling. Gråvann fra hygienerom føres til terreng. Sikringsskap med automatsikringer er plassert i rommet. Hygienerommet er tilpasset hyttens standard uten innlagt vann. Terrasse: Foran hytta ligger en steinlagt terrasse med plass til sittegruppe. Tomten er sydvendt og inngjerdet, med naturtomt og stedegen vegetasjon rundt. Det er også en utepeis på tomten. Overflater: Gulv: Lakkerte tregulv i alle rom. Vegger: Trepanel. Hygienerom har malt og ubehandlet panel. Overflater og behandlinger hovedsakelig fra 1983. Himling: Trepanel. Hygienerom har skråhimling med panel. Flere vegger ble beiset utvendig sommeren 2025. Ventilasjon: Det er ventiler i alle rom, enkelte rom har 2 ventiler. Lagring: Innvendig bod med labankdør. Frittstående uthus på tomten, fundamentert på pilarpunkter, med tregulv, yttervegger i bindingsverk med utvendig stående kledning og labankdører. Saltak tekket med bølgeblikksplater, uten renner og nedløp. Uthuset inneholder bod og utedo. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Følgende hvitevarer medfølger i kjøpet: kjøleskap og fryser i bod og en hybelkomfyr på kjøkken. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 02.06.2026. Bygning: Fritidsbolig oppført ca. 1958. Yttervegger er i bindingsverk med utvendig stående tømmermannskledning, opplyst fra 1983-1986, og liggende i gavlspisser. Det er opplyst at ytterveggene har vindsperrepapp, 2"x4" bindingsverk, er isolert med 10 cm Glava mineralull og har Isola dampsperre. Fasadene er uten etablert lufting bak kledningsbord. Ringmur og pilarpunkter er oppført med Lecablokk og/eller betong med pussede overflater. Det foreligger ingen opplysninger om utførelse eller etablering av såler/fundamentering. Etasjeskillet mot krypkjeller er utført med trebjelkelag med ukjent isolering. Det er krypkjeller under hele bygningen med begrenset krypehøyde. Grunnen består av synlig terreng uten fuktsperre. Byggegrunnen fremstår bestående av morenemasser med ukjent drensevne, og byggegropen fremstår som utført uten etablert dreneringssystem. Tak: Bygningen har en saltakskonstruksjon tekket med profilerte stålplater fra 1983. Undertaket er et bordtak fra 1983. Taket har malte vindskier og isbord med metallbeslag. Det er renner og nedløp i metall fra 2011. Det er montert stigetrinn til pipe, men takflatene er uten snøfangere. Pipe/Ildsted: Det er en innvendig stålpipe som fremstår helbeslått over tak, med en Lecasteinsvegg bak vedovn/stålpipe. Ildsted på kjøkken med vedovn og brannsikring med metallplate mot gulv. I tillegg er det en innvendig ett-løps elementpipe med synlige pipevanger og brannmurer som er pusset og malt eller har forblending. Pipeløpet er helbeslått over tak med montert regnskjerm/toppdeksel. Det er en sotluke i et soverom. En vedovn er tilknyttet i stuen på en metallplate, med bakmontert røykrør uten feieluke. Vinduer: Vinduene er hovedsakelig utført som varevinduer, og enkelte vinduer har isolerglass. Vinduene har varierende alder og fremstår i hovedsak fra perioden 1977–1985. Vannbrettene er utført med metallbeslag. Dører: Ytterdøren er en laminert dør med ukjent alder. Innerdørene har finerte dørblad og det er en labankdør til boden. Dørene fremstår som fra byggeår. VVS-installasjoner: Bygningen har ikke innlagt vann eller eget avløpsanlegg. Synlige avløpsrør er av PP-plast. Gråvann fra hygienerom ledes til terreng. Ventilasjon: Ventilasjonen er naturlig med veggventiler. Hygienerommets toalettkammer har mekanisk avtrekk til friluft. Det er ingen kjøkkenventilator. Tekniske detaljer: Oppvarming er basert på vedfyring med vedovn i stue og på kjøkken. Uthus: Enkelt uthus med bod og utedo, oppført i 1958. Bygget er fundamentert på pilarpunkter og har tregulv. Ytterveggene er i bindingsverk med utvendig stående kledning. Dørene er labankdører. Taket er et saltak tekket med bølgeblikksplater, uten renner/nedløp. Elektrisk anlegg: Sikringsskap med automatsikringer plassert i hygienerom. Kurser er merket. 230V anlegg med ukjent kapasitet for hovedsikringer. Måler, inntakssikringer og overspenningsvern plassert i utvendig skap. Åpent ledningsnett. Funksjon og tilstand må vurderes av fagkyndig. Det er montert skilletransformator (Noratel) for lavspenningsanlegg, fremstår som for omforming fra 230V til 12V. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1991 Opplyst lat inn strøm i 1991. Anlegget fremstår som delvis oppgradert etter 1991, men det foreligger ingen informasjon om tidspunkt for oppgraderinger. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ja Opplyst alle elektriske arbeider er utført av Lerbak & Jota El- installasjon. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Ja Eier opplyser at samsvarserklæring foreligger fra februar 1991. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Ukjent Ingen opplysninger. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei Ingen opplysninger om sikringer som løser ut. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Ingen opplysninger om brann/branntilløp eller varmgang/skader ved elektrisk anlegg. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Det anbefales elsjekk av autorisert installatør. Det anbefales elsjekk hvert 5.år. Manglende deksel ved sikringsskapet må monteres. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Pipe og ildsted | Det er påvist brennbart materiale nærmere enn 300 mm fra sotluke/feieluke. Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe. Sotluken er plassert nærmere enn 30 cm fra brennbart materiale, og det er ukjent om det er innmontert sotlukestein. Brannsikring mot gulv under sotluke mangler. Det anbefales å montere ildfast plate under luker på pipe. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Sotluken bør sikres med innsetting av sotlukestein dersom avstanden til brennbart materiale er mindre enn 30 cm, for å redusere risikoen for brannspredning. Brannsikring mot gulv under sotluke må monteres for å hindre antennelse av brennbart materiale. Funksjon og tilstand på pipe og ildsteder bør vurderes av fagkyndig, da manglende tiltak kan medføre økt brannfare. Ingen fremlagte opplysninger om påbud etter feietilsyn. Opplyst om siste feietilsyn fra 14.06.2024. Ingen opplysninger om siste feiing. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Levetiden for både tekkingen og undertaket er passert, alder 42 år. Ifølge Byggforsk byggdetaljblad er forventet levetid for taktekking med stålplater ca 35 år. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for bordtak som undertak ca 30 år. Det er registrert avskalling og slitasje på overflatene av takplatene. Vedlikehold og overflatebehandling bør påregnes. Tidspunkt for utskiftning av taktekking nærmer seg. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Tidspunkt for utskiftning av undertak nærmer seg. Takplatene har avskalling og slitasje på overflatene, noe som kan medføre redusert beskyttelse mot videre korrosjon og nedbrytning. Vedlikehold, overflatebehandling og eventuelt utskifting av skadde plater bør påregnes for å unngå økt risiko for lekkasjer og skade på underliggende konstruksjoner. Påregnelig med utskiftning av tekkematerialet i nær fremtid. Usikkerhet om evt skader ved undertaket, omfang av evt utskiftninger av undertaket må vurderes når den gamle tekkingen er fjernet. - Nedløp og beslag | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. Renner/nedløp fra 2011. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Takflater uten snøfangere mot gangsoner. Beslag, renner og nedløp anses å ha overskredet alder for middels levetid. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for renner og nedløp ca 30 år. For beslag er middels levetid ca 25 år. Det er ikke krav om utbedring av snøfangere opp til dagens krav. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må beslag/renner/nedløp skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Snøfangere bør monteres for å ivareta personsikkerheten ved gangsoner. Manglende snøfangere medfører økt risiko for personskade eller materielle skader som følge av snø- og isras fra taket. Jevnlig kontroll av renner/nedløp og beslag anbefales, ut fra alder påregnelig med utskiftning av renner og nedløp samt beslag i nær fremtid. Montert stigetrinn til pipe 2024. - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Bordkledning går stedvis nesten helt ned i terreng. Det er ingen musesperre i nedre kant av konstruksjon. Tett utførelse hindrer ventilering bak kledningsbord, ingen påviste følgeskader. Kledning ligger stedvis noe nært terrengnivå og er utsatt for fuktskader. Det bør foretas tiltak for å bedre lufting av kledningen. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Musesperre må etableres. Lokal utbedring bør foretas for å øke avstanden mellom terreng og bordkledning. Utbedringer anbefales der kledningen ligger for nært terrengnivå, med anbefalt minimum 15 cm avstand til terreng, for å redusere risiko for fuktskader. Tett utførelse uten påviste følgeskader, men forholdet bør sjekkes jevnlig for å oppdage eventuelle skader på et tidlig tidspunkt. Lusinger eller musebånd bør sjekkes ut for hele boligen grunnet fare for inntrengning av skadedyr. Supplering med musebørste hvor lusinger/musebånd mangler anbefales. - Takkonstruksjon/Loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen. Det ble ikke foretatt besiktigelse av kaldtloftet grunnet manglende adkomstmulighet. Loftskonstruksjonens tilstand, herunder eventuell fuktpåvirkning, kondensdannelse, lekkasjer, skader eller utilstrekkelig ventilering, har derfor ikke kunnet verifiseres. Dette medfører en iboende usikkerhet knyttet til konstruksjonens faktiske tilstand. Kaldtloftet fremstår uten registrerte ventilasjonsåpninger, og ventileringen vurderes å kunne skje gjennom konstruksjonens naturlige utettheter. Slike løsninger kan gi økt risiko for kondens og fuktopphopning dersom luftutskiftningen ikke er tilstrekkelig. Det er registrert fuktmerker og misfarginger ved pipegjennomføringen som indikerer tidligere fuktpåvirkning. Eier opplyser at årsaken var lekkasje ved pipebeslag, og at forholdet ble utbedret i 2025 ved helbeslag av pipe og fornyelse av beslag rundt pipegjennomføringen. Det ble ikke registrert forhøyede fuktverdier i målepunktet på befaringstidspunktet. På grunn av manglende inspeksjon av loftsrommet kan det imidlertid ikke bekreftes om det foreligger skjulte følgeskader eller andre forhold i tilknytning til den tidligere lekkasjen. Det anbefales å etablere tilfredsstillende adkomst til kaldtloftet for å muliggjøre inspeksjon og løpende kontroll av konstruksjonen. Dersom det registreres nye tegn til fuktpåvirkning, misfarginger eller lekkasje, bør nærmere undersøkelser utføres uten ugrunnet opphold. Lokal utbedring bør utføres. Lufting/ventilering bør forbedres. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Det bør etableres tilfredsstillende og sikker adkomst til kaldtloftet for å muliggjøre inspeksjon og løpende kontroll av konstruksjonen. Manglende ventilasjonsåpninger bør utbedres for å sikre tilstrekkelig luftutskiftning og redusere risiko for kondens og fuktskader. Området rundt pipegjennomføringen bør holdes under observasjon, og nærmere undersøkelser bør utføres dersom det oppdages nye tegn til fuktpåvirkning eller lekkasje. Konsekvensen av manglende inspeksjon og utilstrekkelig ventilering er økt risiko for skjulte skader, kondens, fuktopphopning og redusert levetid på takkonstruksjonen. - Vinduer | Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Vinduer har følgeskader etter kondens og generelt behov for vedlikehold. Mer enn halvparten av forventet brukstid for vinduene er oppbrukt. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for vinduer normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Eldre vinduer med isolerglass må forventes utført med farlige stoffer slik som PCB/klorparafiner/ftalat-holdig materiale. Kondensering på enkelte glass har medført fuktskader i treverk som kan medføre utskiftningsbehov av enkelte vinduer. Det bør gjøres tiltak for å lukke avviket. Vinduer har følgeskader etter kondens samt generelt behov for vedlikehold. Mer enn halvparten av forventet brukstid vurderes å være oppbrukt. Manglende vedlikehold og videre fuktpåvirkning kan over tid medføre redusert funksjon, råteskader og behov for utskifting. Vedlikehold, justeringer og påregnelige utskiftninger må forventes for å unngå ytterligere skader og sikre tilfredsstillende funksjon. PCB benyttet som forseglingslim av isolerglassruter produsert i Norge mellom 1965 og 1975. Importerte vinduer kan inneholde PCB helt frem til 1980. Ved mistanke om innhold av PCB, må vinduer leveres til kommunalt mottak for farlig avfall. - Dører | Det er påvist utetthet/åpning mellom dørblad og dørkarm. Dvs. at kald trekk kan oppstå. Døren har behov for justering. Åpningsmekanismen har noe slark, og tetningslistene har delvis mistet sin tettefunksjon. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. Ifølge Byggforsk byggdetaljblad er forventet levetid for dører normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5–10 år. Dører må justeres. Dører med noe justeringsbehov. Tettelister bør byttes ved dører, mistet noe tettefunksjon. - Pipe og ildsted | Stålpipe fremstår helbeslått over tak, men utførelsen er ikke fullt ut synlig og er derfor beheftet med usikkerhet. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Det anbefales nærmere undersøkelser av utførelsen av stålpipe over tak for å avklare om den er korrekt og forskriftsmessig utført. Usikkerhet rundt utførelsen kan medføre økt risiko for vanninntrenging eller brannfare dersom det foreligger skjulte feil eller mangler. - Kjøkken, Avtrekk | Manglende ventilator. Det anbefales å montere ventilator for å sikre tilstrekkelig ventilasjon på kjøkkenet. Manglende ventilator kan føre til dårlig luftkvalitet, økt fuktbelastning og risiko for kondens- og luktproblemer. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Begrenset ventilasjon med enkelte veggventiler. Ventilasjonsløsningen må utbedres. Mekanisk avtrekk bør monteres på hygienerommet for å sikre tilstrekkelig ventilasjon og redusere risikoen for fuktproblemer og muggdannelse. Mangelfull ventilasjon kan føre til dårlig inneklima og skade på bygningskonstruksjoner. - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Terrenget er tilnærmet flatt ved synlige grunnmurer. Dette medfører risiko for vannansamlinger mot grunnmuren, da terrenget ikke har tilstrekkelig fall (minst 2 cm per meter og minst 3,0 meter ut fra grunnmur) slik kravene tilsier. Det bør foretas terrengjusteringer. Det bør etableres tilstrekkelig fall på terrenget ut fra grunnmuren, minimum 2 cm per meter og minst 3 meter ut fra grunnmuren, for å hindre vannansamlinger mot grunnmuren. Konsekvensen av manglende fall er økt risiko for fuktinntrengning og skader på grunnmur og tilstøtende konstruksjoner. - Overflater | Overflatene har noe bruksslitasje, som er forventet ut fra alder og normal bruk. Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Eventuelle utbedringer kan vurderes ved fremtidig oppussing eller rehabilitering, for å unngå ytterligere slitasje og sikre god overflatekvalitet over tid. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Høydeavviksmålinger i stue med avviksregistreringer over normale toleranser, registrerte avvik opp mot avvik med 17 mm over 2 m målelengde i stue. Høydeforskjeller fremstår i hovedsak fra byggeåret samt påvirket av noe langtidsnedbøyninger, setninger eller telehiv. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Evt utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. - Innvendige dører | Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på dørene. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Når mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt, øker risikoen for slitasje, redusert funksjon og svekket tetthet. Det må påregnes økt vedlikeholdsbehov, og utskifting av dører kan bli aktuelt på sikt. Det anbefales jevnlig kontroll og vedlikehold for å opprettholde tilfredsstillende funksjon. - Kjøkken, Overflater og innredning | Kjøkkenet har eldre og umoderne løsninger, utført etter datidens standard. Det anbefales å vurdere oppgradering av kjøkkenet ved fremtidig rehabilitering, da dagens løsninger er av eldre standard og kan medføre begrenset funksjonalitet og økt risiko for slitasje eller skader over tid. Manglende ventilator og vanntilknytning kan også gi redusert brukervennlighet og økt risiko for fuktskader. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Krypkjeller | Det er ikke adkomst til krypkjelleren og den er ikke undersøkt innvendig. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Kryperommet har begrenset tilkomst, noe som gjør det vanskelig å vurdere forholdene mellom det nederste bjelkelaget og bakken (krypkjeller). Fuktigheten kan være høy i slike rom/kjellere på grunn av fukt fra grunnen, innsig av vann og/eller kondensering. Temperatur- og fuktforhold kan over tid gi skader i konstruksjoner som bjelkelag. Det var ikke mulig å foreta en fullstendig inspeksjon av krypkjelleren på grunn av manglende adkomst. Hele krypkjelleren lot seg derfor ikke inspisere, da tilkomst ikke var mulig under befaringen. Vær oppmerksom på denne risikoen, overvåk tilstanden og undersøk dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. Krypkjellere vurderes generelt som risikokonstruksjoner med høy risiko for fukt- og råteskader. Tilkomst til lukket kryperom bør etableres for å muliggjøre inspeksjon og vedlikehold. Det anbefales å være oppmerksom på risikoen for skjulte skader og å undersøke forholdene nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig, for å avdekke eventuelle fukt- eller råteskader i konstruksjonen. Jevnlig kontroll av krypkjelleren anbefales for å redusere risikoen for omfattende skader over tid. Manglende tilkomst og inspeksjon kan medføre at skader ikke oppdages før de har utviklet seg og medført betydelige utbedringskostnader. Inspeksjonsmulighet til krypkjellere bør etableres. Evt lagret organisk materiale ved kryprommet bør fjernes. Helse, miljø og sikkerhet Snøfangere bør monteres for å ivareta personsikkerheten ved gangsoner. Manglende snøfangere medfører økt risiko for personskade eller materielle skader som følge av snø- og isras fra taket. Det anbefales elsjekk av autorisert installatør. Det anbefales elsjekk hvert 5.år. Samsvarserklæring er ikke fremlagt. Manglende snøfangere medfører økt risiko for skade ved snø- og isras fra taket. Montering av snøfangere anbefales ved gangsoner og utsatte områder. Det bør gjennomføres en kontroll av det elektriske anlegget av kvalifisert elektrofaglig personell for å avdekke eventuelle feil eller mangler, og for å redusere risikoen for brann eller personskade. Samsvarserklæringer må fremlegges. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Fritidseiendom

Oppvarming

Hytta varmes opp ved hjelp av vedfyring og elektrisitet. Det er montert en vedovn på stue og en vedovn på kjøkken. Panelovn på soverom med egen inngang. I tillegg benyttes 2 frittstående panelovner som medfølger i salget. Varmekilder er ikke funksjonstestet.

Strømforbruk

Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei. Eiendommen har ikke innlagt vann. Hytta har tilgang til en brønn nede ved Engera. Om sommeren har nåværende eier tatt i bruk en vannledning som ligger klar og montert en håndpumpe bak hytta. Eiendommen har ikke eget avløpsanlegg. Gråvann fra hygienerom ledes til terreng. Det er installert flyttbart toalett i hygienerom uten fast tilkobling til vann- og avløp. I tillegg er det utedo på eiendommen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2025: - Pipe helbeslått og beslag rundt pipe fornyet. Utført av Alt i Blikk. - Utvendig overflatebehandling av fasader. 2024: - Montert stigetrinn på tak. Utført av Tryblikk AS. - Mulige innganger for smågnagere tettet med stålull. 2020: - Ny do-benk i uthuset.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Adgang til utleie

Fritidsbolig med en enhet som fritt kan leies ut i sin helhet.

Radon

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 1 235
• Eiendomsskatt: kr 276
• Informasjon om eiendomsskatt: Eiendomsskatten er kr. 276,- (2026), men beløp under kr. 300,.- faktureres ikke, ref opplysninger fra kommunen.